MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 15/35 ENDRINGER I STATSBUDSJETTET - ØKONOMISKE KONSEKVENSER 2/15 15/28 OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I ØYER KOMMUNE - SATSER /15 14/733 REGULERINGSPLAN A - ENDRING STEINTJØNNLIA - ILSETRA SLUTTBEHANDLING 4/15 15/36 NASJONALANLEGG FOR ALPINE, TEKNISKE DISIPLINER - AVTALEVERK 5/15 15/63 REFERATER 6/15 15/118 HØRINGSUTTALELSE - OVERFØRING AV SKATTEOPPKRVERFUNKSJONEN TIL STATEN Mari Botterud Ordfører

2 Sak 1/15 ENDRINGER I STATSBUDSJETTET - ØKONOMISKE KONSEKVENSER Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/35 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: Rundskriv H1-15: Statsbudsjettet 2015 det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett 2015 Sammendrag: Budsjett 2015 for Øyer kommune ble lagt ut til offentlig ettersyn før Stortingets budsjettavtale var avklart. I henhold til denne avtalen er det endringer sammenlignet med fremlagt statsbudsjett. Noen av disse endringene medfører økonomiske og praktiske konsekvenser for Øyer kommune. Det foreslås budsjettjusteringer som følge av dette. Det er i vedtatt statsbudsjett gjort endringer på satser for foreldrebetaling i barnehagen. Foreslått økning av makspris gjøres ikke gjeldende før Det foreslås at kommunestyret vedtar nye satser gjeldende fra til og med 30.april Det er i budsjett 2015 vedtatt besparelser på energi i størrelsesorden kroner. Denne besparelsen er i sin helhet lagt på virksomhet eiendom og anlegg. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til budsjettjustering mellom virksomhetene, slik at det blir en hensiktsmessig fordeling av besparelsen på de ulike virksomhetenes energibudsjett. Saksutredning: Det vises til vedlagte rundskriv som beskriver endringene i statsbudsjettet som påvirker rammetilskuddet. Tabellen under viser hvilken økonomisk effekt det vil ha for Øyer kommune. Totalt sett medfører dette en økt binding av rammetilskuddet på kroner. Rådmannen foreslår at dette kompenseres de aktuelle virksomhetene og at det finansieres ved å redusere avsetningen til disposisjonsfondet. Økning i skatteinntekt pga økt skattøre Reduksjon i rammetilskudd som følge av økt skattøre Økt binding: Flere barnehageplasser og flere opptak Side 2 av 19

3 Sak 1/15 Økt binding: Utsatt økning av maksimalpris i barnehage Økt binding: Moderasjonsordning barnehage fra Rustiltak - uttrekk, overføres til øremerket ordning Økt binding: Økte overføringer til helsestasjon og skolehelsetjeneste Økte binding av rammetilskudd Det ble i budsjettbehandlingen for 2015 vedtatt å redusere energibudsjettet med kroner. Denne reduksjonen ble i sin helhet lagt inn i rammen til virksomhet eiendom og anlegg. Det er naturlig at dette fordeles forholdsvis etter budsjetterte energiutgifter på den enkelte virksomhet. Rådmannen ber om fullmakt til å gjøre nødvendige budsjettjusteringer knyttet til dette. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å fordele kostnadsreduksjon i størrelsesorden kroner mellom virksomhetenes energibudsjetter. 2. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer: Konto Ansvar Funksjon UØ/IR UR/IØ Skatt på inntekt og formue Rammeoverføringer Reserverte bevilgninger/avsetninger Foreldrebetaling barnehage / Foreldrebetaling barnehage / Øremerket statstilskudd Andre utgifter Generell avsetning disposisjonsfond Kontrollsum Avsetningen til disposisjonsfond reduserer fra til kroner. 3. Kommunestyret vedtar følgende satser for foreldrebetaling i kommunale barnehager (ekskl. kostpenger): % plass: kroner 100 % plass: kroner 80 % plass: kroner 80 % plass: kroner 60 % plass: kroner 60 % plass: kroner 40 % plass: kroner 40 % plass: kroner Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Side 3 av 19

4 Sak 1/15 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 3/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Vedtak: 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å fordele kostnadsreduksjon i størrelsesorden kroner mellom virksomhetenes energibudsjetter. 2. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer: Konto Ansvar Funksjon UØ/IR UR/IØ Skatt på inntekt og formue Rammeoverføringer Reserverte bevilgninger/avsetninger Foreldrebetaling barnehage / Foreldrebetaling barnehage / Øremerket statstilskudd Andre utgifter Generell avsetning disposisjonsfond Kontrollsum Avsetningen til disposisjonsfond reduserer fra til kroner. 3. Kommunestyret vedtar følgende satser for foreldrebetaling i kommunale barnehager (ekskl. kostpenger): % plass: kroner 100 % plass: kroner 80 % plass: kroner 80 % plass: kroner 60 % plass: kroner 60 % plass: kroner 40 % plass: kroner 40 % plass: kroner Side 4 av 19

5 Sak 2/15 OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I ØYER KOMMUNE - SATSER 2015 Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/28 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: 1. Reviderte retningslinjer Øyer kommune 2. Beregningsgrunnlag for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Nasjonale tilskuddssatser for 2015, av KS-sak 87/14 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2015 Sammendrag: Kommunen har finansieringsansvaret for ikke-kommunale barnehager i henhold til forskrift om likeverdig behandling. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar satser for driftstilskudd og kapitalsats som det framgår av saksframstillingen. Videre foreslår rådmannen at kommunestyret vedtar reviderte retningslinjer for tildeling i Øyer kommune. Saksutredning: Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av godkjente ikke-kommunale barnehager, i henhold til Barnehageloven 14. Kommunen plikter å sørge for likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, og skal dokumentere at tildeling skjer i samsvar med Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager (heretter omtalt som forskriften). Forskriften sikrer at de ikke-kommunale barnehagene får tilsvarende tilskudd som det brukes på å drifte kommunale barnehager per heltidsplass. Kommunen skal fastsette én sats for driftstilskudd og én sats for tilskudd til kapital og utstyr (kapitaltilskudd), og skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med utarbeidelse av kommunens årsbudsjett. Deretter skal endelige satser fastsettes innen 1. februar i tilskuddsåret. Fra 1. januar 2015 skal kommunen beregne tilskuddet til ikke-kommunale barnehager ut fra nytt regelverk; regnskapsmodellen. Dette innebærer at regnskapstall og barnetall i de kommunale barnehagene fra 2013 legges til grunn for å beregne tilskuddssatsene. Regn- Side 5 av 19

6 Sak 2/15 skapstallene oppjusteres med anslag på pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren for 2014 og Deflatoren har vært på 3 % begge årene. Kapitalsatsen bygger på nasjonal sats for 2015, og ligger på nivå med egen beregnet kapitalsats for Øyer kommune. Foreløpige satser for 2015 ble vedtatt slik i sak 87/14: Driftstilskudd per heltidsplass små barn kr Driftstilskudd per heltidsplass store barn kr Kapitaltilskudd per plass kr Det har ikke kommet inn noen høringsuttalelser etter kunngjøringen av satsene. Som følge av endringer i forskriften ved overgang til regnskapsmodellen, blir satsene for 2015 vedtatt endelig i denne saken, og det skal ikke foretas ytterligere avregning. Øyer kommunes retningslinjer for tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager endres for å være i henhold til forskriften og regnskapsmodellen (vedlegg 1). Rådmannens forslag til satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune 2015 framgår av tabellen under. Nasjonale satser og fjorårets satser er vist som sammenligningsgrunnlag. Satser Øyer kommune 2015 Nasjonale satser 2015 Satser Øyer kommune 2014* Satser for ordinære barnehager Driftstilskudd per heltidsplass små barn Driftstilskudd per heltidsplass store barn Kapitaltilskudd per plass * Satser før avregning av regnskap Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar følgende tilskuddssatser for ordinære ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune for 2015: Driftstilskudd per heltidsplass små barn kr Driftstilskudd per heltidsplass store barn kr Kapitaltilskudd per plass kr Kommunestyret vedtar reviderte retningslinjer i henhold til vedlegg 1. Sveinar Kildal Rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Side 6 av 19

7 Sak 2/15 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 2/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar følgende tilskuddssatser for ordinære ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune for 2015: Driftstilskudd per heltidsplass små barn kr Driftstilskudd per heltidsplass store barn kr Kapitaltilskudd per plass kr Kommunestyret vedtar reviderte retningslinjer i henhold til vedlegg 1. Side 7 av 19

8 Sak 3/15 REGULERINGSPLAN A - ENDRING STEINTJØNNLIA - ILSETRA SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL a Arkivsaksnr.: 14/733 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/15 Planutvalget /15 Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse datert ROS-analyse datert , sist revidert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Merknader ved offentlig ettersyn Særutskrift, PU-sak 51/14, Sammendrag: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar Kommunestyret i Øyer reguleringsplan for områdene Fr3a og Fr3b i Steintjønnlia Ilsetra, med plankart og bestemmelser datert Saksutredning: FORSLAGSSTILLER Reguleringsplanen fremlegges for kommunal behandling av Planråd AS på vegne av Sameiet Ilsetra Leiligheter. Planforslaget er mindre justeringer av gjeldende plan. BELIGGENHET Planområdet ligger på sørsiden av Hafjell alpinanlegg, ved krysset mellom Nysetervegen og Hundersetervegen, rett sør for Ilsetra hotell. PLANSTATUS Gjeldende reguleringsplan for Steintjønnlia Ilsetra ble vedtatt Endring av atkomst til område for frittliggende hytter i område Fr1, ble endret ved mindre endring av gjeldende reguleringsplanen vedtatt av planutvalget i Øyer PLANENS FORMÅL Hensikten med planarbeidet er å endre arealformål på eksisterende fritidsbebyggelse/ leiligheter, slik at formålet stemmer med gjeldende bruk. Planendringen innebærer ingen Side 8 av 19

9 Sak 3/15 endring av formålsgrenser, og det skal ikke bygges mer på arealene som omfattes av planendringen. Områdene F2a og F3 er i gjeldende reguleringsplan «Steintjønnlia-Ilsetra», vedtatt , vist som «turist- og fritids-formål». Denne arealkategorien (jfr. plan- og bygningsloven fra 2008) er definert som et næringsformål med blå farge, mens reell bruk på områdene er fritidsleiligheter uten kommersiell utleie. Det foreligger ikke noe krav om utleie for leilighetene i område F2a og F3, slik det gjør for de kommersielle leilighetene i område F2a, som er knyttet til driften av hotellet på Ilsetra. Bakgrunnen for at det ikke er stilt noe krav om utleie i disse områdene, er at erfaringer fra de siste årene viser at markedet ikke ønsker utleieforpliktelser når de kjøper eiendom. Mange ønsker fortsatt å leie ut sine fritidseiendommer på frivillig basis, uten pålagt utleieplikt. PLANPROSESS Planutvalget behandlet i møte , sak 51/14, planforslaget og vedtok å legge reguleringsplan for områdene Fr3A og Fr3b, med plankart og bestemmelser datert , ut til offentlig ettersyn. Berørte parter og regionale myndigheter er varslet gjennom brav av og gjennom annonse i GD Reguleringsplanen har vært ute til offentlig ettersyn i perioden Det kom 4 merknader ved det offentlige ettersynet. Merknadene er gjengitt under i sammendrag under med rådmannens kommentarer. 1. Statens vegvesen, datert : Statens vegvesen hadde ingen innspill til varsel om oppstart, som berørte trafikkformål. De uttrykker videre skepsis til å ta bort næringsarealer i et område det vil være vanskelig å få inn nye næringsarealer ved senere behov. Dette forhold er ikke kommentert i deres innspill til varsel om oppstart og tatt inn i behandlingen. Rådmannen påpeker at de forhold som her tas opp i forhold til næringsarealer er ved første gangs behandling vurdert under kommentarer til Fylkesmannen i Oppland, og under vurderinger i saksframlegget. Rådmannen vurderer denne problemstillingen som kommentert og vurdert tidligere i saksframlegget ved offentlig ettersyn. Rådmannen har ingen flere kommentarer ut over dette. 2. Oppland fylkeskommune (OFK), datert : OFK har ingen ytterligere kommentarer ut over de innspill som ble gitt ved varsel om oppstart av planarbeidet. Rådmannen viser til vurderinger i forbindelse med første gangs behandling av reguleringsplanen med dokumenter og saksframlegg. Rådmannen har ingen flere kommenterer en de som gitt ved første gangs behandling og tar merknaden til orientering. 3. Fylkesmannen i Oppland, datert : Fylkesmannen viser til at planområdet ligger utenfor influensområde for villrein, - regional plan for Rondane Sølnkletten, vedtatt september Fylkesmannen uttalte seg i brev av , kritisk til omreguleringen. Området ble godtatt som byggeområde utfra høy Side 9 av 19

10 Sak 3/15 samfunnsnytte som næringsformål og foreslåtte endring er ikke uten videre kurant. Ved slike endringer går attraktive næringsarealer tapt for fremtidig næringsutvikling. Det ble påpekt at privatisering av arealer avsatt til næringsformål er uheldig foruten en endring av en nylig vedtatt plan. Fylkesmannen finner utredningen som er foretatt i planbeskrivelse og saksframlegg som tilfredsstillende. Fylkesmannen finner planprosess og arealbruksendring som uheldig, men vil ikke motsette seg at ved foreslåtte reguleringsendringene vedtas. De forutsetter at reguleringsbestemmelsene endres slik at endingene i arealformålene F2a til Fr3a og F3 til Fr3b innarbeides. Rådmannen tar merknadene til orientering. Endring av reguleringsformål har vært belyst gjennom reguleringsplan fro Steintjønnlia Ilsetra vedtatt og endring av reguleringsformål for F2 og F3, i nevnte plan, til fritidsformål Fr3a og Fr3b har sammenheng med disse endringene som her også er innarbeidet. 4. NVE, brev av NVE sier i sitt brev at de ikke har hatt denne planen til uttalelse ved varsel om oppstart. Planen omtaler vassdrag, og flom i ROS-analysen omtales ved at tiltaket ikke vil føre til flom. Ved Fr1 renner en mindre bekk og denne finnes ikke igjen på plankartet. Sannsynligvis vil ikke flomfaren være stor i området, men det er vesentlig at vassdrag vises på plankartet og at det hensyn tas. NVE har ikke ytterligere merknader til planen, men forutsetter at dette sikres tilstrekkelig vassdragsteknisk mv. Rådmannen tar merknadene til orientering. I vårt kartgrunnlag finner vi ikke bekker innenfor Fr1 slik NVE påpeker. Rådmannen understreker at de endringene som omfatter planendring, gjelder reguleringsformål. Området er i utgangspunktet fult utbygd og sameiet har ingen planer for ny utbygging av nye leiligheter innenfor planområdene og de arealene som de besitter/er eiere av. 5. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Øyer (FFO Øyer), brev av FFO Øyer har behandlet saken på styremøte og har ingen merknader til endringene. Rådmannen tar merknadene til orientering. Vurdering: De merknadene som er kommet til planforslaget ved det offentlige ettersynet er over gjengitt, vurdert og kommentert. Områdene her er ferdig utbygd, grunnen eies av Sameiet Ilsetra leiligheter og denne endringen er ikke begrunnet eller gjort på bakgrunn av planer for videre utbygging, men for å få reguleringsformål lik eksisterende/dagens bruk av området. De merknadene som har kommet inn ved det offentlige ettersynet endrer ikke utgangspunktet for rådmannens anbefaling fra sakens behandling første gang. Det er viktig at Øyer kommune kan legge til rette for utviklingen av «bolig 2» og Rådmannen ser positivt på en omregulering fra blått til gult for de angjeldende områdene på Ilsetra. Side 10 av 19

11 Sak 3/15 Reguleringsplanen fremmes for sluttbehandling slik den har ligget ute til ved offentlig ettersyn. Rådmannens forslag til innstilling: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar Kommunestyret i Øyer reguleringsplan for områdene Fr3a og Fr3b i Steintjønnlia Ilsetra, med plankart og bestemmelser datert Sveinar Kildal Rådmann Helge Haugan Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 1/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalgets innstilling: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar Kommunestyret i Øyer reguleringsplan for områdene Fr3a og Fr3b i Steintjønnlia Ilsetra, med plankart og bestemmelser datert Vedtak: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar Kommunestyret i Øyer reguleringsplan for områdene Fr3a og Fr3b i Steintjønnlia Ilsetra, med plankart og bestemmelser datert Side 11 av 19

12 Sak 4/15 NASJONALANLEGG FOR ALPINE, TEKNISKE DISIPLINER - AVTALEVERK Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/36 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: 1. Finansieringsavtale mellom Hafjell Alpinsenter AS, Norges Skiforbund og Øyer kommune. 2. Stiftelsesdokument Hafjell Idrett AS 3. Stiftelsesdokument Hafjell Nasjonalanlegg AS 4. Nasjonalanleggsavtale Hafjell utkast 5 5. Nasjonalanlegget Hafjell justert brukeravtale 6. Søknad til kulturdepartementet 7. Vedtak Skistyret Nasjonalanlegg Hafjell 8. Vedtak Idrettsstyret Nasjonalanlegg Hafjell 9. Kart områdeavgrensning tekniske disipliner. 10. Oversikt over vedlegg Nasjonalanleggsavtale. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Intensjonsavtale nr 1 2. Intensjonsavtale nr 2 3. K-sak 33/14 4. K-sak 66/14 Sammendrag: Det jobbes videre mot etablering av nasjonalanlegg for alpine, tekniske disipliner i Hafjell. I den forbindelse foreslås det at kommunestyret vedtar vedlagte avtaleverk. Saksutredning: Denne saken gjelder etablering av nasjonalanlegg for alpine, tekniske disipliner i Hafjell. Det foregår parallelt en prosess med etablering av Freestyleanlegg. Formannskapet har allerede prioritert spillemidler til dette gjennom ekstraordinær rullering av handlingsprogram for idrett og friluftsliv 2014, FSK-sak 49/14. Eventuell kommunal medfinansiering i anlegg og aktiviteter knyttet til dette avhenger av særskilt søknad. Rådmannen ble i K-sak 33/14 gitt mandat til å forhandle frem forslag til avtaleverk i tråd med føringer gitt i saksfremstillingen for nasjonalanlegg for alpint. Side 12 av 19

13 Sak 4/15 Det vises til K-sak 66/14 for nærmere beskrivelser av formål, investeringer og finansiering i forbindelse med nasjonalanlegg Hafjell. En forutsetning for vedtaket i saken var blant annet at avtaleverket skulle legges frem til politisk behandling. Dette er en komplisert juridisk, finansielt, idrettslig og politisk prosess og det har vært viktig å forankre prosessen hos alle partene etter hvert som arbeidet har pågått. Det er foretatt justering og forhandlinger mellom partene etter at K-sak 66/14 ble vedtatt av kommunestyret i august. Totalrammen for prosjektet er nå på 60 millioner kroner. Nærmere beskrivelse av finansieringen finnes i vedlegg 1 finansieringsavtale. I henhold til finansieringsplan vedtatt i K-sak 66/14 foreslår rådmannen følgende endring: Lengden på tilskuddsperioden fra Øyer kommune økes fra 10 til 12 år og reguleres med konsumprisindeksen. Totalt vil dette bidraget nå utgjøre 7,3 millioner kroner. Beløpet skal utbetales til Hafjell Nasjonalanlegg i 12 årlige avdrag /tilskudd. Størrelsen på det årlige tilskudd fastsettes av Øyer kommune, men skal minimum utgjøre kr pr. år. Slik vil Øyer kommune også bidra til å møte egenandelskravet på minimum 51% andel fra andre aktører enn fra tippemidler (gjelder for nasjonale anlegg). Det er avtalt salgspris på aksjeposten i Hafjell alpinsenter på 6, 8 mill. Disse midlene vil gå inn igjen som et bidrag til Hafjell Nasjonalanlegg AS. Øyer kommunes bidrag er med dette 14,1 millioner kroner. Det er alltid en viss operasjonell risiko ved store utbyggingsprosjekter. Dette er søkt redusert ved kvalitetssikring og erfaringsinnhenting fra Kvitfjell. I tillegg er avtaleverket og annet kvalitetssikret av: Advokat firma Thallaug v/jo Brenden, Advokat Tomas Kristensen Selmer: ESA/statstøttereglement Deloitte: MVA Structor: Tekniske installasjoner Controller: Tommy Rudihagen Vedlegg 9 viser en liste over 17 vedlegg som ikke er lagt ved i saken. Dette er blant annet diverse kartmateriale. På grunn av kompleksiteten i saken er det besluttet og ikke legge dette ved, men det finnes tilgjengelig på forespørsel. Vurdering: I kommuneplanens samfunnsdel er et av målene under verdiskapning og næringsutvikling at Øyer skal være Norges beste helårsdestinasjon. Dette er i tråd med Øyer kommunes satsning på turisme og idrett i regionen. Det er viktig å etablere permanente arenaer som tilfredsstiller samfunnets forventninger, idrettens behov og kommersielle krav, samt utvikler Hafjell og Øyer kommune til fortsatt å være en sentral aktør innen turistnæringen. I tråd med Øyer kommunes satsning på turisme og idrett i regionen er det Side 13 av 19

14 Sak 4/15 viktig å etablere permanente arenaer som tilfredsstiller samfunnets forventninger, idrettens behov og kommersielle krav. Den største usikkerheten i saken om nasjonalanlegg er knyttet til Kulturdepartementets håndtering av søknaden om nasjonalanlegg og størrelsen på spillemiddelandelen. Det er gitt signaler om at søknaden om nasjonalanlegget blir godkjent, men det er ikke gitt signaler om kronebeløp i tippemidler til investeringene. Dersom det blir stor forskjell mellom nasjonalanleggets behov og bevilgningen fra tippemidlene så vil Øyer kommune, Hafjell alpinsenter og skiforbundet måtte vurdere videre fremdrift. Øyer kommune er en sentral part i etableringen av nasjonalanlegg i Hafjell. Status som nasjonalanlegg avhenger av godkjenning fra Øyer kommune. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar finansieringsavtale ihht vedlegg Kommunestyret vedtar stiftelsesdokument for Hafjell Idrett AS ihht vedlegg Kommunestyret vedtar forpliktelsene som tilfaller Øyer kommune i øvrige avtaler mellom selskapene, Norges Skiforbund og Kulturdepartementet. Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 4/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar finansieringsavtale ihht vedlegg Kommunestyret vedtar stiftelsesdokument for Hafjell Idrett AS ihht vedlegg Kommunestyret vedtar forpliktelsene som tilfaller Øyer kommune i øvrige avtaler mellom selskapene, Norges Skiforbund og Kulturdepartementet. Side 14 av 19

15 Sak 5/15 REFERATER Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/63 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/15 Kommunestyret Skatteinngangen per Reguleringsplan Detaljplan for Øyer Helsehus uttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 3. Protokoll fra Fordelingsutvalgets møte Rådmannens forslag til vedtak: Referatene tas til underretning. Sveinar Kildal Rådmann Marit Getz Side 15 av 19

16 Sak 6/15 HØRINGSUTTALELSE - OVERFØRING AV SKATTEOPPKRVERFUNKSJONEN TIL STATEN Saksbehandler: Asmund Skjeldnes Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/118 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/15 Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsbrev. Saksutredning: Innledning Vi viser til høringsbrev av og til eget brev fra departementet til Øyer kommune av om at også vi er høringsinstans i spørsmålet om å overføre skatteoppkreveren til Skatteetaten. Frist for høringsuttalelser er satt til Kommunen er deltaker i og vertskommune for et felles interkommunalt kemnerkontor Kemneren i Sør-Gudbrandsdalen, sammen med Gausdal, Lillehammer og Nord-Fron kommune. Kemnerkontoret står også for innfordringen av de kommunale kravene for deltakerkommunene. Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til staten har vært vurdert flere ganger tidligere, men saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist av Stortinget. Vi kan ikke se at det fremkommer nye momenter av betydning i Finansdepartementets høring. At forslaget fremmes som egen hastesak uavhengig av pågående kommunereformarbeid er også etter vår mening uheldig og i strid med reformen. Skattedirektoratets forslag til organisering må også karakteriseres som en massiv sentralisering, da dagens kontorsteder reduseres fra 288 til 27. For Opplands del vil det kun bli 2 kontorer. Ett på Lillehammer som skal stå for innfordringen av restskatt for lønnsmottakere og ett kontor på Gjøvik som skal forestå arbeidsgiverkontrollen i Oppland. Innfordring mot arbeidsgivere og næringsdrivende legges til Skattekontorene (Skatt Øst for vår del). Føring av skatteregnskap, med tilhørende funksjoner legges til et nyopprettet nasjonalt kontor med et stort hovedsete i Skedsmo. Ved en evt. gjennomføring av forslaget vil oppgavene bli fragmentert og ikke kunne reverseres. I vår høringsuttalelse legger vi spesielt vekt på: Dagens skatteinnkreving er svært effektiv Betydelig risiko for provenytap ved en statliggjøring Side 16 av 19

17 Sak 6/15 De kommunale kemnere er viktige for kommunen Spørsmålet bør ses i sammenheng med oppgavefordelingen i kommunestrukturdebatten Dagens skatteinnkreving er svært effektiv Styringsdialogen pr viser følgende resultatgrad samlet for vårt kemnerkontor: Forskuddstrekk 2013 : 99,9% Arbeidsgiveravgift 2013: 99,7% Forskuddsskatt personlige 2013: 99,2% Forskuddsskatt selskaper 2013: 100% Restskatt personlige 2012: 95,3% Restskatt selskaper 2012: 99,8% Resultatene vil naturligvis variere fra kommune til kommune, men avviker ikke mye fra resultatene på landsbasis. Norske skatteoppkrevere kan vise til resultater helt i verdenstoppen. Forklaringen på de gode resultatene kan tilskrives kravenes art, en god forskuddsordning, gode systemer og tett oppfølging fra og nærhet til den lokale skatteoppkrever. Vi mener at kemnerens lokalkunnskap og nærhet til innbyggere og arbeidsgivere i stor grad bidrar til dette. Det store volumet i skatteinngangen for kommunene er forskuddstrekk. Det er også store beløpsmessige volumer av arbeidsgiveravgift og selskapskatt som innbetales til og innkreves av skatteoppkreveren. Det som står igjen som restanser på disse skatte- og avgiftsarter refererer seg i hovedsak til selskaper som er konkurs. Av de krav skatteoppkreveren har til innfordring er det arbeidsgiveravgift som er mest relevant å sammenligne med merverdiavgift, som staten har innkreving av. Vi har ikke ferske tall på resultatgrad for merverdiavgift, men tidligere har resultatgraden vært 0,4% lavere enn arbeidsgiveravgift. Lite i prosent, men med store volumer er det snakk om betydelige beløp. Betydelig provenytap ved en statliggjøring Konsekvensen av departementets forslag innebærer en klar risiko for provenytap. De resultater som skatteoppkreverne leverer er svært gode og har en minimal oppside, men nedsiden kan være betydelig. Risikoen for provenytap er utredet av Oslo Economics, som har gjennomgått tallmaterialet og beregnet konsekvensene av endrede innkrevingsprosenter. Beregningene viser at det norske fellesskapet risikerer et årlig provenytap i området 0,5-1,5 milliarder kroner dersom forslaget blir vedtatt. Utredningen viser videre at endringer i Side 17 av 19

18 Sak 6/15 innkrevingsgrad på så lite som 0,05-0,15 prosentpoeng vil gjøre departementets forslag ulønnsomt, selv etter den foreslåtte bemanningsreduksjonen. Vi vil også reise spørsmålet i hvilken grad den anførte bemanningsreduksjonen er gjennomførbar. Etter maskinell innfordring vil det være saker som må vurderes og behandles manuelt. I utgangspunktet vil dette være de samme sakene uansett organisering. Vi mener lokal kunnskap og dialog med skyldneren er gode forutsetninger for et godt og riktig innfordringsresultat. De kommunale kemnere er viktige for kommunen Skatteoppkreverfunksjonen er viktig for kommunene. Skatteoppkreveren inngår i det totale økonomiske fagmiljøet i kommunen, og bidrar med viktig kompetanse. Vår erfaring fra en interkommunal ordning er at selv om vi ikke er involvert i den løpende økonomistyringen i kommunene, så orienterer vi om utviklingen i skatteinngangen hver måned og bidrar med kompetanse etter behov. I tillegg oppnås synergieffekt mellom skatteinnkrevingen og innfordringen av rene kommunale krav der dette er organisert under skatteoppkreveren, slik som hos oss. Spørsmålet bør ses i sammenheng med oppgavefordelingen i kommunereformen I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale krav. Overføring av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og kommunene blir mindre robuste på innkrevingsområdet. Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette. Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. I de senere år har det blitt betydelig kostnadsbesparelser på skatteoppkrevingen gjennom etablering av mange interkommunale ordninger. Dette er besparelser som har kommet kommunene til gode. Vi mener ytterligere kostnadsbesparelser uansett vil komme med dagens oppgavefordeling, gjennom etablering av færre og større enheter i ny kommunestruktur. Rådmannens forslag til vedtak: Øyer kommunestyre mener dagens løsning av skatteoppkreverfunksjonen gir de beste resultatene og fremstår som en effektiv organisering. Det er mest naturlig å behandle spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreverfunksjonen i den kommende kommunereformen. Side 18 av 19

19 Sak 6/15 På dette grunnlaget går Øyer kommunestyre i mot forslaget om overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten. Sveinar Kildal Rådmann Asmund Skjeldnes Side 19 av 19