OVERORDNET ANALYSE FOR ENEBAKK KOMMUNE

Transkript

1 FOLLO DISTRIKTSREVISJON IKS DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK NESODDEN SKI ÅS Org.nr MVA OVERORDNET ANALYSE FOR ENEBAKK KOMMUNE Ski, Parkaksen 6, Postboks 3010, 1402 Ski, tlf ,

2 INNHOLD 1 INNLEDNING SAMMENDRAG KONKLUSJON ANBEFALINGER PROSJEKTBESKRIVELSE BAKGRUNN BESTILLING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER METODE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER ADMINISTRATIV ORGANISERING UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING Follo distriktsrevisjon IKS: Overordnet analyse for Enebakk kommune 2

3 1 INNLEDNING 1.1 Sammendrag Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner pålegger utarbeiding av plan for forvaltningsrevisjon basert på overordnet analyse med risikovurdering én gang i fireårsperioden. Basert på innspill og dokumentstudier gjennomgås risikoområder. 1.2 Konklusjon Utviklingstrekk og utfordringer Kommuneplanens samfunnsdel (s. 10) legger følgende til grunn: "Enebakk kommune har vedtatt at det kan bygges gjennomsnittlig 120 boliger pr. år. Dette tallet legger til grunn en befolkningsøkning på 1,5 % pr. år." Kommunen legger opp til at befolkningsveksten skal stige fra gjennomsnittlig 1,0 % årlig i til 1,5 % i årene som kommer. Høy befolkningsvekst forårsaker stort investeringsbehov, bl.a. i skoleutbygging. For å takle investeringer og økte driftsutgifter, må kommunen forberede seg på omstillinger og tøffe prioriteringer fremover, poengterer rådmannen Risiko- og vesentlighetsvurdering Enebakk kommunes kontrollutvalg, rådmannens ledergruppe og enhetsledere har gitt innspill til risikoområder, og revisor har studert Handlingsprogram På dette grunnlag gjennomgås 18 risikoområder. Noen felles (like) forvaltningsrevisjonsprosjekter i Follo-kommunene er ønskelig, ifølge flere rådmenn. 1.3 Anbefalinger Utfra Follo distriktsrevisjons risiko- og vesentlighetsvurdering er følgende 12 områder særlig aktuelle for forvaltningsrevisjon i Enebakk kommune : a. Sykefraværsoppfølging. b. Kompetanse. c. Investeringer og gjeld. d. Kommunale innkjøp. e. Internkontroll. f. Barnehagedrift. g. Grunnskoledrift. h. Skoleutbygging. i. Pleie og omsorg. j. Ressurskrevende brukere. k. Flyktningetjeneste. l. Eiendomsforvaltning. Steinar Neby (sign.) revisjonssjef Didrik Hjort (sign.) avdelingsleder forvaltningsrevisjon Follo distriktsrevisjon IKS: Overordnet analyse for Enebakk kommune 3

4 2 PROSJEKTBESKRIVELSE 2.1 Bakgrunn Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (2004) sier følgende: 9 Forvaltningsrevisjon: "Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel." 10 Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon: "Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter." Kontrollutvalgsboken (Deloitte/Kommunaldepartementet 2011) definerer nøkkelbegrepene slik (s. 78): Risiko: "Med risiko menes i denne sammenheng faren for at det kan forekomme avvik fra for eksempel regelverk, mål, vedtak og andre føringer som kommunen har satt for virksomheten. Risiko må vurderes innenfor alle kommunens tjenesteområder." Vesentlighet: "For å kunne prioritere mellom områder i kommunen hvor det identifiseres risiko for avvik, må kontrollutvalget vurdere hvilke områder som er mest vesentlige. Det finnes ingen objektiv størrelse å vurdere vesentlighet opp mot. Kontrollutvalget må derfor skjønnsmessig vurdere de ulike områdene opp mot hverandre, og avgjøre hvilke områder de mener det er mest vesentlig å undersøke." Risiko defineres ofte som "konsekvens ganger sannsynlighet". Norges kommunerevisorforbund (NKRF) sin Veileder til utarbeidelse av overordnet analyse (2010) legges til grunn for analysen. 2.2 Bestilling formål og problemstillinger Enebakk kommunes kontrollutvalg bestilte forvaltningsrevisjonsprosjekter 2016, herunder overordnet analyse. Formålet med overordnet analyse er å samle informasjon om kommunens virksomhet slik at kontrollutvalget settes i stand til å legge en fireårs plan for forvaltningsrevisjon, herunder prioritere mellom aktuelle temaer. Analysen omfatter to problemstillinger: 1. Beskrive utviklingstrekk og utfordringer i kommunen. 2. Risiko- og vesentlighetsvurdering. 2.3 Metode Problemstillingene i overordnet analyse er deskriptive, uten klare revisjonskriterier. Vi har benyttet følgende datakilder i den overordnete analysen: 1. Kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt av kommunestyret ; tilknyttet Follo distriktsrevisjon IKS: Overordnet analyse for Enebakk kommune 4

5 Kommuneplanens arealdel ). 2. Handlingsprogram ( ). 3. Kommunens internettsider ( 4. Statistisk sentralbyrås kommune-statistikk (Kostra) og befolkningsstatistikk (Folkemengde og befolkningsendringar, 1. januar 2016 og Folkemengd og areal, etter kommune) (ssb.no). 5. Kommunal Rapports Kommunebarometer 2016 (foreløpig utgave) (Kommunebarometeret.no). 6. Kontrollutvalgets innspill til risikoområder. 7. Rådmannens ledergruppes innspill til risikoområder. 8. Enhetslederes innspill til risikoområder (Questback spørreundersøkelse). 9. Follo distriktsrevisjons erfaringer fra tidligere forvaltningsrevisjonsprosjekter og fra regnskapsrevisjon. Overordnet analyse er utarbeidet med følgende fremdrift: Dato: Aktivitet: : Enebakk kommunes kontrollutvalg bestilte forvaltningsrevisjonsprosjekter 2016, herunder overordnet analyse : Kontrollutvalgskonferanse Strømstad med idédugnad om risikovurdering : Prosjektplan fremmet for kontrollutvalget. Feb. 2016: Kontrollutvalgets medlemmer drøftet risikoområder i egne partier og miljøer : Idédugnad med rådmannens ledergruppe : Revisor presenterte utviklingstrekk (Kostra-nøkkeltall 2015) for kontrollutvalget : Kontrollutvalget drøftet utkast til overordnet analyse : Kontrollutvalget behandler overordnet analyse. Høst 2016: Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) fremmer Plan for forvaltningsrevisjon for kontrollutvalget, som fremmer den for kommunestyret. Revisor takker for godt samarbeid med Enebakk kommune og FIKS i prosjektet. Follo distriktsrevisjon IKS: Overordnet analyse for Enebakk kommune 5

6 3 UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER 3.1 Administrativ organisering Enebakk kommunes administrasjon består av sentraladministrasjon og tre avdelinger (kommunalområder), som er inndelt i 31 resultatenheter: Kilde: Enebakk kommune, HR-sjef ( ). I rådmannens ledergruppe sitter seks personer: rådmann, tre kommunalsjefer, økonomisjef og HR-sjef. 3.2 Utviklingstrekk Under arbeidet med overordnet analyse har revisor presentert 35 indikatorer på kommunens utvikling , sammenliknet med andre kommuner, hentet for det meste fra Kostrastatistikk. 1 Her gjengis bare enkelte utviklingstrekk: 1 Kostra er Kommunaldepartementets regnskaps- og rapporteringsstandard for norske kommuner fra Kostra-gruppen er liknende kommuner mest korrekt å sammenlikne med. Kostra-gruppe 7 består av "Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter", ofte omegnskommuner rundt byer. 31 kommuner, bl.a. 11 Akershus-kommuner: Ås, Nesodden, Enebakk, Vestby, Aurskog-Høland, Nes, Nannestad, Sørum, Fet, Rælingen og Gjerdrum. Follo distriktsrevisjon IKS: Overordnet analyse for Enebakk kommune 6

7 3.2.1 Befolkning Enebakk vokste med 110 innbyggere i 2015 til innbyggere ( ). Befolkningsveksten utgjorde 1,0 % mot 0,9 % i landet. Også over de siste tre årene har Enebakks folketall steget med gjennomsnittlig 1,0 % per år (0,6 % i 2013, 1,3 % i 2014 og 1,0 % i 2015). Over tiårsperioden vokste Enebakks folkemengde med 15,1 % mot 18,6 % i Akershus og 12,4 % i landet. Enebakk har litt større andel barn i barnehagealder og grunnskolealder og langt færre innbyggere 80 år og over enn Kostra-gruppe Personale Enebakk kommunes personale utførte til sammen ca. 567 årsverk i Sammenliknet med Kostra-gruppe 7 har Enebakk kommune (2014) noe høyere andel årsverk i administrasjon og grunnskole og lavere andel årsverk i helse- og sosialtjenester. Enebakk kommune hadde et totalt sykefravær på 8,8 % i 2015 noe over fire Follokommuners gjennomsnitt (8,3 %, ifølge kommunenes årsrapporter) Kommuneøkonomi Enebakk kommune hadde driftsinntekter på til sammen 668 mill. kr i regnskap Kommunen hadde netto driftsresultat på 15,4 mill. kr (2,7 % av sum driftsinntekter) i 2014 og 16,2 mill. kr (2,4 %) i Dette var høyere enn anbefalt minimum (1,75 %, ifølge teknisk beregningsutvalg). Driftsresultat 2015 forklares bl.a. med høyere skatteinntekter enn budsjettert og reduserte energiutgifter. Kommunens langsiktige gjeld beløper seg ved utgangen av 2015 til 770 mill. kr i lånegjeld og 659 mill. kr i pensjonsforpliktelser. Netto lånegjeld utgjør kr per innbygger, som er 13 % over gjennomsnittet i Kostra-gruppe 7. Kommunen betaler gjennomsnittlig 1,6 % rente på lånegjelda Tjenesteområder Enebakk kommunes grunnskoler kostet kr per elev i % under gjennomsnitt i Kostra-gruppe 7. En sykehjemsplass kostet kr i % mindre enn i Kostra-gruppe 7. Barneverntjenestens utgifter stiger i Enebakk, som i andre kommuner. Avløpstjeneste (kloakk) kostet kr (+ mva) for en 120 m 2 bolig i % over Kostra-gruppen. Kommunale byggs energiforbruk har gått ned i Enebakk til 122 kwh per m 2 i Kommunal Rapports Kommunebarometer 2016, som måler tjenesteyting og økonomi ved hjelp av 124 Kostra-indikatorer, plasserer Enebakk kommune som nr. 323 blant landets 428 kommuner (uten justering for inntektsnivå). Kommunebarometeret oppsummerer Enebakk kommune slik: "Totalt er profilen ganske middels og typisk for en normalkommune." Follo distriktsrevisjon IKS: Overordnet analyse for Enebakk kommune 7

8 3.3 Utfordringer Overordnete mål Kommuneplanens samfunnsdel setter opp fire overordnete og langsiktige utviklingsmål for Enebakk kommune (s. 6): "Enebakk skal fortsatt være en god kommune å vokse opp i, leve i og bli gammel i. I Enebakk skal vi legge til rette for en fremtidsrettet sentrumsutvikling med gode fellesarealer for alle. I Enebakk skal vi legge til rette for et variert næringsliv og et levende landbruk. Enebakk kommune skal ha en organisasjon med evne til nyskapning, endring og forbedring." Kommuneplanen (s. 37) setter videre opp fem fokusområder: brukere, medarbeidere, produksjon/ kvalitet, samfunn/miljø og økonomi. Under disse angis overordnete målsettinger, kritiske suksessfaktorer og styringsparametre. Dette inngår i kommunens overordnete målekart. "Enebakk kommune jobber med å innføre mål- og resultatstyring som en del av det kommunale styringssystemet." (Handlingsprogram , s. 13.) Boligbygging og befolkningsprognose Kommuneplanens samfunnsdel (s. 10) legger følgende til grunn: "Enebakk kommune har vedtatt at det kan bygges gjennomsnittlig 120 boliger pr. år. Dette tallet legger til grunn en befolkningsøkning på 1,5 % pr. år." Samme befolkningsprognose ble lagt til grunn i forrige kommuneplan ( ), men ble ikke realisert; det ble bygget gjennomsnittlig 45 boliger per år. Enebakk kommunes arealplanlegger uttaler til revisor at regulering av boligfelt tilsier at prognosen nå er realistisk. Kommunen legger altså opp til at befolkningsveksten skal stige fra 1,0 % til 1,5 % per år Utfordringer til 2020 Basert på utviklingstrekk og Handlingsprogram oppsummerer revisor følgende utfordringer for Enebakk kommune til 2020: 1 Omfattende investeringer og gjeldsøkning: Kommunen investerer for hele 236 mill. kr i 2016, deretter vel 100 mill. kr per år. De største investeringene inntil 2019 er bygging av ny Ytre Enebakk skole (fire paralleller), bokollektiv, hovedplanvei og ny brannstasjon. Befolkningsveksten vil etter hvert presse frem utbygging av flere skoler og sykehjemsplasser/omsorgsboliger. Gjeldsøkning og mulig renteoppgang er det mest bekymringsfulle element i Enebakk kommunes økonomi, ifølge økonomisjefen. Med 800 mill. kr i lånegjeld vil en renteoppgang på 1 prosentenhet beslaglegge 8 mill. kr årlig fra tjenesteproduksjon. 2 Omstillingsbehov i driften: "Til tross for at økt befolkning innebærer høyere inntekter, vil økningen i behov for tjenester være vesentlig høyere på kort sikt. Alle tjenesteområder blir berørt" (s. 17). "Det blir stadig mer krevende å løse kommunens økonomiske utfordringer da kommunen allerede drives relativt kostnadseffektivt." "Kommunens økonomiske handlingsrom vil bli redusert... For å takle investeringsbehovet Follo distriktsrevisjon IKS: Overordnet analyse for Enebakk kommune 8

9 og økte utgifter må kommunen forberede seg på tøffere grep, omstillinger og prioriteringer i årene fremover." (s. 8 9). 3 Sentraladministrasjon digitalisering: Intern kommunikasjon skal i økende grad skje elektronisk, for bedre informasjonsflyt og reduserte kostnader (s. 8), herunder "Innføre fulldigitalisert arkiv på alle sektorer" og "digitalisert saksflyt" (s. 32). 4 Helse- og omsorgsavdeling mer eldreomsorg: Økende alder i befolkningen gir økt behov for omsorgstjenester i private hjem, omsorgsboliger og sykehjem. Dette medfører store utfordringer som vil tvinge frem prioriteringer og fokus på økonomistyring, ifølge rådmannen (s. 8). "Fra 2015 er det oppbemannet noe på langtidsavdelingen ved sykehjemmet, og i rådmannens forslag til handlingsplan er det foreslått økning av bemanningen ved hjemmetjenesten" (s. 52). 5 Kultur- og oppvekstavdeling innstramming: Kommunestyret vedtok i 2015 å opprette en fagstilling ved PPT (s. 46). Pensjonsinnbetaling øker med 2,0 mill. kr årlig (s. 44). For å overholde tildelt budsjettramme, gjøres kutt på til sammen 8,0 mill. kr (s. 47), herunder reduksjon i: vikarbruk i barnehager og skoler, styrkingsmidler til barnehager og SFO, valgfag, kompetanseutviklingsmidler, leirskole og Folkebadet m.m. 6 Avdeling for teknikk og samfunn bygningsvedlikehold og prosjektledelse: "Avdeling for teknikk og samfunn styrker drift og vedlikehold av bygninger. Det er imidlertid et stort behov for vedlikehold og oppgradering av bygg utover dette" (s. 8). "Det er pr dags dato for lavt budsjett til tilstrekkelig vedlikehold av kommunale bygg. Dette innebærer at byggenes verdi reduseres" (s. 66). "Som følge av flyktningekrisen er det et økende behov for bosetting av nye flyktninger. Det skal derfor utredes hvordan nye boliger skal anskaffes/formidles" (s. 66). "Avdelingen ser at det er utfordring knyttet til å holde framdrift på investeringsprosjektene" (s. 66). "Det er forventet økte utfordringer knyttet til klima og overvann. Potensielle oversvømmelser må håndteres" (s. 65). Follo distriktsrevisjon IKS: Overordnet analyse for Enebakk kommune 9

10 4 RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING SENTRALADM., PERSONAL, ØKONOMI Område: Sannsynligh: Sykefraværsoppfølging: Kompetanse: Brukermedvirkning: Kommunens driftsøkonomi: Investeringer og gjeld: Risiko for avvik: Kommunen har noe høyt sykefravær; det er risiko for at sykefraværet koster unødig tid og penger. Har tiltakene effekt; kan flere tiltak iverksettes? Etterleves IA-ordningen? Risiko for at kommunen ikke makter å rekruttere, beholde og videreutvikle personale. Spesialister som ingeniører, jurister, PPT-rådgivere og spesialsykepleiere, kan være vanskelige å rekruttere, og det er noe gjennomtrekk i stillingene. Risiko for at brukeres ønsker blir oversett på viktige tjenesteområder. Risiko for at administrativ organisering og arbeidsmåter ikke er optimale, dvs. at budsjettmidler utnyttes dårlig. Årlig gjennomgang i handlingsprogram "snur hver stein"? Noen vil hevde at innsparingene har gått for langt. Nytt inntektssystem for kommunene fra 2017 kan gi noe lavere rammetilskudd til Enebakk. Hanker kommunen inn alle aktuelle statstilskudd til driftsprosjekter? Risiko for at kommunens gjeldsbyrde blir tung og renteutgiftene høye. Lånegjeld per innbygger er noe høyere enn i sammenliknbare kommuner. Kommunen er sårbar for renteoppgang. Er investeringsprogrammet hensiktsmessig? Hanker kommunen inn alle aktuelle statstilskudd til investeringsprosjekter? Risikovurdering (Høy, Middels, Lav) Konsekvens: Vesentlighet: H H Sykelønnsordningen er nasjonal. Hva kommunen kan gjøre, er begrenset, men viktig. H M Kompetent personale er avgjørende for kommunal tjenesteyting. M L Sårbare grupper kan rammes. M M Med trang kommuneøkonomi er jevnlig trimming av tjenesteproduksjonen vesentlig. Kommunen gjør selv en årlig gjennomgang i budsjett/ handlingsprogram. H M Styring av investeringer og gjeld er meget viktig. Kommunen gjør selv en årlig gjennomgang i budsjett/ handlingsprogram. Follo distriktsrevisjon IKS: Overordnet analyse for Enebakk kommune 10

11 Kommunale innkjøp: Internkontroll: Risiko for brudd på lov om offentlige anskaffelser og for dårlige innkjøp. Er kommunens innkjøp effektive? Utfordringer er bestillerkompetanse, konkurransebasert innkjøp, protokoller, lojalitet til rammeavtaler, etisk innkjøp og innkjøpssamarbeid (med kommuner på Romerike). M M Regelverket for anskaffelser er noe forenklet, men fortsatt komplisert. Kommuner blir stadig innklaget for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). H H Regelbrudd kan føre til rettssaker og omdømmetap. BARNEHAGE, GRUNNSKOLE Område: Barnehagedrift: Grunnskoledrift: Skoleutbygging: Risiko for avvik: Risiko for svikt i barnehagedriften og forskjellsbehandling av barnehager (kommunale og private). Kvalitet i kommunale og private barnehager - følger barnehagemyndigheten opp sitt ansvar? Risiko for at ikke alle elevgrupper får tilpasset opplæring. Kan undervisningen forbedres med systemtiltak og digitale undervisningsmidler? Læreres og elevers trivsel og kompetanse er temaer. Risiko for at skoleutbygging ikke holder tritt med veksten i elevtall. Har kommunen god skolebehovsanalyse og rutiner for kommunale byggeprosjekter? Risikovurdering (Høy, Middels, Lav) Risiko for at lovverk ikke etterleves i tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Konsekvens: Sannsynligh: Vesentlighet: H M Barnehager er viktig for barna og kommunens omdømme. M M Grunnskole er et stort og krevende tjenesteområde. H M Svikt i skolekapasitet er alvorlig for barna og gir omdømmetap. KULTUR, IDRETT, FRILUFTSLIV Område: Kultur, idrett og friluftsliv: Risiko for avvik: Risiko for at kulturtilbudet svekkes. Noen temaer: kulturskole, idrettshaller og innbyggernes rekreasjonsmuligheter. Risikovurdering (Høy, Middels, Lav) Konsekvens: Sannsynligh: Vesentlighet: M M "Limet i lokalsamfunnet" er viktig for identitet og trivsel. Follo distriktsrevisjon IKS: Overordnet analyse for Enebakk kommune 11

12 HELSE OG OMSORG Område: Pleie og omsorg: Ressurskrevende brukere: Risiko for avvik: Risiko for at kommunen ikke makter å dekke tjenestebehovet til et økende antall pasienter, som følge av befolkningens stigende etterspørsel (inkludert flere yngre brukere, under 67 år) og samhandlingsreformen. Utfordringer er omsorgsboliger, årsverk, kompetanse, velferdsteknologi og samarbeid med andre aktører: Ahus (liggetid, kommunikasjon i Helsenett, legemiddellister, avvikshåndtering og kompetanseoverføring) og Follo Lokalmedisinske senter IKS, Ski. Risiko for at tjenesteyting til psykisk utviklingshemmede m.fl. ikke har god kvalitet og ressursbruk, samt at refusjon av utgifter svikter. Flere Follo-kommuner opplever nå økende utgifter for ressurskrevende brukere. Risikovurdering (Høy, Middels, Lav) Konsekvens: Sannsynligh: Vesentlighet: H H Pleie og omsorg er et voksende tjenesteområde. H M Sårbar brukergruppe store beløp. BARNEVERN, SOSIAL, FLYKTNING Område: Sosialtjenester: Sannsynligh: Flyktningetjeneste: Risiko for avvik: Risiko for at sosialhjelp utbetales til for mange og for lenge, men også for lite i noen tilfeller. Sosialhjelpsutbetalingene øker i mange kommuner. Enebakk kommune har tradisjonelt hatt relativt lave sosialhjelpssatser og mange mottakere. Risiko for sviktende integrering av flyktninger som bosettes i kommunen. Utfordringer er bolig, barnehage, skole, arbeid og sosialisering/integrering. Det gjelder voksne flyktninger; Enebakk kommune har ikke enslig mindreårige flyktninger. Risikovurdering (Høy, Middels, Lav) Konsekvens: Vesentlighet: L M Hjelp til selvhjelp for innbyggere er viktig, samt å økonomisere med kommunens midler. M H Et krevende fagområde i årene som kommer. Follo distriktsrevisjon IKS: Overordnet analyse for Enebakk kommune 12

13 EIENDOM, VAR, REGULERING, BYGGESAK Område: Sannsynligh: Eiendomsforvaltning: VA-anlegg: Kommunale avgifter: Risiko for avvik: Risiko for at kommunale eiendommer verdiforringes. System for kommunal eiendomsforvaltning, bruk av bygningsarealer og sikkerhet i kommunale bygg kan også være utfordringer. Risiko for at investeringene i vann- og avløpsanlegget (rør og renseanlegg) ikke er optimale. Samarbeidet med to private vannverk bør presisere hvem som har ansvar for reserveforsyning. Overvann i boligfelt er en utfordring som administrasjonen tar tak i. Risiko for at gebyrene på selvkostområdet ikke beregnes korrekt. Utfra selvkostregnskapet beregner kommunen selv gebyrene (en del andre kommuner benytter ekstern konsulent). Regnskapsrevisjon har avdekket at kr manglet i grunnlaget for 2015, dvs. at gebyrene ble for lave. Risikovurdering (Høy, Middels, Lav) Konsekvens: Vesentlighet: H H Bygningsvedlikehold er et svakt punkt i mange kommuner. Det kan bli dyrt på sikt. M L Vann og avløp er sentralt for innbyggernes helse og trivsel. M M Påstand om for høye gebyrer dukker jevnlig opp. Selvkostregnskapet kontrolleres også i regnskapsrevisjon. Follo distriktsrevisjon IKS: Overordnet analyse for Enebakk kommune 13