Forelesninger i statsforfatningsrett våren 2019 Dag 9: Ytringsfrihet (og grenseflater til øvrige rettigheter)

Transkript

1 Forelesninger i statsforfatningsrett våren 2019 Dag 9: Ytringsfrihet (og grenseflater til øvrige rettigheter) Sofie A. E. Høgestøl (ph.d.) Nordisk institutt for sjørett s.a.hogestol@jus.uio.no

2 Kjøreplan - Del 1: Innledning - Del 2: Ytringsfrihet og dens begrunnelse - Del 3: Ytringsfrihetens rettslige beskyttelse - Del 4: Begrensinger og grenseflater til øvrige rettigheter

3 DEL 1: INNLEDNING

4 Foto/NRK Annijor

5 Foto/VG

6 SLIKT BLIR DET JO DAGSNYTT 18 DEBATT AV:

7 Foto/NRK

8 Denne saken er så treffende fordi den reiser spørsmål knyttet til ytringsfrihet, ytringsansvar, redaksjonelt ansvar, mediers rolle og ytringsfrihetens grenseflater til øvrige rettigheter.

9 LA OSS TA EN LITEN STIKKPRØVE FOR TING HAR ENDRET SEG SIDEN JEG VAR PÅ DERES ALDER

10 HVOR MANGE AV DERE HAR DELTATT I DEBATTER PÅ SOSIALE MEDIER?

11 HVOR MANGE AV DERE HAR DELTATT I DET OFFENTLIG ORDSKIFTE?

12 HVOR MANGE AV DERE HAR LATT VÆRE Å FREMME EN YTRING PÅ GRUNN AV FRYKT ELLER UBEHAG?

13 No-platforming

14

15 DEL 2: YTRINGSFRIHET OG DENS BEGRUNNELSE

16 Store norske leksikon: Hva er ytringsfrihet? «Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å ytre seg ved å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om. Siden slutten av 1700-tallet er den ansett for å være en menneskerettighet, og den har et sterkt vern i både nasjonale og overnasjonale lovverk. Ytringsfriheten omfatter friheten til å formidle ideer i ytring eller handling og til å velge å ytre seg eller la være. Dette gjelder også friheten til å motta andres ytringer. Det siste kalles ofte informasjonsfrihet.» (

17 Tankefrihet Informasjonsfrihet (friheten til å motta ytringer) Ytringsfrihet (friheten til å formidle ytringer)

18 Eller som Smith skriver: Ytringsfrihet er en «manifestasjon av meninger» (s. 358)

19 Hvorfor har vi ytringsfrihet? Høgberg begrunner ytringsfriheten som følger: «Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i ethvert demokratisk samfunn. Gjennom vår kommunikasjon med omverdenen formes vi som individer. Vi etablerer oppfatninger, tanker og ideer gjennom den kunnskap som tilflyter oss fra ulike hold, og vi er i stand til å påvirke omverden gjennom våre ytringer. Denne muligheten for å påvirke gjennom ytringer er ikke bare viktig for enkeltindividene, men også av stor betydning for ivaretakelse og videreutvikling av samfunnet og det demokratiske styresett».

20 Ytringsfrihetskommisjonen

21 De tre ytringsfrihetsprinsippene «Ytringsfrihet begrunnes normalt ved henvisning til tre prinsipper som korresponderer med de tre karakteristiske trekk ved opplysningstiden som er nevnt. Det er sannhetsprinsippet, autonomiprinsippet («individets frie meningsdannelse») og demokratiprinsippet.» (s. 19 NOU 1999: 27)

22 1. SANNHETSPRINSIPPET

23 Sannhetsprinsippet (eller forestillingen om den feilbarlige fornuft) «Dette prinsipp har sitt utgangspunkt i gjennombruddet for den vitenskapelige tenkemåte med dens postulat om at sannhet må nås gjennom en prosess som er verdslig, kulturuavhengig og dialektisk. Det siste innebærer at sannheten nås gjennom meningsutveksling der fremsatte påstander kan korrigeres i konformasjon med andre meninger. Vi mennesker er feilbarlige, men ved å undersøke sakene og ved å høre på hverandre kan vi lære mer og se ting på andre måter, slik at vi funderte oppfatninger.» (s. 19 NOU 1999: 27)

24 Store Norske Leksikon Ytringsfriheten: «er nødvendig for menneskets søken etter sannhet kun ved fri meningsutveksling kan vi komme nærmere sannheten.» (

25 Markedplace of ideas A classical rationale for the freedom of speech, traceable to John Milton and John Stuart Mill, is the argument that truth will emerge in an open marketplace of ideas. Given an economic twist, it is claimed that the competitive market for speech will maximize truth just as competitive markets in other goods are best in economic terms. If government does not interfere with this market, knowledge will be maximized. (Alvin I. Goldman,

26 Abrams v. United States (1919) Dissenting opinion by Oliver Wendell Holmes: «. the ultimate good desired is better reached by free trade in ideas -- that the best test of truth is the power of the thought to get itself accepted in the competition of the market, and that truth is the only ground upon which their wishes safely can be carried out. That, at any rate, is the theory of our Constitution. It is an experiment, as all life is an experiment. Every year, if not every day, we have to wager our salvation upon some prophecy based upon imperfect knowledge. While that experiment is part of our system, I think that we should be eternally vigilant against attempts to check the expression of opinions that we loathe and believe to be fraught with death, unless they so imminently threaten immediate interference with the lawful and pressing purposes of the law that an immediate check is required to save the country.

27 Foto/NRK:

28

29 MEN HVA SKJER MED DENNE MARKEDSPLASSEN NÅ SOM VI HAR NYE YTRINGSROM?

30 Foto/The Guardian:

31 Foto/forskning.no:

32 2. AUTONOMIPRINSIPPET

33 Autonomiprinsippet («Individets frie Meningsdannelse») «Idealet om fri meningsdannelse som Ytringsfrihetskommisjonen foreslår i Grunnloven 100, 2. led, henger nøye samen med forestillingen om det myndige menneske. Det betyr at det må være visse forutsetninger til stedet for at den enkelte kan fungere som autonomt individ i det åpne samfunn. Det er en tradisjon i de vestlige land i retning av å hevde at individet i utgangspunktet er født med ukrenkelige, førpolitiske rettigheter til frihet i handlings så vel som i talehandling. Begrensningene i denne friheten kan bare begrunnes med andre individers rett til tilsvarende frihet. Denne individualisme fikk opprinnelig sin teoretiske begrunnelse av John Locke.» (s. 20 NOU 1999: 27)

34 Dette er således en begrunnelse som tar utgangspunktet i individet og ikke en kollektiv samfunnsbegrunnelse for ytringsfriheten og dette prinsippet har stått spesielt sterkt i USA.

35 Store Norske Leksikon Ytringsfriheten: «ligger som grunnlag for vår personlige autonomi og frihet vi har frihet til å dele våre tanker og ta imot andres, og i kraft av denne friheten utvikles vi som mennesker.» (

36 Men, autonomiprinsippet fordrer viss kompetanse «Forestillingen bygger på at det kreves en viss kompetanse (sosialisering eller dannelse) for å kunne fungere som autonomt individ i det åpne samfunn. Slik vårt samfunn er institusjonalisert med den almendannende skole og den løpende meningsutveksling i det offentlige rom, er ethvert voksent menneske å anse som myndig i den forstand begrepet her er brukt. De grunnleggende forutsetninger for fri meningsdannelse er til stedet.» (s. 22 NOU 1999: 27)

37 MEN HAR VI RIKTIG KOMPETANSE I EN ALDER AV «FAKE NEWS»?

38 Foto/NRK:

39 Foto/SA:

40 3. DEMOKRATIPRINSIPPET

41 Store Norske Leksikon Ytringsfriheten: «er en forutsetning for demokrati uten frie ytringer, ingen fri informasjon, ingen fri meningsdannelse og intet reelt grunnlag for demokrati, verken gjennom individers informerte stemmeavgivelse eller mulighet for deltakelse i samfunnsdebatten.» (

42 Demokratiprinsippet «Ytringsfrihet, og da ikke minst åpenhet, er et konstituerende element ved demokratiet.» (s. 24 NOU 1999: 27)

43 Foto/BBC:

44 Foto/The Guardian:

45 DEL 3: YTRINGSFRIHETENS RETTSLIGE BESKYTTELSE

46 (I) I DEN NORSKE GRUNNLOVEN

47 Historiske beskyttelse Ytringsfrihet er en av de opprinnelige rettighetene som ble nedfelt i grunnloven i Som Smith skriver på s. 358: «Ytringsfrihet var et av de punkter der grunnloven av 1814 lå i forkant av sin tid. Riksforsamlingen satte absolutt forbud mot forhåndssensur av trykt skrift ( 100 første pkt.), og ga særlig vern for ytringsfriheten på det politiske området (tredje pkt.). Men det forekom nok at domstolene ga den lovgivende makt mer spillerom enn rimelig etter disse bestemmelsene».

48 Foto/Lovdat Ytringsfrihet i 1814

49 Utviklingen av 100 Dagens ytringsfrihetsbestemmelse bygger i stor grad på Ytringsfrihetskommisjonens utredning av 100, i NOU 1999; 27 Ytringsfrihet bør finde Sted». St. meld. Nr. 26 ( ) kom så med et forslag til ny bestemmelse basert på denne NOUen. Det ble imidlertid my politisk diskusjon rundt hvordan den nye 100 skulle se ut og den endelige avklaringen kom på plass rett før Stortingsvoteringen. Dette som Høgberg skriver svekker «den rettslige betydningen av forarbeidene som tolkningsfaktor ved den nye ytringsfrihetsbestemmelsen.» (Høgberg s. 135)

50 Foto/Lovdat 100 i dag

51 Nye 100 Innholdet i dagens 100 ble således vedtatt 30. september 2004, på bakgrunn av Ytringsfrihetskommisjonens NOU. Menneskerettighetsutvalget vurderte likevel å «komprimere ytringsfrihetsbestemelsen noe» i Men, de falt til slutt ned på å foreslå «at Grunnloven 100 videreføres i uendret form.» (s. 162 dokument 16). Det som ble endret i 2014 var imidlertid språkformen.

52 Formelle og materielle ytringsfrihet/ Relativ rett Materiell ytringsfrihet: «innebærer at man ikke kan stilles til ansvar for sine ytringer etter at de er fremsatt.» Formell ytringsfrihet: «innebære at ytringene ikke skal være gjenstand for førhåndsensur el.l.» Men, dette er en relativ rett: «Det følger likevel av bestemmelsen at det kan gjøres inngrep i både materiell og formell ytringsfrihet dersom vilkårene for dette er oppfylt». Politiske ytringer nyter imidlertid et særskilt vern etter tredje ledd (tungtveiende hensyn). (s. 159 dokument 16)

53 Innhold: 100 Ytringsfrihet bør finne sted. (Første ledd = prinsipielle utgangspunktet / fanebestemmelse) Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov. (andre ledd = materielle ytringsfriheten) Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. (tredje ledd = materielle ytringsfriheten/ politiske ytringer) Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter. (fjerde ledd = formelle ytringsfriheten/ forhåndssensur) Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner. (femte ledd = innsynsretten) Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. (sjette ledd = all hovedsak en politisk programerklæring) (Se s dokument 16)

54 (II) I INTERNASJONALE MENNESKERETTS KONVENSJONER

55 Foto/FN: SP Artikkel 19

56 Foto/EMK:

57 (III) FORHOLD MELLOM EMK ARTIKKEL 10 OG 100

58 EMK Artikkel 10 og Grl. 100 EMK artikkel 10 er en svært viktig ytringsfrihetsbestemmelse både i en europeisk og norsk kontekst. Litt av grunnen for dette er at EMD har hatt et imponerende antall ytringsfrihetssaker opp gjennom årene, og domstolen har således fått muligheten til å utvikle både innholdet og begrensningene som ligger i ytringsfriheten. Det gjør at mange norske advokater også påberoper seg artikkel 10 og EMD praksis her hjemme.

59 Metoden i EMK Artikkel 10 Selv om de to bestemmelsene nok ikke er motstridige, er de heller ikke bygget opp på samme måte. Artikkel 10 er bygget opp på samme måte som de fleste EMK-artikler, hvor første ledd fastsetter innholdet i rettigheten, og andre ledd tar for seg de lovlige begrensingene. Det betyr at man metodisk begynner med å (i) ta «stilling til om det foreligger ytringer vernet etter artikkel 10 første led»; (ii) så tar man «stilling til om det er skjedd et inngrep i ytringsfriheten på bakgrunn av lovhjemmel», og (iii) til slutt vurderer man «om dette inngrepet har et legitimt formål samt om det er nødvendig i et demokratisk samfunn (forholdsmessighetsvrudering). (Høgberg s. 138)

60 Foto/EMK:

61 Metoden i Grl. 100 ref Høgberg Metoden i 100 er derimot litt mer komplisert. Men, den begynner på samme sted som EMK med: 1. Foreligger det «ytringer som kan være vernet av ytringsfriheten»? 2. Er det «gjort inngrep i den formelle eller materielle ytringsfriheten»? 3. Er det snakk om et «inngrep i formell ytringsfrihet er det listet opp i hvilke tilfeller dette kan gjøres.» (Høgberg, s. 138) 4. Hvis «det foreligger inngrep i den materielle ytringsfriheten, må man ta stilling til om inngrepet er gjort i en politisk ytring eller ikke.» 5. Til slutt «må det foretas en vurdering av om inngrepet er forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse».

63 DEL 4: BEGRENSNINGER OG GRENSEFLATER TIL ØVRIGE RETTIGHETER

64 !NB! DETTE BLIR KUN EN SMAKEBIT

65 (I) DET MÅ VÆRE EN YTRING

66 Krav om ytring Som Høgberg skriver, dekker ytringsfriheten i Grl. 100 og artikkel 10 av EMK: «retten til å meddele ytringer, motta ytringer og retten til å forholde seg taus.» (Høgberg, s. 138). I nye 100 er ytring definert som: «opplysninger, ideer og budskap». Videre pesiserer forarbeidene gjennom NOU 1999 at: «En ytring kan defineres som formidling av informasjon eller ideer (meninger). En ytring trenger ikke være verbal.» (NOU 1999:27, s. 27.

67 Kunst Müller v. Switzerland (1988) Foto/Aftenposten:

68 Foto/EMD Penisskulpturer som protest

69 Foto/EMD «Provocative public performances»

70 Foto/EMD Plakater

71 KUNNE DENNE SAKEN VÆRT REIST I NORGE?

72 Foto/Lovdat

73 (II) KRAV TIL INNGREP I DEN MATERIELLE YTRINGSFRIHETEN

75 1. Lovhjemmel Lovhjemmel: «Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov» Som Høgberg skriver: «Det er m.a.o et absolutt vilkår for å stille noen til ansvar for sine ytringer, enten strafferettslig eller erstatningsrettslig, at ansvarsgrunnlaget fremkommer av lov. For de politiske ytringer etter tredje ledd heter det at inngrep må følge av «klart definerte grenser». Formuleringen gjør det uklart om inngrep i de politiske ytringene ved siden av å følge av «klart definerte grenser» må følge av lov, men i tråd med bl.a. legalitetsprinsippet i Grl 113 må et slikt lovskrav innfortolkes også i tredje ledd.» (Høgberg, s. 141).

76 2. Er inngrepet forsvarlig? Forsvarlighetsvurderingen: «Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.» For politiske ytringer, må det i tillegg være «særlig tungtveiende hensyn [som] gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser» (Se for eksempel Rt s Kjuus saken). Her er det da med andre ord snakk om en interesseavveining og proporsjonalitetsvurdering.

77 SÅ HVA ER DA LOVLIGE INNGREP I DEN MATERIELLE YTRINGSFRIHETEN?

78 (III) TRUSLER OG TERROR

79 Terror/ oppfordring til en straffbar handling