STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 9/15 Sak 10/15 Sak 11/15 Sak 12/15 Sak 13/15 Sak 14/15 Sak 15/15 AVTALE OM PÅSLIPP TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT MELLOM Q - MEIERIET OG GAUSDAL KOMMUNE. REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2015 FRILUFTSLIVETS ÅR KOMMUNE HØRINGSUTTALELSE OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN TIL STATEN TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - OLSTAD SNEKKERVERKSTED GJENOPPBYGGING AV BØSBRUA I FOLLEBU REFERATSAKER FORMANNSKAPET Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 15/217 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/15 Formannskapet Saksbehandler: Torbjørn Furuhaugen AVTALE OM PÅSLIPP TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT MELLOM Q - MEIERIET OG GAUSDAL KOMMUNE. Vedlegg: Avtale om påslipp til kommunalt avløpsnett og beregning av årsavgifter. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Med bakgrunn i ny avtale om rensing av avløpsvann med Lillehammer kommune har det vært ført forhandlinger mellom Gausdal kommune og Q Meieriet vedrørende ny avtale om påslipp av avløpsvann til kommunalt ledningsnett. Det foreslås at foreliggende avtale godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: I sak nr. 7/14 i formannskapet ble gjeldende avtale om påslipp av avløp til kommunalt ledningsnett mellom Gausdal kommune og Q Meieriet vedtatt oppsagt. Dette med bakgrunn i at Gausdal og Lillehammer kommune var i forhandlinger om ny avtale når det gjaldt overføring og rensing av avløpsvann ved Lillehammer Renseanlegg. Ny avtale med Lillehammer ville innebære økte kostnader til rensing, som i neste omgang også ville berøre gjeldende avtale med Q Meieriet. Avtalen med Lillehammer ble godkjent av kommunestyret i sak 38/14. VURDERING: Administrasjonen har opplevd at det har vært en god dialog med ledelsen ved Q Meieriet, og det har vært ført gode og konstruktive forhandlinger om ny avtale. En næringsmiddelbedrift som Q Meieriet har et helt annet innhold i sitt avløpsvann enn en vanlig husstand. Det er i avtalen tatt utgangspunkt i et normalt innhold i avløpsvannet, det vil si det at det betales avgift pr. m3 likt som for husholdninger. Basert på jevnlige målinger ved utløpet på Q Meieriet vil det så bli en beregnet tilleggsavgift ut fra parametrene organisk stoff som KOF, total fosfor som TotP og totalnitrogen som TotN utover innholdet som avløpsvann fra husholdninger har. Dette vil være en rettferdig og grei måte å beregne avgiftene på. Det vil også for Q Meieriet være av stor interesse at de får redusert innhold av forurensning mest mulig før avløpsvannet slippes på kommunalt nett. Q- Meieriet har de senere årene investert mye ved sitt anlegg i Gausdal for å redusere forurensningsinnholdet i avløpsvannet mest mulig. Signalene fra Side 2 av 16

3 Sak 9/15 bedriften er at de vurderer å investere ytterligere i rensemetoder av avløpsvannet, og at dette vil være lønnsomt ved at avgiftene til kommunen dermed reduseres. Den nye avtalen med Lillehammer kommune om rensing av avløpsvann har også det samme incitamentet ved at går forurensningsinnholdet i avløpsvannet ned, vil avgiften Gausdal kommune betaler til Lillehammer gå ned. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Fremforhandlet Avtale om påslipp til kommunalt avløpsnett og beregning av årsavgifter mellom Q Meieriet og Gausdal kommune godkjennes. Side 3 av 16

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 14/1484 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 8/15 Planutvalget /15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2015 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Kommunestyresak 73/14 Formannskapssak 82/14 Planutvalgssak 70/14 Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Ved behandlingen av avløpsgebyrene for 2015, var det dessverre lagt til grunn feil pris på tilknytningsavgiften for Det ble dermed også feil for For å få en riktig pris på tilknytingsavgiften foreslås det derfor at det fattes ett nytt vedtak likt som vedtaket i kommunestyret i SAKSOPPLYSNINGER: Ved behandlingen av avløpsgebyrene for 2015, var det dessverre lagt til grunn feil pris på tilknytningsavgiften for Det ble dermed også feil for Dette gjør at tilknytningsavgiften som ble vedtatt for 2015 var lavere enn vedtaket fra Det er ikke sendt ut fakturaer på tilknytningsavgift enda i De prisene som er brukt på fakturaer på tilknytningsavgiften for 2014 var riktige. Det er også brukt riktige priser i dekningsgradsberegningene for Etter retting av tilknytningsgebyret for 2014 er nytt forslag til gebyrsatser med mer for perioden satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 16,50 17,82 19,25 20,79 22,45 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 144,50 144,50 144,50 144,50 144,50 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 95,53 90,04 87,53 90,22 92,64 Beregnet fond pr ,1-0,6-3,0-4,9-6,4 Side 4 av 16

5 Sak 10/15 Antatt rente i % 2,4 2,8 3,0 3,3 3,5 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet *) Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Alle priser er eks. mva. Priser inkl mva: Tekst 2015 Abonnementsgebyr hytter 2655 Tilknytningsgebyr hytter 432,13 Forbruksgebyr all bebyggelse 22,28 Abonnementsgebyr bolig/næring 1770 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 180,63 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 464,13 Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende forskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. VURDERING: Forutsetningen var at tilknytningsavgiften skulle være den samme i 2015 som i For å få en riktig pris på tilknytingsavgiften foreslås det derfor at det fattes et nytt vedtak likt som vedtaket i kommunestyret i Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for tilknytningsgebyr avløp eks mva.: Tilknytningsgebyr hytter: kr 396,- pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 144,50 pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 428,- pr m² Side 5 av 16

6 Gausdal kommune 6 Ark.: C20 Arkivsaksnr.: 15/230 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 11/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Lang-Ree Finstad FRILUFTSLIVETS ÅR KOMMUNE Vedlegg: Skriv av fra Friluftsrådenes Landsforbund. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Regjeringen har bestemt at 2015 skal være Friluftslivets År med visjonen «Flere ut oftere!» Hovedmålet for året er todelt: 1. Å gi friluftsliv økt oppmerksomhet. 2. Å gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. SAKSOPPLYSNINGER: Friluftslivets År skal være en stor folkelig mobilisering av frivilligheten, offentlige instanser, næringsliv og enkeltindivider. Kommunene er viktige aktører. Norsk Friluftsliv og Friluftslivets Landsforbund inviterer derfor alle landets kommuner om å gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune». For å bli en «Friluftslivets År kommune», må kommunestyret gjøre nedenstående vedtak. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunen vil: o Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År o Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid o Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen i lek og læring o Satse på stien som aktivitetsanlegg o Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid o Arrangere Ordførerens tur; Åpen tur med Ordføreren som turleder o Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen Side 6 av 16

7 Gausdal kommune 7 Ark.: Arkivsaksnr.: 15/216 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 12/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRINGSUTTALELSE OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN TIL STATEN Vedlegg: Høringsbrev Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Rapporten fra Skattedirektoratet med vedlegg er tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmesider: SAMMENDRAG: Det foreslås at Gausdal kommune går i mot forslaget om overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten. Spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er uansett mest naturlig å behandle i den kommende kommunereformen. SAKSOPPLYSNINGER OG VURDERINGER: Gjennom høringsbrev av og eget brev fra departementet til Gausdal kommune av er vi høringsinstans i spørsmålet om å overføre skatteoppkreveren til Skatteetaten. Frist for høringsuttalelser er satt til Kommunen er i dag deltaker i et felles interkommunalt kemnerkontor Kemneren i Sør- Gudbrandsdalen, sammen med Lillehammer, Nord-Fron og Øyer kommune. Kontorkommune er Øyer. Kemnerkontoret står også for innfordringen av de kommunale kravene for deltakerkommunene. Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til staten har vært vurdert flere ganger tidligere, men saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist av Stortinget. Vi kan ikke se at det fremkommer nye momenter av betydning i Finansdepartementets høring. At forslaget fremmes som egen hastesak uavhengig av pågående kommunereformarbeid er også etter vår mening uheldig og i strid med reformen. Skattedirektoratets forslag til organisering må også karakteriseres som en massiv sentralisering, da dagens kontorsteder reduseres fra 288 til 27. For Opplands del vil det kun bli 2 kontorer. Ett på Lillehammer som skal stå for innfordringen av restskatt for lønnsmottakere og ett kontor på Gjøvik som skal forestå arbeidsgiverkontrollen i Oppland. Innfordring mot arbeidsgivere og næringsdrivende legges til Skattekontorene (Skatt Øst for vår del). Føring av skatteregnskap, med tilhørende funksjoner legges til et nyopprettet nasjonalt kontor med et Side 7 av 16

8 Sak 12/15 stort hovedsete i Skedsmo. Ved en evt. gjennomføring av forslaget vil oppgavene bli fragmentert og ikke kunne reverseres. I vår høringsuttalelse legger vi spesielt vekt på: Dagens skatteinnkreving er svært effektiv Betydelig risiko for provenytap ved en statliggjøring De kommunale kemnere er viktige for kommunen Spørsmålet bør ses i sammenheng med oppgavefordelingen i kommunestrukturdebatten Dagens skatteinnkreving er svært effektiv Pr viser følgende resultat samlet for vårt kemnerkontor: Forskuddstrekk 2013 : 99,9% Arbeidsgiveravgift 2013: 99,7% Forskuddsskatt personlige 2013: 99,2% Forskuddsskatt selskaper 2013: 100% Restskatt personlige 2012: 95,3% Restskatt selskaper 2012: 99,8% Resultatene vil naturligvis variere fra kommune til kommune, men avviker ikke mye fra resultatene på landsbasis. Norske skatteoppkrevere kan vise til resultater helt i verdenstoppen. Forklaringen på de gode resultatene kan tilskrives kravenes art, en god forskuddsordning, gode systemer og tett oppfølging fra og nærhet til den lokale skatteoppkrever. Vi mener at kemnerens lokalkunnskap og nærhet til innbyggere og arbeidsgivere i stor grad bidrar til dette. Det store volumet i skatteinngangen for kommunene er forskuddstrekk. Det er også store beløpsmessige volumer av arbeidsgiveravgift og selskapskatt som innbetales til og innkreves av skatteoppkreveren. Det som står igjen som restanser på disse skatte- og avgiftsarter refererer seg i hovedsak til selskaper som er konkurs. Av de krav skatteoppkreveren har til innfordring er det arbeidsgiveravgift som er mest relevant å sammenligne med merverdiavgift, som staten har innkreving av. Vi har ikke ferske tall på resultatgrad for merverdiavgift, men tidligere har resultatgraden vært 0,4% lavere enn arbeidsgiveravgift. Lite i prosent, men med store volumer er det snakk om betydelige beløp. Betydelig provenytap ved en statliggjøring Konsekvensen av departementets forslag innebærer en klar risiko for provenytap. Proveny = Inntekt, utbytte, gevinst. De resultater som skatteoppkreverne leverer er svært gode og har en minimal oppside, men nedsiden kan være betydelig. Risikoen for provenytap er utredet av Oslo Economics, som har gjennomgått tallmaterialet og beregnet konsekvensene av endrede innkrevingsprosenter. Side 8 av 16

9 Sak 12/15 Beregningene viser at det norske fellesskapet risikerer et årlig provenytap i området 0,5-1,5 milliarder kroner dersom forslaget blir vedtatt. Utredningen viser videre at endringer i innkrevingsgrad på så lite som 0,05-0,15 prosentpoeng vil gjøre departementets forslag ulønnsomt, selv etter den foreslåtte bemanningsreduksjonen. Vi vil også reise spørsmålet i hvilken grad den anførte bemanningsreduksjonen er gjennomførbar. Etter maskinell innfordring vil det være saker som må vurderes og behandles manuelt. I utgangspunktet vil dette være de samme sakene uansett organisering. Vi mener lokal kunnskap og dialog med skyldneren er gode forutsetninger for et godt og riktig innfordringsresultat. De kommunale kemnere er viktige for kommunen Skatteoppkreverfunksjonen er viktig for kommunene. Skatteoppkreveren inngår i det totale økonomiske fagmiljøet i kommunen, og bidrar med viktig kompetanse. Vår erfaring fra en interkommunal ordning er at selv om kontoret ikke er involvert i den løpende økonomistyringen i kommunene, så orienterer de om utviklingen i skatteinngangen hver måned og bidrar med sin kompetanse etter behov. I tillegg oppnås synergieffekt mellom skatteinnkrevingen og innfordringen av rene kommunale krav der dette er organisert under skatteoppkreveren, slik som hos oss. Spørsmålet bør ses i sammenheng med oppgavefordelingen i kommunereformen I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale krav. Overføring av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og kommunene blir mindre robuste på innkrevingsområdet. Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette. Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. I de senere år har det blitt betydelig kostnadsbesparelser på skatteoppkrevingen gjennom etablering av mange interkommunale ordninger. Dette er besparelser som har kommet kommunene til gode. Vi mener ytterligere kostnadsbesparelser uansett vil komme med dagens oppgavefordeling, gjennom etablering av færre og større enheter i ny kommunestruktur. Konklusjon Vi mener dagens løsning gir de beste resultatene og fremstår som en effektiv organisering. Spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er uansett mest naturlig å behandle i den kommende kommunereformen. Side 9 av 16

10 Sak 12/15 Gausdal kommune går i mot forslaget om overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune går i mot forslaget om overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten. Spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er uansett mest naturlig å behandle i den kommende kommunereformen. Side 10 av 16

11 Gausdal kommune 11 Ark.: 223 U01 Arkivsaksnr.: 15/192 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 13/15 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - OLSTAD SNEKKERVERKSTED Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad den SAMMENDRAG: Det tilrås at Olstad Snekkerverksted innvilges et tilskudd på kr fra næringsfondet til investeringer og bedriftsutvikling. SAKSOPPLYSNINGER: Olstad Snekkerverksted v/oddgeir Hårstadhaugen søker om tilskudd fra næringsfondet til utvikling av snekkerverkstedet. Verkstedet har eksistert siden 1930-tallet, og det er nå tredje generasjon som driver det. Søkeren har drevet i 4 år og prøvd seg fram med forskjellige ting. Han har erfart at det er lite effektivt og lønnsomt å drive med mange ting, og har det siste året hovedsakelig produsert trapper og gelendre til hus og hytter. Dette har gitt økt omsetning. Søkeren har tilbud om å overta maskiner og utstyr fra ei bedrift som legger ned. Dette vil bety vesentlig oppgradering av bedrifta da mye av utstyret er slitt og tungvint å bruke. Det skal også deles fra et rom for overflatebehandling av treprodukter. Olstad Snekkerverksted har tradisjonelt ikke drevet markedsføring, så her er det også ønskelig med mer innsats, bl.a. egen nettside. Når trappeproduksjonen er på plass har han planer om i tillegg å produsere kjøkken/bad/garderobe. Dette vil kunne gi 1-2 arbeidsplasser på sikt. Økonomi Tiltak Kostnad Maks. tilskudd, % Maks. tilskudd, kr. Investering % maskiner og utstyr Fradeling av rom % Frakt og installering % Bedriftsutvikling hjemmeside % Side 11 av 16

12 Sak 13/15 SUM Finansiering: Lån kr , egeninnsats kr , tilskudd kr Søkeren har ikke tidligere mottatt tilskudd fra næringsfondet. VURDERING: Olstad Snekkerverksted er ei tradisjonsrik snekkerbedrift som har vært kjent for å drive godt. Det er positivt at en ny generasjon har vært villig til å overta, og det er naturlig at en da ser på nye muligheter for å forbedre produksjonen og inntjeninga. Administrasjonen ser veldig positivt på at det er vilje til satsing for å beholde og etter hvert utvikle bedrifta. Dette er også innafor en bransje som vi ser det som riktig å satse på i Gausdal, ved at det er produksjon basert på naturgitte ressurser i kommunen og således er med og styrker et sterkt treforedlingsmiljø. Det er noe begrensa med midler til disposisjon fra næringsfondet, og administrasjonen foreslår at en ved tildelinga tar mindre hensyn til egeninnsatsen, men gir tilnærma fullt tilskudd til direkte utgifter. Ut fra ei samla vurdering tilrås det å gi et tilskudd på kr Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Olstad Snekkerverksted innvilges et tilskudd på inntil kr til investeringer og bedriftsutvikling. 2. Det gjøres slik endring i budsjettet for 2015: økes med kr økes med kr Side 12 av 16

13 Gausdal kommune 13 Ark.: Arkivsaksnr.: 15/222 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 14/15 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte GJENOPPBYGGING AV BØSBRUA I FOLLEBU Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Kostnadsoverslag SAMMENDRAG: Bøsbrua i Follebu forsvant under flommen i Gangbrua er en viktig del av turstinettet i Follebu, samt at brua og området har stor kulturhistorisk verdi. Så langt har det ikke lykkes å skaffe ekstern finansiering av kostnaden med gjenoppbygging. Kostnadsoverslaget er kr mva. Det tilrås at kommunen tar ansvar for gjenoppbygginga, og dette begrunnes i betydning for folkehelsa og den kulturhistoriske verdien. Dette finansieres ved å bruke gjenstående midler fra ekstraordinære skjønnsmidler fra fylkesmannen til utbedring av flomskader, samt tilskudd kommunen har mottatt fra Eidsiva Vannkraft til frilufts- og fisketiltak i forbindelse med den nye Holsfossen kraftstasjon. SAKSOPPLYSNINGER: Bøsbrua i Follebu forsvant under flommen i Dette er ei bru som var vel 100 år gammel, og som representerer mye historie i Follebu. Det har vært mange forespørsler i ettertid om å bygge oppatt brua. Brua er en viktig del av turstinettet i Follebu, ved at det gir mulighet til rundturer med kryssing av Gausa. Bøsvollen, der brua ligger, er også et historisk sted, ved at det her var et av de første industristedene i Gausdal. Det er fortsatt synlige minner etter sagveit, spikerfabrikk, teglsteinsfabrikk m.m. Grunneier har meldt naturskadeerstatning for brua. Dette er avslått av naturskadefondet, med begrunnelse at verdien av brua for grunneier er langt mindre enn kostnaden med gjenoppbygging. Det er begjært overskjønn for tingretten til sommeren. Grunneier er Harald Landheim på Tokstad. Området er også meget interessant for fiskere, så Gausdal jeger- og fiskerforening har søkt flere ganger om tilskudd til gjenoppbygging fra Gjensidigefondet og Sparebankstiftelsen. Hittil har søknadene blitt avslått, og dette har nok sammenheng med store kostnader og at det ikke er på plass noe finansiering. Etter flommen 2013 søkte kommunen om ekstraordinære skjønnsmidler fra fylkesmannen. Her var gjenoppbygging av Bøsbrua tatt med med kr Det har ikke blitt gjort noe Side 13 av 16

14 Sak 14/15 fysisk med dette, ut fra to hovedhensyn: 1. Det har tatt lang tid å få fram planer med mer sikre kostnadstall, og 2. en ville avvente og sjå om det ble kostnadsoverskridelser på andre flomprosjekter. Kommunen har fått utbetalt kr i ekstraordinære skjønnsmidler, basert på en søknad med skader på totalt Regnskapet for øvrige tiltak vi har fått ekstraordinære skjønnsmidler til er nå ferdig. Det viser at det er igjen kr Dersom vi ikke gjennomfører tiltaket med Bøsbrua må vi tilbakebetale av det utbetalte tilskuddet til fylkesmannen. Beløpet kr fra søknaden i 2013 var basert på meget enkel stipulering. Høsten 2014 fikk vi et mer gjennomarbeida kostnadsoverslag fra en entreprenør, som også hadde innhenta priser basert på den spesielle konstruksjonen til brua. Spesielt er det kostbar bæring med stålvaier som bærende element. Kostnadsoverslaget er kr mva. Kommunen inngikk i 2013 avtale med Eidsiva Vannkraft i forbindelse med utbygginga av det nye Holsfossen kraftverk (k.sak 7/13 den ). Kommunen mottok kr , som iflg. avtala kan gå til f.eks. sikring og merking av turstier tilgang til bademuligheter. Hittil er det ikke brukt noe av disse midlene. Dersom kommunen skal ta på seg å gjenoppbygge brua, må det inngås ei avtale med grunneier om at kommunen tar på seg ansvaret, og grunneier må gi tillatelse og samtykke i at brukarene står på hans grunn. Det vil og være naturlig at det samtidig gis tillatelse til fortsatt bruk av stinettet. Grunneier stiller seg positiv til dette. VURDERING: Det har vært jobba relativt mye med å få fram grunnlaget for gjenoppbygging (tekniske og økonomiske planer) og med finansiering av tiltaket. Kostnaden er relativt stor, og det har så langt ikke lykkes å få tilsagn om søkbare midler. Dersom en har grunnfinansiering i botnen mener vi at det vil være større sjanse for å få midler fra andre. For grunneieren har brua nå liten betydning for drifta. Dette har vært ei bru for gangtrafikk og tidligere hesteskyss, og ikke kjørbar med traktor. Dette er også grunnlaget for at naturskadefondet har avslått å gi erstatning. Spørsmålet er nå om kommunen skal skrinlegge hele saka, eller om kommunen skal sette seg i førersetet for å gjenoppbygge brua. Argumentet for at kommunen skal gjøre det, er at hele området har interessant kulturhistorie, og at brua er et viktig forbindelsesledd på turstinettet. Brua har vært mye brukt for den daglige ettermiddagsturen i nærmiljøet, den brukes av fiskere, og barne- og ungdomsgrupper bruker området (eks. speidere). Sett i sammenheng med folkehelseperspektivet mener vi brua har stor betydning. Fristen for å levere regnskap for gjennomførte flomtiltak går ut nå i februar. Kommunen har søkt om utvida frist ut året. Dette er midler som må sendes tilbake dersom kostnadene blir mindre enn omsøkt. Midlene fra Holsfossen-utbygginga er hittil ikke disponert, og å bruke Side 14 av 16

15 Sak 14/15 disse til gjenoppbygging av Bøsbrua er helt i tråd med retningslinene i avtala og i kommunestyresaka. Ved å slå i hop disse to finansieringskildene så er brua fullfinansiert. Vi mener likevel det er naturlig å søke om midler fra andre for å redusere kommunens bidrag. Dette innebærer at det må lages ei avtale med grunneier om at kommunen overtar ansvaret for brua, får rett til å ha den liggende der, og at turstinettet fortsatt kan brukes. Dette ser vi på som kurant å få til avtale om. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Kommunen påtar seg ansvaret for gjenoppbygging av Bøsbrua. Dette finansieres ved bruk av ekstraordinære skjønnsmidler til reparasjon av flomskader, samt midler fra Eidsiva Vannkraft ved Holsfossen-utbygginga. 2. Det inngås avtale med grunneier om rett til å ha bru og turstinett liggende der. Rådmannen gis fullmakt til å underskrive avtala. Side 15 av 16

16 Gausdal kommune 16 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 15/219 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 15/15 Formannskapet Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Vedlegg: Notat m/ vedlegg fra Det Kongelige Finansdepartement, datert Eiendomsskatt for utleiehytter 1. Eiendomsskatt for utleiehytter. 2. Interkommunal legevakt Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 16 av 16