Ny 132 kv kraftledning Finså-Ertsmyra.

Transkript

1 Tilleggssøknad 1. Konsesjon Finså Ertsmyra. Dato Tilleggssøknad 1 Ny 132 kv kraftledning Finså-Ertsmyra. Gjennomgående jordline for luftledning Nye traseer Alt 3A+C og alt 3A+B gjennom Øykjeheia naturreservat Ny plassering av spennbukker på vestsiden av Sirdalsvannet Gjenbruk av 300 kv trase Tonstad Ertsmyra (3D) Forlengelse av luftledning på Ertsmyra (3D) Ny kabeltrase på Ertsmyra alt 3E Nytt alternativ luftledning alt 5 nord for Tonstad sentrum Kompositt- og stålrørsmaster med trestolper som alternativ Kabel alt 2 (tidligere 2CE-I med endringer på Fintlandsmonane og Ertsmyra) som alternativ til luftledning. Svar på uttalelser til konsesjonssøknad 2015 Finså kraftverk med dagens 66 kv endemast og 22 kv ledningene Osen og Kuli Desember 2017

2 Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag GENERELLE OPPLYSNINGER... 5 Presentasjon av tiltakshaver... 5 Kontaktinformasjon... 5 Endret forutsetning i forhold til opprinnelig konsesjonssøknad... 5 Begrunnelse for tiltaket Søknadens omfang... 6 Luftledning i 66/22 kv trase alt 3A+C alternativt 3A+B Luftledning over Sirdalsvannet 3D... 7 Luftledning fra spennbukk og i 300 kv trase samt kabel inn til Ertsmyra 3D+E Alternativ luftledning (alt 5) nord for Tonstad sentrum:... 8 Gjennomgående jordline Kabel alt 2 som alternativ til luftledning Saksbehandlingsprosessen... 8 Rettigheter Erstatningsprinsipper... 9 Byggeforbud... 9 Lov om kulturminner... 9 Forhold til naturmangfoldloven... 9 Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Tillatelser og tiltak i forbindelse med kryssing av veier, ledninger etc Forholdet til Luftfartstilsynet Forhold til forurensningsloven Forhold til andre offentlige planer Direkte jordet nett under Ertsmyra TS Alternativ 3 med gjenbruk av 300 kv ledningstrase Luftledning i naturreservat fra Finså kraftverk til spennmaster ved Sirdalsvannet Ny 132 kv ledning i dagens 66/22 kv trase alt 3A og riving av 66 kv ledningen Omsøkt alt 3C. Parallelt med eksisterende 300 kv ledning fram til spennmast Alternativt omsøkes alt 3B. Ny ledning gjennom hogstfelt fram til spennmast Langspenn over Sirdalsvannet og fram til Tonstad koblingsanlegg Gjenbruk av 300 kv trase til bygging av ny 132 kv ledning Ny trase for kabel inn til Ertsmyra. (Gjelder både kabel og luft alternativene) av 30

3 7. Nytt alternativ 5 på nordsiden av Tonstad sentrum Finså kraftverk til Sirdalsveien (Fv. 42) parallelt med 20 kv til Osen og Kuli Sirdalsveien (Fv. 42) og delvis parallelt med Finsåveien til Bjørnedal Bjørnedal til Storemyr Alternativ trase 5B Bjørnedal til Storemyr Skoteknuten til Ertsmyra Kabel som alternativ til luftledning Kabel i grøft og med styrt boring gjennom fjellet fra Eikåsen til Åsane alt Kabel i dagen uten styrt boring Veier som søkes benyttet ved bygging av kraftledningen Kostnadsoverslag for luftledning og kabel alternativer Svar på mottatte uttalelser Sira Kvina Kraftselskap Telenor Statnett Miljøavdelingen, Fylkesmannen i Vest-Agder Grunneier Tor Audun Tonstad (Gnr 52 Bnr 7, 13, 14 og 410) Landbruksdirektoratet Statens vegvesen Grunneier Olav Magne Tonstad (Gnr 52 Bnr 2) Dalane Energi AVINOR Opplysningsvesenets fond (OVF) Sirdal kommune Referanser til søknaden Vedlegg til søknaden av 30

4 1. Sammendrag Agder Energi Nett AS søkte konsesjon (Ref. 1) for å bygge en ny 132 kv kraftledning mellom Finså kraftverk og nye Ertsmyra transformatorstasjonen på Tonstad i Sirdal kommune. Søknaden ble sendt på høring og folkemøtet ble avholdt på Rådhuset på Tonstad Frist for kommentarer ble satt til AEN søkte primært om å bygge luftledning, alternativ 3, men hadde også utredet og søkt om flere mulige løsninger for kabel på hele strekningen (alt 2CD-I +II og 2CE-I +II) samt alternativer med en blanding av kabel og luftledning (alt. 1A, 2A og 4). Det har kommet inn kommentarer fra 12 parter (vedlegg 7). De fleste kommentarene går på luftledning alternativ 3 der det blir gitt tydelig uttrykk for at det ikke er ønskelig med en ny kraftledning i Tonstad området. Samtidig "kreves" det at forbindelsen må legges som kabel i bakken. Når det gjelder argumenter mot luftledningen pekes det både på Øykjeheia naturreservat, rasområdet ved Høgåsen, samt problemer med skogsdrift. Etter å ha vurdert innkomne kommentarer har AEN konkludert med at det kun er alternativ 2 CE-I, med ny trase ut fra Ertsmyra og langs Sira ved kulturhuset på Fintlandsmonane, som er aktuelt dersom forbindelsen skal legges i kabel. Dette alternativ er markert som alt 2 på kart vedlegg 1. Fare for erosjon langs Sira er ikke utredet og må vurderes før det kan bli aktuelt å legge kabel langs elva. AEN har valgt å trekke de øvrige kabelalternativene og luftledning/kabelalternativene 2A, 2CE-I. Etter at søknaden om konsesjon ble oversendt NVE er det bestemt at regionalnettet under Ertsmyra transformatorstasjon skal bygges som et direkte jordet nett (Ref. 2). Luftledningen må da bygges med gjennomgående jordline, som blir hengende over faselinene, noe som fører til at mastene blir høyere enn tidligere omsøk. Direkte jordet nett gjør at det ikke er behov for jordspole på Ertsmyra. Sirdal kommune, som er forvaltningsmyndighet for Øykjeheia naturreservat (vedlegg 3), mener at det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene for å bygge ny luftledning gjennom naturreservatet. AEN Figur 1Kart som viser omsøkte traseer har allikevel sett på nye alternative traseer for om mulig å redusere berørt arealet med gammel skog, og har kommet til at det er riktig å søke konsesjon for en løsning som vist på karet i vedlegg 2 som alt 3A+C og alternativt for alt 3A+B. Sirdal kommune, og andre høringsparter, har påpekt rasfaren i området mellom Ertsmyra og Tonstad koblingsanlegg (Høgåsen). I forbindelse med behandlingen av sentralnettledninger inn til Ertsmyra ble rasfaren vurdert både av NVE (Ref. 9) og OED (Ref. 11) som begge konkluderte med å gi Statnett anleggskonsesjon for å bygge to 420 kv ledninger i dette området. I ettertid er denne konsesjonen bortfalt og Statnett har fått konsesjon for å bygge de to ledningene i andre traseer som gir en bedre løsning på innføring til Tonstad koblingsanlegg. Dette åpner for at AEN kan overta ca. 2,3 km av traseen mellom Ertsmyra og Tonstad fra 300 kv ledningen Tonstad Solhom. Statnett skal rive denne ledningen i 2019 og har bekreftet at de ikke har planer om å bygge nye ledninger i dette området. AEN fastholder søknaden om primært å bygge forbindelsen som luftledning alt 3 med endringene slik som beskrevet under pkt. 6 i denne søknaden og vist på kartet som alt 3A+C+D+3E (vedlegg 1+2). En 4 av 30

5 forutsettening for dette valget er at det gis dispensasjon fra vernebestemmelsene for Øykjeheia naturreservat (Ref. 8). AEN søker derfor samtidig, i egen søknad, Sirdal kommune om dispensasjon fra vernebestemmelsene for naturreservatet (Ref. 14). I 2015 ble det søkt om å bygge hele ledningen med trestolper. Dette er fortsatt aktuelt i naturreservatet, men etter å ha fått erfaring med å bygge ledninger med en blanding av kompositt- og stålrørsmaster ønsker AEN å åpne for muligheten for også å benytte disse nye mastetypene. Som alternativ til å bygge ledningen gjennom naturreservatet (alt 3) har AEN utredet et nytt luftledningsalternativ alt 5 som går i ny trase nord for Tonstad sentrum (vedlegg 1). Dersom det ikke er aktuelt å bygge forbindelsen som luftledning, hverken ifølge alt 3 eller alt 5, opprettholdes søknaden om å legge forbindelsen i kabel slik som beskrevet i pkt. 8 og vist på kartet som alt GENERELLE OPPLYSNINGER Presentasjon av tiltakshaver Agder Energi Nett AS (AEN), org. nr , er et selskap i Agder Energi konsernet. AEN eies av kommunene på Agder med 54,5 %, mens Statkraft Holding AS eier de resterende 45,5 %. Selskapet har sitt hovedkontor i Arendal og har ca. 160 ansatte. AEN eier og har driftsansvaret for mesteparten av det elektriske regional- og fordelingsnettet i begge Agder-fylkene, totalt ca ,- km linjer og kabler, 59 transformator-stasjoner og nettstasjoner. Forsyningsområdet dekker 30 kommuner med til sammen over nettkunder. Se for øvrig Kontaktinformasjon Konsesjonssøker er: Agder Energi Nett As Postboks 794 Stoa 4809 Arendal Tlf.: Organisasjonsnummer: NO MVA Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til: Magne Vestøl. Telefon epost: magves@ae.no Eventuelle høringsuttalelser til konsesjonssøknaden kan sendes til: Norge Vassdrags- og energidirektorat. NVE, PB 5091 Majorstuen, 0301 OSLO. Tlf Spørsmål om rettigheter, grunnavståelse, bruk av grunn, eiendomsforhold etc. tas opp med Agder Energi Nett. Endret forutsetning i forhold til opprinnelig konsesjonssøknad AEN søkte i 2015 konsesjon for å bygge en ny luftledning/kabel fra Finså kraftverk til Ertsmyra. Etter at søknaden var på høring i 2015 kom det inn uttalelser fra 12 parter som er stikkordsmessig oppsummert i vedlegg 7. AEN har vurdert alle uttalelsene grundig og har kommet til at det er behov for å gjøre vesentlige endringer i opprinnelig omsøkte alternativer for å prøve å redusere de negative innvirkningene som er påpekt. Videre har det skjedd endringer i stasjonsprosjektet på Ertsmyra som påvirker både alternativene med luftledning og kabel. Statnetts transformator T3 (420/132) på Ertsmyra skal ikke tilkobles jordslutningsspole (Ref. 2). Dette betyr at luftledningen må bygges med gjennomgående 5 av 30

6 jordline og at det ikke lenger er behov for jordspolen, hverken for luftledning eller kabel, slik som tidligere omsøkt. I tillegg har Statnett endret sine planer for bygging av de to nye 420 kv ledninger mellom Tonstad koblingsanlegg og Ertsmyra. Dette fører til at traseen til 300 kv ledningen Tonstad Solhom ledningen blir frigjort. Dersom den nye 132 kv ledningen kan bygges i den frigjorte 300 kv traseen mellom Tonstad og Ertsmyra vil den nye 132 kv ledningen ha minimal innvirkning på rasfare ved Høgåsen. Argumentet om økt rasfare ved å bygge 3 parallelle ledninger, 2 stk. 420 kv og 1 stk. 132 kv, med samlet ryddebredde på mer enn 100 meter faller dermed etter AEN sin mening bort. Statnett har utvidet stasjonsområde på Ertsmyra (vedlegg 4) og dette fører til at traseen for kabelen inn til transformatorstasjonen må legges om og blir ca 175,- meter lengere enn tidligere omsøkt. Siden det er stor usikkerhet når det gjelder svaret på søknaden om dispensasjon fra vernebestemmelsene for å bygge den nye luftledningen gjennom Øykjeheia naturreservat, har AEN utredet et nytt alt 5 der det søkes om å bygge luftledningen i ny trase nord for Tonstad sentrum. Pga. endringene nevnt over har AEN, i samråd med NVE, valgt å utarbeide en tilleggssøknad og ikke besvare innkomne kommentarene separat, men inkludere svarene i denne tilleggssøknaden. Begrunnelse for tiltaket I all hovedsak utløses tiltaket av planer for ny fornybar kraftproduksjon i Tonstad området samt behov for reinvestering i regionalnettet i området. Tiltaket må også sees i sammenheng med at Statnett bygger ny 420/132 kv og AEN ny 132/22 kv transformatorstasjon på Ertsmyra. I dag er Tonstad området normalt forsynt fra AEN sin 66/22 kv transformatorstasjon ved Finså kraftverk. Det er også her alle småkraftverkene i området mater inn sin produksjon på regionalnett og videre til sentralnettet på Øye. Når de nye transformatorstasjonene på Ertsmyra er klar vil transformeringen ved Finså kraftverk bortfalle. Når dette er klart vil alle småkraftverkene mate sin produksjon inn mot Ertsmyra, delvis via eksisterende 22 kv og et forsterket 22 kv nettet samt nye kabler fra Josdalsveien opp til Ertsmyra. Det er kun Finså kraftverk som skal tilknyttes Ertsmyra via den nye 132 kv forbindelsen. Planlegging av 22 kv forbindelsen til Ertsmyra er allerede på gang og det er inngått avtaler med grunneierne om å legge 2 kabler i grøft ut fra Ertsmyra over Åsane og for deretter å legges i et hull som skal bores gjennom fjellet ned til Eikåsen. Deretter fortsetter kablene i grøft ned til Josdalsveien, Fv. 977, der kablene kobles sammen med eksisterende 22 kv nettet. 3. Søknadens omfang Agder Energi Nett AS (Organisasjons nummer: ) søker med dette, i medhold av Energiloven av , om konsesjon for å bygge og drive en ny 132 kv forbindelse mellom Finså kraftverk og Ertsmyra transformatorstasjon, i Sirdal kommune i Vest Agder, slik som beskrevet i denne tilleggssøknaden. Flere av forholdene knytet til denne tilleggssøknaden er omtalt i konsesjonssøknaden fra 2015 og vil ikke bli gjentatt her. Dette gjelder for eks. bakgrunnen for tiltaket (systemgrunnlaget), beskrivelse av tidligere omsøkte alternativer, generelle beskrivelser av kabel som alternativ til luftledning samt sikkerhet og beredskap. I tillegg til å søke om konsesjon for å bygge den nye ledningen søker AEN (Organisasjons nummer: ) samtidig, i medhold av lov av nr.3 "Oreigningslova" 2, om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, adkomst og transport. I tillegg søkes det i medhold av "Oreigningslova" 25 om forhåndstiltredelse for å kunne sette i gang anleggsarbeider før rettskraftig skjønn er avholdt/erstatningen fastsatt. 6 av 30

7 Agder Energi Nett AS skal eie og drive de omsøkte anleggene og planlagt byggestart er høsten arbeidet må koordineres med Agder Energi Vannkraft AS som må endre dagens spenningsnivå på 66 kv til 132 kv. Denne jobben er forberedt ved at transformatoren er omkoblbar. I opprinnelig søknad ble det både søkt om å bygge ny luftledning/kabel mellom Finså og Ertsmyra og ny 132/22 kv transformatorstasjonen på Ertsmyra i Sirdal kommune. I brev dater ba AEN om at forbindelsen Finså - Ertsmyra ble behandlet separat og fikk aksept fra NVE for dette. AEN fikk anleggskonsesjon (Ref. 12) for å bygge og drive ny 132/22 kv Ertsmyra transformatorstasjon i Sirdal kommune, mens søknaden om å bygge luftledning/kabel fortsatt er til behandling. Figur 2 AEN transf. stasjon under oppføring på Ertsmyra Luftledning i 66/22 kv trase alt 3A+C alternativt 3A+B. Primært søkes det om å bygge den nye luftledningen i eksisterende 66/22 kv gjennom Øykjeheia naturreservat (alt 3A) i en lengde av ca 1 170,- meter for deretter å fortsette i nytt terreng i en lengde av ca 525,- meter (alt 3C) fram til spennmasta ved Sirdalsvannet (vedlegg 2). Total lengde alt 3A+C 1.695,- meter. Alternativt søkes det om å bygge den nye luftledningen i eksisterende 66/22 kv gjennom Øykjeheia naturreservat (alt 3A) i en lengde av ca 960,- meter for deretter å fortsette i nytt terreng i en lengde av ca 450,- meter i traseen markert som 3B. Total lengde alt 3A+B 1.410,- meter. AEN søker primært om å benytte impregnerte trestolper med V-kjeder innenfor Øykjeheia naturreservatet (vedlegg 12+13) med et rettighetsbelte på 24 meter. Siden ledningen fortsatt ikke er prosjektert søker AEN alternativt om konsesjon for å bygge denne seksjonen med komposittstolper og med stålrørsmaster i store vinkler. Fargen på kompositt- og stålrørsmastene vil bli tilpasset terrenget. Videre søkes det om å rive dagens 66 kv ledning i en lengde av ca 2,- km fra Finså kraftverk og fram til nærmeste forankringsmast i nærheten av der ledningen krysser Statnett sin 300 kv ledning. Hva som skal skje med resten av ledningen vil bli tatt stilling til på et senere tidspunkt Luftledning over Sirdalsvannet 3D. Avstanden mellom ytterfasene på 300 kv og 132 kv ledningene blir ca 50,- meter og spennet over Sirdals vannet blir ca 1 300,- langt. Det søkes om å sette opp en spennmast for hver av de 3 fasene, Leg. FeAl 390 eller tilsvarende, pluss en spennmast for jordledningen, på hver side av Sirdalsvannet. Avstanden mellom spennbukkene blir fra meter og det søkes derfor om et rettighetsbelte på inntil 90,- meter. Luftledning fra spennbukk og i 300 kv trase samt kabel inn til Ertsmyra 3D+E. Mellom Tonstad og Ertsmyra søkes om å bygge den nye ledningen i 300 kv traseen, Tonstad Solhom, i en lengde på ca 2,3 km (vedlegg 1). Total omsøkt lengde luftledning alt 3D fra spennmast til Ertsmyra er ca 3 035,- meter med et rettighetsbelte på 30 meter (vedlegg 15). Videre søkes det om å legge en 3*1*800 mm² Al kabel i grøft (alt 3E), med et rettighetsbelte på 5 meter, de siste ca 360,- meterne inn til transformator-stasjon (vedlegg 4). Søknaden om kabel gjelder både for luftalternativene så vel som for kabelalternativet. AEN har god erfaring med komposittmaster i denne type terreng og søker derfor om å bygge denne seksjonen (alt 3D) med komposittmaster og benytte stålrørsmaster i vinkler etter behov. 7 av 30

8 Total lengde luftledning alt 3A+C+D er ca 6 030,- meter og med kabel (3E) blir total lengde ca 6 390,-. Total lengde luftledning alt 3A+B+D er ca 5 760,- meter og med kabel (3E) blir total lengde ca 6 120,-. Alternativ luftledning (alt 5) nord for Tonstad sentrum: Som alternativ til omsøkt luftledning alt 3 søkes det om å bygge luftledningen i ny trase nord for Tonstad sentrum alt 5 (vedlegg 1) med lengde på ca 5 680,- meter og et rettighetsbelte på 30 meter (vedlegg 15). Primært søkes det om å bygge den nye ledningen på østsiden av atkomstveien inn til Finså kraftverk og Fv. 901 (vedlegg 5). Alternativt søkes det om å bygge den nye ledningen i 22 kv traseen til Osen og Kuli ledningene (alt 5A). Lengde inklusive kabel er 6 040,- meter. Mellom Bjørnedalen og Skoteknuten søkes det alternativ om å bygge ledningen på nordsiden av Sirdalsveien (vedlegg 6), markert som alt 5 B på kartet. På Ertsmyra søkes det alternativt om alt 5C for å unngå næringsområdet N5 (vedlegg 4). Det søkes primært om å bygge ledningen med komposittmaster og med stålrørsmaster i vinkler etter behov. Alternativt søkes det om å bygge ledningen med impregnerte trestolper. Gjennomgående jordline. For alle luftledningsalternativene søkes det om å bygge ledningene med 3 stk. faseline FeAl nr 185 i horisontal forlegning og med 2 stk. gjennomgående jordliner på toppen av mastene. Over Sirdalsvannet søkes det om primært om å montere en jordline parallelt med de strømførende linene. Alternativt søkes det om å forhøye to av spennbukkene og spenne jordlina på skrått mellom disse to mastene. Kabel alt 2 som alternativ til luftledning. Som alternativ til luftledningene søker AEN om å legge en 3*1*800 mm² Al kabel på hele strekningen med total lengde på ca 4 555,- meter og et rettighetsbelte på 5 meter, markert som alt. 2 i vedlegg 1. I tillegg søkes det om å hogge skogen i en korridor på inntil 15 meter inklusive rettighetsbeltet på 5 meter. På Fintlandsmonane søkes det alternativt om å legge kabelen nord for idrettsbanen markert som alt 2B på kartet i vedlegg Saksbehandlingsprosessen Lov av nr. 50, "Energiloven", 3-1 stiller krav til konsesjon for å bygge og drifte elektriske anlegg med spenning over 1000 V (1 kv). Det samme gjelder for ombygging eller utvidelse av slike bestående anlegg. Etter energiloven får kommunene alle slike saker til behandling, og tiltaket og behandlingsformen skal da vurderes ut ifra plan- og bygningslovens planregler. De omsøkte nettanleggene i denne tilleggssøknaden berører kun Sirdal kommune. Ny plandel for plan- og bygningsloven (Ref. 15) trådte i kraft Av lovens 1-3 fremgår det at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kap. 2) og konsekvensutredninger (kap. 14) gjelder for denne typen anlegg. Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra plan- og bygningsloven. For kraftledninger medfører dette at anlegg som bygges eller etableres i medhold av energiloven (anleggskonsesjon) er unntatt fra PBL. Unntaket medfører bl.a.: Konsesjon kan tildeles og bygges uavhengig av planstatus For kraftledninger og trafostasjoner skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer. 8 av 30

9 9 av 30 Det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema. For luftledning alternativene 3A+C+D+E og 3A+B+D+E vil 3 nye grunneier (vedlegg 8a) på Ertsmyra, som tidligere ikke har vært berørt, bli berørt av tiltaket. For å bygge den nye ledningen i dagens 66 kv trase er det ikke behov for dispensasjon fra vernebestemmelsene for Øykjeheia naturreservat. Siden det er noe uklart om tillatelsen inkluderer transport i forbindelse med nybygging, søker AEN Sirdal kommune om dispensasjon for aktuell transport i forbindelse med bygging av ledningen også på denne seksjonen. For seksjon alt 3C og alt 3B, der ledningen skal bygges i ny trase gjennom naturreservatet, søker AEN om dispensasjon (Ref. 14) både for å bygge den nye ledningen og for aktuell transport i denne sammenheng. Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes Sirdal kommune, som er forvaltningsmyndighet for Øykjeheia naturreservat, samtidig med søknaden om konsesjon sendes NVE. Luftledningen alt. 5 nord for Tonstad berører 45 grunneiere (vedlegg 8b). Når det gjelder kabel alt 2 er det 3 nye eiendommer (vedlegg 8c) som blir berørt i forbindelse med omleggingen på Ertsmyra. Ny trase på Fintlandsmonane berører ingen nye grunneiere. Rettigheter. Etter at endelig konsesjon er gitt vil AEN ta kontakt med den enkelte grunneier med sikte på å inngå frivillige avtaler om avståelse av rettigheter og tilbud om vederlag for inngrep, samt avtale hvordan eventuelle skader og ulemper som følge av tiltaket skal håndteres. Siden det ikke foreligger avtaler på nåværende tidspunkt, søkes det om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningsloven for å kunne sette i gang anleggsarbeider før skjønn er avholdt og erstatningen er fastsatt. Erstatningsprinsipper. I følge oreigningslova (Ref. 19) 22 skal vederlag for oreigningsinngrep som ikke er tidsavgrenset, f.eks. kraftledninger og kabelanlegg, erstattes med en engangssum en gang for alle. Dette skal gjøres gjennom minnelige avtaler eller ved offentlig skjønn. Byggeforbud Luftledning og kabel: Dette er beskrevet i søknaden fra 2015 under pkt Ellers henvises det til Forskrift for elektriske anlegg (Ref. 20). Lov om kulturminner Nye ledningsanlegg kommer inn under undersøkingsplikta i kulturminnelova. I følge kjente kilder (Askeladden) er det ikke registrert kulturminner som vil bli berørt av hverken alternativet med kabel eller alternativene med luftledning (vedlegg 9). Ytterligere behov for undersøkelse og registreringer av kulturminner langs trasé, mastepunkt, transportveier og lagerplasser vil bli avklart med den regionale kulturminneforvaltningen, representert ved fylkeskommunen. Før oppstart på prosjektet skal det utarbeides en Miljø- Transport- og Anleggsplan (MTA plan) som skal godkjennes av NVE. Videre vil det da også bli tatt kontakt med Fylkeskonservatoren for registrering av automatisk fredete kulturminner, i henhold til 9 i lov om kulturminner. Vanlige avbøtende tiltak i forbindelse med direkte konflikter med fornminner er trasejustering og/eventuelt masteplassvurderinger. Forhold til naturmangfoldloven Kabelalternativ alt 2 (tidligere omsøkt 2CE-I med endringer) vil ifølge kjente kilder ikke berøre områder som i dag er vernet (vedlegg 10). Luftledningsalternativet alt 3A 3B og 3C vil berøre Øykjeheia naturreservat i noe mindre grad enn opprinnelig omsøkt alternativ 3 og vil redusere behovet for å hogge gammel skog. AEN mener dette

10 er gode alternativer og søker Sirdal kommune, som er forvaltningsmyndighet for naturreservatet, om dispensasjon fra vernebestemmelsene for å bygge den nye ledningen gjennom naturreservatet. For nærmere beskrivelse av traseene og påvirkning på naturreservatet henvises det til søknaden om dispensasjon (Ref. 14). Når det gjelder nytt alternativ 5, nord for Tonstad sentrum, vil dette ikke berøre områder som i dag er vernet. Det er mye skog i ledningstraseen, men ledningen vil også passere gjennom områder der skogen allerede er hogd. Når det gjelder sensitive arter med vekt på fugl har AEN vært i kontakt med Fylkesmannens miljøavdeling i Vest-Agder og fått oversendt et kart (vedlegg 11) som viser områder der det er registrert truede fuglearter. Det er registrert både Hønsehauk og Hubro i området, men registreringene er av eldre dato og lokaliseringen er lite nøyaktig. Etter gjennomgangen med miljøavdelingen oppfatter AEN at det er lite sannsynlig at det vil være noen konflikt mellom truede fuglearter i forbindelse med de fremlagte luftledningsalternativene. Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag AEN trenger ikke særskilt tillatelse til motorferdsel i forbindelse med bygging og drift av elektriske ledningsanlegg. Jfr. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 4. Når det gjelder Øykjeheia naturreservat er det allerede i 6 pkt. a) gitt unntak fra ferdselsbestemmelsene for "Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg for eksiterende anlegg". Videre er det i 4 gitt generelle unntak fra vernebestemmelsene for "Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall av eksisterende energi- og kraftanlegg." Unntaket gjelder også "Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneområdet" 4 pkt. k) (Ref.7). Når det gjelder forholdet til grunneiere som blir berørt av anleggstransport over sine eiendommer vil AEN søke å løse dette gjennom minnelige avtaler. Videre vil det i søknaden om dispensasjon for å bygge ledningen i Øykjeheia naturreservat også bli søkt om tillatelse til nødvendig transport i forbindelse med bygging og senere vedlikehold av den nye ledningen. Tillatelser og tiltak i forbindelse med kryssing av veier, ledninger etc. I forbindelse med bygging vil AEN ta kontakt med eiere av ledninger, veier, og lignende for å inngå avtaler om kryssing og/ eller nærføring med disse, jfr. Forskrift for elektriske forsyningsanlegg. Når det gjelder føring av 132 kv kabel langs FV 977 og FV 42, samt alle krysningspunkter med fylkesveier, vil AEN inngå avtale med Statens Vegvesen. Se for øvrig svar på kommentarene fra Statens Veivesen til konsesjonssøknaden fra 2015 under Pkt når det gjelder tidligere omsøkte traseer. Forholdet til Luftfartstilsynet Omsøkt alternativ 3A-D innebærer et luftspenn over Sirdalsvatnet. Etter gjeldende forskrifter (forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (BSL E 2-1)), vurderes spennet som merknadspliktig. Se for øvrig svar på kommentarene fra AVINOR til konsesjonssøknaden fra 2015 under Pkt og for øvrig beskrivelser gitt i Konsesjonssøknad fra Ref. 1. Forhold til forurensningsloven Det kreves vanligvis ikke egen søknad etter forurensingsloven for bygging av elektriske ledningsanlegg. 10 av 30

11 I forbindelse med sanering av eksisterende anlegg mellom Finså og Sira, vil master og ledninger bli tatt ned på en skånsom måte. Bortsett fra rivingen på strekningen der den nye 132 kv luftledningen skal bygges er det ikke tatt stilling til når resten av ledningen kan rives. Her er det flere forhold som bl.a. en mulig ombygging av Oftedal kraftverk til å mate inn på 22 kv nettet og reserveforsyningen til Dalane Energiverk IKS. Trestolper og traverser med kreosot vil bli avhendet og behandlet som miljøfarlig avfall etter gjeldede lovverk. Statnett er ansvarlig for å rive 300 kv ledningen mellom Tonstad koblingsanlegg og Ertsmyra transformatorstasjon. Forhold til andre offentlige planer I arbeidet med konsesjonssøknaden er det ikke avdekket noen konflikter med offentlige planer. Se for øvrig pkt i Konsesjonssøknad Ref Direkte jordet nett under Ertsmyra TS. Etter at søknaden om konsesjon ble sendt i 2015 (Ref. 1) har AEN, i diskusjoner med Systemansvarlig, kommet til at 132 kv nettet, under Ertsmyra sentralnettstasjon, må bygges som direktejordet nett for å oppfylle funksjonskravene i kraftsystemet (FIKS 2012) (Ref. 2). Dette får betydning for forbindelsen mellom Finså og Ertsmyra, som opprinnelig ble omsøkt som spolejordet nett. Regionalnettet på Agder er normalt spolejordet, mens sentralnettet er direkte jordet. Et direkte jordet nett krever gjennomgående jording mens det for spolejordet luftnett kun er behov for innføringsvern (jord line) på de siste spennene (ca 1 km) inn mot transformatorstasjonene. De strømførende linene blir hengende i samme høyde, men mastehøydene må økes med ca 2 meter slik at Jordlinen blir hengende over de strømførende fasene. Jordlinen vil bli utstyrt med fiber (OPGW) og vil derfor i tillegg til å fungere som jordline og lynavleder også være viktig for styring av kraftverk og ledningsnett. Over Sirdalsvannet må det strekkes en egen jord line (OPGW) parallelt med de 3 omsøkte faselinene. I et direkte jordet nett er det ikke behov for jordspole. Figur 3 Rettighetsbelte ny trase Øykjeheia Når det gjelder alternativene med kabel er disse allerede planlagt med gjennomgående jording, men i et direkte jordet nett blir det ikke lenger behov for jordspole på Ertsmyra slik som opprinnelig omsøkt. 6. Alternativ 3 med gjenbruk av 300 kv ledningstrase. Etter at søknaden om konsesjon ble sendt i 2015 har det skjedd flere endringer som utløser behov for en tilleggssøknad. Statnett har utvidet stasjonsområde på Ertsmyra og dermed må traseen for kabelen inn til den nye stasjonen endres og dette igjen påvirker luftledningen og plassering av kabelendemasta. Videre har Statnett fått konsesjon for å bygge de to nye 420 kv ledningene mellom Ertsmyra Tonstad i nye traseer og dette frigjør traseen til 300 kv ledning Tonstad - Solhom. Endringene er nærmere beskrevet punktene nedenfor. Kommentarene til konsesjonssøknaden i 2015 har ført til at AEN har sett etter mulige nye traseer gjennom Øykjeheia naturreservat og en ny trase nord for Tonstad sentrum. Lengden på luftledningen for alt 3A+B+D blir ca 5 760,- meter og med en kabel på ca 360 meter inn til transformatorstasjonen, blir den totale lengden ca 6 120,- meter. Lengden på luftledning for alt 3A+C+D blir ca 6.030,- meter og med en kabel på ca 360 meter inn til transformatorstasjonen blir den totale lengden ca 6 390,- meter og ha de samme 11 av 30

12 Luftledning i naturreservat fra Finså kraftverk til spennmaster ved Sirdalsvannet På vestsiden av Sirdalsvannet ble det opprinnelig søkt om å bygge luftledningen (alt 3) gjennom sentrale deler av Øykjeheia naturreservat uten at det var lagt opp gjenbruk av traseen til 66 kv ledningen som skal rives når den nye 132 kv ledningen er på plass. Forskriften for vern av Øykjeheia naturreservat er hjemlet i "Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)" 34 (Ref. 16) og har strenge regler når det gjelder muligheten til dispensasjon fra forskriften. Sirdal kommune, som er forvaltningsmyndighet for naturreservatet, skriver i sin uttalelse at de mener det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon for bygging av ny 132 kv ledning gjennom naturreservatet slik som omsøkt. I følge forskriftens 4 pkt. k) (Ref. 7) er det kun tillat å oppgradere ledninger i eksisterende trase. I opprinnelig søknad argumentert AEN med at riving av dagens 66 kv ledning ville kompensere for den nye traseen gjennom naturreservatet. Sirdal kommune er ikke enig i dette og skriver i sin kommentar at "1 km gammel furuskog og boreal lauvskog, som må hogges for å bygge den nye ledningen, har betydelig mer verneverdi enn tilbakeføring av 1 km med hogstflater og buskas etter en nedlagt kraftledning (ref. 66 kv ledning)". AEN er enig i utsagnet om verdien av arealene og har bl.a. på grunn av dette sett på nye mulige traseer som vil begrense behovet for å hogge gammel skog i naturreservatet. For de nye alternative traseene (vedlegg 2) gjennom naturreservatet der det er lagt vekt på gjenbruk av 66/22 kv traseen, redusere behovet for å rydde gammel skog og å samle inngrepene. Totalt utgjør Øykjeheia verneområde ca dekar. Nytt område som vil bli berørt ved bygging av den nye ledningen utgjør for alt 3C ca (( ) 700*24) 17 dekar og for alt 3B (( ) 625*24) 15 dekar når en ser bort fra seksjonen der den nye ledningen skal bygges i dagens 66/22 kv trase. Samtidig med denne tilleggssøknaden søker AEN også Sirdal kommune om dispensasjon fra verne- og ferdselsbestemmelsene i forskriftene for naturreservatet for bygging av den nye ledningen. I forskriften for naturreservatet er det gitt tillatelse til transport i forbindelse med akutte utfall på eksisterende elektriske anlegg ( 6 a), men arbeid i forbindelse med oppgradering av ledningsnettet er ikke nevnt i denne paragrafen. AEN søker derfor også Sirdal kommune om dispensasjon for nødvendig transport i terrenget i forbindelse med bygging samt vedlikehold av den nye ledningen. Totalt vil alt 3A+C+D berøre naturreservatet over en total lengde på ca 1 870,- meter og av disse er ca 700,- meter i ny trase gjennom områder som ikke er berørt av ledninger i dag. Alt 3A+B+D vil berøre naturreservatet over en total lengde på ca 1 600,- meter og av disse er ca 625,- meter i ny trase gjennom områder som ikke er berørt av ledninger i dag. For opprinnelig omsøkt alternativ 3, med en lengde av ca 1 270,- meter, var hele luftledningen planlagt bygd i et område som i dag ikke er berørt av andre ledninger. Primært omsøker AEN alt 3A+C selv om dette alternativet er ca 280,- lengre enn alternativ 3A+B. Vurdert etter byggekostnad skulle alt 3A+B vært prioritert, men her velger AEN å prioritere miljøet framfor økonomien i prosjektet. Det omsøkte alternativet vil etter AEN sin vurdering falle bedre inn i terrenget og være mindre synlig enn alternative 3A+B. I barskogreservatet ser AEN det som viktig at furuskogen blir stående og her kommer primært omsøkt alternativ best ut. Siste punkt som har vært viktig i vurderingen er at det primært omsøkt alternativ etter AEN sin vurdering samler inngrepene på en god måte ved at ledningen bygges parallelt med eksisterende 22 kv, delvis parallelt med 300 kv ledningen og traktorveien som går inn i naturreservatet. Se for øvrig søknad om dispensasjon (Ref. 14) for nærmere beskrivelse av forholdene og behov for transport. 12 av 30

13 Ny 132 kv ledning i dagens 66/22 kv trase alt 3A og riving av 66 kv ledningen Ut fra Finså kraftverk er det lagt vekt på gjenbruk av 66/22 kv traseen. Primært søkes det om å bygge den nye ledningen ifølge alt 3A, i en lengde på ca 1 170,- meter, fram til der alt 3C vinkler av og ledningen fortsetter i ny trase. Alternativt søkes det om å bygge ledningen i 66/22 kv traseen i ca 970 meter fram til der alt 3B vinkler av og ledningen fortsetter i ny trase. Parallelt med 66 kv ledningen går det i dag en 22 kv ledning som må fornyes og forsterkes pga. alder og behov for å øke kapasiteten for å legge til rette for tilknytning av nye småkraftverk. Fornyingen av 22 kv ledningen vil bli gjort samtidig med bygging av den nye 132 kv ledningen. Som det fremgår av vedlegg 12 vil fremtidig ryddebelte for de to ledningene til sammen variere fra 28,5 m til 35 meter slik som i dag. For å kunne bygge den nye 132 kv ledningen søker AEN om å rive dagens 66 kv ledning på seksjonen fra Finså kraftverk og fram til nærmeste forankringsmast i nærheten av der 66 kv ledningen krysser Statnett sin 300 kv ledning. Hva som skal skje med resten av ledningen videre til Sira vil det bli tatt stilling til på et senere tidspunkt. På denne seksjonen er planen å bygge de to ledningene innenfor dagens klausulerte område, men det kan være behov for noe kanthogst/hogge enkelttrær for å sikre at utsatte trær ikke kan falle på ledningen. Hvor mye skog som må hogges vil først kunne avklares i forbindelse med detaljprosjekteringen. Forskriften for vern av Øykjeheia naturreservat åpner opp for oppgradering av dagens 66 kv ledning og det vil ikke være behov for å søke dispensasjon fra forskriftene for å bygge Figur 4 Bildet viser 66 og 22 kv trasen slik den fremstår i dag den nye ledningen i denne traseen. Når det gjelder transport i forbindelse med nybygging av nye ledninger i eksisterende trase er dette ikke klart i forskriften, men siden AEN er avhengig av dispensasjon for seksjon 3C og 3B er det også søkt dispensasjon for transport også på denne seksjonen. AEN vil legge vekt på skånsom transport og vil i stor utstrekning benytte helikopter i den grad det er mulig, men det vil sannsynligvis være behov for å kjøre med gravemaskin fram til mastepunktene. Det går en god traktorvei inn i traseen der alternativ 3C vinkler av fra eksisterende trase og videre går det en traktorvei som delvis er gjengrodd. Aktuell transport med restriksjoner vil bli beskrevet i "Miljø- transport- og anleggsplanen (MTA) (Ref. 17) som skal utarbeides før arbeidet starter opp. Omsøkt alt 3C. Parallelt med eksisterende 300 kv ledning fram til spennmast Fra der hvor alt 3C vinkler av fra 66/22 kv vil ledningen fortsette i ny trase traseen i en lengde på ca 525,- meter fram til spennmasta med et ryddebelte på 24 meter (vedlegg 13). På denne strekningen vil den nye ledningen gå delvis parallelt med en eksisterende traktorvei og 300 kv ledning Tonstad Stokkeland ned til spennmasta ved Sirdalsvannet. Ledningen vil krysse over områder med brakkmark og myr, men vil også berøre arealer med blandet skog, før den krysser Viraksveien (Fv. 901). Skogen i dette området er ikke registrert som viktig naturtype og AEN har ved befaring registrert at skogen består av blandet skog med til dels store trær, men liten mengde med råtnende trær. Det må hugges noe furuskog der spennbukken er plassert, men ellers er det lite barskog som blir berørt. 13 av 30

14 Når det gjelder synlighet vil dette alternativet ha svært god bakgrunns dekning og være lite synlig både på avstand og fra nærområdet. Det er noe mer skog som må hugges for dette alternativet enn for alternativ 3B, men siden skogen ikke er registrert som viktig kan hogging av skogen kanskje betraktes som et noe mindre inngrep sammenlignet med alt 3B. Når det gjelder adkomst inn i ledningstraseen kan eksisterende traktorvei benyttes, men ellers vil det i stor grad bli benyttet helikopter til transport av materiell. Som adkomsten til mastepunktene kan eksisterende traktorvei benyttes, mens for alternativ 3B må det kjøres med gravemaskin i terrenget. Det vil bli utarbeidet en MTA plan før arbeidet starter opp der hensynet til ferdsel i naturvernområdet vil bli ivaretatt. Figur 5 Ortofoto ny trase alt 3C Alternativt omsøkes alt 3B. Ny ledning gjennom hogstfelt fram til spennmast. Etter at ledningen vinkler av fra 66/22 kv traseen vil ledningen fortsette i ny trase traseen i en lengde på ca 450,- meter fram til spennmasta med et ryddebelte på 24 meter (vedlegg 13). Etter at ledningen vinkler av fra 66/22 kv traseen vil den gå igjennom et område på ca 90 meter med blandet skog som må hogges. Området med "Gammel furuskog (BN ) Skotet V" like nord for denne traseen blir ikke berørt. Deretter krysser ledningen gjennom et område der det nylig har vært gjennomført hogst. Dette området er i ferd med å gro til med furuskog som ikke er unik for Øykjeheia. Det må hogges noen enkelttrær på denne seksjonen samt en treklynge ved mastepunktet som ligger på nordsiden av Viraksveien. Like før spennbukken ved Sirdalsvannet krysser ledningen Viraksveien (Fv. 901) og fortsetter over et område med blandet boreal løvskog (registrert som viktig naturtype). Ledningen vil her gå så høyt over terreng og vegetasjon at det ikke vil være behov for å rydde skogen under linene. I forhold til opprinnelig omsøkt alternativ er spennbukken, på vestsiden av Sirdalsvannet, flyttet nærmere 300 kv ledningen samt plassert noe høyere i terrenget enn tidligere omsøkt. Dette er gjort for å samle inngrepene og for å unngå å hogge skog i området som er markert som "Gammel boreal løvskog (BN ) Hundebukta". Det må hugges noe furuskog for spennmastene, men bortsett fra det er det kun behov for noe mindre rydding av skog langs senterlinjen ned mot Sirdals vannet i forbindelse med montering av linene. Det vil ikke bli tillatt med transport i terrenget, men AEN søker Sirdal kommune om å benytte eksisterende traktorvei til nødvendig transport inn til området på nordsiden av Viraksveien samt om tillatelse til å ta oss fram til mastepunktene med en gravemaskin både på nordsiden og sørsiden av 14 av 30 Figur 6 Ortofoto ny trase alt 3B

15 denne veien. Alt materiell planlegges transportert med helikopter fram til mastepunktet. Ingen bruk av 6-hjulinger vil bli tillatt. Ledningen vil ha god bakgrunns dekning og med skog i forkant og vil den være relativt lite synlig. Mastene vil sannsynligvis stikke noe opp over trærne mot Sirdals vannet, men ved å benytte trestolper og komposittisolatorer, i bæremastene, vil mastene gli godt inn i terrenget. På avstand vil ledningen bli langt mindre synlig ved dette alternativet enn ved tidligere omsøkt alternativ. Langspenn over Sirdalsvannet og fram til Tonstad koblingsanlegg I forhold til tidligere omsøkt alt 3 er spennbukkene på vestsiden av Sirdalsvannet er flyttet ca 50 meter sørover og ca 100 meter vestover og masta blir stående ca 50 meter høyere i terrenget. Masta på østsiden flyttes ca. 100 meter sørover og blir stående ca 30 meter høyere i terrenget. Langspennet over Sirdalsvannet øker fra ca 1.250,- meter til ca 1.300,- meter. Mellom Spennbukken og Sirdalsvannet vil den nye traseen krysse et område med gammel boreal løvskog i en lengde av ca 175,- meter (registret som viktig naturtype), men siden linene vil gå høyt over vegetasjonen vil det ikke være behov for å rydde skog under linene i dette området. Figur 7 Spennmaster 300 kv Øykjeheia Tidligere var spennet planlagt med 3 parallelle faseliner, men når nettet under Ertsmyra nå skal bygges som direkte jordet nett, må det i tillegg til de 3 fasene også strekkes en jordline med fiber i kjernen (OPGW) over vannet. Dette betyr også at det må monteres en ekstra spennmast slik at det blir 4 spennmaster på hver side av vannet. Når det gjelder merking av spennet gjelder fortsatt beskrivelsen som ble gitt i tidligere søknad. Spennet må som tidligere merkes med fly markører med en innbyrdes avstand på 70 meter og spennmastene må farges /røde/hvite eller gule. Figur 8 Spennmaster ved Sirdalsvannet Som tidligere konkluderes det med at den nye ledningen ikke vil ha innvirkning på drift av kommunikasjons- navigasjons- eller radaranlegg i området. Fra spennmasta på østsiden av Sirdalsvannet vil den nye ledningen gå parallelt med eksisterende 300 kv ledningen, gjennom et skogområde (LNF), fram til Tonstad koblingsanlegg. Den nye ledningen føre til at et område med inntil ca 90 meters bredde mellom ledningene vil bli vanskelig å utnytte til skogsdrift. Grunneier (vedlegg 7. Nr: 9) mener at denne ulempen, sammen med at det allerede er mange ledninger i området, bør føre til at forbindelsen ikke kan bygges som luftledning i denne traseen. AEN har nå flyttet mastene nærmere 300 kv ledningen og på den måten redusert noe av 15 av 30

16 problemet og vil videre i den grad det er mulig legge til rette for skogsdrift i området mellom dagens 300 kv og den nye ledningen. Etter å ha krysset adkomstveien til Tonstad koblingsstasjon vinkler ledningen østover gjennom et område som er regulert til næring. Her vil ledningen gå parallelt med sikkerhetsgjerdet for 300 kv koblingsanlegget fram til endemasta på Tonstad - Solhom ledningen. Det ligger godt til rette for lange spenn i dette området og AEN mener derfor det ligger godt til rette for å benytte en kombinasjon av kompositt- og runde stålmaster i dette området. Stålrørsmastene er godt egnet i store vinkler og i ekstra lange spenn. Det er 2 nye grunneiere som blir berørt av endingene som nå omsøkes. En grunneier som tidligere bare ble berørt av kabelen inn til stasjonen vil pga. forlengelsen av luftledningen på Ertsmyra, i 300 kv traseen, vil nå få en ledning over eiendommen sin. Grunneierlista for alt 3A-E er vist i vedlegg 8a. Figur 9 Stålrørsmast Gjenbruk av 300 kv trase til bygging av ny 132 kv ledning AEN søkte opprinnelig om å bygge den nye 132 kv ledningen parallelt med Statnett sine to omsøkte 420 kv ledninger på seksjonen mellom Ertsmyra og Tonstad koblingsanlegg. De 3 parallelle ledninger ville til sammen fått et ryddebelte på hele 106 meter. I desember 2013 ga NVE Statnett konsesjon (Ref. 9) for å bygge 2 stk. 420 kv ledningene i omsøkt trase, men vedtaket ble anket pga. rasfare. OED behandlet anken og stadfestet til slutt NVEs vedtak om å gi anleggskonsesjon for de to ledningene. Siden har Statnett endret planene og fått konsesjon for å bygge de nye ledningene i nye traseer noe lengere sør (Ref. 10). Dagens 300 kv ledning Tonstad Solhom skal rives og Statnett har bekreftet at de ikke har konkrete planer om å benytte denne traseen i framtiden. Dette åpner opp for at AEN kan søke om å benytte den ca 2,3 km lange 300 kv traseen, mellom Ertsmyra og Tonstad koblingsanlegg (mast 1-6), til å bygge den nye 132 kv ledningen. Statnett planlegger å rive denne ledningen i 2019 og dette passer bra med AEN sine planer om å bygge den nye ledningen i Sirdal kommune skriver i sin kommentar til konsesjonssøknad 2015 at rasfaren i Høgåsen området må utredes nærmere før det kan gis konsesjon for en ny 132 kv ledning mellom Ertsmyra og Tonstad og Fylkesmannen i Vest Agder støtter kommunens synspunkter om rasfaren. Både NVE (Ref. 9) og OED (Ref. 11) har vurdert rasfaren og ga Statnett konsesjon for å bygge 2 sentralnettledninger i området. Når disse ledningene ikke skal bygges mener AEN at det ligger til rette for å bygge den nye 132 kv ledning i dagens 300 kv trase etter at denne er revet. En ny 132 kv ledning vil være et betydelig mindre inngrep enn 2 stk. 420 kv ledninger og vil ha liten eller ingen innvirkning på rasfaren i området. Rasfaren er godt utredet i tilgjengelige rapporter (Ref. 3,4,5,6 og 7) og AEN mener derfor at det ikke er behovet for ytterligere utredning av rasfaren for å tillate bygging av den nye 132 kv ledningen i 300 kv traseen som blir frigjort når Statnett har revet denne ledningen. 16 av 30

17 Terrenget mellom Tonstad koblingsanlegg og Ertsmyra er veldig kupert. 300 kv seksjonen som AEN ønsker å overta er ca 2,3 km og består i dag av 5 spenn. Dette gir en gjennomsnittlig spennlengde på ca 460 m og lengste spenn er på hele 627 m. Dersom den nye ledningen skal bygges med trestolper må det settes inn betydelig lavere master enn det som i dag er tilfelle for 300 kv ledningen. Dermed vil spennlengdene bli redusert og det vil også høyden Figur 10 Komposittmast uten toppliner over terrenget. Dersom ledningen bygges ned trestolper må traseen hogges ut i full bredde, også i områder som i dag er såkalte "0" belter, mens med komposittmaster vil det fortsatt være mulig å bevare noen av "0" beltene. Redusert skogrydding vil etter AEN sin vurdering være positivt i forhold til rasfaren ved Høgåsen som Sirdal kommune har pekt på i sin uttalelse til konsesjonssøknaden fra Dersom en går over til å bygge ledningen med komposittmaster eller runde stålmaster vil gjennomsnittlig høyde på mastene øke med fra 2 4 meter. Valg av mastehøyder og styrke på mastene er mer fleksibelt med komposittmaster og gjør det enklere å bygge ledningen med lengre spenn, men det vil fortsatt være behov for å hogge ut mer skog enn det som er tilfelle i dag. Terrenget mellom mast 4 og 6 er godt egnet for bygging med trestolper, men også her er det en fordel å benytte kompositt- eller stålrørsmater. Enten ledningen blir bygd med trestolper, kompositt eller stålrørsmaster vil ledningen bli langt mindre synlig enn dagens 300 kv ledning. Kompositt- og stålrørsmaster kan kamufleres i ønsket farge for å falle best mulig inn i terrenget. Ny trase for kabel inn til Ertsmyra. (Gjelder både kabel og luft alternativene) AENs transformatorstasjon på Ertsmyra blir liggende på østsiden av Statnett sine 420 kv ledninger til Solhom og Lysebotn og på nordsiden av transformatorstasjonen. Siden Statnett ikke tillater at den nye 132 kv ledningen krysser under disse som luftledning må forbindelsen legges i kabel det siste stykket inn til transformatorstasjonen. Etter at AEN sendte søknaden i 2015 for å bygge den nye forbindelsen Finså Ertsmyra har Statnett utvidet sitt stasjonsområde mot nord, slik at opprinnelig planlagt kabeltrase blir liggende innenfor sikkerhetsgjerdet (vedlegg 4) for stasjonen. Dette er ikke ønskelig og kabeltraseen må derfor flyttes. AEN har vurdert ulike løsninger for kabelen og har kommet til at den beste løsningen er å gå på nordsiden transformatorstasjonen. Dette fører til at lengden på kabelen øker fra ca 185 meter til ca 360 meter, mens lengden av luftledningen øker med ca 100 meter i forhold til tidligere omsøkt. Kabelen berøre to nye eiendommene, Gnr 48 Bnr 21 og Gnr 49 Bnr 2, som ikke tidligere var berørt. 17 av 30

18 Figur 11 Ny ledning i 300 kv trase Kabelendemasta blir stående i 300 kv traseen og videre derifra inn til transformatorstasjonen må forbindelsen legges i kabel. Foreløpige undersøkelser tyder på at det må sprenges grøft for kabelen på hele strekningen. På de første ca 80 meterne ut fra kabelendemasta går traseen i terrenget og deretter følger den atkomstveien videre inn til transformatorstasjonen. Traseen vil være tilnærmet lik for både i luft og kabel alternativene. Den nye 132 kv kabelen blir ca 360,- meter lang og planlegges lagt i samme trase som 22 kv kablene som skal gå til Tonstad sentrum. 132 kv Kabelen må legges i god avstand til 22 kv for at kablene ikke skal påvirke hverandre og heller ikke skape problemer med graving i forbindelse med eventuelle feil på kablene og trenger et eget rettighetsbelte på 5,- meter. Kablene vil etter planen bli lagt på forskjellige tidspunkt og den 132 kv kabelen må derfor legges i separat grøft. En samordning av kabeltraseene er nødvendig, men vil sannsynligvis få liten betydning for kostnadene. 7. Nytt alternativ 5 på nordsiden av Tonstad sentrum. De fleste kommentarene peker på at forbindelsen Finså Ertsmyra bør legges i kabel, og at det ikke er ønskelig med luftledning over Sirdalsvannet eller gjennom Øykjeheia naturreservat. Det er betydelig dyrere å legge kabel enn å bygge luftledning og AEN har derfor igjen studert kart og foretatt befaringer i området rundt Tonstad sentrum for å se om det er andre mulige traseer som kan være aktuelle for bygging av luftledning. I utredningsfasen for prosjektet ble det sett på et alternativ med luftledning nord for Tonstad sentrum, men av ulike grunner ble dette alternativet ansett som lite aktuelt og derfor ikke søkt om. AEN har igjen sett på området nord for Tonstad sentrum for å se om det er mulig å finne løsninger som ivaretar synlighet og nærhet til bebyggelse. Etter flere befaringer i området og studier av kart har AEN kommet fram til en løsning vi ønsker å søke konsesjon for, som et alternativ til alt 3. AEN vil imidlertid presiserer at vi fortsatt mener det beste alternativet er å bygge ledningen sør for Tonstad sentrum og krysse Sirdalsvannet (alt 3A+C+D+E). Lengden på luftledningen blir ca 5 680,- meter og vil ha et rettighetsbelte på 30 meter (Ref. 16). Kabel inn til transformatorstasjonen er ca 360 meter og vil ha et eget rettighetsbelte på 5,- meter, 2,5 meter til hver side for kabelen. Totale lengde for alt 5 med kabel blir da ca 6 040,- meter. 18 av 30

19 Finså kraftverk til Sirdalsveien (Fv. 42) parallelt med 20 kv til Osen og Kuli Ut fra Finså kraftverk planlegges det å bygge den nye ledningen delvis parallelt 22 kv ledningene Osen og Kuli. Avhengig av hva som skjer med 22 kv ledningene rundt Finså kraftverk har AEN utredet 2 alternativer på denne seksjonen der det ene alternativet forutsetter at 22 kv ledningene ikke saneres, mens det andre alternativet (5A) forutsetter sanering av 22 kv ledningen mellom Finså kraftverk og Sirdalsveien Fv. 42. For begge alternativene planlegges det at endemasta blir stående omtrent der dagens 66 kv endemast står. Planene for 22 kv ombyggingen er fortsatt ikke klare og AEN søker derfor primært om å bygge den nye ledningen i ny trase. Ledningen vil da krysse over 22 kv ledningene til Osen og Kuli for dretter å følge adkomstveien til kraftverket fram til den krysser Fv. 901 og senere Fv. 42. Det må hogges en del skog langs Fv Dersom 22 kv ledningene skulle bli revet i forbindelse med omleggingen Figur 12 Finså kraftverk med endemast for dagens 66 kv ledning av 22 kv nettet til Ertsmyra søker AEN sekundært om å bygge den nye ledningen i dagens 22 kv traseer på strekningen fra Finså kraftverk og fram til kryssingen av Fv. 42. Ved en slik løsning vil den nye ledningen falle bedre inn i terrenget og være mindre synlig enn om det må plasseres en mast oppe i skråningen på østsiden av Fv Ledningen er planlagt bygd i god avstand til det kommunale renseanlegget. I søknaden fra 2015 ble boligen som ligger like vest for Finså kraftverk liggende innenfor utredningsgrensen på 0,4 µt. For alternativene som er beskrevet over blir boligen liggende utenfor utredningsgrensen og det er derfor ikke behov for avbøtende tiltak. Når det gjelder synligheten vil linene komme i høyde med boligene, men hvor høyt ledningene vil bli hengende vil først kunne avgjøres i forbindelse med detaljprosjekteringen. Sirdalsveien (Fv. 42) og delvis parallelt med Finsåveien til Bjørnedal Etter å ha krysset Sirdalsveien (Fv. 42) fortsetter ledningen over dyrket mark, delvis parallelt med 22 kv ledningene, før den krysser Finsåni. Deretter fortsetter ledningen langs elva et stykke for så å vinkle videre nordover, gå delvis parallelt med Finsåveien og krysser denne på flere steder. Ved Finsåni vil ledningen gå gjennom et område med relativt tett skog både på sørsiden og nordsiden av elva. 19 av 30

20 Figur 13 Dam Gamle Finså kraftverk Ledningen krysser Finsåni rett på nedsiden av dammen til Gamle Finså kraftverk og vil i dette området være synlig fra rasteplassen ved Fv. 42 som har utsikt til den gamle dammen. Det foreligger planer om å ruste opp Gamle Finså kraftverk og legge ny rørgate langs elva. AEN har registrert NVE sin kommentar (Ref. 18) til Sirdal kommune angående denne opprustingen og at det under kulepunkt 2 nederst på side 7 står at "rørgate sammen med anleggsvei vanligvis vil berøre et område på meter". På side 3 under punktet "Klagen" refereres det videre til et skriv fra Gamle Finså Kraftvekmuseum AS under punktet om synlighet der det står "Synligheten av elvestrengen fra rasteplassen er meget begrenset" videre står det "I tillegg er det sannsynlig mer interessant for folk som oppsøker rasteplassen å se en dam/inntak og et aktivt kraftverksmuseum i aktiv drift enn en gammel inntaksdam som ligger ubrukt og i store deler av året er helt tørrlagt". Opprustingen skal behandles etter plan og bygningsloven og AEN kjenner ikke til hvor langt disse planene er kommet, men ut i fra disse kommentarene mener AEN at en ny ledning i dette området vil ha liten betydning for oppfattelsen av området rundt elva. På vestsiden av elva krysser ledningen Finsåveien for deretter å gå igjennom et område med blandet furu- og granskog og et område som nylig her hogd ut før den vinkler nordøstover og følger Finsåveien mot Hatleli gjennom et område med til dels stor skog. Ledningen passere en bolig i en avstand av ca 100 meter og vil i dette området ha en god bakgrunns dekning og være lite synlig fra området omkring. Ledningen vil følge dalen opp mot Hatleli gjennom et område med til dels stor furuskog før den vinkler videre østover og krysser Finsåveien flere ganger før den krysser en side bekk til Bjørnebekken på veien opp mot Bjørnedal. Det er hogd ut store flater med skog i området og det ser ut som om grunneierne fortsatt driver aktivt skogbruk i området. Selv med de store hogstflatene vil ledningen fortsatt ha god bakgrunns dekning og det ser ut til å ligge godt til rette for å ta ut skogen som må hogges for den nye ledningen. Bjørnedal til Storemyr. Like vest for Bjørnedal vinkler ledningen videre mot øst og fortsetter gjennom til dels stor skog fram til Storemyr som langs den Gamle Sirdalsveien. Ledningen passere gjennom Ytre Bjørnedalsskaret, mellom Bjørndalsknuten og Smiursknuten, og fortsetter deretter langs en traktorvei fram til Storemyr. I kommuneplanen er området rund Bjørndalsknuten markert som et næringsområde N8 Ref. 13 og med en kommentar om fremtidig mulig råstoffutvinning, uten at dette er nærmere spesifisert. 20 av 30

21 I tillegg til næringsområde N8 er det satt av et tilsvarende område N7 rundt Storemyr med en kommentar om at dette er satt av som et område for mulig fremtidig næringsbebyggelse. På seksjonen mellom Bjørnedal og Storemyr vokser det i dag til dels stor furuskog, mens på Storemyr vokser det en del granskog. Området rundt Storemyr benyttes i dag til lagring av redskaper og annet materiell. Veien inn til Storemyr er av god standard og kjørbar med personbil, mens veien videre må betraktes som Figur 14 Lagerplass på Storemyr traktorvei. AEN mener dette alternativet er best både miljømessig og ledningsmessig, men har allikevel valgt å utrede et alternativ som i mindre grad berører næringsområdene. Alternativ trase 5B Bjørnedal til Storemyr For å begrense berørt areal i næringsområdene N7 og N8 har AEN sett på en alternativ trase (5B) (vedlegg 6) som går nord for disse områdene. Den alternative traseen vil redusere berørt areal fra ca 20 mål til ca 10 mål for næringsområde N7 og fra ca 17 mål til ca 7 mål for næringsområde N8. Den alternative traseen går på nordsiden av Bjørndalsknuten og vinkler østover like før den krysser Sirdalsveien for deretter å fortsette langs åssiden på nordsiden av veien. Like nord for Storemyr vinkler traseen sørover mot Skoteknuten før den igjen krysser Sirdalsveien. Traseen på nordsiden av Bjørndalsknuten er et godt alternativ, men dersom ledningen skal bygges i det til dels bratte terrenget på nordsiden Sirdalsveien vil den bli gående relativt høyt i terrenget og dermed bli godt synlig fra området omkring. Alternativet fører også til at ledningen kommer nærmere den eneste hytta som ligger i området. AEN foretrekker alternativet på sørsiden av Bjørndalsknuten, men det er helt klart at dette alternativet også er mulig å bygge og at det i mindre grad vil berører de planlagte næringsområdene langs Sirdalsveien. Traseen er noe lengre enn omsøkt trase, men dette vil ha liten betydning for byggekostnadene. Skoteknuten til Ertsmyra Etter å ha passert Storemyr vinkler ledningen videre mot øst og går på nordsidene av Skoteknuten, i en avstand av ca 100 meter fra en fritidseiendom og ca 150 meter fra gården Tjomli. Det går en kjørbar vei opp forbi fritidsboligen og denne fortsetter som traktorvei på østsiden av Skoteknuten. Etter å ha krysset denne traktorveien vinkler ledningen sørover mot Fv. 468 og krysser denne før den krysser en 22 kv ledning og elva Sira. Området mellom traktorveien og Fv. 468 er regulert til næringsformål og den nye ledningen vil berøre ytterkanten av dette Figur 15 Bilde tatt fra Josdalsveien mot Skoteknuten regulerte området. 21 av 30