Videreutdanning i kreftsykepleie

Transkript

1 Videreutdanning i kreftsykepleie Advanced Programme in Cancer Nursing 60 studiepoeng Heltid (KREFTSPL) Etablering godkjent av Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo: Programplanen godkjent av studieutvalget HF: Endringer godkjent av prodekan: Sist endret: Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Programplanen gjelder for kull 2014

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Kliniske studier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering Pensum Progresjonskrav Emneplaner KREFT6100 Kreftsykepleiens naturvitenskapelige og fenomenologiske kunnskapsgrunnlag KREFTPRA1 Kliniske studier i kreftsykepleiers funksjons- og ansvarsområder KREFT6200 Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode KREFT6900 Kreftsykepleiens samfunnsvitenskapelige og fenomenologiske kunnskapsgrunnlag KREFTPRA2 Kliniske studier i kreftsykepleiers funksjons- og ansvarsområde

3 1. Innledning Programplanen for videreutdanning i kreftsykepleie er basert på rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, og forskrift til rammeplanen. Studiet gjennomføres på heltid over 1 år og gir handlingskompetanse i kreftsykepleie, jf. kravene i rammeplanen. Kreftsykepleie Kreftsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til pasienter som har eller har hatt kreft. Kreftsykepleie er å yte faglig forsvarlig sykepleie til kreftpasienter i alle aldere og i alle faser av sykdommen. Det er å hjelpe pasienten og de pårørende til å leve et mest mulig normalt liv og opprettholde håp og god livskvalitet gjennom alle faser av sykdomsforløpet. Kreftsykepleie innebærer å delta aktivt i prosessen mot å gjenopprette pasientens helse eller å legge til rette for en verdig død og støtte pasienten og de pårørende i livets sluttfase. Målet med kreftsykepleie er å etablere en terapeutisk relasjon til kreftpasienten og de pårørende, og å styrke pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige kapasitet gjennom forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak. I sykepleie til mennesker med kreft er det å ivareta pasientens autonomi og integritet sentralt, der utgangspunktet for sykepleien er pasientens ressurser og opplevelse av sykdom og behandling. Pasientmålgruppen for kreftsykepleieren vil være: personer som gjennomgår kirurgisk og/eller onkologisk behandling for sin kreftsykdom personer som opplever varierende grad av helsesvikt som følge av kreftsykdom og langvarig kreftbehandling personer som har behov for støtte og hjelp ved akutte onkologiske situasjoner personer som i forbindelse med kreftdiagnosen er eller kan komme til å være i en psykisk krise personer som kan kommer til å dø av sin kreftsykdom eller som dør brått og uventet i forbindelse med kreftbehandling personer som gjennom yrke eller livsstil har økt risiko for kreftsykdommer Kreftsykepleierens kompetanse kan også være relevant for andre pasientmålgrupper, for eksempel pasienter med immunsvikt og pasienter i livets sluttfase. Relevans for arbeidsliv Videreutdanning i kreftsykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Helsetjenesten etterspør kreftsykepleiere med et solid klinisk fundament for yrkesutøvelsen sin. Det stilles også krav om at kreftsykepleieren skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Kreftsykepleieren skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kreftsykepleie. Kreftsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for utviklingsarbeid innen kreftsykepleie. En kandidat med videreutdanning i kreftsykepleie oppfyller disse kravene. 3

4 Kreftsykepleieren arbeider både på sykehus og i kommunehelsetjenesten. På større sykehus arbeider kreftsykepleieren primært i spesialavdelinger som medisinskonkologisk, barneonkologisk og kirurgisk avdeling, på kreftpoliklinikk og strålepoliklinikk og ved avdeling for lindrende behandling. Hospice er også et aktuelt arbeidssted for kreftsykepleiere. De fleste kreftsyke oppholder seg størsteparten av sin sykdomsperiode i hjemmet, og kreftsykepleierens ansvar er å bidra til at pasientens ulike behov blir ivaretatt også utenom sykehusperiodene. Kurativ og lindrende behandling som er igangsatt på sykehus, følges i økende grad opp utenfor sykehusene. Ifølge St.meld. nr. 47 ( ) (samhandlingsreformen) ønsker en å utvide kommunenes rolle i behandlingen av kreftsykdom, ved forverring av sykdom og i etterbehandlingen av kreftpasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Behovet for spesialisert kompetanse innen kreftsykepleie i kommunehelsetjenesten er derfor økende. Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplaner). 2. Målgruppe Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som kreftsykepleiere i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. 3. Opptakskrav Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller realkompetanse. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års klinisk yrkespraksis som sykepleier etter autorisasjon. Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt 8. desember 2011 og rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie med forskrift, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Det gis tilleggspoeng for høyere utdanning innen helse- og sosialfag utover minstekravet for opptak, jf. forskriften 6 nr. 1. Det gis tilleggspoeng for klinisk yrkespraksis som sykepleier utover minstekravet for opptak, jf. forskriften 6 nr. 2. Det gis ytterligere tilleggspoeng hvis det foreligger særlige grunner, jf. forskiften 6 nr. 3. Med særlige grunner menes blant annet yrkespraksis som sykepleier ved avdelinger med pasienter med kreft, både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. 4

5 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap innenfor kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder har inngående kunnskap om forskjellige kreftsykdommer, deres årsaker, diagnostisering og de ulike behandlingsformene har inngående kunnskap om komplikasjoner av kreftbehandling har spesialisert innsikt i sykepleie til kreftpasienter har inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metoder har inngående kunnskap om pasientens og de pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved kreftsykdom, gjennom hele sykdomsforløpet og i et alders- og flerkulturelt perspektiv har avansert kunnskap om forebygging og lindring av komplikasjoner som følge av kreftbehandling gjennom hele sykdomsforløpet kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kreftsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har inngående kunnskap om sykepleievitenskap og etikk relatert til kreftsykepleie har inngående kunnskap om nettverksarbeid og tverrfaglig samarbeid Ferdigheter Kandidaten kan utøve kreftsykepleie i samsvar med etiske prinsipper og juridiske retningslinjer kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder kan gjennomføre observasjoner og vurderinger av pasientens grunnleggende behov gjennom hele sykdomsforløpet i et alders- og flerkulturelt perspektiv kan bidra til å redusere og lindre komplikasjoner av kreftsykdom og kreftbehandling og hjelpe pasienten til opprettholde god livskvalitet kan kommunisere med pasienter som har en livstruende sykdom, og deres pårørende kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og pårørende fra ulike kulturer, til egen faggruppe og andre samarbeidspartnere kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen kreftsykepleie kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert kreftbehandling og kreftsykepleie kan bruke relevante metoder for utviklingsarbeid på en selvstendig måte innen kreftsykepleie 5

6 Generell kompetanse Kandidaten har handlingskompetanse i kreftsykepleie kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen kreftsykepleie med utgangspunkt i relevant fagkunnskap, forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor kreftsykepleie, både med fagpersoner og til allmenheten kan samhandle med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av pasienten kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen kreftsykepleie 5. Studiets innhold og oppbygning Studiets innhold er organisert i 5 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 60 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 40 studiepoeng, og kliniske studier utgjør 20 studiepoeng. Studiet gjennomføres på heltid over 1 år med 30 studiepoeng pr. semester. Tabell 1. Oversikt over emnene i studiet. Sem Emnekode Emne Sp 1. KREFT6100 Kreftsykepleiens naturvitenskapelige og fenomenologiske 20 kunnskapsgrunnlag KREFTPRA1 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder KREFT6200 Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode 10 KREFT6900 KREFTPRA2 Kreftsykepleiens samfunnsvitenskapelige og fenomenologiske kunnskapsgrunnlag Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie For å sikre at en student med fullført videreutdanning i kreftsykepleie er kvalifisert for å arbeide som kreftsykepleier, tilfredsstiller studiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie med forskrift, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling. Kliniske studier utgjør 20 studiepoeng, som er i henhold til rammeplanens krav. 6

7 Tabell 2. Oversikt over studiepoengfordeling i rammeplanens hovedemner og videreutdanningens emner. Rammeplanens hovedemner Videreutdanningens emner KREFT6100 Kreftsykepleiens naturvitenskapelige og fenomenologiske kunnskapsgrunnlag 20 sp KREFTPRA1 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1 10 sp KREFT6200 Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode 10 sp KREFT6900 Kreftsykepleiens samfunnsvitenskapelige og fenomenologiske kunnskapsgrunnlag 10 sp KREFTPRA2 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 2 10 sp Hovedemne 1: Kreftsykepleiens fundament 15 sp Hovedemne 2: Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft 30 sp Hovedemne 3: Kreftsykepleie i samfunnsperspektiv 15 sp Studiets arbeids- og undervisningsformer Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for hans/hennes egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer. Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og kliniske studier. 7

8 Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene i noen av emnene vil bli organisert som fellesforelesninger for flere utdanninger. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk. Gruppearbeid Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Seminarer Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærere. Simulering Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Selvstudium Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger, og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon. Kliniske studier Kliniske studier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse nedenfor. 7. Kliniske studier Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i kreftsykepleie. Utøvelse av faglig forsvarlig kreftsykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til kreftpasienter må beslutninger ofte fattes på bakgrunn av et bredt kunnskapsgrunnlag, og gjennom de kliniske studiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever. De kliniske studiene utgjør 20 studiepoeng og er organisert som to emner. 8

9 Tabell 3. Kliniske emner. Semester Emnekode Emnenavn Antall uker Studiepoeng 1. KREFTPRA1 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1 2. KREFTPRA2 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder De kliniske studiene tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i kreftsykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner. De kliniske studiene omfatter spesialavdelinger der kreftpasienten får behandling og oppfølging, eventuelt avslutter livet. Studenten vil primært ha kliniske studier ved: kirurgisk avdeling onkologisk avdeling (kjemoterapi og/eller stråleterapi) barneonkologisk avdeling kreftpoliklinikk og strålepoliklinikk hospice avdeling for lindrende behandling kommunehelsetjenesten avdelinger for kreftrelatert rehabilitering Minst 90 % av de kliniske studiene skal være knyttet til reelle pasientsituasjoner, jf. rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie. Det forventes progresjon i studentens læring gjennom de to kliniske emnene. Det stilles krav om at studenten skal vise tydelig faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av kreftsykepleie. Ved avslutning av det siste kliniske emnet Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 2 skal studenten ha oppnådd handlingskompetanse i kreftsykepleie. Veiledning De kliniske studiene er veiledet, og studenten sikres veiledning av kvalifiserte sykepleiere med oppdatert kunnskap og erfaring fra det aktuelle praksisfeltet. Konkretisering av læringsutbytte Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for hvert kliniske emne ut fra egne læreforutsetninger og rammene ved de avdelingene der emnene gjennomføres, dette skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er 9

10 nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering. Turnus Studietiden i de kliniske emnene er 30 timer tilstedeværelse på praksisstedet og 1 studiedag pr. uke. En praksisdag er normalt 7 ½ time (ekskl. lunsjpause). Studenten skal selv planlegge tid for tilstedeværelse, og turnusplanene skal godkjennes av faglærer og praksisveileder. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør hun/han i størst mulig grad følge kontaktsykepleiers turnus. Obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlingskompetent som kreftsykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden på praksisstedet. Fravær på mellom 10 og 20 % av den planlagte tiden kan tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at det kliniske emnet vurderes til ikke bestått. Kravet til tilstedeværelse fravikes ikke på grunn av sykdom eller andre grunner. Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i kliniske studier, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 % av den planlagte tiden i praksis for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på det kliniske emnet blir da ikke tellende. Hvis studenten avbryter et klinisk emne uten gyldig grunn, vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker et forsøk. Får studenten vurdert et klinisk emne til ikke bestått 2 ganger, må studiet normalt avbrytes. 8. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må hun/han selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av høgskolen. Det er først og fremst de kliniske emnene som egner seg for inn- og utveksling. For å kunne gjennomføre disse emnene i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få ikke bestått ved vurdering i et klinisk emne. Det benyttes gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner i studiet, og studiets egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene. 10

11 9. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av: skriftlige oppgaver, eventuelt med muntlig fremlegg konkretisering av læringsutbyttet i kliniske emner Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Tilbakemelding Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudenter på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form. Faglig relevans: Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder. Teoretisk kunnskap: Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor kreftsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning. Fordypning: Etisk refleksjon: Selvstendighet: Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen. Etiske momenter i forhold til problemstillingen skal drøftes. Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsens form: Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form. Studenten har kun krav på kommentarer hvis besvarelsen er levert innen den frist som er satt. Godkjenning Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes ved tredje gangs forsøk, kan studenten ikke fremstille seg til ny/utsatt eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha 3 nye forsøk sammen med nytt kull. 11

12 10. Vurdering Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger på både prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet. Tabell 4. Studiets summative vurderinger. Sem Emnekode Emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 1. KREFT6100 Kreftsykepleiens naturvitenskapelige og fenomenologiske kunnskapsgrunnlag 20 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer Bestått/ikke bestått KREFTPRA1 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjonsog ansvarsområder 1 2. KREFT6200 Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode KREFT6900 Kreftsykepleiens samfunnsvitenskapelige og fenomenologiske kunnskapsgrunnlag KREFTPRA2 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjonsog ansvarsområder 2 10 Vurdering i kliniske studier 10 Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 4 dager. 10 Fordypningsoppgave, individuell eller i gruppe på inntil 3 studenter 10 Vurdering i kliniske studier Bestått/ikke bestått A F A F Bestått/ikke bestått Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 nr. 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage. 12

13 Vurdering i kliniske studier Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i de to kliniske emnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av kreftsykepleie. Progresjonen synliggjøres gjennom et gradvis økende krav til selvstendighet i utøvelsen av kreftsykepleie og ved forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor kreftsykepleien, jf. beskrivelsene av læringsutbyttene for de to kliniske emnene. Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert kliniske emne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er: å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen sammen med vurderingene fra praksisveileder danner grunnlaget for om studenten har bestått det kliniske emnet eller ikke. 11. Pensum Pensum er fastsatt til ca sider, hvorav ca sider skal være selvvalgt. Selvvalgt pensum skal være knyttet til fordypningsoppgaven (ca. 500 sider) og de skriftlige oppgavene som utgjør arbeidskrav. Oversikt over obligatorisk pensum er oppgitt avslutningsvis i hver emneplan. 12. Progresjonskrav Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. For å kunne påbegynne KREFTPRA2 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 2, må emnet KREFTPRA1 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1 være bestått. 13

14 13. Emneplaner Emnekode og -navn KREFT6100 Kreftsykepleiens naturvitenskapelige og fenomenologiske kunnskapsgrunnlag Engelsk navn The Platform of Knowledge in Cancer Nursing Related to Science and Phenomenology Studieprogram Videreutdanning i kreftsykepleie Studiepoeng 20 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har inngående kunnskap om hvordan fysiologiske prosesser fungerer, og hvordan patofysiologiske prosesser og kreft starter, utvikles og behandles har inngående kunnskap om mikrobiologiske prosesser og infeksjonsforebyggende prinsipper relatert til kreftsykepleie har inngående kunnskap om årsaker til kreftsykdom har inngående kunnskap om grunnprinsippene ved diagnostisering av kreftsykdom har inngående kunnskap om onkologiske behandlingsprinsipper har inngående kunnskap om virkninger og bivirkninger av legemidler brukt innen onkologi har inngående kunnskap om akutte situasjoner ved kreft og kreftbehandling har inngående kunnskap om fysiske og psykiske konsekvenser av kreftsykdom og kreftbehandling i et aldersperspektiv har inngående kunnskap om pasientens opplevelser, reaksjoner og behov ved kreftsykdom og kreftbehandling i et aldersperspektiv har inngående kunnskap om pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov har inngående kunnskap om teorier om håp og livskvalitet ved kreftsykdom og kreftbehandling har inngående kunnskap om familiefokusert omsorg har kunnskap om flerkulturell kompetanse i kreftsykepleie har kunnskap om kreftbehandlingens muligheter og begrensninger i et etisk perspektiv Ferdigheter: Studenten kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teorier om pasientopplevelser og -reaksjoner ved kreftsykdom og kreftbehandling i et alders- og flerkulturelt perspektiv kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teorier om mestring og mestringsstrategier ved kreftsykdom og kreftbehandling kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori innenfor medisinsk og kirurgisk behandling av kreftsykdommer 14

15 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, gruppearbeid, seminar og selvstudium. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgave være godkjent: Oppgave 1: Kreftsykepleierens funksjon og ansvar for å ivareta pasientens behov i behandlingsfasen Utføres i gruppe på inntil 3 studenter. Omfang: 3000 ord (+/ 20 %). Besvarelsen skal skrives ifølge gitte retningslinjer. Selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelsen. Muntlig fremlegg. Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærer på fremlegg og skriftlig tilbakemelding på besvarelsen fra faglærer. Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer. Tidspunkt: 1. semester. Hjelpemidler: Ingen. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått. Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Én sensor må være ekstern. Pensum Benzein, E., Norberg, A. & Saveman, B.-I. (2001). The meaning of the lived experience of hope in patients with cancer in palliative home care. Palliative Medicine, 15(2), s Berg, A. & Fosså, S. D. (2010). Kreft i mannlige kjønnsorganer. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. Bjørgo, S. (2010). Smerte og smertebehandling. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. Bjørgo, S. (2010), Kvalme og kvalmebehandling. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 10 s 17 s 8 s Bolstad, N. & Børmer, O. P. (2012). Tumormarkører i plasma. I R. Kåresen & E. Wist (Red.). Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell (4. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 8 s. Borg, T. (2010). Seksualitet. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. Bruland, Ø. S. (2010). Akuttilstander hos kreftpasienter. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 6 s 10 s 15

16 Bruland, Ø. S., Kvaløy, S. & Kolstad, A. (2009). Metabolske forstyrrelser ved kreft. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. Brunsvig, P. F. (2010). Lungekreft. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 9 s 5 s Bye, A. (2010). Ernæring. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 17 s Cataldo, J. K., Jahan, T. M. & Pongquan, V. L. (2012). Lung cancer stigma, depression, and quality of life among ever and never smokers. Eur J Oncol Nurs, 16(3), doi: /j.ejon Christoffersen, T., Fluge, Ø., Lehne, G. & Dahl, O. (2009). Kreftceller og kjemoterapi. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s Dahl, O., Kvaløy, S., Lehne, G., Baksaas, I. & Christoffersen, T. (2009). Medikamentell kreftbehandling. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s Dahl, O., Nygaard, R., Christoffersen, T., Lehne, G. & Fosså, S. D. (2009). Bivirkninger. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s s 25 s 8 s 19 s Dale, O. (2008). Medikamentell behandling av gamle mennesker. I S. Kaasa (Red.). Palliasjon: nordisk lærebok. Oslo: Gyldendal Akademisk. s s Dägerfelt, J., Moegelin, I.-M. & Sharp, L. (2008). Strålbehandling (2. utg.). Studentlitteratur. 46 s Kap 12: Hud och hår Kap 13: Munn håla och svalg Kap 14: Nutrition vid strålbehandling Kap 18: Efter strålbehandling DiSipio, T., Rye, S., Newman, B. & Hayes, S. (2013). Incidence of unilateral arm lymphoedema after breast cancer: a systematic review and meta-analysis. Lancet Oncol, 14(6), doi: /s (13) s Dougherty, L. & Bailey, C. Chemotherapy. I J. Corner & C. Bailey (2008) (Red.). Cancer Nursing: Care in Context (2. utg.). Oxford: Blackwell Publishing. Kap 12 Eriksson, K. (2002). Caring Science in a new key. Nursing Science Quarterly, 15, s 5 s 16

17 Eriksson, K. (2007). The Theory of Caritative Caring: A Vision. Nursing Science Quarterly, 3, s Faithful, S. (2008). Radiotherapy. I J. Corner & C. Bailey (Red.). Cancer Nursing: Care in Context (2. utg.). Oxford: Blackwell Publishing. s Fosså, A., Kaasa, S., Sørbye, H. & Baksaas, I. (2009). Dokumentasjon av behandlingseffekt. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s s 10 s Gaertner, J. & Schiessl, C. (2013). Cancer pain management: what's new? Curr Pain Headache Rep, 17(4), 328. doi: /s s Geisler, J., Ree, A. H., Angelsen, A. & Lien, E. A. (2009). Hormoner og hormonantagonister. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s s Gjertsen, T. (2010). Sykepleieutfordringer ved brystkreft. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 6 s Gleeson, M., Meiser, B., Barlow-Stewart, K., Trainer, A. H., Tucker, K., Watts, K. J.... Kasparian, N. (2013). Communication and information needs of women diagnosed with ovarian cancer regarding treatment-focused genetic testing. Oncol Nurs Forum, 40(3), doi: /13.ONF.40-03AP 9 s Grov, E. K. (2010). Pårørende. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 13 s Hammer, K. (2010). Sykepleieutfordringer ved kreft i mannlige kjønnsorganer. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. Hoel, M. B. & Lynes, I. K. (2010). Sykepleieutfordringer ved lungekreft. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 3 s 7 s Humphreys, J., Lee, K. A., Carrieri-Kohlman, V., Puntillo, K., Faucett, J., Janson, S.,... Group, UCSF School of Nursing Symptom Management Faculty. (2008). Theory of Symptom Management. I M. J. Smith & P. R. Liehr (Red.). Middle Range Theory for Nursing. New York: Springer Publishing Company. (s ). 14 s Haakensen, V. D., Ikdahl, T., Helland, Å. & Børresen-Dale, A.-L. (2012). Tumorbiologi. I R. Kåresen & E. Wist (Red.). Kreftsykdommer- en basisbok for helsepersonell (4. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. s s 17

18 Im, E. O., Chee, W., Guevara, E., Liu, Y., Lim, H. J., Tsau, H. M., Clark, M., Bender, M., Suk Kim, K., Hee Kim, Y. & Shin, H. (2007). Gender and ethnic differences in cancer pain experience: a multiethnic survey in the United States. Nurs Res, Sep-Oct 56(5), s Jetne V. (2010). Strålebehandling. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie (3. utg.). Oslo: Akribe. 18 s. Klepp, O. (2005). Farmakoterapi ved kreftsykdommer. I D. Jacobsen & A. M. Vennerød (Red.). Farmakoterapi for helsepersonell (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 22, s s Knutsen, A. M. & Gulbrandsen, T. (2010). Den postoperative pasient. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud. Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. Kolstad, A. (2010). Kreft i bloddannende organer og lymfatisk vev. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. Larsen, S. G. (2010). Kreft i fordøyelsesorganene. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. Lehne, G., Hall, K. S., Bremnes, R. M. & Slørdal, L. (2009). Individuelt tilpasset behandling med cytostatika. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s Lehne, G., Melien, Ø., Aass, N. & Mella, O. (2009). Kvalme og oppkast ved cytostatikabehandling. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo Lehto, R. H. (2012). The challenge of existential issues in acute care: nursing considerations for the patient with a new diagnosis of lung cancer. Clinical Journal of Oncology Nursing, Feb 1 16(1), E4-E11 32 s 8 s 12 s 20 s 12 s 8 s Lohne, V. (2008). The battle between hoping and suffering: a conceptual model of hope within a context of spinal cord injury. ANS Advances in Nursing Science, 31(3) s Lohne, V., Miaskowski, C. & Rustøen, T. (2012). The relationship between hope and caregiver strain in family caregivers of patients with advanced cancer. Cancer Nurs, 35(2), doi: /NCC.0b013e31821e9a02 7 s Lote, K. (2010). Primærsvulster i sentralnervesystemet. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 5 s 18

19 McGuire, D. B. (1992). Comprehensive and multidimensional assessment and measurement of pain. J Pain Symptom Manage, 7(5), s Mæhle, L. O. (2010). Arveleg kreft og genetisk rettleiing. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. Nome, O. (2010). Generell onkologi. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. Nortvedt, P. (2012). Omtanke: en innføring i sykepleiens etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 5: Livshjelp. Lindring og begrensning av medisinsk behandling s Reinertsen, H. (2008). Smerte hos barn. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerter. Fra nocisepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademiske. s Ribu, L. (2010). Livskvalitet. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 9 s 28 s 30 s 29 s 14 s Rustad, L. & Borenstein, E. (2010). Sykepleieutfordringer ved kreft i fordøyelsesorganene. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 7 s Rustøen, T., Torvik, K., Valeberg, B., Utne, I. & Stubhaug, A. (2008). Kreft og smerter. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerter. Fra nocisepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk. s s Sandring, H. O. H. (2010). Sykepleieutfordringer ved kreft i sentralnervesystemet. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 4 s Sauer, T. (2012). Histologisk og cytologisk kreftdiagnostikk. I R. Kåresen & E. Wist (Red.). Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell (4. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 8 s. Schjølberg, T. K., Dodd, M., Henriksen, N., Asplund, K., Småstuen, M. C. & Rustøen, T. (2014). Effects of an educational intervention for managing fatigue in women with early stage breast cancer. European Journal of Oncology Nursing. doi: /j.ejon , s Schjølberg, T. K. (2010). Endret kroppsbilde. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. Schjølberg, T. K. (2010). Fatigue. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. Schjølberg, T. K., Dodd, M., Henriksen, N. & Rustøen, T. (2011). Factor affecting hope in a sample of fatigued breast cancer outpatients. Palliative and Supportive Care, 9, s 7 s 10 s 19

20 Sheinfeld Gorin, S., Krebs, P., Badr, H., Janke, E. A., Jim, H. S., Spring, B.,... Jacobsen, P. B. (2012). Meta-analysis of psychosocial interventions to reduce pain in patients with cancer. J Clin Oncol, 30(5), doi: /jco Skorpen, F. (2008). Molekylærgenetikk i smertebehandling. I S. Kaasa (Red.). Palliasjon: nordisk lærebok. Oslo: Gyldendal Akademisk. s Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap s 24 s 39 s Stubhaug, A. & Ljoså. T. M. (2008). Hva er smerte. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerter. Fra nocisepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademiske. s s Sørbye, L. W. (2010) Etiske problemstillinger. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 22 s Tjønnfjord, G. E. (2010). Leukemier og myelomatose. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 9 s Torfoss, D., Brinch, L., Hammerstrøm, J., Holte, H. & Høiby, E. A. (2009). Infeksjonskomplikasjoner ved maligne sykdommer. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s s Torvik, K. & Bjøro, K. (2008). Smerter hos eldre. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerter. Fra nocisepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk. s s Torvik, K., Kaasa, S., Kirkevold, O. & Rustøen, T. (2008). Smertekartlegging. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerter. Fra nocisepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk. s s Tjade, T. ( 2013). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget 32 s Kap. 6: Infeksjonsforsvaret Kap. 14: Sykehusinfeksjoner (nosokomiale infeksjoner) Utne, I. & Rustøen, T. (2010). Håp. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 10 s Utne, I., Miaskowski, C., Paul, S. M. & Rustoen, T. (2013). Association between hope and burden reported by family caregivers of patients with advanced cancer. Support Care Cancer. doi: /s s Utne, I., Miaskowski, C., Bjordal, K., Paul, S. M., Jacobsen, G. & Rustøen, T. (2009). Differences in the use of pain coping strategies between oncology inpatients with mild vs. moderate to severe pain. Journal of Pain Symptom Management, 38(5), s 20

21 Valeberg, B. T., Miaskowski, C., Hanestad, B. R., Paul, S. M. & Rustøen, T. (2008). Demographic, clinical, and pain characteristics are associated with average pain severity groups in a sample of oncology outpatients. The Journal of Pain, 9(10), s Valeberg B. T., Bjordal, K. & Rustøen, T. (2010). Pasientrelaterte barrierer til smertebehandling hos kreftpasienter. Sykepleien Forskning, 4, s Vig, H. B. (2010). Sykepleieutfordringer ved kreft i bloddannende organ og lymfatisk vev. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 5 s Vigen, W. (2010). Lymfødem. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. Wist, E. (2010). Brystkreft. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 8 s 8 s Wist, E. (2012). Onkologiske akuttilstander. I R. Kåresen & E. Wist (Red.). Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell (4. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 15 s Aamodt, I. T. Sykepleieutfordringer hos pasienter i akutte onkologiske situasjoner (2010). I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 10 s Totalt: 1090 sider 21

22 Emnekode og -navn KREFTPRA1 Kliniske studier i kreftsykepleiers funksjons- og ansvarsområder 1 Engelsk navn Clinical Studies in Cancer Nursing 1 Studieprogram Videreutdanning i kreftsykepleie Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har inngående kunnskap om komplikasjoner ved kreftsykdom, avansert kreftbehandling og kreftsykepleie har inngående kunnskap om hvordan forebygge og lindre komplikasjoner ved kreftbehandling Ferdigheter: Studenten kan ivareta pasienter i et behandlingsforløp kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder: - kan observere, vurdere, identifisere og evaluere kreftpasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende i et alders- og flerkulturelt perspektiv - kan hjelpe pasienter og deres familie med å mestre kreftsykdom og sykdommens forventede og potensielle resultat - kan identifisere og handle kompetent i akutte og problematiske situasjoner - kan administrere cytostatika ut fra gjeldende regler og håndtere cytostatikaavfall på en forskriftsmessig måte - kan bidra til å forebygge senskader etter behandling av kreft - kan observere, vurdere, identifisere, intervenere og evaluere pasientens opplevelser av plagsomme symptomer ved kreftsykdom og behandling av kreftsykdom - kan ivareta kreftpasienters autonomi og medbestemmelse - kan administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell symptomlindring - kan administrere avansert onkologisk behandling delegert av lege - kan tilrettelegge for at pasienten tilegner seg nye handlingsmåter for å kompensere for sykdom, negative konsekvenser av kreftbehandling eller senskader etter kreftbehandling - kan analysere og forholde seg kritisk til teorier og metoder innenfor kreftsykepleie - kan bruke relevant medisinskteknisk utstyr som anvendes i behandling av kreftpasienter kan, med noe veiledning, forebygge og lindre krise hos kreftpasienter og pårørende ved hjelp av kommunikasjon, informasjon og tilrettelegging av et trygt og terapeutisk miljø 22

23 Generell kompetanse: Studenten kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innen kreftsykepleie med utgangspunkt i relevant fagkunnskap, forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor kreftsykepleie med spesialister kan delta aktivt i et flerfaglig og tverrfaglig samarbeid om pasientbehandlingen i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper og juridiske retningslinjer kan forholde seg kritisk til kreftbehandlingens muligheter, begrensninger og konsekvenser kan kvalitetssikre kreftsykepleie ved skriftlig og muntlig dokumentasjon Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier i 6 uker og selvstudier. Kliniske studier gjennomføres i spesialisthelsetjenesten ved avdelinger som gir strålebehandling og kjemoterapi. Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent: 1. Konkretisering av læringsutbyttet for emnet. 2. Oppgave 1: Kreftsykepleierens ansvar og oppgaver overfor pasienter i behandlingsfasen. Utføres individuelt. Omfang: 2000 ord (+/ 20 %). Resultatene skal legges frem på avdelingen. Besvarelsen skal skrives ifølge gitte retningslinjer. Selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelsen. Studenten får skriftlig tilbakemelding fra medstudent på besvarelsen. Vurdering Vurderingsform: Vurdering i kliniske studier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Avslutningsvis i 1. semester. Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått. Det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. For at emnet skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden på praksisstedet. Fravær på mellom 10 og 20 % av den planlagte tiden kan tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at det kliniske emnet vurderes til ikke bestått. Sensorordning: Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. 23