FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

Transkript

1 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: BERGEN KOMMUNE Åsane, gnr 174 bnr 46 m.fl HORDVIKHAMNEN, Reguleringsendring Planid Side 1 av 36

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) UTREDNINGER I HHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET MEDVIRKNING FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Side 2 av 36

3 1. SAMMENDRAG Planområdet utgjør ca 130 daa og ligger like sørøst for gamle Steinestø ferjekai, nord i Åsane bydel, Bergen kommune. Gjeldende reguleringsplan og kommuneplan for området er ikke i tråd med den faktiske situasjonen, og formålet med å utarbeide ny reguleringsplan for området er å regulere i henhold til eksisterende situasjon. I planprosessen er en oppgradering av adkomstveien utredet, og planforslaget inkluderer en utvidelse av klubbhuset og etablering av en bod med møterom for båtlaget samt lagringsplass for kajakker. Planforslaget er hovedsakelig i samsvar med arealplanen til gjeldende kommuneplan ( ) der området er vist som friområde, friluftsområde i sjø og vassdrag med naust, og byggeområde. Området er imidlertid ikke vist som småbåthavn. Hovedformålet med planen er å regulere til småbåthavn med tilhørende infrastruktur. Reguleringen følger plangrensene til eksisterende reguleringsplan for området, og inkluderer Hordvikhamn friområde i nord. Tilgrensende uregulerte områder, fortrinnsvis boligområder, er tatt med i planområdet etter kommunens ønske for å reguleres i tråd med eksisterende situasjon. 2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Åsane Hordvikhavnen 174/46 m.fl Reguleringsplan Hordvikhavn båtlag Bergen kommune Opus Bergen AS Ny plans hovedformål Småbåthavn Planområdets areal i daa ca 130 Grad av utnytting Grad av utnytting varierer i planområdet. Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) N Konsekvensutredningsplikt (j/n) N Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) N Side 3 av 36

4 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Arbeidet med reguleringsplanen er startet opp med mål å regulere området etter den faktiske situasjonen. Hordvikhavn båtlag driver småbåthavnen, og leier i dag gnr 174 bnr 46 av Bergen kommune. Småbåthavnen har i dag en begrensning oppad til 160 båtplasser. Det er ønskelig å få utvidet klubbhuset og få dette oppgradert med et fungerende vann- og avløpsanlegg, samt å få oppført en bod med møterom og lagringsplass for kajakker. Intensjonen med planforslaget Intensjonen med planforslaget er å regulere området etter eksisterende situasjon, til båthavn med tilhørende infrastruktur, samt offentlig friområde i nord og eksisterende boligfelt. 4. PLANPROSESSEN Oppstartsmøte ble avholdt med Bergen kommune Tilstede på møtet var to representanter fra etat for byggesak og private planer, forslagsstiller og utførende konsulent. Det ble varslet oppstart på planområdet med annonse innrykket i BT den Varslingsbrev til berørte parter, naboer, offentlige og private høringsinstanser ble sendt ut Det ble holdt undervegsmøte med Bergen kommune , med to representanter fra etat for byggesak og private planer, én representant fra samferdselsetaten, forslagsstiller og utførende konsulent. Side 4 av 36

5 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Statlige planretningslinjer De statlige planretningslinjene for barn og planlegging har som mål å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Det skal sikres at oppvekstmiljøet har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid samsvarer med eksisterende kunnskap om barn og unge sine behov. De statlige planretningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging har som mål at transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og boligmiljø, god trafikktrygghet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen ble vedtatt 25. mars Retningslinjene har som mål å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Fylkesplan Fylkesplanen for Hordaland ( ) har arealpolitiske retningslinjer for strandsonen. Disse har i hovedsak samme mål som de statlige planretningslinjene. Kommuneplan/ kommunedelplan Området ligger som friområde, friluftsområde i sjø og vassdrag med naust, og byggeområde i arealdelen av gjeldende kommuneplan for Bergen ( ). Temaplan Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen Bergen kommune har utarbeidet temaplan Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen, vedtatt Utredningen er et tiltak for å kartlegge omfanget av eksisterende småbåthavner, behovet for nye småbåthavner, eventuelt utvidelse av eksisterende havner, samt hvor en ikke bør eller må anlegge nye havner eller utvide eksisterende havner. I temaplanen er de ulike småbåthavnene i Bergen kommune, inkludert Hordvikhavn småbåthavn, verdisatt etter tilpassing til ulike brukergrupper, hvor ikke-motoriserte farkoster som kano, kajakk, seiljolle, seilbåt og robåt er en av brukergruppene. Planen vurderer Hordvikhavn som svært godt egnet til utsetting av kajakk og andre mindre farkoster. Åsane nord er imidlertid ikke vurdert som et spesielt populært utfartsområde for båtfolket eller for friluftsliv i strandsonen, og området er heller et typisk gjennomfartsområde/transportetappe. Terrenget langs kysten er for det meste bratt eller på andre måter lite velegnet for strandaktiviteter som bading eller turgåing langs sjø, med unntak av friområdet i Hordvikhavn. På den annen side er det forholdsvis kort vei med båt til gode fiskeplasser og fine båtutfartssteder nord og vest for området. Temaplanen nevner også at naboskapet til badevika i friområdet mot nord er uproblematisk med tanke på sammenstøt mellom badende og båter. Side 5 av 36

6 Rapport Registrering av sjøørretbekker i Bergen kommune I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for kystsonen var det ønskelig å få kartlagt alle bekker i Bergen kommune som har eller har hatt tilgang på sjøørret. Bergen Sportsfiskere påtok seg kartleggingen høsten 2000 på vegne av Fritidsfiskeprosjektet. Her ble alle bekker i Bergen kommune som hadde en teoretisk mulighet for oppgang av sjøørret registrert. I Hordvikhavn er det registrert to bekker i denne rapporten; bekk nr 28 (Hordvikhavn vest) og bekk nr 29 (Hordvikhavn øst). Bekk nr 28 kan ha gyteplass i utløpet, men det er ukjent om det foregår gyting her. Bekk nr 29 er karakterisert som endret bekk som det blir for omfattende å gjøre noe med. Gjeldende reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan i området er plan id Denne ble vedtatt i 1975 uten bestemmelser. Boligfeltene i Hordvikhavn er ikke med i plan id , og disse er derfor uregulerte i dag. Gjeldende reguleringsplan er ikke i tråd med den faktiske situasjonen i området. I gjeldende plan er friområdets utstrekning i all hovedsak den samme som i dag, mens opparbeidelsen av båthavna er gjort annerledes. Dette gjelder hovedsakelig adkomstvegen til båthavna, som i gjeldende plan er tegnet inn omtrent i bekkeløpet, og parkeringsplassene i denne planen, som ikke er etablert. Side 6 av 36

7 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Beliggenhet Planområdet utgjør ca 130 daa og ligger like sørøst for gamle Steinestø ferjekai, nord i Åsane bydel, Bergen kommune. Figur1. Arealformålene i gjeldende kommuneplan Planområdet er omtrentlig markert med sirkel. Avgrensning Planen er hovedsakelig avgrenset som den eksisterende reguleringsplanen, og inkluderer Hordvikhamn friområde i nord. Etter ønske fra Bergen kommune er i tillegg de i dag uregulerte områdene øst for fylkesveg 269 Steinestøvegen tatt med i planen. Dette er i hovedsak boligfelt, som skal reguleres i henhold til eksisterende situasjon. Fylkesveg 269 avgrenser planområdet i vest/sørvest, og en strekning av denne er inkludert i planen. I nord/nordvest grenser planen mot området der gamle Steinestø ferjekai ligger. Mot sørøst grenser planen til eksisterende reguleringsplan, id , boligfelt og naust med tilhørende infrastruktur. Side 7 av 36

8 Lindås Meland Åsane Figur 2. Oversiktskart. Planområdet er omtrentlig markert med rød sirkel. Side 8 av 36

9 Figur 3. Eksisterende reguleringsplan for området, planid Hordvikhavnen. Tilstøtende arealers bruk/status Nærområdet til Hordvikhavn er i stor grad boligfelt og grøntområder. Mot sørøst og nordvest ligger to større boligfelt. I vest går fylkesveg 269 Steinestøvegen, og vest for denne ligger et større skogkledd område, avsatt til næringsområde (industri, kontor, lager) i kommuneplanen I nord ligger gamle Steinestø ferjekai, som i dag brukes til lagring av beredskapsferje. Området blir også benyttet til parkering for brukere av friområdet. Lenger nord, på Hordvikneset, ligger et næringsområde der Rolls-Royce Marine AS og Bergen Engines AS holder til. Eksisterende bebyggelse Bebyggelsen både i og rundt planområdet er hovedsakelig eneboliger i to etasjer med hage. Innenfor planområdet ligger bebyggelsen samlet i to mindre boligfelt. På selve småbåthavna ligger et ca 97 m2 stort klubbhus for Hordvikhavn båtlag. Klubbhuset har i dag en enkel vannog avløpsløsning som bare fungerer i sommerhalvåret. I tillegg har båtlaget et redskapsnaust på ca 30 m2 lengst sørøst på havneområdet, en vaktbod ved innkjørselen til havneområdet og Side 9 av 36

10 et enkelt skur for renovasjon/bosspann. I friområdet nord for båthavna er det etablert flere private naust. Figur 4. Dagens situasjon i båthavna. Klubbhuset er synlig like til høyre for midten av bildet. Foto fra Bergens Tidende. Figur 5. Dagens situasjon i båthavna. Kart fra GISLink Side 10 av 36

11 Topografi/landskapstrekk Hordvikhavn er en nordøstvendt vik ved Sørfjorden. Nordvest for båthavna ligger Hordvikhamn friområde med badevik. Her ligger også flere naust. Terrenget i planområdet heller slakt fra fylkesvegen, som ligger på ca 25 moh, og ned til sjøen. Mot sørøst og nord stiger terrenget relativt bratt opp mot eksisterende bebyggelse, som ligger på høyde med fylkesvegen. Naustneset i nordøst er preget av skrint jordsmonn og svaberg. Sørvest for båthavna ligger partier med flate terrasser i det skrånende terrenget. I sørøstre enden av planområdet renner en kraftig bekk. Figur 6. Utsnitt fra helningskart over området. Terrenget er stedvis svært bratt. Grøntkart Vegetasjonen i planområdet er for det meste løvskog med særs høy bonitet. I friluftsområdet i nord er det uproduktiv skog. I følge Direktoratet for Naturforvaltning er det ingen viktige naturtyper i eller i nærheten av planområdet. Nord i planområdet er det imidlertid registrert en nær truet rødlisteart, oksetungesopp (artsdatabanken.no). Naturområdet nordvest for planområdet er rikt på fuglearter. Side 11 av 36

12 Temaplan for grønnstruktur i kommuneplanen for Bergen ( ) er vist i kartet under. Av temaplanen kan en se at det er lagt en grønnkorridor langsmed sjøen i planområdet. Figur 7. Temakart grønnstruktur. Bergen kommune. Solforhold Det er relativt gode solforhold i planområdet. Side 12 av 36

13 Figur 8. Parti av eksisterende adkomstveg til båthavna, midt i planområdet. Klubbhuset til høyre i bildet. Figur 9. Bilde fra båthavna mot den offentlige badevika. Side 13 av 36

14 Grønne interesser Vest for planområdet går det turstier opp mot blant annet Storsåta, Veten og Raudnipa. Nord i planområdet og nord for småbåthavna ligger Hordvikhamn friområde, som særlig blir benyttet i sommerhalvåret. Dette er tilrettelagt og blir vedlikeholdt av Bergen og Omegn Friluftsråd (BOF). Friområdet er på ca 14 daa og er tilrettelagt med gangveg fra riksvegen ned til en badevik med sandstrand, toalett og enkel lekeplass. Med unntak av gangvegen ned til badevika har friområdet ingen opparbeidede turstier. Friområdet blir brukt av skolen og barnehagen på Hylkje. Utløpet til bekken i friområdet kan være gyteplass for sjøørret, men det er ukjent om det foregår gyting her (jf. Rapport, Registrering av sjøørretbekker i Bergen kommune). Temaplan Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen definerer Hordvikhavn som generelt mindre egnet til friluftsaktiviteter, med unntak av fiske fra land. Det er ikke definerte friluftsområder i strandsonen eller til sjøs av regional karakter i området. Figur 10. Markslagskart. Kilde: Skog og landskap. Side 14 av 36

15 Kulturminner Det er ikke kjent automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. I boligfeltet vest for planområdet, ved Prestavegen, er det kjent tre steinalderlokaliteter. Hordaland fylkeskommune har gjennomført en befaring i planområdet, og stiller ikke krav om kulturhistoriske registreringer etter 9 i Kulturminneloven. Bergens Sjøfartsmuseum har vurdert i området i forhold til kulturminner i sjø, og har ingen innvendinger til planen. Av nyere tids kulturminner er det i friområdet nord i planområdet kjent krigsminner fra andre verdenskrig. I følge Paul Sedal ved Hordaland fylkeskommune hørte området trolig med til Støttepunkt Steinestø. På Naustneset ligger en bunker som trolig har fungert som observasjonspost for støttepunktene på Hylkje og Garnestangen. Det er ingen Sefrak-registrerte bygninger i eller ved planområdet. Figur 11. Bunker, nyere tids kulturminne på Naustneset. Foto: Paul Sedal, Hfk. Vei og trafikkforhold Fylkesveg 269 Steinestøvegen, som planområdet grenser mot og inkluderer i vest, har en trafikk på 3000 ÅDT forbi planområdet. Trafikken her går hovedsakelig til og fra næringsområdet på Hordvikneset og til boligfeltene utenfor planområdet, og fartsgrensene varierer mellom 50 og 60 km/t. Steinestøvegen har gang-/sykkelveg forbi planområdet. Veien ned til den gamle ferjekaia har ÅDT 200. Innenfor planområdet er det bare private tilkomstveier til boligene og til båthavna. Tilkomstvegen til båthavna har fartsgrense 50 km/t, de resterende veiene i planområdet har fartsgrense 30 km/t. Eksisterende vei ned til båthavna er ikke tilfredsstillende etter dagens standard for stigningsforhold. Side 15 av 36

16 Figur 12. Kart over trafikkmengde på veiene i området (NVDB). Planområdet er ontrentlig markert med sirkel. Figur 13. Kart over fartsgrensene på vegene i området (NVDB). Planområdet er omtrentlig markert med sirkel. Side 16 av 36

17 Sykkel Sykkelstrategi for Bergen ble vedtatt av bystyret 26. april Denne legger opp til et helhetlig sykkelvegnett bestående av hovedruter og bydelsruter og følges opp av en 4- årig handlingsplan. Bydelsruter skal være et skiltet tilbud for syklende internt i bydelene, hovedsakelig på gang/sykkelveier eller i lavtrafikkerte boliggater med fartsgrense 30km/t. Planlagt bydelsrute i Åsane går blant annet langs Steinestøvegen forbi planområdet. Det vil tas hensyn til denne sykkelruten/gang- og sykkelvegen i planprosessen. Offentlig kommunikasjon/kollektivtilgjengelighet Det er bussforbindelse til Åsane terminal via holdeplass ved planområdet hver halvtime i rushtida og hver time ellers til kl 18, så annenhver time til kl 22 (Linje 36, Klauvaneset- Bergen). I tillegg går linje 301 en gang om morgenen med retur en gang om ettermiddagen (Knarvik-Åsane terminal). Fra Langamyrane ved E39 går det buss oftere. Side 17 av 36

18 Figur 14. Kart over hovedruter og bydelsruter for sykkel i Åsane bydel (Sykkelstrategi for Bergen ). Planområdet er omtrentlig markert med svart sirkel. Side 18 av 36

19 Parkering Båtforeningen disponerer i dag mellom 40 og 50 parkeringsplasser, fordelt på kaiområdet og området ved Steinestøvegen. Brukerne av friområdet benytter i stor grad området ved gamle Steinestø ferjekai til parkering. Planområdet ligger i sone P4 i henhold til kommuneplanens arealdel ( ). Minstekrav for parkering ved småbåthavn i sone P4 er 4-7 bilplasser og 3 sykkelplasser per 10 båtplasser. Det er i dag 160 båtplasser ved anlegget, noe som gir et minstekrav på 64 parkeringsplasser for bil og 48 parkeringsplasser for sykkel i tilknytning til småbåthavna. 5 % av plassene skal være universelt utformet. Støy Planområdet ligger øst for hovedsakelig gul støysone ved Steinestøvegen (Lden>55dB). Figur 15. Støysonekart (Statens Vegvesen). Planområdet er omtrentlig markert med svart sirkel. Side 19 av 36

20 Vann og avløp Vannet i området leveres fra Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg, og vannet går i Ø300mm ledning i duktilt støpejern i fylkesvegen. Det er ikke etablert kommunale avløpsledninger direkte i tilknytning til planområdet. Eiendommer i planområdet har slamavskiller med utslipp i terreng. Nordvest for planområdet går avløpet til Steinestø kommunale renseanlegg. Øst for planområdet går avløpet til Hylkje kommunale renseanlegg. Energi Planområdet ligger ikke innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Renovasjon Dagens renovasjonsordning går ut på at avfall hentes med bossbil på kaia én gang i uka i sesongen (april-oktober). Privat og offentlig servicetilbud Nærmeste skole, Hordvik barneskole, ligger ca 600 meter vest for planområdet. Nærmeste barnehage er Regnbuen barnehage på Hylkje, om lag 1,5 km sørøst for planområdet. Dagligvarebutikk er lokalisert på Hylkje, ca 1,5 km sør for planområdet langs E39, mens senterområdet Knarvik i Lindås kommune ligger ca 15 min unna med bil. Åsane senter, med offentlige tjenester og servicetilbud, ligger ca 15 minutter med bil mot sørvest. Risiko og sårbarhet I dette kapitlet er det gjennomført en risiko og sårbarhetsvurdering (ROS-vurdering) i tilknytning til forslag til mindre reguleringsendring. Det er foretatt en ROS-analyse av tiltaket ved hjelp av ROS-metodikk (Risikoanalyse teori og metoder: Rausand & Utne, 2009 og Norsk standard NS5814, 2008). Vurderingen er gjennomført av Opus Bergen AS som en del av planarbeidet og er basert på Opus Bergen AS og tiltakshavers kunnskap om planområdet, samt tilgjengelige rapporter og innhentet informasjon fra Bergen kommune. ROS-analysen Analysen er basert på sjekkliste i Bergen kommunes mal for planfremstilling. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig/ kontinuerlig (5): Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig til stede i området Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet (4): Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder Sannsynlig/ flere enkelttilfeller (3): Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere varighet Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller (2): Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode Lite sannsynlig/ ingen tilfeller (1): Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder Side 20 av 36

21 Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: 1. Ubetydelig/ ufarlig: Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. 2. Mindre alvorlig/ en viss fare: Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner. 3. Betydelig/ kritisk: Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. 4. Alvorlig/ farlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner 5. Svært alvorlig/ katastrofalt: Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader. Risikomatrise: a. Rødt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. b. Gult indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduser risikoen. c. Grønt indikerer akseptabel risiko. Konsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1. Ubetydelig 2. Mindre 3. Betydelig/ 4 Alvorlig/ 5. Svært alvorlig/ en kritisk farlig alvorlig/ viss fare katastrofalt Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes. Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene Temaene som er risikovurdert i tabellen under er basert på Bergen kommunes mal for planarbeid. I tillegg har en vurdert om andre ROS temaer kunne være aktuelle. Tabellen under viser en oppstilling av risiko og sannsynlighet for planområdet. Side 21 av 36

22 Hendelse/ situasjon Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/Tilta k Risiko for ras Ja 2:Mindre 2:Mindre Deler av sannsynlig/ alvorlig/en viss 4 planområdet er kjenner fare. bratt. Det er tilfeller imidlertid ikke planlagt utbygging i det bratte partiet. Flom Ja 3:Sannsynlig 2:Mindre 6 Det går en kraftig /flere alvorlig/en viss bekk sør i enkelttilfeller fare planområdet. Den ligger imidlertid i hovedformål grøntstruktur i planen.ved utviding av klubbhuset vil det tas hensyn til flomfaren. Luftforurensing Nei 1:Lite sannsynlig/ 2:Mindre alvorlig/en viss 2 Det er ikke kjent at planområdet ligger i ingen tilfelle fare nærheten av forurensende kilder. Da planområdet ikke er et inversjonsområde, vil ikke biltrafikk utgjøre en særlig risiko knyttet til luftforurensning. Grunnforurensing Nei 1:Lite 2:Mindre 2 Det er ikke kjent at sannsynlig/ alvorlig/en viss planområdet har ingen fare vært knyttet til tilfeller forurensende Radon Ja 1:Lite sannsynlig 2:Mindre alvorlig/en viss fare virksomhet. 2 Bergarten i området er anortositt. Det er kjent at disse bergartene avgir en lav radongasskonsentras jon. Kraftledninger Nei 1:Lite 1: Ubetydelig 1 Det er ikke kjent at sannsynlig/ det finnes ingen kraftledninger i tilfeller planområdet. Nær lager av farlige stoff Nei Planområdet ligger ikke nær lager av farlige stoff. Bombemål Nei Planområdet er ikke nærheten bombemål. av Støy Ja 1:Lite sannsynlig/ Side 22 av 36 2:Mindre alvorlig/en fare viss 4 Planområdet ligger øst for hovedsakelig

23 ingen tilfeller Brann Ja 2:Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 4:Alvorlig/ farlig gul støysone. 8 En brann vil være alvorlig, hovedsakelig i forhold til boligfeltene i planområdet. En brann vil fanges opp av brannvesenets beredskap. Det er ikke påvist spesielle trusler som følge av samlokalisering eller samtidig hendelse. Privatrettslige bindinger Hordvikhavn båtlag leier i dag gnr 174 bnr 46 av Bergen kommune. Side 23 av 36

24 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Planen utløser ikke krav om konsekvensutredning, da den i hovedsak er i tråd med overordnet plan. Side 24 av 36

25 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Innledning Reguleringsplanen er utarbeidet av OPUS Bergen AS på oppdrag av Hordvikhavn båtlag. Planområdet ligger like sør for gamle Steinestø ferjekai i Åsane bydel, Bergen kommune. Planområdet omfatter gnr 174 bnr 46 m.fl. Formålet med planen er å regulere området i henhold til eksisterende situasjon. I tillegg er det planlagt for en utvidelse av båtlagets klubbhus og etablering av en bod som kan fungere både som møterom for båtlaget og lagringsplass for kajakker. Parkeringsplass P4 i gjeldende plan er tenkt etablert. I planprosessen er en oppgradering av adkomstveien til båthavna utredet. Fagetaten i Bergen kommune kom imidlertid frem til at eksisterende adkomstvei er den beste løsningen for området. Reguleringsformål Formål Areal Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse- frittliggende småhusbebyggelse BF1-BF m 2 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag SB1-SB m² Småbåtanlegg i sjø og vassdrag o_sb 349 m² Uthus/naust/badehus UN1-UN4 956 m² Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg o_kv1-o_kv m² Kjøreveg f_kv3-f_kv m² Gang-/sykkelveg o_gs1-o_gs m² Gangveg/gangareal/gågate o_gg1 455 m² Gangveg/gangareal/gågate o_gg2 580 m² Gangveg/gangareal/gågate o_gg3 303 m² Annen veggrunn - tekniske anlegg o_vt 1002 m² Annen veggrunn - grøntareal o_vg 751 m² Parkeringsplasser o_p1 957 m² Parkeringsplasser f_p3 156 m² Parkeringsplasser P2 872 m² Grønnstruktur Friområde o_fo m² Friområde o_fo m² Vegetasjonsskjerm o_vs 245 m² Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone o_vbv m² Småbåthavn SH m² Naturområde av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone o_ns 1665 m² Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone o_vfr m² Totalt m² Side 25 av 36

26 Byggeformål Det viste prosjektet er en regulering av området i henhold til eksisterende situasjon. Planen inkluderer i tillegg en utvidelse av båtlagets klubbhus og etablering av en bod med kombinert funksjon møterom for båtlaget og lagringsplass for kajakker. Bebyggelsen i planområdet er i dag frittliggende småhusbebyggelse, samlet i to mindre boligfelt. I båthavna ligger et klubbhus og en redskapsbod som Hordvikhavn båtlag benytter, samt en vaktbod og et skur for bosspann. I friområdet nord for båthavna ligger flere private naust. Grad av utnytting i boligfeltene BF1-BF3 er i planforslaget satt til eksisterende situasjon. BYA varierer for de enkelte eiendommene i de tre boligformålene. Eksisterende situasjon for de enkelte eiendommene er vist under. BF1 Gnr 172 bnr 97: %-BYA=27% Gnr 172 bnr 54: %-BYA=25% Gnr 172 bnr 55: %-BYA=39% Gnr 172 bnr 21: %-BYA=22% BF2 Gnr 172 bnr 23: %-BYA=36% Gnr 174 bnr 1/F1: %-BYA=10% Gnr 174 bnr 14: %-BYA=21% Gnr 174 bnr 16: %-BYA=24% Gnr 174 bnr 18: %-BYA=15% Gnr 174 bnr 19: %-BYA=20% Gnr 174 bnr 29: %-BYA=12% Gnr 174 bnr 47: %-BYA=6% Gnr 174 bnr 51: %-BYA=21% BF3 Gnr 174 bnr 20: %-BYA=13% BYA i boligområdene er i planforslaget satt i forhold til den høyeste utnyttelsen i de enkelte feltene. I BF1 og BF2 tillates slik %-BYA=40%. I BF3 tillates %-BYA=20%. Biloppstillingsplass er ikke inkludert i BYA. I BF1-BF3 er maksimum tillatte gesimshøyde 8 meter, og maksimum tillatte mønehøyde er 9 meter. Det eksisterende klubbhuset i SB1 har i dag en enkel vann- og avløpsordning som bare fungerer i sommerhalvåret. Reguleringsplanen gir rom for å bøte på dette, slik at huset kan benyttes hele året. Huset er planlagt utvidet mot sørøst i planen. Den utvidede delen vil bygges i samme høyde som det eksisterende klubbhuset. I SB1 tillates BRA= 350 m 2, og maksimalt tillatte byggehøyde i formålet er kote +8,5. Klubbhuset vil ligge lavt i terrenget og vil utformes på en estetisk tiltalende måte. Redskapsboden lengst sørøst på kaiområdet, i SB3, er tenkt fjernet, og en bod som blant annet kan benyttes til lagring av kajakker og til møterom for styret i båtlaget, er tenkt oppført. I SB3 tillates BRA= 260 m2, og maksimalt tillatte byggehøyde er kote +11,5. Maksimalt tillatte gesimshøyde er på kote c+ 5,5. Side 26 av 36

27 Lek/uteoppholdsareal Planen legger ikke opp til etablering av nye lekeplasser. Eksisterende friområde i planområdets nordlige del, med badevik, er imidlertid velegnet som lekeareal/uteoppholdsareal. Parkering/garasje(r) Minstekrav for parkering ved Hordvikhavn småbåthavn er 64 parkeringsplasser for bil og 48 parkeringsplasser for sykkel (Parkeringsbestemmelsene i kommuneplanens arealdel ). 5 % av plassene skal tilpasses universell utforming. Friområdet har ingen opparbeidede parkeringsplasser i dag, og brukerne benytter seg i stor grad av gamle Steinestø ferjekai. Ut fra friområdets størrelse kan et estimat tilsi at det er et behov for ca 40 parkeringsplasser for brukere av friområdet (Fagetaten v/bergen kommune). Parkeringsplass o_p1 og P2, som i gjeldende plan er kalt P4, vil etableres ved en realisering av planforslaget. I planprosessen er det utarbeidet ulike forslag for løsninger for denne parkeringsplassen. P4 i gjeldende plan ble opprinnelig lagt inn i plankartet og delt inn i en offentlig del for friområdet, og en privat del for båtlaget. Det ville her være rom for ca 75 parkeringsplasser for bil, der inntil 35 parkeringsplasser kunne etableres i o_p1 og inntil 40 parkeringsplasser kunne etableres i P2. Etter offentlig høring og merknader fra en nabo og fra offentlige instanser angående skjæringer og fyllinger, ble utstrekningen til parkeringsplassen redusert sammenlignet med utstrekningen i gjeldende plan. Parkeringsplassen er nå trukket noe tilbake fra naboeiendommen 174/20, og det er lagt inn en buffersone/vegetasjonsskjerm mellom parkeringsplassen og naboeiendommen. Videre er parkeringsplassen tenkt etablert i to nivå, med P2 ca 2 meter lavere enn o_p1 der adkomst til P2 skal være gjennom o_p1. Denne endringen vil medføre at fyllingene i friområdet og mot naboeiendommen blir redusert. Denne endringen av parkeringsplassen med tilpassing til terrenget og omkringliggende omgivelser medfører en reduksjon i antall parkeringsplasser. Det vil med denne utformingen være plass til inntil 25 parkeringsplasser for bil og 13 sykkelplasser i o_p1, og 27 parkeringsplasser for bil og 11 sykkelplasser i P2. Dagens parkeringsforhold, der en i hovedsak parkerer i selve båthavna, er normalt tilfredsstillende for brukerne av båthavna. En reduksjon av antall planlagte parkeringsplasser i P2 er derfor ikke problematisk. I tillegg vil det for brukerne av båthavna tillates parkering på kaiområdet SB2 i sommerhalvåret. Det er her plass til ca 30 biler. Det vil også være rom for sykkelparkering i småbåthavna. Trafikkareal Kjøreveg o_kv2 er noe justert på plankartet i forhold til eksisterende situasjon, og i den noe uoversiktlige svingen like før nedkjøringen til båthavna er veien utvidet noe mot øst. Øvrige kjøreveger er vist med eksisterende situasjon i plankartet. Langs Steinestøvegen er det opparbeidet gang-/sykkelveg. Gang-/sykkelvegen o_gs2 vil forlenges til o_p1, slik at det er gangareal helt fra parkeringsplassen til badevika o_ns. Gangvegen fra Steinestøvegen til badevika, o_gg3, er lagt i ny trasé i planforslaget slik at stigningen på denne gangvegen er maksimalt 1:10. Side 27 av 36

28 Støytiltak Planområdet ligger hovedsakelig utenfor gul sone på støykartet til Bergen kommune. Tiltakene som vil gjennomføres iht planen vil ikke øke støyforholdene i planområdet eller ved planområdet, da det ikke planlegges mer aktivitet enn det som eksisterer i dag. Forholdene for beboerne i BF2 og BF3 vil trolig forbedres ettersom det etableres parkeringsplass ved Steinestøvegen og gjennomgangstrafikken forbi disse boligområdene reduseres. Avfallshåndtering/miljøstasjon Eksisterende avfallshåndtering vil videreføres. Risiko og sårbarhet To scenarium ble vurdert til gul sone i ROS-analysen; flom og brann. Dette er hendelser der tiltak skal vurderes. Hendelse/ Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/Tiltak situasjon Flom Ja 3:Sannsynlig/ flere enkelttilfeller 2:Mindre alvorlig/en viss fare 6 Det går en kraftig bekk sør i planområdet. Den ligger imidlertid i hovedformål grøntstruktur i planen. Ved utvidelse av klubbhuset vil det tas Brann Ja 2:Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 4:Alvorlig/ farlig Side 28 av 36 hensyn til flomfaren. 8 En brann vil være alvorlig, hovedsakelig i forhold til boligfeltene i planområdet. En brann vil fanges opp av brannvesenets beredskap. Flom er vurdert til gul sone på grunn av bekken som renner sørøst i planområdet. Bekken ligger i formål offentlig friområde, o_fo2, i plankartet, hvor naturlig terreng og vegetasjon skal bevares. Planen legger ikke opp til tiltak i dette formålet. Det er lagt inn hensynssone flomfare i plankartet i en utstrekning på 5 meter i luftlinje til hver side fra denne bekken. Bekkeløpet går her i en dyp og svært bratt slukt, og bekken går videre i rør under båthavna. Aktuelle sikringstiltak ved flomfare kan eksempelvis være flomvoll eller oppfylling av areal slik at det kommer over flomnivå. Det eksisterende klubbhuset i båthavna ligger på en terrasse ca to meter høyere enn selve båthavna, og høyere enn bekkeløpet. Forlengelsen av klubbhuset vil også plasseres på denne terrassen. Utvidelsen av klubbhuset vil derfor ikke komme i konflikt med en eventuell flomsituasjon ved bekken, og sikringstiltak i forbindelse med klubbhuset vurderes ikke som nødvendig. Prognosene for 200-årsflom er 20 % økning i vannmengden, og rørene som fører bekken under båthavna bør dimensjoneres for en 200- årsflom. Det tillates ikke etablert bebyggelse i hensynssonen. Brann er vurdert til gul sone, hovedsakelig på grunn av boligfeltene langs Steinestøvegen. Nye tiltak iht planen vil ikke ha negative konsekvenser for brannsikkerheten i området. Ved

29 oppføring av bygg vil brannsikringstiltak være sentralt, og kravene i byggteknisk forskrift vil følges. Annet VA-rammeplan er utarbeidet. Side 29 av 36

30 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer og vedtak I kommuneplanen er planområdet vist som friområde, friluftsområde i sjø og vassdrag med naust, og byggeområde. Området er imidlertid ikke vist som småbåthavn i kommuneplanen. Planforslaget legger opp til en mer oversiktlig trafikksituasjon i området. Parkeringsplass o_p1 og P2 er regulert i gjeldende reguleringsplan for området (P4) men er ikke etablert. Etableringen av o_p1 og P2 vil føre til en bedre oppfølging av parkeringsnormen for småbåthavner (kommuneplanens arealdel ), og til at færre brukere av friområdet vil parkere langs Steinestøvegen og på den gamle ferjekaia. Bergen kommunes temaplan Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen vurderer Hordvikhavn småbåthavn som svært godt egnet til utsetting av kajakk og andre mindre farkoster. Åsane nord er imidlertid ikke vurdert som et spesielt populært utfartsområde for båtfolket eller for friluftsliv i strandsonen, og området er heller et typisk gjennomfartsområde eller en transportetappe. På den annen side er det forholdsvis kort vei med båt til gode fiskeplasser og fine båtutfartssteder nord og vest for området. Etablering av bod på kaia med muligheter for lagring av kajakker vil lette mulighetene for bruk av kajakk i Hordvikhavn. Gjeldende reguleringsplaner Gjeldende reguleringsplan for området, plan id , er ikke i tråd med eksisterende situasjon i området. Friområdets utstrekning er i all hovedsak den samme, mens opparbeidelsen av båthavna er gjort annerledes enn på gjeldende reguleringsplan. Dette gjelder hovedsakelig adkomstvegen til båthavna som har en annen trasé enn vist på plankartet, og parkeringsplassene i denne planen, som ikke er etablert. Estetikk Planområdet strekker seg østover fra Steinestøvegen, og terrenget skråner nedover mot båthavna og sjøen. Hoveddelen av planområdet ligger slik i et dalsøkk og er lite synlig fra omgivelsene (se figur 16). Planlagte nybygg og påbygg vil oppføres i tråd med gjeldende krav og forskrifter, og vil tilpasses omgivelsene. Påbygget i SB1 vil oppføres i samme høyde som eksisterende bygg. Ny redskapsbod/klubbhus i SB3 vil oppføres i 12 meters avstand fra kaifronten, ved at det sprenges noe inn i fjellet her. Denne nye boden vil slik ikke være til hinder for aktiviteter i båthavna. Boden (SB3) har en høyere maksimal byggehøyde enn klubbhuset. Terrenget skråner imidlertid brattere ved SB3 enn ved SB1, og den nye boden vil oppføres tilbaketrukket fra kaifronten på et i hovedsak allerede opparbeidet kaiområde. Boden vil oppføres i tre, med saltak og takdekke av shingel. Den nye boden vil slik ikke bli et skjemmende element i båthavna. Side 30 av 36

31 Planlagt redskapsbod Planlagt utviding av klubbhus Figur 16. Skisse over eksisterende og planlagt bebyggelse i Hordvikhavn. Plangrensen er markert med stiplet, hvit linje. Gnr 173 bnr 7 ligger like til venstre for plangrensen på bildet. I planprosessen er utbedring av adkomstveien til båthavna utredet, med ny trasé der stigningsforholdene ble utbedret til maksimum 1:8. Denne traséen ville medføre betydelige inngrep i terrenget, og ville også medføre utfordringer med tanke på snumulighetene i båthavna for større kjøretøy. Det er derfor i samråd med fagetaten ved Bergen kommune besluttet å beholde eksisterende adkomstvei til båthavna i reguleringsforslaget. Etablering av parkeringsplassene o_p1 og P2 vil medføre noe utfylling av masser i o_fo2. Endringen i utstrekning og utforming av disse parkeringsplassene medfører imidlertid at masseutfyllingen i o_fo2 blir svært begrenset, under 3,5 meters bredde på det bredeste. Etableringen av parkeringsplassene i to nivå vil videre medføre svært begrensete terrenginngrep og liten grad av visuell skjemming av det omkringliggende området. Lokal vegetasjon skal tilbakeføres i de deler av o_fo2 som blir berørt av opparbeidelsen av parkeringsplassene. Det er lagt inn buffersone/vegetasjonsskjerm mellom parkeringsplassene og naboeiendommen. Konsekvenser for naboer Hoveddelen av planområdet ligger i et dalsøkk og er lite synlig fra omgivelsene. Terrenget skråner til dels svært bratt opp fra båthavna mot boligfeltene. Tilbygget på klubbhuset vil ikke få høyere kotehøyde enn eksisterende bygg. Redskapsboden vil oppføres tilbaketrukket fra kaifronten (ca 12 meter fra kaifronten). Ingen av byggene vil ha innvirkning på innsyn/utsyn for boligene i nærområdet, se figur 16. Redskapsboden vil, grunnet høyden, ha en viss innvirkning på solforholdene til fritidsboligen på gnr 173 bnr 7, som ligger like sørøst for planområdet. Som vist på illustrasjoner over sol/skygge-situasjonen i planområdet (se figur 17 og 18) vil redskapsboden ha en viss innvirkning på solforholdene for denne tomten 20. mai kl og ved sommersolverv kl Da dette nye bygget er trukket tilbake fra kaifronten er likevel disse konsekvensene minimert. Side 31 av 36

32 Figur 17. Solforholdene for eksisterende og fremtidig situasjon ved jevndøgn kl 12, 15 og 18 og 20. mai kl 12 og 15. Fremtidige bygg vil ikke ha konsekvenser for naboer på disse tidspunktene. Side 32 av 36

33 Figur 18. Solforholdene for eksisterende og fremtidig situasjon 20. mai kl 18 og 20, ved sommersolverv kl 18 og 20, og ved vintersolverv kl 12. Figuren viser at redskapsboden vil medføre noe mer skygge 20. mai kl og ved sommersolverv kl Side 33 av 36

34 Etablering av parkeringsplass ved Steinestøvegen vil forbedre trafikkforholdene i området, hovedsakelig ved at det blir mindre gjennomgangstrafikk gjennom boligområdene BF2 og BF3. Mellom parkeringsplass o_p1 og P2 og naboeiendommen gnr 174 bnr 20 vil det etableres en vegetasjonsskjerm. Denne boligen vil slik i stor grad skjermes fra parkeringsplassene. Parkeringsplassene vil videre etableres i 2 nivå, slik at inngrepene i terrenget blir mindre. I følge temaplan Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen fra Bergen kommune er det i Hordvikhavn ingen potensielle konflikter mellom brukerne av friområdet/badevika og brukerne av båthavna. Trafikk- og parkeringsforhold En realisering av planen vil ikke medføre mer trafikk i området, ettersom planen regulerer eksisterende situasjon. Langs Steinestøvegen er det i dag etablert gang-/sykkelveg som ivaretar sikkerheten for myke trafikanter. Adkomstvei til båthavna vil være fra o_kv1 Steinestøvegen via o_kv2 til parkeringsplassen o_p1/p2. I sommerhalvåret vil det være mulig å parkere på kaiområdet, SB2, ved å kjøre via o_gg1. Opparbeiding av parkeringsplass o_p1 og P2 ved Steinestøvegen vil føre til en reduksjon i gjennomgangstrafikken forbi boligområdene BF2 og BF3. Etablering av parkeringsplassen vil også medføre mindre trafikk i o_gg2 og f_kv3, da brukerne av friområdet nå i større grad vil bruke den nye parkeringsplassen o_p1 fremfor å parkere langs veien. Planen legger videre opp til en reduksjon i antallet avkjørsler ut mot Steinestøvegen, noe som ytterligere vil forbedre trafikksikkerheten i området. Det har i planprosessen vært utarbeidet en alternativ veitrasé ned til båthavna, for å utrede mulighetene for bedring av stigningsforhold. Denne utredede veitraséen hadde en maksimal stigning på 1:8, men medførte at veitraséen måtte føres lenger ut på kaiområdet, slik at snumulighetene for større kjøretøy ble forverret. Den utredede veitraséen medførte også betydelige skjæringer i terrenget. Eksisterende veitrasé vil derfor beholdes i planforslaget. Kulturminner Det er i dag ikke kjent automatisk fredete kulturminner i planområdet. Tiltak iht reguleringsplanen vil dermed ikke ha konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. I friområdet nord for båthavna ligger et nyere tids kulturminne i form av en bunker fra andre verdenskrig. Dette kulturminnet er lagt i hensynssone bevaring av kulturmiljø (H570) i plankartet, med tilhørende bestemmelser som ivaretar kulturminnet ved en eventuell etablering av gangstier i friområdet o_fo1. Planen vil slik ikke ha negativ innvirkning på nyere tids kulturminner i planområdet. Side 34 av 36

35 Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Planen legger ikke beslag på eller påvirker områder som er avsatt til eller benyttet av barn og unge. Innenfor planområdet er det hovedsakelig badevika som blir benyttet av barn og unge, og denne vil bevares. I planen blir det lagt til rette for at turveger kan etableres i friområdet o_fo1, og det er lagt til rette for gjennomgang fra småbåthavna til badevika. Videre blir o_gs2 forlenget opp til o_p1, slik at det er gangveier helt fra o_p1 til badevika/friområdet o_fo1. Gangvegen fra Steinestøvegen og ned til badevika, o_gg3, er lagt i ny trasé, med maksimal stigning 1:10. Planen medfører slik en forbedring med tanke på fremkomstmuligheter til friområdet med for eksempel barnevogn og rullestol. Planen påvirker heller ikke areal for friluftsaktiviteter, grøntdrag og lignende. Planen regulerer i hovedsak eksisterende situasjon, og forverrer slik ikke den allmenne tilgjengeligheten til strandsonen. Grønn etat i Bergen kommune er positiv til at det tas sikte på å regulere området i tråd med dagens situasjon, der naturområdene, herunder bekkeløp, bevares. Den gjeldende reguleringsplanen for Hordvikhavn legger opp til at bekkeløpet i planområdet lukkes og at veien blir lagt over dette. Den eksisterende situasjonen, som er planlagt videreført i reguleringsendringen, løser problemstillingen med bekken på en bedre måte, da denne bevarer et åpent bekkeløp. Bekkefaret er vurdert i rapporten Registrering av sjøørretbekker i Bergen kommune. Bekken er vurdert som for omfattende å tilrettelegge for sjøørret. I følge temaplan Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen fra Bergen kommune er Hordvikhavn svært godt egna til utsetting av kajakk. Etablering av bod med blant annet muligheter for kajakklagring vil gjøre havna mer aktuell som et utgangspunkt for slik bruk. Privat og offentlige servicetilbud Ikke aktuelt Risiko og sårbarhet Planområdet skal hovedsakelig reguleres i tråd med eksisterende situasjon. Ved etablering av parkeringsplass o_p1/p2 vil det tas hensyn til avrenningssituasjonen i området. Etter innspill fra NVE er det lagt inn hensynssone flomfare i området der den sørlige bekken i planområdet føres i rør under båthavna. I følge NVE kan en som følge av klimaendringer forvente en økning på minst 20 % for 200-års flom i alle mindre vassdrag. Det eksisterende klubbhuset i båthavna ligger på en terrasse ca to meter høyere enn selve båthavna, og forlengelsen av klubbhuset vil også plasseres på denne terrassen. Bekkeløpet ligger her i en dyp og svært bratt slukt, slik at utvidelsen av klubbhuset ikke vil komme i konflikt med en eventuell flomsituasjon ved bekken. Tiltak iht planforslaget vil ikke forverre flomfaren i området. Infrastruktur (vei/vann/avløp, el-anlegg etc ) VA-rammeplan er utarbeidet. Side 35 av 36

36 Konsekvenser for næringsinteresser Planen vil ha minimale konsekvenser for næringsinteresser i området. Planen opprettholder og oppgraderer eksisterende småbåtanlegg. Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen Tiltaket innebærer så langt det er kjent ingen juridiske eller økonomiske konsekvenser for kommunen. 10. MEDVIRKNING Reguleringsarbeidet er varslet etter kravene i plan- og bygningsloven. Merknadene til planen er oppsummert og kommentert i eget dokument som er vedlagt planforslaget. 11. FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR En endring i reguleringsplanen som vist vil hovedsakelig være i tråd med kommuneplanens arealdel, og vil føre til ryddigere forhold ettersom det reguleres etter den faktiske situasjonen i området. Etableringen av o_p1 og P2 vil føre til bedre parkeringsforhold, som igjen fører til ryddigere forhold i selve båthavna og mindre gjennomgangstrafikk forbi BF2 og BF3. Reguleringsendringen fører til at krav fra grønn etat om at bekken sør i planområdet skal bli liggende åpen følges. Hordvikhavn er i følge Bergen kommune godt egnet til utsetting av kajakk, og etablering av en bod på kaia med blant annet muligheter for kajakklagring legger til rette for slik bruk av området. Side 36 av 36