Fri flyt. side 29. Nr årgang. På patrulje i Oslos jungel. Foto: Jørgen Steen

Transkript

1 Fri flyt side 29 Nr årgang På patrulje i Oslos jungel Foto: Jørgen Steen

2 SI HVA DU MENER BRY DEG-kampanjen er i regi av Norsk Narkotikapolitiforening. Vi trenger flere tydelige voksne i barns oppvekst. Bestill effekter på Vær tydelig: Dagens unge er morgendagens voksne. SI HVA DU MENER bestill kule gensere på

3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Klippfisk, møbler og uoversiktlighet På patrulje i Oslos jungel UP dyktige UP-spanere Narkotikakonferanse med krutt i Meksikanere styrer Smått og godt Lokale tiltak avgjørende Rekordmange narkotikatatt Frukt med heroin Fri flyt av kontanter BRY DEG feirer fem års jubileum Når kropp og utseende teller mest Kommentar Neste Motgift kommer i desember. Frist for innlevering er 1. november

4 lederen Takk for meg Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) I løpet av de siste årene har ungdoms forhold til narkotika endret retning. Dette bekreftes gjennom den nylig utgitte SIRUS-rapporten (Ungdomsundersøkelsen år), og det er grunn til å glede seg over utviklingen. Stadig færre ungdommer finner det interessant å prøve ut narkotika. Antallet ungdom som noen gang har forsøkt narkotika er nå nede i nesten 10% hvilket bør være med på å fjerne den generelle oppfatningen om at alle gjør det. Det er faktisk nesten 90% av alle norske ungdommer som har et tydelig og avklart forhold der de sier nei til narkotika! Målet er å få dette tallet enda lavere i årene som kommer. Å holde fast ved en restriktiv narkotikapolitikk uten å lefle med lite gjennomtenkte enkelttiltak blir trolig den største utfordringen. Dessverre er det for mange politikere som holder seg med litt for ensidig informasjon når de gode tiltakene skal foreslås. Jeg har alltid hatt stor sans for å la misbrukere selv få komme med sin erfaring. De sitter på viktig kunnskap og kan bidra med sine personlige historier som er med på å belyse utfordringene. Problemet oppstår når man lar mennesker som helt åpenbart ikke har klart å styre sitt eget liv, bli enerådende som politiske rådgivere om hva som virker i narkotikabekjempelsen og rusomsorgen. Det blir en vel naiv tilnærming til problemene som sier mye om evnen til å se helhet og sammenhenger. Når jeg på landsmøtet i oktober går av som leder av NNPF, er det i trygg forvissning om at vi har en forening som kommer til å utvikle seg videre også i årene som kommer. NNPF er et viktig korrektiv til likegyldighet både innad i egne rekker og overfor samfunnet rundt oss. Uten NNPF hadde narkotikabekjempelsen og kontrolletatenes evne til å utføre jobben sett helt annerledes ut. Videreformidling av informasjon, følge utviklingstrekk og å holde kontinuitet i kompetanseoverføring er noe vi i NNPF alltid har satt høyt på dagsorden. Motgift symboliserer dette på en strålende måte. Bladet har eksistert i ulik utførelse i hele 18 årganger, hvilket representerer en betydelig overføring av kunnskap om narkotika. Redaksjonen er en av de minst synlige, men absolutt ikke minst viktige for at vi skal kunne klare å holde foreningen aktiv og synlig. Jeg vil derfor benytte anledningen til å berømme den imponerende innsats som redaksjonskomiteen har lagt for dagen gjennom de åtte årene jeg som ansvarlig redaktør har hatt gleden av å samarbeide med de. Jeg ønsker videre foreningens neste leder velkommen som ansvarlig redaktør! Takk for spennende og interessante år, lykke til videre! Ansvarlig redaktør: Lars Holmen (lars.holmen@nnpf.no) Redaktør: Jørgen Steen (motgift@motgift.no) Redaksjon: Svend Arne Eriksen Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Torgeir Norheim Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien Oslo Telefon: Epost: annonser@motgift.no Design: Per Frederiksen - Trykk: Åkessons tryckeriaktiebolag Emmaboda, Sverige URL: Epost: nnpf@nnpf.no Bankkonto: Åkessons tryckeriaktiebolag er miljøsertifisert og har rett til å benytte svanemerket. Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten

5 ålesund Ålesund: Klippfisk, møbler og uoversiktlighet Flere medier har kåret Ålesund til Norges vakreste by. Når man en gang har satt sin fot i byen er det lett å forstå. Men byen har også en mørk side. TEKST OG FOTO: OLE MARTIN BERG OG SVEND ARNE ERIKSEN

6 ålesund Idyllisk men værhardt beliggende ved Sunnmørsalpen e, omgitt av fjorder, øyer, fjell og møbelfabrikker, kan man ikke annet enn å like seg. Møbelhandlere, fiskebåtredere og klippfiskeksportører har bragt stolthet og rikdom til regionen, men det er flere av fylkets unge og lovende som har høstet ære og berømmelse. De yngste ville trolig stemt på Ålesund fotballklubb, om de skulle peke på noen som har hatt betydning for kulturlivet i regionen. Andre ville kanskje hatt vanskelig for å komme utenom Ivar Aasen( ). Han var trolig 1800-tallets mest bereiste nordmann, der han reiste rundt i kongeriket for å samle inn ord til det nynorske skriftspråket. Språkmessig kunne sikkert Kjetil Rekdal plukket opp noen finesser fra den minst like omstridte, men likevel kultiverte Ørstaværingen. HERTUG OG SUNNMØRING Uten forkleinelse for AAFK, var det under et besøk i byen at herværende fotballglade reporter endelig fant opphavet til navnet på byens eldste og kuriøse fotball-lag Rollon Sportsklubb. Det hadde intet med velduftende toalettartikler å gjøre, men med en av landets største vikinghøvdinger, Gange-Rolv, sønn av Rangvald Mørejarl. Gange-Rolv (ca ), fikk tilnavnet fordi han var så stor at han alltid måtte gå til fots, underforstått at hester ikke kunne bære han. Han ble forvist til Frankrike av Harald Hårfagre. I Frankrike gikk han under navnet Rollo, og ble utnevnt til hertug av Normandie. En statue av Gange-Rolv ble skjenket byen av den franske byen Rouen til minne om 1000-års markeringen for ankomsten til Frankrike. Statuen står i byparken, rett utenfor konferanse-hotellet. En får si som gamle Aasen: «Eit Upphav må allting hava». Klip og u I 1876 inntraff to hendelser som også fikk betydning i byen. To av byens fremsynte sønner sikret seg hver sin telefon som de egenhendig kjøpte av Alexander Graham Bell under verdensutstillingen i Philadelphia, og ble dermed de første i Norge til å ta i bruk denne teknologiske nyvinningen. Videre ble Ålesund eget politimesterembete, og Fridtjof Berner ble byens første politimester av syv menn. På den tiden hadde byen omlag innbyggere. Frem til i dag har byen vokst til ca og politidistriktet teller rundt 200 hoder. Distriktet består av 11 lensmannskontorer i tillegg til Ålesund politistasjon. er kritiske da utenlandstrafikken er som størst og bemanningen minst på grunn av ferieavvikling, får vi opplyst på den lokale tollposten. Ja vel, men dere har vel både scannere og narkotikahund for å hjelpe dere da? Svaret var ikke beroligende. Selv om vi ble forsikret om at det er mulig å få bistand ved behov, var det ikke vanskelig å skjønne at det er travle dager for et lite knippe tolltjenestemenn og kvinner som gjerne skulle vært flere. Man må jo ta av seg hatten når man ser hva de likevel klarer å stelle i stand. BRANN OG POLITISTREIK Å påstå at situasjonen er oversiktlig, er å Det er umulig å ikke nevne den store bybrannen ta hardt i. i 1904, når man snakker om byens nyere historie. 850 hus brant ned, og etterlot Både toll og politi i distriktet beskriver en husløse innbyggere. Kun 230 hus sto urovekkende situasjon, der oversikten over igjen. En formidabel innsats fra lokalbefolkningen narkotikasituasjonen er fraværende. og tilreisende, gjorde at mesteparten av bykjernen var gjenreist etter 3 år. Ålesund har rutefly fra Riga to ganger Gjenoppbyggingen kjennetegnes av den ukentlig, og daglige ankomster fra STØRSTE særegne og vakre jugendstilarkitekturen. København i tillegg til en del chartertrafikk i FLYPLASSBESLAG AV HEROIN ble også et historisk år for den unge sommerhalvåret. I tillegg er det en utstrakt 21. desember 2008 gjorde tollvesenet i Ålesund politietaten i byen. Politimennene gikk til trafikk til og fra havnen i Ålesund med russiske storfangst på Vigra Lufthavn. På flyet streik på grunn av den lave lønna, noe som trålere, lastebåter, containerbåter og fra Riga i Latvia kom to menn i 20-årene resulterte i at den ble fordoblet. Den ulovlige anløp av cruise-skip. med opprinnelse i Slovenia og Romania. En aksjonen medførte imidlertid til avskjed Tollerne i Ålesund har i tillegg til dette, av mennene fraktet med seg cirka tre kg he- for de streikende. ansvar for kontrollvirksomheten i byene roin i bagasjen. Beslaget var årets største heroinbeslag Ved århundreskiftet besto politistyrken Molde og Kristiansund. Sommermånedene gjort på en flypassasjer, og for øv

7 ålesund LITE HEROIN. MYE AV ALT ANNET. Det er lite misbruk av heroin og andre opiater i Ålesund. De stoffene som dominerer er amfetamin og hasj. Politiførstebetjent Sindre Ryssevik forklarer det slik: - Det har alltid vært stor motstand mot heroin i miljøet i byen. Det var en oppblomstring på 90- tallet og i 2000/2001, men personer i narkotikamiljøet tipset villig politiet om hva som var i ferd med å skje. Vi fikk pågrepet og pådømt personer som var sentrale i omsetningen av heroin, og siden har det nesten ikke saker å snakke om. Det lille som er av opiatmisbruk, er noe illegal bruk av Subutex og Metadon som trolig skyldes lekkasjer fra de som er i LAR-systemet. Når det gjelder amfetamin, hasj og GHB/GBL er bildet annerledes. Selv om antall saker ikke er så høyt, er vår erfaring at disse stoffene brukes i relativt stort omfang, og vi har en god del overdoseproblematikk knyttet til bruk av GHB/GBL. Det ryktes også at omsetningen av ecstasy og kokain er stigende uten vi kan dokumentere dette, sier han. Ålesund: ippfisk, møbler uoversiktlighet rig det største beslaget i Ålesund-tollernes historie. RUTINEKONTROLL De to ble plukket ut til en rutinekontroll, og de årvåkne tollerne fant heroinet i et skjult rom i kofferten til den ene. Begge har i Sunnmøre Tingrett tilstått innførselen, men hevdet at de bare var kurerer, og at andre personer står bak. De ville ikke si noe om hvem dette var i retten. I retten kom det også frem at stoffet opprinnelig ble hentet i Tyrkia, og at den andre mannen var med på turen for å passe på at kureren ikke stakk av med stoffet. Mennene ble i juni i år dømt til henholdsvis 6 og 7 års fengsel. Etterforskningen har avdekket at heroinet ikke var ment for vårt distrikt, sier politiførstebetjent Sindre Ryssevik ved Ålesund politistasjon. Stoffet skulle etter all sannsynlighet til Østlandsområdet, men det kan være et bevisst valg for kriminelle nettverk å legge reiserutene ute i distriktene, i den tro at smuglingen er lettere å gjennomføre. SPRENGTE HASJLIGA I UTELIVSBRANSJEN I juni i år kunne politiet fortelle at de hadde beslaglagt fire kg hasj og våpen i forbindelse med pågripelse av fire personer knyttet til et utelivssted i byen. Politiadvokat Inger M. Ferstad betegnet hasjbeslaget som det største i politidistriktet hittil i år. Hasjen var fraktet til byen fra Østlandet. Naboer uttalte til Sunnmørsposten at det hadde vært stor trafikk til leiligheten der en av de sentrale personene involverte bodde. Saken er fremdeles under etterforskning, og politiet har etterlyst en av de antatte hovedmennene i saken. REKRUTTERING OG BRUKERSTEDER Mangelen på en oppegående informanttjeneste gjør at politiet ikke lenger har noen god oversikt på brukermiljøene, sier Ryssevik. Av erfaring vet vi noe om hvor de åpne brukerstedene er. Rutebilterminalen på Moa og rådhusplassen i byen er typiske steder, men politiet har ingen aktiv spaning eller aksjoner for å hindre rekruttering. Patruljestyrken tar naturligvis det de kommer borti i forbindelse med andre saker, men der er det også slik at det handler om interesse og kunnskap hos den enkelte. I tillegg har de tjenestemennene som er avsatt til narkotikabekjempelse, i deler av året vært avgitt til å arbeide med andre saksfelt, eksempelvis volds-saker. Dette har medført at vi sliter med å nå målene som er satt. IKKE HELT SVART Selv om tallene ikke går vår vei, er vi ikke ute etter å svartmale situasjonen. Vi må berømme UP for nytenkning ved at de har opprettet etterretningspatruljer. Disse bidrar stort både med spaning og pågripelser, og vi er glade for innsatsen deres. I tillegg har vi et godt samarbeid med tollvesenet, både fra sak til sak og ved at tolltjenestemenn deltar på aktuelle paroler, avslutter Ryssevik. I den grad statistikk er oppklarende, bekrefter den bildet som politiet har tegnet opp for oss. Det totale antallet narkotikasaker første halvår 2009 er 231 mot 380 i Det er en nedgang på 15 prosent siden 2008 og 40 prosent siden Av disse er nedgangen størst i antallet saker som gjelder bruk og besittelse, der nedgangen siden 2007 er på ca. 50 prosent. Antall saker etter strl. 162,1.ledd har i samme periode sunket med 34 prosent. Grove narkotikaforbrytelser, dvs. saker etter strl. 162,2. Ledd har gått ned fra 13 i 2007 til 10 i Det er fristende å avslutte med nok et sitat fra Ivar Aasens munn: «Ein finn ikkje noko før ein kjem der det er». 7

8 patrulje På patrulje i Gatepatruljens mandat er å være aktive mot ungdom i faresonen i Grønland krets. Et mandat de tar på største alvor. I en storbyjungel, full av skumle fristelser. AV LARS KOSTVEIT OG JØRGEN STEEN Det er varmt. Det er klamt. Tjenestemennene i forsetet har det nok verre. Med vest, hettegenser og et våpenbelte med håndjern og teleskopbatong. Jeg har akkurat satt meg i baksetet på en sivil tjenestebil og vi er på vei mot der det skjer i Oslo. ØYNENE PÅ STILK Tre minutter senere har vi parkert og går ut på Oslo S. En uniformert maje har parkert oppe på platået, ved inngangen til Sentralbanestasjonen. Selv om politiet er tilstede, foregår det like mye omsetning av narkotika her. Enkelte av ungdommene blir nok mer varsomme og styrer unna, forklarer Roger med øynene nærmest på stilk etter de han er satt til å passe på; ungdom i faresonen. Bare det at ungdom vanker eller henger i dette området er et faresignal. Like etter er de to tjenestemennene på sporet av to lettkledde jenter på år, som har truffet noe eldre gutter. Ungdomsgjengen går fra Oslo S og fortsetter mot Vaterlandsparken. HASJ MELLOM BEINA Oslo by syder av høstvarme. Ungdom strømmer inn til hovedstaden, hvor turistene virrer frem og tilbake mellom ungdom som henger og narkomane som står med knekk i knærne og ryggen til. På fortausrestaurantene er det ikke en ledig stol. Men, ikke alle gjester er der for å nyte en kald en og sola. Det er på fortausrestaurantene mellomleddene sitter. De sitter der med 25 gram hasj mellom beina og venter på at de mindreårige selgerne skal komme med siste omsetning og få ny ladning, forklarer TG mens han har kontroll på kveldens første objekt, en mørkhudet gutt med hvit cap. PENGER BYTTER EIER Tjenestesettet med Gatepatruljen ved Oslo politidistrikt har så vidt begynt et steinkast fra politihuset. Jeg rekker så vidt å se over mot fortauscafeéne før han med den hvite capen møter en litt eldre mann og store pengesedler bytter eier. TG er raskt oppe og følger på objektet. Jeg blir sittende og myse over mot gjestene på cafeéne og blir samtidig oppmerksom på at alle som sitter rundt meg har en noe mørkere hudfarge en meg. Den nærmeste gjengen, med litt eldre afrikanske menn, ser på meg og kameraet mitt på magen og smiler. Jeg må erkjenne for meg selv at kameraet var et bra cover på Oslo S, men her ved Vaterlandsparken er det ingen

9 patrulje Oslos jungel turister og få motiver å feste på et minnekort. I det jeg reiser meg roper en av de til meg: Det hjelper ikke bare å ta bilder vet du. Jeg smiler tilbake og haster avgårde. AMFETAMIN I LOMMA På Vaterlandsbrua ser jeg at Marianne og TG har pågrepet mannen som hadde levert fra seg penger. I lomma hadde han 6 gram amfetamin. Like etter blir gutten med den hvite capen pågrepet, sammen med en jente. Første gang vi traff jenta var natt til første mai i fjor. Hun var da 16 år. Da satt hun sammen med to eldre gutter og en av de var han med capen. Vi pågrep alle tre. Jenta testet positivt på marihuana, bensodiazepiner og metamfetamin. Vi forsøkte da å få Barnevernet til å plassere henne på ett akuttmottak, men det endte med at vi bare måtte kjøre henne hjem. Noe senere fortalte hun at hennes pappa synes det var helt greit at hun røyket litt hasj, forklarer en engasjert Roger. På vei til jobb så jeg minst syv selgere langs Akerselva. Asylsøkere alle sammen. De er det nesten nytteløst å ta. Forleden tok vi en mindreårig asylsøker som solgte hasj. PU hadde ikke ressurser til å fullføre bortvisningen med en uttransport, så han ble anmodet om å ta bussen til Sverige. To timer etter at vi tok ham, stod han og solgte igjen, sier Torgeir, uten noen antydninger om hva han mener om det. HASJ I MUNNEN Etter at de tre pågrepne er satt i tjenestebilene for den korte turen inn til arresten, titter jeg over på den nærmeste gatecafeén. Der sitter det en mørkhudet gutt som ikke kan være mer enn 15 år og ser meg rett i øynene. Det ser ut som om han smiler til meg, men før jeg rekker å gjengjelde smilet oppdager jeg at det er ikke smilet han prøver å vise meg, men hasjplaten han har mellom tennene. Jeg snur meg for å si ifra, men politiet har kjørt. Det varer nok ikke lenge før de kommer tilbake. Til en jungel hvor ungdom står overfor en rekke farer. Farer som kan gi kortvarig lykke, mens prisen i værste fall er en ødelagt fremtid. Historiene fra virkeligheten er mange og kan skremme vettet av to småbarnspappaer, men ikke de kvinner og menn som tjenestegjør på Gatepatruljen. Selv om mange historier ikke har en lykkelig slutt, virker det som motet er på topp. Gatepatruljen gjør en kjempeinnsats og gir forebygging i politiet et ansiktsløft. Et løft Oslo politidistrikt kan være stolte av. EPILOG Etter at de tre pågrepne hadde blitt satt i arrest, testet jenta positivt på THC, Etter et kort avhør, med far tilstede, sørget Gatepatruljen for at hun endelig fikk plass på BUS, Barnevernets ungdomssenter,

10 patrulje Fakta om gatepatruljen For snart fem år siden ble det opprettet et prøveprosjekt i Oslo som skulle sette fokus på ungdom og forsøke tidlig avdekking av rusbruk og kriminalitet. I dag er Gatepatruljen (GP) en plass med spisskompetanse på avdekking og kontrollvirksomhet av blant annet unge narkotikamisbrukere. I starten var det ni ansatte om jobbet iherdig opp mot på ungdom som drev med ulike former for kriminalitet. Etter kort tid bestemte Grønland politistasjon seg for å opprette en permanent avdeling med et spesielt fokus på unge kriminelle. De som hadde jobbet i prosjektet fikk med seg seks nye tjenestemenn som alle benyttet lokalene til politiposten på Oslo S. Etter hvert ble avdelingen flyttet til politistasjonen i Grønlandsleiret for et tettere samarbeid med andre enheter. GP ligger under forebyggende avdeling, men fikk i sin tid hjemlene fra ordensavdelingen. De jobber til daglig i sivilt med unntak av et nattsett i måneden når de bistår den uniformerte styrken i sentrum. GP ser gjennom fingrene på en kriminell handling utført av en voksen, i påvente av en mindreårig, eller en såkalt kvalitetsfange. VARIERT HVERDAG GP arbeider på ulike måter, blant annet med overvåkning av områder, spaning og patruljevirksomhet. Ofte kontakter tjenestemennene foresatte og spør om den unge har lov til å være for eksempel på Oslo S ved midnatt en lørdags kveld. I tillegg har GP tilegnet seg flere samarbeidspartnere og kilder som varsler dersom det skulle være noe som er interessant. Et godt samarbeid med den tradisjonelle forebyggingen er viktig siden de har en helt annen kontakt med skoler og andre, og ofte kjenner til problembarn før de gjør noe kriminelt. Noe som skiller GP fra andre avdelinger er at de har registrerte mindreårige informanter og kildeførerne får ofte god kjennskap og sterke knytninger til enkeltungdommer. BEKYMRINGSMELDINGER Siden oppstarten og frem til 2008 hadde GP sendt mer enn 1400 bekymringsmeldinger til barnevernet, og dette er meldinger som ikke er av bagatellmessig karakter. Disse meldingene er viktige for at barnevernet skal kunne reagere og sette i gang tiltak ovenfor barnet. Når det gjelder de unge gjengangerne er det bestemt at de som har mer enn 4 straffesaker de siste 12 månedene skal vies ekstra oppmerksomhet gjennom et gjengangerprosjekt. De blir fulgt tett av både politi, barnevern og andre samarbeidende etater. Oslo sentrum trekker til seg ungdom fra hele landet og de fleste finner fort ut hvor de kan få tak i narkotika. Her sliter GP med mangel på kunnskap om ungdomsmiljø som kommer fra andre politidistrikt. IKKE BARE SMÅPLUKK Selv om en del mener at forebyggende arbeid mot unge høres kjedelig ut så viser statistikken at GP pågriper mange med våpen, store mengder narkotika, i stjålne biler og personer som er mistenkt for grove ran. Den sivile enheten har også jobbet opp mot ungdomsgjenger eller kriminelle ungdomsnettverk med knytninger til de mer etablerte gjengene. De ansatte ved avdelingen har tilegnet seg mye kompetanse på sivilt politiarbeid og blir ofte benyttet som spydspiss i aksjoner mot narkotikamiljø og som forpatrulje. FOREDRAG I ÅLESUND I samarbeid med andre etater har GP forsøkt seg med alternative reaksjonsformer opp mot ungdommer som har startet på en kriminell løpebane. Blant annet fikk en gutt fra Oslo oppholdsforbud i sentrum i to år. Andre får samværsforbud og det blir brukt urinprøvekontrakter som de unge avtaler med lokalt barnevern. OPPFØLGING For de som ønsker å vite mer om hvordan Det er nok av unge kriminelle å ta tak i GP jobber så kan de delta på årets utdanningskonferanse i Ålesund hvor tjeneste- rundt omkring i hovedstadens gater. Det er viktig å gjøre en skikkelig jobb slik at samarbeidspartnere får noe å jobbe med i ettertid. menn fra enheten vil holde foredrag. Det avgjørende er som regel oppfølgingen av barnet etter at det har blitt avdekket rusbruk eller annen kriminalitet. Det hender at

11 UP dyktige UP-spanere UP UP beslaglegger narkotika og foretar pågripelser som aldri før. Mens narkotikastatistikkene faller rundt om i politidistriktene, skjer det motsatte i UP. TEKST OG FOTO: SVEND ARNE ERIKSEN OG OLE MARTIN BERG En av landets mest effektive UP patrulje, UP 737, holder til i Ålesund. Patruljen har flere pågrepne og flere narkotikabeslag enn noen andre UP-patruljer. Antall pågrepne i 2009 er syvdoblet i forhold til året før, mens antall narkotikabeslag er tidoblet. På landsbasis beslaglegger UP 30 prosent mer narkotika enn året før INFORMANTBEHANDLERE Tjenestemennene i UP 737 (som ønsker å bevare anonymiteten) forklarer at begge er opplært i Tegn og Symptomer, de har kurs i informantbehandling og benytter seg av informanter i jobben. De mener også at det er uvurderlig nyttig å ha Indicia tilgjengelig i bilene. Dette gjør at de raskt får tilgang på informasjon når de er ute på veiene. E-PATRULJER Politiførstebetjent Kjell Johnny Eftedal er fagansvarlig for prosjektet ved UP`s hovedkontor. Han forklarer bakgrunnen for opprettelsen av etterretningspatruljer (e-patruljer). Det har gjennom en undersøkelse i politiet blitt avdekket et stort forbedringspotensial knyttet til informasjonsflyt og samarbeid mellom UP og politidistriktene. Dette ønsket vi å gjøre noe med, og patruljene, som ble etablert i april 2008, er et direkte resultat av dette. Noen av patruljene ble sågar satt opp med hunder, forklarer den engasjerte førstebetjenten. Oppgavene til e-patruljene er i hovedsak: Ha spesiell fokus på kriminalitetsbekjempelse Bidra til å bedre informasjonsflyten Etablere og/ eller videreføre samarbeidet med politidistriktenes etterretningskontakter og andre aktører det er naturlig å samarbeide med. Være bindeledd mellom disse og UP Delta på møter/ etterretning ved politi distriktene Ta initiativ til kontroller og utarbeide forslag til aksjoner sammen med distriktsleder og samarbeidspartnere Bruke Indicia aktivt Orientere egne mannskaper på paroler trender, aktuelle prosjekter, faglig påfyll, metoder osv POSITIV RESPONS Responsen i etaten har vært veldig positiv, og resultatene er entydig. Det er en kraftig økning både i antall beslag og pågrepne personer. Vi er svært fornøyde. Mange saker starter gjerne med kjøring i påvirket tilstand, kjøring uten førerkort, eller kjøring med stjålet bil. Fokus på denne målgruppen vil være en god investering i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Dette vil også være en viktig faktor i det generelle kriminalitetsforbyggende arbeidet, avslutter Eftedal. 15

12 USA Narkotikakonfera Flere av deltakerne på kurset hadde skutt og drept kriminelle og vært involvert i mange episoder med våpen. De mange røverhistoriene vi fikk høre over lunsjbordet var som klippet ut fra en hvilken som helst amerikansk film. TEKST OG FOTO: SYNNØVE LABRÅTEN OG FRODE RØE I midten av juni var vi 40 politifolk samlet på North Miami Beach Police Departements kurslokaler i North Miami til en ukes kurs i etterforskning av organisert narkotikakriminalitet. De andre deltagerne på kurset var fra ulike stater i USA på ulikt nivå, og med ulike erfaringer. Kurests innhold hadde god spennvidde: Meksikanske narkotikakarteller, etterforskning av Outlaw motorsykkelgjenger, «Sneak and peak search warrants», provokasjon/informanter/infiltrering, etterforskning av gjeng, bedrageri/forfalskning, telefonavlytting og o perative tilslag i forbindelse med etterforskning av narkotikasaker I tillegg til å delta på konferansen fikk vi ved denne intime konferansen god kontakt med de andre deltakerne, noe som ga oss et godt innblikk i måten å utføre politiarbeid på i USA. Tjenesten har flere likhetstrekk med de vi er kjent med i Norge, men også en del ulikheter. Store ulikheter. POLITIET For å bli politimann/kvinne går de ni måneder på politiskole, etterfulgt av fire måneder med tjeneste sammen med en veileder. Etter dette måtte de klare seg på egenhånd. De fleste kjørte enmannsbetjente patruljer. Det var noe annerledes for politimenn/kvinner som jobbet med organisert kriminalitet. Politifolk har ulik grunnlønn, da de forskjellige statene lønner ulikt. De har noe lavere grunnlønn enn oss, men mye tilgang på overtid. Politifolkene i USA var ekstremt opptatt av overtid, og ofte la de opp arbeidsdagen slik at man fikk muligheter til overtid (pågripelser rett før tjenestesettets slutt osv) Foto: Detective Brett Roach, Corvallis Police Department, Oregon, USA overtid. Av denne grunn var det stor fokus og motivasjon på etterforskning som førte til rene pengebeslag. Det ble utført få saker med kommunikasjonskontroll (KK). I de narkotikasakene hvor KK var ønskelig ble samarbeid med føderale myndigheter (for eksempel DEA eller FBI) innledet, da KK ble for dyrt for en politistasjon å drive. Tjenestemennene hadde derfor liten kunnskap om KK. Lovverket og prosessene for øvrig var ellers ganske like som i Norge. Måten å utføre politiarbeid på i USA og Det som er fornøyelig er at alle pengebeslag, Norge har mange likhetstrekk, men også en inndragninger av verdier o.l. gikk rett del ulikheter. inn i et Law Enforcement Trust Fund. De amerikanske politifolkene ble overrasket Disse pengene ble etter noe tid kjørt inn i og imponert over våre hjemler til å det stedlige politi sitt budsjett. Dette førte stanse de bilene vi måtte ønske. I USA må igjen til at de kunne bruke penger på undercover man som kjent ha en trafikkovertredelse før operasjoner, gode biler, nytt utstyr og de kan stoppe og kontrollere en bil. Er føre ren påvirket av narkotika, gir ikke dette hjemmel til ransaking av person eller bil. Dersom politiet ønsket en ransaking i bilen måtte det sendes en begjæring om ransaking til retten. Behandlingen av denne tok opp til en uke. Det samme gjaldt ved pågripelse av person for besittelse av narkotika. Dette ga ingen hjemme til ransaking på bopel. Den største forskjellen ligger nok uansett i synet på våpen og våpenbruk i tjenesten. De andre kursdeltakerene var mildt sagt sjokkerte over at vi ikke bar våpen i daglig tjeneste. Flere av politifolkene som var på kurset dro ikke noen steder uten våpen. Vi ble også noe overrasket over måten man anskaffer seg tjenestevåpen på i USA. Man kjøper inn våpen etter egne ønsker og preferanser. Tjenestemennene får tildelt en sum på 300 dollar til kjøp av våpen. Dersom de ønsker et våpen som koster mer enn dette

13 USA anse med krutt i må de bekoste tillegget selv. Det var riktignok en del våpen som var anbefalt til politibruk, men det var allikevel stor variasjon på merker og delvis kaliber. Kaliber var som oftest 9mm og 45 cal. De fleste var bevæpnet med to tjenestevåpen når de var på jobb. Det verktøyet som de fleste var mest fornøyd med var Stungun/Taser. Så å si alle hadde gode tilbakemeldinger på dette, og erfaringene de hadde gjort seg med dette var at strøm fungerer på alle kjeltringer. Etter at de hadde fått Stungun, brukte de ikke peppersprayen så mye, mest pga at man aldri kunne forutsi om peppersprayen kom til å ha virking på de personene den ble brukt på. Vi ble fortalt ganske mange historier om oppdrag der våpen var brukt i tjeneste. Dette fremstod for dem som svært hverdag lig, og piketthistoriene var noe røffere enn det man er vant til hjemme. Flere av deltakerne på kurset hadde skutt og drept kriminelle og vært involvert i mange episoder med våpen. De mange røverhistoriene vi fikk høre over lunchbordet var som klippet ut fra en hvilken som helst amerikansk film. Det var lite fokus på egensikkerhet og en del «cowboy» tendenser. INFORMANTER Politiet i USA benytter seg mye av informanter for å avdekke kjøp og salg av narkotika. Man skiller mellom to typer informanter. Betalte og ikke betalte. Politiet benytter seg ofte av informanter til kjøp av narkotika (Reverse Sting operations), og gjør tilsalg på stedet umiddelbart etterpå. Kildevernet er så å si fraværende, og vi fikk inntrykk av at det var bruk og kast mentalitet på informantsiden. Gode informanter ble godt betalt, og betalingen var avhengig av størrelsen på pengebeslaget i hver enkelt sak. Det største beløpet som en av tjenestemennene på kurset hadde betalt ut til en informant var dollar. NARKOTIKA De mest vanlige og brukte stoffene i USA er for tiden Meth (metamfetamin), Marihuana og Oxy-pills. I tillegg til dette har USA økende tilflyt av heroin. Herointyper som er mest brukt for tiden var: «Cheese»: I enkelte områder i USA beslagla de en del «Cheese», og denne typen heroin ble først sett for 4-5 år siden. «Cheese» er en blanding av heroin og knuste tabletter, og som blir sniffet/snortet. Denne formen for heroin førte til mange dødsfall i collegemiljøet i bestemte områder i USA i tiden mellom 2005 og

14 USA Prisen for Cheese er mellom dollar for 25gram. En annen type heroin som man så mer og mer av var «Black Tar Heroin»: Dette er stoff som blir produsert i Mexico, og kalles også for mexicansk heroin. Dette heroinet har et hasjisj likt utseende og er ikke i pulverform. Stoffet kan utseendemessig sammenlignes med svarte små kaffebønner «Black Tar Heroin» blir kun laget i Mexico, og er det mest brukte heroinet på vestkysten av USA. Meth blir ofte tilsatt ulike farger og smak. Politiet er svært bekymret for de unges bruk av Meth, da man etter svært kort tids bruk blir hekta, gir store deformeringer i ansiktet, tennene etser opp og gir store psykiske problemer. Meth kan også røykes. Jentene ruser seg derimot oftere på Crack. Cracken er like avhengighetskapende men er dyrere, gir kortere ruseffekt og gir mindre ytre synlige skader. Crack er krystallisert kokain som røykes. MARIHUANA Blir svært ofte brukt. Politiet ser på dette som et mildt narkotika og gjør ingen stor innsats for å bekjempe bruk og småsalg. Marihuanaen blir dyrket av det meksikanske narkotikakartellet på plantasjer i Mexico nært opp til grensen til USA. I enkelte stater har man delvis legalisert marihuana. Flere brukere i USA har fått utdelt et kort fra sin lege som tilsier at de kan kjøpe marihuana legalt på apotekene da de har sykdommer hvor sykdomssymptomene kan formildes ved bruk av Marihuana. Kortene ble utskrevet ved sykdommer som angst, depresjoner, reumatisme, MS og lignende. Dersom det ble oppdaget at marihuana som ble kjøpt med disse kortene ble videresolgt, ble kortene inndratt. Man fikk også lov til å produsere sin egen «pot» dersom man hadde medisinske årsaker. Det var derimot begrensning på antall planter. Det siste nye på marihuanafronten var at enkelte sprayet på smakstilsetningssprayer med farge på «poten» En av de nyeste var Blueberry, som er vanlig marihuana sprayet med blåbærekstrakt. Denne marihuanaen var derimot dyrere enn den vanlige, selv om det ikke var noen annen virkning eller smak på den ved inhalering. «OXY-PILLS» Oxy pills hadde blitt et stort problem i USA, og var sammen med metamfetamin og marihuana den meste brukte medikamentet for rusmisbrukere i USA. Oxy-pills er syntetisk fremstilt morfin, ikke ulike våre Dolcontin tabletter i Norge. Pillebruket var sterkt økende, og som det aller meste, disse pillene ble produsert på laboratorier i Mexico og deretter innført til USA. NETTSIDE En mye brukt nettside både for politiet og misbrukere er Nettsiden gir informasjon om alle typer stoff, ruseffekt og bivirkninger. Tilgangen og bruken av kokain har stagnert de siste årene da stoffet er forholdsvis dyrt og har kortere rusvirkning enn metamfetamin. Det ble beslaglagt lite (vanlig) amfetamin, og hasj var helt borte fra markedet. I løpet av de siste 10 årene hadde de nesten ikke beslaglagt hasj i USA. Prisene i USA på de fleste typer narkotika er ca en fjerdedel av norske priser. I slutten av september i 2008 mottok vi en Motgift Express e-post, med informasjon om ulike kurs i USA i regi av L.E.T.A. Kurset i «Etterforskning av organisert narkotikakriminalitet» virket meget interessant for både Frode Røe, team nark/org.krim, Sør-Trøndelag politidistrikt og Synnøve Labråten, Operativ analyse, Organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt. En lengre begrunnet søknad til NNPF om tilskudd til kursmidler ble sendt. Under NNPF utdanningskonferanse fikk vi en gledelig melding om at NNPF ville dekke mesteparten av oppholdet dersom våre respektive politidistrikter stilte med midler til det resterende beløpet. «METH» Det mest omsatte og beslaglagte typen narkotika er i de fleste statene Meth (metamdistrikt og daværende pi Øyvind Norgarden ved organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt god- Våre tjenestesteder ved pob Egil Gabrielsen, seksjonsleder etterretning Sør-Trøndelag politifetamin). Det blir brukt av mange unge kjente søknadene og i februar i kunne kurset bestilles. (flest gutter), den har en lang ruseffekten på opptil 24 timer og stoffet er relativt billig. Vi takker NNPF, Sør-Trøndelag og Oslo politidistrikt for midler til å gjennomføre kurset. Den metamfetaminen som var å oppdrive i Kursinnhold og samvær med de andre kursdeltagerne gjorde at vi fikk stort faglig utbytte av turen. USA var produsert i Mexico og så ut som knust sukkertøy (krystallisert og hardt)

15 karteller Gjengitt med tillatelse Meksikanere styrer De meksikanske narkotikakartellene styrer for tiden så å si all narkotikatrafikk inn til USA, og de er i ferd med å få fotfeste i Europa og i resten av verden. AV SYNNØVE LABRÅTEN OG FRODE RØE De meksikanske narkotikakartellene (MK) står for det meste vedrørende produksjon, innførsel og omsetning av marihuana, metamfetamin, oxy-tabletter og heroin til USA, Sør-Amerika og Canada. I forbindelse med sin narkotikatrafikk driver de også med utstrakt bruk av trusler, kidnappinger og drap. De er beskrevet som ekstremt voldelige og har ingen eller liten respekt for tap av menneskeliv. Kartellene er også involvert i menneskesmugling og ulovlig innvandring inn til USA. Kort fortalt driver de med all form for kriminalitet som gir god profitt. DEA (Drug Enforcement Administration) opplyser at 90 prosent av all kokain og 80 prosent av all metamfetamin blir smuglet inn av de meksikanske kartellene. OVER 100 NARKOTIKAKARTELLER Det er over 100 kriminelle narkotikakarteller i Mexico til enhver tid. Det er varierende hvem som har makten, og dette styres av geografi. De grupperingene som sitter med makt i de rette geografiske byene/områdene er de som har kontroll med smuglingsrutene inn mot USA. Med kontroll av geografi innbefatter dette også kontroll over lokalt politi og lokale myndigheter. Historisk sett har man hatt kriminelle kartell i flere generasjoner, men det var først etter den andre verdenskrig at de begynte med smuglig av narkotika inn til USA. I dag er det kartellene Tijuana, Sinaloa og Gulf kartellet som er de mektigste kartellene i Mexico. INFORMANTFRITT For å rekruttere folk til kartellene blir kjente virkemidler i kriminell nettverksbygging benyttet, dette innbefatter i særdeleshet all form for trusler og vold og i ytterste konsekvens drap. Det forefinnes nesten ingen informanter i eller rundt disse kartellene. Ingen tør å prate, og den indre justisen er mildt sagt knallhard. Kartellene lever etter følgende motto : Its better six innocent men to die, than one guilty man to live Dersom de antar at noen prater blir de skutt og drept, uten at man undersøker dette inngående. Det er også svært vanskelig å infiltrere kartellene da det er svært tette bånd innad i gruppene. Dette ettersom aktørene i de forskjellige kartellene har tette bånd via enten familierelasjoner og/eller geografiske knytninger. Dialekter avslører områdetilhørighet, og familienavn viser familierelasjoner som i Norge. Den informasjonen som myndighetene i USA har tilegnet seg er informasjon ved pågripelser og etterforskning av beslag gjort i USA. STORE RESSURSER Kartellene sysselsetter rundt personer i Mexico, hvor av dem er sikkerhetspersoner som bærer våpen. Disse personene har som oftest militær eller politibakgrunn. Kartellene har god tilgang på ressurser, både økonomisk og utstyrsmessig. Det kan for eksempel nevnes at Gulf - kartellet har 22 fly til disposisjon til transport av narkotika. De meksikanske kartellene omsetter for svimlende summer per år. Amerikanske myndigheter antar at kartellene har et overskudd på om lag 10 billioner dollar på sin kriminelle virksomhet årlig, mens den årlige narkotikatrafikken er verdt 65 billioner dollar. Cirka 50 prosent av omsetningen blir investert i omfattende korrupsjon, ved blant annet å betale politikere, politi samt andre lokale og offentlige myndigheter hovedsakelig i Mexico, men også i USA. Kartellene bruker med andre ord svimlende beløp til korrupsjon, og dette er en av hovedårsakene til at de er vanskelig å slå ut. For å prøve å sette disse tallene i et perspektiv så kan det nevnes at det i april i år ble gjort et tilslag mot Sinaloa kartellet. Dette medførte i et småpent beslag på 59 19

16 karteller mill dollar, 13 tonn kokain, 8 tonn marihuana, 550 kg metamfetamin, 8 kg heroin, 6.5 millioner exctasy tabletter, 149 biler og 169 våpen. MEKSIKANSK POLITI En av hovedaktørene i et av kartellene har uttalt: «To control a city, you need to control the police first» For en tid tilbake ble organisasjonen Los Zetas opprettet i den hensikt å bekjempe de meksikanske narkotikakartellene. Opprinnelig skulle Los Zetas være det meksikanske elitepolitiet, og de ble trent av bla US army, amerikansk politi på våpenbruk, spaning og etterretning. Dette ble et særdeles mislykket prosjekt da organisasjonen Los Zeta gikk sin egen vei, og utviklet seg etter kort tid til et eget narkotikakartell. Los Zeta er i dag en svært voldelig organisasjon som kun driver med kriminell virksomhet. De har god kjennskap til politimetoder, bruker politi/militæruniformer, behersker moderne telefonavlyttingssystemer og kontrollerer flere teleselskaper. I tillegg driver de med utbredt forfalskning av id hvor de bla utsteder offentlige ID-papirer samt andre offentlige dokumenter. Los Zetas opererer i over 30 amerikanske stater. Slik er kartellene bygget opp: De forskjellige kartellene har tilnærmet lik organisasjonsoppbygning: De meksikanske kartellene er operative i 230 byer i USA. HVORDAN BEKJEMPER MEXICOS MYNDIGHETER MK? Mexico fikk i desember 2006 en ny president, Felipe Caldron. Han har startet opp kampen mot kartellene. MK er skadelig for Mexicos økonomi, da all lovløsheten skremmer bort turister fra Mexico. I enkelte områder har turismen gått ned med over 70 prosent i løpet av de siste årene. Mexicos myndigheter har gitt opp å bruke det meksikanske politiet i kampen mot kartellene, ettersom politiet er gjennomsyret av korrupsjon. President Calderon har satt inn militæret i kampen mot kartellene, og han kjører offensive raid inn i flere områder hvor karteller styrer både byer og områder. Etter at Calderon tok over som president har over personer blitt drept i kampen mot kartellene, dette gir et snitt på 366 personer i måneden. Av disse drepte er 917 politifolk (6 prosent), soldater eller andre aktører som står på myndighetenes side, mens 90 prosent av alle drepte er mistenkte kartellmedlemmer eller personer som medvirker til narkotikasmugling. Cartel heads Sjefene, disse tar de store beslutningene. De er bla veldig forsiktige med sin bruk av mobiltelefon og skifter konsekvent telefonapparat og telefonnummer etter alle samtaler. Divisjon chiefs Ansvarlige for alle trinn i smuglingen Mandrinas Mellommenn (ofte ekspolitimenn), operere i Mexico. Disse er ofte uniformerte og bevæpnet og har ID kjøpt og utstedt av Mexicos myndigheter. Gatekeepers Kontrollerer viktige steder/punkter i smuglerrutene. Kan bidra med smugling for flere forskjellige karteller. Familiy syndicates Blir brukt til alle småoppgaver som transport, oppbevaring, salg. Disse opereres over hele USA og Mexico Under de store kartellene finnes Cartelitos. Disse består av yngre aktører som opereres i små byer. Disse aktørene blir etter hvert rekruttert til de store kartellene. De resterende 4 prosent er uskyldig sivile. Mexicanske myndigheter bruker nå årlig 9,3 mill dollar pr år i nasjonal sikkerhet. HVORDAN BEKJEMPER USAS MYNDIGHETER MK? USA er i ferd med å sende 500 nye ansatte i føderale byrå (bl. a. DHS, DEA, FBI) ned mot grensen til Mexico. Disse skal ha som hovedoppgave å stanse innførsel av våpen og penger som blir smuglet UT fra USA, samt narkotika INN i USA. Mexico ønsker ikke operativ bistand fra USA i Mexico, men ønsker etterretningsinformasjon om kartellene fra amerikanerne. I tillegg er USA i ferd med å installere et avansert overvåkningssystem, som skal overvåke grensen mellom USA og Mexico. Når dette systemet er i drift regner USA at smuglingsforsøkene skal gå den med opptil 75 prosent. Det er verd å bemerke at grensen mellom USA og Mexico er på over 3200 km, og er pr dags dato umulig å overvåke i sin helhet. MEKSIKANSKE KARTELL I NORGE? Etterretningsinformasjon tilsa at enhver by/land der det var bosatt meksikanere er grobunn for MK. Kartellene ser på alle land som potensielle inntektskilder. Politiet i USA rådet oss til å følge med på tilsig av meksikanere. De anbefalte å identifisere og lokalisere disse og deres virke, arrestere dem, sende de ut evt. avslå søknader om opphold og nekte familiegjenforening for tidlig å kunne avdekke en organisering av MK i Norge. «Hvis disse miljøene kommer til Norge, kan det vi har i dag, bli skoleaktig.» uttalte Jan Arild Ellingsen, Frps justispolitiske talsmann til Aftenposten i desember 2008, da en spansk avis skrev at mexikanske narkotikarteller etablerte bander i Oslo. En av grunnene til at de mexicanske kartellene fatter interesse for Norge, skal være medlemskapet i Schengen-samarbeidet. Kokain kan dermed med mindre risiko fraktes til andre land med bil

17 notiser Alle var på Steinkjerfestivalen 2009 Madcon var der, Kaizers Orchestra, Karpe Diem, Satyricon, Black Debbath, Howl og Turboneger var der. Og mange, mange flere. Et yrende liv i Steinkjer sentrum under strålende sol fra skyfri himmel. En samling mennesker hvor erfaringsmessig noen vil bruke narkotika. Et miljø hvor aksepten for medikamentell- og pulverrus er lavere enn hos den vanlige Ola Normann. Der var NNPF avdeling Nord-trøndelag for å spre sitt klare budskap: Bry deg. Lokallagsleder Ingri Mari Hanssen, styremedlem Morten Mogstad og medlem Bård Krogstad delte ut informasjon og snakket med festivaldeltakerne om narkotika og rus. På TV skjermen rullet faktaopplysninger om narkotika og standen fikk nok mange til å tenke igjennom sin egen holdning til rus. Tidligere har festivalledelsen vært rimelig lunken til vårt budskap, men i år slapp NNPF til. Vi er kommet for å bli. Budskapet er klart: Bry deg! Av Per Kr. Heitmann Rekordbeslag av kokain på Sola Mandag 20. juli ble en 32 år gammel mann fra Nigeria stoppet av tollerne på Stavanger lufthavn Sola med 600 gram kokain i magen. Mannen hadde reist fra Amsterdam via Warszawa til Sola før han ble stoppet for tollkontroll. I løpet av kontrollen innrømmet han at han i Amsterdam hadde svelget totalt 36 «egg» med kokain. Største kokainbeslaget på flere år Dette er det største kokainbeslaget vi har gjort i Tollregion Vest-Norge på flere år, sier regiondirektør Ivar Sletten. Vi er godt kjent med denne smuglingsmetoden som er svært vanskelig å avdekke i en ordinær tollkontroll, sier Ivar Sletten. Regiondirektøren berømmer tjenestemennene for godt utført arbeid. Iran henrettet 24 narkosmuglere Myndighetene i Iran har henrettet 24 personer for narkotikasmugling, melder NTB. Dødsdommene ble fullbyrdet torsdag i forrige uke, og kun få ganger tidligere er flere mennesker blitt henrettet på én gang i Iran. En representant for påtalemyndigheten i Teheran sier smuglerne ble hengt i byen Karaj, som ligger vest for den iranske hovedstaden. Minst 219 mennesker er henrettet i Iran så langt i år. På verdensbasis er det bare Kina som henretter flere enn det iranske prestestyret. Smuglet kokain i hai Den mektige meksikanske mafiaen finner stadig nye måter å smugle dopet sitt på. Inne i over 20 haikadavre fant den meksikanske marinen over 1 tonn med kokain. Beslaget ble gjort om bord i et lasteskip i havnebyen Progreso på Yucatanhalvøya. Lasten hadde destinasjon USA. - De ansvarlige for varepartiet sa at det var konserveringsmiddel, men etter å ha sjekket det ut fant vi at det var kokain, sier den meksikanske marinekommandøren Eduardo Villa til BBC. Fra et webbasert rus-leksikon kan man finne denne definisjonen på hai: Hai En av dem som står bak en pusjer. En av de virkelig store gutta i handel med narkotika

18 lokalt Lokale tiltak avgjørende I midten av juni arrangerte NNPFs lokallag i Asker og Bærum politidistrikt sin årlige fagdag. AV LARS KOSTVEIT Lokallagsleder Tomm Berger ønsket velkommen sammen med politimester Torodd Veiding. Veiding understreket viktigheten av ildsjeler som drar i gang denne læringsarenaen, og som bidrar til økt kunnskap og ikke minst et stort engasjement rundt fagfeltet. Professor Petter Gottschalk har skrevet flere bøker og minst to av disse kan være av interesse for medlemmene i NNPF. Sammen med Ivar A Fahsing, PHS, står han som forfatter av «Kriminelle organisasjoner Hvordan forstå organisert kriminalitet». Boken formidler en annerledes og bedre forståelse av kriminelle organisasjoner, hvordan de oppstår, fremtrer, hva deres motiver og formål er, hvordan de fungerer og hvordan de utvikler seg over tid. Gottschalk har også skrevet boken Norsk mafia bekjempelse av organisert kriminalitet. Formålet med denne boken er å vise betydningen av politikunnskap og politisystemer i både etterretning og etterforskning av organisert kriminalitet. Petter Gottschalk Aktuelle fagbøker I tillegg bør boken Norsk mafia organisert kriminalitet i Norge av Ole Martin Kristiansen nevnes. Boken stiller spørsmålet om det finnes kriminelle miljøer i Norge som kan kalles norsk mafia. Forfatteren ser også på hvilken tilknytning de kriminelle norske miljøene har til hverandre og til internasjonale kriminelle organisasjoner. STRUTSEPOLITIKK Leder i NNPF, Lars Holmen, var invitert, men kunne dessverre ikke komme. Istedenfor holdt styremedlem Rune Utne Reitan et godt innlegg om narkotikasituasjonen i Norge og målene til NNPF. Han snakket også om årets konferanse i Ålesund hvor hovedfokuset skal være om «Ungdom og rus». En engasjert Reitan var klar på at lokale tiltak er helt avgjørende i Bry deg-konseptet og kom inn på hvordan dagens politikere har en evne til å gjemme hodet i sanden og ikke tenke helhetlig. Det mye omtalte «Sprøyterommet» var ute til høring i oktober 2008 og resultatet ble et entydig svar på at dette er et håpløst tilbud. Det har ikke bidratt til færre overdosedødsfall og kun 8% av brukerne har mottatt støttetilbud. Når man i tillegg vet at tilbudet kun tar injeksjoner hver dag, mens det totale tallet som injiserer er på rundt daglig, ser man fort at det er begrenset hvilken betydning dette har for brukerne. VAREMERKE SOM COCA-COLA Etter at Reitan hadde holdt sitt foredrag var det duket for den eneste motkandidaten til politidirektør Ingelin Killengren søknad til den øverste lederjobben i norsk politi. Professor Petter Gottschalk snakket om kriminelle organisasjoner i Norge og tok utgangspunkt i Hells Angels (HA). Gottschalk mener dette er den mest profesjonelle kriminelle organisasjonen i landet vårt og at de har et like sterkt varemerke som Coca-Cola. Han tok utgangspunkt i «Red-light district» i Amsterdam som fungerer godt takket være HA. De har tatt over styringen på prostitusjonen, barene og spillebulene, og dette med politiets velsignelse, ifølge professoren. Grossistene i narkotikamiljøet holder til her og dit drar HA og avtaler leveransen, men de holder seg langt unna selve smuglingen. Narkotikaen kommer, ifølge Gottschalk, til Norge via «parasitt-metoden» (fremmedlegeme som du ikke vil ha i kroppen eller bilen). En metode som første gang ble benyttet under Vietnam-krigen i kroppene til soldater. Hvordan pengene blir sendt i retur vet man mindre om. Gottschalk tok også for seg forskjellene mellom kriminelle og lovlydige organisasjoner og ulike modeller for verdiskapning, hvor man ser klare likhetstrekk mellom de forskjellige organisasjonene. Avslutningsvis nevnte professoren ved BI et nytt utdanningsprogram som de skal starte opp. Dette blir et masterstudie i bekjempelse av hvitsnippforbrytere. UNDERCOVER Mot slutten av dagen holdt Torkel Kvan fra SO (Spesielle Operasjoner) ved Oslo politidistrikt et meget interessant foredrag om seksjonen som driver med UC-virksomhet. Dette er fagfelt som forståelig nok ikke alle har mye kunnskap om og det var mange som fulgte interessert med på det Kvan hadde å berette. Målet med dagen var faglig utbytte og motivasjon for videre arbeid i kampen mot narkotika. Det virket som de fleste deltagerne fikk oppfylt dette og det var gode faglige diskusjoner i pausene. Fagdagens innhold kan anbefales for andre lokallag i Norge

19 festival Rekordmange narkotikatatt på svensk reggaefestival 280 personer er mistenkt for brudd på narkotikaloven etter en politirazzia på Uppsala reggaefestival i sommer. Politiet hadde satt inn ekstra ressurser i anledningen og kunne derfor avkreve urin- og blodprøver fra en stor del av festivalpublikummet sier Solveig Öijdeberg ved politiet i Uppsala til Dagens Nyheter. Hvor manga av de pågrepne som testet positivt vet hun ikke ennå, men erfaringer fra tidligere tilsier at politiet har en treffsikkerhet på rundt 90 prosent. De fleste sakene dreier seg om bruk av cannabis, men det forekommer også kokain og amfetamin. Festivalsjef Yared Tekeste mener det ikke er noen forbindelse mellom narkotika og musikkstilen reggae. - Droger förekommer inom alla musikstilar. Vad går rock n roll ut på? Förut var det en häxjakt på house och techno, nu är den musiken rumsren. Det är inte vår problematik, den finns i hela samhället, sier han til DN. Arkivfoto: Malayka Music

20 smugling I de uthulte pærene fant man 15 kilo heroin. Foto: Tullvärket Frukt med heroin Da tollerne på Domodedovo flyplass utenfor Moskva kontrollerte to trekasser med pærer, fant man 15 kilo heroin. Heroinet var pakket som baller i plastikkposer inne i de uthulede pærene. Totalt var det 61 pærer som var fylt med heroin. Kuréren fra Tadsjikistan tok med seg kassene fra Tadsjikistans hovedstad Dusjanbe i dekke av at han var baker. (Tullverket) Vakuumpakket amfetamin Citypolisen i Stockholm pågrep i februar en man som oppbevarte et hekto amfetamin i underbuksene sine. Pakningen var vanskelig å oppdage fordi den var så flat. Bakgrunnen for dette var at amfetaminet var vakuumpakket. De den påfølgende ransakningen av leiligheten fant man en vakuummaskin for hjemmebruk. Forklaringen til at amfetaminet var vakuumpakket, var trolig et forsøk på å skjule den umiskjennelige amfetaminlukten. (SNPF) VacSy bag sealing unit selges av det britiske selskapet Zepter. Prisen for vakuummaskinen er ca kroner og kroner med pumpe. Foto: Polisen