Universitetet i Stavanger. Møteinnkalling

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Møtested: D-329, Kjølv Egelands Hus Dato: , kl. 12:15 Eventuelt forfall meldes snarest på tlf

2 Saksnr. Innhold U.off. Arkivnr. FS-TN 30/12 Godkjenning av innkalling og saksliste FS-TN 31/12 Møteprotokoll fra TN fakultetsstyre /612 FS-TN 32/12 Revidert møteplan våren /2781 FS-TN 33/12 Forskerutdanningen v/tn - Struktur 2011/4460 FS-TN 34/12 FS-TN 35/12 Bemanningsplan ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Strategiprosessen ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultet FS-TN 36/12 Budsjett 2013 ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet - Forslag til fordeling av midler avsatt til investering og strategiske tiltak i / / /749 FS-TN 37/12 Orienteringssaker til møte /609 HMS handlingsplan 2013 TN fak 2012/3674 HMS statusrappport 2012 TN fak 2012/3674 Referat fra møte Status og erfaring med fakultets- og instituttstyrer Mindre justeringer av resultatmål og TN handlingsplan / /3223 FS-TN 38/12 Eventuelt

3 FS-TN 30/12 Godkjenning av innkalling og saksliste

4

5

6

7

8

9

10 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 32/ Revidert møteplan våren 2013 (2011/2781) Fakultetsstyret har i møteplan vedtatt møter 5.2., 5.3. og Pga endringer i frister for saksbehandling, foreslås at møtene 5.2. og 5.3. utgår og at neste møte blir Til møtet den 26. februar legges opp til omvisning på laboratoriene ved fakultetet. Etter planen skal sak om status i mulighetsstudien knyttet til et nytt petroleumsteknisk laboratoriesenter opp til behandling i dette møtet, sammen med årsoppgjør 2012 og prognoser for Den 16. april legges opp til at det vil bli arrangert et seminar i tilknytning til møtet. I dette møtet vil det bli lagt frem høringssak om ny strategi for UiS for Videre skal vi etter årshjul og plan legge frem sak om bemanningsplan og budsjettinnspill til intern fordeling UiS i Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet vedtar følgende møtedatoer for vårsemesteret 2013: Tirsdag 26. februar Tirsdag 16. april Stavanger, /1

11 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 33/ Forskerutdanningen ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet - Struktur (2011/4460) Bakgrunn: I fakultetets handlingsplan for perioden er ett av de langstige målene til fakultetet «å videreutvikle doktorgradsutdanningen». Videre fremkommer det at vi i planperioden skal prioritere å «endre strukturen på doktorgradsutdanningen». Dekan oppnevnte i ledermøtet følgende arbeidsgruppe til å utrede programstrukturen i forskerutdanningen ved fakultetet: Frank Asche (prodekan, leder), Bjørn Hjertager, Merete Vadla Madland, Terje Kårstad, Knut Erik Bang og Elisabeth S. Fiskå. I notat datert konkluderte arbeidsgruppen med følgende: «Vi finner at dagens struktur på doktorgradsutdanningen ved fakultetet vanskelig kan opprettholdes hvis fakultetet skal overho lde det nye produksjonskravet. Når dagens struktur også er det alternativet som i minst grad favner og synliggjør alle fakultetets fagområder, mener vi at fakultetet bør endre strukturen på doktorgradsutdanningen. Av de foreliggende alternativer finner vi at alternativ 1: Ett felles doktorgradsprogram for TN med spesialiseringer som hver for seg oppfyller kravene til kompetanse, vil være det mest fremtidsrettede alternativet for fakultetet.» Saken ble fremlagt for fakultetsstyret, og i notat datert informerte dekan instituttene om følgende: Fakultetsstyret vedtok 3. mai 2012 å støtte forslaget fra dekan om at doktorgradsutdanningen ved TN skal bestå av ett felles doktorgradsprogram, med spesialiseringer som hver for seg oppfyller de nasjonale kravene til kompetanse. Kravene innebærer a t hver spesialisering må bestå av minst åtte forskerårsverk med førstekompetanse, hvorav minst fire skal ha full professorkompetanse. I samme notat oppfordret også dekan fagmiljøene til å komme med innspill på spesialiseringer innen Innspillene ble diskutert i ledergruppen som kom frem til at fakultetet skulle ha følgende 7 spesialiseringer innenfor forskerutdanningen: Bygg og maskin, Informasjonsteknologi, Kjemi og bioteknologi, Matematikk og fysikk, Offshoreteknologi, Petroleumsteknologi, Risk Management. Gruppen som utredet programstrukturen i forskerutdanningen la til grunn at kompetansekravene (jfr. NOKUT - Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3.1.)måtte være innfridd innenfor de enkelte spesialiseringene, og at produksjonskravet i forskriften lå til doktorgradsprogrammet. Det viser seg at «studiet» som omtales i nevnte NOKUT forskrift er ensbetydende med det vi i denne prosessen har kalt spesialiseringer. NOKUT setter kompetanse- og produksjonskrav for hvert studium. Og vi må kunne dokumentere at fakultetet har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. Fakultetet må også kunne sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter. Vurdering I lys av dette ble instituttene bedt om å vurdere om det ville være tjenlig å endre strukturen på forskerutdanningen i tråd med tidligere fremlagt forslag om sju spesialiseringer, nå kalt studium, knyttet til ett felles doktorgradsprogram. Fakultetet ba i denne sammenheng også instituttene om å gi tilbakemelding på prognose som viser ph.d.-kandidater tatt opp på program/studium perioden Prognosen skulle synliggjøre ph.d.-stillinger finansiert med midler fra Kunnskapsdepartementet (KD), NFR, EU og andre eksternt finansierte ph.d.-stillinger. Totalt ved UiS er det i dag 70 stipendiatstillinger som finansieres med midler fra KD, hvorav Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet disponerer 39 av stillingene. Fakultetet har ca 120 ph.d.- kandidater som er tatt opp på program, og av disse er rundt 60 ansatt. De øvrige har ekstern arbeidsgiver og/eller har avsluttet ph.d.-perioden (3 år) uten å levere avhandling. Av våre 120 ph.d.-kandidater er 90 innenfor ph.d.-perioden mens 30 har status «ikke ferdig», som vil si at de ikke har levert avhandlingen innenfor 3-års perioden. Basert på de tilbakemeldinger som fakultetet har mottatt fra instituttene har vi kommet frem til at fakultetet bør ha følgende fem studium knyttet til ett felles doktorgradsprogram: - Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk - Kjemi og biovitenskap 1/3

12 - Offshoreteknologi - Petroleumsteknologi - Risikostyring og samfunnssikkerhet Fakultetet vil med denne inndelingen kunne bygge robuste ph.d.-studium som vil favne alle fagområdene ved fakultetet og da samtlige ansatte med veiledningskompetanse. Som nevnt ovenfor var det i utgangspunktet forslag om å ha sju studium knyttet til ett doktorgradsprogram, hvorpå Matematikk og fysikk pluss Bygg og maskin ble egne studium. I lys av Nokuts kompetanse og produksjonskrav er vi av den oppfatning at matematikk og fysikk slås sammen med Informasjonsteknologi, som i dag. Og at Bygg og maskin fordeles på Offshoreteknologi og Risikostyring og samfunnssikkerhet som i dag. Dette begrunnes med at vi pr. dags dato ikke ser noen utvikling i antall ph.d.-stillinger finansiert med midler fra KD, og at det av den grunn vil være urealistisk å legge til grunn en økning tilsvarende de krav om ligger i Nokut forskriften. Pr. dags dato er ingen av ph.d.-stillingene innenfor matematikk og fysikk finansiert med eksterne midler. Det er derimot gledelig å registrere at fagmiljøet her har en forventning om sterk økning av ekstern finansiering. Vi ser av innleverte prognoser at Informasjonsteknologi kan være sårbar i forhold til å holde produksjonskravene ettersom de i sine prognoser ikke ser noen økning utover de 16 ph.d.-kandidatene som i dag er tatt opp på program. For å kunne bygge opp robuste ph.d.-studium ved fakultetet vil vi på nåværende tidspunkt anbefale at Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk inngår i ett studium. Dette kan endres på et senere tidspunkt hvis utviklingen tilsier det. Når det gjelder Bygg og maskin har de involverte institutt (IKM og IØRP) kommet frem til at det ikke er grunnlag (ref. Nokuts forskrift) for å ha et eget studium innenfor dette fagområdet. Det vil da si at dagens inndeling opprettholdes. Biologisk kjemi er i dag ett av doktorgradsprogrammene ved fakultetet. For at vi skal kunne favne samtlige fagområder og ansatte med veilederkompetanse ønsker fakultet at faggruppene knyttet til biologisk kjemi nå inngår i studium: Kjemi og biovitenskap. Følgende inndeling av ph.d.-studium vil favne alle fagområdene ved fakultetet og da samtlige ansatte med veiledningskompetanse: Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Kjemi og biovitenskap Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Risikostyring og samfunnssikkerhet Datateknikk Biologisk kjemi Drift og vedlikehold Geologi Industriell økonomi Kybernetikk Biomedisin Marin teknologi Produksjon/Naturgass Risikostyring Signalbehandling Kjemi og Undervannsteknologi Reservoarteknologi Sikkerhetsledelse Miljøteknologi Matematikk Offshore vind Boring og Planlegging brønnteknologi Fysikk Konstruksjon Byutvikling Materialteknologi Når struktur for forskerutdanningen er vedtatt vil fakultetet jobbe videre med utformingen av emneporteføljen knyttet til doktorgradsutdanningen, jfr. tilrådningen fra arbeidsgruppen, som tidligere har utredet emneporteføljen i doktorgradsutdanningen ved TN (ref. notat til fakultetet datert ) På denne bakgrunn fremmes følgende Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet anbefaler at strukturen på forskerutdanningen ved fakultetet bygger opp om ett Doktorgradsprogram med følgende fem studium: Informasjonsteknologi, Matematikk og fysikk, Kjemi og biovitenskap, Offshoreteknologi, Petroleumsteknologi og Risikostyring og samfunnssikkerhet. Saken oversendes til Forskningsutvalget for videre behandling. Fakultetet vil jobbe videre med utformingen av emneporteføljen knyttet til doktorgradsutdanningen ved TN, jfr. tilrådningen fra arbeidsgruppen nedsatt av dekan. Stavanger, /3

13 Saksbehandler: Elisabeth Stornes Fiskå, rådgiver 3/3

14 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 34/ Bemanningsplan ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet (2009/3534) Dokumenter i saken: Fremdriftsplan for Bemanningsplan v/tn Bakgrunn: Som et tiltak under prosjektet «Balansert omstilling for utvikling» har styret i møtet vedtatt at det skal utarbeides bemanningsplaner for alle enheter for perioden , jf styresak 121/10. Dette for å sikre en langsiktig planlegging av fremtidig bemanning. Planene skal utarbeides etter et enhetlig system. Videre skal de legges utfra realistiske forventninger om tilgjengelige økonomiske ressurser (prognoser) i perioden, og planene skal sammenholdes med eksisterende mannskapsstyrke. Det at bemanningsplanlegging ble satt på dagsorden i 2011 anses som et viktig skritt i retningen av å bedre oppfølgingen av bemanningssituasjonen, og å få bedre samsvar mellom tilgang på ressurser og planlagt aktivitet. I tillegg vil det kunne bidra til at en foretar de strategisk riktige grep med hensyn til ansettelser, kompetanseutvikling og omstilling. Jfr styresak US 34/12 forutsetter styret at bemanningsplanene videreutvikles slik at de bl.a.:» a) gir tilstrekkelig beslutningsstøtte ved personalplanlegging, herunder tiltak for å styrke fremtidig rekrutteringsgrunnlag, behov for kompetanseutvikling og omstilling b) utarbeides på et nødvendig detaljeringsnivå samtidig som de enkelt kan vedlikeholdes ved endringer i strategi-, handlings- og aktivitetsplaner, samt endrede forventninger om tilgjengelige økonomiske ressurser. c) rapporteres etter en fastsatt mal som gjør det mulig å aggregere bemannings-/ kompetansebehovet på institusjonsnivå.» «Oppdaterte treårige bemanningsplaner legges årlig frem for styret i forbindelse med budsjettsaken, første gang i juni 2013». I styresak US 108/12 fremkommer det at resultatregnskapet viser at andelen av lønnskostnader ennå er for høyt ved UiS, slik at handlingsrom for utvikling er utfordrende. TN-fakultetet får imidlertid anerkjennelse for å ha kommet lengst i prosessen knyttet til oversikter for bedre styring og kontroll av aktivitetene. I samme styresak refereres det også til oppdaterte prognoser som viser at det fremover vil være en utfordring å bedre handlingsrom for utvikling fram til Universitetsdirektøren har nå fått fullmakt fra styret til å utarbeide årsverksrammer for enhetene i samsvar med budsjett og planer. Status: Det er utarbeidet en felles mal for bemanningsplan ved UiS. Basert på rammen for lønnsbudsjettet har fakultetet utarbeidet utkast til bemanningsplan for 2013 (jfr. felles mal). Utkastet for det enkelte institutt er gjennomgått med instituttleder og fremlegges samlet for ledergruppen ved fakultetet i desember. Bemanningsplan for fremlegges styret ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet for behandling Frist for rapportering/innsending til HR sentralt er Endelig bemanningsplan behandles i styret ved UiS Forslag til vedtak: Styret ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet tar saken til etterretning. 1/2

15 Stavanger, /2

16 Fremdriftsplan for Bemanningsplan v/tn Bemanningsplan Dato Frist Tema Ledermøtet Info. om den videre prosessen Dekan Utkast for bemanningsplan 2013 forelegges dekan Instituttlederne Utkast til bemanningsplan 2013 for det enkelte institutt skal være gjennomgått med hver instituttleder Ledermøtet Utkast til bemanningsplan Lokalt hovedavtaleutvalg Bemanningsplan - Orienteringssak v/tn Ledermøtet Gjennomgang av forslag til bemanningsplan for Frist for tilbakemelding fra instituttene v/tn Bemanningsplan (her med prognoser for 2014 og 2015) Ledermøtet Utkast til bemanningsplan for TN Mars/april Lokalt hovedavtaleutvalg Bemanningsplan behandles v/tn Bemanningsplan sendes fakultetsstyret Styreseminar Bemanningsplan behandles i fakultetsstyret Frist for tilbakemelding til HR sentralt Styremøtet UiS Endelig bemanningsplan behandles i UiS styret

17 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 35/ Strategiprosessen ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet (2012/3883) Dokumenter i saken: Notat fra rektor og universitetsdirektør datert 23. oktober 2012 Fremdriftsplan for strategiprosessen ved TN Fremdriftsplan for strategiprosessen ved UiS Bakgrunn: I notat datert 23. oktober 2012 fra rektor og universitetsdirektør følger utkast til visjon, verdigrunnlag og profil og utviklingsretning sammen med konkrete spørsmål om faglige prioriteringer som fakultetet blir bedt om å gi tilbakemelding på. Notatet ble oversendt til instituttene ved fakultetet 24. oktober med informasjon om at saken skulle diskuteres i ledermøtet 27. november. Innen denne tid skulle saken vært presentert/ diskutert i de respektive enheter. Instituttene har også fått oversendt fremdriftsplan for strategiprosessen ved fakultetet (se vedlegg) I nevnte notat fremkommer følgende forslag: Visjon: Visjonen «Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente» ønskes opprettholdt. Grunnen til dette er at visjonen har bed tilslutning internt og eksternt, og har vært UiS visjon fra Verdigrunnlag: Det foreligger forslag om endring. Begrunnelsen for å endre: «I dag har vi fem verdipar; til sammen 10 verdier. Det er vanskelig å huske så mange, selv om alle er gode og alle kan slutte seg til dem. Flere av dem kommer også fram i andre styringsdokumenter (personalpolitisk handlingsplan, handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet, forskningsetiske retningslinjer og årsplaner) for UiS, herunder for eksempel at den faglige virksomheten skal være fri og uavhengig. Det anbefales å ha få (helst kun tre) verdier som er lette å huske og følge» Forslag til verdigrunnlag dagens innledning beholdes. Nye verdier: Samarbeid Visdom Verdiskaping Profil og utviklingsretning: Det foreligger forslag om endring. Begrunnelse for å endre: «KD har pålagt oss å tydeliggjøre universitetets profil, samtidig som strategien skal angi utviklingsretning. Derfor påkrevd med klargjøring av profil og utviklingsretning. Vår tradisjon med tett samarbeid med regionens arbeidsliv og vårt sterke bidrag til regionalutvikling bør med i profilen. Dette og internasjonalisering er også ECIU-universitetenes kjennetegn, som skal videreutvikles i framtiden.» Ny «Profil og utviklingsretning: «Universitetet i Stavanger er en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon innen teknologi, samfunnsvitenskap og profesjonsfag. Disse særtrekkene skal vi dyrke og videreutvikle i hele vår faglige bredde.» Spørsmål om faglige prioriteringer: Gjennom etatsstyringsmøtene har KD pålagt institusjonene å tydeliggjøre institusjonens profil og satsinger i sine strategi- og plandokumenter, herunder også i de konkrete virksomhetsmålene. På UiS styreseminaret 4. oktober 2012 om strategirevidering og faglige prioriteringer hadde blant annet dekanene et innspill til faglige prioriteringer knyttet til disiplin versus profesjon, bredde versus høyde og satsningsområder. Viktige poeng som kom frem i debatten til styret er å spisse studieporteføljen, og at vi må kunne tilby noe spesielt der vi deler utdanning med mange andre institusjoner, innovative undervisningsmetoder, og at internasjonalisering og samarbeid med samfunns- og næringslivet må få en tydeligere plass i strategien. I denne sammenheng må 1/2

18 fagenhetene gjøre en rekke avveininger av økonomisk og ressursmessig art og foreta strategiske prioriteringer som ivaretar både langsiktighet og utviklingsretningsretning. Status: Ledermøtet sluttet i store trekk opp om de foreslåtte endringene knyttet til visjon, verdigrunnlag og profil og utvikling som fremkom i notat mottatt fra rektor og universitetsdirektør. Kommentarer vil bli oversendt SKA for videre behandling sammen med en kort besvarelse av de spørsmål som ble stilt i nevnte notat. Revidert utkast til strategidokument blir oversendt fra SKA til fakultetene med frist for tilbakemelding Høringsdokument vil så bli utsendt Dette skal styrebehandles på instituttene og ved fakultetet i perioden til Styret ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet vil få saken oversendt til behandling på møtet Ferdig utkast til strategidokument skal styrebehandles ved UiS Forslag til vedtak: Styret ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultetet tar saken til etterretning Stavanger, /2

19 Fremdriftsplan for Strategiprosessen v/tn Revidering av strategidokumentet for UiS Dato Frist Tema Frist for tilbakemelding fra instituttene til Ledermøtet Visjon, verdigrunnlag og profil og utviklingsretning + konkrete spørsmål om faglige prioriteringer. Instituttene og fakultetsadministrasjonen diskuterer/ behandler oversendt utkast. Oppsummering/ kommentarer leveres dekan og diskuteres i ledermøtet Frist for tilbakemelding til SKA Visjon, verdigrunnlag og profil og utviklingsretning + konkrete spørsmål om faglige prioriteringer Revidert strategidokument Revidert strategidokument sendes instituttene asap sendes til fakultetene fra SKA Frist for instituttene til å gi tilbakemelding til TN Revidert strategidokument Frist for tilbakemelding til SKA Revidert strategidokument Formell høring strategidokument - sendes fra SKA til fakultetene Høringsdokument behandles ved fakultetet før endelig behandling i UiS styret Frist for instituttene v/tn til å gi tilbakemelding til dekan Høringsdokumentet behandles ved instituttene og i instituttstyrene før tilbakemelding til dekan Høringsdokument sendes fakultetsstyret Styreseminar Høringsdokumentet behandles i fakultetsstyret Frist for tilbakemelding til SKA Styremøtet UiS Endelig strategidokument behandles i UiS styret

20 Universitetet i Stavanger FRAMDRIFTSPLAN FOR STRATEGIPROSESSEN REVIDERING AV STRATEGIDOKUMENT FOR UIS Strategirevideringen settes fortløpende opp på ulike ledermøter og i PBR-gruppen i løpet av prosessen. Tiltak Når FASE I: Visjon, verdigrunnlag, profil og utviklingsretning og faglige prioriteringer Kickoff for strategiprosessen på UiS-styrets strategiseminar Utsendelse av visjon, verdigrunnlag, profil og utviklingsretning internt for tilbakemelding (sendes stabs-/ fellesenheter, StOr, fakultetene og Arkeologisk museum) med spørsmål om faglige prioriteringer til fakultetene og Am. Prosess i fakultetene ansvar dekanene (ikke interne styrebehandlinger i denne fasen). Muntlig orientering om strategiprosessen i UiS-styret. Ansvar: rektor Utsendelse Frist for tilbakemelding FASE II: Utkast til strategidokument Utsendelse av utkast til strategidokument internt (se adressater ovenfor). Prosess i fakultetene ansvar dekanene (ikke interne styrehandlinger i denne fasen) Presentasjon av strategiutkast på seminar for UiS-styret. Innspill fra styret. Utsendelse Frist for tilbakemelding FASE III: Høring og vedtak Utkast til strategidokument sendes på formell høringsrunde internt (med interne styrebehandlinger) og eksternt til: - fakultetene, Am, stabs-/fellesenheter - tjenestemannsorganisasjonene - StOr - SiS - Råd for samarbeid med arbeidslivet - Andre relevante eksterne samarbeidspartnere og interessenter Ferdig utkast til strategi og tilhørende styresak - til Rektormøte - til tjenestemannsorg. Utsendelse Frist for tilbakemelding Styrebehandling av strategi

21

22

23

24

25

26

27

28

29 Universitetet i Stavanger Rektor og universitetsdirektør Til: Fakultetene og Arkeologisk museum REVIDERING AV STRATEGIDOKUMENTET FOR UIS Nedenfor følger utkast til visjon, verdigrunnlag og profil og utviklingsretning sammen med konkrete sp0rsmal om faglige prioriteringer som vi ønsker tilbakemelding på (ikke styrebehandling i fakultetene og i instituttene) innen 3. desember Tilbakemeldingen sendes anne.selnes@uis.no. Utkast til fullstendig revidert strategidokument vil bli sendt ut for tilbakemelding innen begynnelsen av februar. Endelig utkast vil bli sendt ut på formell intern og ekstern h0ringsrunde (med interne styrebehandlinger i fakultetene og i instituttene) i slutten av februar Revidert strategidokument vil bli behandlet i UiS-styret 13. juni Tilsvarende skriv uten spørsmål om faglige prioriteringer er også sendt stabs- og fellesenhetene og StOr. Stavanger, 23. oktober 2012 STRATEGIDOKUMENT FOR UIS Utkast til visjon, verdigrunnlag og profil og utviklingsretning: Visjon (som dagens): Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente Begrunnelse for ikke å endre: Visjon som har bred tilslutning internt og eksternt. Har vært UiS' visjon fra 2005 (litt lengre versjon - i denne form fra 2008). Verdigrunnlag: Dagens: Verdigrunnlaget skal være styrende for var atferd i møte med studenter, medarbeidere og samfunnet og si oss hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger verdsetter og tilstreber: Integritet og engasjement Integritet og engasjement er grunnleggende for medarbeidernes og studentenes åpenhet i samspill med partnere i samfunnet. Vi vii fremme og verne den akademiske frihet og forskningens uavhengighet. Vårt akademiske arbeid skal preges av søken etter forklaring og forståelse, kritisk tenking, åpenhet og refleksjon. Det faglige arbeidet skal bade være preget av etisk bevissthet og vilje til å utfordre etablerte sannheter. Medarbeidere og studenter oppfordres til å være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. 1

30 Mangfold og fellesskap Vi skal være inkluderende overfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikheter og stimulere mangfold og likestilling. Som demokratisk institusjon skal vi ivareta medarbeidernes og studentenes ytringsfrihet og medbestemmelse og ha en desentralisert beslutningsstruktur. Arbeidsfellesskapet skal preges av åpenhet, respekt og redelighet både innad og utad. Vi skal fremme studentenes og medarbeidernes faglige utbytte og sosiale engasjement. Kvalitet og relevans Vi skal tilstrebe høy kvalitet i alt vi gjør. Undervisning og forskning skal holde høy internasjonal standard og ha relevans for den enkelte og samfunnet. Våre utdannede kandidater skal ha solid faglig kompetanse, gode forutsetninger for a ta sin kunnskap i bruk og være forberedte til livslang læring. Nytenking og bærekraftig utvikling Universitetet i Stavanger skal flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Ved å møte behov og utfordringer i samfunnet med kreativitet, nyskaping og innovasjon, skal vi styrke grunnlaget for gode levekår og livskvalitet. Var virksomhet skal være tuftet på samfunnsansvar og bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv. Samarbeid og internasjonal orientering Vi skal søke forpliktende samarbeid med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner og med arbeidslivet, særlig innenfor de sektorer vi utdanner for. Gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid med strategiske samarbeidspartnere vil Universitetet i Stavanger medvirke til gjensidig kunnskapsutvikling og kunnskapsutveksling, til høy kvalitet på studier og forskning og til regional kompetanseheving. Begrunnelse for å endre: I dag har vi fem verdipar; til sammen 10 verdier. Det er vanskelig å huske så mange, selv om alle er gode og alle kan slutte seg til dem. Flere av dem kommer også fram i andre styringsdokumenter (personalpolitisk handlingsplan, handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet, forskningsetiske retningslinjer og å rsplanen) for UiS, herunder for eksempel at den faglige virksomheten skal være fri og uavhengig. Det anbefales å ha få (heist kun tre) verdier som er lette å huske o g følge. Forslag til verdigrunnlag - dagens innledning beholdes. Nye verdier: Samarbeid Gjennom samarbeid i og mellom fagmiljøer og enheter og mellom ansatte og studenter skal vi kontinuerlig heve kvaliteten på vare tjenester. Vi skal Søke samvirke med arbeidslivet og utdannings- og forskningsinstitusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt til gjensidig kunnskapsutvikling. Visdom Studenter og ansatte skal finne innsikt og vinne visdom gjennom studier, forskning og formidling til gode for den enkelte og samfunnet. Studietiden skal være en dannelses og kunnskapsreise som skal utvikle evne til kritisk tenking og til a ta gode beslutninger i og utenfor arbeidslivet. Formuleringer fra dagens strategiplan som bør tas inn igjen: Den akademiske frihet og forskningens uavhengighet. Vårt akademiske arbeid skal preges av søken etter forklaring og forståelse, kritisk tenkning, åpenhet og refleksjon. Viktige formuleringer som bør vurderes: Grunnleggende naturvitenskaplig kunnskap. Studier og undervisning med basis i aktive forskningsmiljø. 2

31 Verdiskaping Universitetet i Stavanger skal flytte grenser for kunnskap og ferdigheter og bidra til å skape verdier for studentene, de ansatte og samfunnet. Ved å møte behov og utfordringer i samfunnet med åpenhet, nyskaping og innovasjon, skal vi styrke grunnlaget for gode levekår, livskvalitet og bærekraftig utvikling. Formuleringer fra dagens strategiplan som bør tas inn igjen: Undervisning og forskning skal holde høy internasjonal standard Viktige formuleringer som bør vurderes: UiS tar samfunnsansvar ved å stimulere til økt rekruttering til realfag og teknologiske fag gjennom hele utdanningsløpet. Profil og utviklingsretning: Dagens utviklingsidé 2020: Vi skal være nyskapende og innovative Begrunnelse for.å endre: KD har pålagt oss.å tydeliggjøre universitetets profil, samtidig som strategien skal angi utviklingsretning. Derfor påkrevd med klargjøring av profil og utviklingsretning. Vår tradisjon med tett samarbeid med regionens arbeidsliv og vårt sterke bidrag til regionalutvikling b0r med i profilen. Dette og internasjonalisering er også ECIUuniversitetenes kjennetegn, som skal videreutvikles i framtiden. Profil og utviklingsretning (ny): Universitetet i Stavanger er en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon innen teknologi, samfunnsvitenskap og profesjonsfag. Disse særtrekkene skal vi dyrke og videreutvikle i hele var faglige bredde. Viktige formuleringer som bør vurderes: UiS utnytter naturvitenskapelig kunnskap og forskning som grunnlag for teknologisk utvikling. Spørsmål om faglige prioriteringer for tilbakemelding fra fakultetene og Arkeologisk museum Bakgrunn For å nå målene for institusjonen, må det etableres tilstrekkelig økonomisk og strategisk handlingsrom på enhetene, slik at prioriteringer kan gjøres. For framtidige strategiske planer er det bl.a. viktig å basere dette på fagenhetenes kunnskaper om styrker og svakheter innen sine utdanninger og forskning. Bade strategisk og økonomisk vil det også være viktig å skaffe seg kunnskap om ressursbruk og inntektsmuligheter utover grunnbevilgningen. Gjennom etatsstyringsmøtene har KD pålagt institusjonene å tydeliggjøre institusjonens profil og satsinger i sine strategi- og plandokumenter, herunder også i de konkrete virksomhetsmålene. I tillegg skal bl.a. UiS' sterke regionale rolle og målsettinger innen dette området konkretiseres. Regional forankring og sterkt bidrag til regional utvikling er også et av ECIU-universitetenes kjennetegn. Totalt sett skal det i strategidokumentet komme fram et tydelig bilde av institusjonen. Vi er et universitet med stort innslag av profesjonsutdanninger; utdanninger som finnes mange andre steder i Norge. Det er viktig med regional rekruttering til disse for å dekke regionens behov for lærere, sykepleiere osv. Men nasjonal rekruttering til disse utdanningene ved UiS er også påkrevd. Vi sliter flere steder med å fylle opp studieplassene med kvalifiserte søkere. For å få flere økere, må vi ha kvalitetsmessig gode utdanninger. Men vi må også tenke på hva som kan 3

32 tiltrekke nasjonale søkere til UiS i en flora av like utdanninger andre steder i Norge. Det blir da viktig å tenke hva som skiller utdanningene i Stavanger fra konkurrentene. Hva er egenarten/profilen til de ulike profesjonsutdanningene på UiS sammenlignet med konkurrentenes tilsvarende tilbud? Hva er spesielt med utdanningen innen ø konomi og administrasjon, sykepleie, lærer osv. ved UiS? Viktige formuleringer som bør vurderes: Styrken ved UiS er muligheten profesjonsutdannelsene har for basis i grunnleggende vitenskapelig kunnskap. Det er viktig at grunnleggende naturvitenskapelig forskning prioriteres. De store gjennombruddene i nyskapning og innovasjon har sitt utgangspunkt i aktive forskningsmiljø. UiS skal være en attraktiv arbeidsplass med faglig sterke og vitale fagmiljø. Innovative undervisningsmetoder er ett av kjennetegnene til ECIU-universitetene. IKT-støttet, problem-/prosjekt-/case-baserte undervisningsmetoder er også en av de tverrgående satsingsområdene for UiS i inneværende handlingsplanperiode. Det andre tverrgående satsingsområdene er økt ekstern finansiering På styreseminaret 4. oktober 2012 om strategirevidering og faglige prioriteringer hadde også dekanene et kort innspill til faglige prioriteringer knyttet til disiplin versus profesjon, bredde versus høyde og satsningsområder. Viktige poeng som kom frem i debatten til styret er å spisse studieporteføljen, at vi må kunne tilby noe spesielt der vi deler utdanning med mange andre institusjoner, innovative undervisningsmetoder, og at internasjonalisering og samarbeid med samfunns- og næringslivet må få en tydeligere plass i strategien. Avveininger Fagenhetene må derfor gjøres en rekke avveininger av økonomisk og ressursmessig art og foreta strategiske prioriteringer som ivaretar både langsiktighet og utviklingsretning når det gjelder: Profesjon versus disiplin innen utdanning Profesjon versus disiplin innen forskning Vektlegging av bredde versus høyd e innen utdanning Vektlegging av bredde versus høyde innen forskning Særskilte satsingsområde(r)/spydspiss(er) innen forskning Særskilte satsingsområde(r)/spydspiss(er) innen utdanning Figuren nedenfor illustrerer sammenhengene mellom de ulike avveininger når det gjelder vektlegging av ovennevnte faglige prioriteringer. 4

33 Disse vurderingene vil være nødvendige for det videre arbeidet med å få et handlingsrom for prioriteringer. Viktige bidrag til avveiningen vil også være arbeidet med bemanningsplaner, budsjettrammer, verktøy for studieportefølje samt de ulike handlingsplanene ved enhetene. Konkrete spørsmål På bakgrunn av denne avveiningen ber vi fakultetene besvare følgende spørsmål: 1) Hvilke faglige prioriteringer gjøres på fakultetet? Videreføre og styrke satsingen på realfag med solide utdanningsmiljø innen biologisk kjemi, kjemi, matematikk og fysikk. Å ha sterke realfagsmiljø på TN er viktig for ingeniørprofesjonene, både innen utdanning og forskning. Dette er en samhandling, der teknologi er en drivkraft og forutsetning for de grunnleggende naturvitenskapelige disipliner. Undervisningstilbudet i biologisk kjemi rekrutterer ungdommer av begge kjønn og bidrar til å øke kvinneandelen blant studentene ved TN fakultetet. Bioteknologisk og kjemisk forskning og undervisning styrker samarbeidet mot det lokale FoU og næringsliv, innen miljøteknologi, biomedisin og produksjonskjemi, der oljeindustri, SUS, Iris og Nofima er eksempler. 2) Hvilke prioriteringer gjøres mellom disiplin og profesjon, se figuren ovenfor (enhetene bes presisere egen definisjon av disiplin og profesjon)? Både disiplin og profesjon må prioriteres. Grunnleggende disiplinkunnskap (fagkunnskap) er et nødvendig utgangspunkt for tverrfaglig arbeid og spesialisering. Tverrfaglig undervisning versus enkeltfag må balanseres. Som basis blir de grunnleggende disiplinene best undervist som enkeltfag. Da vil studentene tilegne seg kunnskap systematisk. I neste omgang kan undervisningen bygges opp mot mer bestemte anvendelser i en tverrfaglig sammenheng. Når en god basis er etablert har man grunnlaget for spennende tverrfaglig undervisning. At undervisningen i de fundamentale naturvitenskapelige emnene er solid forankret i et aktivt vitenskapelig forskningsmiljø er en styrke for UiS. Bachelorutdanningene innen teknologisk rettete realfag vil rekruttere kandidater til ingeniørstillinger. 3) Hva skal kjennetegne de ulike profesjonsstudiene på fakultetet; egenart og forskjell fra institusjoner med samme utdanning? Styrken ved UiS er muligheten for å fundamentere profesjonsstudiene i grunnleggende disiplinkunnskap. Et kjennetegn for ingeniørutdanningene ved UiS er en solid realfaglig basis. Dette gir kandidater med solide basiskunnskaper som er robuste i et omskiftende arbeidsmarked. Ingeniørutdanningene ved UiS er i større grad enn andre steder i landet forskningsbaserte. En egenart for studieløpet i matematikk og fysikk så vel som i biologisk kjemi er aktiv bruk av matematisk/fysisk modellering. Masterutdanningen i miljøteknologi er et anvendt studium med tydelig industriell og miljøforvaltnings fokus som samtidig bygger på tverrfaglige naturvitenskapelige miljødisipliner. 4) I hvilke studier/emner bruker dere a) IKT-støttet undervisning I de fleste matematikk-/fysikkemnene brukes IKT-støtte med ulike former for programvare. Streaming av forelesingene brukes i alle de store emnene. I noen emner brukes elektroniske innleveringer. Bruk av prosjektor, dokumentkamera, PC, etc er sentralt i mange emner. De kjemiske emnene (miljø-/biologisk kjemi) forutsetter kunnskap om og aktivt bruk av de store internasjonalt 5

34 tilgjengelig databasene innen kjemikalier og bioinformatikk blant annet. I ingeniørutdannelsene utnyttes fagspesifikk programvare. b) Problem- /prosjekt-/case-basert læring I alle matematikk- og fysikkemner brukes arbeid med øvingsoppgaver som en sentral del av undervisningen, der større innleveringsoppgaver er av mer case-basert art. Noen emner som statistisk simulering og numerisk modellering er rent prosjektbaserte emner. I alle kjemiske emner (miljø-/biologisk kjemi)er praktiske laboratorieøvelser og oppgaveløsning en nødvendig del av undervisningen. I det ingeniørfaglige innføringsemne utnyttes problembasert prosjektarbeid. I hvilke studier/emner vil dere innføre a) IKT-støttet undervisning Masterstudiet i matematikk og fysikk. Foruten It s Learning i alle fag ønsker vi å inkludere anvendt prosessmodellering innen kjemi- og miljøteknikk. b) Problem- /prosjekt-/case-basert læring Masterstudiet i matematikk og fysikk. 5) Hvordan tenker dere å øke ekstern finansiering på fakultetet Ved å inngå samarbeidsprosjekt med relevante partnere i lokalt og regionalt næringsliv, forskningsinstitusjoner (særlig IRIS) og se på muligheten for salg av forskningsbaserte eksperimentelle tjenester. I tillegg søker vi eksternfinansierte utdannings- og forskningsprosjekter fra offentlige kilder. 6

35 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 36/ Budsjett 2013 ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet - Forslag til fordeling av midler avsatt til investering og strategiske tiltak i 2013 (2012/749) Dokumenter i saken: Vedlegg A: Kopi av notat datert , innspill fra dekan til rektor og universitetsdir. om investeringer 2013 Vedlegg B: Oversikt over innspill fra instituttene til dekan om prioriterte investeringsbehov 2013 Vedlegg C: Dekanvedtak om tildeling av forskningstermin TN studieåret 2013/2014 Utrykte vedlegg: FS-TN 26/12 (ephorte sak 2012/749) Bakgrunn Vi viser til møte i lokalt hovedavtaleutvalg TN den , og drøftingssak 44/12; Budsjett forslag til intern fordeling av statlig finansieringsramme for 2013, og denne sakens vedlegg. Sak om intern fordeling av finansieringsrammen var oppe til behandling i fakultetstyrets møte den 23. oktober 2012, sak FS-TN 26/12. Følgende ble vedtatt: «Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet godkjenner fordeling av bevilgningsfinansiert ramme til enhetene ved fakultetet, under følgende forutsetninger: 1. Enhetene tildeles følgende rammer for bevilgningsfinansiering (BFV) av aktivitet i 2013: Totalramme til lønn og drift pr enhet (inkludert OH og over-/underforbruk): 2013 Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN /8250) kr Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP ) kr Institutt for data- og elektroteknikk (IDE -8400/8450) kr Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM /8550) kr Institutt for petroleumsteknologi (IPT /8650) kr Total finansieringsramme institutt kr Det settes av totalt NOK 9,5 millioner til investeringer i utstyr og/eller bygningsmessige tilpasninger. Midlene fordeles ut i egen sak i møte 11. desember Det settes av totalt NOK 5,75 millioner til tilpasning nye rammer og dekning av akkumulert overforbruk på fakultetsnivå. 4. Totalt NOK 1,9 millioner øremerkes forskningsprogramområder. Midlene fordeles i henhold til innvilgede søknader om opprettelse av forskningsprogramområder. 5. Budsjettene som utarbeides for 2013 danner grunnlaget for videre arbeid med strategisk bemanningsplan for fakultetet for perioden » Nye momenter etter behandlingen i fakultetsstyret: Forskningstermin - finansiering I universitetsstyrets møte den , sak US 80/12 Retningslinjer for forskningstermin, ble det vedtatt nye retningslinjer for forskningstermin for ansatte ved UiS. De nye retningslinjene delegerer fullmakten til å innvilge forskningstermin til dekan. Dekan har sendt ut invitasjon til ansatte om å søke, og vil innen 1. desember vedta fordelingen av forskningstermin for ansatte i studieåret 2013/2014. I styrets vedtak fremkommer det at fakultetene må innvilge, innenfor allerede tildelte rammer for 2013, minst det samme antall forskningsterminer for studieåret 2012/2014 som ble innvilget 1/3

36 vikarstipendmidler til for 2012/2013. For TN vil det si minst fem fast vitenskapelige ansatte skal innvilges forskningstermin. Siden dette ikke ble vedtatt før 5. oktober ble øremerkingen ikke tatt hensyn til ved fordelingen av midler til instituttene i Konkret dreier det seg om finansiering av inntil NOK ,- pr semester, i form av midler til instituttet, som kan brukes til å ansette vikar i undervisningsstilling. I tillegg skal den ansatte, som får «fri» med lønn, få stilt til disposisjon inntil NOK ,- i driftsmidler for hele perioden. Midler for ansatte som allerede er innvilget vikarstipend for inneværende studieår (2012/2013) er for våren 2013 lagt inn som en del av rammetildelingen. Investeringsmidler avsatt på UiS nivå Fakultetet ble invitert av rektor til å gi innspill om tiltak som vi ønsket investeringsmidler på i UiS har satt av midler sentralt til investeringer i Fakultetet, ved dekan, sendte notat datert med innspill og prioriteringer av strategiske satsningstiltak knyttet til investeringer i bygg og utstyr i 2013 (se vedlegg A). Prioritet 1 er finansiering av tilbygg til det nye laboratoriebygget for byggfag. Tilbygget skal være spesialtilpasset det nye transmisjonselektronmikroskopet (TEM). Kostnaden på selve tilbygget er stipulert til ca totalt NOK 5 millioner. Fordelingen av disse sentralt avsatte investeringsmidlene er ennå ikke vedtatt. Men fakultetsledelsen har fått tilsendt kopi av innstillingen fra universitetsdirektør. Her er TN foreslått tildelt NOK 3 millioner til finansiering av TEM-tilbygg, under forutsetning av at fakultetet selv dekke de to øvrige millionene, med en million i 2013 og en million i Investeringer i 2013 Vi viser til punkt 2 i fakultetstyrets vedtak og legger med dette frem et forslag til fordeling av midler til investeringer som skal iverksettes i løpet av Rammen som er satt av til iverksetting av tiltak knyttet til investering og strategiske tiltak er totalt NOK 9,5 millioner. Som det fremgikk av saksframlegget knyttet til fordelingen av intern finansieringsramme ved TN er NOK 2,5 millioner av investeringsmidlene ved fakultetet bundet opp i investeringen i ny TEM. Anbudsprosess og valg av leverandør er foretatt. Men siden det vil ta tid med å få på plass egnet lokale for dette utstyret har vi ikke ennå realisert hele investeringen. Imidlertid er NOK 0,6 millioner belastet allerede i Restmidlene på ca NOK 1,9 millioner avsettes på nytt i budsjett I tillegg kommer NOK 1 million til del finansiering av selve tilbygget som mikroskopet skal plasseres i. Altså settes i budsjett 2013 av totalt NOK 2,9 millioner øremerket til TEM (utstyr og tilbygg). Dekan har i tidligere saker knyttet til budsjett antydet at NOK 2 millioner skal avsettes til strategiske tiltak på fakultetsnivå. Dekan foreslår at forskningsterminordning dette året finansieres av de strategiske midlene. Det vil si at NOK 0,9 millioner avsettes til dekning av vikar i seks stillinger. NOK ,- pr person stilles til disposisjon for det instituttet hvor disse personene er tilknyttet. Kopi av vedtak følger vedlagt se vedlegg C. Midlene budsjetteres på fakultetsnivå med interne prosjektnummer pr ansatt. Driftsmidler til den enkelte må etter dekanens syn dekkes av instituttene, innenfor de rammene som de allerede er tildelt. På bakgrunn av at fakultetet i statsbudsjettet mottok NOK 3 millioner til teknologisk utstyr ønsker dekan av tilsvarende beløp som et minimum skal gå til tiltak som støtter opp under laboratorieundervisningen ved fakultetet. Instituttene fikk anledning til å spille inn oppdaterte prioriteringer innen 23. november. Vi har mottatt prioriterte innspill fra alle enheter med laboratorieaktivitet. Totalt sett er behovet langt større enn rammene gir rom for å iverksette i IMN har blant annet sendt over innspill om oppgradering av Unix anlegget. Dette anlegget er i utgangspunktet en felles ressurs, men er organisatorisk tilknyttet IDE. Dekan ser at en slik oppgradering vil komme alle institutt til gode. Det foreslås derfor å avsette øremerket tildeling på NOK 0,5 million til Unix. 2/3

37 Dekan ønsker å tildele instituttene rammer for gjennomføring av investeringstiltak. Totalt er det spilt inn prioriterte behov og tiltak knyttet til undervisning på over 6 millioner. På bakgrunn av de innspill som er gitt og aktivitetsnivået ved den enkelte enhet foreslår dekan følgende tildeling av rammer for investering på instituttene i 2013: IDE IMN IKM IPT Unix Totalt NOK 0,6 million NOK 1,1 million NOK 1,1 million NOK 1,1 million NOK 0,5 million NOK 4,4 million De øvrige midlene på NOK 1,3 millioner ønsker dekan å la stå ufordelt. Dette er midler som bør være disponible for bruk på eventuelle tiltak som dukker opp i løpet av Dette kan f.eks være behov for bygningsmessige tiltak, akutte HMS-tiltak, egenandeler i strategiske satsninger med mer. I tillegg kommer følgende strategiske tiltak 2013: I saken til fakultetsstyret FS-TN 26/12, og i grunnlaget for drøfting med organisasjonene i sak HATN 44/12, fremkommer følgende finansiering av strategiske tiltak: NOK 1,9 millioner øremerket til videreføring av ordningen med forskningsprogramområder NOK 3,8 millioner til dekning av akkumulert overforbruk siste «avbetaling» av gammel gjeld NOK 1,7 millioner til tilpasning ny finansieringsordning Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet gir sin tilslutning til følgende fordeling av midler til investering og strategiske tiltak i budsjett 2013: 1. Totalt NOK 2,9 millioner øremerkes til investering i transmisjonselektronmikroskop (TEM), med 1,9 millioner til utstyr og NOK 1 million til tilbygg 2. Tildeling av rammer for investering på instituttene i 2013: IDE IMN IKM IPT Unix NOK 0,6 million NOK 1,1 million NOK 1,1 million NOK 1,1 million NOK 0,5 million 3. NOK 0,9 millioner avsettes til dekning av forskningstermin for seks stillinger høsten 2013 Stavanger, /3

38

39

40 VEDLEGG B: FS-TN møte Forslag til rammetildeling til prioriterte investeringer på budsjett 2013 TN fakultet: Enhet Tiltak Kostnad (inkl mva) Kommentar (forskningsformål/undervisning eller begge deler) Innstilling fra dekan: TN TEM - transmisjonselektronmikroskop kr TNs andel i spleiselaget, totalt koster mikroskopet 7,5 millioner TN TEM-tilbygg til nytt bygglaboratorium kr TNs andel i spleiselag for å få på plass et velegnet tilbygg hvor TEM mikroskopet skal stå SUM TN kr kr IDE Oscilloskop (22 stk) kr utskiftning av gammelt utstyr til bruk i undervisningen IDE Kommunikasjonsteknologi kr utvikle undervisingsopplegg som gir studentene grunnlag for Ciscosertifisering - laboratoriteutstyr, pensum, instruktører SUM IDE kr kr IKM CNC fres kr plasseres på verkstedet, brukes i undervisning og forskning IKM Charpy tester kr Brukes i undervisning, karakterisering av mekaniske egenskaper til f.eks kontrukssjonsstål offshore. Er også et forbedringstiltak HMS. SUM IKM kr kr IPT Geolab II : datautstyr kr Må utvide instituttets kapasitet innen BSC petroleumstknologi da det er p.t. 44 studenter på 20 plasser. Består av flere delposter (ny datalab på NOK 1,5 mill og nytt datautstyr eksisterende geoscience lab på NOK 0,5 mill) IPT Kjøleanlegg geolab lokaler i E-bygg, 2. etasje kr Ekstraordinært kjøling i lokaler som benyttes av studentene på geoscience - mange PC-er i lokaler som ligger på sørsiden av bygget gjør at temperaturen blir for høy. Statabygg har gitt inn prisoverslag. SUM IPT kr kr IMN Coulter Counter kr Analyse av avløpsvann, kalkpartikler, bakterier, olje i vann, emulsjoner og dispergeringsmidler. Aktuelt inn som del av forskningsprosjekt i miljøteknologi. IMN Demonstrasjonsutstyr til bruk i de store fysikkforelesningene (eller i rekrutteringssammenheng). kr Det har lenge vært et sterkt følt savn blant foreleserne i fysikk at vi har svært dårlig tilgang til demonstrasjonsutstyr til bruk ved forelesninger og i rekrutteringssammenheng. Mange viktige fysiske fenomener som diskuteres i elementære forelesninger ligger fjernt fra studentenes erfaringsverden. Gode demonstrasjoner gjør forelesningene mer interessante, og letter erfaringsmessig tilegnelsen av stoffet i betydelig grad for mange studenter. SUM IMN kr kr TN Oppgradering av Unix anlegget kr Statistikk gruppa bruker jevnlig Unix til å kjøre tunge og tidkrevende simuleringer. Ofte kjørers parallelle simuleringer fordelt på mange kjerner, og noen ganger er det ikke nok ledige kjerner til å starte alle simuleringene. I tillegg bruker Prof. Hervik noe og stipendiat Shogin kommer til å bruke tunge og tidkrevende simuleringer til sin oppgave. En oppdatering av Unix-anlegget med mer regnekraft både i forstand av flere, og raskere, kjerner er derfor nødvendig. Disse oppdateringene kommer dessuten hele TN til gode. SUM TN kr kr DELSUM Institutter kr TOTAL SUM INVESTERINGER kr Strategiske tiltak 2013: Kommentar: TN Forskningstermin kr Halvårsvirkning for seks ansatte som innvilges for høst 2013, NOK ,- pr person, pr semester. TN Til uforusatte tiltak i løpet av 2013 kr Avsettees til dekans disposisjon for bruk til f.eks oppfølging av vedtak i tilknytning til arealdisponering, nybygg, egenandeler ekst.fin virksomhet osv. SUM kr Totalsum strategiske tiltak kr Totalt kr