22. årgang :: April 2010 Kundemagasin for Geodata AS Geodata AS. :magasinet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "22. årgang :: April 2010 Kundemagasin for Geodata AS Geodata AS. :magasinet"

Transkript

1 22. årgang :: April 2010 Kundemagasin for Geodata AS Geodata AS :magasinet 4 Hovedtema: Beredskap og samfunnssikkerhet Det er få områder hvor GIS kan gjøre større nytte enn innenfor beredskap og samfunnssikkerhet. Geodata har dette som et hovedsatsingsområde. I dette nummeret finner du åtte interessante artikler om temaet. 24 Nytt i ArcGIS 10 ArcGIS 10 som er klar til sommeren er den viktigste releasen siden versjon 8.3 kom i Artikkelen tar for seg de viktigste nyhetene. 22 Norges beste kart Under GeoForum-konferansen i Bergen før påske ble Geodata tildelt fagjuryens pris for beste kart. Prisen var delt med Sarpsborg kommune.

2 Skreddersydde GPS-kart Har du sett behov for en enklere mobilløsning med kart og GPS? bruk av ordinære Garmin forbruker GPS er visning eller registrering av informasjon i felt tilpasning av kart og informasjon egen informasjon og kartdata mer detaljerte bakgrunnskart Vi kan nå tilby Garmin autoriserte spesialkart til GPS for bedriftsmarkedet. Med våre ArcGIS og Garmin baserte produksjonsverktøy og -rutiner kan vi nå ta dine eksisterende kart- og fagdata fra ArcGIS til Garmin GPS. Dette gir kostnadseffektiv produksjon og distribusjon, samt kvalitetssikrer en mest mulig riktig gjengivelse av kartene på GPS enhetene. Vi har over syv års erfaring med utvikling og produksjon av GPS kart til forbrukermarkedet og står bak kartserier som Garmin Topo Classic, Topo Pro, Topo Adventure og Topo Explorer Svalbard. Geoinsight er Nordens eneste Garmin autoriserte partner som produserer skreddersydde GPS-kart for bedriftsmarkedet. For ytterligere informasjon besøk vår hjemmeside og ta gjerne kontakt: Tlf / Geoinsight AS, Schweigaardsgate 28, Postboks 9036 Grønland, 0133 OSLO Geoinsight AS og Geodata AS er datterselskaper av Geogroup AS

3 :leder Tiåret som som vi nå har gått inn i er et samfunn i høyt tempo hvor vi som innbyggere blir stadig mer avhengig av den infrastrukturen vi har bygget. Vann-, elnett-, vei-, telekom-, jernbane- og flyinfrastruktur er eksempler på områder som må fungere både med hensyn til nasjonens produktivitet, men ikke minst gi trygghet til innbyggerne. Samtidig gjør det økte aktivitetsnivået, det stadig økende antallet person- og transportforflytninger, mengden av kjøretøy, antallet tekniske installasjoner, økt strøm- og vannforbruk denne infrastrukturen stadig mer sårbar. Vi har også sett rapporter fra bransjeorganisasjoner og artikler i media, om at Norge får et stadig større etterslep i vedlikehold i mange av disse områdene. Geodata har i løpet av de siste månedene fornyet sin visjon med fundament i mange av de prosjektene vi har gjort i løpet av de siste 7 årene og i hvordan vi ser at Geografisk IT kan bidra til å rette oppmerksomheten mot de utfordringene vi som samfunn står overfor. Vår nye visjon er: Vi hjelper verden å se og forstå nåtidens utfordringer, slik at vi kan bygge en tryggere fremtid. Geodatas nye visjon er viktig for oss. Den gir oss en større mening rundt hva vi ønsker å oppnå og er med på å underbygge samfunnsnytten ved våre løsninger. For dagens moderne kunnskapsmedarbeidere er det viktig å oppleve at man bidrar til noe som går ut over det som kan telles i kroner og øre. Derfor er vår beredskaps- og VA-satsing viktig, og springer direkte ut av vår visjon og viser at vi bidrar til samfunnet som helhet med det vi leverer. Geodatas visjon er et resultat av et internt arbeid over flere måneder og har involvert alle ledd i organisasjonen. Målet har vært at alle skal kjenne seg igjen i og la seg inspirere av visjonen. I dette nummeret av Geodatamagasinet setter vi fokus på satsningsområdet Beredskap og samfunnssikkerhet og hvordan Geografisk IT kan bidra før, under og etter en krise har oppstått. Vi håper at du også lar deg inspirere av hvordan GIS kan bidra til å bygge et tryggere samfunn! Forsidebildet: Snøskred i Napefonn på Strynefjellet Foto: Krister Kristensen, NGI BEREDSKAP 4 Bruk av GIS i beredskap og samfunnssikkerhet 5 Geodatas beredskapsløsninger 8 Fredrikstad kommune - GIS i beredskap, ROS og planlegging 11 ROS Oslo kommune Satser stort 13 Digital oversikt ved president Obamas besøk 15 Blir flom- og skredfare tatt på alvor? 19 GIS et viktig verktøy for nødetatene 20 Søk etter savnede personer NYHETER 24 Nytt i ArcGIS Nye GISDATA-produkter PETRONYTT 29 A Data Management Challenge Integrating GIS Data after a Company Merger KONFERANSER/ARRANGEMENTER 32 Norsk ESRI Brukerkonferanse ESRI Internasjonal brukerkonferanse ESRI EMEA brukerkonferanse GIS-dagen 17. november 2010 BRANSJENYTT 36 JUST DO IT! NYTT FRA GEOINSIGHT 37 Verdens enkleste mobile GPS-kartløsning 39 Endelig turkart på bil GPS-en KURS OG UNDERVISNING 41 Velkommen til kurs hos Geodataskolen år med ESRI Higher Education Site License ved Universitetet i Oslo MIDTSIDEKARTET 22 Norges beste kart

4 :beredskap Per Erik Lerseth, Geodata AS HOVEDTEMA Bruk av GIS i beredskap og samfunnssikkerhet Geodatamagasinet har flere ganger tidligere hatt et hovedtema. Denne gangen har vi valgt bruk av GIS i beredskap og samfunnssikkerhet. I oktobernummeret 2005 hadde vi 4 artikler om GIS i forbindelse med samme tema. Da hadde vi blant annet nylig opplevd tsunamikatastrofen i Indonesia og var mest opptatt av nødhjelpssidene. I dette nummeret finner du i alt åtte temaartikler, først om Geodatas nye satsning innenfor beredskap og deretter om/fra sentrale samarbeidspartnere og kunders bruk av GIS som effektivt verktøy for beredskap og sikkerhet. Innledningsvis skrev vi i artikkelen i 2005: Det er et paradoks at GIS ikke er blitt tatt i bruk i mye større grad og sammenheng enn hva tilfellet er innenfor disse områdene. Vi mener at det er få områder hvor GIS virkelig kan gjøre større nytte enn her. Men det kan vel være så enkelt som at vi mennesker ikke vil fokusere på de mørke sidene i livet før vi må. Og derfor påstår vi at GIS kommer til å bli tatt i bruk i langt større grad innenfor disse områdene og at resultatet vil bli en mye større evne til å sette i gang effektive tiltak både preventivt og når nøden krever at bistand iverksettes. Vi kunne gjerne sagt akkurat det samme i dag, men det har heldigvis også skjedd en god del positive ting. Vi har siden da dessverre opplevd mange tragiske naturkatastrofer og disse har kommet mye nærmere innpå dagliglivet vårt gjennom blant annet live-reportasjer på stadig flere nyhetskanaler. Myndighetene har satt vesentlig mer fokus og ressurser inn på spesielt forebyggende tiltak som Risiko- og Sikkerhetsanalyser (ROS). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), er underlagt Justisdepartementet som har det formelle ansvar og myndighet, og har gjennom nitid arbeid påvirket bl a kommunene. Dette har ført til utarbeidelse av beredskapsplaner som skal beskytte beboernes liv og sikkerhet og vi ser nå tydelig framgang både i antall kommuner som har utarbeidet sine planer og kvaliteten på disse. I like stor grad vil GIS bli benyttet i preventive oppgaver som for eksempel: Risiko- og Sårbarhetsanalyser (ROS) Utarbeidelse av beredskapsplaner Kartlegging av diverse ressurser Evakueringsplaner Konfliktanalyser Osv Geodata lanserer nå løsninger som inkluderer GIS programvare, med tilpasset funksjonalitet for ROS og data skreddersydd for samhandling mellom aktuelle aktører. :4 Vi påstår igjen at GIS i denne sammenhengen vil få en meget sentral rolle som for eksempel ved raskt og effektivt å gi svar på følgende problemstillinger: Hvor finnes hvilke ressurser? Hvor og hvordan kan disse transporteres der de trengs mest? Hvor bør hvilke tiltak settes inn? Hvor og når er det gjort hvilke søk? Når og hvor bør det søkes videre. Osv Eksempel fra propanlekkasjen på Lillestrøm Stasjon for 10 år siden. Her kunne GIS raskt gitt mange svar: - Hvor mange måtte evakueres - Hvor kunne disse innlosjeres - Hvor måtte det settes opp veisperringer - Hvilke omkjøringer var mest effektive - Hvor fantes nødvendige ressurser - M m m

5 :beredskap Arleen Engeset, Geodata AS Geodatas beredskapsløsninger Globale organisasjoner som FN, NATO, WHO og store ikke-statlige bistandsorganisasjoner benytter ESRIs GIS-teknologi som plattform for beredskap og samfunnssikkerhet. Dette skyldes i stor grad at ESRI benytter åpne internasjonale standarder i sin programvare. Geodatas målsetning, å tilby Norges beste Berdskaps-GIS, vil møte norske kunders behov, og etterleve St. Melding 22. Geodata vil tilby løsninger som følger opp utfordringer innen datadeling, samhandling, benytter seg av internasjonale åpne standarder og tilbyr verktøy tilpasset sluttbrukerne. Geodatas visjon er å involvere seg i samfunnsnyttige problemstillinger, imøtekomme ansvar, nærhet, likhetsprinsippet og i tilegg være verdensledende på det digitale samhandlingsprinsippet. Kort oppsummert vil Geodata fokusere på beredskap før under og etter hendelsen ved: Naturhendelser som klimaendringer, skred, flom, ekstremvær, store skogbranner o l Beredskap for bortfall av samfunnskritisk infrastruktur Sikring av kritisk infrastruktur Sykdomsspredning og pandemi Overvåking og hindring av ulykker med farlige stoffer, olje og gass Forebygging av terror og annen sikkerhetstruende aktivitet Overvåking ved utfordringer i nordområdene Energi, kommunikasjon, vann avløp, transport Beredskap-GIS fra Geodata skal gi brukere en garanti for at deres behov blir imøtekommet for håndtering før under og etter krisen. Illustrasjoner på beredskap/krisehåndtering fra Stortings-melding 22 Geodata er nå i gang med en prosess hvor vi involverer sentrale aktører og pådrivere i Norge og vil gjerne oppfordre kunder til å sende sine ideer og tanker til Geodata vil senere invitere til et beredskaps referansegruppemøte, eller eget møte hvis ønsket. Husk i så fall å referere til din rolle og din arbeidsgivers ansvarsoppgaver. Løsningen som Geodata nå vil tilby skal ha de beste nasjonale GISdata, de beste analyseverktøyene og være tilpasset sluttbrukernes behov. FN og Nato har egne Worldwide-avtaler med ESRI :5

6 :beredskap Enhver handlingsplan er avhengig av et riktig og kvalitetssikret beslutningsgrunnlag for å ha en verdi. I beredskapsplanlegging er det de data vi benytter i planleggingsverktøyene som utgjør dette beslutningsgrunnlaget. Geodata tilrettelegger kvalitetssikrede og nøkkelferdige kart- og demografidata tilpasset bruk i ESRI programvare, slik at fokus kan være på planlegging og ikke på tids- og kostnadskrevende innhenting, tilrettelegging og kvalitetssikring av nødvendige data. Geodata har siden 2006 holdt årlige beredskapsforum for beslutningstagere. Tema har hovedsakelig tatt tak i problemstillingen rundt tilgjenglighet av data, og hvordan samhandling kan praktiseres før, under og etter krisen. Målet er å samle informasjon og å få større forståelse av hvordan Geodata kan imøtekomme organisasjonens behov. Etter en årrekke med kompetanseoppbygging rundt analyser med GIS innen ROS og katastrofehåndtering i Norge og internasjonalt er vi både stolte og svært glade for at vi nå er klare til å lansere nye løsninger for beredskapsmarkedet. Geodatas partnere innen beredskap Geodata har de siste årene inngått avtaler med partnere som med sin spesialkompetanse innen samfunnsikkerhet vil utfylle vår kompetanse og teknologi. Her er noen av dem: Locus AS Locus makes mobility easy! Dette er Locus visjon og leveregel. Locus leverer produkter og tjenester til transportnæringen, nødetater, vakt-, verdi- og assistanseselskaper med løsninger som gjør hverdagen enklere - enten det er på veien eller inne på kontoret. Locus har vært autorisert ESRI Business Partner siden Se egen artikkel om Locus på side 19. Safetec AS Safetec Nordic AS satser primært på å tilby sikkerhetsrelaterte tjenester mot ulike bransjer i Norge. Safetec har vært sentral i utvikling av kvantitative risikoanalyser fra starten på 1980-tallet og fram til i dag. De har gjennomført et stort antall studier, alt fra detaljerte studier av store komplekse anlegg til vurderinger av risiko knyttet til spesifikke operasjoner. Safetec legger vekt på å tilby kundene løsninger som er tilpasset de behovene lovverket, industristandarder og kunden selv setter. Transport, helsevesenet, kraftbransjen og offentlig virksomhet er eksempler på markeder Safetec nå etablerer seg i. For mer informasjon DSB om Regional og kommunal beredskap DSB er pådriver og veileder for regional og kommunal beredskap. Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhetsarbeidet i fylkene og har et særlig ansvar for oppfølging og veiledning av kommunene. Plan- og bygningsloven setter krav til samfunnssikkerhet i planleggingen i kommuner og fylker, blant annet gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser for alle utbyggingsområder. Ingen sektor kan alene forebygge, redusere, hindre eller håndtere fremtidens samfunnssikkerhetsutfordringer. Samarbeid og samvirke er sentralt for å sikre helhetlig og samordnet forebyggende arbeid, beredskapsplanlegging og krisehåndtering på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesmannen er statens representant på regionalt nivå og skal samordne samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket og ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen skal også kunne ivareta sitt ansvar for krisehåndtering ved hendelser i fred, krise og krig. Kommunene har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Kommunene utgjør således det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen, og er pålagt en rekke krav til beredskapsforberedelser. Lov om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av overgripende risiko- og sårbarhetsanalyse og utarbeidelse av beredskapsplaner er vedtatt i juni 2009 og gjelder fra 1. januar Forskriftsarbeid knyttet til en ny lov skal gjennomføres av DSB. Planer etter plan- og bygningsloven av 2009 skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. I arealplanleggingen skal risiko- og sårbarhetsanalyser være gjennomført for alle utbyggingsområder. One Voice One Voice har siden starten i 2006, hatt stor suksess med sine dataløsninger og er i dag Norges ledende leverandør av verktøy for planlegging og effektiv håndtering av alle typer hendelser i alle typer organisasjoner. :6

7 :beredskap Programvare One Voice har utviklet programvaren CIM som er webbasert og håndterer risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), beredskapsplanlegging, trening samt evaluering av alle typer hendelser som kan utvikle seg til kriser. CIM er blant annet tatt i bruk under implementering hos G4S, NSB, Marathon Oil, alle departementer, Regjeringens krisestøtteenhet, Politiet og Røde Kors. I løpet av 2010 skal CIM implementeres hos DSB, i Sivilforsvaret, i samtlige av landets 430 kommuner og hos alle19 fylkesmenn. One Voice og Geodata har inngått samarbeid hvor vi integrerer GIS i CIM. Vi tror at dette vil gi store gevinster for synliggjøring av ROS-analyser hvor geografisk informasjon er viktig. Sentrale uttalelser om beredskap og samfunnssikkerhet i St. Melding 22 og 29 Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 9. mai 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Soria Moria-erklæringen understreker at regjeringens viktigste oppgave er å forebygge. Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, er målsettingen at de skal håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser, klare strukturer og ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører, og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Regjeringen vil legge vekt på samvirke og samordning for å sikre en helhetlig og samordnet beredskap og krisehåndtering på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Prinsipper for nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid Ansvarsprinsippet innebærer at den etat som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har under kriser. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på et lavest mulig nivå. Ny bok fra ESRI Press Ocean Globe fokuserer på batymetri - undervannstopografi - i en kontekst med arbeidet som gjøres av forskere og pedagoger rundt om i verden. Hvert kapittel representerer sider ved maritim forskning og havbunskartlegging. Temaene som behandles adresserer mangfoldet i verdens hav og sjøer og legger vekt på behovet for bedre bevaring. Med et felles mål om å sammenknytte uensartede data, samlet inn over flere tiår, søker medforfatterne å utnytte GIS som et verktøy for å dele informasjon og fremme vitenskapen om batymetri. Ocean Globe er godt egnet for undervisning og som en referanse for fagfolk. Om redaktøren Joe Breman er president for International Underwater Explorations (IUE) i Maui, Hawaii, med mer enn femten års erfaring med GIS. I tillegg er han ansvarlig for GIS hos Akimeka (Hawaiisk offshore IT-selskap), LLC i Maui, professor i oseanografi, gjesteforeleser for NOAA Marine Sanctuary, og instruktør i scuba diving. Breman har en MA i Marine fag fra Universitetet i Haifa, Israel, og en bachelorgrad fra University of California, Santa Cruz. ISBN: , 294 sider Pris: kr 635,- I artiklene som følger fra neste side og til side 21 finner du aktuelt og interessant stoff om og fra våre samarbeidspartnere og kunder om beredskap og samfunnssikkerhet. :7

8 :beredskap Thor-Aage Solberg, Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune - GIS i beredskap, ROS og planlegging En komplett GIS-løsning er ikke bare et verktøy for forvaltning og visning av kartdata, men også blant annet et verktøy for å kunne kjøre analyser og simuleringer i forbindelse med arealplanlegging, ROSanalyser og i beredskapssammenheng. Fredrikstad kommune har tatt i bruk sin ESRI-løsning også til disse oppgavene. GIS-verktøy har vært i bruk i Fredrikstad de siste 20 årene, og vi har fulgt utviklingen fra PC ARC/INFO på kommandonivå med filbasert datalagring fram til dagens teknologi med bruk av intelligente brukergrensesnitt og databaser. Vi har gått veien fra et enbruker karthåndteringsverktøy til en flerbruker integrert GIS-løsning. Vi har gjennom alle disse årene bygget opp en lang rekke datasett, og tilrettelagt forvaltningsrutiner for disse som følger de til en hver tid gjeldende standarder. Omfanget av datasett har økt i takt med brukernes behov. Fra å være et verktøy for menigheten på oppmålingsavdelingen har GIS utviklet seg til å bli et virksomhetskritisk verktøy for hele organisasjonen Fredrikstad kommune. Fra å være et system på en PC som landmåleren skrudde på kl og av kl , har vi nå en et system som krever at det er i drift hele døgnet, 7 dager i uken. Dette setter helt andre krav til oss som GIS-personell og til vår IT-avdeling. Samhandlingen mellom IT-avdelingen og GIS-personellet er av avgjørende betydning for å holde et GIS i gang. Veien fram har vært tornefull med mye misjonsarbeid for å spre GIS ut i kommunens fagmiljøer, men også kampen om midler til investeringer til datafangst, programvare og maskiner har til tider vært tung. For å få midler må det kunne dokumenteres et behov. GIS har lenge vært i bruk for framstilling av digitale kommuneplaner, reguleringsplaner, kartbøker og temakart, men til analyser og beredskap har det først løsnet de siste årene. Det er som oftest en krise som skal til før en får opp øynene, og hos oss var det Legionella-utbruddet i mai 2005 som ble den avgjørende hendelsen. Mediafokuset rundt dette var enorm, og den administrative ledelse og kommunens politikere fikk erfare hvilket hjelpemiddel vi hadde i hendene. Dette åpnet dørene Her er et eksempel på gassutslipp til luft hvor en har ønsket å se på befolkningskonsentrasjonen innenfor utslipsområdet. Her et eksempel på en analyse for å finne skogbrannutsatte områder. Ved overlay mot veinett og vannkilder kan en komme fram til hvilke områder som vil være vanskelig å slukke ved en eventuell brann. :8

9 :beredskap for bruk av GIS inn i beredskapsarbeidet, selv om det ennå tok nesten 4 nye år før vi hadde et beredskapssystem på plass. Nå har vi en løsning med full ArcGIS-desktop og en oppdatert kopi av vår geodatabase på en bærbar PC. Både investerings- og driftskostnadene til denne løsningen dekkes av kommunens beredskapsavdeling og med denne kan vi bistå beredskapsavdelingen både under planlegging og virkelige hendelser. Det er utviklet modeller som dekker en rekke hendelser som gir raske svar på konsekvensene som kan oppstå. Vi har modeller for hendelse i punkt (brann), import av berørt område som polygon (flom), fritt digitalisert polygon, og utslipp til luft med vindretning og styrke som inngangsparametre. Svarene som kommer ut er: 1. Berørte adresser, både befolkning og bedrifter, med antall mennesker og evakueringslister. 2. Tettheten på bedrifter og befolkning for å kunne optimalisere eventuell evakuering. 3. Evakueringsruter til nærmeste samlingsplass. 4. Sperreposter for vegnettet med omkjøringsveier. 5. osv. Det kan i prinsippet kjøres analyser mot alle tilgjengelige datasett. Det som er viktig er at datasettet er etablert i normalsituasjonen slik at det er tilgjengelig når en akuttsituasjon oppstår. Vi utfordrer stadig beredskapsgruppen til å tenke gjennom hvilke data de kan komme til å ha bruk for i en gitt situasjon slik at vi kan forberede dette. Her har vi en vei å gå i forhold til å få beredskapsfolk på banen. En tanke kunne være å få laget sentrale retningslinjer med hensyn til hvilke datasett og hvilke analyser som kreves for å kunne ha en optimal GIS-beredskap. I tillegg til den rene beredskapsløsningen har vi jobbet en del sammen med vårt brannvesen for å lokalisere skogbrannutsatte områder. Vi jobber også med å få registrert oppbevaring av brannfarlige stoffer. Klimautfordringer står høyt på agendaen i Fredrikstad kommune, og Geodatavdelingen er inne i denne prosessen og bruker GIS-verktøyet aktivt. Vi har simulert havnivåstigning i forskjellige høyder, og funnet ut hva konsekvensene vil være. Det er gjort forsøk med simulering av overvann, men her viser det seg at vi har en for dårlig terrengmodell for å kunne gjøre dette med god nok pressisjon. Her bør det ligge nøyaktige laserskannede data til grunn for terrengmodellen for å kunne oppnå gode resultater i et bysentrum hvor en fortauskant kan være avgjørende for hvor vannet tar vegen. Vi har kommet et stykke på vei når det gjelder å ta i bruk GIS-verktøyet i arbeidet med ROS, krisehåndtering og klimautfordringene, og det reiser seg en del problemstillinger. Når det gjelder krisehåndteringen er kommunens ansvarsområde meget begrenset i forhold til de resultatene vi kan frambringe gjennom våre GIS-analyser. Spørsmålet er om ikke de verktøyene vi bruker burde ha vært tilgjengeliggjort for andre som er involvert i en krise, og Figuren viser simulert havnivåstigning innenfor området for sentrumsplanen. Her vises bygg som berøres ved ulike havnivåstigninger, samt de som ligger over 3 meter :9

10 :beredskap som har et helt annet behov for hurtig og korrekt informasjon. Ofte skjer jo også en krisesituasjon på tvers av kommunegrensene, og da er det også viktig å ha tilgjengelige datasett som dekker et større område. Fredrikstad kommune har vist fram sin løsning i flere fora hvor mange mindre kommuner er representert. Det klare budskapet her er at dette er systemer det er behov for i alle kommuner. Kravene er de samme både for små og store kommuner, men det er bare de aller største kommunene som har ressurser til å ta systemene i bruk. For å løse dette må en se på andre måter å organisere GIS-arbeidet innenfor ROS, beredskap og krisehåndtering. En måte kan være forpliktende samarbeid mellom flere kommuner i en region. Noen steder fungerer et slikt samarbeid allerede godt innenfor kartdataforvaltning og kartportaler. Et annet alternativ er at fylkesmannens beredskapsavdeling koordinerer arbeidet innenfor fylket. Fylkesmennene sitter på data for hele fylket, og kunne med relativt enkle grep tilby en slik tjeneste for alle sine kommuner. I flere fylker bygges også fylkeskommunen opp til å være en aktør og støttespiller for kommunene innenfor GIS, og kunne også være en arena for ROS, beredskap og analyser. I vår region foregår det nå et Interreg-prosjekt med navnet Grensestrategisk krisehåndtering, hvor politiet, fylker, kommuner, redningstjenesten, brann med flere, på begge sider av svenskegrensen, er med. I denne sammenhengen kunne politidistriktet være det rette stedet for håndtering av kart, GIS og analyser. Ved en krisesituasjon er det politiet som koordinerer innsatsen, og vil ha behov for raske beslutningsgrunnlag. I normalsituasjonen kunne de samme tilrettelagte data og systemer benyttes til beredskapsplanlegging, ROS og andre analyser kommunene måtte ha behov for. Med dagens teknologi kan en også se for seg at en løsning for ROS, beredskap og krisehåndtering kan ligge sentralt og brukes av kommunene via web. Mange av de datasettene som brukes er jo standardiserte og tilrettelagte, og tilgjengelig for hele Norge. Med disse vil en komme langt i håndtere en hendelse. For å kjøre tyngre analyser kan det være behov for tilrettelagte data (terrengmodeller osv.). Men behovet for dette er som oftest ikke i forbindelse med en hendelse, men i arbeidet med ROS osv., og kan kjøres på oppdrag for den enkelte kommune på siden av en web-løsning. Vi har kommet et stykke på vei i å ta i bruk GIS i beredskapsarbeide, ROS og planlegging. Vi mener at vi har nødvendige datasett og en fungerende programvare til å ivareta dette arbeidet. Men for å bli gode må vi få til en bedre samhandling mellom de ulike etatene i kommunen for å få innspill til hvilke resultater den enkelte etat ønsker gjennom analyser og simuleringer i GIS-systemet i ulike situasjoner. Vi trenger også tid og ressurser til å lage modellene og trene på disse for å være best mulig forberedt til en hendelse hvor tiden er avgjørende. Det ligger også som nevnt en stor utfordring i å få organisert arbeidet innenfor beredskapsarbeide, ROS og planlegging på en slik måte at alle kommuner kan få tatt del i dette selv om kommunen alene ikke har egne ressurser til dette arbeidet. Digitale data finnes tilgjengelig, programvaren er på plass og kompetansen til å utvikle nødvendige datamodeller er også tilstede. Men det store spørsmålet er: Hvordan kan alle få ta del i dette? :10

11 :beredskap Stein Moen og Pål Damskau, Oslo kommune og Knut Fredrik Sæther, Geodata AS Arbeidet med ROS i Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Plan- og bygningsetaten har helt siden 1984 jobbet med GIS. Tradisjonelt har GIS blitt benyttet for etablering, forvaltning og tilgjengeliggjøring av teknisk grunnkart, reguleringskart og eiendomskart for byplanlegging. Etaten har nylig startet et arbeid med bruk av GIS i ROS-analyser og å finne svar på spørsmålsstillinger som melder seg i forbindelse med klimaendringer. Etatens enhet for Plan- og temakart, som ledes av Stein Moen og som er en av fem enheter i avdeling for geodata, har ansvar for å tilrettelegge temakart for bruk i kommunens arealplanlegging og ROS-analyser. Den nye Plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser i alle arealplaner reiser flere spørsmål: Hvilke tema skal analyseres, hvem skal lage temakartene, hvor detaljerte skal innholdet i kartene og analysene være, hvordan sikre tilstrekkelig ROS-kompetanse hos etatens plansaksbehandlere, hvordan formidle datasett, analyser og rapporter osv. Arbeidet er symbolisert gjennom ROS-blomsten. Denne artikkelen omtaler disse prosessene som er under utvikling i Oslo kommune. Plan- og bygningsetaten er også aktivt med i oppbyggingen av et tverretatlig GIS-analysenettverk i Oslo kommune. Nettverket skal sikre kompetanseoverføring og identifisere arbeidsoppgaver som kan effektiviseres med GIS, og etaten håper at dette også vil bidra til å gjøre Oslo kommune til en attraktiv GIS-arbeidsplass. Siden september 2009 har det vært gjennomført ESRI Virtual campus webkurs hver 14. dag for de som jobber med temakart og geografiske analyser. I tillegg gjennomfører etatens Plan- og temakartenhet ROS-analyse er en systematisk fremgangsmåte for å kartlegge, beskrive og beregne risiko knyttet til mulige farer eller uønskede/uforutsette hendelser. Dersom det avdekkes fare for eksempel for ras, må dette følges opp med tiltak for å fjerne eller begrense faren. I noen tilfeller vil tiltaket være byggeforbud eller andre begrensinger i bruken av et areal. Andre ROS-farer som det er aktuelt å kartlegge i arealplanlegging er flom, havnivåstigning, radon og annen grunnforurensning, produksjon/lagring av eksplosiver, terrorfare og lignende. Her er GIS et meget nyttig verktøy. Plan- og bygningsetaten har gjennomført eller planlegger en rekke tiltak for å fremme bruken av GIS i ROS-analyser knyttet til arealplanlegging: Det er internt i etaten etablert et eget miljøteam som skal bruke i alt 3,5 årsverk på arbeid for å sikre at det tas med miljø- og klimahensyn, blant annet gjennom ROSanalyser, i arealplanleggingen. Flere ansatte har gjennomført kurs i bruk av ROS-analyser i arealplanlegging hos Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). Det er laget en intern ROS-veileder med tilhørende kursopplegg for etatens saksbehandlere. Etaten deltar i et tverretatlig prosjekt som skal utarbeide Oslo kommunes Klimatilpasningsstrategi Ulykke: Flere godsvogner begynte å kjøre av seg selv fra Alnabru. Et hus og en lastebil ble truffet på Sjursøya i Oslo. Tre personer døde og fire ble skadet. Plan- og bygningsetaten har ansvaret for kommunens overordnede areal- og transportplanlegging, plan- og byggesaksbehandling, kartforvaltning samt kart- og delingsforretninger. Etaten har i dag i overkant av 440 ansatte, og skal være en pådriver i Oslos byutvikling. Etaten ønsker å være en synlig og ha godt omdømme og være en attraktiv arbeidsplass med utviklingsmuligheter. ROS blomsten :11

12 :beredskap månedlige litteraturmøter med en rekke kommunale etater, hvor man ser på hva som skjer innen området i verden. Til høsten er det planlagt at etaten skal avholde to 3-dagers GIS-samlinger hos NUSB, en for Oslo kommune og en for Østlandsregionen. Her skal tverrfaglige grupper løse en eller flere geoanalyse-problemstillinger, og det vil bli holdt forelesninger. Samlingene vil bli åpnet for gjestedeltakere som programvareleverandører, institusjoner som NGI, NVE, Statnett etc. og studenter. Etatens Plan- og temakartenhet ble etablert i januar Enheten disponerer 9 årsverk, hvorav 3 med ansvar for etablering og distribusjon av planfaglige temakart hvor ROStemakartene er en av i alt 16 hovedkategorier. Hvilke ROStemaer som skal kartlegges er definert i etatens nye ROS-veileder, som igjen bygger på blant annet DSBs nasjonale veileder. De samme ROS-temaene er å finne i etatens ROS-sjekkliste som deles ut til alle som sender inn arealplaner til behandling. Plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser gjelder arealplaner på alle plannivåer. Målet er at Plan- og bygningsetatens ROS-temakart skal gi tilstrekkelig datagrunnlag for de grove ROS-analysene som etaten selv må utføre i sitt overordnede arbeid med kommuneplanens arealdel og på områdereguleringsnivået. Derunder også hvilke krav etaten skal stille til mer detaljerte ROS-analyser i innsendte detaljreguleringsforslag, det vil si i de tilfeller der etatens temakart viser mulig eller reell fare. I Plan- og bygningsetaten ROS-veileder er gjennomføringen av ROS-analysene delt inn i seks faser: 1. Identifisere/kartlegge mulige farer av betydning for fremtidig arealbruk i planområdet 2. Vurdere årsaker til at uønsket hendelse inntreffer 3. Vurdere sannsynlighet for at uønsket hendelse inntreffer 4. Vurdere konsekvenser av uønsket hendelse, herunder sårbarhet knyttet til planformål eller nære omgivelser 5. Vurdere risiko = sannsynlighet x konsekvenser (se matrisen nedenfor) 6. Vurdere å foreslå tiltak som kan fjerne risiko, eller redusere risiko til et akseptabelt nivå. I første fase av etatens behandling av reguleringsforslag innhenter saksbehandler tilgjengelige og relevante ROS-opplysninger fra GIS-temakart og fra samrådsetater. Disse opplysningene sammenstilles og inngår i etatens område- og prosessavklaringsnotat. Første tilbakemelding til forslagsstiller (oppstartsmøte) kan eks. være krav om en mer detaljert ROS-analyse i endelige reguleringsforslag. Oslo kommunes etater og virksomheter har mange ulike datasett å forvalte. Mange av etatene har liten eller ingen GIS-kompetanse, men de fleste vil ha stor nytte av å bruke tematiske datasett sammen med GIS. For å samle og gjøre geografiske datasett lettere tilgjengelig planlegges for tiden Oslo digitalt - et 3-årig tverretatlig prosjektsamarbeid. Målet er å etablere Plan- og bygningsetaten som kommunens faglige premissgiver innen GIS, styrke etatens rolle som samarbeidspartner og GIS rådgiver for andre virksomheter, samt utvikle metoder og systemer for felles lagring av geodata og kartinnsyn mv. Oslo kommune har kommet godt i gang med ROS-arbeidet selv om det fortsatt er mange avklaringer og oppgaver som gjenstår å løse. Å jobbe med GIS og ROS/klimatilpasning er spennende og lærerikt. Bruk av GIS bidrar dessuten til å styrke de demokratiske prosessene i kommunen - gjennom mulighetene det gir til å visualisere endringer på bakgrunn av f. eks. klimaendring, slik at gode beslutninger kan tas til beste for byens innbyggere og næringslivet. :12 Hva slags detaljeringsgrad skal kartleggingen for de forskjellige plannivåene ha? Risikomatrise for uønskede hendelser, der rødt marker uakseptabel risiko der tiltak må gjøres, og der gult markerer behov for vurdering av risiko basert på kost/nytte. Grønt markerer ubetydelig risiko

13 :beredskap Geirulv Storaker, Geodata AS Digital oversikt ved president Obamas besøk Ved hjelp av geografiske informasjonssystemer (GIS) hadde Politiet full kontroll da President Barack Obama besøkte Oslo. Oslo ble snudd på hodet, og det var mye som skulle planlegges før og under det høytidelige besøket av Nobels Fredsprisvinner Barack Obama. Men det voldsomme oppstyret til tross; politiet hevder de hadde full kontroll over situasjonen. Oslopolitiet så på forhånd behovet for å bruke GIS for å holde oversikt. Vi bruker mye kart fra før, og har rendyrket kart og GIS for operasjonsledelsen. Men til planleggingsbruk har vi ligget litt bak i utviklingen. Vi har blant annet brukt skjermbilder fra Gule Sider som vi har limt inn i Powerpoint-presentasjoner sier politioverbetjent Per Olav Torkildsen i Fellesoperativ seksjon i Oslo politidistrikt. Det var ikke så veldig avansert før, og ble fryktelig upraktisk når trusselbildet endret seg og vi måtte oppdatere med nytt skjermbilde. Så vi benyttet anledningen da Obama kom på besøk sier han. Torkildsen hadde ansvar for organisering av personellressurser og adgangskontroll. Bedre digital oversikt Oslo Politidistrikt gjennomførte en anbudskonkurranse for anskaffelse av GIS, og valgte å gå for løsninger fra Geodata. Kontrakten inkluderte både ArcGIS Server, ArcGIS Desktop og tilgang til kartdata. Ikke minst tilgang til oppdaterte kartdata var svært viktig for Politiet. Gjennom eksisterende avtale med Oslo Kommune kunne de legge inn helt ferske data og fikk dermed oppdatert både de vanlige vektorkartene, nye ortofoto samt detaljerte kart over vann- og avløpssystemene som ble lagt inn i GIS-databasen. I Oslo politidistrikts lokaler på Grønland har Fellesoperativ seksjon opprettet en såkalt GIS-celle, hvor planleggings- Skjermbilde som viser plasseringer av gjerder, sperringer, skarpskyttere m m. De benyttede symbolene er identiske med det som finnes i lærebøkene ved politihøgskolen. :13

14 :beredskap Sikkerhet med et smil. Foto: Politiet Demonstranter var også på plass. Foto: Politiet arbeidet foregikk. Denne cellen ble satt opp med ArcGIS Desktop, og det var her Politiet oppdaterte planene sine kontinuerlig. Det ble plottet inn hunde- og hesteekvipasjer, plassering av både bevæpnet og ubevæpnet politi, mulige plasseringer av skarpskyttere, utplassering av gjerder og behov for sveising av kumlokk. En betjent var i ferd med å gå ut og skritte opp manuelt hvor mange gjerdemeter som trengtes, men vi fikk stoppet han og fortalt at dette tar GISen seg av. Da vi viste løsningen til de som hadde ansvar der ute, ble det litt halleluja-stemning sier Torkildsen. Operatøren som styrte GIS-cellen oppdaterte situasjonen fortløpende under besøket, og alle endringer ble hele tiden speilet ut til en spesialtilpasset webløsning hvor politiets øvrige fagledere kunne følge status i sitt lukkede datanett. Denne webløsningen ble brukt mye i planleggingsfasen. Med 500 innleide politifolk fra andre distrikter, var løsningen et svært godt hjelpemiddel også for å informere disse. Under selve besøket var løsningen i kontinuerlig bruk, og man fulgte Obama i kartet etter hvert som han beveget seg mellom de forskjellige lokasjonene. Mange utviklingsmuligheter Obama-besøket har alt gitt Politiet flere nye GIS-verktøy, men Torkildsen bekrefter også at Politiet vil fortsette å se på utviklingsmuligheter for GIS-bruken. Løsningen kan f. eks utvides med registrering av data fra mobile enheter eller 3D-modell av Oslo. Vi vil også se på muligheten for å utvide bruken til nye brukergrupper, avslutter Torkildsen. Fakta: Dette ble koordinert ved hjelp av løsningen: politifolk i tillegg til Oslos egne, - 7,8 kilometer med gjerder og sperringer, gjensveisede kumlokk, - skarpskyttere, - politihunder og politihester :14

15 :beredskap Kjetil Sverdrup-Thygeson og Egil Syre, NGI Blir flom- og skredfare tatt på alvor? Riksrevisjonens har sett nærmere på myndighetenes arbeid med å begrense flom- og skredfare. Som en del av dette ble det undersøkt hvordan farekart for flom og skred blir brukt i den offentlige forvaltningen. Etter en offentlig utlyst konkurranse fikk NGI i oppdrag å utføre GIS-analyser for å finne omfanget av disse farene, og for å se på endringer i byggeaktiviteten i kartlagte fareområder over tid. Resultatene fra analysene skulle gi grunnlag for dybdeundersøkelser av enkelte kommuner for å se hvordan disse bruker farekartene, og hvordan kommunen har gjennomført tiltak basert på disse. På side 18 finner du Riksrevisjonens ferske oppsummering basert på NGIs rapport. Oppdraget omfattet to rene GIS-analyser: Kartanalyse Vise antall bygg/personer i områder kategorisert som flom- eller skredfarlige («faresoner») i henhold til farekartene Tidsserieanalyse Vise utviklingen av bebyggelse i faresoner før og etter at farekart ble tilgjengelig Datagrunnlag Undersøkelsen skulle omfatte tre ulike typer farekart: Snøskred og steinsprang (levert av NGU) Flom (levert av NVE) Kvikkleireskred (levert av NVE) I tillegg til farekartene, ble det benyttet en rekke datakilder for å understøtte analysene. For eksempel ble data fra GAB-registeret (Statens kartverk) anskaffet som basis for generering av bygningspunkt. GAB-registeret inneholdt også informasjon om bygningstype, antall boligenheter og dato for når bygget ble godkjent. Befolkningsdata med fylkesvise gjennomsnittstall for antall beboere per bygningstype levert fra Statistisk sentralbyrå. I tillegg benyttet vi kommunegrenser fra Statens kartverk. Noen av datasettene ga en del utfordringer og medførte ekstra arbeid. Eksempelvis forelå GAB-dataene med flere ulike projeksjoner. Andre utfordringer var geografisk delte datasett og ulike dataformater og strukturer. Hvert av datasettene måtte derfor tilrettelegges og kvalitetssikres før de kunne benyttes i analysene. Sammenstilling av data Vi forsto under planleggingen at de store datamengdene og kravene til fleksibel rapportering av resultatene kunne kreve lange prosesseringstider. Vi valgte derfor å utføre store deler av GIS-analyser tidligst mulig i prosessen, og Foto: Krister Kristensen, NGI NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen geo-fagene. Vi utvikler optimale løsninger for samfunnet, og tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg. Vi arbeider i følgende markeder: Olje, gass og energi, bygg, anlegg og samferdsel, naturskade og miljøteknologi. NGI er en privat stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas, USA. NGI ble utnevnt til Senter for fremragende forskning (SFF) i 2002 og leder International Centre for Geohazards (ICG). NGI har rundt 200 ansatte, og tar imot gjesteforskere hvert år. NGI benytter GIS aktivt blant annet innen miljøkartlegging og skredfarevurdering, både for analyser og presentasjon av resultater. :15

16 :beredskap dermed sammenstille alle dataene i et felles punktdatasett. Det sammenstilte datasettet ble lagret som en tabell i en database. Deretter kunne vi benytte effektive databasespørringer for å få ut resultatene fra analysene. Databearbeidingen og GIS-analysene ble utført ved hjelp av modeller i ArcGIS ModelBuilder og FME. Verktøyene «Spatial join» og «Join» ble benyttet for å koble sammen bygningspunktene med relevant informasjon fra kildedataene. Resultatet ble et bygningsdatasett som inneholdt følgende informasjon om hver enkelt bygning: Bygningstype Egendefinert bygningsgruppe basert på bygningstype Godkjenningsår for bygningen Antall boligenheter Antall beboere Kommune/fylke Eventuelle faresoner for kvikkleireskred, samt publiseringsår for farekartet Eventuelle faresoner for snøskred/steinsprang, samt publiseringsår for farekartet Eventuelle faresoner for flom, samt publiseringsår for farekartet Utsnitt av flomsonekart for Lillestrøm, 200-årsflom. Kilde: NVE Resultatet ble lagret som en ren tabell («hovedtabellen») i en Oracle-database. Tabellen inneholdt alle parametre som var nødvendige for å utføre de aktuelle analysene. Dermed kunne vi gjennomføre analysene ved hjelp av SQL-spørringer i Oracle. En enkelt landsdekkende spørring tok ca. 5 sekunder, altså langt raskere enn hvis man skulle utført en geografisk spørring mot kartgrunnlaget. Den høye ytelsen medførte at spørringer kunne kjøres ved behov på møter med oppdragsgiver, noe som blant annet forenklet utvelgelsen av områder for dybdeundersøkelser. Resultatene fra hver av spørringene ble lagret i egne tabeller, som ble brukt til presentasjon og dokumentasjon av resultatene. Analysene Både kartanalysen og tidsserieanalysen tok utgangspunkt i hovedtabellen i databasen. Kartanalysen involverte statistiske analyser av antall bygninger og befolkning innen hver av faresonene, for eksempel antall flomutsatte bygninger i hver kommune. Tidsserieanalysen sammenliknet bygningenes godkjenningsår og farekartenes publiseringsår for å vise endringen av byggeaktivitet over tid. Resultatet var tabeller med oversikt over fareutsatte bygg godkjent i årene før og etter farekartene var blitt gjort tilgjengelige. Disse tabellene ble visualisert som tidsdiagrammer som ble brukt til å vurdere hvorvidt byggeaktiviteten var minket i kartlagte fareområder. Oversikt over prosesser og dataflyt i GIS :16

17 :beredskap ArcGIS ble brukt i kombinasjon med databasespørringene, både for visualisering og for tolking av resultatene. For eksempel ble fylkes- og kommunevise oversiktskart produsert for alle resultatene i kartanalysen og tidsserieanalysen. ArcGIS ble i tillegg benyttet for å undersøke resultatene fra SQL-spørringene nøyere. Resultatene for enkeltbygninger ble da gjennomgått, og detaljkart for mindre områder ble produsert for å understøtte resultatene. På denne måten fikk man et grunnlag for å velge ut enkeltkommuner for dybdeundersøkelser. Konklusjon Valget av metode gjorde analysene av myndighetenes bruk av farekart effektivt og raskt. Ved å starte med de tyngste GIS-analysene fikk vi gjort unna de mest tidkrevende prosessene først. Ved hjelp av «Spatial Join» og «Join» kunne vi da sammenstille alle de andre dataene med bygningsdataene, noe som førte til at hvert punkt fikk verdier for faresoner, befolkning, kommune og godkjenningsår. Det som gjorde dette mulig var at alle analysene var basert på et enkelt punkttema: Bygningspunkt. Siden ble bygningspunktet og dets egenskaper lagret i en database, og resten av analysene kunne da utføres ved hjelp av databasespørringer. Disse spørringene var svært effektive og ga oss stor fleksibilitet i hvilke resultater vi kunne få ut. Denne kombinerte framgangsmåten av ArcGIS og databasespørringer viste seg å være mye raskere og fleksible enn å utføre hele analysene i ArcGIS. select fylkesnavn, sum(antall_boliger) Antall_boligenheter, count(*) Antall_hus, round(sum(sum_personer),0) Antall_Personer from hovedtabell where faresone_flom in (1,2,3,4,5,6) group by fylkesnavn FYLKESNAVN ANTALL_BOLIGENHETER ANTALL_HUS ANTALL_PERSONER Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Østfold Totalt :17

18 :beredskap :18 Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene med å førebyggje flaum- og skredfare. Store delar av Noreg er utsett for flaum og skred. Farane kan auke med klimaendringar. Målet med undersøkinga var å klargjere: Kva for kartleggingar av flaum- og skredfare er gjennomførte, og korleis blir dei formidla til og nytta av kommunane? Korleis sørgjer styresmaktene på ulike nivå for at nasjonale målsetjingar på flaum- og skredområdet blir godt nok følgde opp? Undersøkinga viser at det er varierande grad av nasjonal kartlegging av flaum- og kvikleireskredfare og aktsemdskartlegging av stein- og snøskred. Omlag menneske bur i område som ved utgangen av 2008 som var kartlagde som potensielt utsette for 200-årsflaum, kvikkleire eller skred. Det er om lag bygningar i desse områda. Over bygningar ligg i område som er kartlagt for 200-årsflaum i Noreg. Hedmark og Buskerud er dei mest utsette fylka. Undersøkinga har og nytta spørjeundersøkingar til kommunar og fylkesmenn. Dei har tillit til flaumsonekarta, men vil at fleire elvestrekningar og mindre vassdrag og bør kartleggast. Over bygningar er i kartlagde område for kvikkleire. Særleg Trøndelag er særleg hardt råka. Men store areal som kan skjule kvikkleire er enno ikkje kartlagt. Når fleire område blir kartlagt for kvikkleire, vil talet på bygningar i slike område venteleg auke. Det er over bygningar som ligg i aktsemdsområde for steinog snøskred. Over halvparten av desse bygga ligg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Fleirtalet av kommunane og aktuelle fylkesmenn var ikkje klar over at dei hadde fått utarbeidd desse aktsemdskarta. Manglande kjennskap til gjennomført kartlegging fører til at karta ikkje blir brukte, og bygningar kan dermed bli oppførde i utsette område. Klimaendringar kan auke faren for flom og skred. Ingen av dagens nasjonale kartleggingane tek omsyn til klimaendringar. Undersøkinga viser at fylkesmenn og kommunar ikkje veit korleis dei skal ta omsyn til klimaendringar i arbeidet med å avgrense flaum- og skredfare. Manglande kjennskap til kart, sviktande kompetanse i bruk av dei og uviss forståing av ansvar i kommunane er etter Riksrevisjonens meining alvorleg og krev ein målretta og aktiv statleg innsats parallelt med oppbygginga av den nye etatsoppgåva i NVE. GIS Trimble GeoXH GPS RTK Håndholdt Klargjort og testet for HREF (kartverkets høydereferansemodeller) fra CPOS og inkludert H-Star Inkluderer! TerraSync GIS programvare v 3.30 Professional Trimble GeoXH GNSS GPRS modem, 8 mgpx Kamera Hovedkontor: Ringeriksveien Postboks 91, 1313 Vøyenenga Tlf Faks Pris ,- eks. mva Bedre enn 10 cm Inkluderer TerraSync GIS programvare v 3.30 Professional Trimble GeoXH GNSS GPRS modem, 8 mgpx Kamera Ekstern GNSS antenne 2 meter stang med brakett Trimble GeoXH den ultimate integrerte GIS løsning gir sanntidsinformasjons bedre enn 30 cm H-Star nøyaktighet med intern GNSS antenne og bedre enn 10 cm H-Star nøyaktighet med en Tornado ekstern GNSS antenne. Pris ,- eks. mva Avd.: Bergen Liamyrene 20, 5132 Nyborg Tlf Faks Avd.: Trondheim Terminalen 10, 7080 Heimdal Tlf Faks

19 :beredskap Hanne Torp Nilsen, Locus AS GIS et viktig verktøy for nødetatene Locus AS er ledende leverandør av kontrollrom- og kommunikasjonsløsninger til nødetatene i Norge. Alle AMK- og brannsentraler har den komplette oversikt over sine ressurser ved hjelp av de geografiske informasjonssystemene TransMed og TransFire. Sentralt i disse løsningene står ESRI- teknologi. For operatørene i sentralene er kartet et viktig verktøy både for flåtestyring og oppdragshåndtering. Tiden er som oftest knapp, og man skal treffe mange beslutninger i løpet av svært kort tid. Et godt GIS-verktøy er derfor av stor betydning for operatørene. Nødmeldetjenesten med den fulle og hele oversikt Når en nødmelding ringes inn til telefonnummer 110 eller 113, blir innringer raskt identifisert og lokalisert i kartet. I det samme kartet har sentralene også fullstendig oversikt over alle sine ressurser; ambulanser, brannbiler, båter, helikoptere, etc. Som en forlengelse av informasjonssysstemet er de fleste ressursene utstyrt med PC- baserte kartterminaler, slik at både kart og oppdragsinformasjon finnes tilgjengelig og oppdatert til enhver tid. Analyser og dokumentasjon For nødmeldtetjenesten er det viktig å yte rask respons til publikum og utnytte ressursbruken på best mulig måte. Ved hjelp av ArcGIS kan analyser av virksomhetsdata vises i kart for å se endringer, trender og prediksjoner. Dermed er det mulig å visualisere all historikk. Dette danner igjen grunnlaget for å være i forkant ved neste store hendelse. Som et sentralt ledd i Locus eksisterende og fremtidige løsninger står ESRI- teknologi. ArcGIS har en bred og fleksibel plattform som det kan bygges effektive løsninger rundt. Dette gir gode nytteverdier for operatører, ledelse og annet personell i nødetatene. Siste nytt Locus AS ble den 21. mars, under ESRI Business Partner Conference i Palm Springs, tildelt Partner of the Year Award fra Geodata / ESRI. Geodata har hatt ESRI Business Locus ble etablert i 1991 og leverer flåtestyrings- og kontrollromsløsninger til transportnæringen, nødetater, vakt-, verdiog assistanseselskaper. Selskapet har 76 medarbeidere i Norge, Sverige og Danmark, hvorav halvparten er lokalisert ved hovedkontoret i Sandefjord. Locus hadde ikke anledning til selv å delta på ESRI Business Partner User Conference i Palm Springs. Her ser vi fra venstre Roar Abrahamsen og Magne Glittum fra Locus overrekkes prisen fra Øyvind Røe og Espen Kristiansen fra Geodata AS. Foto: Geodata AS partnere i mer enn 10 år. Men dette er faktisk første gang vi nominerer en norsk partner til denne prisen. Og vi mener at Locus er en verdig prismottaker etter å ha jobbet hardt i flere år i sine markedssegmenter med å implementere ESRIs teknologi i sine løsninger. Vi gratulerer Locus AS nok en gang. Foto: Locus AS :19

20 :beredskap Per Olaf Torkildsen, Oslo Politidistrikt og Tore Jensen, Geodata AS Søk etter savnede personer Politioverbetjent Per Olaf Torkildsen ved Oslo Politidistrikt har skrevet en masteroppgave i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Oppgaven tar for seg savnede personer på land i Norge og de søk som ble iverksatt for å finne dem. Bruk av ArcGIS Desktop stod sentralt for å undersøke og forstå bevegelsesmønstre til de savnede og bekrefte/avkrefte myter rundt disse. I Norge finnes det ikke en sentralisert database hvor opplysninger om savnet person, siste kjente posisjon og funnsted er registrert på en enhetlig måte. Dataene måtte derfor først struktureres før de kunne analyseres videre i GIS-verktøyet. Sentrale spørsmål som; Går en savnet mann lenger enn en kvinne før han blir funnet? Hvor langt og i hvilken retning går de? Beveger barn seg annerledes enn voksne? Er det forskjell på ulike grupper turgåere, og hvordan er denne forskjellen i forhold til jegere og sopp-/bærplukkere? Dette var noen av spørsmålene som Torkildsen stilte seg da materialet var på plass. Til sammen har han identifisert hele 52 ulike variabler. I 2006 ble 2561 personer meldt savnet til politiet i Norge. 980 personer ble søkt etter av politi sør for grensen til Nordland fylke (65 N) og mer enn 100 nord for samme grense. 52 prosent av de savnede viste seg å ha helsemessige utfordringer 6 prosent ble funnet omkommet. Barn beveger seg mer nedover i terrenget enn oppover der de har mulighet for det Mange av de savnede kommer til rette av seg selv, men i kategorien Alzheimer/Dement var det motsatt ingen kom til rette av seg selv. For å undersøke disse spørsmålene ble ArcGIS brukt til å organisere dataene slik at alle de savnede hadde tilsvarende startpunkt eller siste kjente posisjon. Med de relative posisjonene på plass ble det enkelt å sammenligne funnsted for de forskjellige kategoriene og man kunne også se om det var signifikante forskjeller. Bruk av hotspot-analyser med ArcGIS Spatial Analyst extension gjorde det enda enklere å se hvor punkttettheten var høy og lav. Innenfor miljøet for søk og redning er det blant annet en myte som sier at alle søker oppover - som en papegøye - for å få oversikt over terrenget og finne ut hvor man er. For å analysere denne påstanden ble høydeinformasjon for både siste kjente posisjon og funnsted hentet fra en terrengmodell. Analysen viste at for kategorien barn er papegøye-teorien feil. Majoriteten av barn søker nedover dersom de har mulighet til det. En av konklusjonene fra dette arbeidet er at det savnes en sentralisert, strukturert database som kan benyttes i søkog redningoperasjoner og hvor erfaringer fra alle tidligere Per Olav Torkildsen holder foredrag under Norsk ESRI brukerkonferanse på Royal Christiania Hotell i begynnelsen av februar. Foto: Geodata AS :20

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen Beredskap og kart/geodata Fylkeskartsjef Geir Mjøen Kart bidrar til bedre kommunikasjon Beredskap og Kartverket Samfunnet er helt avhengig av ferske og kvalitetssikrede geodata for å kunne forebygge og

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen Beredskap og kart/geodata Fylkeskartsjef Geir Mjøen Beredskap og geodata Geodata er i bruk hos hovedredningssentralene, politiet, AMK-sentralene (helse), 110-sentralene (brann), Forsvaret, fylkemannsembetene

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Bruk av GIS i beredskap. Tor Olav Almås

Bruk av GIS i beredskap. Tor Olav Almås Bruk av GIS i beredskap Tor Olav Almås GIS i forebyggende arbeid - Bakgrunn Ivareta samfunnssikkerhet i arealplanlegging og saksbehandling Beredskap må være i fokus ved arealplanlegging Ved etablering

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Nasjonalt beredskapsarbeid og Geonorge

Nasjonalt beredskapsarbeid og Geonorge Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Nasjonalt beredskapsarbeid og Geonorge Geomatikkdagene 2016 Erland Røed Kartverket Nasjonalt beredskapsarbeid Ris og ROS: Hvordan kan vår sektor bidra?.. To

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med et samfunn

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging 05.05.2015 1 Innhold Bakgrunn for NVEs farekartlegging Temadata flom og skred fra NVE Temadata og

Detaljer

Geoanalyseworkshop En metode for å løse utfordringer

Geoanalyseworkshop En metode for å løse utfordringer Geoanalyseworkshop En metode for å løse utfordringer Webjørn Finsland Plan- og temakartenheten webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Disposisjon Hva er Geoanlyseworkshop Eksempler Framtidige muligheter?

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Bakgrunn Samfunnet er blitt mer sårbart og komplekst Tap av liv (Rocknes, Hatlestad) Økonomiske konsekvenser,

Detaljer

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010 Noregs Vassdrags- og Energidirektorat Skredseminar, Øystese, 14. april 2010 2 Dagens tema NVE sitt arbeid med skred Skred- og vassdragsavdelingen (SV) Skredkunnskap og formidling SKF Skred- og flomkartlegging

Detaljer

GIS i kommunens beredskap etter legionellautbruddet i 2005

GIS i kommunens beredskap etter legionellautbruddet i 2005 GIS i kommunens beredskap etter legionellautbruddet i 2005 GeoKlar 2014 Sundvolden Hotell 10. desember Thor-Aage Solberg Fredrikstad kommune 1.Legionellautbruddet 2005 2.Øvelse «Kemira» 3.Beredskapspc

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Nasjonal beredskapspakke tilrettelagte kartdata til bruk i krise og beredskap

Nasjonal beredskapspakke tilrettelagte kartdata til bruk i krise og beredskap Nasjonal beredskapspakke tilrettelagte kartdata til bruk i krise og beredskap Steinar Wergeland Fylkeskartsjef Kartverket Stavanger Fylkesberedskapsrådet 2. j uni 2016 Hva er Kartverket Les mer her: http://www.kartverket.no/om-kartverket/kartverket/

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

DSB s kartinnsynsløsning og litt til. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSB s kartinnsynsløsning og litt til. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s kartinnsynsløsning og litt til 1 http://kart.dsb.no 2 Hvorfor DSB Kart? Innhold tilpasset samfunnssikkerhet og beredskap. Mye temadata på dette. Spesiell tilrettelegging for bruk under store skogbranner.

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den

Detaljer

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT dmk TDr ektortert for nor.ommur-likasorl Til alle landets kommuner se vedlagte mottakerliste Deres referanse: Vår referanse: Dato: 15/210-1-SIGR 11.03.2015 STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

ve gen inn på skrivebordet Nasjonal vegdatabank

ve gen inn på skrivebordet Nasjonal vegdatabank ve gen inn på skrivebordet Nasjonal vegdatabank Nasjonal vegdatabank (NVDB) er en ny veg- og trafikkdatabase som kan tas i bruk våren 2005. Den er utviklet i regi av Statens vegvesen, men vil være et aktuelt

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

Plan for skredfarekartlegging

Plan for skredfarekartlegging Plan for skredfarekartlegging 1 Forebyggende kartlegging av fare Hovedmål NVE knyttet opp mot skredfarekartlegging Ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyning og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, DOK faktagrunnlag for arealplanlegging, byggesak, ROS og KU Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, Plan- og bygningsloven definerer det offentlige kartgrunnlaget Det

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Tromsø kommune, Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen, 20. mars 2012 Klimaendringene er her! Hvem

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Nasjonal regionrådskonferanse Narvik 23. 24. august 2010 Refleksjoner v/erik Furevik Det skjer ingen ulykke uten

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Sette stemning Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Ingen sektor kan

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Hvordan kan Norge digitalt bidra til utviklinga i fylket?

Hvordan kan Norge digitalt bidra til utviklinga i fylket? Hvordan kan Norge digitalt bidra til utviklinga i fylket? Tanker om hvordan/kart geodata kan støtte opp under aktiviteter som skjer i fylket? Stig Roald Amundsen STFK Vårt samfunnsoppdrag Tilby gode velferdstjenester,

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

InnlandsGIS. Espen Gudevang, Fylkesmannen i Oppland / InnlandsGIS-samarbeidet, 18/3-2015 espen.gudevang@fylkesmannen.no

InnlandsGIS. Espen Gudevang, Fylkesmannen i Oppland / InnlandsGIS-samarbeidet, 18/3-2015 espen.gudevang@fylkesmannen.no InnlandsGIS Espen Gudevang, Fylkesmannen i Oppland / InnlandsGIS-samarbeidet, 18/3-2015 espen.gudevang@fylkesmannen.no Temadata: Dyrka mark, dyrkbar jord Flomsoner Kulturminner Naturtyper Arter osv. osv.

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet

Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet 1 Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet Gyrd Brændeland, SINTEF Beredskapsforum 2010-02-03 2 EMERGENCY: fokus på mobile hendelser EMERGENCY: Mobil beslutningsstøtte i krisesituasjoner

Detaljer

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten Skredfarekartlegging NGU sin rolle og oppgaver Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Foto NGU Risiko, sårbarhet og klimautfordringer Bergen 23.10.2009 Kort om NGU En etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet.

Detaljer

Gikk du glipp av kommunesesjonen på Esri norsk brukerkonferanse? Geodata

Gikk du glipp av kommunesesjonen på Esri norsk brukerkonferanse? Geodata Side 1 av 7 Publisert 25. februar 2014 Gikk du glipp av kommunesesjonen på Esri norsk brukerkonferanse? Esri norsk brukerkonferanse ble gjennomført 5.-7.februar i Oslo. Konferansen samlet over 450 av de

Detaljer