Finansiering av drift og vedlikehold for Jekta Pauline. Gardermoen 19. september 2014 Tom Berland Fjord- og Jektnemnda

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Finansiering av drift og vedlikehold for Jekta Pauline. Gardermoen 19. september 2014 Tom Berland Fjord- og Jektnemnda"

Helga Olsen
8 år siden
Visninger:

1 Finansiering av drift og vedlikehold for Jekta Pauline Gardermoen 19. september 2014 Tom Berland Fjord- og Jektnemnda

3 Innhold Jekta Pauline kort historie Driftsorganisasjonen Fjord- og Jektnemnda Finansiering av drift og vedlikehold Prosjekter framover Gjennomførte prosjekter/investeringer Glimt fra årets aktiviteter

5 Kort historie Bygget på Letnes Gård på Inderøy 1860 "Letnesjekta" Omfattende ombygging på Steinkjer i "Pauline" Solgt videre i 1914 "Nævra" Ombygget flere ganger i perioden Restaurert tilbake til 1897-design i perioden gjendøpt til "Pauline"

i 1914 "Nævra" Ombygget flere ganger i perioden 1914-1980

6 Kort historie Overtatt av Egge Museum Drift satt ut til Stiftelsen Pauline (knyttet til Eggebogen Båtforening i Steinkjer) i 1985 Klassifisert som passasjerfartøy, kommersiell drift Brukt som skoleskip Brukt til kulturhistoriske turer til Arkhangelsk Brukt som "partytelt"

Klassifisert som passasjerfartøy, kommersiell drift Brukt som

7 Kort historie På grunn av stadig strengere krav til passasjerskip og til kompetanse til skipper og mannskap, ble det ikke lenger mulig å ha kommersiell drift av båten på tallet Stiftelsen Pauline gikk over ende Jekta Pauline ble liggende stort sett brakk på Eggebogen

ha kommersiell drift av båten på 1990-2000 tallet Stiftelsen Pauline

8 Kort historie Det marine miljøet på Kjerknesvågen gjør en henvendelse til Egge Museum i 2007 og ber om å få overta driftsansvaret for Pauline Driftsorganisasjon etablert på Kjerknesvågen i 2008, avtaler kommer på plass Jekta Pauline flyttes til Kjerknesvågen 31. august 2008.

driftsansvaret for Pauline Driftsorganisasjon etablert på

11 Fjord- og Jektnemnda Det marine miljøet på Kjerknesvågen besto av Kjerknesvågen Kai- og Båtforening og Innherred Kystlag Kjerknesvågen Kai- og Båtforening bygger og drifter marinaen på Kjerknesvågen og tilhørende slipp-fasiliteter Innherred Kystlag er et aktivt og ressurssterkt lag under Foreningen Kysten

Båtforening bygger og drifter marinaen på Kjerknesvågen og tilhørende

12 Fjord- og Jektnemnda For å ha en lokal forbindelse til eier (Egge Museum) ble Inderøy Museums- og historielag trukket med i arbeidet Støtteorganisasjonen Paulines Venner eksisterte fremdeles og ble trukket med sikret tilknytning til Eggebogen

med i arbeidet Støtteorganisasjonen Paulines Venner

13 Fjord- og Jektnemnda Fjord- og Jektnemnda ble etablert som et samarbeid mellom 4 organisasjoner: Inderøy Museums- og historielag (hovedpartner) Kjerknesvågen Kai- og båtforening (infrastruktur) Innherred Kystlag (drift og vedlikehold, bemanning) Paulines Venner (medlemsorganisasjon, PR-ansvar) Juridisk sett er Fjord- og Jektnemnda underlagt Museums- og historielaget.

båtforening (infrastruktur) Innherred Kystlag (drift og vedlikehold, bemanning) Paulines

14 Interessenter Fjord- og Jektnemnda forholder seg til Egge Museum som eier Stiklestad Nasjonale Kultursenter som hovedansvarlig/-garantist for fortsatt drift Riksantikvaren som setter begrensninger på drift og vedlikehold av vernehensyn

hovedansvarlig/-garantist for fortsatt drift

15 Ansvarsfordeling Egge Museum dekker eierkostnader knyttet til båten (f.eks. verdiforsikring) Stiklestad Nasjonale Kultursenter yter fast årlig basisdriftstilskudd på vegne av Fylkeskommunen Riksantikvaren yter tilskudd til viktige vedlikeholdsprosjekter etter søknad

verdiforsikring) Stiklestad Nasjonale Kultursenter yter fast årlig

16 Kategorisering Fjord- og Jektnemnda forvalter Jekta Pauline som en museumsbåt Jekta Pauline kan benyttes i forbindelse med: Formidling av kystkultur til publikum Andre kulturarrangementer i Trøndelag Mannskapsopplæring Ikke-kommersielle bestillingsoppdrag Jekta Pauline er klassifisert ned til fritidsfartøy

kystkultur til publikum Andre kulturarrangementer i Trøndelag

17 Riksantikvarens begrensninger Riksantikvaren har i avtaledokument fastlagt at: Reparasjon og vedlikehold skal utføres i overensstemmelse med fartøyets egenart og med metoder og prinsipper som det er tradisjon for på dette fartøyet.

skal utføres i overensstemmelse med fartøyets egenart og

18 Riksantikvarens begrensninger Dette tolkes slik at det ikke er krav om åpne anbudsrunder for vedlikeholdsprosjekter, men at vi kan engasjere fagfolk med spesialkompetanse direkte Vi mener også at vi ut fra denne avtaleteksten kan forsvare å benytte lokal spesialkompetanse i Midt- Norge til slike oppdrag slik at vi sikrer at denne kompetansen kan opprettholdes I nærområdet til Jekta Pauline

også at vi ut fra denne avtaleteksten kan forsvare å benytte lokal spesialkompetanse i Midt-

19 Andre begrensninger Fjord- og Jektnemnda (og de fire bakenforstående organisasjonene) har ingen ansatte, kun frivillige All daglig drift må gjøres på dugnad, og det krever normalt at bestilt vedlikeholdsarbeid må gjøres i nærområdet (Midt-Norge). Aller best er det om det kan utføres på Kjerknesvågen.

gjøres på dugnad, og det krever normalt at bestilt vedlikeholdsarbeid må

21 Finansiering av drift og vedlikehold

22 Hovedposter i regnskapet 2012 Utgifter Dugnadskostnader kr Investeringer kr Vedlikehold kr Leie av havneplass kr Inntekter Tilskudd SNK kr Tilskudd Riksantikvar kr Tilskudd Stiftelsen UNI kr Andre tilskudd kr T

23 Hovedposter i regnskapet 2013 Utgifter Dugnadskostnader kr Investeringer kr Vedlikehold kr Leie av havneplass kr Inntekter Tilskudd SNK kr Tilskudd Riksantikvar 0kr Tilskudd Stiftelsen UNI kr Andre tilskudd kr T

24 Hovedposter i prognose 2014 Utgifter Dugnadskostnader kr Investeringer kr Vedlikehold kr Leie av havneplass kr Inntekter Tilskudd SNK kr Tilskudd Riksantikvar kr Tilskudd Stiftelsen UNI kr Andre tilskudd kr T

26 Søknadsprosess Søknadsprosessen starter om høsten med utarbeidelse av budsjett og prioritering av investerings- og vedlikeholdsprosjekter Deretter må det kartlegges hvem som kan levere, hva det vil koste og hvor mye som kan gjøres med egen innsats Det må dokumenteres hvorfor det er behov for å gjennomføre tiltaket

27 Søknadsprosess Det avklares hvem vi skal søke tilskudd fra til de enkelte tiltak. Vi samler inn evt. fotodokumentasjon og skriver en prosjektbeskrivelse. Vi utarbeider et kostnadsbudsjett for prosjektet. Vi utarbeider en finansieringsplan for prosjektet. Vi utarbeider ferdig søknad med innledning og vedlegg.

30 Eksempel Søknad Stiftelsen UNI 2014 Se søknadsdokument.

31 Hva er viktig i søknadsprosessen Man må overbevise noen som ikke kjenner til båten hvorfor det er viktig å støtte tiltaket. Man må forklare hvem som søker, og hvordan fartøyet forvaltes og finansieres. Man må kunne argumentere godt for det omsøkte tiltaket.

32 Hva er viktig i søknadsprosessen Man må sette seg inn i kravene til søknadsutforming sett opp liste over nødvendige dokumenter som må/bør vedlegges søknaden. Man må kunne dokumentere god styring med drift og økonomi.

33 Hva skjer så En god søknad gir grunnlag for tilsagn om støtte. Det betyr ikke at støtten nødvendigvis vil bli utbetalt. Tilskuddsyter må overbevises at tiltaket er gjennomført på en god og korrekt måte i henhold til beskrivelsen i søknaden.

34 Rapportering En god rapport er uhyre viktig Den gjør det mulig for tilskuddsyter å utbetale tilskuddet Den gjør det lettere å få nye tilskudd ved senere anledning Den gir søkerorganisasjonen et godt renomme hos tilskuddyter

35 Rapportering En god rapport skal dokumentere på en overbevisende måte at prosjektet er gjennomført i henhold til plan/beskrivelse. En av de beste måter å dokumentere på er ved bruk av foto. Man må beskrive hvordan prosjektet er utført, samt hvem som har utført det.

36 Rapportering Kostnadsrapportering er selvsagt nødvendig, det kan være lurt å sette opp eget regnskap for prosjektet. Mange tilskuddsytere ønsker å bidra til deler av finansieringen, ikke dekke 100% av kostnadene. Egeninnsats kan tas med i kostnadene, og dermed blir tilskuddet en delfinansiering.

38 Eksempel Rapport til Stiftelsen UNI 2013 Se rapport-dokument.

39 Prosjekter framover

40 Prosjekter framover Nytt råsegl Kostnad seilduk + festeanordninger kr Kostnad barking ca kr Kostnad montering og testing ca kr Ferdigstilt våren 2015

43 Prosjekter framover Plankeplan (i løpet av 2015?) Kostnad til kartlegging og tilstandsvurdering av hudplankene kr Kostnad til oppmåling og dokumentasjon kr Vil avdekke vedlikeholds- og reparasjonsbehov

44 Prosjekter framover Akterdekk Behov for utskiftning av hele eller deler av akterdekket de nærmeste 2-3 år. Kostnad ikke beregnet.

46 Gjennomførte prosjekter

47 Gjennomførte prosjekter Ny mast ( )

50 Gjennomførte prosjekter Nytt dieselaggregat/lysmotor ( )

52 Gjennomførte prosjekter Ny saluttkanon ( )

53 Gjennomførte prosjekter Elektronisk navigasjonsutstyr/aisanlegg LED-lanterner og AOS lanternekontroller LED-belysning i bysse Gjennomført i

55 Gjennomførte prosjekter Nytt skandekk (flaker) Gjennomført i

56 Byggmester Jo Ivar Rostad ledet arbeidet. Halvparten av de gamle flakbordene er fjernet. Typisk råteskade på gammelflakene. Nye flakbord under tilpassing.

60 Takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

Prosjektplan Fjordkultursenteret SA Indre Trondheimsfjord/Beitstadfjorden

Prosjektplan Fjordkultursenteret SA Indre Trondheimsfjord/Beitstadfjorden Kjerknesvågen kai og båtforening Innherred kystlag Inderøy museums- og historielag 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Indre Trondheimsfjord/Beitstadfjorden