Forprosjekt 3 BÅTER 3 HISTORIER - et film-/kunstprosjekt om kulturarv og å være et skapende menneske.

Transkript

1 Forprosjekt 3 BÅTER 3 HISTORIER - et film-/kunstprosjekt om kulturarv og å være et skapende menneske. Prosjektet 3 båter 3 historier legger vekt på skape linjer mellom fortid, nåtid og framtid. 3 båter 3 historier gir en spennende inngang til det å skape, å være et skapende menneske. Om noen grunnleggende forutsetninger for skaperkraft og skapermot, nyskaping. Innenfor kunsten, og som er overførbart til forskning, næringsliv og politikk. Vikingskipet i Figga Bronsealderbåten og De Dødes Øy 3 båter 3 historier Jekta Pauline og sjøfartsbyen En historie om båtens betydning for Steinkjer og Fjordlandet fra bronsealder til nå. Og kulturarv som stimulans til kreativitet. I det ressursrike landskapet rundt fjorden befestet de rike høvdingeslektene sin posisjon, de fortsatte å bygge store fartøy, til handel og til krig og forsvar. Filmen handler også om politisk makt og kontakten med Europa. John Pål Inderberg og Bjørn Alterhaug holdt foredrag om dette ved Universitetet i Padova, Italia sist i april. Om improvisasjon, tørre å spille ut seg selv, være årvåken, være bestemt når det gjelder, og å lytte, takle det uventede. Slik det gjelder i all kunst, forskning og innovasjon. Slik blir prosjektet en fortelling om kraften i det skapende mennesket, fra bronsealder til i dag, og til våre ungdommer. Resultatet blir en film på som skal vises for publikum i Steinkaret Scene. I tillegg lages det teasere på rundt 2 minutter som kan tilpasses ulike målgrupper og personer. Parallelt igangsettes tre delprosjekt; innen kunst, forskning og håndverk/kunst Frode J Aarvik/John Pål Inderberg. 20. oktober 2016 Hva? Fortellinger om kulturarv og skaperkraft ved bruk av film, avansert medieteknologi, musikk, tegninger/malerier og håndverk. Historien fortelles gjennom tre båter; bronsealderbåten på helleristingsfeltet Bardal, vikingskipet i gravhaugen Figga og jekta Pauline. 1.Film/animasjon 2.Bygging av bronsealderbåten, et kunstprosjekt i starten 3. Arrangement/konsert. Prosjektet legger vekt på skape linjer mellom fortid, nåtid og framtid. 3 båter 3 historier gir en spennende inngang til det å skape, å være et skapende menneske. Om noen grunnleggende forutsetninger for skaperkraft Frode J. Aarvik/John Pål Inderberg Side 1

2 og skapermot, nyskaping. Innenfor kunsten, og som er overførbart til forskning, næringsliv og politikk. Resultat og målgruppe: En film + teaser. Filmen kan brukes i en rekke sammenhenger, først og fremst vil den bli sentral i Steinkaret Scene for visning for et lokalt/regionalt publikum, turister, skoleverk m.fl. Filmen vil gi en opplevelse, men også skape stolthet og identitet. Senere er det evt. aktuelt med salg til TV-kanaler. Finansiører kan bruke deler av filmen/teaseren i for eksempel foredrag. Utviklingsplan Har: - film og stillfoto Pauline, historiene, arkivmateriale - tegninger/maleri i kull, blekk, olje (flere kunstnere, under utvikling), - musikk v/ John Pål Inderberg med flere (under utvikling). Utviklingsplan - manus og dreiebok/storyboard - audio-visulle teknologiske effekter - supplering av film - musikk/arrangement - tegninger/malerier, animasjon, historiene. Tidsplan Produksjonsfase: desember 2016 mars 2018 Oppmerksomhetsskaper ferdig: november 2016 Film ferdig: april 2018 Kostnad og finansiering Filmprosjekt: et foreløpig anslag på ca 1.8 mill. Finansieringsstruktur: Offentlig (kommune/næringsfond, NTFK/RUA, Norsk Kulturråd) Filmfond m.v. Næringsliv/stiftelser Steinkaret Scene/La Barca Futura Delprosjekt Parallelt gjennomføres to delprosjekt: et kunstprosjekt og et forskningsprosjekt. Kunstprosjektet (billedkunst, musikk, poesi/historier) finansieres via Forskningsrådet, Norsk Kulturråd, Nordisk Ministerråd og I.N. Forskningsprosjektet Skaperkraft finansieres via Forskningsrådet. Prosjektet utvikler også et formidlingskonsept som kombinerer film/medieteknologi med kunstnerisk skaping i nuet. D.v.s. en forestilling med musikere, billedkunstnere, poeter i kombinasjon med filmvisningen. Frode J. Aarvik/John Pål Inderberg Side 2

3 Historien: 3 båter 3 historier Det var fint å ligge i botnen av en fjord, der sjøen møtte elva og landet. Trondheimsfjorden leder ut i verden eller inn fra verden, samtidig har den er rikt omland, trolig det beste jordbruksområdet i verden så langt mot nord. I kontakten mellom folk langs fjorden, og mot alle områdene utenfor denne verdensdelen, har båten vært det de for med og fraktet med like til banen og bilen kom. De hakket bilder av båt på berg. Se for deg bronsealderkvinnen som hakket store båtristninger i berget ned mot fjorden på Bardal. Mens hun tilba solens evige vandring og ba om trygg seilas for det store skipet med et mannskap på nesten 90 padlere som satte ut, med kurs ut fjorden. I oldtiden var det langt lettere å reise over vann enn over land. Trondheimsfjorden var ikke et isolert sted i bronsealderen. Mennesker padlet ut fjorden, ned kysten til Danmark og over Østersjøen, og kom med både bronse og nye ideer i lasten. I det ressursrike landskapet rundt fjorden befestet de rike høvdingeslektene sin posisjon, de fortsatte å bygge store fartøy, til handel og til krig og forsvar. De lærte seg å utvinne jernet, og de utviklet klinkteknologien som gjorde at båten ble sterk nok til å rigges med mast og segl. Under de store gårdene på åsryggen ved Lø, nært Figgaelvas munning, skulle en høvding hauglegges sammen med skipet som skulle føre han videre på sin siste reise. Utstyret som følger med på den siste reise er spor av kulturer fra vestover havet. Året er 900 e.kr, og vi nærmer oss tida da Sigrid og Olve holdt til på Egge, som ved å være navngitt av Snorre, har gjort denne tiden så nær for oss. Båten er borte, den seilte til den andre verden med sin gjæve passasjer, men naglene lå igjen og tegnet formen på båten da båtgrava ble funnet. Skal vi finne plass til et båtskott og bygge båten på nytt? Virtuelt? Uten båten var trønderen ingen ting verken her eller hinsidig. Tusen år senere er vi i nåtiden, og verdens siste seilende jekt, jekta Pauline, setter på ny segl. En seglkunst som er videreført siden vikingeskipet ble haugsatt i Figga.. Hun er som en seilende stavkirke! Jekttida var grunnlaget for kjøpstaden Steinkjer. Med løftet omkring Pauline fikk Steinkjer fjorden tilbake. Vi kan i dag tegne utviklingen rundt fjorden og på nordisk grunn av en mer enn totusenårig skipsbyggertradisjon. Denne tradisjonen går i bevarte eksemplarer tilbake til det danske skip Hjortspring på øya Als, ca 320 f.kr. Med dette funn som utgangspunkt kan vi dokumentere en nesten sammenhengende rekke av fartøy like opp til i dag, fra bronse-/jernalderbåten, via vikingeskipet til jekta og opp til Otto Sverdrups ekspedisjonsskip Fram. Frode J. Aarvik/John Pål Inderberg Side 3

4 De 3 båtene førte last til kulturer vestover havet, skal vi bygge den 4. båten som skal føre ny last ut til kulturer utenfor oss? Gjennom kreative prosesser, og kanskje også et fysisk Byggeri? Solens evige reise. Skipets betydning i Norden ble større enn noe annet sted i Europa. Det viktigste figurmotivet på nordiske helleristninger er skipet. Et av de største skipsfeltene ligger i Bardal i Sør-Beitstad. Her ser vi bl.a. et stort skip risset inn. Sol og skip hørte sammen. Mye tyder på at skipet var solens transportmiddel i dere mytologiske verden, Jorden ble oppfattet som flat, og solens reise over himmelhvelvet og gjennom underverdenen ble hjulpet av skipet. Motiv hentet fra Flemming Kaul; Nationalmuseet i København. Prosjektet 3 båter 3 historier legger vekt på skape linjer mellom fortid, nåtid og framtid. 3 båter 3 historier gir en spennende inngang til det å skape, å være et skapende menneske. Om noen grunnleggende forutsetninger for skaperkraft og skapermot, nyskaping. Innenfor kunsten, og som er overførbart til forskning, næringsliv og politikk. STEINKARET Scene er et prosjekt som handler om identitet, kulturarv, stolthet, estetikk, og skaping viktige element i kunsten og i en moderne steds- by- og næringsutvikling. Ideen er å etablere et arkitektonisk sett moderne multimediarom STEINKARET bygges med plass til 60 personer Steinkaret ved Steinkjerelva gjelder i all kunst, forskning og innovasjon. John Pål Inderberg og Bjørn Alterhaug holdt foredrag om dette ved Universitetet i Padova, Italia sist i april. Om improvisasjon, tørre å spille ut seg selv, være årvåken, være bestemt når det gjelder, og å lytte, takle det uventede. Slik det Slik blir prosjektet en fortelling om kraften i det skapende mennesket, fra bronsealder til i dag, og til våre ungdommer. Frode J. Aarvik/John Pål Inderberg Side 4

5 Frode J Aarvik/John Pål Inderberg Frode J. Aarvik/John Pål Inderberg Side 5