Tillatelse til utslipp av vann i anleggsperioden fra E16 Nestunnelen i Hole kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2012/2951 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Kirsten Kleveland Multiconsult AS Postboks 265 Skøyen 0213 OSLO Att. Marianne Ness Innvalgstelefon: Tillatelse til utslipp av vann i anleggsperioden fra E16 Nestunnelen i Hole kommune Fylkesmannen har mottatt søknad fra Multiconsult AS om tillatelse til utslipp av vann i anleggs- og driftsperioden fra E16 Nestunnelen i Hole kommune. Fylkesmannen gir tillatelse til utslipp i anleggsperioden på nærmere vilkår. Vi vil behandle utslipp i driftsperioden i en egen tillatelse. Vi varsler vedtak om gebyr for behandling av søknaden. Vedtaket om tillatelse kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet. Bakgrunn Fylkesmannen mottok i e-post av 15. juni 2012 en søknad fra Multiconsult AS, på vegne av Statens vegvesen Region sør, om utslipp av vann fra E16 Nestunnelen i både anleggs- og driftsfasen. I forkant av søknaden sendte Multiconsult AS den 26. april 2012 en rapport der prosjektet med rehabilitering og forberedelse til utvidelse av Nestunnelen ble presentert. Fylkesmannen var i denne perioden i kontakt med Statens vegvesen og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) om lignende prosjekter andre steder. På bakgrunn av informasjonen vi innhentet anbefalte vi Multiconsult å sende inn en offisiell søknad om utslippstillatelse. Grunnet tidspresset forbundet med å få gjenåpnet tunnelen, har vi valgt å dele opp tillatelsen i en for anleggsfasen og en for driftsfasen. Anleggsfasen er midlertidig og utslippene i forbindelse med denne vil derfor skje i en begrenset periode. Driftsperioden vil imidlertid vare så lenge tunnelen eksisterer, og vi ønsker derfor mer informasjon om utslippene og tiltakene forbundet med anlegget på lang sikt før vi utarbeider en tillatelse for dette. Fordi hovedarbeidet med tunnelen må startes i august 2012 valgte vi å ikke sende søknaden og våre vurderinger på høring, siden dette ville forsinket prosessen. Vi har imidlertid tatt kontakt med mulige høringsparter per telefon, og har bedt om tilleggsinformasjon fra Multiconsult AS. Vi krever mer informasjon om rengjøringsmidlene som skal brukes til tunnelvask, og en bedre vurdering av resipienten. Multiconsult skal oversende dette i løpet av august. Over telefon 24. juli 2012 oppgav Asker og Bærum Vannverk at de ikke anser at tiltaket vil påvirke deres uttak. NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) svarte over telefon 25. juli at de største utfordringene med utslipp sannsynligvis er forbundet med drikkevann, men at saksbehandlere med mer kunnskap om Holsfjorden eventuelt må uttale seg senere. For øvrig kan NIVA kontaktes for tips om rensing av avløpsvann, dersom målinger av utslippene Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: Postmottak@fmbu.no

2 tilsier at det er behov for mer effektiv rensing. Grunnet ferieavvikling har ikke relevante saksbehandlere i kommunen vært tilgjengelige for uttalelser. Side 2 av 8 Fylkesmannens vurdering Vurdering av situasjonen Nestunnelen er et eksisterende anlegg som må rehabiliteres grunnet slitasje. I tillegg forbereder Statens vegvesen Region sør en utvidelse av anlegget, i form av et nytt tunnelløp. Arbeidet med denne utvidelsen forventes å kunne startes opp i Det skal derfor sprenges ut nisjer og tverrforbindelser nå, slik at det eksisterende løpet ikke må stenges når neste løp skal anlegges. Nestunnelen ligger på en strekning for gjennomgangstrafikk med stor betydning, og det er vedtatt at veien på sikt skal utvides for å kunne håndtere mer trafikk. Det skal i forbindelse med arbeidet lages et nytt renseanlegg for avløpsvann. Hittil har tunnelanlegget blitt drevet med kun enkle rensesystemer, i form av sandfang for de groveste partiklene. Det planlagte rensesystemet for både anleggsperioden og den senere driftsperioden ansees derfor generelt som en forbedring sammenlignet med dagens tilstand. I anleggsfasen vil det imidlertid være perioder med fare for utslipp, blant annet mens stein sprenges ut og ny sprøytebetong legges. I tillegg vil det være en fare for utslipp fra anleggsmaskiner, men vi anser at denne risikoen vil være tilsvarende sannsynligheten og omfanget av et trafikkuhell i tunnelløpet. Det planlagte renseanlegget består av et sandfang og en slam- og oljeutskiller, før vannet ledes til et sedimenteringsbasseng. Det skal ha kapasitet til at maksimal mengde beregnet vann får en oppholdstid på minimum to timer. Det skal bli sikret mot frost, og ha muligheter for tilgang for kontroller. De omsøkte tiltakene er forbedringer av et eksisterende og samfunnsmessig viktig anlegg. Det er derfor ikke et spørsmål om tillatelse for tiltaket skal gis, men på hvilke vilkår. Vi vurderer derfor saken på bakgrunn av den innsendte informasjonen, lignende tillatelser i andre fylker og generelle krav til utslipp. Generelt grunnlag for tillatelsen I tillegg til kravene i forurensningsregelverket og vannforskriften, skal alle saker som berører naturmangfoldet i følge naturmangfoldloven 7 vurderes etter prinsippene i 8-12 i samme lov. Det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Prinsippene er tatt inn i vurderingen nedenfor. Forurensningslovverket Forurensningsloven 8 om begrensninger i plikten til å unngå forurensninger sier at «vanlig forurensning» fra midlertidig anleggsvirksomhet er tillatt uten særskilt utslippstillatelse. Normale veianlegg er heller ikke omfattet av kravet om utslippstillatelse. Utslipp fra virksomhet i forbindelse med tunnelanlegg anser vi imidlertid som en gråsone. Utslippene fra veier inkluderer tungmetaller, PAH og salter fra veisalting om vinteren. Avrenning av disse forurensningene har vist seg å være et økende problem. Senest i Vegdirektoratets rapport nr. 50 i 2012 kom det frem at det spesielt er et problem med forhøyede konsentrasjoner av kobber og nikkel ved avrenning fra veianlegg til innsjøer. Det ble også funnet svakt økende problemer relatert til salttilførsel, selv om tilstanden i noen innsjøer også er bedret.

3 Side 3 av 8 For å kunne følge opp vannforskriften 4 om miljømål for overflatevann, som sier at «tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand», settes det stadig strengere krav til rensing av utslipp før avløpsvann møter vann og vassdrag. Avrenningen fra en tunnel skjer som et punktutslipp og forurensningen vil konsentreres opp på en annen måte enn langs åpne veier, spesielt i forbindelse med vasking av tunnelen. På grunn av typen anlegg og størrelsen på resipienten har Fylkesmannen derfor vurdert at driften i dette tilfellet er søknadspliktig etter forurensningsloven 7 og 11. Anleggsarbeidet omfatter boring og sprengning på linje med pukkverksdrift, og vil kunne forårsake lignende utslipp. Spesielt når det gjelder nitrogen fra udetonert sprengstoff og steinstøv fra driving av fjellet, kan det bli problemer med forurensende utslipp til vann. I tillegg skal tunnelens vegger og tak dekkes med sprøytebetong, noe som kan føre til mer slam og forhøyet ph i avrenningsvannet. Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven 8, viser vi til at det er søkt om rehabilitering, og forberedelse til utvidelse, av et eksisterende nasjonalt veianlegg. Utslippspunktet vil være i den nordvestlige enden av tunnelen. Området er sjekket i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart for registrerte prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010, og utvalgte, truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper Tunnelen går gjennom et område med edelløvskog og det er kalklindeskog med rødlistede sopparter i området nedenfor tunnelen. Tiltaket vil imidlertid hovedsakelig dreie seg om utslipp til vann, og det ansees ikke som sannsynlig at de registrerte artene vil ta skade av aktiviteten. Det er derfor lagt større vekt på informasjonen i databasen Vann- Nett. Vannforekomsten Holsfjorden og dens bekker er satt til moderat tilstand med mulig risiko, ettersom risikogrunnlaget er noe usikkert. Blant annet er påvirkningen fra transport og infrastruktur ukjent. Holsfjorden representerer imidlertid en stor vannmasse, og selv om den er en drikkevannskilde, er det etter tilbakemelding fra vannverket og av erfaring liten sannsynlighet for at utslippene fra anlegget vil få alvorlige følger for livet i fjorden eller drikkevannsuttaket. Utslippet til bekkene som renner ut i fjorden kan imidlertid være et større problem, ettersom vannføringen her er mindre, og resipientvurderingen i søknaden ikke er basert på nøyaktige undersøkelser. Ifølge søknaden er vannføringen i bekken antatt å være liten, og at bekken er trolig er tørrlagt resten av året. Fylkesmannen har etterspurt mer informasjon om resipienten, og Multiconsult skal komme tilbake med mer informasjon om dette i august Vi vil da bruke denne informasjonen til å vurdere utslippstillatelsen for tunnelens driftsperiode, og en eventuell endring av tillatelsen for anleggsperioden. Selv om vi savner noe informasjon om resipienten, har vi tilgjengelig generell informasjon om behandling av avløpsvann fra driving av tunneler gjennom rapporter og erfaring med lignende tiltak. Med forbehold om at en mer utfyllende rapport om resipienten foreligger innen kort tid, mener vi at kravet om kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven 8 er oppfylt. Ved fastsetting av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt stor vekt på hva som kan oppnås med beste tilgjengelige driftsmetoder og teknikker, jf. naturmangfoldloven 12. I forbindelse med denne typen anlegg og aktivitet, er lokaliteten allerede bestemt, og det er derfor ikke lagt

4 Side 4 av 8 vekt på å undersøke om det finnes bedre lokaliteter. De beste driftsmetoder og teknikker vil her hovedsakelig innebære å hindre miljøskadelige utslipp til vann. Nitrogen og ph Søknaden forklarer at anleggsvannet skal analyseres for olje, ph, totalt nitrogeninnhold (total- N) og suspendert stoff (partikler), og at det skal analyseres for det samme og ammoniakk (NH 3 ) ved utslippspunktet i bekken. Det er imidlertid ikke satt noen grenseverdier for total-n eller NH 3. Det er heller ikke beskrevet hvordan ph skal justeres dersom det viser seg at ph blir for høy. Tilførsel av nitrogen kan skape problemer på flere måter, men det mest akutte problemet er ammoniakk, som er giftig for fisk. Produksjon av ammoniakk er avhengig av ph, ettersom ammoniumionet NH 4 + omdannes til ammoniakk (NH 3 ) når ph stiger. Ved ph rundt 9 er konsentrasjonene av de to formene omtrent like, men ved ph over dette (tilførsel av basiske stoffer, OH - ) vil det bli en økende konsentrasjon av ammoniakk i vannet (Poléo, 2008): NH 3 + H 2 O = NH OH - (mer OH - -ioner) ph > 9 < ph (mer H + -ioner) For øvrig vil høye konsentrasjoner av nitrogen i andre forbindelser også kunne føre til forgiftning og forårsake fiskedød (Svobodova, 1993). I tillegg vil nitrogen sammen med fosfor kunne skape algeoppblomstring som fører til oksygentap i vannet. Selv om det ofte skal relativt store utslipp til for å gjøre skade, er det allikevel viktig å passe på utslippene av nitrogen, spesielt siden Holsfjorden fungerer også som drikkevannskilde. Av erfaring er imidlertid rensing av nitrogen en utfordring. Det trengs tilførsel av enten kjemikalier eller bakterier for å fjerne nitrogen i tilfredsstillende mengder, hvis konsentrasjonen først er blitt for høy. Det er derfor desto viktigere utslipp av nitrogenforbindelser kontrolleres, og at det finnes rutiner for håndtering av utslippene hvis konsentrasjonene blir for høye. Total-N kan sees i sammenheng med konsentrasjonen av andre nitrogenforbindelser. Vi setter derfor kun en grense for utslipp av ammoniakk, siden dette er hovedproblemet. Vi legger her vekt på utslippsgrensen som er satt i andre utslippstillatelser, og generelle tålegrenser for fisk, se Poléo, 2008 og Svobodová, I Teknisk Rapport 09 fra Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk påpekes det at vann i tunnelprosjekter normalt har ph over 7, og at ph ved bruk av sprøytebetong kan komme opp i 12,4 12,8. Dette vil være svært uheldig for bekker med liten vannføring, spesielt med tanke på utfordringene med utslipp av nitrogen og høy ph, som beskrevet over. I tillegg er dette et kalkrikt område, der ph allerede er høy. Vi mener på bakgrunn av dette at det er sannsynlig at den naturlige bufferkapasiteten i området er mindre, og at utslipp med høy ph derfor vil ha større konsekvenser. Grensen for ph settes derfor til < 8. Dersom det ikke forekommer utslipp av nitrogen, vil det imidlertid være mulig å tillate utslipp med høyere ph. I e-post av 13. juli 2012 kommenterer Multiconsult at det ikke kan lages rutiner for phjustering før man vet hva problemene består av. De argumenterer med at de må sikre at de ikke tilfører kjemikalier som fører til uønskede reaksjoner eller giftige forbindelser. Hvis det måles svært høy ph vil de gjøre en vurdering i det enkelte tilfellet av mengden utslipp, vannføring, mulig økologisk effekt og den kjemiske sammensetningen i utslippet og resipienten.

5 Side 5 av 8 Vi har forståelse for argumentet med tilsetting av mer kjemikalier, men mener at det finnes nok generell informasjon om ph-justering for å tilrettelegge for tiltak hvis ph blir for høy. Tiltakshaver skal kjenne til hva slags stoffer de bruker og slipper ut, og resipientvurderingen skal kartlegge den eksisterende vannkjemien. Ved et utslipp er det viktig å handle raskt for å unngå skader på livet i vannet. Det trengs derfor rutiner for måling av ph og håndtering av utslippene før vannet slippes ut til resipienten. Tiltakshaver må imidlertid vurdere hvordan dette gjøres på best mulig måte. Steinen som sprenges ut skal for øvrig fraktes vekk rett etter sprengning. Dette er positivt for lokalmiljøet fordi det vil føre til mindre avrenning av partikler og nitrogen. Noe utslipp av partikler (suspendert stoff) vil det imidlertid bli. Sprengning skaper skarpe partikler, som er mer skadelige for fisk enn normale erosjonspartikler i vassdrag. I tillegg til problemer med nedslamming er det derfor viktig å hindre utslipp av partikler til resipienten. Multiconsult argumenterer i e-posten av 13. juli for en grenseverdi for suspendert stoff på 100 mg/ l, med bakgrunn i at dette er kravet for anleggsvann til kommunale overvannsnett rundt om i landet. De poengterer at dette vannet som oftest går videre til resipient uten ytterligere rensing. I tillatelser til liknende prosjekter i andre fylker, der spesifikke krav er satt, er også kravet 100 mg/ l. Vi legger vekt på å sette like krav innenfor samme type prosjekter og velger derfor å sette kravet til 100 mg/ l for anleggsfasen i Nestunnelen. Vi vil imidlertid vurdere resultatene fra resipientundersøkelsen. Vi setter også krav til rutiner for vedlikehold av renseanlegget. Tiltakshaver skal for øvrig ha tilsyn med utslippene. Hvis det er tegn til nedslamming av bekkene, må tiltak iverksettes. Samfunnsmessig sammenheng Statens vegvesen Region sør søker om å slippe ut vann i forbindelse med rehabilitering og utvidelse av et nasjonalt anlegg. Tunnelen ble stengt i mars 2011 og omkjøringen som kreves i forbindelse med dette har allerede skapt konflikter og ført til stress på naboer og øvrige omgivelser. For å skjerme naboer og gjøre trafikkavviklingen lettere, ble en ny omkjøringsvei anlagt rett sør for det vestre utløpet til tunnelen. Det finnes store naturverdier i området, men Fylkesmannen stilte seg positiv til veiprosjektet, så lenge naturverdiene ble tatt hensyn til. Det er i samfunnets interesse at anlegget blir ferdigstilt så fort som mulig. Når tunnelen er i drift igjen vil trafikksituasjonen generelt bli tryggere, naboene får mindre støy, og kjøretiden gjennom området blir redusert. Fylkesmannen har forståelse for situasjonen og legger derfor stor vekt på å få behandlet søknaden raskt, slik at arbeidet kan settes i gang så fort som mulig. For fremtidige prosjekter oppfordrer vi imidlertid Statens vegvesen til å være tidligere ute med å innhente mer detaljert informasjon om naturmiljøet som kan bli skadet i forbindelse med tiltakene deres. Jo bedre informasjon vi mottar, jo enklere og raskere blir det mulig å behandle søknaden. Som referanse viser vi til forurensningsforskriften 36-2 om innholdet i søknader om tillatelse og prinsippene i naturmangfoldloven. Samlet belastning og føre-var-prinsippet Vi anser imidlertid at vi har nok kunnskap om utfordringene forbundet med driving av tunneler til å vurdere denne saken, jamfør naturmangfoldloven 8. Uten mer nøyaktig informasjon om bekken som avrenningsvannet skal slippes ut i, må vi vurdere saken på andre måter. Sett i sammenheng med annen aktivitet i området, vil sannsynligvis campingplassen i Nesvika ved Holsfjorden utgjøre den andre største påvirkningen på vannkvaliteten, der mange

6 Side 6 av 8 mennesker samles på et lite område i visse perioder i året. Det er mindre gårdsbruk med små jorder i nærheten av bekken, men ellers går den hovedsakelig gjennom et område med boliger. Ved ferdigstillelse forventer vi at tiltaket som planlegges vil ha en positiv virkning på vassdraget, ettersom avrenningen fra tunnelen på lengre sikt vil bli bedre renset. Det er fare for utslipp i forbindelse med anleggsperioden, men med et fullt fungerende renseanlegg anser vi det som lite sannsynlig at det er snakk om så store utslipp at området får alvorlige eller irreversible skader, jamfør prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10. På grunn av den samfunnsmessige situasjonen velger vi å vekte naturmangfoldloven 9 om føre-var-prinsippet i mindre grad. Vi begrunner dette videre med at Multiconsult skal levere en mer utførende rapport om resipienten i august 2012, og at vi vil vurdere å endre tillatelsen for anleggsperioden hvis det kommer frem informasjon som tilsier at kravene til rensing bør justeres. Vi vil også ha et bedre grunnlag for å vurdere utslippene i løpet av driftsperioden da. Tiltakshaver må uansett følge med på utslippene sine og gjøre tiltak dersom konsentrasjonen av forurensende stoffer blir for høy. Dette inkluderer redusert eller innstilt drift. Vi minner om naturmangfoldloven 11 om tiltakshavers plikt til å dekke kostnadene ved å unngå hindre eller begrense skade på naturmangfoldet. Konklusjon Fylkesmannen mener det er akseptabelt at Statens vegvesen Region sør får tillatelse til å slippe ut vann i anleggsperioden der Nestunnelen blir rehabilitert og utvidelsen for et nytt tunnelløp blir forberedt. Vi mener at Statens vegvesen Region sør, i samarbeid med Multiconsult AS, har planlagt rensetiltak som vil begrense risikoen for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, eller økosystemet, på en tilstrekkelig måte. Vi legger stor vekt på at tiltaket har stor samfunnsmessig betydning. Veianlegget det arbeides med har blitt drevet i mange år med kun enkle rensetiltak for avrenningen. Vi anser derfor at de positive virkningene av å tillate tiltaket er større enn eventuelle negative konsekvenser som følge av forurensning fra anlegget. Vi forutsetter da at virksomheten drives i samsvar med vilkårene i utslippstillatelsen og i forurensningsregelverket for øvrig. Virksomhetens internkontroll, faktiske drift av anlegget og målinger av utslipp vil bli fulgt opp med tilsyn fra Fylkesmannen. Vedtak om tillatelse 1. Fylkesmannen i Buskerud gir Statens vegvesen Region sør tillatelse til utslipp av vann i anleggsperioden til Nestunnelen i Hole kommune. 2. Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for tillatelsen. Vi viser til vedlagte tillatelse. Hjemmel for vedtaket er forurensningsloven 11 og 29, jamfør 16. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra

7 Risikoklasse Side 7 av 8 Virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven skal plasseres i en risikoklasse, jamfør forurensningsforskriften 39-3 og Risikoklassen skal angi forurensningspotensialet til virksomheten. Plassering i risikoklasse har betydning for hvor ofte en virksomhet vil bli kontrollert av forurensningsmyndigheten, og for hvor stort gebyr virksomheten må betale for hver inspeksjon. Se tabell 1. Tabell 1. Grunnlag for fastsettelse av risikoklasse for virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven, gjennomsnittlig tilsynsfrekvens og gebyr for kontroll. Med resipient mener vi mottaksstedet for utslipp. Risikoklasse Utslipp og potensial for utslipp Resipient Kontroll (inspeksjon eller revisjon) 1 Stort Svak Hvert 2. år Stort Middels 2 Stort God Hvert 3. år Moderat Svak 3 Moderat Middels Hvert år Lite Svak 4 Moderat God Hvert år Lite Middels Gebyr for inspeksjon (kr) (per ) Vi vurderer det slik at utslipp og potensialet for utslipp fra anlegget i forbindelse med er moderat, og at vannresipienten er svak. Vi plasserer derfor anlegget i risikoklasse 3. Varsel om gebyr Fylkesmannen er pålagt å ta gebyr for behandling av søknader om tillatelse etter forurensingsloven. Vi varsler derfor følgende vedtak: Statens vegvesen Region sør skal betale kr i gebyr for behandling av søknaden. Hjemmel for vedtaket er forurensningsforskriften 39-3, jamfør Faktura med innbetalingsblankett ettersendes. Saksgang Fylkesmannen forhåndsvarsler vedtaket etter forvaltningsloven 16. Hvis bedriften mener at vi forhåndsvarsler vedtaket på feil grunnlag, eller at det er flere opplysninger som skal legges til grunn før vi fatter vedtaket, ber vi om at melding sendes til Fylkesmannen. Hvis det ikke har kommet nye opplysninger til saken innen fristen vil vi fatte vedtaket. Vi vil gi melding om dette i et eget brev. Frist for å gi uttalelse til det varslede vedtaket er 24. august Kunngjøring Denne tillatelsen sendes som kopi til parter i henhold til kopilisten. Den ferdige tillatelsen vil bli allment tilgjengelig på Fylkesmannens hjemmeside og

8 Side 8 av 8 vil kunngjøres i Ringerikes Blad. Virksomheten skal betale kostnaden for kunngjøringen i avisen. Med hilsen Marianne Seland fungerende avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kirsten Kleveland Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av vann fra anleggsdrift i E16 Nestunnelen i Hole kommune for Statens vegvesen Region sør Kopi til: Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Hole kommune Hole Herredshus 3530 Røyse Asker og Bærum Vannverk IKS Postboks BILLINGSTAD Referanser: Bækken, T. og Haugen, T Vegsalt og tungmetaller i innsjøer langs veier i Sør-Norge Veidirektoratets rapport nr s. Fylkesmannen i Hordaland (siste endring). Utsleppsløyve etter forureiningslova til Statens vegvesen Region vest for Eikåstunnelen på E 39 i Bergen kommune. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Statens vegvesen, Region vest mellombels utsleppsløyve i samband med driving av Agjeldstunnelen på Fv. 60 Årholen Ugla i Stryn kommune. Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Teknisk rapport nr s. Poléo, A. B. S Utslipp av ammoniakk, ammonium, salmiakk eller gjødsel? Miljøkrim 1-april Store Norske Leksikon, nettversjonen. Nitrogenfjerning. Svobodová, Z; Lloyd, R.; Máchová, J.; Vykusová, B. (1993). Water quality and fish health. EIFAC Technical paper 54, 71 s.

9 Tillatelse Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av vann fra anleggsdrift i E16 Nestunnelen i Hole kommune for Statens vegvesen Region sør Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6 11, jamfør 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 15. juni 2012 samt opplysninger fremkommet før og under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 3 til og med side 8. Tillatelsen gjelder fra 30. august 2012 Hvis hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen to år etter at tillatelse er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for omfanget av virksomheten, slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Virksomhetsdata Virksomhetens navn Statens vegvesen Region sør Beliggenhet/gateadresse E16 Nestunnelen Postadresse Postboks 723 Stoa, 4808 Arendal Kommune og fylke Hole, Buskerud Org. nummer (bedrift) Gårds- og bruksnummer 236/20, 236/1 og 237/2 NACE-kode og bransje Offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked Fylkesmannens referanser Tillatelsesnummer Saksnummer ephorte Anleggsnummer Risikoklasse T 2012/ Tillatelse gitt: 30. august 2012 Endringsnummer: - Sist endret: - Marianne Seland fungerende avdelingsdirektør Kirsten Kleveland 1 Jamfør forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

10 Tillatelse etter forurensningsloven Side 2 av august 2012 Innholdsfortegnelse 1. Rammer Generelle vilkår Utslippsbegrensninger Plikt til å redusere forurensing Plikt til forebyggende vedlikehold Tiltak ved økt forurensningsfare Internkontroll Risikovurdering og forebyggende tiltak Avvikshåndtering Utslippsgrenser Utslipp til vann Sanitæravløpsvann Støy Støv Grunnforurensning Målinger og rapportering til Fylkesmannen Utslippskontroll Utslipp til vann Lagring av dokumentasjon fra utslippskontroll Øvrige utredninger Kjemikalier Avfall Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Etablering av beredskap Varsling av akutt forurensning Ansvarsforhold Eierskifte Nedleggelse Tilsyn... 8

11 Tillatelse etter forurensningsloven Side 3 av august Rammer Tillatelsen gjelder forurensning fra utslipp av vann fra rehabilitering og forberedelser til utvidelse av E16 Nestunnelen. Tillatelsen omfatter kun anleggsperioden. Tillatelsen forutsetter at anlegget etableres og drives slik som beskrevet i den innsendte søknaden, med tilleggsinformasjon. Ved planer om vesentlige endringer, inkludert utskifting av utstyr, skal virksomheten søke om endring av tillatelsen. Dette gjelder selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte utslippsgrensene etter at endringene er gjennomført. Hvis annet ikke er klart bestemt i denne tillatelsen, skal den ansvarlige til enhver tid drive anlegget i samsvar med alle relevante krav i det gjeldende forurensningsregelverket. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponentene fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning er regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsen. Dette gjelder likevel ikke utslipp av stoffer på prioritetslisten, oppført i vedlegg 1. Disse stoffene er blant de mest helse- og miljøfarlige stoffene som er i bruk. Utslipp av disse stoffene er bare tillatt hvis utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Virksomheten skal være spesielt oppmerksom på eventuell fare for utslipp av stoffene på prioritetslisten. 2.2 Plikt til å redusere forurensing Selv om virksomheten overholder kravene i forurensningsregelverket, skal virksomheten arbeide kontinuerlig for å hindre at forurensning oppstår eller øker, og for å begrense forurensning som finner sted. For å unngå og/eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal virksomheten ta utgangspunkt i den teknologien som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold gir de beste resultatene, jamfør forurensningsloven Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jamfør internkontrollforskriften 5 punkt Tiltak ved økt forurensningsfare Hvis det oppstår fare for økt forurensning som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner, plikter virksomheten å iverksette tiltak. Tiltakene skal eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, og kan om nødvendig innebære redusert eller innstilt drift.

12 Tillatelse etter forurensningsloven Side 4 av august Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll i samsvar med internkontrollforskriften 2. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder kravene i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert Risikovurdering og forebyggende tiltak Virksomheten skal vurdere om aktivitetene ved virksomheten kan medføre fare for forurensning av det ytre miljø, jamfør internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 6, og vurdere resultatene opp mot akseptabel miljørisiko. Risikovurderingen skal være dokumentert, og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre forurensning av vann, grunn og luft. Ved endringer i driften skal risikovurderingen oppdateres. Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av forurensning, inkludert akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser forurensningen kan medføre. Med utgangspunkt i risikovurderingen skal virksomheten om nødvendig iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene Avvikshåndtering Avvik (brudd på forurensingsregelverket) som er av en viss alvorlighet og/eller som er stadig gjentakende, skal avvikshåndteres i samsvar med bestemmelsene i internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 7. Dette inkluderer undersøkelse av årsakene til at avvikene har skjedd, vurdering og iverksetting av strakstiltak for å rette avvikene og vurdering og iverksetting av avbøtende tiltak for å hindre at lignende avvik skal skje på nytt. Avvikshåndteringen skal dokumenteres skriftlig. 3. Utslippsgrenser 3.1 Utslipp til vann Håndteringen av vann fra anlegget skal sikre at den totale påvirkningen fra aktivitetene ikke overskrider grensene under. Parameter Konsentrasjonsgrense Suspendert stoff 100 mg/l Olje 5 mg/l ph < 8 NH 3 (ammoniakk) 0,3 mg/l 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 6. desember 1996 nr (internkontrollforskriften)

13 Tillatelse etter forurensningsloven Side 5 av august 2012 Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø- eller ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under de fastsatte grensene og dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten. Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen for resipienten blir varig endret. Den til enhver tid gjeldende veilederen for tilstandsklassifisering av vann skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser. Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene over, skal tiltak iverksettes for enten å forbedre renseprosessen eller samle opp og levere prosessvannet til godkjent mottak Sanitæravløpsvann Virksomhetens sanitæravløpsvann skal håndteres i henhold til krav fra Hole kommune. 3.2 Støy For støy gjelder kapittel 4 i den oppdaterte Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1521), utgitt av Miljøverndepartementet, så langt det er relevant for dette anlegget. 3.3 Støv Virksomheten skal legge opp aktiviteten på en slik måte at sjenerende støv ikke spres til omgivelsene. 3.4 Grunnforurensning Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Virksomheten plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på virksomhetens område og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, og vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Forurensningsmyndigheten skal varsles hvis det er grunn til å anta at tiltak vil være nødvendig. 4. Målinger og rapportering til Fylkesmannen 4.1 Utslippskontroll Virksomheten skal gjennomføre målinger utslipp til vann. Med målinger mener vi prøvetaking, analyse og/eller beregning. Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp, og skal omfatte:

14 Tillatelse etter forurensningsloven Side 6 av august 2012 komponenter som er regulert gjennom grenseverdier andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til Klima- og forurensningsdirektoratets veileder til virksomhetenes egenrapportering. Veilederen er tilgjengelig på Virksomheten er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret, blant annet ved å utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard benyttes. Fylkesmannen kan etter søknad akseptere at annen metode blir brukt, dersom virksomheten kan dokumentere at den er mer formålstjenlig. bruke akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne kvalitetssikre egne analyser ved å delta i ringtester kvalitetssikre egne målinger jevnlig ved verifisering av uavhengig tredjepart redusere usikkerheten ved målingene mest mulig 4.2 Utslipp til vann Virksomheten skal gjennomføre representative målinger og beregninger av utslipp til vann. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret. For utslipp til vann kreves dokumentasjon på at utslippene ikke er helse- eller miljøskadelige og hvilke vurderinger og/eller tiltak som er gjort for å hindre nedslamming og for å sikre resipientens tilstandsklasse. 4.3 Lagring av dokumentasjon fra utslippskontroll Virksomheten skal ta vare på alle prøveresultater og annen dokumentasjon fra kontrollen og overvåkingen av driften. Opplysningene skal lagres i minst fem år, og de skal være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten, jamfør forurensningsloven Øvrige utredninger Om det skulle vise seg nødvendig, kan Fylkesmannen kreve at virksomheten foretar eller bekoster undersøkelser eller utredninger for å redusere støy, støv og øvrige utslipp fra anlegget. På bakgrunn av resultatene kan Fylkesmannen pålegge Statens vegvesen Region sør å gjennomføre avbøtende tiltak. 5. Kjemikalier Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker og brannbekjempningsmidler. For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal virksomheten dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jamfør også punkt 2.5 om internkontroll.

15 Tillatelse etter forurensningsloven Side 7 av august 2012 Virksomheten plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe 3. Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket Avfall Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 5. Avfall som oppstår i virksomheten skal søkes gjenbrukt i virksomhetens produksjon eller i andres produksjon, eller for brennbart avfall søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. 7. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 7.1 Etablering av beredskap Virksomheten skal etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer, jamfør punkt Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang per år. 7.2 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles etter gjeldende forskrift 6. Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. 8. Ansvarsforhold Virksomheten er ansvarlig for at kravene i utslippstillatelsen blir overholdt. 3 Jamfør produktkontrolloven av nr. 79 3a 4 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 1. juni 2004 nr Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 9. juli 1992 nr. 1269

16 Tillatelse etter forurensningsloven Side 8 av august 2012 Tillatelsen fritar ikke virksomheten for plikt til å innhente tillatelser fra andre myndigheter for andre sider av virksomheten som gjelder for eksempel arbeidsmiljø, brann, elektrisitet, eksplosjonsvern eller smittevern. Tillatelsen fritar ikke virksomheten for plikt til å betale erstatning for forurensningsskade, jamfør forurensningsloven 10 og kapittel Eierskifte Hvis virksomheten overdras til ny eier, skal Fylkesmannen varsles om eierskiftet så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet. 10. Nedleggelse Hvis anlegget blir nedlagt eller virksomheten stanser for en lengre periode, skal den ansvarlige gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal virksomheten sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikata eller ferdige varer, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift 7. De tiltak som treffes i denne forbindelse skal rapporteres til Fylkesmannen innen tre måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 11. Tilsyn Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger føre tilsyn med anleggene til enhver tid, jamfør forurensningsloven Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall

17 VEDLEGG 1 Stoffer på prioritetslisten, jamfør punkt 2.1 Prioritetslisten inneholder stoffer og stoffgrupper som er blant de mest helse- og miljøfarlige stoffene som er i bruk. Myndighetenes mål er at bruk og utslipp av disse stoffene skal bli stanset eller vesentlig redusert. Prioritetslisten blir jevnlig gjennomgått og oppdatert. Se Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Klorholdige organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Tensidene: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) Nitromuskforbindelser: Muskxylen Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater: Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6tri-tert-butylfenol Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS Perfluoroktansyre (PFOA) Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn Trifenyltinn Polysykliske aromatiske hydrokarboner Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Bisfenol A Dekametylsyklopentasiloksan Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca-bde HBCDD TBBPA EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB DTDMAC DSDMAC DHTMAC TCB PER TRI NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFOS-relaterte forbindelser TBT TFT, TPT PAH DEHP BPA D5