AUGUST SOUMERSTAD OM POLITISK KORREKTHET. En tirade, en radbrekking, en monolog -

Transkript

1 AUGUST SOUMERSTAD OM POLITISK KORREKTHET En tirade, en radbrekking, en monolog - 3

2 .1

3 Erlighet e11er irg omveier. t poriiist toriet<te-( son vinner frern og "Driver verden f remover", ikke fordi det har bedre argurnenter enn me,tsanderen, fordi det baserer seg ikke pa argunent.er, men pa en psykologisk maktbalanse, el folelsesrnessig pressmiddel; og denne siden av den sosiale verden hvor rnennesker motes er farlie fordi den ikke har noen hislorisk dimensjon - den har kun oyebllkket.s ret.t og ga1t, som er fu11t av logn, sladder, misforsteelser og forlrengninger), mangler en eksistensiell dimensjon, mangler livsvisdom, mangler allernative begreper om urell, nangler en dypere sos ia1-psykol ogi sk forst6else av seg se1v, mangler et. begrep om Ondskap, definerer "Liberalitet" son A vere imot "Diskrininering av minoritelef (og slett ikke alle! bare de minoritetene det allerede finnes en "fipnif,g" i samtiden A kjenpe for, som det er korrekt A kjempe for); det folit.tsk Korrektes knep er 5 presse oss folelsesmessig pa noe vi anser som en selvfolge (i en tid-hvor det kansje ikke er en selvfolge lenger), og derfor letlere f6r rnakt over oss fordi vi ikke har ioe folelsesnessig og intellektuellt forsvar; polit.isk korrekthet haeer score fo1e1ser, st.ore sporsn61, slore oppgaver, seore personligheter fordi - dens..oppgave og sporsmal komrner fra en gjeirig, snelig, fortrengende "Lav" _Lypel en type som bare kan eri jenne"nre u t igf,e ter ved 6 redusere " det ti1 'r Represen tas jontr - om dens karnp er ft.orre fer vi_ andre ogsa et storre personlig spillerom; den politisk korrektes kamp ior reetigheter kommer fra en fordornsfu11 type, like I'Manglende fordomsfull som den konservative den beskylder for representasjon" - forskjellen er at hans fordonmer har truffet blink! en slik type senker respekten for senker "Rettighetene", muligheeen for andre, ' R e t t i g h e t. e r ' ' - den kan Li1 og med oppfatte andre krav om trrettighet.er" iom "Respektlost", som minering" - fidiskri-- de blir "Stott-!!! og dessuten Lrives politisk korrekthel altfor godt samrnen ned den politiske venslresiden, son ogsa altfor ofce knebler individeci det er lettere og bedrive sosial kontroll gjennom "Repre sen t. as jonrr enn gjennorn krav om innvandringsstopp : de blir bare sremplet. og ut.sljelt; de hevder at politisk koriekthet handler om d kvitte seg med ve negati- forestillinger sorn ligger skjule i et ord, og at et iytt ordqlup"f.nye og mer positive holdninger: se1vfo1ge1ig,,nen-der handler like mye om 6 oppna makt over et fenomen gje""o, et ord, et begrep; om ordet viser en uonsket holdning, s8"fan ogs6 ordet vise skjult kontroll - det nye oldet viser ford6nrner mot Eaperne, de ulstotte' "Ekstremistenb" I den sorn ikke teler e1ler er'redd'for e bere og slote andre, kan ikke vare moralsk, ettersom moral i sin natur rommer og fordrer kritikk; nan skal respektere andre pa grunn av deres menneskeverd i ytterste fa1l, deres icarakter e11ers - ikke fordi deres,.egen agneda eller deres egen manglende selvinnsikt..gjor at de "SAres og st.otes', - de kan-ikke lenger st.yre oss ned "Dette er syndig", det har vi for lengst gjennotskuet, s6 na Bt.yrer de oss med rrse nermere pa holdning6ne dine"; var det ikke for at den politisk korrekte forsvarei ninoriterers rettigheter se ville de lett bli beskyldt for moralisme og moralsk panikk; -ved hjelp av det politisk korrekte rasistbegrepet - son er utvidet t.i1 5 gjelde a1le grupper - kan de overbevise seg selv on at de har rett selv n6r de-tar- grundig feil og er desperlt.e og fisker ett.er halmstrs; f politikken ma du innga iorprori"ser, dei er gjerrig og a11tid vil1e ha retl; politisk korlekte ". so, mennesker p5 bygdene: de ser kun faktaet - deres moral er et fakta med et bestemt. perspektiv; det er det 'rbetingede perspektivs fakta" I de presser oss fordi de tviler p6 orn de har rett _ politist Korrekt_ hetsbegret overbeviser dem om at de har det,- da nikker de betydni-ngsfullti 6e klarer ikke 6 overbevise seg se'1v med aisum;ier - der skaper en illusjon av 6 vere e! hestehode foran,"vere noe nytt; 5

4 Den politisk korrekte har ingen I han utfordrer ingen; han er son en noderne kunstner: annenrangs ideer og annenrangs midle;; Den Politisk korrekte har sanme behov for A styre som den Konservative men har ikke de samme noralske e1ler historiskil forutsetningene (hvilken teologi vokser ut av I'Representasjon"?!), kan virkelig-arhundrer med tradisjoner, selv om de er meget gammeldagse nar det kommer ti1 for eksernpel kjonn, ut.raderes av et noral begrep som "Sier ting pa riktig nate" og ikke 'rserer mednesker"? : de hores jo ut som unger! Det politisk korrekte er den lat.ente skarnfolelsen i enhver tid, skamfolelsen over A ikke ha strukket ti1 i forrige generasjon - og den forsle de al1tid angriper med "politisk korrekthe t sbe grepe t " er, selv om de er fremmede (de lukter det langveis) er det genuint gode individ - ham er de sjalu pa og vil knekke og se fa11e sammen i krampegret.! (mange vil nok si at. det ikke finnes noe slikt som et geniuint godt individ son ikke vi1 skade andre men som bare vi1 godt. - nen det hindrer ikke at de frykter ham! De ser jo sporene av det genuint gode i oss "Radikaliserte':r! selv om bade gode og onde mennesker har bade gode og onde sider sa gar de for kontroll nens det "GenuinL gode menneske" vi1 ha respekt., respekt for den han er, ikke fordi han ikke t6ler 6 hore Sannheten! kansje er det "Genuint gode menneske - som sannsynligvis ikke finnes la oss like greit innse det - en nisforsleet skjebne?); og grunnen t.i1 at de vi1 se det nenneske de foler og vet er bedre enn dem fordi de ikke soker kontroll er al de Politisk korrekle ikke har som mal og forbedre nenneskeheten, de vi1 temme den - Krist.endommen ga oss iallefa11 en frigjorelsesnelode i og med at den var konservaliv, mens det Politisk korrekte er erklerl "I'loderne" l Kristendonnen forbedret oss gjennom A tenne oss, de Politisk korrekte t.emmer oss gjennon A forbedre oss! - nen vi nekter, vi knekker ikke sammen i krarnpegrat. Det Politisk korrekte holder ikke moralsk, det holder bare som rniddel - livet er storre enn polilisk korrekthet: du trenger andre spillekort, et storre folelsesrnessig regiseer og sosialt potensiale; livet rommer mange univers og hvert nenneske rommer mange historier. Den polit.isk korrekte er avhengig av at andre reagerer slik han vil (med stress - fordi da er han lettere 51ede), og han er avhengig av at andre forholder seg ti1 ham (Politisk korrekthet er middelet til dette); slik slipper han 6 forholde seg til dem, ui1 oss, avmaklen og overnakeen i A ikke ha noe du sku11e ha sagt; den PoliLisk korrekte vi1 ikke lere, han vil belere; den som klarer 5 erkjenne seg selv som svak - mote seg selv i doren, konfrontere sine folelser - han trenger ikke A beskytte sine falelser gjennom A rope og kreve: "Ikke stat meg og ikke s6r meg"!. Den som hele tiden krever er ussel, en omvendt fordorn; del Politisk korrekte er selvreetferdighet og han kan derfor ikke vite sikkert om han har rete e11er ikke; du kan ikke vite om du faktisk er undertrykket el1er ikke om du ikke har gett i deg selv, erkjent svakheter; den Politisk korrekte fortrenger det han ikke er pa hoyde med - en lilen gutt rned vapen ultrykker kansje styrke og det A st6 opp for seg selv i en t.id hvor det det ellers naturlig vi11e ha ultrykkel er forvitret - selvfolgelig taler ikke rnoralske klovner ikke slikt visvas! Tenk A lere sonnene vare, som skal lere seg og respektere kvinner, og hevde seg selv! Det den Politisk korrekte ma gjore er e komne bak den selvreteferdise agendaen (i betydningen skjult m61, og ikke bare en mening sorn drukner i mengden av andre meninger), og begynne A erkjenne: erkjenn minoriteters reetigheter som sosial og folelsesmessig frigjorelse, istedetfor en selvrettferdig og nedlatende rnate og forholde seg ti1 andre p6; on du forlanger "rettferdighet" i bitterhet og selvret.tferdighet, vi1 andre vegre seg for A gi deg det, ditt humor srnitter over pe dem; De var sa sikre pa 5 ha retl at de sluttet e Eenke-i jl+ke bli."krenket" el1er "Stott" der du kan diskulere el1er der du kan gln fotbi; 6

5 Den politisk korrekte beskytter seg not. egen uvilenbets avnakt gjennom silt korrekthets begrep, der de har begyni A skamme seg over egen kultur, der trenger de Politisk korrekthets begrepet for A temrne skamfo1elsen, omgjore den ti1 stolthet: plutselig har de noe e vare sto- 1t,av - holdningene sine! - og de endrer holdningene v6re ved a Endre ordet. som omt.aler fenomenet, lnen de kon t rol l erer"ogsa ideneiteten ti1 Ordsigeren: han kan plurselig ikke forholde seg tii en ting slik han er van!_ti1' noen ganger kan han ikke forholde-seg t.i1 det"i de! hele tatt!; Den Politisk ukorrekt.e rna omdefinere sin n6ra1, selv slutte a vere kjonnsvesen om Kvinner ikke er det, selv slutte 6 v*re 6pen for erkjennelser on andre blir "Stott" - den Konservative er inot stemmeretl for Kvinner, den liberale er for stemmerett for Kvinner - mens den politiske korrekte er imot er at,gutt- er Gutter"! I Den Politisk korrekte har holdningene - men mangler mot! HviLket Paradoks!; er det ikke utenkelig rned"den politisk ekte korr- som livsnyter? Det er ikke i tr6d med h6lseforskrifu"tr" som palegges, vi og nyt.else er uten bekymring for hva andre sier; dessuten er det brautende 5 slenge bena p6 bordet og fortelle reti ut. hva man mener: den Polit.isk korrekte forteller ikke erlig hva han mener, han trenger et begrep for A presse oss folelsesrnessii! Han er ikke mrrig med hva han mener - han m6 "roiby holdninger" for a vage 5 ha en nening; Den politisk korrekte roper fornermet: "Det er det ikke greit 6 si"!, men mener egentfig at det er det den Hvite, Heterofile minn sier, som ikke er greiu a si; den politisk korrekt e s -rnedl idenhe t er beqrenser hele forestillingen - om "Ar noe ikke er greit a sii ei-r.reir-r8"irg"ir", det er kun de polilisk utnyttbare grupper som det kan slas politisk myn! p6, som man ikke skal s6re; det de sier med "Noen ting er det ikke greit a si'r er at det er greit a vere fordornsfull not Kvinner se lenge du ikke ka11er dern for hurper e11er tisper!; Det., er sm6lig"og filosofisk uinteressan! og kreve og ikke bli opprorc; vi kan ikke ga i rustning gjennom livet., di m6tte min slutte A iive; Den Politisk korrekte reduserer en 2500 ar Gammel vestlig moraldeba- Lt. fra "Hva er greit a g jore,' til "Hva er greic A si"i; fioi"f handler ikke om hva som er greit 6 si, nen om hva Jom er greit h gjorel bare i en verden med s6 nange reltigheter de kan -nste seg, kan de opprettholde bildet av seg selv som-en undertrykket. minoriiet, ved 6 fokusere hva f1erta11et. sier on dem - istedetfor hva flert.arret mot e]oi dem ---! Den du har fordornrner mot, ubevisst. sjalusi kansje - fordi du lukter at vedkomrnende er en mer frittalende og fritt-lenkende type enn deg - han anklager du med "Minoriteters Rettigheterrr og "Det^ der kan du ikke si"! ; Den Politisk korrekte er akkirat som den Kristne opprinnelig var: en fordomsfull som uttrykker seg gjennon kjerlighet (e11er onvendt - orn det er slik Psykologien er skrudd sammen); han er en konservat.iv forkledt som liberal: han klarer- ikke 6 gi slipp pa offerrol-len, selv om han forlengst er avslort sorn kont.rollsyk; Den Politisk korrekte frykter mer enn noe det helhvite homogene fe11esskap, der det enna er spesielt A vere hvit - og dette er ik[e fordi han som svart, kvinne e11er homofll er utestengt fra samfunnets goder, fordi det er de ikke lengre; men fordi han ikke vil "Ha rettigheler", men han vi1 "Vere som det hvite f1erta1l": Sjalusi! Den politisk korekte frykter ogse det vi11e Vestens ideal: en sterk, fritt-telende og handlekraftig mann - fordi de kan bare kreve "RetLigheter" ved 5 fjerne privilegier; feil strategi! Hvorfor ikke vere en fritl-talende og handlekraft.ig mann som respekterer a1le som sine likemenn? Det er ve1 ikke umulig og utenkelig? JO det er det for den Politisk k6rrekte, fordi han er-koiservativ Jg undertrykkende selv! Han Laler ikke et hvilt fellesskap, han taler ikke sterke menn,

6 Han t6ler ikke egoisrne i form av usunt koslhold! Hans krav om "Rettigheter for minoriteter" er et krav on selv A vare hersker!; Han forlanger ikke respeke ved A be dem om A slutte 3 mobbe og trakassere vedkonnende, nei, han forlanger respekt ved 3 forlange at de "Endrer atferd" i slik kan den kont.rollsyke - med d6rlig samvit.t.ighet - lettere Ea TuTGtendig kontroll: det er atferden var, og ikke handlingene vare det er noe galt med!; gi neg ekte mennesker frenfor noen som insisterer pa at du forholder deg til deres agenda! Polit.isk korrekee er begreps-ampulerte, metodenodne - undertrykkelse er deres politiske billett og det 5 fare respektlose fren er deres veseni del som kjennetegner den Politisk Korrekte er at han vurderer andre son rasist ut av sin ineeresse for at han er det, ikke ut av personens faktiske handlinger el1er meninger^- ia' til og med ikke engang ut av hans karakteregenskaper! - og det "A b1i saret og krenket" er et er s t a t.ningsargunent, det er ikke engang i nerheten av 6 vere et reel1t politisk argument; det er direkte U-politisk, dee er pinlig privat, de! krenker ens egen intimsfare, det er krav om spesialbeskyttelse av noe du ikke burde forkynt - del bare ber om A bli talt alvorlig og det sirnpelten ber og tigger om oppmerksomhet; det er ingen respekifulle argumeneer mol "Det A b1i saret", bare rasjonelle - men na defineres det. rasjonelle av mu1t.i-kulturalismen! derned er {et rasjonelt og b1i krenket og saret - fordi det forhindrer rasisnel "A bli sere! og krenket" fratar oss Skeptisisme, og gir oss frykt og dermed kan de konlrollere oss ytterligere ved A hevde at frykten er "fslamofobisk" ---! de beviser sitt poeng gjennom det de gjor not oss! A 'rb1i saret og krenket" er fattignanns overgrep; det Apner ikke for humor og underholdning i skyttergravene; det forsimpler debatten' det forsurer frihet.s-begrepet, man presterer ikke optimalt; den Politisk Korrekte kan bare vere god ved e tjene en sides sak: - Det er du som skal vare!o1- erant! Det er du som skal respektere oss! Den POlitisk Korrekte vi1 mer enn noe kue og ydrnyke den som ydrnyker ham - ut av et rasismebegrep son bare finnes sa lenge innehaveren er selvrettferdig og snever-ynt!; og den sorn skal ydmykes, det er den som ikke har en sak - den'politisk Korrekte vet at han har rett fordi hans folelser er en offisiell sak som rettferdiggjores gjennom rnediadekning; den eneste konservatisme de godftar (bortsett fra terrorisne!), er religion, fordi den er ikke hvit: on du vil hate noen' konverter! Nasjonalsosialisrnens store feil er at den er en rasebasert konservatisme og ikke en skonomisk basert konserva t i sme ; Videre er den Politisk KorrekEe ikke medlidende med blinde og dove, fordi de har det ne bra, men han er rnedlidende n6r noen vi1 ha st.orre polilisk makt; det er enpati som politisk arnbisjon, ikke som medmenneskelighet overfor de som er i krise - Den politisk Korrekte frykter A ikke respekt.ere andre, han frykter at hans Rad ikal i ser ingsbegrep egentlig er en skjult frykt for andres frihet og sosiale stalus ---! dei er ingen rasjonell grunn Eil 6 hevde at bare den ene sidens fo1- elser i en sak "Skal bli seret og krenket" - tror de al vi ikke har folelser? Eller at vare folelser ikke klarer 5 bevise en sak?; om ikke den Politisk Korrekte lyver og hykler sa ma han forholde seg til sin motstanders argunenter, og ikke hans ekstremisme. og: om du er sur, trist, mutt, forlvilet, desperat - og forlanger at andre skal 1yt.te - sa svarer de nadelost med samme mynt! Men: on du ikke desperat og fortvilet forlanger 5 bli h@rt, men forteller andre hvordan de skal-tenke, og vet bedie og henviser ti1 hva som er "Rasonelt" (og det igjen fout.setter jo at de pa forhand har klart og etablere "Ris ionalitet" som middelet til sosial kontro11, son gudestemmen, som Janvittigeten, som dine bedre sider!) - 8

7 son om det var et faktun - da har du tat! pa deg en rol1e, og da har du lyktes! Den Politisk KorrekLe spiller en ro11e: han test.er terrenget, og slipper sma bornber;kan jeg presse denne personen? Hva er hans svake punkter? Politisk Korrekthet er vulgarversjonen av vanlige mennesker som alltid skal veie og male deg med oynene for A finne ut hvem du er: den Politisk Korrekte kommer lopende med stokker for A fortelle deg det! 0M han reagerer som on du er noe, se er du det - fordi Sannheten, ja det vi kan ka1le Realitets-Fakt.aet, er den Politisk Korrektes reaksjoner; om han foler seg true! av deg - sa er du rasist! Det kan ikke ha noe med ham og Ejarel Han bare ringer opp og skjeller deg ul om han har hort noen rykter el1er historier! det jeg horee er sant" - han kan ikke ski11e rnellom fakla og fremstilling; hans egne folelser er politisk rettesnor; PoliLisk KorrekLhet gjor deg ikke ti1 et godt og rettskaffenl menneske, men kun ti1 el politisk rnenneske - og for enkelte sa er det A ikke diskrirninere homofile viktigere enn A ikke snike i kassakoen; den Politisk Korrektes toleranse strekker seg t.i1 Slarnorose homofile, en tjukk skallet homofil fra bygda vemnes de over: ikke tving Ineg til delte, sier de i oppgitt fortvilelse; egentlig er del den Politisk Korrekte som er en Lyrann og ekstremisten som er frihet, men den P01itisk Korrekte har beslaglagt begrepene og ekstrenisten sitter igjen med folelsene --- forskjellen pa en kristen og en som er PoliLisk Korrekt, er at den Krislne aldri hatet. den onde eller sa seg selv som losrevet fra ham - det var en symbiose --- den politisk korrekte har redusert den onde ti1 en marionelt for hans egen sakl de setter opp el ideal alle n6 foige, selv om det strider med deres verdier - de ma folge det fordi "Det er politisk korrekt"! Det er verdi-kont.ro1l som skjult samfunnsutvikling - men hvorfor skal jeg gjore som de vi1, bare fordi det er "Politisk korrekt.'r? Er det deres idea1, som a1le na folge, e11er mener de at det er et fe11es ideal? For jeg ble ikke spurt! Politisk korrekte er som rnobbere som reduserer mennesket t.il et spursm- 61 om enkle stralegier og simple relasjoner: at nan velger strategi for sine idealer, Man ser ikke menneskel, man ser strategien og fordelene man selv f6r. Jeg kan godt stotee, Kvinnesak, anti-rasisme og miljovern - nen bare ikke som polilisk korrekthel! : for da sperres store f@lelser ut.e, vi mister 0pplysnings t. iden, vi nister den slorre sammenhengen, vi mist.er selv-utviklingen; alt vi far er en redd og gjerrig Anti-rasis!, som ikke tolererer at. andre tenker se1v, ae andre er lykkelige (fordi den bekymringslose trenger ikke 6 bekymre.seg over samfunnsprobl emene ) ; - den Politisk korrekte er en rasist.isk t.ype rned darlig sanvittighel, e1ler med evne for samvilt.ighet, slik at han protesterer mot andre (rasistene!) nar de fremkaller i ham, darlige folelser om hva han selv er - men han nislolker reaksjonen som "Rettferdighet", fordi den Politisk korrekte er en rasist som ikke har varl diskrininert! : derfor er han ikke rasist, men anti-rasist n6r han loper rundl og vil hindre oss i A tenke store tanker, hindre oss i A vare livsglade og hindre oss i 6 t.enke selv! Politikk sorn d6rlis psyko logi! orn vi bare hadde den livsdugelige gjennom bade dyd og dyktighet som forsvarer for anti-rasismen, kvinnesaken og rniljovernet - da vi11e vi ikke trengl den Politisk korrekte: de gode verdiene vil1e da vart "sarnfunnets slorre sammenheng", istedeifor en liten politisk minoritet. Stott Kvinnesak! St.ott Miljovern! St@tt ant.i-rasisme! Men gjor de! som verdier og t.ype (som Toleranse-normalit.eten), ikke som polilikk. Ikke Politisk korrekthel, nen Menneskelig korrekthet; - bade rasister og anti-rasister hater fri sannhetssoken: den ene ut av politisk tyranni, den andre fordi han ikke taler sterke, frie individbr, han ser sannhet son noe individuelt, som han kontrollerer med "polit.isk korrekthet"; - den egen!1ige karnpen st.6r mellom Gode karakteregenskaper og korrekle begreper de har monopolisert: godt. og ondt er motsetninger 9

8 se lenge den onde mangler positive begreper og sa lenge den gode mangler positive karak teregenskaper I de kjernper nor hverandreq,. ikke nang1er,eller fei1, og he1ler ikke hverandres midler (vo1d og begreper), men mot hverandres avmektige flukt fra seg selv: den onde flykter fra den spraklige inpolensen inn i volden og den gode flykler fra den egenskapsme s s ige inpotensen inn i begrepene: godt og ondt. er en flukt; vi flykter fra hverandre; vi skaper kulturen for A slippe 5 se oss selv i oynene og mote v6r d6rlige sanvittighet; kultur er begge siders politiske korrekte fluktstol hvor man hviler seg etter motet. med den andres positive nonopoliserte eiendel: man snsker man hadde den andres begreper man onsker rnan hadde den andres karakteregensk6per!; - der godt og ondt motes gjennon e utvikle den andres positive sider i oss selv, mister tyrannene noe av kont rollmul ighe tene gjennom 6 inndele og oppdele oss i to grupper (godt og ondt, norrnalt og unormalt); et, ikke overnenneske, men menneske - det er forst n6r en son har positive karakt eregenskaper beskriver dem med positive begreper uten A vare en gene t i sk-dominant natur, ikke bruker det not en annen gruppe e11er individ; det er den egentlige menneskehet som vi har lett. etter i menneskesinnets morke indre og var forkroplede, rnen santidig velsignede og guddomrnelige sjel!1 - men husk ogsa at positive begreper fsrer ti1 genetisk underkastelse; ikke forrad og svik min unge og gamle sjel ved 6 gi meg valget mellom begreper e11er karakteregenskaper: dere trenger ikke 6 herske gjennom begreper og deres st.atus, 1er dere og mote oss som en forlengelse av dere selv - ikke unoralskt, men en forlengelse, det er det egentlige svaret; politisk korrekte er Dualistisk gjerrige, deres dualisne er gjerrig: de vi1 selv beholde a1le de positive folelsene og gi oss a1le de negative folelsene; politisk korrekte er ikke krigere som respekterer sine fienders not; de vil ikke ha fiender, nen hunder, de vi1 ha barn - de er gamle kvinnfolk og smalige t.anter sorn vil konlrol1ere frie sjeler; man mister rettigheter der man ikke lenger kan snakke fritt.: del 5 bruke uttrykk som "gantr_e kvinnfolk" og "SnAlige tanler" gir frihet og storhet, gir rettigheter (dercde selv foler seg son det! ); de ser v6re rettigheter som manglende respekt. - fordi rettigheten frembringes pa en nate som krenker deres finfolelse og selvfolelse: fordi den sier sannheten on den selv som de selv ikke lenger opplever sa p6trengende! de har rnistee opplevelsen av seg selv som sm6lige og misunnelige, de oppforer seg selv s1ik, men har ikke lenger hemrnelige, underjordiske begjar sorn en annen Tysk Filosof vi11e ha uttrykkel det - (og derfor oppfinner de politisk korrek t.he t sbegrepe t og det der kan du ikke si-pa standen for gjore sin oppforsel ener&dende - uten noen begreper mot seg!); derfor opplever de sin srnslighet som godhet., et onvend! perspekt.iv; og derfor blir sannheten om den selv i form av sl@t.edne ord se krenkende, ettersom de ikke opplever seg selv som det - de bare oppforer seg sann!; - en annen farlig, potensielt livsfarlig tendens ved polilisk korrekthet er denne forrnelen: "Vi tenker rasjonelt og derfor Lrenger vi ikke 5 soke sannheten om noe, og derfor trenger ikke forfatterne og kunslnerne 6 si noe avgjorende i form av radikal kritikk: de st.iller etablerte sporsmal son ikke truer s amfunnsborgerne s konfornitet og kornfortabilitet!; - det er ikke lenger politiske grupper som svarte, kvinner og homofile son er undertrykkede, undertykkelsen er mer strukturell, den retter seg mol individet og den 1i1le mann i sosial kontroll, idealer, krav, forventningerl - den ro11e vi tildeles og aldri kommer ut av og dens register og potensiale; rollens rettigheter!; ---- Det FBf sier om kriminelle galninger med vapen pa skoler, sier jeg om oss a1le: vi har ret.lighetene ti1 var kategori og gruppe: eller: rettlgheter er mangel pe rettigheler, retligheter er anti- 10

9 rett.igheter! for 5 motes son mennesker ma vi se borlenfor reetighetene og se hverandre som Indre Realitet, uten begreper og ide5- logier: jeg er ingen rettighet, jeg er et neutrum!'- Den Politisk korrekte klarer ikke 5 ski11e nellom fakta os fiksion: han present.erer sine argumeneer som om de var fakta som vir bevist. av sin egen eksistens, arrogant og bedrevitende; han md represenlere noen for 6 fole at hans mening te11er, slik gjor han den gy1- dig: ved at det ster el f1ert.a1l, en minoritet e1ler en interesse bak den - meningen hans er ikke verdt noe i seg selv, rommer ingen dypere analyse, den er blott og bart ytre; han-frykter med rette rasismen og nasjonalsosialismen i gatene, der de paraderer, men han har ikke del som skal t.i1 for A bekjempe den, bare advare mot den: - anti-rasist.en er politikkens J0hannes Doperen, han som konmer f@rst, for budbringeren - la oss a1le vere - budbringe re, og ikke la.smatro11 og gnomerr jnrellektuelle dverger baseit. pa tiykt for rasismen ut. av samne grunniag som frykr for individets frie sannhetssoken og den st.erke, handlekraftige mann! : rens opp i dine drivkrefter, bevisst.gjor deg selv angaende dine drivkretiir; sok et sterkere, dypere og ner solid-grunnlag for den gode iak, i psykologien og filosofien, der finner dere-netoder f5r 6 finne dere selv og b1i tydelig; sok svaret pa samfunnsproblenene i sam-!a1en, ikke bare ment. som dialog mellom parter son skal neerme seg hverandre etter lang konflikl, men ogs6 sorn personlig utvikling og oppdragelse: ikke oppdra ti1 bare 6 ikke vare rasister. men oppdra bort radikaliserings-folelsene og radikaliserines-behovene!; - Politisk korrekte-politiserer livet og "Gruppe:fnEeresse- G jor" ait, hele livet er for dem en m6te og ai-reagble pa; nar noen i sanfunnslivet gjor noe de nisliker sa rrreagerer de pa det og ber vedkommende unnskylde seg": hvorfor skal mennesker med andre meninger med dern "Uhnskylde seg"? er det starffbart e ha ulik oppfatning? Og ti1 og ned ikke de som "Gjor det som det ieageres pa synes det. er noe merkelig 5 b1i bedt on A be om unnskyldning: akkurat som de selv foler at de t.ar feil og ikke Lur 6 hevde seg! Politisk korrekthel er den politiske facit som ikke finnes: de har rett. i utgangspunktet - dett.e er livsfarlige holdninger 5 ha i politikkens verden! : at noen neninger er mer egentlige enn andre tyder pa debatt-mangel og debatt-torke; Politisk korrekte er som k j ede-brev- skr ivere, med mer sofistikerte neeoder: de truer ikke, de er krenkede, de representerer det egentlige, de er selvbevisste forvekslet med det e ha retti deres kamd frenstilt som alles kamp; de henvender seg ikke ti1 Eeologen den skriftlarde i oss, de henvender seg ikke ti1 den i oss som har "il"r meninggr, men de snakker som om vi var p6 samme side, men at vi ikke visste om det og de gjor oss oppmerksornne pe det! : derfor ster de frem pa TV-skjermen og "Reagerer" og ber oss on A "Unnskylde oss"! : de manipulerer oss til A vare enige med dem! Hdle Politisk Korrekthets-begrepet er bygget opp rundt intoleranse; de vet, vi vet ikke, nen snart vil vi fa skjonne at vi ikke vet! Politisk korrekthe t s-be grepe L er slik sett dypt anti -demokratisk: vi ma opplyses - bort fra vsre egne meninger! Og det er ikke menneskehetens opplysningspros j ekt son pa 1700-ta11et, det er Venstresidens opplysningsprosjekt.: sanfunnspro s es s en har avklaret gruppene politisk, slik at hoyresiden er det gam1e, ut.en Arhundrer ned vestlig kunst. og teknologi, og venslresiden fortsalt. utvikler seg, og vi bare har gamle og opptygde folelser A mate dern med! Hva om vi kunne definere hornofiles kamp som Individets kamp. ikke som fellesskapets kamp! Kansje kunne hoyresiden tydeliggjoie seg igjen, ved at de ikke definerer Kvinnesak og anti-rasisme som retligheter, men som fri sannhelssoken, Inidivualitet, storsinn - det Venstresiden hater og frykter! 11

10 Det er se altfor tydelig at Venslresiden er den ledende kraft i Dolitikken: de reagerer og de ber oss unnskylde oss og de ber oss trlkke tilbake uttalelsene vare; - de har fremdeles aktive leder folelser nens hoyresiden bare har negat.ive ledede folelser: vi 1edes. fordi vi ikke har noen nye folelser igjen - vi er ikke utgangspunktet. lenger, vi er reaksjonen! forny folelsene og forny Jaken - utviklingen na ikke ga bakover, men andre verdier kan kjemmpe for de sanne Lankene: storsinn kan godta homofili, ikke bare dialog! fri sannhetssoken kan godta kvinnesak, ikke bare utvidede kjonnsbegreper! B1i ny - gjennom gamle verdiers nye saker 6 kjempe for! Den politisk korrekte respekterer g jennorn ord, han respekterer ikke gjennom folelser: man merker aggresjonen n6r han hjelpi:r gamle darner ut av bussen e11er svarer politiske motstandere-- han Iukker ses helt;den politisk korrekte stotter homofile, kvinner og minoriteters rettigheler, men ikke nadvendigvis arbeidernes klaisekarnp, fordi han vi1 ha penger ---! den vil behandles bra, den vi1 ikke vare 1ik! Farlig! den politisk korrektes kamp for ret.tishecer er ikke imot. undertrykkelse, 1idelse, eller synd - men imof diskriminerins: hvilket begrensende perspektivl Enten er du svart eller hr;,itt! Ent.en sa godtar du oss e11er ikke!; godtar ikke du oss sa godtar ikke vi deg - og vi ser nar du ikke godtar oss! er du t.aper el1er fattig sa er du rasist - ettersorn rasist er de jeg foler darlig samvittigiet overfor! de er perfekte fordi de forakt.er var politiske ukorekkt.het: livsfarlig holdning! A ikke ha noe skil1e me11om foleren oe det folte! Jeg er rasist fordi jeg tenker selv og dermed ikke styres iv de samme agendaene og, hoflighetsfrasene, rasis-en foler seg mindreverdig, det vet de - og han bekrefter sine rasisliskeholdninger n6r han blir diskrininert!- Hvilket paradoks! Hvilket tankekors! NA har de gjennom et positivt begrep son politisk korrekthet fjernet folelsen iv A vare kontrollert. - det er man selv som er problemet, de bruker psykologi, fordi syndsbegrepet selv fo1t.e og ville - og d6rrned overfoiti: den"der pa rnotseanderen! men i en psykologisk og raijonell tidalder foler ikke politisk korrekthe t sbegrepe t. - det forkiarer og utlegger, politisk korrekthet er et belerende begrep ikke et noraliserende begrep; de er for rettigheter til alle den hvite, heterofile mann [an tenkes 5 undertrykke og diskrininere: "REspekter e1dre" : eldre vi1 vere som alle _andre, de vil ikke spesialtehandles som unger eller tilbakesteende (hvordan de na enn behandles i disse dager); og hva om den eldre er veldig religios og imol politisk korrelithet? Hvorfor skal han motes med vesnlrevridde holdninger? og matte godta venstresidens "Respek t "? - Dere trenger ikke respektere meg, sa min best.efar, -Vi er bekymret for deg, sa de. - DeL er ikke noe galt rned A bli gammel,sa min testefar. - Det prover vi ogsa og fa ungdommene ti1 og"forsta! sa de. - det hores jo nesten ut som on jeg har gjort noe galu!, sa han. Den eldre trenegr respekt - han vet. det bare ikke ielv! Ikke vis respekt - inkluder de eldre! 0g om de forsaker 5 gjore begge deler, ma de ial1efa1l legge noe annet. inn i begge begrepene siden-de var dodsfiender ig6r! ---, Min bestefar endret forresten rnenins om det 6 b1i kalt "E1dre" og'rfa respekt'r, n6r han skjont.e at p6litisk korrekthet ikke handler on politikk e11er religion, men om normalitet, og han vi11e for all de1 vere norrnal, og vere son a1le andre! Slik ble min lest.adianske bestefar en politisk korrekt uten A vi11e det. e1ler 6 vite det selv - han t.rodde- det. tjente ham! (Akkurat som om de venstrevridde alene kan represeneere normaliteten - menneskeligheten og dens gode og darlige sider?!): - "Du skal respektere Kvinner", siei d-e; de't er deres n6te og kontrollere seksuelt uaktuelle menn p6 (fof de sier det som politikk, ikke som behov for 5 behandles bra): som patauu rolle, I2

11 slik Ear de makten over egen seksualitet, av-slavifisere seg, gjore seg til hjerne, gjore seksualiteten kysk - fri for dyrisk tillrekniig; - "iespet<t6ie Kvinner'r er seksullisering av egen nora1, e11er moraliseringen av egen seksualitet; det er for A selv sette premissene for egen seksualitet - greit nok! - ka11 det bare ikke respekt, ka11 det seksuell nakt - sorn gjor at jeg mister nin! - (og grunnen til at de frykter kvinners seksuelle avmakt er nettopp fordi man ser den som et. problem, man diskriminerer Sutter og ienter: jenter har trangere grenser, de skal vere kyske og derfor blir gueler "Forgripere" som jentene ma gjores sterke overfor); den Politisk korrekte sukker oppgitt over mennesker som drikker seg fu1le og ler av det etterps, det er uanstendig A kunne Lakle noe - (de takler det gjennorn "Mangel pe respekt" - en snu-manover, en bortsnakking!), respekuen skal vere impotent; du er ikke avmektig om det er negativt 5 takle noe (skryt.e av A ha vart beruset) - og det at avmakten, den politisk korrekte og "Respekten" a11tid har gode argumenter n6r den er avmektig og ikke t.akler noe - del tyder ikke p6 at den har ret!, bare pa hvordan virkeligheten er skrudd sammen: al den ikke opplever virkeligheten, men tenker virkeligheten, derfor vinner den ned logikk; (noe som m6 nyanseres ettersom den ofee er den "Popu1ere", den "Rasjonelle", den "Suksessfu11e" - men det avhenger av hvilken type den not.er; sa far man si at den tenker virkeligheten - og opplever Eenkningen, ikke virkeligheten) - erfaringen vi1 alleid vere politisk ukorrekt og mennesket vil bare vere rnoralsk, der det kan vare det, som ro1ler og betingelser; - on du sier "Eldre" og ikke "Ganle", sa har dui:akseptert noen annens meniing og oppgitt din egen - orn deg selv! Det er dine oppfatninger om deg selv de vi1 kontrollere rned A modifisere dine "Holdninger ti1 andre"!; du endrer ikke hvordan du omtaler de du har meninger om, det. er del geniale - du endrer meningen,. fordi de Polifisk korrekte legger meningen inn i begrepet (rre1- dre") og ikke i verdien (erfaringen); du kan-mislike ganle mennesker, men du kan ikke mislike "E1dre"; Hvorfor skal du det, spor de. Net.t.opp! svarer jeg. De har egne begreper, bevares - n6r'politisk korrekte er imot noe de "Eldre" gjor sa bruker de mediaspr6ket og mediabevisslheten, de bruker samfunnsverdiene (ornsorg, 1ikesti11: ing, ansvar, helse, status); - Dette er en Erend vi ser na --- man kan kritisere "E1dre" og handlingene deres on det komner fra sanfunnets begreps-monopol!; - det er ikke negative a vere "Garnnel" eller "Eldre" men de kan nesative ting (hva da! roper de indignert. som on det beviser noe; for innse det: om du omtaler noen posilivt sa forsvinner ogsa negative assosiasjoner, de idealiseres); la oss ka11e "E1dre": "Eldgam" eller "Ganeld'r det blir det samme og like feil uanset.t! Vi nangler allernat.ive begreper om de e1dre, om kvinner, on andre kulturer som kan gi oss alternative innsikter utenfor a11farvei; det. er ikke holdningene, nen det eksistensielle ved en personlighets erfaringer som er politisk ukorrekt! Det er vare erfaringer de vi1 ti1 livs! De polit.isk korrekte taler ikke el levd 1iv! Politisk korrekthet er er annet ord f6r.tilpasnins. foi 6 mates uten "Dialogrt el annet ord for A motes ucen- "Fel1Es verdier,'. men motes som seg selv! 0m du sier: det er bare garnle nennesker som liker klassisk skirenn, kan de ikke dominere-deg, fordi begrepec ronmer ingen pavirkning; sier du: det er bare eldre mennesler son liker klassisk skirenn, kan de dominere deg, fordi begrepet du bruker da ronner "Respekt"! Det gjor sine iolelser relt g3ennorn begrepet og overear den annens mening! Ungdomner likerog-a klassisk skirenn ikke bare eldre! roper de og vi1 overtale og betvinge deg; Begrepet. "Eldrerr ronmer ikke din mening, det. rommer deres fd1els6- av 5 ha rett, av 6 overbevise: 13

12 "Eldret' er et doninanse begrep - ungdonmer kan ogss like klassisk skirenn, om det er en synonyrnitet og ei samsvar rnellon begrepene "Ung" og "Eldre"; og hvorfor ingen vi1 endre begrep om "Ufigdommen" for 6 endre eldre rnenneskers holdninger on at de er late og frekke, kan man jo bare sporre seg on?: kansje venstresiden Crenger "Frekke ungdomner", fordi de er et nytt.ig redskap for sosial konlroll? --- Politisk korrekthet driver, ikke verden, nen venstresiden fremover; Det den politisk korrekte frykter og hater er ikke "Diskrininering'r, nen andre typers, andre rnenneskers di skrirninering : han selv gjor som han vil, han vil korrigere - andre! Det den politisk korrekte nerer en b1ind, irrasjonell frykt, ja faktisk panikk for, er andres unorrnalilet; hans egne handlinger er ikke unormale, for han forstar "UnornaliteL" son det han ser son utovergsende reaksjon: "Unormalt" er det han reagerer p6, 08 den politisk korrekt.e reagerer ikke pa seg selv, fordi han ikke tenker - han reagerer; el1er: han tenker ikke kritisk han tenker bekreftende; nar han vi1 noe, sa er det noe ga- 1! rned andre!; - han er sa lite generos at han tenker og frykter at han selv blir utryddet!1 av andres egenart sorn individ! denne korrigerings -panikken er det bare den politisk korrekte som mennesketype som har - (kansje kunne man spekulere, om man na vi1 det, og si at Nasjonalsosialistene var en pervers forlengelse av en sli[ arvet korrigerings-panikk?: kansje er all Ondskap det?; - Ondskapen har for sier i.tnvirkning pa vare liv ti1 at vi kan ha tid til A ga rundt og vare politisk korrekte hele tiden! g5or som Chassidianerne: besinn deg selv og oppfordre -he11er ti1 Jelvstendig tenkning, for 6 motvirke di skr irninering; for det er ikke politis[ korrektfr6t, nen erfaringene, kjerligheten-og og- sakenen som- lerer oss noe om livet - og setier oss i stand til 5 ikke diskriminere! Ikke politisk korrekte som nermest frykter hverandre fordi de er redd for 6 si noe feil eller for 5 korrigeres; Korriger det som volder, skade, uten grunn' ikke det son volder frykl for 5 ski11e seg ul; for den egenulige di skrirniner ing. er 5 ikice kunne gjore seg egne erfaringer, den egentlige diskriminering er A i[ie kunne gjore motseand (noe politisk korreklhets begrep6t stopper effektivt og n6delost, brutalt) - fordi motstanden er det. iorn g5or oss til mennesker - fordi den er bade dyrisk og nenneskelig-og Guddornmglig pa en og samme tid, motstanden er v5r eneste maie 5g ha en "Vilje med forestillinger" for 6 bruke Arthur SchopenhauErs ord, var-eneste mate og respektere oss selv p5; nen det'er ve1 ikke var selvrespekt de iorsoker 5 ta ifra oss? : Du respekterer deg selv mer on du respekterer andre! roper de forkynnende for 5 overbevise en som allerede har beslent seg; vi1 de virkelig ha oss ti1 A tro al grunnen ti1 at vi hater og forakter politisk korrekte er fordi vi ikte respekterer oss selv?! Og om jeg ikke respekterer dem - sa kan jeg ikke.respektere meg s61v tretler noengang! Hvilken pervers hersketeknikk! Jeg ma respekter6 rneg selv og tenke pa rnit! beste - sa de kan dra nylte a.' det og ha fordeler av min selvrespekt!; hvilken-pervers begreps-omvendelse! De politisk korrekte er,,ikke seksuelt, rnen reipekt-perverse ; - deres respekt er et resultat av noe, et produkl; nei, motstinden er alt, e1ler det beste vi har - bruk den for deu den er: mot diskriminering av mennesker, ikke imot diskriminering av de rned anerkjente rettigheter! For,de rettighetene komner fr; en her skermental i te u som uten type-balanse skanmer seg over seg selv; politisk korrektheu er ikke et moraliserende, men et norrniliserende begrep - som de negative og destruktive fo1elsers nornaliter: blindhets-normaliteten, tegnsprak-normal i te t en; den- seende s -fordorn -nornaliteten: a1t det du vil ka11e det; - kansje kan man ikke si at "Tegnsprek" er e! erstatningssprak, nen horselhernrnedes egentlige spr8k?; - i tillegg ti1 skriftsprsk' 1.4

13 nen er da de plitisk korrektes frrasjonelld normalitet - egentlig for dem? kansje ikke. Kansje burde jeg her he11er kalle det. for en erstatninngs-normdlitet, en forforelses-normalitet, en blindveinormal-itet, en innbi lnings-norrnal i te t ; e1ler kansje er denne Irrasjonelle normaliteten - egentlig og at vi heretter behover en evolusjoner normalitet, som tar, ikke bare nye egenskaper og verdier opp i seg, men forlaeer siet vesens og sine samfunns grunnstruktur i dualisnen: i makten over andrel - kansje trenger vi da ikke politisk korrekthet om b6de den som undertrykker oq den son vekker hevnfolelser i:,andre (sanfunnet, den normile, dei polieisk korrekte, den godt oppdratte), utvikler seg; a! ikke den onde, men den Ondes Arsak, ikke som arsaker de kan korrigere og ta en alvorsprat om, ( - Arsaker som ikke endrer noe, men bekrefter det etablerte samfunn!), men at samfunnets grunnstruktur, Dualismen, endres; - fordi da er det ikke grunnlag for 5 undertrykke, og deu er hel1- er ikke noe grunnlag for 5 hevne seg pa underlrykkelsen; Det er Dualismen som f6r oss til 5 vi1le b1i noe. for e11ers s6 defineres vi av dens krefter, vi er hjelpelost fortapte i bolgene, men ogsa monisrnen har sitt fortrinn: den er uten store oppgaver og store folelser, muligens, men n6r den vil, sa vil den ikke not noen og overfor noen, den vi1 forbi og mellorn; den vi1 skape, son verdi, ikke som metode; den vil 1ere, for 5 forst8, ikke for 5 oppn6 sosial staeus overfor alkoholikerne og de hjernlose; dualismen er eksluderende, monismen er inkluderende, fordi den har frrnnet hjem og ikke har noen agenda - den er, den vil ikke b1i; det er naivt 6 t.ro at. et begrep som ikke rommer noen forst6- else av del'onde (A legge andres 1iv i grus samvittighetslosc, enten som individ e11er som gruppe - det kan ingen benekte eksistensen av; og ikke si at. det er "Deres egen sky1d" fordi det finnes al1tid andre som gjar det. samme som den, son ikke dornmes, fordi de er andre t.yper i type-registeret), og som hel1er ikke har svar pa de store sporsrnalene i livet; de trenger ikke bare 6 drive verden fremover - de Lrenger 5 drive seg selv fremover! Sannelig! det farlige ned politisk korreklhet er at de! er et begrep son ikke 1ar seg betvile: for hvem ved sine fu11e fem vi1 vel i stort alvor frivillig bruke andre <jrd enn "Eldre" og "KorLvoksLr'? - det skal man ikke a11tid gjore he1ler, men veien dit er for sma1, for farefull, for glatt: man skal t.vile seg frem!i1 nye innsikter, ikke bli Spenbarft dem (ikke en krilikk av religionene!), og man skal heller ikke tvangsledes dit. fordi man ikke har noe alternativ; kunnskap.skal vere en prosess - ikke en legning, ikke en maktbalanse (ikke en krit.ikk av dyktige larerei); den som vi1 utvikle verden, 1a ham - e11er henne, ste-frem son teitkere, 'ikke som folere; ikke som dyd- s jarla t.aner, rnen st6 fren som en som er en anskuelse, og ikke bare en son mener noe, ut av noe; det de politisk korrekte og de politisk ukorrekte har ti1 fe11es er at de begge gjennon sit! budskap vi1 vare vinnere, og dermed - "Po1- itisk ukorrekt." forakter de g j ennomsni t t 1 i ge taperne! - (de skil1- er ikke mellon metode og budskap, met.oden er budskapet); - de er begrepsrnisbrukere, be grepsavhengige ; - Nei, sier de. Vert budskap er at vi ikke vi1 at noen skal diskriminieres; vi Lrenger bare med polilisk korrekthets begrepet A lure dere ti1 A tro at vi allerede har vunnet, ueen argumenter (!); ved A frata andre som stotler reteighetene, som rettigheter, og ikke som polilisk korrekuhet (!), andre rettigheter - (hvilke rettigheter er det sa de fratas?: jo, et bestemt historieperspektiv, et. bestent syn p6 forfatterrollen, store folelser, store tanker, fri sannhetssoken, en storre anskuelse enn panikk-normaliteten, den store kjerligheten fordi den er irrasjonell - man moter mange i lopet av livet, sier de): - 15

14 Politisk korrekthet er ikke et rnoraliserende begrep, men et reduksjonerende- begrep, det forrninsker oss til menneskefige a"a"pygmeer; vi er boksere uten boksehansker; de politisk korre[tu nar vi irbr o"" "GAr egne veier" men det'kan Lede Nietzsche og chassidianismen ", gjore, man ma velge riktig utgangspunkt, ikke vare iiot clette det er en per spekt iv-nora 1 _ som her er helt feilslett; na har dee nesten blitt s6nn at det A sette seg opp moi politisk ko_ rrekthet ender med folkemord! Det er reaksjonei ri.t far,'den samme falelsen av 6 vere lruet, fornernet, ja - ient ut sagt lirenkec, hinsides enhver grense, man har tr6dt over en grense, man har oppfort seg sosialt uaksept.abeltl Derfor er de sa flaut aggressive! DetEe er.farlig;! polirisk korrek the t sbegrepe t er b1it.t. slionymt med demokrati og ras jonalit.et, selve garantijten for dette; en ne1l ru3io- filosof er uten den politisk-korrektes aggresjon - overfoi saken! Noen ganger som politisk korrekl er rnan aggressiv overfor noe, fordi man ikke visste at det 16 t.anker bak det. en selv el1er en side, en skjult side (?) av en selv, faktisk er litt herlig befriende enig rned; _orn del er sosialt ualseptabel! 6 vere politisk ukorrekt, s6 har de et grep om oss: det ei da ikke noe son oss "Driver fremover" vi forholder oss Li1, nen kun sosiale normer, og de kan nan forkaste om de er undertrykkende, noe de ofte er; de er preget. av den tiden nan lefer-i, ririljoet man-befinner seg i, og egenskapene, arven ti1 menneskene man har rundt seg; polftist Iorrekthet er dermed ikke 'ret middel mot. di skr iminer inst' men et middel mot opprorere! Det er samfunnet.s rett; den nye giuppen som presser seg frem i samfunnet, sin relt; en -gruppe sorn'brukcir-alle sine midler og a1le sine egenskaper for 5 fremme seg selv: de er 1ei av den religiose typen, og republ ikaner-typen, de er lei av nietzsche-t.ypen, og de er lei av den mi s lykkede -kuns tne r typen I s6 de tvang frem sin egen type, den humane-norrnali t.e t - typen gjennom a oppt j.nne og tvinge gjennom polit.isk korrekthe t sbegrepe t frykt. disse! ; Bekjemp dem! Vi trenger en human-normal i t e t som mener noe se1v, som er tenker - ikke odernarkshel gen, son vil andre godt, ikke er redd for 5 handle ondt fordi det. frykter sosia1 utstot.ning, son vil andre godt fordi det selv er godt, ikke bare fordi dets begreper sier at det er det. i den politisk korrekte er nestem son rus-mi sbrukeren, som mener at forskjellen pa hans fordommer mot pleiepasienten og pleiepasientens fordommer mot ham, er at hans fordommer er rett - fordi de foler at de har rett, de vi1 ha retl, de f6r retu! Farlie! Moral-fascisme! den ene av dem har mistet Eatef@lelsens friiets instinktive selvsikkerhet og skrasikkerhet-- men a1t er individuelt; ikke politisk korrekthet, som krever noe, men rnoralsk korrekthet. son forstar og larer noe; uten en skjult vilje eller agenda; den politisk korrekte elsker bare begrepene, ordene, noe-5 s16 i bordet med, noe som stopper kjeft.en p6 folk - helst gjennorn en aldri sa liten ydrnykelse, det er tvilsomt om den politiik korrekte engang elsker seg selv, eller om begrepet og saken ster i veienl eller kansje det dypl nede i ham er en_eng om v6ren, soni dufler Yeldig og'sultent og ny!t. av uoppdagede, og egentlige hemmelisheter - dobbeltmoral og mobbing hindres ikke av polirisk korrekt.het: den politisk ukorrekte er likevel en annen type enn den politisk korrekte og har dermed ingen beskyttelse mot hins diskriminering og krenkelser, de er bare ikke synlige i sakei;- to

15 den som t61er mer, behover ikke e respekt.ere, og han unng6r alle de moralske snubletradene i respekebegrepet: (gjor du ikke son jeg vi1 sa f8r du ikke min respekt!) - den polit.isk korrekte sammenligner fortid og natid: (dette gjorde dere ogsa for hundre 5r siden sa da er ikke d6re noe bedre!), de er verd i - jevnbyrdige, tidsjevnbyrdige; det finnes ikke noe rett e11er galt argument - bare et argumenl som gir motstanderen rnindre spi11rom, og fratar han notstandsevnen; de politisk korrekte argumenter bringer frem skanfolelsen i oss og hever seg over oss n6r vi sier at. det er det de gjor; "De! er du son er mide oppe i noe her, ikke jeg": politisk korrbkthet er en Barnesykdom; de sier det ikke finnes seregne kulturer (og forventer at jeg skal kjenne ti1 argunentet slik at jeg skal reagere pa en best.emt mate og diskusjonen skal slik forlope pa en bestent nele: intellektuell latskap! og inte1lektuell feighet!); for 5 avskaffe Vest.ens Ku1lurhegemoni: for 6 avskaffe "Phidias plastik og Horners epikt'1 selv om ve1 alle land i Vesten har klassisk musikk har bare et! Bach - det er bare en Goethe, bare en Dickens, bare en Dante, bare en Hugo; det er komponislen som er seregen, ikke musikken; den er felles for Vesten, men seregen i verdensmslest.okk; hvordan kan noe vare PA Unescos Verdensarvliste uten 5 vare saregent.?; - Kjonnslemlestelse? jeg vi1 bekjempe rnishandlingen som det det er! --- Trusler og pafolgende vold er den egentlige krenkelse --- Ikke politiser, men rnenneske l igg j or krenkelsen - den han- 91er om 9ug, 9g bare om deg; polit.isk korrekehel brlnger er umoralsk: det trem det verste-i deg- (aggresjon, generalisering, selv_ rettferdigher)j rnan ka11er i[te,i6ngei en lpade ro. -" nan ikke 3i.ae respeklerer rorai sannheten lengie, men mennesker, alfe og "De er ikke sammen terrorist.er"; de sier ndei finnes itte - men vi1 siree"e-iul samtidig turer ha, mor sm6 l sundervi sning og feire sin nxsjonaldag, og 96 med sine flagg i sytrende mai togjt""- tror a".i ui-i., o""?:::?:i3; de-fjerner diskriminering gjsnnom psykologi, ikke gjennom rcleologi; loeorogr; dee det at noen er "Globale stemmer" JtErnmer" e11er eililr "sierke "seeike seeilier" sieilier" er neseen diskriminering fordi det er alltid rre.rstresije"--"or-jppruttu" son "Sterke, globale stenmer"; ftigjotingsbegrepet ykkelsesbeggep; er et. undercr_ de polit.isk korrekt.e.rnnler og 3 generalisere: 6aal a drstriminere de er uenige i og siei aldri at tiari.,n""limer er keslag_som-mangler de morel_ske grrnnseininrer;----jet-;;-k;i;;.;3";;i_ terrorisrer'r og,de sier herlei alcrl ai il"[-iinn"" ;;a;";;;. no rn.rkeslas som mansler de morat etra o r,, - -. ^ i n i - ^ a - - J^! ^- '-.-' -'-::-:Yi i*:i.?9,:i:r?r alle er like o! a1le er,-riik" i "i-t"g."p, -ciel er 'rden uevidede forkortning". leree r"!rep"t har ingen iieoiogisk mot-?:,:li:g l:r9l,de! ver^hva-der vi1: der generaliseier ikke og ut av disiriminerer halvtygde folelser som er p.ii"ku, selvrettierdise eller ::::I.":!":-9"! "T, ikke under press Derre begreper ende", og er dec er ikke "ienkr ril en de1 av en Dualist.isk maftstruktur - deres utvidede forkor lnings -begrep plager ingen: de mener ikke 1enger noe moralsk - de mener noe ant.i-rasistisk --- og det er deres :l1ll!.:\k:.den som yi1 lr. yrringsansvar har ofre nisrer a1le perspek_ tiver: fjerner rettigheter foi A gi seg selv de gjor."ttigh"r;.-_ noe nodvendig o! naturlig rii en ivrng, de gjer noe fordel_ :Ilig l"l ytringsfriheren, dens indre halvdell'dens"iro. tll -o! a vere imot den; for om alle visste hvor grensen gikk 5g "r"r"., holdt seg Li1 den kunne rnan ikke inkludere utrodnenaile forbud i ;ii";-;;";eteraige nodvendig og rettferdig lov; den egentlige ure-t 6r at begge""iaui i en sak ikke kan unne hveran- 1:""1::i_t\\" "Jll_ilg"a.'svarnl men moral isri;k-;;;;a;l"a.""ieunrri_ ge fordom er_5 " tvinge din vilje pa andre; ikke politi"k ko..8;;;;;, som venstresidens absolutte begrep, men politisi< dogmat.ikk, e11er fe11es valgfriher e1ler morai"fi-iiir,"il :;;t;;;;";;a;;;';;;.;;;;: begrep; T7

16 Hvordan kan noe vare politisk ukorrekt nar det bare er en side i politikken som nener det? Da er det ikke politisk, men parti-pblitisk korrekthet! Ikke send de ufolsomme (de uvanlige) pa kurs rnerl send de t.rangsynte (de vanlige) pa kurs, ettersom bade trlngsynthet. og ufolsomhet rammer andre! Den som taler mer, lerer mer; begrepet "Hatforbrytelse" tilhorer venstrsiden og er et bra begref pa-mange mater, men det_.gjor at bare venstresiden kan ha provoserende argumeneer og ideer; "Hatforbrytelser" har ogsa en tendens ti1 A vare iiendtlig mot Eeorier --- begrepet "Ha t forbryt e1ser" beskytter minoriteeene, og hoyresidens krifikk oppfa!les lett som hat: klarer man her og se forskjell? Den som vi1 forklare noe. bor ikke bruke politisk korrekthet, men heller appellere til den andres samvittighet - (og da me de selv forst utvikle sin egen samvitt.ighet, bort fra det manipulative, makt.syke som de na er); neste gang det er revolusjon i gatene i Europa, som i Paris pa 1960-tallet - da skal muslimene vare med i gatene og protestere, sa en gang en ung nuslim i media: on det er deres revolusjon ogsa, er det forste de burde gjote A kasle av seg sloree, sluete med tvangsomskjaring og virkelig leve opp ti1 Revolusjonens idealer! E11er vil de bare tvinge seg pa oss og sorge for a! det ikke mer finnes noen Hvit historie? Vi1 de gjore Europas historie - fel1es? er bekymringen for e b1i utsate for hatforbrytelser og diskriminering, selv et di skr imineringspro s j ekt? Politisk korrekte er gode mennesker moralsk, men darlige mennesker n6r det gjelder personlighet: de manipulerer, de hersker, de bo11er, de lyver, de fo1er, de spi11- er en ro1le: de vi1 ha oss ti1 5 gjore som de vi1, og om vi er rasister som m6 lare oss folsomhet, se har de jo gitt oss en god grunn tif 6 underkaste oss! E1ler hva? Der du overbevises om 5 underkaste deg, er det Spenbart ikke du som har gjort noe feil; hatforbrytelse? Hva med 6 ikke beskytt.e svake minoriteter i lovverket, men ogsa begynne A beskytte Hoyresiden og uvanlige (tapere, opprorere, gale og genier) gjennom 6 innfore ett nyt.t begrep: Lydighetskrininalitet: det vi1 frata venstresiden retten ti1 5 ha neninger om andre slik son begrepet hatkriminalitet fratar hoyresiden retlen ti1 A ha meninger om andre! Hatkriminalitet og Lydi qhetskriminaliteter herved likestilte, ree11e, juridiske begreper; for Kristendommen og Venstresiden represent.erer Kjarligheten og fellesskapet pe hver sin mate - den ene for rettigheter og den andre (ofte!) imot retligheter - finnes det noe s5- nt som et reellt og konsekvent grunnlag for politisk korrekthet? NAr de involverte, ikke hat, men k jerl ighe t s-gruppene bruker begrepene sa ulikt: kan ikke ogse politisk korrekthel brukes forskjellig? En politisk korrekthel som er for Kvinnesak og en politisk korrekthet som er imot kvinnesak? - fordi politisk korrekehetsbegrepet, som kjarlighets-begrepet, rommer to ulike bruksomrader? Lydighe t skriminal i Le t og lydighetsgruppe er na vare opplesle og vedtatte sannheter om venstresiden som de ma fo1ge, uansett polilisk og religios overbevisning - fordi ulydighet er politisk verdiful- 1a' - (tilpasnings-gruppe og t.ilpasnings-kriminalitet 9g lvangs-kriminalitge. oa tyangs-gruppe ei alternative begreper); fslamofobi? slult e politisdr dine handlingers konsekvenser og korriger - deg selv! Politisk korrekthet er et Anti-DemokraEisk begrep fordi det gjor at initiativet er hos venstresiden: de bestemmer hva andre er, men andre kan ikke bestemme hva de er - politisk korrekthets-begrepeu hever den ut av den polit.iske sfares likest.ilthet (som partier), og gjot den ti1 domnere- (i rett.ssalen); ja, kansje a1le'politisk_ e partier ikke er like bra, men, men retaen Eil a defineie borc ec politisk parti ligger ikke hos motstanderen! Den politisk korrekte er ikke sint, han har ikke behov for det - han baie larer oss 6 t-enke. rasjonelt, fordi vi da ikke har en reaksjon 6 svare dem med! Noen konverterer helt og begynner A bli politilk fordi korrekt.e selv de er 1ei av A bli r.itu""err og A b1i ydmyket; 18

17 de tenker al det er bedre 3 ydmyke andre som enn6 ikke har blitt frelst., enn A b1i ydmyket selv hele fiden; sa gar de stirrer pa daner i myk-pornografi ske blader i skjul, fordi de innerst inne vet. at det de foler er slik de egenllig er (enten det er rete e1-1er ei); de vet fordi deres rasj6nalit6t er falelsene sine og deres rasjonalitet. er behovene deres, som de fordi de tenker vet ikke skader; den politisk korrekte kan ikke bevise noe. bare innfore noe ved 6 fa oss Lil "A se narnere p6 holdningene v6re", og det med "A se nermere pa holdningene varl" er et sekundarc og ikke primert argument: de angriper ikke det de er (rasist, homofob, mannssjavinist ), de anfriper holdningene, og derneo foler den son anklages at han feklisk har gjoit noe lalt, ulen argumenter, fordi han angripes der han ikke har noe iorsvar (han har kansje et forsvar som det han er, nen ikke noe forsvar i produkt.et: det.te fordi "Holdningene dine" gjor deg ubeviss! og lite selvsikker pa hvem og hvorfor du er);-- banning er lydforurensning sier de politisk korrekte; politisk korrekthe! tar over kristen-rnoralistenes ro11e, og det- gjor de 9t9n 5 gi oss en folelse av 6 vere underr.rykkei e11er aeifig behandlet (fordi det er jo ikke Guds vilje ned oss og Gud ser horer ikke a1t); vi1 de virkelig alliere seg med Jlike kre- 9g fter?.banning ]<al i visse ti1fe11ei vere lydfoiurensning, nen politisk korrekther kan ogsa i visse tilfeiler vere sseisroforurensning og re las jons - foruren sning - politisk koriekthet som metode tilhorer fortiden og burde snart kasseres som pass6: yi ye! mer idag enn til A gjare rett og galr til et spors;el om "siste mote"; vi foler ikke lenger af-vi ikke kan biskutere bestemte -ting, og visse ting vi1 vi rett og s1ett. ikke (cla si: har det jo virket da, rnen om det fortsatt skal brukes vil det vare et hinder for utviklingen fordi det brukes pa omrader og kampsaker som ikke er "Historisk riktige"; politiik korrekthet hadde nange- fine, nen ogs6 mange darlige iai<er (kvinnekarnp 9g gutler med leketoyspistoler), rnen bruk[e feilmetode; begrepet vi1le for mye, det b1e et monster som ting skulle iorklare og saker det ikke hadde noen forutsetning for, det nanglet. den inlellektuelle tyngden; det nytter ikke A ha rett, ut.en"a rnatte vere^vi11ig ri1 5 ga i doden net er for detl upolitisk korrekr- samfunnets egentlige djerve livsnerve det _ som virkelig irriterer meg som samfunnsborser med politisk korrekthet er ae ner de "Griper inn i faenskap-pa gatar' sa virker det som on de synes rasisme er verre enn ant i:deno[ra t i ske holdninger, og n6r de forsvarer seg not dette er de alllid arrogante og kjepphoye og 1er av deg: de tar ikke fei1, det gjor de aldri, det er vi son tar feil n6r de i triurnferende selvforherl i sel se forvekslet ned anti-rasisne reagerer pa at vi nekter 6 gi bort tomflaskene vare ti1 en av Rom-folket, og vi reagerer bekreftende i ydnyke t. skan, forvekslet rned rasisme - kansje er vi fattige selv og t.renger tongodset v6rt selv? Men den politisk korrekte bekjemper ikke urett, bare rasisne: hva nar den uret.tferdig behandlede oppforer seg rasistisk e11er halv-rasistisk som i ti1- fe1let rned pantegodset? Hvilken ureet bekjernper man? Den politisk korrekte forstar saken, men ikke anti-rasismen: han hindrer reel1 antirasisme fordi hans egen er basert pa frykt for A b1i kalt rasist; anti-rasismen blir en begrensning, en bevissthetsramme, et perspekt.ivistisk fakta, et register - vi1 dere ogsa vare begrensede? i de politisk korrektes-avarter qir oss et brukerperspektiv pa hist.orien: ikke geniene, men de svlke brukerne. er den egentlige menneskehet i brukernes og minoritet.enes rettigheter definerer sarnfunnet - ikke et flert.all: t9

18 dermed kan kreat.iviteten bare vere "Fe1les" og kreativitet.en kan bare vere "God"I he11er leve som en fattig enn A tilpasse neg til ee sanfunn som setter brukerne og nlnoritetenes rettigheter ovgeniene: for skal du skrive orn store tanker - sa vil det'krehke en e11er annen! Ideer og rettigheter rna ikke nodvendigvis kollidere; det er kansje her vi ma begynne: der ideene renses for rom for rnisforstaelser, og brukerne og ninoritetene slutter 5 nisforsta og tenke ensidig: politisk korrekt.het er bare de feiges stelharde vilje; politisk korretklhet er viljens triunf - for de uarlige og svakel viljesronantikk tilpasset. de svake; PoliLisk korrekehet? ydnyk andre mennesker ved det.s rette navn, sa de kan s1a Eilbake! poiit.isk korrekthet er anator-politikk: de debalterer ikke, de unng6r debatten ved 6 si: "Dette ma du mene og dette ma du gjore", ikke for A lare oss 5 ski11e rett fra ga1t., men for e utove politikk bak det 61are oss 5 skille mellon rett og galt; politisk korrekthe t sbegrepe t kommer fra U.S.A, og der har nan tradisjon for A ydmyke, narginalisere og demonisere sine motst.andere, og er derfor politisk ubrukelig". - 20