7TIPS TIL BÆREKRAFTIG SHIPPING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "7TIPS TIL BÆREKRAFTIG SHIPPING"

Transkript

1 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET No.3/november 2011 En temaavis om Moderne Shipping No. 3 / november 2011 MODERNE SHIPPING 7TIPS TIL BÆREKRAFTIG SHIPPING Gjennom MARKIS håper vi å kunne etablere et felles nettverk for energieffektivisering i den skandinaviske maritime klynge. Björn Södahl, Forskningskoordinator, Chalmers Tekniska Högskola Er det mulig å kombinere vekst sammen med mindre miljøskadelige utslipp til sjø og luft? Jørn Kragh, Prosjektleder i MARKIS, Norge. FOTO: NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET MED KURS FOR LØNNSOMT MILJØARBEID Rikke Lind i NHD: Skipsnæringen må se behovet for utvikling og implementering av miljøvennlige løsninger. VI ARBEIDER FOR Å HEVE MARITIM KOMPETANSE REGIONALT, NASJONALT OG INTERNASJONALT VI MØTES PÅ MARKIS årskonferanse nov 1. des 2011 Uddevalla

2 2 NOVEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Hvordan kan den nære skipsfarten frakte mer varer og samtidig bli grønnere? Er det mulig å kombinere vekst sammen med mindre miljøskadelige utslipp til sjø og luft? Samarbeid for grønn skipsfart Skagerak og Kattegat VI ANBEFALER SIDE 16 Kjell Ivar Øvergård Professor ved Høgskolen i Vestfold Teknologien er ofte så kompleks at det krever omfattende tilleggsutdannelse hos allerede kompetente sjøfolk. Lønnsomme foretak har en tendens til å vokse. Det gjelder også skipsfart. Derfor er det nødvendig å koble lønnsomhet sammen med green shipping. Men døren med skiltet lønnsom grønn skipsfart kan være tung å åpne. Flere må bidra. MARKIS-prosjektet MARKIS er et interreg IVa EU-prosjekt som tar sikte på å skape et bransjeorientert nettverk omkring grønn maritim kunnskap og innovasjon i landområdene rundt Skagerak og Kattegat. Prosjektet arbeider for å skaffe til veie og å dele viten og kunnskap rundt miljøriktige og bærekraftige tiltak rettet mot utnyttelsen av vårt felles sjøområde. I MAKRIS har vi partnere med oss som evner å tilby spisset maritim kunnskap og finne ny viten gjennom forskning. Universitetet i Ålborg, Chalmers i Sverige og Høgskolen i Vestfold er alle velrennomerte forsknings- og utdanningssentre. Alle ligger rundt Skagerak og Kattegat og alle har god kontakt med industrien i regionen. MARKIS har i tillegg med seg bransjeorganisasjoner som vet hvor skoen trykker, altså hvilke behov bransjen har. Marintek i Frederikshavn, Svensk Marinteknisk Forum, Maritim Forum Sør-Øst og Oslo Maritime Nettverk (OMN) representerer vesentlig tyngde av bransjekunnskap i partnerlandene. Mange gode krefter er med på å forsøke å skubbe den tunge døren åpen, inklusiv fylkeskommunene i Vestfold og Telemark. Dette er fylker og kystområder med stor maritim industri og skipsfart. Også i denne regionen må den maritime virksomheten bli grønnere og mer bærekraftig. Vår lange kystlinje byr på mange uutnyttede muligheter. Kan det tenkes at grensesnittet mellom sjø og land kan utvikles bedre med tanke på bærekraftig forretning og levemåte? Jørn Kragh Prosjektleder i MARKIS, Norge MINE BESTE TIPS Tre maritime prosjekter Høgskolen i Vestfold leder 1 tre prosjekter hvor maritim kompetanseheving står sentralt: VRI med regional fokus, MARKOM2020 med nasjonalt fokus og MARKIS med skandinavisk fokus. Prosjektene samarbeider for helhetlige løsninger. Human factors Mangelfulle rutiner som svekker sikkerheten til sjøs har i de siste årene dessverre fått konsekvenser i vår vakre skjærgård. Oljesøl etter grunnstøtingene til lasteskipet Full City ved Langesund og containerskipet Godafoss ved Hvaler er eksempler som har satt spor etter seg ikke bare langs strendene, men også i bevisstheten blant folk. Hvordan er situasjonen når det gjelder beredskap og forebygging? Hvor stor andel utgjør menneskelig svikt på sjø og land i slike ulykker? Høgskolen i Vestfold og Chalmers tilbyr forskningskompetanse omkring human factors i skipsfarten. Denne kompetansen er trukket inn i MARKIS-prosjektet. Menneskets forutsetninger Human factors er et 2 satsingsområde innen forskning i MARKIS og ved Høgskolen i Vestfold. Å tilrettelegge maritime systemer for menneskets forutsetninger er viktig, med stadig økende teknisk kompleksitet på fartøy. MARKIS arbeider for å legge forholdene bedre til rette for at grønn skipsfart i Skagerak og Kattegat skal kunne utvikles. Et godt nettverk er en god start. Å gjøre relevant viten og kunnskap tilgjengelig er nødvendig. La oss samarbeide for lettere å åpne døren. Norsk maritim klynge s. 10 Kunnskapsbasert og innovasjonshevet utvikling innen skipsfart. Energistyring i praksis s. 22 Rederiene vil oppnå en markedsfordel på sikt. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! MODERNE SHIPPING 3. UTGAVE, NOVEMBER 2011 Adm.dir.: Joanna Hansson Redigerer: Asbjørn Engedal Design: Lii Treimann Korrektur: Rett og Slett, Storslett Prosjektleder: Terje Dybdahl Telefon: E-post: Distribueres med: Finansavisen Trykk: Media Norge Trykk Oslo Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess.

3 Skreddersyr fremtidens maritime ledere Regjeringen styrker høyere maritim profesjonsutdanning. - Det handler om å sikre fortsatt verdiskapning for en av landets største, mest innovative og kunnskapsbaserte næringer, sier prosjektleder Paal Aamaas. Høyere og mer spesialisert nivå - Utdanninger som gir kompetente og nytenkende medarbeidere, er avgjørende for å sikre at vi fortsatt beholder vår plass i verdenstoppen. Satsningen fra regjeringen gjør at vi befester vår posisjon, og sikrer fortsatt faglig utvikling. Norge har som mål å levere maritim utdanning i verdensklasse, forteller Aamaas. Maritim sektor står for 11 prosent av verdiskapningen i norsk næringsliv når olje- og gass holdes utenfor. For å sikre fortsatt stabil vekst har regjeringen styrket innovasjonen i sektoren, med totalt 70 millioner kroner siden Maritim utdanningen er en veldig viktig del av dette. Utformet for å romme utvikling Fire utdanningsinstitusjoner tilbyr i dag høyere maritim sertifikatgivende utdanning i Norge. De fire institusjonene inngår i et samarbeidsprosjekt kalt MARKOM2020, som har som mål å utvikle gode utdanningstilbud og forskning tilpasset utfordringer næringen står overfor. I 2011 er det avsatt 13,6 mill i finansiering til prosjektet fra Regjeringen. Hovedmål i utdanningen - For at Norge skal fortsette å være en verdensledende maritim nasjon, må vi svare på nye utfordringer i forhold til klima, miljø, globalisering og nye rammevilkår. Dette stiller krav til å utvikle ny kompetanse, fastslår Aamaas. Et overordnet mål i MARKOM2020 er den norske maritime profesjonsutdanningen skal overgå næringens og myndighetenes krav til operativ kompetanse innenfor stadig mer komplekse konstruksjoner, systemer og operasjoner i skipsfarten. Dette medfører å heve utdanningsnivået langt over minimumskravene som er satt av den internasjonale utdanningskonvensjonen (STCW) til operativ kompetanse, og å være med og utforme fremtidens krav. Fire satsningsområder MARKOM2020 har fire satsingsområder og hver institusjon har regionalt ansvar for prosjektet, samt nasjonalt koordineringsansvar for sitt delprosjekt. Høgskolen i Stord/Haugesund har koordineringsansvar for å utvikle Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon (SAK) av de høyere maritime utdanningstilbud. Høgskolen i Vestfold har overordnet prosjektlederansvar samt koordineringsansvar for rammevilkårene til maritim høyere profesjonsutdanning. Høgskolen i Ålesund har koordineringsansvar for å utvikle de maritime utdanningstilbudene på bachelor og masternivå. Universitetet i Tromsø har koordineringsansvar for å koordinere det maritime forsknings- og utviklingsarbeidet. Prosjektet vil også utvikle felles bruk av maritim infrastruktur ved de ulike utdanningsinstitusjonene som skipssimulatorer, visualiseringssenter, kartdatabaser og lignende. - Når institusjonene selv tar ansvar og utformer utdannelsen i samsvar med det bransjen virkelig etterspør, får vi en komplett bredde av tjenester, produkter og ekspertise. Det er viktig at institusjonene er koplet på næringen og deres nåværende og fremtidige behov, slik at studentene blir kjent med aktørene i bransjen, og holder fingeren på pulsen til maritime utfordringer, avslutter Aamaas. FAKTA Høgskolen i Ålesund/ (HiAls) - Avdeling for Maritime Teknologi og Operasjoner tilbyr bachelorstudier innen Shipping og Logistikk, Nautikk (Skipsoffiser/Sjøkaptein) samt en Y-vei mulighet. I tillegg tilbys det masterstudier innen Produkt- og Systemdesign samt Skipsdesign. Opptakskrav til masterstiudiene er en bachelor i ingeniørfag. Høgskolen i Stord og Haugesund - Høgskolen Stord/Haugesund gir deg spisskompetanse rettet inn mot verdens mest avanserte maritime næring. Med bachelorgrad i Nautikk (Sjøoffiser/Sjøkaptein) fra Haugesund får du profil innen maritime operasjoner. Avanserte maritime operasjoner har både en teknisk og en menneskelig side. Du kan velge mellom to fordypninger : Offshoreteknologi eller Maritim ledelse. Høgskolen i Vestfold/ (HiVe) - Fakultet for Teknologi og Maritime fag tilbyr bachelorstudier innen Skipsfart og Logistikk, Nautikk (Skipsoffiser/Sjøkaptein), Marinteknisk Drift (Maskinoffiser) og masterstudier innen Maritime Management med enten kommersiell eller teknisk spesialisering. Opptakskrav til masterstudiet er bachelor i nautikk, maskin, økonomi og administrasjon eller ingeniørfag. Universitetet i Tromsø/ (UiT) - Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet tilbyr bachelor ingeniørstudier innen Nautikk (Skipsoffiser/Sjøkaptein). Den nautiske bachelorutdanningen gir i tillegg en ingeniørgrad. Instituttet tilbyr også masterstudier innen; Samfunnssikkerhet fordypning Sikkerhet og beredskap i nordområdene og innen Teknologi og sikkerhet i nordområdene. Utdanningsprofilen er spisset mot næringslivets behov i nordområdene.

4 4 NOVEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER LNG-DRIVSTOFF GIR MER MILJØVENNLIG SKIPSFART Spørsmål: Hva kan skipsfarten gjøre for å bli mer miljøvennlig? Svar: Skipsfarten bør gå over til å bruke LNG som drivstoff for å få ned sine store utslipp. FNs skipsfartsorganisasjon IMO har tidligere vedtatt nye og strenge krav som skal redusere luftforurensning fra skip. I praksis innebærer de nye reglene at skip innen få år ikke lenger kan gå på den sterkt forurensende tungoljen. De strengere grensene for utslipp i utsatte områder (ECA) vil gjelde for SOx fra 2015 og for NOx fra Dermed er det kommet en åpning for alternativer til tungoljen. I tillegg har prisutviklingen på olje vært slik de seneste årene at LNG begynner å bli lønnsomt, sier Erik Dyrkoren som er ansatt i MARINTEK, men jobber full tid for Marut (NHDs strategiske råd for maritim utvikling). Effektiv transport LNG står for Liquefied Natural Gas og er flytende naturgass som hovedsakelig består av metan, men også noe etan samt andre hydrokarboner og nitrogen. For at gassen skal kondensere, må den kjøles til under -160 C. Volumet reduseres da cirka 600 ganger og muliggjør effektiv transport og lagring. Det er MARINTEK sin oppfatning at ingen andre alternativer er like gode som naturgass. Her er det mulig med kompakt lagring, og den finnes overalt, sier Dyrkoren. Han mener det er en fordel at naturgassen er bedre fordelt rundt i verden enn oljen, som hovedsakelig hentes opp fra begrensede geografiske områder. Norge har forsprang Norske myndigheter har vært aktive i prosessen med å få norske skip til å bruke LNG, og nå er det nærmere 30 skip som har dette som sin energikilde her i landet. Forskningssjef Per Magne Einang ved MARINTEK er en av verdens fremste forskere innen LNG, og han mener også at det er her skipsfarten har løsningene på sine utslippsproblemer. Norge er alene om å ha innført et NOx-fond. Dette fondet bruker penger til NOx-reduserende tiltak. Fra 2012 er det lagt ekstra vekt på støtte til bruk av naturgass. Ved bygging av skip som skal bruke naturgass, får man dekket merkostnadene i forhold til om skipet skulle gått på olje. Dette er en genial ordning som medfører at Per Magne Einang En av verdens fremste forsker innen LNG ved MARINTEK Erik Dyrkoren Sekreteriatsleder Maritim21 og MARUT Norge får et forsprang med mange LNG-skip i drift. Stort marked kommer Det har vært problemer med at noen motorløsninger som ble brukt med LNG som drivstoff har sluppet ut uforbrent metan som er en over 20 ganger kraftigere klimagass enn CO2. Imidlertid mener Einang at dette lar seg løse. Det har vært noen dårlige løsninger, men det har vist seg at det går an å ta fatt i det. Det er mange måter å brenne gass på, og måten man gjør det på avgjør hvor store utslippene blir. Både Einang og Dyrkoren mener vi nå er inne i en spennende tid for LNG. Selv om LNG fremstår som attraktivt, er mange land fremdeles skeptiske siden de ikke er vant til bruk av gass. En del redere er også engstelige for tilgangen til LNG. Men i EU foregår det nå endreining mot LNG, og de ønsker å bygge opp flere LNGterminaler, spesielt i Østersjøen, sier Dyrkoren. Maritim 21 jobber for at det skal bli flere tiltak for å få flere skip over på LNG. Det er viktig for at vi skal stå bedre rustet til å møte det store LNG-markedet som kommer fra Det er viktig å opprettholde vår posisjon, og det må også politikerne jobbe for. Det vil være bra for både miljøet og norske arbeidsplasser. RAGNAR LERFALDET LNG infrastruktur Liquiline er en uavhengig leverandør av infrastruktur-løsninger for LNG som fuel til shippingsektoren. Vi bistår våre kunder med å få frem LNG gjennom følgende leveranser: Logistikkløsninger: Liquiline Logistics sørger for å få LNG frem til skipsbunkringssted gjennom turn-key logistikkløsninger for LNG og gjennom utleie av kostnadseffektive og fleksible teknologiprodukter. Vi har også et stort nettverk og bistår med LNG sourcing. Terminalløsninger: Liquiline Solutions designer og bygger LNG-terminaler og LNG-bunkringsløsninger. Vi er et engineeringselskap med spisskompetanse innen LNG, og kan bygge bunkringsløsninger tilpasset kundekrav og logistikkbehov. Liquiline, Statsm Michelsensv 38, 5231 Paradis Tel: / CREATING ENERGY LINES

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NOVEMBER TIPS LNG DRIFT MILJØFORDELER MED LNG DRIFT Vi reduserer NOz-en med 90 prosent, svovel med 100 prosent partikler med 99 prosent og CO 2 med 20 prosent. FOTO: BENTE MARIELL KLUNGTVEIT, RISVIKA HAVN AS Fra tungolje til LNG på Bit Viking Spørsmål: Hvordan skal maritim sektor møte de stadig strengere utslippskravene? Svar: Ombygging til LNG-drift kan være en av løsningene. EKSEMPEL Maritim sektor har press på seg for å redusere utslipp. Med dieselbunkers slipper man ut store mengder NOx og SOx, i tillegg til en rekke partikler. Det er et sterkt fokus på å finne løsninger for å redusere disse utslippene. Statoil og Tarbit Shipping har i samarbeid med Wärtsilä, som leverte teknologien og NOx-fondet, gjennomført et unikt ombyggingsprosjekt. For to år siden initierte Statoil et prosjekt om å bygge om Bit Viking til å kunne kjøre på LNG. Tarbit Shipping AB, skipets eier og operatør, tok utfordringen. Det er ingen andre som har prøvd seg på noe lignende. Dette er den første ombyggingen av et marint fartøy til LNG-drift, sier Anders Hermansson, teknisk sjef hos Tarbit Shipping. Når Bit Viking går på sitt primærdrivstoff LNG, reduseres utslippene betraktelig. Vi reduserer NOx-en med 90 prosent, svovel med 100 prosent, partikler med 99 prosent og CO 2 med 20 prosent. Det vil jeg kalle ganske store miljøgevinster, sier Hermansson. Bit Viking er det første tankskipet i verden som ikke er LNG Carrier og som bunkrer LNG direkte via lastearm på et LNG-anlegg. Anders Hermansson Teknisk sjef hos Tarbit Shipping. Oppfyller kravene Teknologien innebærer at skipet vil være i stand til å overholde de stadig strengere NOx-utslippsforskriftene fra norske myndigheter. I tillegg vil skipet kunne operere i områder der det er krav til kontrollerte utslipp. Teknologien i seg selv er ikke ny. Det har vært store gassfartøy i drift siden Det nye er at vi har bygd om skipet slik at det kan benytte både LNG og diesel som drivstoff. Dette øker sikkerheten om bord ytterligere ved at man nå har doble drivstoffmuligheter, forteller Hermansson. Og skipet er allerede bygd ut fra de høyeste sikkerhetsspesifikasjonene, med blant annet doble skrog og doble maskinrom. Fremtidsløsning Hermansson har stor tro på teknologien. Men det må på plass bedre gasslogistikk. Jeg tror vi vil se flere slike skip fremover. Problemet er å få fylt drivstoff. Får man på plass logistikken rundt LNG, kan dette bli noe for fremtiden, sier han. Men i dag hadde ikke denne ombyggingen vært mulig uten gode samarbeidspartnere og støtte fra NOx-fondet. Dette har vært et særdeles vellykket prosjekt der flere har bidratt. Et slikt prosjekt er dyrt, og uten dette samarbeidet ville vi ikke lyktes. Prosjektet viser hvilke muligheter som ligger i ombygging til LNG. Det har vært en svært lærerik prosess. Vi har merket stor interesse fra hele verden. Det er mange som har fulgt med på det vi har gjort, sier Hermansson. SJUR O. ANDA BIT VIKING Går langs norskekysten Bit Viking er et spesialbygd fartøy for levering av petroleumsprodukter i kystnære farvann. Skipet har vært chartret av Statoil helt siden hun ble bygget i Nå transporterer hun petroleumsprodukter fra Mongstad-raffineriet til terminaler langs hele norskekysten. Konverteringen av Bit Viking til LNG-bunkers er et stort steg mot en mer miljøvennlig shippingoperasjon. Fartøyet har en veldig høy sikkerhetsstandard som gjør det mulig å drive sikre operasjoner langs den norske kysten fra Oslo til Hammerfest, sier Karl Brekke, Manager Trading i Statoil Crude oil, liquids and products. Tarbit Shipping AB er operatør og eier av skipet. I samarbeid med Statoil har de konvertert fartøyet til å bruke LNG som bunkers. Hensikten er å redusere utslipp. De to hovedmotorene er bygget opp til å kunne håndtere både LNG og diesel som drivstoff. Primærdrivstoffet er i dag LNG. Men at fartøyet også kan gå på diesel, utgjør en trygg og pålitelig backup. Det er installert to LNGtanker på 500 kubikkmeter på skipets dekk. Konverteringen har vært utført av motorprodusenten Wärtsilä og er verdens første LNG-konvertering av et skip som ikke selv frakter LNG. Næringslivets NOx-fond har bidratt med inntil 75 prosent av kostnadene ved konverteringen. Det er det høyeste bidraget fondet har delt ut i Den første LNG-bunkringen ble utført i Risavika i oktober. SJUR O. ANDA

6 6 NOVEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 2TIPS TILSTANDS- OVERVÅKNING CONDITION MONITORING Alltid oppdatert Condition monitoring gir mindre driftsstans Spørsmål: Hvordan holde driftsstansen på et minimum? Svar: Utvikling av condition monitoring åpner for behovsbasert vedlikehold. SUKSESSHISTORIEN Poenget med et condition monitoring system er først og fremst å forebygge driftsstans grunnet uforutsette maskinskader. Med dagens teknologi kan de fleste maskinelle og mekaniske skader oppdages og overvåkes i sanntid, med løpende rapporter om alvorlighetsgrad og estimert tid før vedlikehold er påkrevet. Nyttig verktøy Det er en viktig del av forebyggende vedlikehold og åpner for å planlegge vedlikehold på gunstige tidspunkter, sier Martin Holmström, Technical Superintendent - Eirik Raude. Det vil også redusere frekvensen på utskifting av slitasjedeler fordi det er den faktiske slitasjen som legges til grunn, og for oss som er helt avhengig av å holde stopptiden på et minimum er det et svært nyttig verktøy, forteller han. Det er også mulig å overvåke kjente feil, slik at en skadet del overvåkes nøye for å unngå en større driftsstans. Dette kan være aktuelt der planlagt vedlikehold er innenfor forutsett levetid på den skadde delen, slik at driften likevel kan følge skjema på tross av skaden. Planlegge bytter Det handler mye om trygghet, forklarer Holmström. Med dagrater er det kritisk med uforutsette stopp. Vårt system kjører frekvensmåling på alt maskinelt utstyr som beveger seg. Dette har gitt oss et ti-talls FAKTA To modeller: Det er to modeller for dataovervåkning som til sammen sikrer optimal dekning. Kombinasjonen av fastmonterte systemer som leses av med jevne intervaller, og bærbare enheter som kan kobles opp mot systemene om bord, ofte trådløst, for å avlese status i sanntid. Hvilke løsninger, eller kombinasjonen av løsninger, som er mest optimale avhenger av maskintype og virksomhetsområde for fartøyet. For flåter: Condition monitoring for flere fartøyer er spesielt interessant for flåter der det er viktig med eksakte vedlikeholdsintervaller for å unngå at flere fartøyer har stans i samme periode. Dette kan løses ved å samkjøre rapportene fra de respektive fartøyene, noe som gjerne skjer i sanntid, for å gi et så eksakt bilde av vedlikeholdsbehovet som mulig. Det er for eksempel mulig å rapportere disse dataene samtidig med annen fast rapportering til landbaser. Slike smartløsninger gir en helt annen forståelse av forebyggende vedlikehold. NØYAKTIG OVERSIKT Rapportene fra et strukturert program gir nøyaktig oversikt over problemområder som kanskje ville blitt oversett, samtidig som man unngår unødige inngrep der tilstanden er tilfredsstillende. FOTO: SHUTTERSTOCK hendelser der vi kunne planlegge bytter før de ble kritiske. Mange av disse delene måtte byttes vesentlig tidligere enn ved vanlige service. På den annen side ser vi at andre deler har holdt mye lenger enn estimert fra leverandøren, og dette bidrar til bedre utnyttelse av ressurser, både rent økonomisk, og miljømessig, forteller han. Også ved planlagt vedlikehold spiller condition monitoring en stor rolle. Rapportene fra et strukturert program gir nøyaktig oversikt over problemområder som kanskje ville blitt oversett, samtidig som man unngår unødige inngrep der tilstanden er tilfredsstillende. Dette er med på forkorte vedlikeholdsstans, og å holde effektiviteten oppe. Jeg vi gjerne få påpeke at for oss har disse systemene vært gode verktøyer, men vi er ennå ikke kommet langt nok til at vi kan overlate kontrollen fullstendig til teknologien, sier Holmström. Selv om systemet har avverget maskin-stans ved flere anledninger har det også unnlatt å rapportere vesentlig slitasje i deler som har blitt overvåket. Derfor er det fortsatt påkrevet med oppfølging og manuell kontroll i tillegg, understreker han. Holmström er likevel klar på at slike systemer vil bety mye i fremtiden. Ja det er klart, sier han. Utviklingen på dette området går raskt, og med nyere generasjoner av utstyr vil vi kunne få bedre og mer nøyaktig overvåkning, frigjøre ressurser og bidra til enda mer nøyaktige vedlikeholdsintervaller, avslutter han. TOM AMRIATI LØVÅS Vet du hvilke data som til enhver tid behøves fra overvåkingsprosedyrene som kreves for fornyelse av klassifiseringssertifikater? Eller hvordan du optimaliserer planleggingen av vedlikeholdsrutiner? Condition monitoring-systemer utnytter forholdet mellom ulike driftsparametere for å analysere resultater, og for å hente ut informasjon om tilstanden til maskiner og utstyr i sanntid. For å passere en tilstandskontroll er operatøren avhengig av å sende inn detaljerte opplysninger om antall kontrollpunkter, omfanget av overvåkningen, grensene for akseptabel slitasje (produsentens anbefalte grenser), og grenseverdiene i fartøyets vedlikeholdsprogrammer. Disse prosedyrene ligger også i bunnen for elektronisk og trådløs condition monitoring, noe som letter rapporteringsarbeidet og sikrer at alle nødvendige data er på plass og rapportert i forhold til sertifiseringskontroller. Med en løpende condition monitoring -system blir nødvendige rapporter generert i fastsatte intervaller slik at dokumentasjon til for eksempel havnekontroll kan legges frem raskt og nøyaktig. Løpende data forebygger Et løpende rapporteringssystem som også inkluderer maskinstatus i sanntid er ikke minst viktig for fartøyer som opererer i kystfjerne farvann med lang vei til verkstedsfasiliteter. Her vil et kombinert overvåkingssystem kunne levere vital informasjon om både driftssikkerhet og for å beregne landligge for nødvendig vedlikehold. I tillegg vil overvåking i sanntid gi et tidlig varsel om uforutsette feil som i verste fall kan resultere i maskinhavari og kostbare forsinkelser. TOM AMRIATI LØVÅS

7 SHIPPINGBRANSJEN KAN SPARE ENORME BELØP DET BLIR NÅ LETTERE FOR SHIPPINGBRANSJEN Å TA I BRUK MER EFFEKTIVE STRATEGIER FOR VEDLIKEHOLD. DETTE KAN BRANSJEN SPARE ENORME BELØP PÅ. - Det har vært vanskelig for shippingbransjen å ta i bruk nye vedlikeholdsstrategier på grunn av et strengt kontrollregimer fra Det Norske Veritas eller andre klasseselskap, sier leder for Avdeling for Tilstandskontroll hos det norske selskapet Karsten Moholt, Tommy Glesnes. Alle skip er underlagt kontrollsystem som styrer vedlikeholdssykluser og klassinger. Disse syklusene er ufravikelige, om man ikke har veldig gode forklaringer på hvorfor de skal avvikes. - Problemet er at det verken er hensiktsmessig eller god økonomi å foreta vedlikehold på denne måten, sier Glesnes. Lettere å implementere Karsten Moholt er det første selskapet i verden som har fått tildelt sertifikatet, Approved service provider for Condition Monitoring Services for mobile offshore units av Det Norske Veritas (DNV). Dette betyr at selskapet er sertifisert for å foreta vibrasjonsmålinger av viktige maskiner og komponenter hos sine kunder. Dette åpner opp for at shippingselskapene kan begynne å tenke nytt i forhold til sine vedlikeholdsstrategier. I stedet for å følge fastlagte sykluser, kan de foreta vedlikehold på de maskinene som viser tegn til slitasje. - Gjennom notasjonen, Offshore CM, åpner nå DNV opp for at denne typen vedlikehold også kan gjøres på skip. Det har tidligere vært mulig gjennom strategien Machinery CM, men det har vært en omfattende prosess for skipseiere å implementere denne strategien. Derfor har utbredelsen av denne typen vedlikehold i bransjen vært begrenset. Dette har DNV innsett og gjennom Offshore CM blir det nå langt lettere å implementere mer moderne vedlikeholdsstrategier også på skip, sier Glesnes. Årlig fornyelse Tidligere har det vært slik at dersom man ønsker å ta i bruk nye strategier for vedlikehold, så har skipseier selv vært nødt til å dokumentere og implementere og etter 6 måneder få godkjenning av DNV. Med den nye Offshore CM ligger nå dette ansvaret i større grad på Karsten Moholt, og andre selskaper som eventuelt får sertifikatet Approved service provider for Condition Monitoring Services for mobile offshore units. Foreløpig er Karsten Moholt det eneste selskapet i verden med et slikt DNV-sertifikat. - Nå slipper selskapene selv å sørge for at strategien blir godkjent. Gjennom oss er den allerede godkjent. Det betyr at dersom vi starter et CM-program med en kunde, så er det vi som er ansvarlige for at dette fungerer som det skal, men det er i kundens interesse at dette til enhver tid fungerer optimalt. I stedet for at DNV skal ut på alle de ulike skipene, vil de foreta en årlig godkjenning og fornying av vårt sertifikat, sier Glesnes. Blir mer konkurransedyktig Det er mange grunner til at skipseiere bør innføre denne typen vedlikeholdsstrategi. Den viktigste er at DNV mener at tilstandsbasert vedlikehold er den beste og mest effektive vedlikeholdsmetoden. For kunden er det trolig viktigere at ved å gjennomføre vedlikeholdet i henhold til tilstand, så blir de også mer konkurransedyktige. - Det handler om gjøre vedlikeholdet mest mulig effektivt. I stedet for å følge faste intervaller, så gjør man det når det er nødvendig. Gjør man det riktig snakker man om en formidabel vedlikeholdsforbedring. Man unngår havarier, slipper å gå i dokk og når man må på verksted så reduseres ofte dokktiden vesentlig. Det har en enorm økonomisk effekt og virker direkte inn på selskapets bunnlinje. Man blir mer konkurransedyktig, og i et marked hvor marginene presses og konkurransen blir stadig tøffere, er det viktig, sier Glesnes. KARSTEN MOHOLT AS Michael Krohnsgate Bergen Norway Tel: Fax: Duty:

8 8 NOVEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 3TIPS ECDIS-TRENING FOTO: HIVE Spørsmål: Hvordan skal maritim sektor forberede seg for innføringen av ECDIS? Svar: Ved rett kursing får man utnyttet potensialet i systemet. Det vil i løpet av få år bli obligatorisk med ECDIS for fartøy som omfattes av bestemmelsene i SOLAS. Det vil si at ECDIS skal fases inn på alle skip som er over en viss størrelse. Innfasingen begynner i 2012 og skal være gjennomført i Ny og revidert STCW vil fra 2012 kreve at alle navigatører på skip over 500 gross tonn skal ha opplæring i bruk av ECDIS. Dette innebærer en total forandring i forhold til papirkart. Overgangen fra papir til ECDIS vil være en utfordring for næringen, særlig for de som ikke har erfaring med elektroniske sjøkart. Navigatører bør være klar over at ECDIS er mer enn bare en digital versjon av et papirkart, sier Nikolai Smit, høyskolelektor ved Høyskolen i Vestfold. Sammen med kollega Morten Bustgaard driver han blant annet med opplæring i ECDIS. Forbedring De er klar på at innføringen av det nye systemet vil bli en stor forbedring for maritim sektor. Men det fordrer at ECDIS blir brukt GJØR KLAR FOR ECDIS FOTO: HIVE Tv. Nikolai Smit, Høyskolelektor ved Høyskolen i Vestfold. Th. Morten Bustgaard Høyskolelærer ved Høyskolen i Vestfold. riktig. ECDIS kan samkjøres med AIS og radar. Dermed får navigatøren FAKTA ECDIS er et navigasjons- og informasjonssystem som er i overensstemmelse med International Maritime Organization (IMO) sitt regelverk, og det kan brukes som et alternativ til papirkart. Et ECDIS-system består i enkelthet av en PC, software og elektroniske sjøkart (ENC). Når ECDIS blir integrert med posisjonsinformasjon fra GPS og andre systemer/sensorer som eksempelvis AIS, kan skipets posisjon vises i real time på en skjerm. Dette gir navigatøren et bedre visuelt bilde i forhold til FOTO: HIVE både et bilde av farvannet samt andre skip som er i nærheten. Systemet kan eksempelvis advare land, andre skip og hva som er sikkert og farbart vann. Overgangen fra papir til ECDIS vil være en utfordring for næringen, særlig for de som ikke har erfaring med elektroniske sjøkart. Navigatører bør være klar over at ECDIS er mer enn bare en digital versjon av et papirkart. Viktige broprosedyrer vil bli betydelig påvirket, og disse krever grundig analyse og vurdering slik at ECDIS-assisterte grunnstøtinger skal unngås. Derfor er det viktig med en grundig opplæring i systemet. mot farlige farvann og skip på kollisjonskurs. Sammen med sanntid værinformasjon, kan ECDIS også bidra til å optimalisere sjøreisen med hensyn til tid og drivstoffutgifter. I tillegg har ECDIS en rekke presentasjonsmuligheter, slik at den enkelte navigatør selv kan skreddersy hvordan brukergrensesnittet ser ut. På mange måter svarer systemet på det du ber om, sier Bustgaard, som forventer stort trykk for kursing fremover. Det er mange som skal ta dette i bruk fremover. Noen er nok i rute, andre setter ikke i gang før de må, sier han. Prosedyrer For å få til en vellykket implementering av ECDIS, er det viktig å engasjere hele organisasjonen. Prosedyrer må endres og man må tenke gjennom den teknologiske utviklingen. Denne forandringen må ikke bare skje om bord. Også på land må det skapes en forståelse for hvordan systemet endrer hverdagene på skipene, sier Smit. Hvert rederi bør utvikle regler for hvordan systemet brukes, slik at alle bruker det på samme måte. Dermed unngår man kommunikasjonsproblemer. Hvis hver navigatør får utvikle sine egne måter å bruke systemet, vil det lett bli problemer, supplerer Bustgaard. Selv om ECDIS er et godt verktøy, er det viktig å bruke hodet i tillegg. Vi har erfaring med at særlig de yngre offiserene er mer opptatt av de digitale kartene enn å se ut av ventilene. Man tenker kanskje at dette er veloppdatert info. Men kartdata kan være basert på eldre data, bare i digital form. Derfor må man ikke glemme godt gammelt sjømannskap, sier Bustgaard. Kurs Når man skal seile papirløst, må man både ha teknisk utstyr og kompetanse på plass. Dette innebærer minst to maskiner om bord. I tillegg må navigatørene ha opplæring på systemet. Teknikken er kompleks og må læres grundig. Ellers får man ikke utnyttet systemet godt nok. Og hensikten er jo at dette skal bidra til en enklere og sikrere hverdag på sjøen, sier Smit. Opplæringen foregår med like deler teori og praksis. Den praktiske gjennomføringen skjer i simulatorer for å kunne trene så realistisk som mulig. SJUR O. ANDA Norges Maritime Utdanningssenter tilbyr et bredt spekter av sikkerhetskurs for skips-, offshore og landbasert industri. ECDIS/AIS KURS I 2012 Se vår hjemmeside for aktuelle kursdatoer. For mer informasjon eller påmelding til kurs, vennligst kontakt oss på: Telefon Norges Maritime Utdanningssenter AS Langgrunn, 3186 Horten

9 Leiv Erikson discovers America, Christian Krohg Foto: O. Væring Aftf.AS Med ECDISPILOT ville Leiv Erikson aldri oppdaget Amerika! ECDIS Package

10 10 NOVEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FAGLIG INNSIKT Den norske maritime næringen har vært i kraftig vekst det siste tiåret, og en lang rekke selskaper er globale ledere i sine markeder. Samtidig er Norges andel av verdensflåten halvert fra Det skyldes at næringen har vært gjennom en kraftig endring det siste tiåret fra deepsea til offshore. Den norske maritime klyngen kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet utvikling fra skipsfart til offshore D segmentet er tek- et er den offshorebaserte delen av næringen som har hatt høyest vekst, og innen dette nologisk spisskompetanse og kontinuerlige innovasjoner langt viktigere enn kostnadseffektivitet. Norge er en av verdens største maritime nasjoner. Kompetanse, markedsrelasjoner og bredden i det maritime miljøet er Norges komparative fortrinn innenfor skipsfart idag. I prosjektet Et verdiskapende Norge ble derfor den maritime næringen betegnet som Norges eneste globale kompetansenæring (Reve og Jakobsen, 2001). Det siste tiåret har globaliseringen av maritim næring fortsatt, og næringen er blitt stadig mer kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet. Dessuten har den norske maritime næringen blitt mer og mer orientert mot offshore. Denne utviklingen startet som følge av petroleumsaktiviteten på norsk sokkel, men de siste årene har de maritime offshoreleverandørenes vekst vært langt større på de utenlandske offshoremarkedene enn i det norske markedet. Maritim offshoreklynge Maritim næring i Norge har gjennomgått en betydelig endringsprosess de siste ti årene. Det er den offshorebaserte delen av næringen, hvor teknologisk spisskompetanse og kontinuerlige innovasjoner er langt viktigere enn kostnadseffektivitet, som har opplevd størst vekst. Det er en komplett, kompetansebasert og innovativ offshoreklynge med tette koblinger og sterk internasjonal konkurranseevne som strekker seg fra Agder til Møre og Romsdal. Dette er tyngdepunktet i den norske maritime næring i dag. Samtidig har Oslo utviklet seg til et ledende internasjonalt senter for finansiell, juridisk og teknologisk tjenesteyting, mens Bergen er blitt senteret for tradisjonell skipsfart i Norge. Den offshoreorienterte næringen er blitt bygget opp gjennom leveranser til norsk sokkel, men de siste årene har veksten i økende grad kommet fra internasjonale FAKTA markeder. Maritim næring har alltid vært internasjonalt orientert og rederienes internasjonale kompetanse og nettverk har trolig vært viktig for den internasjonale suksessen, men samtidig er det liten tvil om at suksessen også må tilskrives teknologiutvikling og innovasjoner som er skapt gjennom krevende prosjekter på norsk sokkel. Næringens utfordringer Norsk maritim næring står på mange måter bedre rustet til å møte fremtiden nå enn den gjorde for 10 år siden. Det skyldes at næringen har gjennomgått en dyptgripende endringsprosess, som er basert på en kombinasjon av erfarings- og forskningsbasert kompetanse og som er drevet av markedsrettet innovasjon. Den største utfordringen er knyttet til at konkurrenter i andre land, som Kina, Singapore og Korea, har Prosjektet En kunnskapsbasert maritim næring er gjennomført av Menon Business Economics og ledet av Erik W. Jakobsen. Rapporten kan lastes ned fra Menons hjemmeside Menon er et forskningsbasert analyse- og rådgivningsfirma i skjæringspunktet mellom foretaksstrategi, samfunnsøkonomi og næringspolitikk. Menon er tospråklig i den forstand at de jobber tett med bedriftene og deres strategier samtidig som de utreder og evaluerer den politikk som føres overfor næringslivet. en meget høy teknologi- og kunnskapsutvikling, samtidig som de har et betydelig lavere kostnadsnivå. De norske aktørene må derfor jobbe kontinuerlig med å utvikle nye og innovative teknologier, operasjoner og forretningsmodeller. PROFIL Erik W. Jakobsen (43) Managing Partner i Menon Business Economics, et forskningsbasert analyse- og rådgivningsfirma. Han er også professor II ved Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud. Jakobsen har publisert en rekke bøker og artikler, har lang erfaring som forsker, rådgiver og foredragsholder og innehar styreverv i flere selskaper. Jakobsen er siviløkonom og dr.oecon. fra Norges Handelshøyskole. AGA ideas become solutions.

11 EVERY DROP ACCOUNTED FOR Jotun s revolutionary Hull Performance Solutions could form the basis for a new industry standard Jotun has combined SeaQuantum X200, the cutting edge Silyl Methacrylate antifouling, with a transparent and long-term hull performance monitoring system. With the confidence in our technology leadership and our ability to measure hull performance, we can now offer an attractive fuel saving guarantee that is valid for the full period between dry-dockings. Jotun s HPS essentially means Every drop accounted for jotun.com/hps Tilstandskontroll gir store gevinster Vibrasjonsmåling og analyse (Online og offline) Laseroppretting Termografering Torque måling Balansering og korrektivt arbeid Diesel motorer (Trykk-, dynamisk måling) Lagerskifte Verksted med 25 tonn løftekapasitet Vikling av motorer Ex sertifisert Worldwide service Kurs og opplæring (ISO Cat I, II og III vibration analyst) Vi implementerer komplette løsninger ombord på skip og offshorefartøyer. Hjelper til med CM klassing. NYHET! Vi har nå avdeling i Stavanger med 12 ansatte IKM Instrutek AS Elveveien 28, 3262 Larvik Avdelingskontor: Ljosheimveien 12, 4050 Sola Tlf En del av IKM Gruppen

12 12 NOVEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET POLITISK INSPILL Spørsmål: Hvordan kan skipsnæringen tilpasse seg fremtidens miljøkrav? Svar: Skipsnæringen må se behovet for utvikling og implementering av m MED KURS FOR LØN PROFIL Rikke Lind kommer fra stillingen som leder av Maritimt Forum. Hun har tidligere vært seksjonsleder i Norges Rederiforbund, rådgiver i Energibedriftenes Landsforening og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet FOTO: TOM AMRIATI LØVÅS RIKKE LIND Skipsfart er i utgangspunktet en miljøvennlig transportform i forhold til utslipp per transporterte tonn. Globalt står skipsfarten kun bak 2,7 prosent av de globale utslippene av CO2. Likevel må også skipsfarten gjøre sitt for å redusere de totale utslippene. I denne konteksten er satsingen på flytende naturgass (LNG) et slags Kinderegg, sier statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, Rikke Lind. Det gir en umiddelbar miljøgevinst, det legger til rette for økt forskning og innovasjon i flere sektorer og det er gunstig for Norge som gassleverandør. For oss er det miljøgevinsten og innovasjon i norsk skipsnæring som har hovedfokus akkurat nå, understreker hun. Norge har flest LNG-skip i virksomhet i verden. Dette har betydning for både Norge og Europa, og giross muligheten til å bli en aktiv aktør i utviklingen av miljøvennlig skipsfart. Vi vet at det fra 2015 vil komme reguleringer på svovelinnhold i maritimt drivstoff i blant annet Østersjøen og deler av Nordsjøen, sier Lind. At det nå kommer slike krav, blir lagt merke til og bidrar til økt internasjonal interesse for LNG. Det Norske Veritas la frem i en rapport bestilt av departementet at LNG eliminerer utslitt av svovel og partikler. Dessuten reduseres NOx-utslipp med 90 prosent. Avhengig av motorteknologi, reduseres også CO 2 -utslippene med opptil 25 prosent, forteller hun. Skipsnæringen på banen Fremtidens løsninger krever også at næringen er med på å trekke lasset. Jeg mener vi nå er i en situasjon der skipsnæringen må tenke på omdømmet sitt, påpeker Lind. Med det mener jeg at vi har svært gode avtaler og løsninger for norsk skipsfart og har svært gode løsninger for både rederier og mannskap, også i europeisk målestokk. Til gjengjeld må vi forvente at skipsnæringen gir noe tilbake i form av miljøsatsing og satsing på en bærekraftig skipsnæring,sier hun. Arbeidet med bærekraftig miljø-satsing er imidlertid ikke uten utfordringer. Vi er bekymret for den finansielle uroen på verdensmarkedet, sier Lind. Bedriftene må jo tjene penger, og det er kostbart å foreta investeringer i den størrelsesorden vi snakker om her. Selv om regnestykket viser at miljøsatsingen også vil gi en økonomisk gevinst på sikt, er det en risiko for at investeringene blir forsinket på grunn av uroen i markedene. På den annen side opplever vi en stor interesse fra flere land på dette området. Dette er land som er tradisjonelt viktige skipsfart- eller gassnasjoner, som Japan, Nederland og Russland, understreker hun. Fremtiden er kompetanse Jeg er svært opptatt av å stimulere til innovasjon og forskning, sier Lind. Rekruttering av dyktige og kunnskapsrike mennesker er helt avgjørende for utviklingen i hele den marine sektoren. Det er på disse områdene vi i Norge kan bidra mest for å skape en bærekraftig industri og der vi kan lede an i utviklingen, sier hun. Utfordringene vi møter er langsiktige, og mange virksomhetsområder henger sammen. Her er vi avhengig av å være gode innenfor flere tunge fagområder. Både energiløsninger, miljøsatsing og transportøkonomiske løsninger henger tett sammen, slår hun fast til slutt. TOM AMRIATI Foto: Shutterstock

13 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NOVEMBER iljøvennlige løsninger. 4TIPS INNOVASJON OG FORSKNING NSOMT MILJØARBEID ERIK SOLHEIM Hvordan skal myndighetene motivere norsk skipsfart til grønnere løsninger i fremtiden? Det skal vi først og fremst gjøre ved å stille ambisiøse internasjonale miljøkrav. Her har vi oppnådd mye de seneste årene, men vi trenger å gjøre enda mer for å løse skipsfartens miljøutfordringer. I 2011 fikk vi på plass globale krav om å redusere klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart. Næringen må forberede seg på at det vil komme stadig mer omfattende krav på dette området. Det må til for å løse den alvorlige klimautfordringen. Regjeringen har også gjennom NOx-avgiften og tilhørende NOx-avtale med næringsorganisasjonene bidratt til å få på plass NOx- fondet. Dette er en kreativ ordning der bedrifter får støtte til tiltak som reduserer nitrogenoksidutslipp fra innenriks skipsfart. Vi vil hele tiden strebe etter ordninger som motiverer til mer miljøvennlig skipsfart. Hvor ser Erik Solheim det største potensialet i dag for å få ned klimagassutslippene i norsk skipsfart? Samlet sett har skipsfarten mulighet for store utslippsreduksjoner i årene som kommer. Også for skipsfarten er det slik at mange bekker små, gjør en stor å. Det største potensialet er at alle bidrar. Vi kan ikke peke på en enkelt løsning eller en enkelt aktør. Gå i dialog med dine kunder og samarbeidspartnere for å etablere kontrakter og løsninger slik at skipsfarten blir en enda mer energieffektiv transportform. Tiltak som kan være aktuelle er bedre båtdesign, mer effektive motorer, nye drivstofftyper, bedre logistikk, lavere fart, bruk av seil kort sagt et vell av nye og gamle teknologier. Hva kan rederiene og de maritime offshorerederiene tjene på ved å velge grønnere løsninger rent økonomisk sett og i forhold til samfunnsansvar? Det er mange eksempler på at man tjener på å ta miljøansvar. Solstad Offshore har gjennom sin interne kampanje Solstad Green Operations demonstrert at enkle grep gir store utslippsbesparelser. Rederiet investerer de sparte pengene i beskyttelse av regnskog gjennom Regnskogfondet, og får dermed en dobbel miljøgevinst. Jeg tror at dette skaper gode og bevisste medarbeidere og gode kundeforhold. Verdiskapingen i den maritime næringen er helt sentral for utviklingen av Norge. Potensialet er stort innenfor kunnskapsutvikling, innovasjon og forskning. Hva gjør regjeringen for at Norge også i fremtiden skal spille en viktig rolle innen miljøteknologi? Regjeringens visjon er at Norge skal utvikle seg til å bli en sentral leverandør av miljøteknologi. I vår la regjeringen frem en strategi for miljøteknologi, Næringsutvikling og grønn vekst. Der er det flere nye tiltak for å fremme næringsutvikling innen miljø-teknologi. Det kanskje viktigste tiltaket er øremerkede midler til kommersialisering og testing av miljøteknologi. I 2011 fikk et nytt program for kommersialisering og testing av miljøteknologi ved Innovasjon Norge 257 millioner kroner. Samme bevilgning er foreslått for Samtidig vil vi legge bedre til rette for miljøteknologi gjennom forskning og kompetanseutvikling, nettverk og samarbeid, miljøreguleringer og anskaffelser i offentlige virksomheter. Maritim næring var godt representert i et strategisk råd som ga innspill til regjeringens strategi. PROFIL TERJE DYBDAHL Erik Solheim Født 18. januar 1955 i Oslo Norsk politiker for Sosialistisk Venstreparti (SV) Norges Miljø- og utviklingsminister. Utdanning: Cand.mag. (historie og samfunnsfag), Universitetet i Oslo FOTO: BJØRN H STUEDAL MADE BY SHIP OWNERS FOR SHIP OWNERS Clean Marine is one of the pioneers within the maritime Exhaust Gas Cleaning System (EGCS) industry. We take pride in the way maritime and process knowhow have been combined and reflected in our EGCS product. Clean Marine EGCS is fully compliant with IMO Annex VI sulfur requirements. Single unit serves several exhaust (multi streaming) sources Both open and closed (liquid recirculation) modes of operation is offered Fit both new buildings and existing ships Easy to maintain and operate Dedicated Experienced Knowledgeable Trustworthy Qualified Bringing technology forward

14 14 NOVEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Feil må bli rapportert for at de skal kunne bli fi kset. Mange feil kan forbli urapportert fordi de ikke blir forstått. 5TIPS TESTING AV KONTROLL- SYSTEMER LABEL XXXX Hvem vokter vokterne? Hvorfor investere i testing av kontrollsystemer? Kontroll på kontinentalsokkelen Mange feil blir kanskje aldri rapportert, hevder Jon Espen Skogdalen. SUKSESSHISTORIEN Vi er inne en brytningsfase, sier sivilingeniør Jon Espen Skogdalen. Det har vi har vært i flere år. Som stipendiat ved Universitet i Stavanger reiste han i fjor til USA og universitet i Berkeley på et halvt års forskningsopphold for å se nærmere på de bakenforliggende årsakene til Deepwater Horizonulykken. Der kom han under vingene til Dr. Robert Bea, en av USAs mest erfarne ulykkesgranskere. Feil i software I etterkant publiserte han en kronikk Dagens Næringsliv der han skrev at «feil i software i sikkerhetskritisk utstyr er en kjent problemstilling. I mange tilfeller ufarliggjøres denne type systemer med at de er sviktsikre, altså at hvis de feiler så skal de gå til trygg tilstand, for eksempel at en ventil stenges.» Videre skrev han at «Det er en kjent problemstilling at ulykker skjer i brytningsfasen mellom gamle arbeidsmetoder og ny teknologi.» Det finnes ikke god dokumentasjon på hvor stort problem dette er, men IT-systemer med feil er en kjent problemstilling også på norsk sokkel, sier han. Han sier at mannskapet på Deepwater Horizon fortalte om feil i viktige kontrollsystemer om bord på riggen i forkant av ulykken. Feil må bli rapportert for at de skal kunne bli fikset. Mange feil kan forbli urapportert fordi de ikke blir forstått. FAKTA OM DEEPWATER HORIZON PROFIL Jon Espen Skogdalen Sikkerhetsrisiko På samme tid argumenterer professor Asgeir J. Sørensen ved NTNU (PhD, engineering cybernetics) for at sikkerheten knyttet til kontrollstyresystem i noen tilfel- ler (f. 1975) er sivilingeniør og har jobbet ti år som sikkerhetskonsulent for ulike offshoreselskap. I 2008 begynte han på en doktorgrad innenfor risikostyring innen offshore ved Universitetet i Stavanger. Han var Fulbright Scholar ved UC Berkeley som en del av doktorgraden. «kan ha gått tilbake» all den tid grenseoppgangen mellom menneske og maskin var tydeligere før. Dette gjelder både i nybyggfasen og i drift hvor teknologi og da særlig software er blitt ferskvare med hyppige oppgraderinger. Terskelen for å komme inn som ny leverandør er lavere, og markedet utfordres stadig av kostfokus på 20. april 2010 reiste et utvalg ledere i BP til borerriggen Deepwater Horizon for å feire syv å r uten personulykker. Samme kveld antente en utblå sning på riggen og førte til at elleve mennesker døde, sytten ble skadet og riggen sank. I de to på følgende må nedene prøvde eksperter fra hele verden å få kontroll over brønnen på 1500 meters havdyp. Obama omtalte siden utblå s- ningen som «den verste miljøkatastrofen i USAs historie». 11. januar i år leverte den Obama-utnevnte granskningskommisjonen sin endelige rapport. Kommisjonen konkluderte med at oljebransjen trenger store forandringer, tilsvarende det kjernekraft sto ovenfor i forbindelse med nesten-katastrofen på Three Mile Island i I ettertid har kjernekraftbransjen bygget opp et eget kompetansesenter som utfører inspeksjoner, bidrar med opplæring og om nødvendig stenger ned kjernekraftverk som ikke opererer tilfredsstillende. Kommisjonen går langt i holde frem Norge som et forbilde. INVESTER I TESTING AV KONTROLLSYSTEMER Kontrollsystemer handler om alt fra navigering til varmeregulering; fra kraner til vedlikehold; fra beredskapsfunksjonalitet til maskineri. FOTO: TONY HALL bekostning av kvalitet. Kompleksitet, integrasjon og avhengigheter av ulike delsystemer har økt. Ettersom systemene har blitt mer avanserte har grensene og ansvarsforholdene blitt mer uklare. Dette stiller enda større krav til omfattende testing og verifikasjon. Sørensen er videre opptatt av å «beholde mennesket i loopen» på riktig måte, som en slags sikkerhetsgarantist. Mennesket kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, men også en sikkerhetsgarantist gitt at systemene tilrettelegges med gode alarm og overvåkningssystemer, og ikke minst nødvendig opplæring. Skogdalen har studert metoder for å inkludere menneskelige og organisatoriske faktorer i risikomodellering. Han er enig: Mennesket kan være begge deler. Det er derfor viktig at kontrollsystemene tilpasses til menneskets begrensinger i ulike situasjoner. Du peker på «mangelfull endringsledelse, uklar rolleforståelse og manglende involvering av fagekspertise» som bakgrunn for DH-ulykken. Hva ønsker du fra neste generasjons kontrollsystem? Hvordan kan de bli sikrere? Det handler om flere ting: Kontinuerlig opplæring og trening av operatører. Grundig testing av kontrollsystemer, og klare regler for når operasjoner skal stoppes på grunn av feil i kontrollsystemer. HÅVARD NYHUS Vi foretar inspeksjoner hele tiden, sier Terje Fjelle. Han er teknisk sjef i Bourbon Offshore Norway, et skipsrederi med hovedkontor i Fosnavåg i Herøy i Møre og Romsdal. Selskapet har i dag en flåte på tjue fartøy, med om lag 30 ansatte på land og 500 sjøfolk. Inspeksjonsraten er basert på to forhold: Fabrikantens anbefalinger og våre egne vurderinger. Skjulte feil i styresystemets programvare er en sikkerhetsrisiko, og kan få alvorlige økonomiske konsekvenser. I praksis betyr det at enkelte forhold sjekkes daglig; andre ukentlig eller månedlig. Som Fjelle sier, via en skurrete telefonlinje fra Spania, der han er på businessreise: Vi anser teknisk og operativ kompetanse som våre mest verdifulle egenskaper og følger de høyeste standardene for styring av helse, miljø, sikkerhet og kvalitetssikring (HSEQ). Identifikasjon og design Marine kontrollsystemer er avgjørende for sikker og effektiv drift av skip og andre offshorekonstruksjoner. Slike systemer, som gjerne opererer under tøffe og utfordrende forhold, setter strenge krav ytelse og robusthet. Feil i utformingen av kontrollsystemene kan få svært alvorlige konsekvenser. Derfor er det viktig å forstå hvilke krefter og fysiske prosesser som er i sving, sier Fjelle. Det handler om å identifisere årsak-virkningforhold og designe styringssystemer som trygt utfører sine operative mål. Kontrollsystemer er så mangt. Har du hele dagen? For vår del handler det om alt fra navigering til varmeregulering; fra kraner til vedlikehold; fra beredskapsfunksjonalitet til maskineri. Poenget er at det må sjekkes. Jevnlig. Merknader Fjelle forteller at Bourbon ikke har førstehånds in housekompetanse på området, men leier inn hjelp utenfra. Det er sjelden at de oppdager alvorlige feil, men det er ofte kommentarer og ønskelister. HÅVARD NYHUS

15 scanpartner.no We have never experienced so few computer problems during the first year of operation. This is important since most of our vessels are operated far from base. The advantage was that both the DP and PMS were tested thoroughly early in the building process, which has not been possible before. Jon Helge Ulstein Superintendent, Bourbon Offshore Third-party testing of software Safe software safe operations ICD Industries AS Seaonics Sea Uptime ICD Software ICD s SEAONICS CDP UPTIME SEAONICS UPTIME SEAONICS

16 16 NOVEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FAGLIG INNSIKT Kjell Ivar Øvergård og Odd P. Torset Kjell Ivar Øvergård Professor, Høgskolen i Vestfold, Institutt for maritime teknologi, drift og innovasjon Odd P. Torset Daglig leder, Oslo Maritime Nettverk Green Shipping og menneskelige faktorer Green Shipping kan defineres som evnen til å redusere eksisterende utslipp og minimere risiko for forurensning forårsaket av ulykker og grunnstøtinger. Det har de siste årene vært økte krav til å redusere utslippene til vann og luft. Det er derfor en forventning om at skipsfarten må forbedre miljøprestasjonen i de kommende årene. Norsk Rederiforbund har en nullvisjon for miljøskadelige utslipp til vann og luft som en følge av skipsfart. For å nå denne visjonen, er det behov for tiltak som på lang sikt fører til en miljøvennlig skipsfart. Til dags dato har majoriteten av tiltak for å redusere utslippene vært av teknisk art og har vist seg å være vanskelig å integrere i daglig drift på grunn av utfordringer med vedlikehold og kompetansen hos personer om bord på skip. Teknologien er ofte så kompleks at det krever omfattende tilleggsutdannelse hos allerede kompetente sjøfolk. I tillegg er det et stort uutnyttet potensial som ligger i å forbedre samspillet mellom mannskap på skip og i landadministrasjonen. Man ser at en stor andel av ulykker har svikt i samspillet mellom mennesker som medvirkende årsak til ulykker og forurensningstilfeller. Dette kommer av at dagens maritime arbeidsplasser er så kompliserte at det er vanskelig for enkeltpersoner å se effektene av enkelthandlinger. For å nå målet om miljøvennlig skipsfart, er det derfor behov for å få kunnskap om hvordan man kan forbedre samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjoner (MTO) i skipsfarten. Høgskolen i Vestfold (HiVe) har dette området som en av sine satsinger på kompetansebygging. For å nå dette målet, har HiVe søkt om midler til forskningsprosjekter fra NFR i samarbeid med Statoil, Teekay og Det Norske Veritas. Prosjektets totalramme er på ca. 9 millioner kroner. Prosjektet vil lage en implementeringsplan som adresserer problemer i samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon. Implementeringsplanens hensikt er å redusere det totale forbruket av drivstoff og derigjennom redusere utslipp til luft. SIMSAM SimSam klargjøres for første maritime samhandlingsoppgave. Det 360 graders store lerrettet benyttes til å vise systematisert kompleks informasjonsmangfold overfor deltakerne. FOTO: HIVE

17 Chinsay the winning concept for optimizing risk management Poor document management means freights worth millions of dollars are at risk. The Recap Manager TM, Chinsay s innovative online system, holds the key to minimising that risk. And in the process you ll make major gains in productivity. What is the true cost of poor document management? Dealing with chartering documents in their tradi onal paper format involves manually tracking amendments, versions and approvals. The me and resources spent searching for old charter par- es is easy to calculate but what is the cost of having incomplete, unvalidated or even erroneous CPs, should they be needed in a legal dispute? What if you cannot manage your risk exposure? And how do you calculate the cost of poor compliance to shareholders, regula ve bodies, or even the SOX-act? Get organized with Chinsay Chinsay, a Stockholm-based independent so ware service provider, has developed a solu on to manage risk in shipping. The Recap Manager offers a secure pla orm for crea ng, valida ng and storing recaps and charter par es online. BHPBilliton, Cargill, Koch Shipping, Rio Tinto and UNIPEC are among the more than 150 companies in 37 countries, which have already adopted the system and seen the benefits: 1. No more use of incorrect CP versions Chinsay is used to draw up fixture documents using the latest version of clients terms and a correct original CP form. Chinsay hold distribu on rights to all BIMCO and ASBA CPs and allows principals to upload and control their own forms and riders to be used by approved counterparts. Clients can also get customized CP forms for internal fixtures. 2. An end to poorly validated documents Amendments made to the documents in Chinsay are traced, highlighted, and locked in pdfs to support the approval process. Checking is quicker as mistakes are easily no ceable. Double-checking is avoided as fixtures made by clients brokers are approved online before being sent to all par es for signatures. The Chinsay system is a good tool that will help the whole industry get more disciplined and organized; this is essen al in today s environment The Vice President Freight at BHP Billiton 3. Prevent key details missing in recaps & CPs The standardiza on of recaps, clauses and CP forms speeds up charter party crea on and informa on retrieval for all parts of the organiza on. Standardiza on of main terms recaps allow clients to make items mandatory. 4. Reduce the cost of uncertainty Every fixture has a responsible individual in Chinsay who facilitates internal and external communica on. Fixtures have complete audit trails back to the crea on of the recap, through subjects li ed and approvals of documents. 5. Put a stop to piles of old paper CPs Chinsay enables clients to run a paperless office by crea ng an online library of fixtures. Users can share informa on between departments, offices and across con nents without the risk of sending illegible faxes or circula ng paper copies across the globe. Chinsay Recap Manager is a bold step down the road of modernising the freight contrac ng process; one we believe should be embraced by charters, brokers and owners alike. The Strategy and Compliance Manager at Rio Tinto 6. Make it easy to track performance The digi zed and standardized data in Chinsay fuels reports and dashboards that track the performance of offices, desks, individual users and even counterparts. This informa on can be used to increase efficiency and quality throughout the ship chartering processes. To learn more about Chinsay and The Recap Manager TM, visit us at Be at our demonstration December 16th: Simulation of advanced offshore operations involving several offshore vessels! MARITIME TRAINING TAILOR MADE PROJECTS IN SIMULATOR By testing critical work procedures in the safe environment of a full-scale simulator before actually doing the operation offshore, huge cost savings and risk reduction can be achieved. We can offer a team of highly skilled and experienced project managers with background from maritime and offshore operations and simulator software programmers to help you. At our simulators we can simulate Integrated Operations involving several OSV vessels, Anchor handlers, Rig, ship crane, ROV and DP vessels. It is possible to extend the use of simulators to larger and more complex operations. Operations in all of them will be synchronized in real time such that all involved personnel can see and communicate with the other vessels involved in the operation. A demonstration based on simulating anchor handling operations involving two anchor handling vessels and one drilling rig, including rig crane and rig winch operations will be held in Aalesund Friday December 16th 2011 at 09:00-12:00. Contact us by mail if you want to participate! Web: maritime.hials.no Mail: Phone: COURSES Anchor Handling AHO 1 Operational Training AHO 2 Team Performance / CRM AHO 3 Critical Situation Multi Purpose Vessel / DP Team Performance / BRM Platform Supply Vessel PSV 1 Operational Training PSV 2 Team performance / CRM Seismic Team Performance / CRM Marine Crane Crane and ROV Simulator can be used together with DP for Team Performance/BRM 40 hrs Crane Simulator Course Coastal Navigation for Apprentice Pilot Exemption Certificate (PEC) Dynamic Positioning DP Simulator and Induction DP refresher/customized ECDIS / AIS ECDIS incl. AIS (IMO) TELKO TECDIS - Familiarisation Risk Management SCTH Safe Cargo Transport and Handling on Offshore Vessels Stability on Offshore Vessels

18 18 NOVEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Mitt skip er lastet med Med LNG-motorer, sier skipssjef på KV Barentshav. DUAL-FUEL Det er deilig når det ikke lenger er motoren, men ventilasjonsanlegget som bråker mest, sier Alf Arne Borgund. Han er skipssjef på KV Barentshav, som har base i Sortland, Vesterålen og som har hele Barentshavet som virkefelt. Det betyr en helt annen og roligere atmosfære på skuta. Dessuten plages vi ikke lenger med sot. For to år siden, i august 2009, fikk han ansvaret for en splitter ny kystvaktbåt med to separate driftslinjer: Ett maskinrom med tradisjonell dieselmotor og ett med fire LNG-maskiner fra Mitsubishi, der sistnevnte benyttes i alle fall 70 prosent av tiden, ifølge Borgund. Prototype Modellen med to uavhengige motorer representerte noe helt nytt, sier Borgund. Vi var de første i landet med dette systemet. LNG-motoren var en prototype og også det tekniske anlegget var helt uprøvd. Dette medførte noen få barnesykdommer, men ikke flere enn at noe omprogrammering for å få systemene til å snakke sammen gjorde susen. Vi har ikke hatt ett eneste driftsavbrudd, sier Borgund. Det er viktig å presisere det. Mindre drivstoff Skipssjefen forteller at det lå både økonomiske og miljømessige motiver bak investeringen i LNG. Det er klart at det er en kostbar investering, men vi baserer oss på mange års drift og dette vil lønne seg i det lange løp. Ett eksempel er at bare i fjor brukte vi to millioner kroner mindre på drivstoff enn KV Harstad, som har samme patruljeområde og gammeldags GEVINSTER: Det er klart at det er en kostbar investering, men vi baserer oss på mange års drift, og dette vil lønne seg i det lange løp. FOTO: REMØY MANAGEMENT AS motor. I tillegg er det opplagte miljøgevinster ved bruk av naturgass som drivstoff, sier Borgund. Det samme har den gassdrevne GØTEBORG-PROTOKOLLEN De bestemmelsene som i hovedsak regulerer og begrenser utslippene fra skipsfarten er nedtegnet i Konvensjon om langtransporterte luftforurensninger fra De strengeste reglene for skipsfarten under denne konvensjonen ble vedtatt i november 1999, og kalles populært for Gøteborgprotokollen. MF Glutra (Seivika Tømmervåg på Nordmøre) erfart: Sammenlignet med forgjengeren som trafikkerte tilsvarende samband, er NOx-utslippene redusert med Selv om Norge eksporterer det meste av naturgassen som utvinnes på sokkelen, måtte vi i 2007 importere noe gass etter at et utvidelsesprosjekt på Kollsnes ble forsinket. Forsinkelsen førte til at Gasnor ikke fikk levert nok gass og måtte importere fra Spania. Den importerte gassen ble levert av LNG-skipet Höegh Galleon. 80 prosent mens utslippene av CO2 ble redusert med 20 prosent. Per i dag har Fjord1 syv gassdrevne bilferger som trafikkerer samband på norske riks- og europaveier. Infrastruktur Borgund mener at utbyggingen av infrastruktur for naturgass i Norge blir stadig bedre, men at det enda er mye å gå på. Foreløpig er det bare én plass der vi kan fylle direkte fra anlegg. Ellers er det bunkring og fylling via tankbil som er alternativet. Problemet da er knyttet til bestillingstid. Leverandørene opererer gjerne med en ukes bestillingstid. Det gjør at vi ikke er så fleksible som vi av og til kunne ønske. Vi har en seilingsperiode på tre uker, og kan bare bunkre én gang i løpet av den tiden, sier skipssjefen. Borgund forteller at disse problemstillingene ble adressert under en bransjekonferanse i Ålesund i oktober, og at situasjonen trolig vil bedre seg på sikt. Fremoverskuende Opplever du bransjen som mottakelig for nye ideer? Eller kvier den seg for å ta i bruk nye og uprøvde løsninger? Min erfaring er at den er svært åpen for nye tanker. Særlig offshore synes jeg kjennetegnes ved at den er fremoverskuende og orientert mot nye løsninger. Ettersom miljø er kommet på agendaen, har dette bare aksentuert. Jeg vet da også at flere skip med vår type motorløsning er under prosjektering akkurat nå. HÅVARD NYHUS Alf Arne Borgund Skipssjef på KV Barentshav Det beste fra to verdener? Verdens skip drives i dag stort sett på tungolje eller diesel. Drivstoffet tilbys uten unntak i alle verdens viktigste havner, og deviasjon grunnet bunkring er minimal. I tillegg er prisene relativt lave, og avhengig av den internasjonale oljeprisen forholdsvis stabile. Å fylle opp tanken med LNG er straks en mer komplisert affære siden antall stasjoner foreløpig er begrenset. Mange rederier har derfor gått for en løsning med såkalte dual-fuelmotorer. Det innebærer en fleksibel løsning der motorene i skipene kan kjøres på LNG der det er tilrettelagt og på diesel der LNG ikke er tilrettelagt. Forsyningsskip LNG-forsyningsskipene blir naturgass lagret i store, sfæriske, kryptogeniske tanker som holdes nedkjølt. Trykket i tanken er ikke høyere enn atmosfæretrykk. Gassen som koker av på toppen av tanken får sive fritt ut, noe som holder trykket nede. På nyere skip blir dette prinsippet utnyttet til fremdrift. Gassen som i alle tilfeller vil dampe av føres inn i en dampturbin, som er koplet til enten en aksling eller en generator. HÅVARD NYHUS VI VAR FØRST UTE MED RENE GASSMOTORER TIL BÅTER 34 motorer i drift i 13 fartøyer Bilferger Passasjerbåter Kystvakt Tankbåt Nye oppgraderte motorer optimalisert for lavere forbruk og mindre utslipp tilgjengelig fra 300 til 1000kW for aggregater 50/60Hz og direkte fremdrift. Helt ny motor på inntil 1500kW klar for levering fra slutten av Spør oss Gas Power A/S, Industriveien 1, N-3430 Spikkestad, ,

19 BETYDELIGE BESPARELSER VED VARMEGJENVINNING - En kan oppnå betydelige besparelser ved å utvinne og utnytte energi fra overskuddsvarme om bord i fartøy, sier Jan Petter Urke, administrerende direktør i Ulmatec Pyro AS. - Husk at bare 30 prosent av energi tilført fra en dieselmotor blir utnyttet til elkraft eller propellkraft, sier Urke. Resten, forsvinner via kjølevann og eksos. I vår lanserte Ulmatec Pyro derfor et nytt system for varmegjenvinning, kalt Pyro heat recovery system. Det er mye å hente på å utnytte denne overskuddsvarmen, forklarer Urke. UNNGÅR Å BENYTTE DRIVSTOFF Et eksempel: En fremdriftsmotor bruker i snitt liter drivstoff for å generere 100 kw til oppvarming per år. I forhold til å benytte fremdriftsmotorer lønner det seg likevel å benytte oljefyrt kjel for oppvarming, men en oljefyrt kjel bruker om lag liter drivstoff for å generere 100 kw til oppvarming per år. Investerer man derimot i et godt system for varmegjenvinning, kan drivstofforbruket til oppvarming reduseres til null. Både miljømessig og økonomisk snakker vi altså om betydelige gevinster, sier Urke. Han viser til flere bruksområder for overskuddsvarmen: oppvarming av innkvarteringsområder, tankoppvarming og avising av dekk og trapper. - Men vi ser ytterligere muligheter for enorme innsparinger ved å flytte energi forbruket over fra elektrisitet til vannbåren varme, sier Urke. GRATIS RENSING AV BALLASTVANN Ulmatec Pyro er blant annet i ferd med å utvikle et proprietært system for rensing av ballastvann ved bruk av varmegjenvinning. - Ved å utnytte overskuddsvarme fra eksos- og kjølesystemene om bord kan en på en enkel og hurtig måte varme opp ballastvannet til 100 grader Celsius, ta livet av alle fremmede akvatiske arter i ballastvannet, og når vi så kjøler ned vannet igjen vil vi utnytte den varmen og. Det er rett og slett gratis rensing av ballastvann, hevder Jan Petter Urke. Han er sikker på at bransjen vil ta godt i mot nyvinningene fra Ulmatec Pyro. Det unike med varmegjenvinningssystemet er at vi kan dokumentere hvor mye grønn energi vi utnytter gjennom et kontrollsystem som beregner, dokumenterer og visualiserer all energi som vi drar ut. Prosessen overvåkes via skipets kontrollsystem. Urke forteller at systemet kan utvides ytterligere med en Pyro forbrenningsovn for brenning av søppel og spillolje. Det er et dynamisk system som kan tilpasses flere driftsprofiler og båttyper. ULMATEC PYRO Ulmatec Pyro, grunnlagt i 1951, er en ledende leverandør av systemer for oppvarming og avfallsbehandling. Mer enn skip over hele verden har blitt utstyrt med Pyro varmtvannssystem til dags dato. Ulmatec Pyro sorterer under Ulmatec-gruppen og ligger på Gamlem nær Ålesund. Jan Petter Urke, Managing Director, Ulmatec Pyro AS EN GAVE TIL DEN SEISMISKE INDUSTRIEN Baro DefCon åpner for krappere svinger for seismikkfartøy. Se på det som en gave til den seismiske industrien, smiler Odd Bjørn Jensen. Bare i løpet av ett år kan et seismikkfartøy spare rundt 600 tonn drivstoff. Med dette systemet kan marine seismiske operasjoner utføres over et større område på kortere tid, sier Odd Bjørn Jensen, salgs- og markedsdirektør hos Baro Mekaniske Verksted som sorterer under Ulmatec. Jensen snakker om et nytt system som gjør det mulig å fjernstyre seismiske deflektorer. Vi regner med at drivstofforbruket i snitt kan reduseres med fem prosent. Det er innføringen av Baro DefCon, et Vi har fokus på effektiv, trygg, enkel og robust teknologi. Vi tilbyr funksjonelle og spesialiserte løsninger basert på kundenes behov, sier Stig Ulstein, konsernsjef i Ulmatec. Vår filosofi er å investere i og utvikle industrielle arbeidsplasser og lokal ekspertise for å nå ut til et internasjonalt marked. Med Ulmatec Pyro, Baro og nå Cetix som siste tilskuddet på familietreet vårt, tar vi noen ekstra skritt mot vår visjon om at vårt bidrag skal utgjøre en forskjell for kunden. system for fjernstyring av Barovaner (deflektorer) som gjør dette mulig, sier Jensen. Konservative anslag viser at et seismisk undersøkelsesfartøy kan spare opptil 600 tonn drivstoff per år. STØRSTE BRAGD De seismiske deflektorene som går under navnet Barovane, er antagelig Baros mest kjente merkevare. Siden produktet ble introdusert på midten av 1980-tallet, har det takket være sin påviste effektivitet og stabilitet nærmest blitt synonymt med seismiske deflektorer. Barovanenes oppgave er å spre slepet av seismiske kabler og kilder i prinsippet på samme måte som når man fisker med oterfjøl. Baro DefCon-systemet gjør det mulig Det skal være slik at våre kunder skal kunne operere utstyret fra oss på en trygg og sikker måte kun etter minutter med opplæring. De skal kunne bruke vår teknologi 24/7 uansett vær og føreforhold, og de skal ha minimale vedlikeholdskostnader, sier Ulstein. Navnet Ulmatec kommer av det opprinnelige selskapsnavnet Ulstein Marine Technology AS. Selskapet ble startet i 2000, men røttene kan følges tilbake til 1917 og Ulstein Mek. Verksted, det som i dag er å kontrollere en ideell svingradius for Barovanene fra seismikkfartøyet, forklarer Jensen, som omtaler produktet som selskapets «kanskje aller største bragd». Ved innsamling av seismiske data vil mengden av seismiske kilder og kabler dekke et stort område på havet. Bredden er gjerne så mye som 1,5 kilometer; lengden mellom fire og tolv kilometer. Med så brede slep er en av utfordringene å redusere tiden det tar å snu fartøyet, sier Jensen. Normalt tar dette gjerne tre-fire timer, og gjentas to-tre ganger om dagen. Baro DefCon-systemet kan redusere hver tur med så mye som én time. HÅVARD NYHUS ULMATEC UTGJØR EN FORSKJELL FOR KUNDEN Ulstein Group. Etter at deler av Ulsteinkonsernet ble kjøpt av britiske Vickers (senere Rolls-Royce), blomstret det opp en rekke nye maritime virksomheter. En av disse er Ulmatec, som i dag er et konsern som utvikler og leverer maritim teknologi og service til kunder internasjonalt. HÅVARD NYHUS SAMMEN ER VI STERKERE ULMATEC ALLIERER SEG MED CETIX 1. november kjøpte Ulmatec aksjemajoriteten i Cetix Group. Det Stavanger-baserte selskapet Cetix Group AS er en teknologigruppe med lang internasjonal erfaring innen oljeog gassindustrien. Cetix har vært en viktig partner for Ulmatec i flere år, der Cetix har spesialisert seg på elektriske vinsjer som kompenserer for bølgebevegelser. Samarbeidet omfatter blant annet LARS håndteringssystem for ubemannede ubåter (ROV), samt tårn- og logistikksystemer for olje- og gassindustrien. Samarbeidet vil nå bli enda tettere. I tillegg vil vi øke vårt fokus på teknologi for økt oljeutvinning (IOR), og sammen vil vi kunne sikre en enda bedre posisjon innen håndtering av utstyr på dekk for offshoresektoren, samt innen subsea-teknologi, sier Stig Ulstein, konsernsjef i Ulmatec. ULMATEC Ulstein Marine Technology AS Stålhaugen 5 NO-6065 Ulsteinvik, NORWAY Phone: Fax: Web:

20 20 NOVEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER UTSLIPPSKRAV GIR INNOVASJON Spørsmål: Hvordan kan rederiene møte kravene til lavsvoveldrivstoff? Svar: Nye tekniske løsninger i eksisterende skip kan være regningssvarende. Det har over tid vært diskusjoner rundt IMO (International Marine Organization) sitt krav om lavsvovelholdig olje i Nordsjø- og Østersjøbassenget fra Faktum er at det allerede er innført lavsvoveldrivstoff i ECA-områder, sier Vice President Technical i Wilh. Wilhelmsen ASA, Per Brinchmann. Vi ser allerede utfordringer i dagens system med tilgjengelighet og kvalitet på drivstoff, ved siden av risikoen forbundet med å måtte skifte mellom drivstofftyper. Vi vet jo at også Nord-Amerika vil bli ECAområde fra august neste år, med påfølgende høye ekstrakostnader og en viss usikkerhet på tilgang av lavsvovelbunkers, forklarer han. Dagens utfordring for rederiene er å utvikle og implementere miljøvennlige, kostnadseffektive konsepter og praktiske løsninger som oppfyller de strenge miljøkravene satt for perioden etter For oss med en relativt stor flåte, vil vi i praksis ha tre mulige løsninger, sier Brinchmann. Vi kan skifte drivstofftype etter som vi går inn og ut av ECA-områder. Dette krever ikke investeringer, men er komplisert og kostbart i drift. Videre kan vi konvertere til naturgass (LNG), men dette krever store investeringer og en utbygging av infrastruktur for tilgang på drivstoff. Et tredje alternativ er å rense eksosen ved å ettermontere scrubbere. Dette krever også store investeringer og er forbundet med FOTO:SHUTTERSTOCK en viss usikkerhet i fremtidig bruk, men gir oss store driftsbesparelser ved å kunne kjøre på vanlig tungolje også i ECA-områdene. Vi ser at det er behov for å avklare de reelle konsekvensene ved bruk av scrubber, og vi arbeider derfor med prosjekteringen av en pilotinstallasjon på et av våre skip. Denne scrubberen vil få en totalløsning for både hoved- og hjelpemotorer, med mulighet for å kjøre med såkalt closed loop slik at eventuelt spesielle krav til utslipp i lukkede havneområder blir ivaretatt, poengterer han til slutt. TOM AMRIATI LØVÅS Regnskapets time Spørsmål: Hvordan etablere kontroll på miljøtiltakene? Svar: Et miljøregnskap er effektivt og gir umiddelbare svar. Å implementere miljøtiltak kan fort fortone seg som usikkert, spesielt om det ikke er etablert tilfredsstillende systemer for dokumentasjon og kontroll. For JJ Ugland Companies var svaret å innføre miljøregnskap. Ja, sier Bjørn Bogenes, Vice President og ansvarlig for nybygg og utvikling. Vi er et mellomstort rederi og må tilpasse våre tiltak etter de rammene våre ressurser gir. Vi har arbeidet lenge med å forbedre miljøprofilen vår, og her har vi vært aktive både på skipene og på land i kontorene. Det er for eksempel lett å se at sparetiltak på drivstoff slår ut både på utslipp og på bunnlinjen, forteller han. Rederiet gikk tidlig inn for å etablere kontrollrutiner som både kunne fange opp utsatte områder og gi trygghet for at arbeidet som ble gjort var riktig. Vi er ISO sertifisert, sier Bogenes. Det er positivt fordi det gir faste holdepunkter å arbeide etter for å vedlikeholde sertifiseringen. Her må vi hele tiden være fokusert på hele virksomheten for å se hvordan tilstanden er i øyeblikket og hvordan dette passer med de målsettingene vi har. I dette arbeidet har implementeringen av et miljøregnskap blitt et av hovedpunktene. Vår leverandør av datasystemer om bord, Jotron Consultas AS, har utviklet et system som både leverer rapporter til miljøregnskapet og samtidig legger til rette for at mye annen nødvendig rapportering ikke må gjøres dobbelt opp i ulike formater. For oss og kapteinen om bord er dette en vinn-vinn-situasjon, forklarer han. For oss har det vært viktig å innføre tillitvekkende systemer og få implementert dette som et verktøy i et større rapporteringssystem. Dette er løst ved at de ulike dataene blir lagret i tilknytning til de respektive rapportene som har behov for disse opplysningene. Dette systemet er vi i gang med å teste ut i disse dager, sier han. Nox- fondets medlemmer blir som kjent fritatt for NOx avgift, men betaler heller inn tilsvarende til fondet. Fondet gir igjen støtte til energieffektiviserende tiltak og teknologi, og gir i siste ende en reduksjon i omkostningen til medlemmene om de kan påvise en utslippsreduksjon og forbedring i sin operasjon. Rapporteringen fra miljøregnskapet gir både skip og kontor en meget god oversikt over utvikling og trend av en rekke målbare utslippsenheter som NOx, SOx, CO2 osv. Rapporteringen kan gjøres på tvers av flåten og gir reder, operatør og skipper muligheten til å analysere helt ned på det enkelte skip, og forutsetninger for de forskjellige tall kan analyseres med tanke på forbedringspotensial og tiltak som kan gjøres for å redusere utslippene. Rent konkret har rederiet innført en rekke tiltak på miljøsiden. Det har vært en løpende oppmerksomhet på energiforbruk, sier Bogenes. Dette slår blant annet ut på drivstofforbruk, svovelutslipp og NOx, for å nevne noe. Vi har gjort en del tiltak som hver for seg ikke er veldig store, men som vi nå vet gir tydelige og målbare resultater. Dette kan være fokus på bunn behandling, turtallsregulering av kjølevannspumper eller NOx-reduserende tiltak på eksisterende skip, avslutter han. TOM AMRIATI LØVÅS VERSION 4.0 FLEET MANAGEMENT SOFTWARE C-Voyage with Environmental Accounting - a new loading system, where all calculations are based on a 3D geometric model of the hull and inner structure Jotron Consultas AS P.O. Box 743 NO-3196 Horten Norway Tel: Fax:

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Vibrasjonsvern. Proaktivt tilstandsbasert vedlikehold for vannkraftverk

Vibrasjonsvern. Proaktivt tilstandsbasert vedlikehold for vannkraftverk Vibrasjonsvern Proaktivt tilstandsbasert vedlikehold for vannkraftverk IKM Instrutek AS IKM Instrutek er en samarbeidspartner med fokus på kvalitet, bredde og kompetanse som leverer produkter og tjenester

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

MARKOM2020. «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor.

MARKOM2020. «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor. MARKOM2020 «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor.» St. prop 1S 2013, 1.3.3 Gjennom MARKOM2020 er utviklingen av høyere

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER Tore Forsmo Norges Rederiforbund KREVENDE TIDER Usikre markeder Krevende finansieringssituasjon Skip i opplag i alle segmenter Flere kan ha det verste foran seg Nybyggingsprogrammer

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND HVA SKAL JEG SNAKKE OM I DAG? Utdanning til yrker på havet videregående skole teknisk fagskole høgskoleutdanning etterutdanning og

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Invitasjon til workshop

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Invitasjon til workshop En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Invitasjon til workshop Hva skal norsk maritim næring satse på fram mot 2020? Maritim21 holder fire regionale workshops for å diskutere og definere

Detaljer

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Velkommen Tyholt, 9. oktober 2014 Agenda 09.30 Velkommen/presentasjonsrunde Oddvar Eide, Adm.dir. MARINTEK 09.45 MARINTEK og erobringen av havrommet Jo Stein Moen,

Detaljer

Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland

Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland Fjord Line AS Et moderne rederi som tilbyr trygg og behagelig transport mellom Norge og kontinentet. Vestlandsbasert, med; 450 ansatte, hvorav

Detaljer

Teknologiens plass i et helhetlig perspektiv på sikker og effektiv sjøtransport

Teknologiens plass i et helhetlig perspektiv på sikker og effektiv sjøtransport Teknologiens plass i et helhetlig perspektiv på sikker og effektiv sjøtransport Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer Berit Bergslid Salvesen, DNV Maritime Solutions 12. Mars 2009 De neste 20 minuttene

Detaljer

Fra fagbrev til doktorgrad MUF-KONFERANSEN 2010

Fra fagbrev til doktorgrad MUF-KONFERANSEN 2010 Fra fagbrev til doktorgrad MUF-KONFERANSEN 2010 Oddvar J. Kristiansen Bakgrunn Mål og tiltak innen fem hovedområder: Globalisering og rammevilkår Miljøvennlige maritime næringer Maritim kompetanse gg Maritim

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold. Der menneskene utgjør forskjellen. ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance

Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold. Der menneskene utgjør forskjellen. ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold Der menneskene utgjør forskjellen ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance En Leverandør ThyssenKrupp Xervon er en tjenesteleverandør

Detaljer

NOx-fondets Status og fremtid

NOx-fondets Status og fremtid NOx-fondets Status og fremtid Gasskonferansen 24. mars 2015 Tommy Johnsen, Daglig leder, Næringslivets NOx-fond NOx-avgiften Innført 01.01.2007 Gjelder for alle store utslippskilder inkludert landbasert

Detaljer

LNG som drivstoff for skip

LNG som drivstoff for skip LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kalibrering og instrument service. Elektrisk - Temperatur - Trykk - Gass - Mekanisk - Vibrasjon

Kalibrering og instrument service. Elektrisk - Temperatur - Trykk - Gass - Mekanisk - Vibrasjon Kalibrering og instrument service Elektrisk - Temperatur - Trykk - Gass - Mekanisk - Vibrasjon IKM Instrutek AS IKM Instrutek AS er en ledende salgs- og service leverandør innen test- og måleinstrumenter.

Detaljer

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - Miljøfinans Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND VERFT AS GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg Ålesund, 29.05.2015 Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand

Detaljer

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 1 Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 Tema: Stø kurs regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Evaluering av regjeringens maritime strategi Stø Kurs fra MARKOM2020. Maritim profesjonskompetanse og profesjonsrettet forskning

Evaluering av regjeringens maritime strategi Stø Kurs fra MARKOM2020. Maritim profesjonskompetanse og profesjonsrettet forskning Nærings- og handelsdepartementet v/statsråd Trond Giske Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Evaluering av regjeringens maritime strategi Stø Kurs fra MARKOM2020 Prosjektet MARKOM2020, som består av partnerne Universitetet

Detaljer

Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon?

Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon? Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon? Norvald Kjerstad Høgskolen i Ålesund nk@hials.no Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund 24.- 25. sept. 2008 Grunn til bekymring? Grunnstøtinger 70 60 50

Detaljer

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter

Detaljer

En ledende nordisk gassleverandør

En ledende nordisk gassleverandør En ledende nordisk gassleverandør www.airliquide.no Et verdensomspennende industrigasselskap Air Liquide er verdensledende innen gasser, teknologi og tjenester for industrien og sykepleien. Selskapet er

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! Andreas Sandvik Direktør OG21 www.og21.org OG21 - Olje og Gass i det 21. århundre - Norges teknologistrategi

Detaljer

KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN

KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN For å kunne være verdens ledende maritime nasjon skal norsk maritim næring til enhver tid ha medarbeidere på sjø og land med optimal kompetanse og til konkurransedyktig kostnad.

Detaljer

Maritime utstyrsprodusenter i Norge

Maritime utstyrsprodusenter i Norge Maritime utstyrsprodusenter i Norge Erik W. Jakobsen Managing Partner i Menon Økonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder Næringsklynger og regional

Detaljer

ISM fra rederisynsvinkel 09.2012

ISM fra rederisynsvinkel 09.2012 ISM fra rederisynsvinkel 09.2012 Norled AS Heleid datterselskap av DSD 1100 medarbeidere Omsetning ca 1,6 milliarder 73 fartøy 47 ferjer 26 hurtigbåter Herav 3 gassferjer Transporterer ca. 8 mill. biler

Detaljer

FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS

FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS MARITIMTFORUM Statsråd Trond Giske Postboks 8014 Dep 0030 Oslo 11. april 2012 Deres ref. 201200268 FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS Vi takker for invitasjonen, datert 15. februar

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

E-navigasjon 12-13 Juni 2014

E-navigasjon 12-13 Juni 2014 E-navigasjon 12-13 Juni 2014 SIKKER NAVIGERING Classification: Internal 2014-06-11 E-NAVIGASJON Introduksjon, Tor Arne Tønnessen Statoil hvem er vi E-navigasjon, hvorfor er det viktig for Statoil ECDIS,

Detaljer

Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing. Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK)

Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing. Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) Høgskolen i Ålesund Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) ABF Forskning & Innovasjon Næringsog arbeidsliv AMO AHF AIR AIM Bachelor Bioingeniør, Bioteknologi

Detaljer

Tanker rundt teknologiledelse

Tanker rundt teknologiledelse Tanker rundt teknologiledelse I sivile rederier (Hvorledes møter vi det militære?) Seminar Nov 2000, Page 1 Presentasjonen Litt om meg selv Litt om KGJS gruppen Hvem stiller krav til oss Sivil skipsfart

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Maritimt Forum Stø kurs for norsk maritim næring? Hege Solbakken Foto: Solstad - Haakon

Detaljer

Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder

Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder DB Schenker Direct Freight Erik Fox Essen, Oktober 2014 Oversikt 1 Generelt 2 Det nye svoveldirektivet og endringer 2 Generelt

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Innledning. Miljøstyring er, og skal fortsatt være en del av vår langsiktige strategi for å bli en attraktiv samarbeidspartner i markedet.

Innledning. Miljøstyring er, og skal fortsatt være en del av vår langsiktige strategi for å bli en attraktiv samarbeidspartner i markedet. Innledning Dette er Pon Powers miljørapport for 2007/08. Rapporten skal gi deg som leser ett innblikk i hvem vi er, hva vi gjør og hvilket arbeid vi legger vekt på for å bedre vår miljøprofil. Pon Power

Detaljer

Når du trenger mer enn bare nitrogen.

Når du trenger mer enn bare nitrogen. AGA nitrogentjenester Når du trenger mer enn bare nitrogen. Med AGA nitrogentjenester får du oppfølging med alt fra spesialkompetanse til riktig utstyr og pålitelige leveringer. 2 Sørg for raskere og sikrere

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

LNG som drivstoff i Nord- og Østersjøen DNVs sommerprosjekt 2010

LNG som drivstoff i Nord- og Østersjøen DNVs sommerprosjekt 2010 LNG som drivstoff i Nord- og Østersjøen DNVs sommerprosjekt 2010 Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 1 LNG er løsningen Miljømessig er LNG den klart beste løsningen Shippingindustrien må redusere

Detaljer

PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND HVA SKAL JEG SNAKKE OM I DAG? Litt om hvorfor Norges Rederiforbund av alle i hele verden er opptatt av praksismobilitet

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri e-nav.no 2014, Oslo John Erik Hagen, regiondirektør, Kystverket Vest Koordinator, IMOs korrespondansegruppe for e-navigasjon Utviklingslinjer

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Erobringen av havrommet

Erobringen av havrommet Erobringen av havrommet Kristiansund, 22. januar 2015 Jo Stein Moen Kommunikasjonssjef, MARINTEK Bergen, 2006 Trondheim, 2005 Marinteknisk senter, Tyholt Velkommen til Marinteknisk senter Norsk Marinteknisk

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Gasskonferansen, Bergen, 26. april 2007 Tomas Tronstad, DNV Research & Innovation Utfordringen Mer enn 2/3 av verdens lastetransport gjøres

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping Maritim strategi Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping Arve Kambe Stortingsrepresentant, Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen HAUGESUNDSKONFERANSE N

Detaljer

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med MUF-konferansen 2007 Color Magic - 26. november Jørn Prangerød Daglig leder, Maritimt Forum Maritim Forum representerer hele klyngen Verft Fiskeri IKT Forskning

Detaljer

Innholdsfortegnelse. USB Rev. 0.0 Side 2 av 8

Innholdsfortegnelse. USB Rev. 0.0 Side 2 av 8 [Skriv inn tekst] Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling Naturgass som drivstoff i skip Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling Gasskonferansen i Bergen 4.mai 2006 Eidesvik Eidesvik is to be a leading supplier of maritime operation of advanced special ships

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Quality Hotel Ulstein, 16.oktober Hanna Lee Behrens Principal consultant, DNV Maritime Solutions Leder Styringsgruppe for Forum for

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Utfyllende om konseptet

Utfyllende om konseptet Utfyllende om konseptet Frontline har i samarbeid med Søgne-firmaet Venturie AS arbeidet intensivt for å finne en teknisk og kommersiell løsning på avdampningsproblemene ved frakt av råolje. I sitt utviklingsarbeide

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av Variable Refrigeriant Flow system Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av de mest effektive på markedet, og disse blir benyttet over hele verden fra mindre

Detaljer

Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen

Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen på Sunnmøre Knut Johan Rønningen 2011 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated

Detaljer

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1 Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

TESS Hose Management konseptet

TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management (THM) er et svært fleksibelt og avansert risikobasert vedlikeholdssystem for slanger. THM er et komplett konsept for vedlikehold av fleksible slanger

Detaljer

Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning

Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning Paul Chaffey, Abelia Hvordan har det gått? Gigantisk redningsoperasjon med skattebetalerpenger Island er konkurs og

Detaljer

Medlemsbedrifter i. Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv

Medlemsbedrifter i. Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv Medlemsbedrifter i Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv Aibek AS er en ledende leverandør av tjenester relatert til olje, gass og fornybar energi. Ambisjonene er

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger ergefri E39: Utvikling av næringsklynger Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Agenda E 39 Molde,22.11.2012 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Konkurranseevne

Detaljer