POLITISK KORREKTHET. andre fragrnenter -

Transkript

1 OM Og POLITISK KORREKTHET andre fragrnenter - 1

2 AUGUST SOMMERSTAD OM POLITISK KORREKTHET og andre fragmenter - 3

3 DET ARKAISKE FORLAG. ISBN: , Der Arkaiske Forlag, (c) Copyright, Det Arkaiske Forlag. Os1o,

4 Erlighet el1e r omve nlet ier. pofitist to??ette-( som vinner frem og "Driver verden fremover", ikke fordi det har bedre argunenter enn m6tsanderen, fordi det. baserer seg ikke pa argumenter, rnen pa en psykologisk rnaktbalanse, et folelsesmessig pressmiddel; og denne siden av den sosiale verden hvor mennesker notes er farlig fordi den ikke har noen historisk dimensjon - den har kun oyeblikkets rett og ga1r, som er fu1lt av logn, sladder, nisforstaelser og fortrengninger), mangler en eksistensiell dimensjon, mangler livsvisdom, nangler alternat.ive begreper om urett, nangler en dypere sos ia1-psykologi sk forstaelse av seg seiv, mangler et begrep om Ondskap, definerer "Liberalitet" som 6 vare imot rrdi skr irniner ing av minorit.eteg (og slet.t ikke alle! bare de rninoritetene det a11er6de finnes en "Apniig" i sarntiden 6 kjempe for, som det er korrekt. A kjenpe for); deu politisk korrektes knep er a presse oss folelsesnessig p5 noe vi anser som en selvfolge (i en tld hvor det kansje ikke er en selvfolge lenger), og derfor lettere f6r makt over oss fordi vi ikke har noe f@1e1sesmessig og incellekeuellt forsvarl Politisk korrekthet hater srore folelser, store sporsm51, slore oppgaver, store personligheter - fordi dens oppgave og sporsmal komner fra en gjerrig, smalig, fortrengende "Lavt' type; en type som bare kan erkjenne "Ret.tigheter" ved 5 redusere det t.i1 trrepresent.as jontr - om dens kanp er storre f6r vi andre ogsa et st.orre personlig spillerom; den politisk korrekles karnp for rettigheter konmer fra en fordomsfu11 type, like fordomsfull som den konservative den beskylder for "Manglende representasjon" - forskjellen er at hans fordommer har t.ruffet blink! en slik type senker respekten for "RetLighetene'r, senker nuligheten for andre "Rettigheter" - den kan til og med oppfatte andre-krav om "Rettigheter" 5om "Respekt.lost", son ffdiskrilminering'r - de blir "StotL'r!!! og dessuten trives politisk korrekt.het alefor godt sanmen med den polit.iske venstresiden, som ogsa altfor ofle knebler individebl det er let.tere og bedrive sosial kontroll gjennom "Representasjon" enn gjennom krai om innvandringsstopp - de blir bare slemplet og ulskjelt; de hevder at. politisk korreklhet handler on e kvitte seg med negati-r ve forestillinger son ligger skjulr i et ord, og at et nytt ord skaper nye og mer positive holdninger: selvfolgelig, men det handler like mye om 5 oppns makt over et. fenomen gjennom et. ord, et. begrep; om ordet viser en uonsket holdning, sa kan ogsa ordet vise skjult. kontroll - det nye ordet viser fordornrner mot taperne, de utstotte, "Ekslremistenetr; den som ikke t6ler e1ler er redd for A sare og stote andre, kan ikke vare moralsk, ettersom moral i sin natur ronner og fordrer kritikk; man skal respektere andre pa grunn av deres nenneskeverd i ytterste fa1l, deres karakter ellers - ikke fordi deres egen agneda e11er deres egen manglende selvinnsikt.,gjor at de "S5res og stoles" - de kan-ikke l6nger styre oss med "Dette er syndig", det har vi for lengst gjennomskueu, sa na styrer de oss med t'se narmere pa holdningene dine"l var det ikke for at den PoliLisk korrekte forsvarer minorit.eeers ret.tigheter s6 vi11e de letl bli beskyldt for rnoralisme og moralsk panikk; ved hjelp av det Politisk korrekre rasisebegrepet - som er utvidet til 6 gjelde a1le grupper - kan de overbevise seg selv om at de har rett selv n5r de tar grundig feil og er desperite og fisker etter halnstre; I Politikken ma du innga kompromisser, dee er gjerrig og allt.id vi11e ha ret!; politisk koriekte er som menneirher pa bygdene: de ser kun faktaet - deres noral er et fakta med et bestent perspektiv; det er det "Betingede perspektivs faklarrl de presser oss fordi de tviler p5 0m de har rett - politisk KorrekthetsbegreE overbeviser dem om at de har det., da nikker de betydningsfullii de klarer ikke a overbevise se8 selv med - dg, skaper en illusjon av a vere et hestehode foran, "rtnr"trg". vere noe nylt.; 5

5 Den politisk korrekte har ingen evighetsfolelse; han utfordrer ingen; han er som en moderne kunstner: annenrangs ideer og annenrangs midlei; Den Politisk korrekte har samme behov for a styre som den Konservative men har ikke de sanme moralske e11er historiskb forutsetnineene (hvilken teologi vokser ut av 'rrepresentas jon'r?!), kan virkel ig"a rhundrer med tradisjoner, selv om de er meget gammeldagse nar det k5mmer ri1 for eksempe,l kjonn, utraderes av et moral begrep som "Sier ting pa riktig me!e" og ikke 'rs6rer mennesker'r? : de hores jo ut sorn unger I Det politisk korrekte er den latente skanfolelsen i enhver tid, skamfolelsen over A ikke ha strukket ti1 i forrige generasjon - og den f@rste de a1ltid angriper med "politisk korrekthetsbegiepet" 6r. selv om de er fremmede (de lukter dee langveis) er det genuint gode individ - han er de sjalu pa og vi1 knekke og se falle sannen i krampegret.! (mange vi1 nok si at det ikke finnes noe sliku som et eeniuint. sodt individ sorn ikke vi1 skade andre men som bare vi1 godt - men def hindrer ikke ae de frykter ham! De ser jo sporene av del genuint gode i oss "Radikaliserte'l! selv om bade gode- og onde rnenneiker har"b6de gode og onde sider sa 96r de for kontroll mens det 'rgenuint gode rnenneske" vi1 ha respekt, respekt for den han er, ikke fordi hin ikke t6ler 5 hore Sannheten! kansje er det "Genuint gode menneske - som sannsynligvis ikke finnes 1a oss like greit innse de! - en misforstett skjebne?); og grunnen ti1 at. de vi1 se det menneske de foler og vet er bedre enn dem fordi de ikke soker kontroll er at de politisk korrekte ikke har som m51 og forbedre menneskeheten, de vi1 temme den - Kristendomnen ga oss ia11efa1l en frigjorelsesnetode i og rned at den var konservativ, mens det Politisk korrekce er erklert "Moderne',; Kristendommen forbedret. oss gjennom A tenme oss, de politisk korrekte temmer oss gjennorn 5 forbedre oss! - men vi nekter, vi knekker ikke sammen i krarnpegral, Det Politisk korrekte holder ikke moralsk, det holder bare son middel -- livet er storre enn polilisk korrekthet: du trenger andre spillekort, et storre folelsesmessig register og sosialt. potensiale; livet rommer mange univers og hvert menneske rommer mange historier. Den polit.isk korrekte er avhengig av at. andre reagerer slik han vil (med stress - fordi da er han lettere A lede), og han er avhengig av at andre forholder seg t.il ham (Politisk korrekthet er middelet Lil dette); slik slipper han A forholde seg ti1 dem, til oss, avmakten og overmakten i A ikke ha noe du sku11e ha sagt; den politisk korrekte vi1 ikke 1are, han vil belare; den som klarer A erkjenne seg selv som svak - mote seg selv i doren, konfrontere sine folelser - han Lrenger ikke A beskytte sine folelser gjennom 6 rope og kreve: "Ikke stot meg og ikke sar neg"!. Den son hele uiden kievei er ussel, en omvendt fordom; det Politisk korrekte er selvrettferdighet og han kan derfor ikke vit.e sikkert. om han har ret.t. eller ikke; du kan ikke vite om du faktisk er undertrykket e1ler ikke om du ikke har gett i deg se1v, erkjent svakheter; den politisk korrekte fortrenger del han ikke er pa hoyde med - en liten gutt ned v6pen uttrykker kansje st.yrke og de! A st6 opp for seg selv i en tid hvor det det el1ers naturlig vi11e ha uttrykket er forvitret - selvfolgelig t61er ikke moralske klovner ikke slikt visvas! Tenk 6lare sonnene vare, som skal lare seg og respektere kvinner, og hevde seg selv! Det den PoliLisk korrekte ma gjore er A komme bak den selvrettferdige agendaen (i betydningen skjult m51, og ikke bare en mening som drukner i mengden av andre meninger), og begynne 5 erkjenne: erkjenn minoriteters rettigheter som sosial og folelsesmessig frigjorelse, isledelfor en selvrettferdig og nedlatende m6te og forholde seg til andre p6; om du forlanger 'rrettf erdi-ghel" i bitterhet og selvrettferdighet, vi1 andre vegre seg for 5 gi deg det, ditt hunor smit.t.er over pa den; De var sa sikre pa 6 ha rett at de sluttet e tenke-; ihke b1i "KrenkeL', e1ler "Stott" der du kan diskutere el1er der du kan g fotbi:, 6

6 Den politisk korrekte beskytter seg rnot egen uvitenbets avmakt g jennorn sitt korrekthets begrep, der de har begynt 5 skamrne seg over egen kult.ur, der lrenger de Politisk korrekthets begrepet for 6 temme skamfolelsen, orngjore den ti1 stolthet: plulselig har de noe e vare stol!-av - holdningene sine! - og de endrer holdningene vare ved A Endre ordet som omtaler fenomenee, men de kon t.rol lerer -ogs6 identitelen til Ordsigeren: han kan plutselig ikke forholde seg til en ting slik han er vant. t.i1, noen ganger kan han ikke forholde seg ti1 det i det hele tat.t!; Den Politisk Ukorrekte ma orndefinere sin moral. selv slutte A vare kjonnsvesen on Kvinner ikke er det, selv slutte A vere dpen for erkjennelser on andre blir rrstott" - den Konservative er imot stemmerett for Kvinner, den liberale er for stemmerett for Kvinner - mens den politiske korrekte er inot at er er rrcutt- Gutter'r! I Den Politisk korrekte har holdningene - men mangler mot.! Hvifket Paradoks!; er det ikke utenkelig med den polieisk liorrekte som livsnyt.er? Det er ikke i tr6d med helseforskriftene som vi pa1egges, og nytelse er uten bekymring for hva andre sierl dessuten er det. brautende A slenge bena pa bordet og fortell_e rett ut. hva man mener: den Polit.isk korrekt.e forteller ikke erlig hva han mener, han t.renger et begrep for 6 presse oss folelsesmessig! Han er ikke arlig med hva han mener - han m5 'rforby holdninger" for A vage A ha en meningl Den polit.isk korrekt.e roper fornernet: "Det er det ikke greit a si"!, men mener egentlig at det er det den Hvite, Heterofile mann sier, som ikke er greiti.5 sij den politisk korrektes medlidenhet er begrensel - hele forestillingen om "At noe ikke er greit 5 si" er helt meningslos: det er kun de politisk utnyttbare grupper son det kan s16s polilisk nynl pe, som nan ikke skal s6re; det de sier med 'rnoen ting er det ikke greil 5 si'r er at det er greil A vare fordomsfull mot. Kvinner se lenge du ikke kaller dem for hurper e11er tisper!; DeL er snalig og filosofisk uinteressanl og kreve og ikke bli opprort; vi kan ikke ga i rustning gjennom 1ivet, da melte man slutle 6leve; Den Politisk korrekle reduserer en r Gamnel VesLlig rnoraldebatt fra rrhva er greit A gjore" ti1 'rhva er greit e si"! ; rnoral handler ikke orn hva som er greit 6 s!, men om hva som er greit 6 gjorel bare i en verden med sa mange rettigheter de kan onske seg, kan de opprettholde bildet av seg selv som en undertrykkel rninoritet, ved e fokusere hva flertallet sier om dem - istedetfor hva flertallet gjor mot den ---! Den du har fordommer mot, ubevisst sjalusi kansje - fordi du lukler at vedkommende er en mer frittalende og fritt-tenkende type enn deg - han anklager du ned "Minoritet.ers Rettigheterrr og "Det der kan du ikke sirr! ; Den Polit.isk korrekte er akkurat som den Kristne opprinnelig var: en fordomsfull son uttrykker seg gjennom kjarlighet (e11er omvend! - om del er slik Psykologien er skrudd samnen) I han er en konservativ forkledt som liberal: han klarer-ikke 5 gi slipp pa offerrollen, selv om han forlengst er avslorl som kontrollsyk; Den Politisk korrekte frykter mer enn noe det helhvite honogene fe11esskap, der det enna er sp6sielt A vare hvit - og delte er ikke fordi han- sorn svart, kvinne e11er homofil er utestengt fra samfunnets goder, fordi de! er de ikke lengre; men fordi han ikke vi1 "Ha reteigheter". nen han vil "Vere som del hvite f1ertall": Sjalusi! Den politisk korekle frykter ogs6 det vil1e Vestens ideal: en sterk, frit't-talende og handl eicrafti g-mann - fordi de kan bare kreve "ReEtigheter" ved a ijerne privilegier; feil strategi! Hvorfor ikke vare en fritt-talende og handlekraftig nann son respekterer a1le som sine likemenn? Det er ve1 ikke umulig og ulenkelig? J0 det er dee for den PoliLisk k6?fekt.e, fordi han er konservativ og undertrykkende selv! Han taler ikke et hvitt fellesskao. han teler ikke st.erke menn.

7 Han t51er ikke egoisme i form av usunl kosthold! Hans krav om rrrettigheter for minoriteter" er et krav om selv 5 vare hersker!; Han forlanger ikke respekt ved 3 be den om e slutce 6 rnobbe og trakassere vedkonmende, nei, han forlanger respekt. ved 5 forlange at de "Endrer at.ferd"; slik kan den kontrollsyke - med d6r1ig samviteighet - lettere ta fullstendig kontroll: det er atferden v6r, og ikke handlingene v6re del er noe galt. med!; 8

8 OM DUALISME o

9 Gud, som bade God og Ond uten a forholde seg til Satanl Satan, som en personlighet.stype som ikke hai flere u-oipfylle og u-oppgjorte sider, -sorn berer skjulte krefler i seg: og er dette ulen vere en del av Gud: Begge er de to helheelige univers som rommer alt - hvilende, i seg selv; de finnes ti1, for at. de lyper og prosesser som ligner pa den, skal kunne finne h j ern; Ondskap - det er noe morkt.. og destruktivt inne i hver enkell av dem - det er ikke en av dem e11er er forhold me11om dem; i den grad de forholder seg uil hverandre, sa gjor ae aet io, nasjoner i krig som soker st.orte; politiske, ikke dualistiske - dualismen er inne i dem selv ikke mel1om dem; monisme, ikke dualisme; I:l l:":9:l_"!:11: jeg'kunne vere^fri, om Jes var en morsetnins rlr en annen gjennm en del av meg? nd - er delene mine seg selv igjen og jeg er hele meg, uten a! noen har en eiendomsrett og en aniligelsesrett. ovei noe jeg er: Takk! For Dualisrnen er na rndividuell, den er ikke verdimessis. 11

10 OM EVOLUSJON l-t

11 Evolusjonen drives frenover av Handlingen: Den er innebygd i alomenes og menne skenaturne s Gode og Onde sider sitt polensiale - dens netoder er spr6kel, Probleml osningen, 1ide1sen, naturkreftene, s t j ernehimmelen, politiske beslutninger, ronanen, sapeoperaer pi fjernsyn, at vi ble bofaste og temnet husdyr, aggresjon for 6 overleve, religios selvkontroll for at aggresjonen ikke sku11e utrydde oss, kniven som demokratiserte krigen, alfabetet som demokratiseree spr6ket, revolusjoner, kopiere at.ferd, tilfeldigheter, verktoy, sosial slatus, kornet, elver, plogen, tommelen, at. ondskapen bar det. Gode i seg og at Godheten bar det Onde i seg og ae ingenting dermed he1t. kunne holdes nede - de med sterke, folelsesmessige drivkrefter som binder dem ti1 live!, og som ikke vil la seg ydrnyke ved 5 underkaste seg andre, men som organiserer seg for A herske; og net.oden er Moralbegrepene, uansett om de lolkes liberalt el1er konservativt, fordi de vet at det er det eneste son binder menneskees bevissthet ti1 den andre og forner han. 15

12 EROTISK FRAGMENT - t7

13 En hyllest ti1 nott son ikke Unge Kvinner jeg har snsket 5 ligge med meg T9

14 han virkelig sa dum? Oynene hennes uttrykket foraktfull bekymring for seg se1vl Hun var vakker n6r hun sa ifra. Han 1a henne over pa rygg og Lvang bena hennes fra hverandre med et rykk, og tok fra henne muligheten til A by velkommen; han kom, han b1e ikke lokket; Han nst hennes selvstendighet fra ham gjennom samleiets optimisme, dets nybrottsarbeid, som aldri kunne benekle, bare bekrefte han var takknemlig for at hun 1ot ham gjare dette med hennel endelig fikk han det slik som han vi1le, fikk oppleve seg som den han virkelig var: en storkar, som ikke behovde e kompensere; dette var en dypere virkelighetsoppfat.ning enn den Dualistiskel han folte seg mer egentlig enn gjennom en Ideologisk seier, na kunne ingenting ydmyke haml ingenting kunne m61e seg med den respekten du fikk fra Kvinner om du hadde et velutstyrt 1em; hans ereksjon var det akkurat na umulig e phfare skam over seg selv; Hans penetrering fortolket henne na kunne hun ikke gjemme seg lenger; benenes bevegelighet, samspill og villighet var som en de1 av henne som hun ikke kunne unng6, de utformet hennes virkelighet; Se kom han lenger ned: det private ved Kjonnsh6rene hennes som en skarnbelagt. hemmelighet noen hadde p fart henne men som hun ikke kla arte a komme over, kunne b6de krenke og opphoye henne, men mest av alt gjare henne uforst.6elig; hun sa pa harn med en naiv beundring og takknemlig opt.imisme i blikket n6r hun satte seg pa kne foran ham og brukte h6nden; sa kom det han hadde ventet p5: hvert slot mot henne bakfra var som en uendelig erklrering om ham selv overfor det uendelige Universet, ob hvert klask satte Ling i sin ret.te sammenhengl han forterte henne med si.ne tak, og hun fortmrte ham med sin passive villighet - hun nst akten bare som en del av ham, D forlengelse av haml han nol hnnes klosselhet og han inns6 at han 16 med Kvinners faleisesmessige reaksjoner; det var noe helt spesielt 6 giare del med en Jente, spesielt en ung D, som ikke hadde ful1 selvbevissthet enn6; han visste at. den hoyeste form for oppmerksomhet hun kunne fa var n6r han kom inne J- henne,og det gjorde han, mens han t.enkte: Prinsessefitte, Ten6ringsfitLe, akkurat gammel nok ti1 6 vi11e det selv, og akkurat ung nok til at det fortsalt var r6tt og ekte; brystene, ansiktel, magen, fitta, rompa tenk 3 kunne velge og v&re like velkommen overalt! fitta hennes var det minst relative som fantes, tenkte han i det han kom; ingenting var Li1 e stole pa som en fitte; han ble satt i kontakt med realitetene gjennom hennes skjod 2L

15 DET ARKAISKE FORLAG ISBN : ,,