Møteinnkalling. Opplæringskomiteen. Møtested: Halden videregående skole, avd. Porsnes Tidspunkt: kl. 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Opplæringskomiteen Møtested: Halden videregående skole, avd. Porsnes Tidspunkt: kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Elin Johanne Tvete Leder Fellesliste Sp, KrF, MDG, SV Inger-Christin Torp Nestleder Arbeiderpartiet Caroline Andres Medlem Arbeiderpartiet Anwar Poya Medlem Arbeiderpartiet Håvard Wennevold Osflaten Medlem Arbeiderpartiet Vegar Fjell Medlem Arbeiderpartiet Vibeke Julsrud Medlem Fellesliste Sp, KrF, MDG, SV Roar Lund Medlem Fellesliste H, FrP, V Marthe Key Meyer Medlem Fellesliste H, FrP, V Niklas Eriksen Medlem Fellesliste H, FrP, V Amelia Aune Medlem Fellesliste H, FrP, V Birk Blekken Medlem Elevrepresentant Sarpsborg, 29. august 2018 Elin Johanne Tvete leder 1

2 Kjøreplan Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Gruppemøter Møtestart med opprop Orientering om Halden vgs v/ rektor Kristin Støten Muntlig orienteringer: Årets inntak til vgo v/ Bjørn Magnus Johansen Konsekvensene av sommerens tørke for gårdsbruket på Kanes v/ rektor Hanne Lorentzen Behandling av saker Lunsj Muntlig orientering om skoleutbyggingsprosjektene v/ Egil Olsen Fortsettelse behandling av saker Slutt 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 44/2018 Rapportering: Et løft for flere læreplasser PS 45/2018 Innspill til Opplæringslovutvalget for videre behandling i fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet PS 46/2018 Høring: Forslag til felles fagskolestrategi for fylkeskommunene på Østlandet PS 47/2018 NDLA - Nasjonal Digital LæringsArena - Orientering om årsmelding for 2017 PS 48/2018 Ungdataundersøkelsen i videregående skole i Østfold PS 49/2018 Medieproduksjonsløpet etter endring i utdanningsprogrammet PS 50/2018 Grytidlig innsats - Årsrapport for 2017 PS 51/2018 Godkjente lærebedrifter PS 52/2018 Orientering - Ny ordning om overgang fra Vg1 studiespesialiserende til yrkesfaglige programområder på Vg2 PS 53/2018 Orientering om kvalitetsdialogen mellom fylkeskommunen og kommunene i Østfold 2017 PS 54/2018 Orienteringssak - nasjonalt tilsyn etter opplæringsloven - voksnes rett til videregående opplæring PS 55/2018 Orientering om politikerbesøk til de videregående skolene våren

4 Saksnr.: 2017/11157 Løpenr.: /2018 Klassering: A59 Saksbehandler: Shivesh Sharma Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 Fylkestinget /2018 Rapportering: Et løft for flere læreplasser Komitélederens forslag til innstilling Opplæringskomiteen tar rapporteringen «Et løft for flere læreplasser» til orientering og gir sin tilslutning til fylkesrådmannens videre plan for å skaffe flere ungdommer læreplass. Yrkesopplæringsnemndas behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : Opplæringskomiteen tar rapporteringen «Et løft for flere læreplasser» til orientering og gir sin tilslutning til fylkesrådmannens videre plan for å skaffe flere ungdommer læreplass. Komitélederens behandling Det er listet opp mange ulike tiltak i saken og komiteleder støtter fylkesrådmannens forslag om videre plan for å skaffe flere ungdommer læreplass. Sarpsborg, 27. august

5 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Saken om et løft om flere læreplasser tas til orientering. Sarpsborg, 13. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Solveig Helene Olsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken I årsbudsjettet for Østfold fylkeskommune 2018 ble det avsatt 1 million kroner for å opprettholde trykket på lærlingoffensiven og spesielt på økt formidling til læreplass. Midlene ble hovedsakelig øremerket til informasjonsarbeid og oppsøkende virksomhet for å skaffe flere læreplasser. Fakta I arbeidet med å skaffe flere læreplasser ble det våren 2017 ansatt en «læreplassjeger» i en ett - årig prosjektstilling. Mål om å følge en strategisk tilnærming til potensielle nye lærebedrifter er beskrevet i flere rapporter. Rapportene er forelagt yrkesopplæringsnemnda gjennom muntlige orienteringer og i sak PS 2017/11157 i opplæringskomiteen. I oppstarten ble hovedinnsatsen til læreplassjegeren lagt til blomsterdekoratørfaget og kuldeog varmemontørfaget. I disse fagene har det vist seg å være vanskelig å skaffe nye læreplasser. Bedriftene er svært ofte små og enkeltstående firmaer som gjør rekrutteringen vanskelig. Ulike tiltak ble gjennomført, blant annet oppsøkende virksomhet direkte mot bedrifter, både via telefon og besøk. Tilbakemeldingene fra bedriftene var at det er kostbart å ha lærling, for tidkrevende og at det er mangel på ressurser i bedriften. For å skape oppmerksomhet rundt fagene ble det satset på bruk av media. Det ble blant annet gjennomført et intervju med blomsterdekoratør Finn Schjøll. Dette resulterte i en videoappell som ble publisert på Youtube og Facebook. Innen bransjene for dataelektronikerfaget, telekommunikasjonsmontørfaget og IKT-faget ble det gjennomført en kartlegging som resulterte i omfattende lister med potensielle lærebedrifter. For å komme i kontakt med disse ble det gjennomført et større arrangement der potensielle lærebedrifter ble invitert til frokostmøte. Bedriftene som deltok på arrangementet ble i ettertid fulgt opp med avtaler om videre møter. Kommunikasjonsavdelingen var tilstede og lagde en reportasje om arrangementet, som i ettertid ble publisert på nettsidene til Østfold fylkeskommune. 2 5

6 Strategien har vært å finne nye måter å fange interessen til potensielle lærebedrifter på. Et eksempel på dette var å bruke profilerte og kjente firmaer i distriktet. Som en følge av dette ble en kort videoappell med Eker Design AS produsert. I videoen kaster daglig leder Bård Eker lys over viktigheten med å være en lærebedrift, samtidig som han oppfordrer flere bedrifter til å satse på lærlinger. Budskapet hans var; «det er ditt ansvar å føre faget videre», med henvisning til bedrifter i Østfold. I februar 2018 var salgsfaget i hovedfokus. Læreplassjegeren gikk i dialog med senterledere fra ulike kjøpesentre og enkeltstående sentrumsbutikker i distriktet. Dette resulterte i at senterledere skulle motivere butikker på sentrene til å ta inn lærlinger, først og fremst i salgsfaget. Det viste seg å være en vanskelig prosess å rekruttere flere lærebedrifter innen salgsfaget. Tilbakemeldingene fra butikkene var at dette skyldes deres egne begrensinger i økonomi, kapasitet eller at butikken var en del av en kjede der daglig leder ikke hadde beslutningsmyndighet. Dette følges nå videre opp av fagkonsulenter i opplæringsavdelingen innen de respektive fagområde. Videre kan det nevnes at læreplassjegeren blant annet har deltatt på andre arenaer som næringsfrokoster, kompetanseforum og kunnskap i sentrum/næring i Halden. Hovedhensikten med dette var å være synlig, komme i kontakt med bransjen og knytte nye kontakter i næringslivet. Dette skulle på sikt være et positivt bidrag i arbeidet med å oppnå flere læreplasser. Ved siden av prosjektstillingen som læreplassjeger har det jevnlig blitt arrangert fagnettverksmøter med fagledere fra videregående skoler og representanter fra opplæringskontor og kommuner. Hovedhensikten med møtene er å veksle erfaringer og bedre samarbeidet om bruk av yrkesfagligfordypning og formidling av elever til læreplass. Videre arrangeres det nettverksmøter for opplæringskontor og store kommuner for å sikre god informasjonsflyt og godt samarbeid mellom Østfold fylkeskommune og opplæringskontorene. I november og desember 2017 ble det gjennomført en rekrutteringskampanje som belønnet alle som ville bli lærebedrift med 5000 kroner. Kampanjen ble lansert på nettsider, radio, i aviser og sosiale medier. Som et resultat av denne kampanjen var det per januar 2018 registrert ca. 70 nye lærebedrifter. Fylkesrådmannens vurdering Prosjektstillingen hadde en varighet på ett år og ble derfor avsluttet I løpet av denne perioden ble ferdigstillelsen og bruken av «Østfoldkontrakten» gjennomført. Videre er det registrert en tydelig fremgang i antall elever formidlet til læreplass. Prosjektstillingen har derfor vært en del av det viktige arbeidet med å skaffe flere læreplasser. I løpet av prosjektets varighet har det blitt avdekket nye metoder og strategier å jobbe på som viser seg å fungere godt i rekrutteringsarbeidet av nye lærebedrifter. Et godt tiltak har vært å ha en fast kontaktperson i rekrutteringsarbeidet for både lærebedrifter og andre samarbeidspartnere. Fylkesrådmannen vil derfor bygge videre på deler av arbeidet som ble gjort i 3 6

7 prosjektstillingen. Fylkesrådmannen vurderer at detaljert kunnskap om fagopplæring er av avgjørende betydning for å oppnå gode resultater i en slik stilling. For at dette skal la seg gjøre avsettes interne personalressurser tilsvarende 30 prosent, som erstattes gjennom frikjøp av lærer fra Borg videregående skole. Fylkesrådmannen skal videreføre konseptet med kampanjer som går direkte på bedrifter da en tilnærming på individnivå synes å være et heldig grep i rekrutteringen. Det viste seg at bruken av media og iverksettelse av mediekampanjer bidro til et økt positivt fokus. Tidligere gjennomførte kampanjer skal imidlertid ikke gjentas og vi må være forberedt på å tenke nytt ved planlegging og gjennomføring av nye kampanjer. Positive tilbakemeldinger og responsen på profilering i sosiale medier viser viktigheten av å være aktiv og synlig på ulike digitale plattformer for å nå ut med vårt budskap til våre målgrupper. Oppsøkende virksomhet vil fortsatt ha stort fokus men etter en nærmere vurdering av behovet for flere læreplasser innenfor region og/eller fagområde. Videre er det viktig at skolene fortsatt må involveres i formidlingsprosessen. Gjennom fagnettverksmøtene viser det seg at faglærere ved de videregående skolene har viktig kjennskap til sine egne elever, sine respektive fagområder og tilhørende bransje. Fylkesrådmannen ser at denne kunnskapen er et viktig ledd i formidlings- og rekrutteringsarbeidet. 4 7

8 Saksnr.: 2018/9246 Løpenr.: /2018 Klassering: Saksbehandler: Frid Sandmoe Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2018 Flerkulturelt råd /2018 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2018 Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 Fylkestinget /2018 Innspill til Opplæringslovutvalget for videre behandling i fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet Komitélederens forslag til innstilling 1. Lovregulere at det er lærerens ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. 2. Tydeliggjøre forvaltningsnivåenes ansvarsområder og rollene til de ulike rettskildene. 3. Opplæringsutvalget bør se på lovregulering av individuelle og generelle rettigheter, særlig knyttet til profesjonens handlingsrom når det gjelder tilpasset opplæring og spesialundervisning. 4. Opplæringsutvalget bør se nærmere på beskrivelsen av skjønnsmessige bestemmelser, som f. eks tilpasset opplæring. 5. Klargjøre grenseoppgangen mellom opplæringsloven og helselovgivning. 6. Konkretisere i lovverket at det er mulig å kunne flytte mobber og ikke kun mobbeoffer i videregående skole. 7. Åpne for en definisjon av opplæring som ivaretar et mer moderne opplæringsbegrep. 8. Se nærmere på opplæringsloven kapittel 9a knyttet til utfordringen at lovverket bygger på subjektive opplevelser. 9. Se nærmere på voksnes rett til rådgivning og særskilt språkopplæring. 10. Klargjøre fylkeskommunens plikt til å sørge for veiledning og kvalitetsutviklingstiltak jf. 13-3c. 11. Gjøre lovverket likt for ungdomsskole og videregående når det gjelder vurdering med eller uten karakter. 12. Spesifiseres nærmere i opplæringsloven, når det skal fattes enkeltvedtak, hvem som er klageinstans og når særloven gjelder over forvaltningsloven. 8

9 Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble fremsatt følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 13: Retten til spesialundervisning bør videreføres, men revideres. Votering: Komitélederens forslag til innstilling med det fremlagte tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : 1. Lovregulere at det er lærerens ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. 2. Tydeliggjøre forvaltningsnivåenes ansvarsområder og rollene til de ulike rettskildene. 3. Opplæringsutvalget bør se på lovregulering av individuelle og generelle rettigheter, særlig knyttet til profesjonens handlingsrom når det gjelder tilpasset opplæring og spesialundervisning. 4. Opplæringsutvalget bør se nærmere på beskrivelsen av skjønnsmessige bestemmelser, som f. eks tilpasset opplæring. 5. Klargjøre grenseoppgangen mellom opplæringsloven og helselovgivning. 6. Konkretisere i lovverket at det er mulig å kunne flytte mobber og ikke kun mobbeoffer i videregående skole. 7. Åpne for en definisjon av opplæring som ivaretar et mer moderne opplæringsbegrep. 8. Se nærmere på opplæringsloven kapittel 9a knyttet til utfordringen at lovverket bygger på subjektive opplevelser. 9. Se nærmere på voksnes rett til rådgivning og særskilt språkopplæring. 10. Klargjøre fylkeskommunens plikt til å sørge for veiledning og kvalitetsutviklingstiltak jf. 13-3c. 11. Gjøre lovverket likt for ungdomsskole og videregående når det gjelder vurdering med eller uten karakter. 12. Spesifiseres nærmere i opplæringsloven, når det skal fattes enkeltvedtak, hvem som er klageinstans og når særloven gjelder over forvaltningsloven. 13. Retten til spesialundervisning bør videreføres, men revideres. Flerkulturelt råds behandling: Det ble fremsatt følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 13: Retten til spesialundervisning bør videreføres, men revideres. Votering: Komitélederens forslag til innstilling med det fremsatte tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. 2 9

10 Flerkulturelt råds uttalelse : 1. Lovregulere at det er lærerens ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. 2. Tydeliggjøre forvaltningsnivåenes ansvarsområder og rollene til de ulike rettskildene. 3. Opplæringsutvalget bør se på lovregulering av individuelle og generelle rettigheter, særlig knyttet til profesjonens handlingsrom når det gjelder tilpasset opplæring og spesialundervisning. 4. Opplæringsutvalget bør se nærmere på beskrivelsen av skjønnsmessige bestemmelser, som f. eks tilpasset opplæring. 5. Klargjøre grenseoppgangen mellom opplæringsloven og helselovgivning. 6. Konkretisere i lovverket at det er mulig å kunne flytte mobber og ikke kun mobbeoffer i videregående skole. 7. Åpne for en definisjon av opplæring som ivaretar et mer moderne opplæringsbegrep. 8. Se nærmere på opplæringsloven kapittel 9a knyttet til utfordringen at lovverket bygger på subjektive opplevelser. 9. Se nærmere på voksnes rett til rådgivning og særskilt språkopplæring. 10. Klargjøre fylkeskommunens plikt til å sørge for veiledning og kvalitetsutviklingstiltak jf. 13-3c. 11. Gjøre lovverket likt for ungdomsskole og videregående når det gjelder vurdering med eller uten karakter. 12. Spesifiseres nærmere i opplæringsloven, når det skal fattes enkeltvedtak, hvem som er klageinstans og når særloven gjelder over forvaltningsloven. 13. Retten til spesialundervisning bør videreføres, men revideres. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Det ble fremsatt følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 13: Retten til spesialundervisning bør revideres, for å bidra til at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole. Votering: Komitélederens forslag til innstilling med det fremsatte tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : 1. Lovregulere at det er lærerens ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. 2. Tydeliggjøre forvaltningsnivåenes ansvarsområder og rollene til de ulike rettskildene. 3 10

11 3. Opplæringsutvalget bør se på lovregulering av individuelle og generelle rettigheter, særlig knyttet til profesjonens handlingsrom når det gjelder tilpasset opplæring og spesialundervisning. 4. Opplæringsutvalget bør se nærmere på beskrivelsen av skjønnsmessige bestemmelser, som f. eks tilpasset opplæring. 5. Klargjøre grenseoppgangen mellom opplæringsloven og helselovgivning. 6. Konkretisere i lovverket at det er mulig å kunne flytte mobber og ikke kun mobbeoffer i videregående skole. 7. Åpne for en definisjon av opplæring som ivaretar et mer moderne opplæringsbegrep. 8. Se nærmere på opplæringsloven kapittel 9a knyttet til utfordringen at lovverket bygger på subjektive opplevelser. 9. Se nærmere på voksnes rett til rådgivning og særskilt språkopplæring. 10. Klargjøre fylkeskommunens plikt til å sørge for veiledning og kvalitetsutviklingstiltak jf. 13-3c. 11. Gjøre lovverket likt for ungdomsskole og videregående når det gjelder vurdering med eller uten karakter. 12. Spesifiseres nærmere i opplæringsloven, når det skal fattes enkeltvedtak, hvem som er klageinstans og når særloven gjelder over forvaltningsloven. 13. Retten til spesialundervisning bør revideres, for å bidra til at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole. Yrkesopplæringsnemndas behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : 1. Lovregulere at det er lærerens ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. 2. Tydeliggjøre forvaltningsnivåenes ansvarsområder og rollene til de ulike rettskildene. 3. Opplæringsutvalget bør se på lovregulering av individuelle og generelle rettigheter, særlig knyttet til profesjonens handlingsrom når det gjelder tilpasset opplæring og spesialundervisning. 4. Opplæringsutvalget bør se nærmere på beskrivelsen av skjønnsmessige bestemmelser, som f. eks tilpasset opplæring. 5. Klargjøre grenseoppgangen mellom opplæringsloven og helselovgivning. 6. Konkretisere i lovverket at det er mulig å kunne flytte mobber og ikke kun mobbeoffer i videregående skole. 7. Åpne for en definisjon av opplæring som ivaretar et mer moderne opplæringsbegrep. 4 11

12 8. Se nærmere på opplæringsloven kapittel 9a knyttet til utfordringen at lovverket bygger på subjektive opplevelser. 9. Se nærmere på voksnes rett til rådgivning og særskilt språkopplæring. 10. Klargjøre fylkeskommunens plikt til å sørge for veiledning og kvalitetsutviklingstiltak jf. 13-3c. 11. Gjøre lovverket likt for ungdomsskole og videregående når det gjelder vurdering med eller uten karakter. 12. Spesifiseres nærmere i opplæringsloven, når det skal fattes enkeltvedtak, hvem som er klageinstans og når særloven gjelder over forvaltningsloven. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling 1. Lovregulere at det er lærerens ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. 2. Tydeliggjøre forvaltningsnivåenes ansvarsområder og rollene til de ulike rettskildene. 3. Opplæringsutvalget bør se på lovregulering av individuelle og generelle rettigheter, særlig knyttet til profesjonens handlingsrom når det gjelder tilpasset opplæring og spesialundervisning. 4. Opplæringsutvalget bør se nærmere på beskrivelsen av skjønnsmessige bestemmelser, som f. eks tilpasset opplæring. 5. Klargjøre grenseoppgangen mellom opplæringsloven og helselovgivning. 6. Konkretisere i lovverket at det er mulig å kunne flytte mobber og ikke kun mobbeoffer i videregående skole. 7. Åpne for en definisjon av opplæring som ivaretar et mer moderne opplæringsbegrep. 8. Se nærmere på opplæringsloven kapittel 9a knyttet til utfordringen at lovverket bygger på subjektive opplevelser. 9. Se nærmere på voksnes rett til rådgivning og særskilt språkopplæring. 10. Klargjøre fylkeskommunens plikt til å sørge for veiledning og kvalitetsutviklingstiltak jf. 13-3c. 11. Gjøre lovverket likt for ungdomsskole og videregående når det gjelder vurdering med eller uten karakter. 12. Spesifiseres nærmere i opplæringsloven, når det skal fattes enkeltvedtak, hvem som er klageinstans og når særloven gjelder over forvaltningsloven. 5 12

13 Sarpsborg, 8. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Solveig Helene Olsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Kunnskapsdepartementet har satt ned et lovutvalg som skal gjøre en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket på grunnopplæringens område. Opplæringslovutvalget skal levere sin utredning innen 1. desember I møte for fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskapning , ble det besluttet at fylkene i Østlandssamarbeidet skal utarbeide en felles sak med innspill til Opplæringslovutvalget. Saken skal behandles politisk i alle fylkene, med en samlet oversikt over innspillene før saken behandles i fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet i oktober Østfold fylkeskommune har sammenfattet innspillene Akershus, Buskerud, Telemark, Vestfold, Oppland, Hedmark og Østfold i et felles saksfremlegg. Fakta En helhetlig gjennomgang av regelverket på grunnopplæringens område ble sist gjort av Smith-utvalget i NOU 1995:18 Ny lovgiving om opplæring- «og for øvrig kan man gjøre som man vil». Denne utredingen og de etterfølgende lovproposisjonene ligger til grunn for dagens opplæringslov. Det er gjennomført flere reformer, lovendringer og tiltak siden forrige helhetlige gjennomgang av opplæringsloven, noe som har bidratt til å endre forutsetningene for loven og behov for en ny gjennomgang. Gjennom årene er det utviklet betydelig tolkningspraksis knyttet til de enkelte bestemmelsene i lov og forskrift som det er behov å se nærmere på. Mandat for utvalget «Utvalget skal utrede og vurdere behovet for regulering av grunnopplæringens område. Siktemålet for arbeidet er et regelverk som ivaretar målene og prinsippene for grunnopplæringen slik disse er nedfelt i opplæringslovens formålsparagraf og sentrale styringsdokumenter, som budsjettproposisjoner og stortingsmeldinger, og som samtidig sikrer at kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere har tilstrekkelig handlingsrom til å fremme kvalitetsutvikling i skolen. Utvalget skal ta hensyn til lokalt selvstyre og prinsippet om rammestyring av kommuner og fylkeskommuner. Veilederen for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner legges til grunn for utvalgets arbeid. Videre skal utvalget ta hensyn til at opplæringsloven skal hjemle og beskytte elevers rettigheter og behov og at profesjonsutøverne gis tilstrekkelig rom for skjønnsutøvelse». 6 13

14 Fylkesrådmannens vurdering Opplæringssektoren er for tiden gjenstand for omfattende endringer som vil ha innvirkning på lovutvalgets arbeid. Fagfornyelsen, ny overordnet del av læreplanen (Meld. St. 28 ( ), Lidutvalget, rapport om «Inkluderende fellesskap for barn og unge», ny yrkesfagstruktur, «Program for bedre styring og ledelse i staten» og regionsreformen med nye oppgaver til fylkeskommunene. Opplæringslovutvalget har en omfattende jobb foran seg for å skape sammenhenger slik at lovverket og føringene harmonerer. I mandatet til utvalget fastlås det at veilederen for «Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner» legges til grunn for utvalgets arbeid. Veilederen opererer med ni prinsipper for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner, hvorav ett er økonomisk og juridisk rammestyring. Fylkesrådmannen forstår at utvalgets mandat er å endre opplæringsloven med forskrift, etter prinsippet om juridisk rammestyring. Innspillene er systematisert ved at det først og fremst trekkes frem overordnede problemstillinger knyttet til rammestyring og profesjonalitet, og deretter lovverkets regulering av individuelle og generelle rettigheter. I tillegg til disse problemstillingene er noen konkrete problemstillinger løftet frem som i første rekke er knyttet til forståelse og tolkning av regelverket. Overordnede problemstillinger knyttet til rammestyring, profesjonalitet, individuelle og generelle rettigheter: Rammestyring og profesjonsutøvelse Kunnskapsløftet som styringsreform hadde som intensjon å øke desentraliseringen av beslutningsmyndighet og forvaltningsoppgaver innenfor opplæringssektoren. Skoleeier, skoler og lærerkollegiet skulle få utvidet handlingsrom, mer frihet og større selvstendighet. De uttalte ambisjonene om å endre styringen av norsk skole, ble imidlertid allerede kort tid etter at reformen ble introdusert, delvis reversert ved at staten tok et stadig tydeligere styringsgrep (Møller 2019). For fylkesrådmannen er forholdet mellom skoleeier og profesjonen viktig, og skoleeier må gis tilstrekkelig handlingsrom til å fremme kvalitetsutvikling i skolen, samtidig som det profesjonelle ansvaret må ligge hos profesjonen, skoleledere og lærere. Dette er et spenningsforhold som Opplæringsutvalget må ta hensyn til i sitt arbeid. I mandatet til utvalget står det at de både skal ta hensyn til at profesjonsutøverne gis tilstrekkelig rom for skjønnsutøvelse og lokalt selvstyre. Mandatet innebærer også at utvalget skal ivareta sentrale styringsdokumenter i sitt arbeid. I behandlingen av Meld. St. 28 Fag-fordypning-forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet ba Stortinget regjeringen om å sikre at «det er lærerens ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Fylkesrådmannen mener dette vedtaket burde operasjonaliseres juridisk, slik at lokale og sentrale myndigheters instruksjonsmyndighet ikke griper inn i lærernes profesjonelle ansvar. 7 14

15 Fylkesrådmannen mener utvalget bør vurdere om tema kan hjemles på en eller annen måte i opplæringslovens under skoleeiers krav til et forsvarlig system. Et annet anliggende innenfor tema styring og profesjonalitet, er veiledninger og tolkninger av lovverket som gjerne Utdanningsdirektoratet produserer. Det er en tendens til at disse dokumentene blir oppfattet å være sidestilt med lov og forskrift av sektor. Dokumentene er ofte beskrivende og detaljrike i formen, samt uttømmende i sine eksempler. Følges retningslinjene for slavisk, kan det gå på bekostning av det skjønnsmessige handlingsrommet og smidighet som lovteksten i seg selv åpner opp for. Det kan være uheldig i tilfeller der tolkningen innsnevrer skoleeier og skolenes handlingsrom. Fylkesrådmannen har også erfart dette i tilsyn og klagesaksbehandling fra Fylkesmannen, hvor Utdanningsdirektoratets veiledninger blir brukt som fasit for rettsforståelse. Fylkesrådmannen vil i denne sammenheng poengtere det som står i Kommuneloven kapitel 10A: «tilsynsorganene er underlagt de samme avgrensningene som domstolene og kan ikke overprøve kommunenes forvaltningsskjønn. Denne avgrensningen er begrunnet i hensynet til den kommunale handlefriheten og legalitetsprinsippet, og er et uttrykk for rammestyringsprinsippet». Så lenge kommunene opererer innenfor rammene av loven, må staten akseptere kommunenes utøvelse av forvaltningsskjønn. Fylkesrådmannen mener Utdanningsdirektoratet gjør en viktig jobb, med å veilede og oversette lovverket til enn mer praktisk hverdag, men det må komme tydeligere frem at dette er veiledninger som ikke skal overprøve kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsskjønn. Lovregulering av individuelle og generelle rettigheter Veilederen for «Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner» poengterer at detaljert statlig styring blant annet skal være særskilt begrunnet i nasjonale mål om rettsikkerhet, likhet og likeverd. Mandatet til utvalget innebærer å beskytte elevenes rettigheter og behov. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at regelstyring er med på å gi elevene et likere tilbud, og at individuelle rettigheter kan kompensere for at enkelte elever ikke kan nyttiggjøre seg generell lovgivning på en likeverdig måte. Retten til spesialundervisning er en slik individuell rettighet. Allikevel mener fylkesrådmannen utvalget bør se nærmere på lovgivningen som rammer inn handlingsrommet knyttet til tilpasset opplæring innenfor ordinær opplæring på den ene siden, og handlingsrommet innenfor spesialundervisning på den andre siden. Dette bør sees i sammenheng med mulighetene til å avvike fra ordinær opplæring, når det gjelder innhold, organisering og omfang for enkeltelever som får vedtak om spesialundervisning, sammenliknet med mulighetene skolene har til å tilpasse opplæringen for «ordinære» elever innenfor regelverket. I dette innspillet ønsker ikke fylkesrådmannen å ta stilling til forslaget i rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge», hvor det anbefales å avvikle retten til spesialundervisning, men vil likevel påpeke en problemstilling knyttet til vedtak om spesialundervisning. Intensjonen med spesialundervisning er å gi et tilbud til elever som ikke har utbytte av ordinær undervisning, men i noen tilfeller er fylkesrådmannen usikker på om vedtaket i like stor grad legitimerer skolens rett til å avvike fra Kunnskapsløftet. 8 15

16 Det er først når en elev får et vedtak om spesialundervisning at skolene kan avvike i kompetansemål, organisering av opplæringen og timetall. Derfor mener fylkesrådmannen at retten til spesialundervisning både er en rett for den enkelte elev, men også en rett for skolen til å gjøre store avvik fra ordinær opplæring som ikke nødvendigvis er til elevens beste. Dette er også problematisert i rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge», hvor manglende forventninger, ekskludering og opplæringsansvarlig uten formell kompetanse er noen av temaene. En annen side av dette er hvis en elev har behov for avvik fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, må det et vedtak om spesialundervisning til, selv om elevene går for full studie- eller yrkeskompetanse. Dette kan for eksempel dreie seg om elever som har behov for Vg1 over to år, og som utløser mye ressurser med henvisning til PP-tjenesten, sakkyndig vurdering, vedtak om spesialundervisning, IOP og årsrapport. All denne dokumentasjon kan oppfattes som lite hensiktsmessig og i de fleste tilfeller gir ikke elevene noe bedre opplæring. Når det gjelder mulighetene for å tilpasse opplæring for «ordinære» elever mener fylkesrådmannen lovreguleringene er for styrende. Et eksempel på dette er omdisponering av fag og timer jf. Rundskriv Udir Det er ikke mulig å omdisponere timer for grupper av elever, selv om de får opplæring i alle kompetansemålene, eller flytte fag mellom trinn uten å lage lokal forskrift. Dette er en fleksibilitet som fylkesrådmannen mener burde kunne tilpasset lokalt. En annen problemstilling fylkesrådmannen vil trekke frem er selve begrepet tilpasset opplæring som er lovhjemlet i opplæringsloven 1-3. Tilpasset opplæring har vært et lovfestet prinsipp i norsk grunnskole siden 1975 og i videregående opplæring siden Likevel er det et begrep som forstås på ulike måter og som skolene rapporterer om at er uklart. Forskere har påpekt forskjellige grunner til at det er slik. Haug og Bachmann (2006) peker på at tilpasset opplæring er innfløkt å forstå og vanskelig å praktisere. Dalhaug Berg og Nes (2007) viser til at begrepet ikke er entydig, noe som har sammenheng med at begrepet er politisk og ikke faglig skapt. Andre viser til at begrepet har blitt gitt ulikt innhold av forskjellige regjeringer (Jenssen og Lillejord 2010) Sistnevnte har gjort en gjennomgang av stortingsmeldinger fra 1975 til De har identifisert fire epoker i dette tidsrommet, hvor tilpasset opplæring blir fremstilt svært ulikt. Pendelen har svingt fra individuelle tilpasninger og assosiasjoner til at hver elev skal ha sin individuelle plan for opplæringen, på den ene siden og at tilpasset opplæring ikke er en individuell rettighet, men at det heller skal forstås som god og variert opplæring på systemnivå på den andre siden. Forskerne trekker fram at når et så sentralt skolepolitisk begrep både er lite konkret og svært omfattende, kan det lett bli uhåndterlig og vanskelig å omdanne til god pedagogisk praksis. De hevder også at ettersom ulike politiske regimer kan fylle begrepet med sitt innhold, ser det derfor ut til å være et politisk vellykket begrep. Samtidig kan et slikt skiftende meningsinnhold 9 16

17 bidra til usikkerhet i sektor om hvordan begrepet skal forstås, og hvordan det skal omdannes til god pedagogisk praksis. Fylkesrådmannen mener skjønnsmessige begrep åpner for at profesjonen kan definere dem ut i fra egen forståelse, noe som innebærer at de selv må ta ansvar for å operasjonalisere dem. Samtidig viser forskning at begrepene blir forstått veldig forskjellig. Dette er noe opplæringslovutvalget bør se nærmere på og vurdere en klarere beskrivelse i lovverket. Konkrete problemstillinger, knyttet til forståelse og tolkning av regelverket: Grenseoppgang mellom opplærings- og helselovgivning Fylkesrådmannen ønsker et klarere skille mellom opplæringsloven og helselovgivningen. Fylkeskommunen har som sin primære oppgave å sørge for god opplæring til sine elever, mens kommunene har ansvaret for å sørge for nødvendig helsehjelp til sine innbyggere. Slik det er i dag kan lærere i videregående skole risikere å måtte ha ansvar for daglig, nødvendig helsehjelp, inkludert vurdering av medisinske behov og livreddende behandling. Dette er ansvar og oppgaver som lærere ikke er opplært til, og som heller ikke ligger innenfor deres mandat å utføre. Det viser seg stadig i praksis at et samarbeid mellom forvaltningsnivåene på dette området er vanskelig. Hjemmel for å kunne flytte mobber og ikke kun mobbeoffer i videregående skole Fylkesrådmannen ønsker en presisering av at det er mulig å kunne flytte mobber og ikke kun mobbeoffer også i videregående skole. Slik lovparagrafen er formulert, fører det til ulik tolkning og praksis. Lovteksten inkluderer ikke videregående skole, noe som oppfattes som et brudd på intensjonen i paragrafen. Behov for opprydning i ansvarsplassering Bruken av begreper som «skolen», «skoleeier» «fylkeskommunen» i lovtekstene benyttes ulikt og etter fylkesrådmannens vurdering i noen sammenhenger feil. Det er viktig at det kommer klart frem i lovteksten hvem som har ansvaret knyttet til de ulike paragrafene. Et eksempel på detter er i opplæringsloven kapittel 9a-3 «Nulltoleranse og systematisk arbeid». I første setning er «skolen» som begrep/rettssubjekt benyttet. Her burde det stått; fylkeskommunen skal ha nulltoleranse og systematisk arbeid Definisjon av opplæring som ivaretar et mer moderne opplæringsbegrep Fylkesrådmannen ønsker at begrepet opplæring defineres til å omfatte mer enn tradisjonell klasseromsundervisning. Dagens opplæringsmetoder kan ha ulike former, som for eksempel omvendt undervisning, virtuelle klasserom eller nettundervisning. Andre undervisningsformer enn klasseromsundervisning blir vanskelig å gjennomføre på grunn av fraværsregler, oppfylling av minste årstimetall eller andre reguleringer knyttet til undervisning. Fylkesrådmannen mener dette er et eksempel på lovreguleringer som griper inn i skolenes profesjonsansvar

18 Opplæringsloven kapittel 9a Fylkesrådmannen mener det er en utfordring at hele 9A bygger på subjektive opplevelser uten noen objektiv referanse å forholde seg til. Voksenopplæring Når det gjelder retten til å få fortsette et opplæringsløp etter kapittel 4A i opplæringsloven, hvor søker krysser aldersgrensen fra ungdom til voksen i løpet av opplæringen, synes det å være et misforhold mellom denne gruppen og elever som var voksne da de søkte og fikk inntak i videregående opplæring for ungdom. Sistnevnte gruppe er regulert av kapittel 3 gjennom hele opplæringsløpet, mens førstnevnte kun får de fordeler elever har ut det opplæringsåret de fyller 24 år(se forarbeider til lovendringen som fjernet tidsfristen for ungdom). Fylkesrådmannen får også jevnlig tilbakemeldinger på at PP-tjenesten som opplever sin rolle som uklar knyttet til denne søkergruppen. Voksne har ikke rett til rådgivningstjeneste når de kommer til videregående nivå ( 4A-8). Med den endringen fylkesrådmannen ser i søkergruppen, hvor opp mot 70 % er minoritetsspråklige, mange med opplæring/utdanning fra utlandet og varierende kjennskap til det norske systemet, synes dette svært uheldig. Dette kan føre til stor risiko for feilvalg og misforståtte valg mot målet. Fylkesrådmannen mener også det kan være svært utfordrende for deltakere at de må ta ut retten sin i voksenopplæringen uansett hvilket nivå de ligger på i norsk. Fylkesrådmannen mener det bør vurderes rett til særskilt språkopplæring også for voksne i skole og bedrift. Særlege føresegner om fag- og sveineprøve for praksiskandidater forskrift til opplæringsloven 3-55 Lovteksten må endres hvis voksne med ulike fleksible opplæringsløp skal omfattes av bestemmelsen. F.eks de som gjennomfører Fagbrev på jobb og andre modeller med stor fleksibilitet. Plikt for fylkeskommunen til å sørge for veiledning og kvalitetsutviklingstiltak 13-3c. «Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet rettleie om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Departementet kan gi nærmare forskrifter om desse oppgåvene». Fylkesrådmannen mener det er viktig med en tydeliggjøring av ansvaret for fylkeskommunen i denne bestemmelsen. Manglende klargjøring av myndighet skaper uklare ansvarsforhold og svekker handlingsrommet til å fremme kvalitetsutvikling. Fritak fra vurdering med karakter for elever med individuell opplæringsplan forskrift til opplæringsloven 3-20 I forskrift til opplæringsloven 3-20 står det «når en elev i grunnskolen får opplæring etter individuell opplæringsplan, avgjør foreldrene om eleven skal ha vurdering med eller uten 11 18

19 karakter. Elever i videregående opplæring kan ikke få fritak fra vurdering med karakter selv om de har individuell opplæringsplan i et fag. I utdanningsdirektoratets veileder for spesialundervisning står det følgende: «En karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakter som settes på grunnlag av en IOP som har et smalere vurderingsgrunnlag enn de samlede kompetansemålene etter læreplanen for faget, er i strid med forskriften» (s. 6). På s. 76 i samme veileder står det som følger: «En karakter (halvårsvurdering eller standpunkt) som settes på grunnlag av en IOP som har et smalere vurderingsgrunnlag enn de samlede kompetansemålene etter læreplanen for faget, er i strid med forskriften. Eleven kan ha grunnlag for karakter i faget, selv om eleven har avvik fra læreplanene for fag. Eleven vil mangle måloppnåelse i de kompetansemålene som eleven har avvik fra, og dette vil kunne virke inn på karakteren. Hvis eleven har avvik fra flere kompetansemål i faget, må læreren vurdere om det er grunnlag for å sette karakter i faget (s. 76). Fylkesrådmannen mener det skaper utfordringer når det er ulike bestemmelser i grunnskolen og videregående skole, og samtidig som veilederen fra utdanningsdirektoratet skaper motsettende signaler i sine beskrivelser av karaktersetting. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at samme regel bør gjelde i grunnskolen som i videregående opplæring. Generelt om enkeltvedtak Fylkesrådmannen mener det bør spesifiseres nærmere i opplæringsloven, når det skal fattes enkeltvedtak, hvem som er klageinstans og når særloven gjelder over forvaltningsloven

20 Saksnr.: 2018/8840 Løpenr.: /2018 Klassering: A81 Saksbehandler: Frid Sandmoe Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæringskomiteen /2018 Fylkestinget /2018 Høring: Forslag til felles fagskolestrategi for fylkeskommunene på Østlandet Vedlegg: 1 Høringssak ut til fylkene: Forslag til felles fagskolestrategi for fylkeskommunene på Østlandet 2 Faktaark om fagskole Komitélederens forslag til innstilling Fylkestinget støtter den foreslåtte felles fagskolestrategien for fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet og gir sin tilslutning til fylkesrådmannens forslag til prioriteringer. Det som særlig prioriteres er samarbeidet mellom fagskolene på Østlandet og et felles initiativ fra fylkeskommunene mot sentrale myndigheter for å sikre at de statlige rammebetingelsene for finansiering gjenspeiler fagskolenes reelle kostnader. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Fylkestinget støtter den foreslåtte felles fagskolestrategien for fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet og gir sin tilslutning til fylkesrådmannens forslag til prioriteringer. Det 20

21 som særlig prioriteres er samarbeidet mellom fagskolene på Østlandet og et felles initiativ fra fylkeskommunene mot sentrale myndigheter for å sikre at de statlige rammebetingelsene for finansiering gjenspeiler fagskolenes reelle kostnader. Sarpsborg, 4. juli 2018 Anne Skau fylkesrådmann Solveig Olsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Utgangspunktet for arbeidet med en felles fagskolestrategi er oppdrag fra Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet (sak 12/2017) til fagpolitisk utvalg opplæring, kompetanse, verdiskaping: «Kontaktutvalget ber fagpolitisk utvalg vurdere hvordan man gjennom Østlandssamarbeidet kan bidra til å styrke fagskolene i regionen». Kompetansegruppa (fylkesopplæringssjefene) og fagpolitisk utvalg sluttet seg til idéen om at dette kan gjøres gjennom å utarbeide en felles strategi for de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet. Vedlegg 1 til denne saken Forslag til felles fagskolestrategi høringssak ut til fylkeskommunene inneholder forslaget til en felles fagskolestrategi med høringsfrist 1. oktober Det er også vedlagt et faktaark om fagskole, som det vises til i høringsbrevet. Fakta Regjeringens visjon i Meld. St.9 ( ) fagskolemeldingen, er et viktig grunnlag for en felles fagskolestrategi i Østlandssamarbeidet. I fagskolemeldingen står det blant annet at «fagskoleutdanning på sikt skal være mer attraktiv, ha flere studenter, større fagmiljøer og at fagskolesektoren som helhet skal være mer synlig og mer ettertraktet i arbeidslivet.» Stortinget vedtok med utgangspunkt i fagskolemeldingen den 24.mai 2018 en ny lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), som skal bidra til å styrke fagskolene og studentenes rettigheter. Videre ble finansieringsordningen for fagskoleområdet lagt om i forbindelse med statsbudsjettet for Endringen innebærer at midler fra tre tidligere finansieringskilder blir slått sammen: Midler i rammetilskuddet over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, midler til helse- og sosialfaglige fagskoleutdanninger over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og tilskudd til 14 private fagskoler over Kunnskapsdepartementets budsjett. Midlene tildeles nå fylkeskommunene som en samlet pott. Fylkeskommunene har på bakgrunn av disse endringene, gjennom oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet, fått et utvidet forvaltningsansvar. Fylkeskommunene skal ifølge oppdragsbrevet ha «både faglig ansvar for utdanningstilbudet i sitt fylke, og ansvar for å ivareta fylkets kompetansebehov. I tillegg forventer Kunnskapsdepartementet at fylkeskommunene ser utdanningstilbudene i sammenheng på tvers av fylkene, og sørger for at fagskoler som har opptaksgrunnlag nasjonalt eller i flere fylker også får ivaretatt dette». 2 21

22 Forvaltningsansvaret omfatter både offentlige og private fagskoler som får tilskudd via fylkeskommunene. Det er viktig at en felles fagskolestrategi også ivaretar føringene i dette oppdragsbrevet. Vedlagt forslag til strategi omfatter følgende hovedområder: regionalt samarbeid finansiering kvalitet. Et punkt om organisering ble tatt ut av fagpolitisk utvalg, og er i tråd med vedtaket oversendt fellesnemndene for de nye fylkeskommunene. Strategien inneholder åtte hovedpunkter med tiltak, og oppfølgingen må skje i fagskolene, den enkelte fylkeskommune og i Østlandssamarbeidet. Det pekes på behov for utvikling blant annet gjennom påvirkning av statlige myndigheter, noe som er hensiktsmessig å gjøre i fellesskap jamfør målsettingen for Østlandssamarbeidet. I høringsbrevet bes fylkeskommunene foreslå og prioritere punkter for oppfølging. Strategien har varighet fra , det vil derfor være naturlig at noe får høyere prioritet enn annet. Noen tiltak krever relativt liten innsats for iverksetting, mens andre kan det jobbes kontinuerlig med. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen ser at en felles fagskolestrategi for Østlandsfylkene kan bidra til å styrke sektoren, og anbefaler fylkestinget å støtte den forslåtte strategien. Fylkesrådmannen mener at følgende tiltak i den vedlagte fagskolestrategien bør ha høyest prioritet pr i dag: Tiltak 2: «Samarbeidet mellom fagskolene på Østlandet videreutvikles» - og Tiltak 5: «Finansieringen av fagskoletilbud må gjenspeile reelle kostnader og ta hensyn til særlig kostbare tilbud. Grunntilskuddet må være forutsigbart og må sammen med det nye resultatbasert tilskuddet gi fagskolene nok ressurser til en kvalitetsmessig god drift. I tillegg trenger fagskolene utviklingsmidler til å kunne bidra til nødvendig omstilling og utvikling i arbeidslivet». I fylkeskommunene på Østlandet vil arbeidet med etablering av nye sammenslåtte fylkeskommuner kreve ekstra innsats. I et godt samarbeid mellom de fylkeskommunale fagskolene som vil ligge i Viken fylkeskommune, er det et felles ønske å etablere en stor fylkeskommunal fagskole. Videreutvikling av samarbeidet med fagskolene i de andre fylkene bør også være høyt på dagsorden for at det totale fagskoletilbudet i regionen skal bli så godt og robust som mulig. Videre er økonomi et viktig oppfølgingsområde. En forventet vekst i fagskolesektoren kan først skje når det er avsatt tilstrekkelig ressurser til dette. Fagskolesektoren har lenge vært underfinansiert, og erfaringer med den nye finansieringsordningen må legges til grunn for dialog med sentrale myndigheter. Samlet initiativ fra alle fylkeskommunene på Østlandet vil ha større gjennomslagskraft enn innspill fra den enkelte fagskole /fylkeskommune. 3 22

23 Til fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet Kopi: kompetansegruppa, fagskolegruppa, rektorene ved de fk fagskolene på Østlandet Dato : Vår ref: 2012/ FORSLAG TIL FELLES FAGSKOLESTRATEGI HØRINGSSAK UT TIL FYLKESKOMMUNENE Østlandssamarbeidet er et frivillig samarbeid som ledes av Kontaktutvalget. Medlemmer er fylkesordfører / fylkesrådsleder / byrådsleder sammen med ledende opposisjonspolitiker samt fylkesrådmann / direktør. Fagpolitisk utvalg opplæring, kompetanse har som medlemmer hovedutvalgsleder / komitéleder / fylkesråd sammen med ledende opposisjonspolitiker innen opplæring fra 7 fylkeskommuner (Oslo deltar ikke i dette utvalget). Kontaktutvalget vedtok i møte , i tilknytning til sak 12/2017 Stortingsmelding om fagskolene høringsuttalelse fra Østlandssamarbeidet, følgende punkt: Kontaktutvalget «ber fagpolitisk utvalg vurdere hvordan man gjennom Østlandssamarbeidet kan bidra til å styrke fagskolene i regionen». Fagpolitisk utvalg har valgt å følge opp dette gjennom å få utarbeidet en felles fagskolestrategi. Utvalget vedtok i møte , utsatt sak 02/2018 Forslag til felles fagskolestrategi høringssak ut til fylkeskommunene, at Saken sendes fylkeskommunene for politisk behandling, med svarfrist 1.oktober Fylkeskommunene bes foreslå og prioritere punkter for oppfølging, i fagskole / fylkeskommune / Østlandssamarbeidet. Saken oversendes herved, sammen med presentasjon (ved Sigrun Bergseth, Buskerud fk ) i møtet i fagpolitisk utvalg og et fakta-ark utarbeidet ved Østlandssamarbeidets sekretariat. Forslag til felles fagskolestrategi for behandling i fylkeskommunene følger nedenfor. Med vennlig hilsen Jon Petter Arntzen, sekretariatsleder Unn Ribe, sekretær for fagpolitisk utvalg 23

24 Utsatt sak 02/2018 Forslag til felles fagskolestrategi høringssak ut til fylkeskommunene Vedtak: Saken sendes fylkeskommunene for politisk behandling, med svarfrist 1.oktober Fylkeskommunene bes foreslå og prioritere punkter for oppfølging, i fagskole / fylkeskommune / Østlandssamarbeidet. FELLES FAGSKOLESTRATEGI FOR FYLKESKOMMUNENE PÅ ØSTLANDET Utgangspunktet for arbeidet med en felles fagskolestrategi er oppdrag fra Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet (sak 12/2017) til fagpolitisk utvalg opplæring, kompetanse, verdiskaping : «Kontaktutvalget ber fagpolitisk utvalg vurdere hvordan man gjennom Østlandssamarbeidet kan bidra til å styrke fagskolene i regionen. «Forslag til visjon : Fagskolene på Østlandet skal være attraktive, fleksible, foretrukne og utviklende læringsarenaer for studenter, kursdeltagere, tilsatte, arbeidslivet og andre samarbeidspartnere. Strategien omfatter følgende tre områder med målsettinger og tiltak (FK må foreslå og prioritere nærmere tiltak / handlingsplan ved politisk behandling av strategien ): 1. Regional utvikling og samarbeid 2. Finansiering 3. Kvalitet og godkjenningsordninger (NOKUT) 1. Regional utvikling og samarbeid I Meld.St. 9 ( ), fagskolemeldingen, har Solbergregjeringen en visjon om at «fagskoleutdanning på sikt skal være mer attraktiv, ha flere studenter, større fagmiljøer og at fagskolesektoren som helhet skal være mer synlig og mer ettertraktet i arbeidslivet». Nye, større fylkeskommuner gis større ansvar for kompetansepolitikk og samfunnsutvikling. Globale, nasjonale og regionale utviklingstrekk påvirker samfunnet vårt, med globalisering, iktteknologi, robotisering og omstilling i industrien (Industri 4.0.). For arbeidstakere blir det behov for omstillingsprosesser og med det livslang læring. Det er behov for innovasjon ikke bare i bedrifter, men også i offentlig sektor. Et eksempel på dette er bruk av velferdsteknologi i helsesektoren. NHO peker på et stort behov for yrkesfag og folk med fagskole. Likeledes har helsesektoren behov for ansatte med fagbrev som grunnutdanning etterfulgt av spisskompetanse som fagskoleutdanninger kan gi. 24

25 Målsettinger og tiltak: 1.Fylkeskommunene har et felles kunnskapsgrunnlag for å kunne tilby fagskoleutdanninger tilpasset arbeidslivets behov. a) Fylkeskommunene utarbeider et kunnskapsgrunnlag og analyserer behovene for fagskoleutdanninger på Østlandet. b) Videre vurderes hvilke behov for nasjonale tilbud som fagskolene på Østlandet bør ta ansvar for. 2.Samarbeidet mellom fagskolene på Østlandet videreutvikles. a) De fylkeskommunale fagskolene på Østlandet har lenge samarbeidet om felles informasjonskatalog, inntak, noen fagtilbud. Rektorer og fagskolestyrer drøfter på hvilke områder fagskolene bør videreutvikle samarbeidet. b) Det drøftes særskilt hvilke utdanningstilbud det eventuelt bør samarbeides om og hvilke tilbud det er naturlig bør utvikles, «spisses», ved én fagskole med felles kunnskapsgrunnlag og analyser som utgangspunkt for drøftingene. 3. Fagskolen skal være kjent som en attraktiv utdanningsveg etter fagbrev / videregående opplæring a) Holdningskampanjer og omdømmeprosjekter iverksettes. Fylkeskommunene bruker de arenaer som finnes til å gi kunnskap og bygge et positivt omdømme for fagskolen som praktiske utdanningsveg. b) Særlig fagskolene selv, karriereveiledere, yrkesfaglærere, opplæringskontorer, partene i arbeidslivet og bransjene må ses som viktige aktører når det gjelder å «framsnakke» yrkesfagutdanninger som samfunnet har behov for. 4.Fagskolene bidrar til utvikling og omstilling i arbeidslivet og livslang læring for den enkelte a) Fagskolene på Østlandet skal gi utdanningstilbud ut fra lokale, regionale og nasjonale behov som regionen bør ta ansvar for. Fagskolene vil forholde seg både til behov som arbeidslivet har for kompetanse, og behov som enkeltpersoner har for læring og utvikling. Det kan organiseres som hele fagskoleutdanninger eller kortere kurs. b) Fylkeskommunene vil gi fagskolene et ansvar for å gi yrkesfaglærere sin formelle kompetanse med yrkesteori og yrkesfaglig pedagogikk 25

26 2.Finansiering Det ble i fra forvaltningsreformen (2010) og utover gitt signaler om at finansieringen av fagskolene skulle legges om. Stortinget gjorde vedtak i 2017 og Regjeringen fulgte opp med ny finansieringsordning fra 2018 og oppdragsbrev til fylkeskommunene om et videre forvaltningsansvar enn tidligere. Tilskudd samles nå i ett budsjettkapittel i statsbudsjettet under Kunnskapsdepartementet. Tilskuddet pr fagskoleplass er fremdeles lavere enn det en plass i gjennomsnitt koster, så fagskolene og fylkeskommunene har utfordringer med å kunne utvikle fagskolene. Et par av fylkeskommunene på Østlandet har derfor i noen år bidratt med egne midler i tillegg til statstilskudd. Målsettinger og tiltak: 5.Finansieringen av fagskoletilbud må gjenspeile reelle kostnader og ta hensyn til særlig kostbare tilbud. Grunntilskuddet må være forutsigbart og må sammen med det nye resultatbaserte tilskuddet gi fagskolene nok ressurser til en kvalitetsmessig god drift. I tillegg trenger fagskolene utviklingsmidler for å kunne bidra til nødvendig omstilling og utvikling i arbeidslivet. a) Fagskolesektoren er på den politiske dagsorden. Fylkeskommunene samarbeider og kommuniserer behov og utfordringer til departement og Storting. Dersom fagskolesektoren skal vokse, slik fagskolemeldingen har som målsetting, må staten tilføre sektoren ressurser i henhold til dette. b) Østlandssamarbeidet og fylkeskommunene vil bruke muligheter til dialog i politiske møter dit departement og stortingsrepresentanter inviteres. For å fremme fagskolen skal vi sammen vurdere innspill til høringssaker og bruke høringer i stortingskomité. c) Når det er relevant bes KS om å følge opp saker i sine konsultasjonsmøter med Regjeringen / departementene. 3.Kvalitet og godkjenningsordninger Land i Europa har utviklet et europeisk kvalifikasjonsrammeverk og Norge har bygget et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk med innplasseringer fra grunnskole opp til doktorgrad. Fagskoleutdanning er høyere utdanning, på tertiærnivå, men plassert lavere i kvalifikasjonsrammeverket enn akademiske utdanninger. Kunnskapsdepartementet har opprettet NOKUT som kvalitetsorgan, for universiteter, høgskoler og fagskoler. NOKUTs tradisjon har vært oppfølging av akademiske institusjoner. Fagskolene har behov for en godkjenningsordning, for raskt å kunne tilpasse seg et arbeidsliv i utvikling, «tilpasset nye kompetansebehov og krav i arbeidslivet» (NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg) Målsettinger og tiltak: 6. Fagskoleutdanning skal verdsettes som høyere utdanning og dette skal gjenspeiles i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. a) Fylkeskommunene i samarbeid med fagskolene og deres styrer vil ta opp endringer i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, for å få innplassering av fagskoleutdanninger som likeverdige med akademiske høgskoleutdanninger. 26

27 7. NOKUT skal modernisere sine godkjenningsordninger for fagskolesektoren. a) Fylkeskommunene i samarbeid med de fylkeskommunale fagskolene og deres styrer vil ta opp med Kunnskapsdepartementet at NOKUT må innrette sine godkjenningsordninger for fagskolene på en slik måte at raske endringer i utdanningstilbudene kan være mulig b) De fylkeskommunale fagskolene må søke om å bli akkreditert slik at de selv kan opprette studietilbud. Gjennom forpliktende samarbeid oppnås synergier som kan forenkle etablering av nye tilbud ved den enkelte fagskole. c) Fagskolene ved styrene drøfter og ber eventuelt fylkeskommunene ta opp med Kunnskapsdepartementet at NOKUT-godkjenning for fagskoletilbud ved én fagskole skal kunne gjelde for flere samarbeidende fagskoler. Fagplaner utarbeidet ved én fylkeskommunal fagskole bør kunne brukes ved flere. Detaljerte krav fra NOKUT med hensyn til lokalisering, lærerkrefter med videre bør avskaffes. 8.Utvikling innovasjon: Etter initiativ ved de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet og oppfølging ved fylkeskommuner, gjennomføres et nybrottsarbeid i Høyere yrkesfaglig utdanning a.s for en bachelor med yrkesfagbakgrunn a) Fylkeskommunene vil bidra til når NOKUT-godkjenning foreligger at en pilot gjennomføres, i ledelse på byggeplass på bachelornivå. b) Fylkeskommunene vil i samarbeid med bransjer bidra til at flere tilbud, basert på praktiske og yrkesfaglige fagskoleutdanninger, kan utvikles på bachelornivå når det er behov for dette.. 27

28 Østlandssamarbeidet fagpolitisk utvalg opplæring m.v. - møte SAK 07/2018 FAKTANOTAT FAGSKOLE Forslag til vedtak: Notatet tas til orientering. Stortingsmelding ble behandlet i 2017, ny finansieringsordning kom fra 2018 og fagskolelov behandles i Stortinget denne vårsesjonen. Kunnskapsdepartementet (KD) orienterer i møtet om ny fagskolelov og er bedt om å kommentere statlige midler slik som tilskudd til nye fagskoleplasser og utviklingsmidler. Bakgrunn Med lov av 2003 ble fagskolene definert som tertiærutdanning og private og offentlige fagskoler ble likestilt. I 2004 ble NOKUT gitt ansvar for å godkjenne fagskoleutdanninger. I 2007 ble det åpnet for at fagskolene kan søke om å bli godkjent tilbyder slik at de selv har fullmakt til å opprette fagskoleutdanning innenfor avgrensede fagområder. (Hittil har ingen fylkeskommunal fagskole oppnådd slik akkreditering.) NOU-utvalget (Grund-utvalget) ble oppnevnt i 2013 og leverte NOU 2014:14 den Påfølgende stortingsmelding, Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden ble behandlet i Stortinget Forslag til ny fagskolelov var på høring i 2017, og Regjeringen sendte over til Stortinget Prop. L 47 ( ) Lov om fagskoleutdanning. Utdanningskomitéen avgir innstilling og foreløpig dato for behandling i Stortinget er Oppfølging av stortingsmeldingen om fagskolen Stortingsmeldingen er fulgt opp på en rekke områder: *Nytt nasjonalt opptakssystem *Arbeid med bedre overgang til høgskole- og universitetsutdanninger (Statistikk viser at det også er overganger fra høgskole til fagskole) *Rett til å være en del av en studentsamskipnad 28

29 *Ny finansieringsordning fra 2018 (finansiering samles i Kunnskapsdepartementet (KD) og fylkeskommunene får i tillegg til helsefagskole også forvaltningsansvar for 14 fagskoletilskudd som før har vært i egen post på statsbudsjettet) (Se mer nedenfor), *Søkbare utviklingsmidler fra 2017 (private og offentlige fagskoler kan søke kr 35 mill i 2017 og kr 35 mill i 2018 søknadsfrist 18.05, det kan søkes til kompetanseheving for ansatte, samarbeid med lokalt / regionalt arbeidsliv, bruk av teknologi for læring. Fra 2019: KD vil arbeide for å få til en mer permanent ordning), *Midler avsatt i statsbudsjettet for nye fagskoleplasser (fylkeskommunene kan søke, tekniske fag og helsefag skal prioriteres kr 22 mill fordelt til 638 nye studieplasser som skal videreføres) *Kvalitetspris opprettes (Fagskolen i Vestfold fikk den første prisen som ble utdelt for pilotprosjekt, elektroteknikerstudium) *Bedre kunnskapsgrunnlag bl.a ved at -Fagskolene leverer statistikk til DBH database for høyere utdanning. -NIFU har et oppdrag, som pågår til sommeren 2018 om gjennomføring i fagskoleutdanninger, med case-studier ved fem fagskoler som representerer tekniske fag, helsefag og kreative fag. DHBstatistikken brukes også for å finne informasjon om gjennomføring og frafall. -NIFU har et annet oppdrag, ut 2018, om å undersøke arbeidsgiveres erfaringer med nyutdannede med høyere utdanning eller fagskoleutdanning, samt deres rekrutteringsbehov for personer med slik utdanning. Det er særlig spørsmål om utdanningenes kvalitet og relevans som står sentralt. -Tilstandsrapport for fagskole ved KD, med statistikk ved DBH lenke nedenfor til Tilstandsrapport Fagskoler 2017 (tall fra 2016). Det påpekes at det vil være nødvendig å arbeide videre med kvalitetsforbedring av data og statistikk. * Kompetansen blant fagskolelærerne, faglig og pedagogisk skal kartlegges og heves -Høgskolen Oslo Akershus, nå OsloMet Storbyuniversitetet, er tildelt kartleggingsoppdrag. Som del av oppdraget skal OsloMet også foreslå et pedagogisk utdanningsopplegg for fagskolelærere, i samarbeid med NTNU. Arbeidet er i gang, og rapport skal foreligge mai / juni Målsettingen er å tilby et pedagogisk utdanningsopplegg for fagskolelærere fra høsten Finansiering Videre er finansieringsmodell endret f.o.m statsbudsjettet 2018, med utvidet forvaltningsansvar for fylkeskommunene, jamfør orientering i forrige møte i fagpolitisk utvalg. Kunnskapsdepartementet 29

30 har sendt tildelingsbrev til fylkeskommunene, datert , og uttrykker i brevet slike prioriteringer og forventninger: Regjeringen vil at fagskoleutdanning skal være mer attraktiv, ha flere studenter og større fagmiljø enn i dag. Videre vil regjeringen at fagskolesektoren skal være mer synlig og mer ettertraktet i arbeidslivet. Regjeringen vil prioritere å gi fagskolesektoren et løft når det gjelder kvalitet, fagmiljø, studentvelferd, finansiering og styring. I tillegg vil regjeringen prioritere å utvikle kunnskapsgrunnlaget for fagskolene, ettersom det i dag er for lite kunnskap om de enkeltfaktorene som påvirker kvaliteten i utdanningene. Fagskolemidler er nå samlet i Kunnskapsdepartementet, og i statsbudsjettets kap. 240, post 60 ble kr 651 millioner avsatt til fagskoleutdanning i Foruten tilskudd til fylkeskommunale fagskoler der styret har budsjettansvar, skal fylkeskommunene forvalte både helsefagmidler og tilskudd til 14 fagskoletilbud som hittil har hatt finansiering direkte fra KD / statsbudsjettet. Ordningen blir resultatbasert som for høgskolene, med 80 % grunntilskudd og 20 % ut fra avlagte studiepoeng ved fagskolen. Fylkesopplæringssjefene (FFU) har en arbeidsgruppe i gang for å få fram lik forståelse og lik praksis (jfr studieforbund og andre private tilbydere innen helsefag), og Østlandssamarbeidets fagskolegruppe har gjort mye grunnlagsarbeid i denne sammenhengen. Fagskolegruppe inviterte helsefagtilbyderne / helsefagskolene (både private og fylkeskommunale fagskoler) på Østlandet til felles møte og i etterkant er skriftlig informasjon sendt ut. Fylkeskommunene skal rapportere til KD om tildelte fagskolemidler 2018 (til både private og offentlige fagskoletilbud) innen Foruten driftsmidler har KD utlyst tilskudd til 638 nye, varige fagskoleplasser, som fylkeskommunene har søkt på. Søknaden skulle gjelde tekniske fag og helsefag. (Tildelte plasser: Oslo 150, Telemark (og Rogaland) 64, Buskerud 57, Akershus 39, Vestfold 36, Østfold 27, Oppland 23 nye plasser.) Videre har Kunnskapsdepartementet avsatt kr 35 mill i utviklingsmidler i Disse midlene er det fagskolene (både private og offentlige) som kan søke på (frist ). Det kan søkes om tilskudd til kompetanseheving av ansatte, til samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv, for bruk av teknologi for læring og til utstyr som bidrar til å heve utdanningskvaliteten. For 2018 skal fagskolene søke departementet mens det er gitt signaler fra KD om å få til en annen ordning fra

31 For 2019 videreføres grunntilskuddet for fagskoleutdanning, mens resultatbasert tilskudd beregnes ut fra avlagte fagskolepoeng i Hvis fylkeskommunene vil søke om tilskudd utenfor budsjettramme for 2020, må søknad sendes KD innen 1.november (Dette kan gjelde studieplasser i eksisterende eller i nyoppstartede tilbud, infrastruktur eller kompetanseheving.) Ulike råd innen fagskolesektoren Kunnskapsdepartementet ønsker et faglig råd og for noen år siden ble Nasjonalt fagskoleråd opprettet. Det ledes nå av Arvid Ellingsen (LO), med nestleder Sture Flaten (Troms fk, valgt fra RFF Rådet for offentlige fagskoler). De oppnevnte medlemmene kommer fra de ulike partene i arbeidslivet, RFF, KS, Voksenopplæringsforbundet, Utdanningsforbundet og studentenes organisasjon (ONF). Den ene av de to KS-representantene i Nasjonalt fagskoleråd er leder av ØS fagskolegruppe, Nils Thorbjørn Myhren (Telemark fk møter på vegne av fylkesopplæringssjefene / FFU). Nasjonalt fagskoleråd drøfter bl.a. for tiden hvordan nasjonale utvalg skal fungere og har bedt disse om å opprettholde aktivitet inntil dette er avklart: NUTF Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning utvikler nasjonale standarder og nasjonale fagplaner for tekniske områder. NUTF ledes for tiden av rektor ved Fagskolen i Vestfold, Ola Småkasin. NUFHO Nasjonalt utvalg for helse- og oppvekstfag har utviklet fagplaner for sine områder. Helsedirektoratet har hatt sekretariatet, og Aud Larsen, Østfold fk har vært leder. Siden helsefagmidlene går inn i KD s ansvarsområde vil NUFHO bli omorganisert. Fylkeskommunene ved fylkesopplæringssjefene har representant i så vel NUTF (Aust-Agder) som NUFHO (Terje Storbakken, Oppland). NUMF I Nasjonalt utvalg for maritime fagskoleutdanninger er næringen sterkt inne (Rederiforbundet, NHO, ansattes organisasjoner, Sjøfartsdirektoratet). Utvalget skal være et organ for samhandling om nasjonale fagskoleplaner, basert på internasjonale standarder, mellom tilbydere av maritime fag og næringslivet. Maritim utdanning på Østlandet er ved Fagskolen i Vestfold, som arbeider med å restarte tilbudet. Overbygningen for utvalgene har hittil vært: Rådet for fylkeskommunale og andre offentlige fagskoler (RFF) har som oppgaver kvalitetsutvikling, samordning av etterutdanning, markedsføring og informasjonstiltak og arrangerer årlig konferanse, der både skolene og fylkeskommunale koordinatorer / saksbehandlere deltar. De private fagskolene har en egen sammenslutning: Forum for fagskoler FFF (tilknyttet Abelia, som er en av NHO-organisasjonene). Nokut 31

32 Videre kan nevnes statens kvalitetsorgan for fagskoler, høgskoler og universiteter NOKUT, som må godkjenne alle nye tilbud og som kan gjennomføre tilsyn. Tilsyn med nettbaserte tekniske utdanninger ble startet i 2016, med rapport pr desember (Tilsyn med 9 tilbud, derav ved tre av de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet) HYU a.s. Oppnevnt styre arbeider videre med fylkeskommunenes utviklingsprosjekt, Høyere yrkesfaglig utdanning a.s. Fagskolen Oslo Akershus har tatt initiativ for å få Oslo med. HYU er fremdeles i dialog med NOKUT om endelig godkjenning, men satser på å kunne starte opp utdanningstilbud mot bachelor basert på yrkesfag fra høsten Oppsummering Det foregår mye både nasjonalt og regionalt i fagskolesektoren. De fylkeskommunale fagskolene melder i vår om økt søkning, med i alt primærsøkere; opp 642 søkere fra (Totalt for både offentlige og private tilbud anslås samlet studenttall i fagskolene til ca ). Ny fagskolelov vedtas i Stortinget i mai d.å., ny finansieringsordning er innført fra 2018 med utvidet forvaltningsansvar for fylkeskommunene og finansiering samlet i KD. Departementet sendte oppdragsbrev til fylkeskommunene med målsettinger og føringer. Rapportering for 2018 skal skje våren 2019, mens eventuelle søknader til KD om tiltak i 2020 som går utover rammen må søkes om innen Organisering av de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet ble av fagpolitisk utvalg tatt ut av sak om felles fagskolestrategi, for å overlates til fylkeskommunene /fellesnemndene. Som en oppsummering kan nevnes at Innlandet allerede har felles fagskole fra tidligere, mens Vestfold og Telemark er i gang med å drøfte sammenslåing av sine fagskoler. I nye Viken har Østfold og Buskerud hver sin fagskole, mens Fagskolen Oslo Akershus er felles, med Oslo som vertskommune. Fylkeskommunene i det nye Viken har bl.a. en arbeidsgruppe i gang med fagskole som tema.. 32

33 Saksnr.: 2016/10813 Løpenr.: /2018 Klassering: A40 Saksbehandler: Christian Reinholdt Sandvik Clasén Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 Fylkestinget /2018 NDLA - Nasjonal Digital LæringsArena - Orientering om årsmelding for 2017 Vedlegg: 1 NDLA - Årsmelding for 2017 Komitélederens forslag til innstilling Årsmelding 2017 for NDLA - Nasjonal Digital LæringsArena tas til orientering. Yrkesopplæringsnemndas behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : Årsmelding 2017 for NDLA - Nasjonal Digital LæringsArena tas til orientering. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august

34 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Årsmelding 2017 for NDLA - Nasjonal Digital LæringsArena tas til orientering. Sarpsborg, 15. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Solveig Helene Olsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har siden oppstarten vært med i det interfylkeskommunale samarbeidet Norsk Digital LæringsArena (NDLA). NDLA utarbeider hvert år en årsmelding og denne saken gir en oppsummering av de viktigste punktene i årsmeldingen fra Fakta NDLA har siden 2008 levert digitale læringsressurser til elever og lærere i videregående skole. NDLA er et interfylkeskommunalt samarbeid mellom alle fylker i landet, unntatt Oslo. De overordnede målene for NDLA er: 1. Økt besøk og trafikk på NDLAs tjenester. 2. Forbedret brukertilfredshet og opplevd læringseffekt. 3. Økt tilgjengelighet for NDLAs innhold og tjenester der elever og lærere ønsker at NDLA skal være. 4. Mer kostnadseffektiv og kvalitetssikret produksjon NDLAs innhold er tilgjengelig på åpen lisens og kan derfor benyttes av alle, også de som ikke er elever i videregående opplæring og elever i Oslo. Innholdet i NDLA består i dag av mer enn læringsressurser fordelt på fagartikler, videoer og interaktiviteter. Innholdet er tilgjengelig på nyetablert teknisk infrastruktur, basert på skybaserte tjenester med høy grad av automatisering og oppetid. Årsmeldingen viser at NDLA.no var Norges største nettsted med læremidler for videregående opplæring i 2017, med mellom og daglige besøk i normale skoleuker og 12,4 millioner besøk i løpet av året (en økning på 5,3% fra 2016). NDLA har i 2017 utviklet digitale læremidler i 102 eksamensfag i videregående opplæring. Derfor er NDLA å anse som en foregangsaktør internasjonalt innen åpne læremidler (OER Open educational resources). I 2017 ble NDLA kåret til verdens beste åpne nettsted for læring av Open Education Consortium. 2 34

35 NDLA er finansiert ved at fylkeskommunene har bidratt med kr. 446,- pr. elev. For Østfold fylkeskommune utgjorde dette følgelig 4,5 mill. kroner i Blant 42 fylkeskommunale medarbeidere fordelt på 30,44 stillinger, har Østfold i 2017 hatt 2 av 42 medarbeidere fordelt på 1,16 stillinger. Dette er lærere som frikjøpes for å utvikle nettbaserte undervisningstilbud for NDLA. I 2014 tok styret i NDLA initiativ til en forvaltningsrevisjon, og det ble i løpet av gjennomført to forvaltningsrevisjoner. I 2017 har NDLA arbeidet med å lukke avvikene som ble identifisert og følge opp anbefalingene fra de to forvaltningsrapportene. Dette har blant annet resultert i nye vedtekter for NDLA som trådte i kraft og et nytt, mindre og profesjonelt styre som sitter tett på daglig drift av NDLA. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen er positiv til resultatene i årsmeldingen, og vil spesielt fremheve at NDLA viser god fremgang på de overordnede målsettingene om økt brukervekst og god tilgjengelighet, samtidig som det er fokus på kostnadseffektivitet og kvalitet. Fylkeskommunene har gjennom det interfylkeskommunale samarbeidet NDLA, vist at fylkene sammen tar ansvar for læremiddelsituasjonen i videregående opplæring i Norge. Gjennom jevn vekst i antall brukere og økt internasjonal anseelse, har NDLA utviklet seg til en naturlig del av det fremtidige tilbudet av læremidler. For Østfold fylkeskommunes del, bør det jobbes aktivt for at de videregående skolene engasjere seg mer i utviklingen av NDLA framover. Det vil gi mulighet til å påvirke innholdet, men også bidra til en mer fremtidsrettet tilnærming til bruk av læremidler. 3 35

36 17 NDLA NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA ÅRSMELDING FOR

37 37

38 INNHOLD FRA STYRELEDER... 4 FRA REDAKTØR STYRING OG LEDELSE I NDLA NDLAs styre og arbeidsutvalg 1.2 Styringsaktiviteter 1.3 Organisering av NDLA 2. KJERNEVIRKSOMHETEN I NDLA Mål 2.2 Kvalitetsmodell 2.3 Aktiviteten i kjerneteamene og prosessene 3. ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER Organisering 3.2 Administrativ aktivitet Personal forvaltning 3.4 Medarbeidere knyttet til innkjøpsavtaler 4. ØKONOMI Inntektsgrunnlag 4.2 Regnskap Fordeling av utgifter mellom refusjon fra fylkeskommuner og offentlige innkjøp 5. GLOBLAT DIGITALT BIBLIOTEK

39 FRA STYRELEDER I 2017 har vi feiret at NDLA har vært med å skape en bedre skole i 10 år. Siden oppstarten i 2007 har tusenvis av lærere bidratt, og hundretusenvis elever og lærlinger brukt NDLA i sitt læringsarbeid. Det er vi stolte av. I året som gikk ble NDLA kåret til verdens beste åpne nettsted for læring av Open Education Consortium. Dette er en anerkjennelse av den viktige jobben som gjøres av lærere i videregående skoler, for å få frem åpne digitale læremidler av høy kvalitet i alle fag. Videre har NDLA både inspirert og høstet heder internasjonalt. Læremidler er et fylkeskommunalt ansvar. Ved å bruke om lag 20% av våre læremiddel budsjett i NDLA bidrar vi til utvikling av den digitale siden av læremidler. Vi vet alle at den teknologiske utviklingen utfordrer opplæringsinstitusjonene og arbeidslivet i stor grad. Det betyr at både ungdommer i utdanning og vi som deltakere i arbeidsliv vil arbeide på andre måter framover. JOHN ARVE EIDE Fylkesdirektør videregående opp læring Akershus fylkeskommune Styreleder for NDLA Digitaliseringen vil få stadig større betydning både for måten vi lærer på og måten vi utfører arbeidsoppgavene våre på. Bare ved aktiv deltagelse og engasjement kan vi påvirke og ta innover oss denne utviklingen. Derfor er ikke bare produksjonen til NDLA viktig også selve organiseringen av NDLA er av stor betydning: Et NDLA som engasjerer og bidrar til samarbeid mellom lærere og fagmiljø på tvers av fylkene har avgjørende betydning for kvalitetsutvikling innen feltet. Det er derfor også hyggelig å observere at kommunalt nivå nå ønsker å etablere tilsvarende satsing innenfor skoler på trinn I løpet av 2017 har styret jobbet intensivt for å lukke avvik i revisjonsrapporten fra Vi har styrket organisasjonen og administrasjonen som del av dette arbeidet. Som styre er det også viktig at vi sikrer og utvikler NDLA til fortsatt å være en solid garantist for gode digitale læremidler innen videregående opplæring for dagens og morgendagens elever. Som styreleder vil jeg rette en stor takk til alle lærere og NDLA-medarbeidere som bidrar med sin kompetanse og utrettelige arbeid for å utvikle gode læremidler. Videre vil jeg rette en spesiell takk til medarbeiderne i NDLA for det solide arbeidet som er utført når det gjelder oppfølgingen av revisjonsrapporten og utvikling av de administrative og organisasjonsmessige sidene av NDLA. 4 ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 39

40 FRA REDAKTØR Nasjonal digital læringsarena er det største pedagogiske samarbeidet i norsk skole. Igjennom NDLA finner lærere og leverandører fra hele landet sammen og skaper nytt innhold. I fellesskap lager vi læremidler med høy kvalitet som elever og lærlinger raskt tar i bruk og ser på som sine egne. Læremidlene blir best når læreren slippes til. Lærere vet hva de vil ha til egen under visning og fortjener å få en rolle i prosessen. Over 300 lærere og andre med spisskompetanse fra norske skoler har de siste årene bidratt til utvikling av NDLA de siste årene. For oss i NDLA er dialog med brukerne sentralt, og vi er nå inne i det tredje året med systematisk og målbevisst satsing på pilotklasser og pilotskoler. Dette er elever og lærere som gir løpende tilbakemeldinger til utviklingen av NDLA. I 2017 har vi hatt 14 klasser med 350 elever og lærere som bidrar i dette arbeidet. CHRISTER GUNDERSEN Konst.daglig leder Vi i NDLA utvikler og tilbyr åpne digitale læringsressurser for videregående opplæring. Vårt innhold er tilgjengelig for alle, hvor som helst og når som helst. Dette betyr også at alle forlag og bedrifter som ønsker det, kan utvikle innhold basert på NDLA. NDLA bidrar gjennom denne utviklingen til et åpent marked, noe som bidrar til økt valgfrihet for både lærere og elever har vært et krevende år. I media har vi i NDLA fått frem at selskapet nå har en trygg og solid organisasjon med administrativ orden og fokus på medvirkning. Arbeidet med å øke kompetanse hos medarbeidere rundt innkjøpsregler, avvikshåndtering og arkivering ble videreført i Kvalitetssystemer med rutiner og maler er utarbeidet videre, og medarbeidere har fått oppfølging med kurs etter oppgaver og etter behov. NDLA var i 2017 det mest brukte digitale læremiddelet i videregående opplæring, og 2017 var et år med fortsatt vekst. Det er mange som skal ha takk for at året ble så godt som det ble. Kvaliteten på leveransene fra våre mange leverandører og medarbeidere har vært svært god. NDLAs medarbeidere har utvist et sterkt kollegialt samhold gjennom hele året. Dette har gjort at resultatene ble så gode som de ble, og det er det mange elever og lærere som er takknemlige for. NDLA er et produkt av samarbeid, for og med lærere og elever. NDLA er et nasjonalt fellesgode, fritt tilgjengelig for allmennheten. Tusen takk for det gode samarbeidet i ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 5

41 1. STYRING OG LEDELSE I NDLA 1.1 NDLAs styre og arbeidsutvalg NDLA er et samarbeid mellom 18 av landets 19 fylkeskommuner. Oslo er det eneste fylket som ikke deltar i samarbeidet. Tabell 1.1 Organisering av ansvar og ledelse i NDLA STYRET Deltagere: 1 representant fra hvert fylke (Oslo unntatt). I hovedsak direktør/leder for opplæring i fylkekommunene (politiker for Rogaland) ARBEIDSUTVALG 4 medlemmer, 1 fra hvert geografiske område (Nord, Sør-Vest, Øst og styreleder) DAGLIG LEDER Daglig ansvar for ledelse og drift av NDLA. Daglig leder er også ansvarlig redaktør 6 ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 41

42 Arbeidsutvalget er sammensatt av 4 representanter, en fra hver opplæringsregion samt styreleder. Leder for arbeidsutvalget var i 2017 John-Arve Eide, Akershus fylkeskommune. I tillegg bestod arbeidsutvalget av Bernt Skutlaberg og Solveig Olsen. Øystein Johannesen som representerte region nord gikk ved årskiftet over i annen stilling. Det ble ikke utpekt nytt medlem etter ham. Tabell 1.1 NDLAs styresammensetning 2017 FYLKESKOMMUNE NAVN STILLING Akershus John Arve Eide, daglig leder Direktør opplæring Aust-Agder Bernt Skutlaberg Utdanningssjef Buskerud Jan Helge Atterås Fylkesutdanningssjef Finnmark Lisbeth Sandtrøen Opplæringssjef Hedmark Tore Gregersen Fylkessjef for videregående opplæring Hordaland Svein Leidulf Heggheim Fylkesdirektør for opplæring Møre og Romsdal Erik Brekken Fylkesutdanningssjef Nordland Nina Ellingsen Høiskar Fylkesutdanningssjef Nord-Trøndelag Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef Oppland Inge Myklebust Fylkesopplæringssjef Rogaland Håkon Faarlund Hetland Fylkespolitiker Sogn og Fjordane Bekka Skaasheim Fylkesdirektør Sør-Trøndelag Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring Telemark Helge Galdal Fylkesopplæringssjef Troms Sedolf Slettli Fylkesutdanningssjef Vest-Agder Arly Hauge Fylkesutdanningssjef Vestfold Lisbeth Eeg Svensson Direktør utdanningssektoren Østfold Solveig Olsen Fylkesutdanningssjef 42 ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 7

43 Figur 1.4 NDLA er organisert slik: Styret NDLA Arbeidsutvalg Daglig leder Produksjonsleder Teknisk leder Administrasjonsleder Pedagogisk leder Bedre Bruke Utforske Bygge Rådgiving og støtte 8 ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 43

44 1.2 Styringsaktiviteter STYRET OG ARBEIDSUTVALG Styret i NDLA hadde i 2017 to møter og behandlet til sammen 15 saker. Arbeidsutvalget for NDLA hadde 2 møter og behandlet 10 saker FYLKESKONTAKTER Hvert eierfylket har oppnevnt en fylkeskontakt som sammen utgjør et fylkeskontaktnettverk. Fylkeskontaktene er et nyttig bindeledd mellom eierfylkene og NDLA. Fylkeskontaktene oppnevner selv et arbeidsutvalg FKAU, som er sammensatt av en representant fra hver utdanningsregion. Fylkeskontaktkollegiet hadde et møte i Organisering av NDLA Administrasjonen i NDLA er lagt under Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune som egen seksjon. Daglig leder rapporterer direkte til fylkesdirektør for opplæring i saker som angår administrative/personalmessige forhold og til styreleder i saker som gjelder drift av NDLA. Ledergruppens medlemmer er med unntak av pedagogisk leder tilsatt i Hordaland fylkeskommune. Alle med lederansvar i NDLA er fylkeskommunalt tilsatt. Dette gjelder også våre teamledere. (se 1.3 organisering av NDLA.) Leder for produksjon har ansvaret for ledelse og styring av i alt 5 faggrupper, alle ledet av teamledere. Alle teamlederne er tilsatt i samarbeidende fylkeskommuner og rapporterer til produksjonsleder i alle faglige spørsmål, og administrativt til sin leder i de repektive fylkeskommunene. Faget bedre og bygge utvikler og vedlikeholder det faglige innholdet i NDLA. I 2017 har NDLA videreutviklet en organisering med egne læremiddelansvarlige for fag innen fagområdet bedre. Dette har styrket evnen til å levere god og lik kvalitet på tvers av fagene. Leder i bygge og bedre fag har sammen med et team av læremiddelansvarlige ansvaret for utvikling av nye fag, revisjon og forbedringer av faglig innhold. I tillegg har teamet ansvar for tilrettelegging av struktur og innhold for overføring av alle fag fra gammel plattform til Nye NDLA. De fleste læremiddelansvarlige har lang fartstid i NDLA, og behersker både faglige, didaktiske, redaksjonelle og tekniske oppgaver. Ansvaret er fordelt mellom 8 læremiddelansvarlige. Utvikling av nye fag og revisjon av fag er organisert som prosjekter der personer med faglig spisskompetanse hentes inn for en periode på ett til to år, enten via hel eller delvis fristilling fra lærerstilling, eller gjennom en lærerkontrakt. ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 9 44

45 2. KJERNEVIRKSOMHETEN I NDLA Kjernevirksomheten er organisert i en produksjonslinje som retter all innsats mot våre sluttbrukere. NDLAs sluttbrukere er elever og lærlinger som sammen med sine lærere og veiledere bruker NDLA i læringsarbeidet. NDLA.no var i 2017 Norges største nettsted med læremidler for videregående opplæring, med mellom 60 og 70 tusen daglige besøk i normale skoleuker. I uke 47 i 2017 nådde NDLA en ny milepæl, med over 1 million sider vist i løpet av samme uke ( ). NDLA formidlet og utviklet i 2017 digitale læremidler i 102 eksamensfag i videregående opplæring, til en kostnad av 446 kroner i året per elev. Dette fordelte seg på 39 læreplaner med 46 faglige innganger. NDLA.no alene inneholder i dag mer enn 170 tusen læringsressurser som fagartikler, videoer og interaktiviteter til fri allmenn bruk. NDLAs innhold er, med få unntak, tilgjengelig på åpen lisens. Dette gjør NDLA og videregående skole i Norge til en foregangsaktør internasjonalt innen åpne læremidler (OER - Open Educational Resources). 2.1 Mål Styret i NDLA har vedtatt fire overordnede mål. Disse danner grunnlaget for NDLAs prioriteringer og aktivitet OVERORDNEDE MÅL 1. Økt besøk og trafikk på NDLAs tjenester 2. Forbedret brukertilfredshet og opplevd læringseffekt 3. Økt tilgjengelighet for NDLAs innhold og tjenester der elever og lærere ønsker at NDLA skal være 4. Mer kostnadseffektiv og kvalitetssikret produksjon Tabell 2.1 Aktivitet fordelt på programområde PROGRAMOMRÅDE LÆREPLANER FAGLIGE INNGANGER EKSAMENS FAG * STATUS EKSAMENSFAG Fellesfag komplette 1 i utvikling Yrkesprogram komplette 5 i utvikling Programfag for studiespesialiserende / studieforberedende komplette 4 i utvikling Sum komplette 10 i utvikling *Med eksamensfag menes fag der elever/privatister minimum skal ha standpunktkarakter eller eksamenskarakter. 10 ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 45

46 2.1.2 MÅLOPPNÅELSE I 2017 Mål 1 Økt besøk og trafikk på NDLAs tjenester Utviklingen i bruk hos NDLA har vært jevn siden oppstarten. I 2017 passerte brukertallene flere store milepæler: Siden : 172 millioner sider vist besøk I 2017 har NDLA hatt: overkant av 31,4 millioner sidevisninger og 12,4 millioner besøk i tusen besøk og 200 tusen brukere i snitt i normale skoleuker (fridager unntatt) Trafikken på NDLA.no økte jevnt i hele Antall besøk økte med i 2017, en økning på 5,3 %. Dette samtidig som antall brukere har økt med Også antall sidevisninger økte med 3 millioner, en økning på 11% Første halvår 2017 lå antall besøk i starten av hver uke på rundt 55 tusen pr. dag i normale undervisningsuker. Andre halvår økte antallet besøk til rundt 65 tusen pr. dag. I november hadde vi hele ni dager med mer enn besøk. Dagen med flest besøk ble 22. mai 2017 med hele besøk og sider vist. BRUK OG UTVIKLING AV NYE FAG NDLAs målgruppe er sammensatt av rundt fordelt på lærere, elever og lærlinger i videregående opplæring. Høsten 2017 søkte elever plass i Vg1. Det var en liten nedgang i elevtall i forhold til tidligere år. Av disse søkte 52 % et av de studieforberedende programmene, mens 48% valgte et yrkesfag. I og med at søkertallet gikk ned i 2017, ser vi bare en moderat økning i antall brukere. Den relative økningen i bruk justert for færre potensielle elevbrukere i skolen, er imidlertid stabil. Statistikken viser at det er flere elever som bruker NDLA-fag enn det elevtallet i faget skulle tilsi. Dette handler om at elever i ett fag bruker innhold som hører til i et annet; for eksempel at man i norskfaget bruker ressurser fra kommunikasjon og kultur-fagene. Enkelte fag brukes dessuten i større grad på kveldstid enn i skoletiden. Kroppsøvingsfaget er et eksempel på dette. På skolen er elevene aktiv i kroppsøvingstimene, mens de på kveldstid planlegger aktivitet eller setter seg inn i lærestoffet som ligger på NDLA. ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 11 46

47 172 MILLIONER sidevisninger siden ,4 MILLIONER sidevisninger i året 5,3% BRUKERVEKST på NDLA siden TUSEN unike brukere i uken i

48 Mål 2 Forbedret brukertilfredshet og opplevd læringseffekt Arbeidet med kvantitative og kvalitative undersøkelser gjennom blant annet brukertester og intervjuer med elever og lærere i 14 pilotklasser ble videreført fra skoleåret 2016/2017 til høst Det fagredaksjonelle teamet utarbeidet testoppdrag for klassene i samarbeid med team for bruker testing. Klassene delte sine erfaringer i klasserommet og viste oss hvordan de benytter NDLA i sine læringsprosesser. Resultatene fra testene brukes når læringsressurser i fagene utvikles og oppdateres. I 2017, som i 2016, peker brukerne på NDLA sitt medierike innhold og aktiviserende innhold som svært godt. Lærestoffet gir variasjon i undervisningen, bidrar til differensiering, og er både et alternativ og et supplement til tradisjonelle fagtekster. Dette gir brukerne anledning til å bruke lærestoffet på ulikt vis, og gir bedre mulighet for ivareta elevenes ulike læringsstiler. Gjennom hele året ble det jobbet med måling og analyse. Høsten 2017 har NDLA etablert åtte nye områder for måling: 1. Metadata og tagging 2. Presentere kontekst og informasjon 3. Rating og prioritering 4. Videresending 5. Måling (samlet) 6. Søkeord og landingssider 7. Tilbakemelding fra brukere 8. Dele innhold på andre plattformer Mål 3 NDLAs innhold og tjenester skal ha økt tilgjengelighet der elever og lærere ønsker at NDLA skal være Fagene kinesisk 2, tysk 2, brønnteknikk Vg2, havbunnsinstallasjoner Vg3 og mekaniske kabeloperasjoner Vg3 ble ferdigstilt til skolestart Det samme gjaldt i hovedsak fagene bygg- og anleggsteknikk vg1, mediesamfunnet vg2 og medieuttrykk vg2. Disse fagene ble endelig ferdigstilt i løpet av høsten Det ble også utviklet nytt innhold for faget naturbruk vg1, slik at faget nå er mer komplett. Språkfagene gir i form av et rikt innhold med tekst, video, lyd og interaktivitet elevene god støtte i arbeidet med skriftlige og muntlige ferdigheter. Mediefagene er produsert i læringsstier som støtter opp under både teoretisk og praktisk opplæring. Høsten 2017 startet NDLA arbeidet med utvikling av programfaget sosiologi og sosialantropologi og fellesfaget religion og etikk. I forkant ble det gjennomført workshops med faglærere, en representant fra lærerutdanningen, og mulige eksterne samarbeidspartnere. Blant disse kan nevnes Globalis, Kjønnsforskning, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Statistisk sentralbyrå og FN-sambandet. Også kommersielle leverandører fra forlagsbransjen og andre deler av læremiddelbransjen deltok. I utviklingen av religionsfaget følger NDLA nøye med på debatten rundt kjerneelementer i forarbeidet til den nye læreplanen for faget. Den røde tråden i fagutviklingen vil være livssynsdialog og «nedenfra»-perspektiv som supplement til det normative perspektivet som preger mye av dagens læremidler på fagområdet. Utviklingen av sørsamisk vg2 fortsetter i skoleåret med tanke på ferdigstilling til skolestart ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 13 48

49 ELEVER OG LÆRERE NÅR NDLAS INNHOLD GJENNOM EN REKKE KANALER: På NDLAs egne nettsteder: ndla.no, fyr.ndla.no, deling.ndla.no med flere Fra søke motorer som viser sluttbrukeren videre til enkelte innholdssider på nettsidene Gjennom læringsplattformer På YouTube I egne og andres Facebookgrupper, -sider og -profiler I nyhetsbrev Gjennom nedlastbare filer som åpnes, bearbeides og deles gjennom programvare på brukernes egne maskiner Gjennom NDLAs bidrag til eksterne tjenester, som Khan Academy I arbeidet med å utvikle ny presentasjon og teknisk plattform for NDLA (Nye NDLA) har vi tatt tak i en rekke problemstillinger som brukerne har bedt om. Det er også tatt hensyn til lisens- og opphavsproblematikk, semantisk organisering av innhold, søkeproblematikk, universell utforming og å finne frem i store komplekse fagstrukturer i ny løsning. Det er bygget API-er for at tredjepartsaktører skal kunne hente innholdet til NDLA inne i læremiddelsystemer, læringsprogramvare, tekstbehandlere, presentasjonsverktøy med flere. Den nye brukeropplevelsen er utviklet med grunnprinsippet om responsivitet slik at innholdet skal oppleves like god på skjermer for mobiltelefoner, pads, bærbare maskiner, PC-er og store skjermer. NDLA-INNHOLD BRUKT UTENFOR NDLA.NO Det er med dagens plattform vanskelig for NDLA å måle bruken av NDLAs innholdsressurser når de lastes ned, skrives ut, tas inn i læringsplattformer eller brukes i annen programvare. Undersøkelser som er gjort med stikkprøver og kvalitative undersøkelser, indikerer at denne bruken kan utgjøre mer enn 30 % ut over den bruken som vises i NDLA sine måleverktøy. I 2017 ble det lastet ned ulike dokumenter (utenom bilder) fra ndla.no totalt ganger. En del bruker også NDLA som et springbrett til andre sider. Det ble klikket på lenker til andre sider ganger i I tillegg ble det klikket på «Spill av» på videoer på NDLA ganger. Pauseknappen ble brukt ganger. Det kan bety at elever og lærere ser på instruksjon samtidig som de løser oppgaver, eller at de repeterer innhold fra videoer i eget tempo. YOUTUBE NDLA-videoer er avspilt over 1 million ganger ( ) med en total spilletid på over 40 tusen timer i Dette innebærer en økning på nesten 40 prosent sammenlignet med Totalt har brukere nå avspilt til sammen 14 år og 238 dager med NDLA-videoer på YouTube siden starten av målingene ved skolestart i BRUK AV NDLA TIL EKSAMEN Det ble gjort flere tiltak knyttet mot eksamensavvikling i mai og juni 2017 NDLA oppdaterte fagforsider til eksamensrelatert stoff Vi fortsatte samarbeidet med Ung. no som promoterte ressurser som kan hjelpe elever gjennom eksamenstiden. Tema: Studieteknikk, hvordan huske pensum, slik takler du nervene og ulike rettigheter knyttet til eksamen. NDLA samlet og promoterte eksamensrelevante videoer i egen eksamensspilleliste på Youtube. Den mest viste videoen ble vist 41 tusen ganger. NDLA videoer ble delt på Youtube 3600 ganger. NDLA gjennomførte Kahootkonkurranser live der alle elever 14 ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 49

50 kunne delta. Teama var hvordan en kunne forberede seg til eksamen. NDLA brukte også facebook, instagram og snapchat til å dele eksamenstips til elever, både fra oss i NDLA, Helsesista og fra en pilotklasse på Bømlo. KOMMUNIKASJON MED SLUTTBRUKERE I NYHETSBREV OG I SOSIALE MEDIER NDLA opererer i mer enn 70 sosiale kontoer og kommuniserer med sluttbrukerne på NDLAs egne kontakttjenester. I 2017 var NDLA i kontakt med sine brukere ganger. Vi sendte ut 2573 oppdateringer og mottok 1655 meldinger i Det sendes hver måned ut en rekke nyhetsbrev til fylkeskontakter, fagnettverk og NDLAs nettverk av lærere. Egne grupper og sider i sosiale medier er et viktig verktøy når NDLA utvikler nye fag og nytt innhold. Nettverket av lærere bruker gjerne informasjon fra disse kanalene når de skal planlegge og orientere seg om hvordan de kan ta i bruk NDLA i et nytt skoleår. Mål 4 Mer kostnadseffektiv og kvalitetssikret produksjon NDLA har publisert fortløpende opp dater inger og nytt innhold t.o.m. september Sammenlignet med 2016 utgjør publiseringstall for 2017 en nedgang på 34%. Dette er en planlagt reduksjon. NDLA innførte i andre halvdel av 2017 publiseringsstopp, Dette fordi det arbeides med flytting av innhold til ny løsning. I denne operasjonen utføres det også mye kvalitetsforbedringsarbeid som ikke er publisert. Alle fag gjennomgår i forbindelse med overgang til ny teknisk plattform en re-prioritering, en oppdatering av kjernestoff, en emne-orientering og utdatert stoff blir fjernet fra fagene. Dette arbeidet kommer ikke til uttrykk i produksjonsstatistikken, og vil først vises når fagene kommer ut på nye NDLA i Tabell Eksamensfag som har vært i produksjon i 2017: FAG FERDIGSTILLELSE Tysk vg2 skolestart 2017 Kinesisk 2 skolestart 2017 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 skolestart 2017 Sørsamisk vg1 SF og YF skolestart 2017 Brønnteknikk Vg2 skolestart 2017 Havbunnsinstallasjoner Vg3 Mekaniske kabeloperasjoner Vg3 Naturbruk Vg1 endelig ferdigstilt Medieuttrykk Vg2 Mediesamfunnet Vg2 skolestart 2017 ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 15 50

51 NDLA har nå en effektiv produksjon tilpasset dagens produksjonsmiljø. Man kan ikke forvente å øke kostnadseffektiviteten før NDLA er over i nytt produksjonsmiljø og teknisk plattform. Det er igangsatt langsiktige tiltak for å bedre disse rammebetingelsene, og det legges til rette for i enda større grad å involvere sluttbrukere og nettverk i å bidra til NDLA sin kvalitet og produksjon i fremtiden. Det neste året vil det arbeides med å flytte og tilpasse innhold fra eksisterende plattform til «nye NDLA». 2.2 Kvalitetsmodell NDLA organiserer kvalitetsarbeid innenfor fem kvalitets områder med egne interne talspersoner og ansvarlige. Kvalitetsperspektivene er brukskvalitet, faglig kvalitet, pedagogisk kvalitet, teknologi- og produksjonskvalitet FAGLIG KVALITET Fire kriterier ligger til grunn for faglig kvalitet i NDLA: Korrekt, etterrettelig og relevant faginformasjon og terminologi satt inn i et teoretisk helhetsperspektiv. Dette gjøres i tråd med det som er anerkjent i etablerte fagmiljøer. God fagdidaktisk tilrettelegging. Det vil si at innhold er valgt ut, strukturert og tilrettelagt slik at det hjelper elevene til å nå kompetansemålene. At fagtekster og oppgaver tar i bruk mulighetene i et digitalt læremiddel, og elever og lærere stimuleres til bevisst bruk av digitale hjelpemidler i læringsprosessen. At språket i læremiddelet er godt, tjener formålet og er tilpasset ulike språkgrupper i det norske samfunnet PEDAGOGISK KVALITET NDLAs pedagogiske plattform ble vedtatt av NDLAs styre i mai Plattformen er det grunnleggende dokumentet som all utvikling og innkjøp av læringsressurser bygger på. Den er også et verdidokument som klargjør NDLAs grunnleggende humanistiske verdier og syn på læring. Denne verdi- og forståelsesrammen skal bidra til felles kraft og engasjement mot organisasjonens visjon som er; Bedre læring for alle gjennom aktiv deltagelse og refleksjon. Visjonen er en grunnleggende del av kvalitetsarbeidet i NDLA, og er en rettesnor som produksjonslinjen i NDLA bruker i utviklingen og forvaltningen av konkrete læringsressurser. 16 ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 51

52 2.2.3 BRUKSKVALITET NDLAs guide for brukskvalitet er et sett med råd og retningslinjer som skal hjelpe NDLA i : å kommunisere konsist og tydelig med brukerne våre å gjøre innholdet tilgjengelig for flest mulig av dem TEKNOLOGISK KVALITET Gjennom hele 2017 har teknisk avdeling i NDLA arbeidet målrettet i tråd med de føringer som ble i NDLAs teknologiske veikartet. Det teknologiske veikartet ble styrebehandlet og vedtatt i mai Det teknologisk veikart gir retning for utviklingen og innkjøp av teknologi. Veikartet viser hvordan NDLA ønsker å løse våre oppgaver og hvordan møte nye behov og krav. I 2017 har NDLA brukt tekniske ressurser på ny teknologisk plattform hvor nye tjenester og APIer er ferdigstilt og satt sammen til en helhet. Tjenestekvalitet og gjennomgående design av arkitekturen har hatt fokus PRODUKSJONSKVALITET I 2017 har NDLA kvalitetssikret opphavsog lisensmerking, og brukervennlig visning av dette. NDLA ivaretar opphavsmenns rettigheter og vil sørge for at brukeren forstår dem. Det gjøres kontinuerlig tiltak for å forbedre kommunikasjonen om dette overfor elever og lærere som bruker NDLA. Dette kommer bedre til syne i nye NDLA. NDLA jobber langsiktig med å sikre universell utforming av alle læringsressurser. Innen 2018 er det lovfestet at universell utforming skal ivaretas i all nyproduksjon, og innen 2021 skal alt innholdet til NDLA tilfredsstille krav om universell utforming. I 2017 har NDLA blant annet økt kvaliteten på teksting av videoproduksjoner og bruk av tabeller/bilder i visningen på ndla.no. Endringssensitivitet er en voksende problemstilling fordi NDLA blir stadig mer omfangsrikt. Her utvikler vi systemer for varsling og deler kompetanse om hvordan vi i mange tilfeller kan produsere innhold som har et lengre liv før det bli nødvendig å oppdatere. Det er innført tiltak for å sikre at kjernestoff som utvikles og kjøpes inn skal i størst mulig grad være «evig-grønt». 2.3 Aktiviteten i kjerneteamene og prosessene I 2017 valgte NDLA etter to år med fokus på omstilling og optimalisering å rette fokus mot samhandling mellom teamene. Optimaliseringsarbeidet de siste årene har ført til en spesialisering internt i teamene, og mindre kontakt mellom dem. I 2017 har NDLA jobbet aktivt med å bedre samhandlingen ved å jobbe på tvers av teamene med en rekke ulike problemstillinger. Dette har bidratt til økt samhandling, og NDLA er nå bedre skikket til å løse utfordringer på tvers av kvalitetsområder, og på tvers av kompetanseområder. NDLA har en stor forvaltningsbyrde med mange og omfangsrike fag. Det vil i årene som kommer stilles krav til hurtig omlegging av fag når nye læreplaner slippes i 2019/2020. I tillegg er det vedtatt nye lovkrav til universell utforming, loven trer i kraft i Parallelt med dette er hele verdikjeden for læremidler og læreverktøy utfordret av ny teknologi, nye forretningsmodeller og nye måter å lære på i skolen. Hele verdikjeden vil gå igjennom en stor og for mange smertefull omstillingsprosess. I denne verdikjeden er NDLA en sentral aktør for videregående utdanning i Norge. NDLA har i 2017 hatt fokus på utvikling av en ny teknisk plattform, en ny ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 17 52

53 brukeropplevelse og brukerdialog, ny organisering av fag, og med innføring av ny pedagogisk plattform. Det utvikles også et nytt produksjonsmiljø UTFORSKE UTFORSKE om produksjon og spredning av åpne læringsressurser. NDLA inngår her i en søkergruppe på 7 Europeiske deltakerorganisasjoner. Det har blitt utviklet løsninger som gir tilgang for tredjepartsaktører til å hente innholdet til NDLA ut til sine tjenester gjennom grensesnitt som kan leses av programvare. Noen av disse aktørene jobber sammen med NDLA for at Nye NDLA til skolestart 2018 også skal kunne nås inne i LMS-ene, inne i Onenote, inne i Kahooter og kanskje også inne i Microsoft og Google sine større programvare tilbud. Tiltakene legger til rette for at NDLA også i fremtiden skal være en sterkt bidragsyter i verdikjeden for lær ing i videregående opplæring. Arbeidet fortsetter i året som kommer og NDLA lanseres i ny drakt til skolestart Prosjektet som organiserer arbeidet heter «Nye NDLA». Kjernevirksomheten til NDLA er nå organisert etter en modell som ivaretar elev- og lærerbidrag fra vi begynner med å utforske ideer om nytt innhold og nye tjenester, gjennom byggefasen, og vi jobber systematisk for å forbedre innhold og tjenester som forvaltes fra dag til dag. Prosessen håndterer innovasjonsprosjekter og utredning av nye ideer til innhold og tjenester hos NDLA. I 2017 har NDLA videreført OFU-samarbeid med Kahoot og Joubel som begge er delfinansiert av Innovasjon Norge. Det er også inngått et forskningssamarbeid med IPED/UiO. Utforske har tre lærerkontrakter med lærere som prøver ut undervisningsopplegg hvor Samtavla, IPEDS dialogbaserte tjeneste, inngår. Erfaringene fra disse undervisningsøktene deles med prosjektgruppen ved IPED som så tar erfaringene inn i planlegging av utviklingsløp for nye versjoner av Samtavla. Vi ser for oss at Samtavla blir en integrert tjeneste i NDLAs verktøyportefølje. NDLA utforsket i 2017 hvordan vi i samarbeid med eksterne aktører kan bedre bidra til elevers læring ved hjelp av datakilder og -verktøy som elever og lærere kan sette sammen i ulike læringssituasjoner. Én slik aktør er Klima- og energilaboratoret på Otta (Klimalab.no). NDLA Utforske utarbeidet høsten 2017 en søknad på Erasmus+ midler knyttet til et prosjekt som over tre år skal fokusere på å øke vår kompetanse og kunnskap Utforskeprosessen har vært sentral i utredningen av løsningene som til sammen utgjør plattformen for nye NDLA. BYGGE BYGGE OG BEDRE FAG Høsten 2016 valgte NDLA å knytte sammen alle fagredaksjonelle medarbeidere i et faglig fellesskap. Dette fellesskapet har fortsatt å utvikle seg i gjennom hele Forbedringsarbeidet for eksisterende fag, ledes nå av egne læremiddelansvarlige med et bredere ansvar for flere fag BYGGE OG BEDRE TEKNOLOGI Gjennom hele 2017 har teknisk avdeling jobbet med utgangspunkt i det teknologiske veikartet, styrebehandlet og vedtatt i mai Følgende aktiviteter er igangsatt og eller gjennomført i 2017: Høy aktivitet innenfor de tekniske rammeavtalene med fokus på plattformutvikling og Nye NDLA. Sluttføring av beta versjon av ny læringssti. 18 ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 53

54 Etablering av ny teknisk infrastruktur basert på linjene i teknologisk veikart. Ny infrastruktur er basert på skybaserte tjenester med høy grad av automatisering og oppetid. Delprosjekt for å realisere Nye NDLA:»» Migrering av alt innhold fra gammelt system.»» Implementering av frontend og visning»» Implementering av taxonomi, filter og meny»» Implementering av ny tjeneste for H5P»» Arbeid med ny produksjonssystem for NDLA»» Utvikling av ny tjeneste for utlisting av innhold»» Sammenstilling av APIer som lanserer i ekstern beta våren 2018: Video Bilde Taksonomi Content Lyd H5P Arbeidet med eksamensversjon av ndla.no ble påbegynt i 2016 og ble klar til eksamen våren BRUKE BRUKE Bruke-prosessen håndterer bruken av NDLA sitt innhold og tjenester, dialogen med sluttbrukerne, samt markedsføringen av innholdet og tjenestene ut til sluttbrukerne. I 2017 har fokus vært på følgende fem arbeidsområder: 1. Arbeid med å utvikle nytt brukergrensesnitt med kontinuerlig brukertesting. 2. Pilotskoleordningen der vi sammen med elever og lærere utforsker hvordan NDLA sitt innhold og tjenester kan bli bedre 3. Arbeid med måling og analyse knyttet til beta-testperiode. 4. Plan for lansering av nye NDLA. 5. Markedsføringsarbeid der bl.a. fagspesifikke nyhetsbrev har vært et sentralt virkemiddel. Det var i 2017 vært lite arbeid med FYRog delingsplattformene til NDLA. PILOTSKOLEORDNINGEN NDLA videreførte i 2017 pilotklassesatsingen med lærere og elever i form av en pilotskoleordning. Det er etablert et samarbeid med fire pilotskoler, Kvinnherad, Nordahl Grieg, Sandefjord og Sandvika, etter søknad. Hver av skolene stiller til disposisjon klasser i utvalgte fag som kan benyttes til brukertesting parallelt med prosessen der fag gjøres klare til nye NDLA. Dette har gitt oss bedre samsvar mellom behov, satsingsområder og interne ressurser, som igjen har resultert i økt kvalitet på funn og innsamlede resultater. Hensikten er å la lærere og elever teste og vurdere eksisterende og nye ressurser, nytt brukergrensesnitt, både på skisseog prototypenivå, ulike digitale verktøy, samt komme med tips og ønsker om nytt fagstoff. Videre har prosjektet gitt oss et godt innblikk i bruken av digitale læremidler generelt og bruken av NDLA spesielt, både på desktop og mobil. DELING.NDLA.NO På deling.ndla.no har NDLA sammen med skoler og klasser publisert ressurser og undervisningsopplegg. BEDRE FYR.NDLA.NO ble FYR-prosjektet offisielt avsluttet. Statistikk fra 2017 viser likevel at bruken av fyr.ndla.no øker sammenliknet med året før. Det kan tyde på at FYR er godt integrert i skolenes arbeid med å gjøre fellesfagene på yrkesfag mer relevant, og at ressursene på fyr.ndla.no er av god kvalitet. ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 19 54

55 2.3.6 RÅDGIVNING OG STØTTE (ROS) RÅDGIVING Rådgivning og støtte opplever nå en effektiv produksjonsflyt, god intern samhandling med hverandre og med de andre prosessene i kjernevirksomheten. Det har vært formålstjenlig å rekruttere enkeltressurser både direkte i markedet, og gjennom eierfylkene. Det har gitt en spesialisert og kostnadseffektiv organisasjon. Intern språktjeneste ble oppbemannet på slutten av 2016, og vi har i 2017 hatt god erfaring med å ha interne ressurser på området. Det ble i 2017 inngått ny rammeavtale om kjøp av film. Tjenesten videreføres og vi har funnet gode mekanismer for å håndtere bruksutviklingen i tjenesten. En dramatisk økning i bruk av filmtjenesten vil kreve større finansiering, eller omprioritering av tjenesten slik at totalbruken holdes i nærheten av dagens nivå. Teamet er også styrket med en egen spesialist innen illustrasjon og animasjon. I 2017 med en 50% stilling. Behovet for denne ekspertisen er økende og NDLA vil styrke området ytterligere. Investeringen i H5P-teknologien har gitt gode resultater i form av gode brukstall og mulighet til å ivareta universell utforming og tilgjengelighetsbehov hos brukere på en bedre måte enn tidligere. Det er vårt viktigste verktøy for å kvitte oss med proprietære teknologier som Flash eller visningsformater som ikke støtter kommende lovpålagte krav til universell utforming. Eksempler på slike formater er tekst i bilde, interaktive grafikker og tekst i film. 20 ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 55

56 3. ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER 3.1 Personalforvaltning Utlysing og prolongering av arbeidsområder i NDLA ble i hovedsak gjennomført i mars/april Nødvendige stillingsressurser var på plass ved skolestart MEDARBEIDERE I NDLA 2017 NDLA har avtale både med fylkeskommunale medarbeidere og med leverandører som i inngåtte kontrakter stiller navngitte personer til vår disposisjon. Hovedtyngden utgjør likevel fylkeskommunalt tilsatte FYLKESKOMMUNALE MEDARBEIDERE NDLA har knyttet til seg fylkeskommunale medarbeidere Med arbeidsavtale Læreravtaler knyttet til spesifikke oppdrag til avtalt honorar Pilotklasseavtaler hvor båre lærer og elever inngår som part i avtalen De fleste avtaler er inngått for et skoleår. De tall som framkommer i tabellene er derfor angitt i status pr FYLKESKOMMUNALE MEDARBEI- DERE MED ARBEIDSAVTALE NDLA bygger og utvikler fag. Dette medfører at behovet for faglig kompetanse varierer over tid. Det inngås derfor av tale med den enkelte skole/fylkeskommune om disponering av fylkeskommunale ressurser for et avgrenset tidsrom. Alle stillinger lyses ut på nettstedet om.ndla. Det er bare fylkeskommunalt tilsatte som kan søke stillingene. Arbeidsavtaler med medarbeidere hvor faget ikke er ferdig publisert, prolongeres. I desember 2017 hadde NDLA som tabell viser, 42 fylkeskommunale med arbeidere fordelt på 30,44 årsverk. LÆRERAVTALER For å dekke NDLAs behov for godt faglig innhold, kjøper NDLA tjenester til ndla. no fra fylkeskommunalt tilsatte. Den øvre grense for slik kjøp av tjenester er kr , pr. Kalenderår En slik avtale kommer i tillegg til eksisterende stilling. De læremiddelansvarlige har tett kontakt med brukere på sosiale medier. Dette bidrar til å øke den faglige og didaktiske spisskompetansen i redaksjonene, og til å skape engasjement rundt fagene i utvikling- og revisjonsfaser. PILOTKLASSE/ PILOTSKOLEORDNINGEN Formålet med pilotklasseordningen er å innhente erfaring med hvordan NDLA sitt lærestoff fungerer i undervisningen og for å sikre kvaliteten på vårt lærestoff. Honoraret for en pilotklasse er inntil kr , fordelt likt mellom lærer og elever MEDARBEIDERE KNYTTET TIL VÅRE INNKJØPSAVTALER NDLA har medarbeidere tilsatt hos leverandører NDLA har avtaler med. Dette gjelder desk/støttetjenester, teknisk utvikling, app likasjonsforvaltning, bilde, film og språkvasking og innholdsproduksjon enkeltfag. Antallet varierer over tid, men utgjør samlet til enhver tid langt færre enn frikjøpte medarbeidere fra våre samarbeidsfylker. Ingen leverandørmedarbeidere har et overordnet ansvar innen sine områder. ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 21 56

57 Tabell Fylkeskommunale medarbeidere fordelt på fylke og årsverk Tabell Fylkeskommunalt tilsatte med læreravtaler fordelt på fylke, FYLKE ÅRSVERK PR. FYLKE ANTALL MEDARBEIDERE FYLKE ANTALL LÆRERAVTALER Akershus 1,9 5 Aust-Agder 2,35 4 Buskerud 1,0 1 Finnmark 1,0 1 Hedmark 0,4 1 Hordaland 5,6 6 Møre og Romsdal 2 2 Nordland 0 0 Nord-Trøndelag 1 1 Oppland 0,4 1 Rogaland 3,83 4 Sogn og Fjordane 1,0 1 Sør-Trøndelag 1,7 2 Telemark 2,0 2 Troms 0,5 1 Vest-Agder 2,4 5 Vestfold 2,0 2 Østfold 1,16 2 Oslo 0,2 1 SUM 30,44 42 Akershus 7 Aust-Agder 1 Buskerud 1 Finnmark 0 Hedmark 0 Hordaland 2 Møre og Romsdal 2 Nordland 0 Nord-Trøndelag 3 Oppland 1 Rogaland 2 Sogn og Fjordane 1 Sør-Trøndelag 0 Telemark 2 Troms 0 Vest-Agder 2 Vestfold 1 Østfold 2 Oslo 1 Sum ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 57

58 Tabell Tall pilotklasser pr FYLKE ANTALL PILOTKLASSEAVTALER Akershus 0 Aust-Agder 3 Buskerud 0 Finnmark 0 Hedmark 0 Hordaland 1 Møre og Romsdal Avtaleomfang og innkjøpsstøtte Ved utgangen av 2017 var det registrert: 22 parallelle rammeavtaler, 6 rammeavtaler med en leverandør, 8 kontrakter. I tillegg har NDLA tre paralelle rammeavtaler knyttet til Globalt digitalt bibliotek (GDL). NDLA har videreført avtalen med innkjøpsseksjonen i Hordaland fylkeskommune om faglig bistand i innkjøpsprosessen. Bistanden skal samlet tilsvare et årsverk. I tillegg har NDLA i sin administrasjon tilsatt en innkjøpsrådgiver med juridisk utdanning. Nordland 0 Nord-Trøndelag 0 Oppland 3 Rogaland 3 Sogn og Fjordane 0 Sør-Trøndelag 0 Telemark 0 Troms 0 Vest-Agder 0 Vestfold 1 Østfold 0 Sum 11 Sum 28 ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 23 58

59 4. ØKONOMI Hordaland fylkeskommune, som juridisk enhet, står for regnskapsføringen for NDLA. Hver fylkeskommunal enhet som har arbeidsgiveransvar for en NDLA-medarbeider, fører utgifter til lønn og reiser og sender sitt refusjonskrav til økonomiansvarlig i den fylkeskommune medarbeideren tilhører. Hver fylkeskommune sender samlet refusjonskrav for alle fylkeskommunale medarbeidere i fylket 3 ganger årlig. 4.1 Inntektsgrunnlag Inntektsgrunnlaget 2017 var basert på et bidrag på kr 446, pr. elev fra alle fylkeskommuner, unntatt Oslo. Grunnlaget for fakturering til fylkene er elevtallet i fylket, basert på SSBs utdanningsstatistikk. I tillegg fikk NDLA overført kroner fra fylkene i FYR-midler. 4.2 REGNSKAP 2017 Regnskap for 2017 viser at NDLA hadde et mindreforbruk på kr , Av dette utgjorde kr en overføring av midler fra 2016 til 2017, vedtatt av arbeidsutvalget i februar Tabell 4.1 Regnskap 2017 KOSTNADSTYPE BUDSJETT REGNSKAP MER/MINDRE FORBRUK Adm, kurs og innkjøpsstøtte Styring og strategi Applikasjonsforvaltning og teknisk utvikling Kjerne Utforske Bygge og utvikle fag Bruke Bedre Råd og støtte (ROS) Resultat ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 59

60 4.3 Fordeling av utgifter mellom refusjon fra fylkeskommuner og offentlige innkjøp NDLAs regnskap for 2017 viser et forbruk på kr Lønn til fylkeskommunalt tilsatte utgjorde om lag og reise om lag , totalt kr Det resterende, dvs t , dvs. om lag 61,5 % av budsjettet gikk til offentlige innkjøp. Tabell Fordeling av utgifter mellom refusjon til fylkeskommuner og offentlige innkjøp i kroner i % av totalforbruk Privat Offentlig Tabellen viser at forholdet mellom kjøp av offentlige stillingsressurser hvor lønn og reiser inngår. I 2017 har det vært en liten økning i frikjøpte ressurser fra fylkeskommunen. Grafikken viser at forholdet mellom kjøp i markedet og fylkeskommunale ressurser har vært tilnærmet stabilt. ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 25 60

61 5. GLOBLAT DIGITALT BIBLIOTEK Med Det globale digitale bibliotek, leder Norad og Norge et arbeid for å gjøre kvalitetssikrede læringsressurser for lesing tilgjengelig på en rekke ulike afrikanske og asiatiske språk. Biblioteket vil kunne være en viktig ressurs både for læringsmateriell i skolen og for å fremme lesing både i hjem og lokalsamfunn. Det globale digitale bibliotek inngår som del av den bredere Globale bokalliansen (Global Book Alliance). Det vil legges stor vekt på at innholdet er i formater som er universelt tilgjengelige og anvendbare for brukere med funksjonsnedsettelser og spesielle behov. GDL-plattformen blir utviklet av NDLA, delvis basert på gjenbruk av NDLAs kildekode som er sluppet under en fri lisens. Et team ledet av NDLA utvikler både den nettbaserte plattformen og mobil app for Android. Prosjektet har siden oppstarten vært forankret gjennom dialog med styre og styreleder. 26 ÅRSMELDING FOR 2017 NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA 61

62 62

63 63

64 Saksnr.: 2018/5630 Løpenr.: /2018 Klassering: A40 Saksbehandler: Anni Skipstein Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2018 Styret i Østfoldhelsa /2018 Opplæringskomiteen /2018 Ungdataundersøkelsen i videregående skole i Østfold Komitélederens forslag til vedtak 1. Saken tas til orientering. 2. Det legges frem en ny sak med tilsvarende tall fra ungdomsskolene i Østfold i løpet av våren Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble fremsatt følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 3: Ungdataundersøkelsen bør være obligatorisk for alle vgs-elever i Østfold. Nytt punkt 4: Funnene i undersøkelsen må følges opp og konkrete tiltak iverksettes. Videre arbeid med oppfølging av undersøkelsen bør orienters om i egen sak høsten Votering: Komitélederens forslag til vedtak med de fremsatte tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : 1. Saken tas til orientering. 2. Det legges frem en ny sak med tilsvarende tall fra ungdomsskolene i Østfold i løpet av våren Ungdataundersøkelsen bør være obligatorisk for alle vgs-elever i Østfold. 4. Funnene i undersøkelsen må følges opp og konkrete tiltak iverksettes. Videre arbeid med oppfølging av undersøkelsen bør orienters om i egen sak høsten Styret i Østfoldhelsas behandling: Saken ble ikke behandlet fordi styret ikke var vedtaksdyktig og møtet ble avlyst. 64

65 Komitélederens behandling Komiteleder ønsker å presisere når vi får saken med tall fra ungdomsskolene til politisk behandling og foreslår våren 2019 for å sikre tilstrekkelig tid til å bearbeide tallene. Sarpsborg, 27. august 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling 1. Saken tas til orientering. 2. Det legges frem en ny sak med tilsvarende tall fra ungdomsskolene i Østfold. Sarpsborg, 16. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hilde M. Brandsrud fylkesdirektør Bakgrunn for saken Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Ungdataundersøkelsen er gjennomført i alle de videregående skolene i Østfold. Formålet med Ungdata er at det skal være et hjelpemiddel til å utforme en god ungdomspolitikk, samt hjelpe skoler med å utvikle gode læringsmiljø og skolemiljø. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år og kan dermed brukes til å følge utvikling over tid. Nasjonale funn (rapporten Ungdata 2017 ) beskriver ungdommene som vokser opp i dag som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. Selv om de fleste trives og er godt fornøyd, er det mange som opplever bekymringer i hverdagen. Særlig er det mange jenter som opplever skolen som stressende. Et viktig funn fra undersøkelsen er at omfanget av psykiske helseplager fortsetter å øke. Økningen er markant og gjelder både gutter og jenter. Samtidig viser den nasjonale rapporten at båndene mellom ungdom og foreldre er blitt ytterligere forsterket, og at de siste årenes nedgang i alkoholbruk, røyking og snusing fortsetter. På andre områder kan det derimot synes som den skikkelighetstrenden vi har sett prege ungdomsgenerasjonene siden årtusenskiftet, har stoppet noe opp. Sammenliknet med 2 65

66 fjorårets tall er det færre som bruker mye tid på lekser, færre som sikter mot høyere utdanning og færre som aldri tror de vil bli arbeidsledige. Det er også en liten økning i andelen ungdom som driver med lovbrudd. Det er for tidlig å konkludere med om dette trendbruddet er tilfeldig eller om det er begynnelsen på en mer varig endring. Fakta Østfold fylkeskommune, ved Folkehelseseksjonen, har fått tilgang til datafilen med data fra de videregående skolene i Østfold elever i de videregående skolene i Østfold er med i dette datagrunnlaget fra VG1, 2477 fra VG2 og 1456 fra VG3 (36 uoppgitt). Datafilen gir oss muligheten til å dele dataene opp etter for eksempel kjønn eller sosioøkonomisk bakgrunn. Man kan også dele opp etter kommune, men ikke på skolenivå. Ungdata dekker helheten i ungdoms liv og omfatter et bredt spekter av temaområder (foreldre og venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel, rusmiddelbruk, risikoatferd og vold). I denne saken presenteres noen utvalgte temaer. Forskjeller mellom kommunene Elevene svarer på ulike spørsmål om området der de bor. For eksempel om de opplever at det finnes lokaler for å treffe andre. Her finner man (noen statistisk signifikante) forskjeller mellom elevene i de 6 kommunene med videregående skoler. Elevene i Moss er minst fornøyde med tilbudet om møteplasser for å treffe andre, mens elevene i Askim er mest fornøyde. Det er også spurt om de er fornøyde med tilbudet når det gjelder idrettsanlegg. Elevene i Moss og Halden er minst fornøyde, mens elevene fra Askim er mest fornøyde. På spørsmål om kulturtilbud så er elevene i Fredrikstad signifikant mer fornøyd enn elevene i de andre kommunene, bortsett fra Sarpsborg, hvor elevene også er ganske fornøyde med kulturtilbudet. Kollektivtilbudet oppleves å være best for elevene i Sarpsborg. De skårer signifikant høyere enn de andre kommunene. Elevene i Eidsberg er minst fornøyde med kollektivtilbudet, etterfulgt av Mosseelevene. På spørsmålet om elevene er, eller har vært, medlem i en organisasjon, klubb, lag eller forening oppgir 45 % at de er med nå, 43 % har vært med tidligere, og 12 % sier de aldri har deltatt. Her er det kun små, ikke signifikante, forskjeller mellom kommunene. Som tabellen under viser, er de aller fleste elevene i videregående skole i Østfold ganske fornøyde med skolen de går på. Det er ingen signifikante forskjeller mellom kommunene i hvor fornøyde eller misfornøyde elevene er. 3 66

67 Sosial ulikhet Dårlig råd påvirker de fysiske forholdene, og muligheten for å delta på lik linje med andre unge på ulike aktiviteter, det kan føre til at man ikke har de samme klærne, utstyret etc. Samtidig påfører det stress på familien som kan føre til økt konflikt, dårligere psykiske helse, og generelt kan påvirke foreldrenes oppdragerstil. Forskning viser at det er særlig tre forhold som forklarer hvordan sosial ulikhet i helse oppstår. Det handler ifølge Dahl og kolleger (2011) om: 1) materielle faktorer (tilgang på materielle goder og fysiske levekår), 2) psykososiale faktorer (f.eks. stressfaktorer og lite sosial støtte), 3) atferdsfaktorer (f.eks. røyking, matvaner, fysisk aktivitet). Når man skal forske på sosial ulikhet brukes ofte utdanning (og/eller inntektsnivå) som indikator. I Ungdata har man valgt å ikke bruke disse variablene da man er usikre på om de unge har god nok oversikt over dette. I stedet brukes en skala som settes sammen av ulike spørsmål som for eksempel om man har eget soverom, hvor mange biler og pc er familien har, om og hvor mange ganger man har vært på utenlandsferie det siste året og hvor mange bøker familien har i bokhylla. Det er vanlig å lage en samleskåre for sosioøkonomisk status og dele denne inn i fem grupper. I våre analyser er dette gjort og man kan da for eksempel sammenligne gruppene med lavest og høyest sosioøkonomisk status for å kunne vurdere graden av sosial ulikhet i Østfoldssamfunnet. I Ungdata har de også tatt med et subjektivt mål på familienes økonomi for å fange opp hvordan de unge selv opplever det. Man spør om familien har hatt god eller dårlig råd de siste to årene. Tabellen under viser at de aller fleste opplever at de har ganske god råd, samtidig som nesten 9 % opplever at de har dårlig råd stort sett hele tiden. Av alle elevene som har svart på undersøkelsen i videregående skole i Østfold utgjør dette 551 elever. 4 67

68 Blant voksne finner man at personer med høy utdanning eller høy inntekt har bedre helse enn personer med lav utdanning eller lav inntekt. Disse forholdene finner man også for barn og unge som vokser opp i familier med færre sosioøkonomiske ressurser. Denne sammenhengen omtales ofte som en sosial gradient. Med sosial gradient menes at det er en klar og visuell sammenheng mellom en levevane og utdannings- eller inntektsnivå. Ungdata i Østfold viser at blant elevene som oppgir å være svært fornøyde med helsa er 28 % i gruppen med høyest sosioøkonomisk status, mens 15 % er i den laveste. Blant de som svarer at de er svært misfornøyde med helsa er 19 % i gruppen med høyest sosioøkonomisk status, mens 26 % er i den laveste gruppen. Vi finner også en tilsvarende sammenheng i psykisk helse, hvor den psykiske helsen er bedre med økende sosioøkonomisk status. Vi finner generelt en sosial gradient i svarene på veldig mange av spørsmålene som er stilt i Ungdata. På spørsmålet om de er fornøyde med skolen de går på ser vi at andelen som er svært misfornøyd er likt fordelt mellom de ulike sosioøkonomiske gruppene, men andelen som er svært fornøyd er høyere blant de som er i den høyeste sosioøkonomiske gruppen. Hvor fornøyd man er med lokalmiljøet der man bor øker også med sosioøkonomisk status. Det er små forskjeller i hvordan elevene oppfatter tilbudet av møtesteder på fritiden. Flertallet av elevene oppgir at tilbudet av møtesteder er verken bra eller dårlig. De fleste elevene syns tilbudet av idrettsanlegg er bra, men det er forskjeller mellom de sosioøkonomiske gruppene. Av elevene som syns tilbudet er svært bra er 15 % fra gruppen med den laveste sosioøkonomisk statusen, mens 29 % er fra gruppen med høyest sosioøkonomisk status. Lignende mønster finner vi på spørsmålet om de synes kulturtilbudet er bra. Tallene fra Østfold viser også at det er forskjeller i hvor fysisk aktive elevene er, og at aktivitetsmengden øker med sosioøkonomisk status. 5 68

69 Blant elevene som oppgir å spise frokost hver dag er 14 % fra den laveste sosioøkonomiske gruppen, mens 27 % er fra den høyeste. Kun 40 % av elevene i den laveste gruppen spiser frokost hver dag, mot 60 % av elevene i den høyeste gruppen. Selv om det serveres frokost på skolene i Østfold ser vi at det er noen tendenser til gradient fremdeles. Det kan være at tallene i Ungdata er for gamle til å fange opp effekten av å servere frokost på skolene i Østfold. Det vil man kunne se på over tid. Tro på fremtiden Det er noen flere som tror de kommer til å bli arbeidsledig blant de med lavere sosioøkonomisk status (19 % blant elevene i den laveste gruppen, og 9 % i den høyeste). Blant elevene som sier at de tror de kommer til å eie sin egen bolig i fremtiden, er 25 % fra den høyeste sosioøkonomiske gruppen, mens 16 % er fra den laveste gruppen. I troen på at man kommer til å få et godt og lykkelig liv ser man en klar sammenheng med sosioøkonomisk status. Samlet sett tror 70 % av elevene at de kommer til å få et godt og lykkelig liv, mens bare 3 % ikke tror det, 27 % er usikre. Deler man svarene opp, ser vi for eksempel at blant de som ikke tror det, er 35 % fra den laveste sosioøkonomiske gruppen, mens 14 % er fra den høyeste gruppen. Elevene stilles også spørsmål om de tror de kommer til å ta utdanning på universitets- eller høyskolenivå. Samlet sier 72 % av elevene ja på dette spørsmålet, 10 % sier nei, og 18 % vet ikke. Blant elevene med den høyeste sosioøkonomiske statusen svarer 79 % at de tror de kommer til å ta høyere utdanning, mens andelen er 64 % blant de med lavest. Østfold sammenlignet med noen tall fra Akershus og Buskerud De regionale helseoversiktene viser at Østfold jevnt over skårer dårlig på mange folkehelsemål. Buskerud ligger ofte på landssnittet, mens Akershus ofte ligger over snittet. Dette bilde gjenspeiles også i ungdatatallene. Økonomi De unges opplevelse av om familien har god råd varierer litt mellom fylkene. I Østfold oppgir 68,5 % at de hele tiden har, eller stort sett har hatt god råd. Mens det samme gjelder for 71 % i Buskerud og 79,4 % av ungdommene i Akershus. Egen helse Blant elevene i videregående skole i Østfold oppgir 62 % at de er litt eller svært fornøyde med helsa si. I Buskerud er andelen 68 % som svarer at de er litt, eller veldig fornøyde, med helsa si, mens i Akershus er andelen 64 %. Kjønnsforskjeller i stress og skolearbeid 6 69

70 Mange ungdommer gir uttrykk for at de har mer lekser enn de klarer å gjøre, og at de opplever et stort press når det gjelder skolearbeid. På videregående er det også store kjønnsforskjeller i opplevelse av stress på grunn av skolearbeidet. Jentene svarer at de jevnt over opplever mer press og stress enn guttene, når det gjelder å gjøre det bra på skolen, i idrett, se bra ut, ha mange følgere og likes på sosiale medier osv. Flere av jentene i Østfold (21 %) oppgir også at de opplever så mye press at de har problemer med å takle det, tilsvarende blant guttene er 9 %. Det er også forskjeller i hvor mye tid man bruker på lekser. Jenter oppgir å bruke mer tid på skolearbeidet enn guttene. Ifølge den nasjonale ungdatarapporten er kjønnsforskjellene særlig markante på videregående. Jentene oppgir også at de er mer stresset av skolearbeidet enn guttene, og at de oftere føler seg utslitte av skolearbeidet. Blant elevene som oppgir at de svært ofte er stresset på grunn av skolearbeid er andelen 76 % jenter og 24 % gutter. I Buskerud er det tilsvarene antallet 69 % av jentene, mot 33 % av guttene. Vi mangler tall fra Akershus på dette temaet. I Østfold er andelen jenter som føler seg utslitte på grunn av skolearbeidet 72 %, og 30 % gutter. Tilsvarende tall for Buskerud er 66 % av jentene og 36 % av guttene. Opplevelsen av leksemengde viser det samme mønsteret som opplevelsen av å være utslitt. I Østfold er fordelingen 69 % jenter og 31 % gutter blant de som oppgir at de svært ofte har mer skolearbeid enn de klarer å gjøre. Medlem av en organisasjon, en klubb, et lag eller en forening I Ungdata-undersøkelsen har ungdommene blitt spurt om de er medlem eller tidligere har vært medlem av en organisasjon, en klubb, et lag eller en forening etter fylte ti år. Her finner vi også en tydelig sosial gradient. I Østfold oppgir 58 % i gruppen med høyest sosioøkonomisk status at de er med i en organisasjon, en klubb, et lag eller en forening nå, mens andelen i den laveste sosioøkonomiske gruppen er 31,5 %. Figuren under viser hvordan medlemskap henger sammen med sosioøkonomisk status. 7 70

71 I Akershus svarer 71 % av ungdommene med høyest sosioøkonomisk status at de er med i en organisasjon, en klubb, et lag eller en forening, mens dette gjelder kun 40 % av elevene med lavest. I Østfold finner vi at i gruppen med høyest sosioøkonomisk status er det kun 6 % som oppgir at de aldri å ha vært med i en organisasjon, en klubb, et lag eller en forening, mens det i den laveste er 26 %. Tallene fra Akershus er henholdsvis 5 % og 21 %. Her mangler vi tall fra Buskerud. Fremtidstro Spørsmålene som skal måle ungdommenes tro på sin egen framtid viser også store sosioøkonomiske forskjeller. I Østfold svarer 79 % i gruppen med høyest sosioøkonomisk status at de tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv, mens det er 58 % i den laveste sosioøkonomiske gruppen som sier det samme. I Akershus er et lignende mønster med 75 % av ungdommene fra den høyeste sosioøkonomiske gruppen og kun 62 % av ungdommene fra den laveste gruppen. I Østfold svarer 79 % av ungdommene fra høyeste sosioøkonomisk gruppe at de tror de kommer til å ta utdanning på universitet eller høgskole, mens det er 64 % av ungdommene fra laveste sosioøkonomisk som tror det samme. Tilsvarende tall fra Akershus viser at 81 % av ungdommene fra høyeste sosioøkonomisk gruppen tror de kommer til å ta utdanning på universitets- eller høgskolenivå, og kun 47 % av ungdommene fra laveste sosioøkonomisk gruppe som tror det samme. 8 71

72 Fylkesrådmannens vurdering Ungdata er en viktig undersøkelse som gir et bilde av hvordan de unge tenker og har det. Denne kunnskapen finner man ikke i andre nasjonale registre, og den er nyttig til bruk i planlegging i kommuner og fylker. Ungdata fra de videregående skolene i Østfold viser at de aller fleste unge er fornøyde og har det bra, men at det er en gruppe elever som kommer fra familier med dårligere materielle betingelser og som oftere har mindre ressurser. Det er viktig at det jobbes systematisk for å bøte på de negative effektene dette kan ha for de unge. Det er også viktig å få tilsvarende kunnskap fra eleven i ungdomskolene i Østfold. Fylkeskommunen har derfor søkt om tilgang til filen med data fra ungdomsskolene. Kunnskap om hvordan foreldrenes utdanning og inntekt har betydning for barn og unges liv er nyttig i samfunnsutviklingsprosesser og i utformingen av tjenester rettet mot barn. Foreldrenes ressurser er viktige for barn og unges levekår, og sosioøkonomisk bakgrunn har betydning for en rekke områder, slik som skolegang, helsevaner og senere deltakelse i arbeidslivet. Det er viktig at de unge får like muligheter. Dette kan gjøres på flere måter. I tillegg til at man kan støtte familiene direkte, kan man også støtte arenaene hvor de unge møtes. Det kan gjøres gjennom å skape gode, lavterskel møteplasser, gjennom utstyrsutlån og ved å engasjere de unge gjennom frivillig arbeid. Ved å styrke de unge sosialt er man med på å øke sjansene for at de vil lykkes, og for eksempel gjennomføre videregående skole. Folkehelseloven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning. Helse i alt vi gjør innebærer å utvikle et helsefremmende samfunn hvor helse skal ivaretas på tvers av sektorer. Tverrsektorielt samarbeid er nøkkelen til å redusere ulikheter i helse, og virkemiddelapparatet ligger i hele organisasjonen. Resultatene fra Ungdata illustrerer godt at fylkeskommunale virkemidler for å håndtere mange utfordringene er spredt på mange fagavdelinger. Skolen utgjør en stor del av hverdagen til ungdom, og er en arena både for læring og sosialt samvær. Opplæringsloven sier at alle har rett på et godt og inkluderende læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet definerer læringsmiljøet som «de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel». Skoler som har et godt og trygt læringsmiljø, og gode relasjoner mellom elev og lærer, har lav forekomst av mobbing, vold og seksuell trakassering. Skoler med et godt læringsmiljø er også gode på å se elever som sliter med ulike typer problemer. I Østfold jobbes det godt med ulike prosjekter innen blant annen skole, både i og utenfor skoletiden. Helsefremmende skoler, Tankekraft, RØRE 6-19, Mestring og mening og Skolen som nærmiljøarena er bare noen eksempler fra Østfold som kan nevnes. Det er viktig å videreføre dette arbeidet. De videregående skolene i Østfold er blant annet invitert til å søke 1,4 millioner til arbeid med skolen som nærmiljøarena, etter vedtak i den andre tildelingen i prosjektet Mestring og mening (gjelder ikke Kirkeparken og Glemmen som allerede forsøker ut metodikken). 9 72

73 Saksnr.: 2016/661 Løpenr.: 86825/2018 Klassering: A41 Saksbehandler: Frid Sandmoe Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2018 Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 Medieproduksjonsløpet etter endring i utdanningsprogrammet Komitélederens forslag til vedtak Opplæringskomiteen tar saken om medieproduksjonsløpet på Mysen vgs og Glemmen vgs til orientering og støtter fylkesrådmannens anbefaling om å ta opp tilbudene til ny vurdering etter ytterligere to år. Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble ikke fremsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : Opplæringskomiteen tar saken om medieproduksjonsløpet på Mysen vgs og Glemmen vgs til orientering og støtter fylkesrådmannens anbefaling om å ta opp tilbudene til ny vurdering etter ytterligere to år. Yrkesopplæringsnemndas behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 73

74 Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : Opplæringskomiteen tar saken om medieproduksjonsløpet på Mysen vgs og Glemmen vgs til orientering og støtter fylkesrådmannens anbefaling om å ta opp tilbudene til ny vurdering etter ytterligere to år. Komitélederens behandling Komiteleder støtter fylkesrådmannens forslag om videreføring at tilbudet i ytterligere to år med påfølgende evaluering og ønsker at dette fremkommer i forslag til vedtak. Sarpsborg, 27. august 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Opplæringskomiteen tar saken om medieproduksjonsløpet på Mysen vgs og Glemmen vgs til orientering. Sarpsborg, 2. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Solveig Helene Olsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken I PS 4/2016 innstilte Opplæringskomiteen på at Glemmen vgs og Mysen vgs kunne veksle inn en klasse fra design og håndverk og opprette tilbud om Vg1 medieproduksjon fra skoleåret 2016/2017. Forutsetningen for å opprette tilbudet var at det forelå fagplan og avtaler om læreplasser. I dette saksfremlegget fremstilles status på utdanningstilbudet etter at skoleårene 2016/2017 og 2017/2018 er gjennomført. Fakta Kunnskapsdepartementet besluttet i 2015 at medier og kommunikasjon skulle gjøres om fra yrkesfaglig til studieforberedende utdanningsprogram fra skoleåret 2016/2017. Samtidig ble det besluttet at medieproduksjon, som inneholder yrkesfagene fotograf, mediegrafiker og mediedesign, ble opprettet som eget yrkesfaglig utdanningsprogram. Medieproduksjon ble organisert under utdanningsprogrammet design og håndverk. Etter at to skoleår med 2 74

75 utdanningsprogrammet medieproduksjon er gjennomført, melder skolene om følgende erfaringer med tilbudene: Mysen vgs Mysen vgs har organisert medieproduksjon som et ordinært læreløp, med to år i skole etterfulgt av to år i lærebedrift. Skoleåret 2016/2017 var det 16 elever som begynte på Vg1 medieproduksjon. Av disse fikk to elever læreplass etter Vg2, en elev har flyttet, og resten av elevene vil gå påbygg. Flere av disse elevene ønsker å studere mediefag på høgskole eller universitet senere. Skoleåret 2017/2018 var det 22 elever som søkte medieproduksjon og 15 elever begynte på Vg1. Det er 14 elever som skal fortsette på Vg2, og en elev som har sluttet. Skoleåret 2018/2019 er det 17 søkere som har medieproduksjon som første ønske. Glemmen vgs Glemmen vgs har organisert medieproduksjon som et vekslingsløp. Det innebærer at elevene går ordinært Vg1 medieproduksjon, og deretter veksler mellom lærebedrift og skole i 3 år. Skoleåret 2016/2017 var det 23 søkere og 15 elever som begynte på Vg1 medieproduksjon. 7 av elevene i klassen har kontrakt med lærebedrift, 8 elever har sluttet eller valgt andre utdanningsveier. Skoleåret 2017/2018 var det 32 søkere og 15 elever som begynte på Vg1 medieproduksjon. Ingen elever har sluttet etter det første året. 12 elever har fått læreplass per 13. august Skolen har som mål å skaffe læreplasser til alle, med unntak av en elev som ikke ønsker å gå i lære. Skoleåret 2018/2019 er det 32 søkere som har medieproduksjon som første ønske. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannens vurdering er basert på erfaringer og tilbakemeldinger fra Mysen vgs og Glemmen vgs etter at to år med utdanningsprogrammet medieproduksjon er gjennomført. Følgende erfaringer er vektlagt spesielt i vurderingen: Det første skoleåret var det mange elever som sluttet på Vg1 både Mysen vgs og Glemmen vgs. Dette tilskrives utfordringer i oppstartsåret, blant annet at elever ikke var godt nok informert om hva tilbudet innebar. For de som begynte skoleåret 2017/2018 var situasjonen annerledes. Her er det kun én elev som har avbrutt utdanningsløpet. Skolene var bedre forberedt og hadde erfaringer som gjorde at de i større grad kunnet forberede elevene med god informasjon og rådgiving. Fokus på medieproduksjon og fag- og svennebrev har ført til flere lærlinger i mediebedrifter, noe som reflekteres i en økning i læreplasser. Skolenes tette samarbeid 3 75

76 med bransjen har likevel avdekket noen utfordringer, og arbeidet med å skaffe læreplasser er tidkrevende. Det skyldes blant annet at mediebedriftene i liten grad har tradisjon for å ta inn lærlinger. Flere bedrifter mener at Vg1 elevene er for unge og ønsker ikke å ta inn elever i yrkesfaglig fordypning (YFF) før på Vg2. Svært få bedrifter ønsker å være organisert i opplæringskontor av økonomiske årsaker. Skolene samarbeider derfor med mange uorganiserte lærebedrifter. Opplæringskontoret for offentlig sektor har imidlertid tatt inn lærling i mediegrafikerfaget, og skolene planlegger å gå mer ut mot kommuner og det offentlige for å skaffe læreplasser i tiden framover. Vekslingsmodellen på Glemmen omtales av skolen som en arbeidskrevende modell som fungerer godt for motiverte elever. Dette støttes av erfaringer fra andre skoler i fylket som har prøvd ut vekslingsmodellen innenfor utdanningsprogrammet service og samferdsel (SS), som også melder om at modellen passer best for elever som ikke nødvendigvis er av de sterkeste teoretisk, men som er godt motiverte for å være lærlinger og delta i arbeidslivet. Fylkesrådmannen konstaterer at skolene har måttet jobbe med sammensatte utfordringer ved opprettelsen og gjennomføringen av medieproduksjonsløpet skoleårene 2016/2017 og 2017/2018. Det er fortsatt utfordringer knyttet til å skaffe læreplasser, og fylkesrådmannen er derfor positiv til at skolene vil utfordre offentlig sektor til å ta inn lærlinger i medieproduksjon fremover. Det er også positivt at informasjonen til elevene om tilbudet har blitt bedre og mer målrettet, og at skolene jobber aktivt med å informere rådgivere i grunnskolen om hva tilbudet innebærer og hva det krever av elevene. Fylkesrådmannen velger derfor å legge vekt på at utviklingen synes å gå i riktig retning med hensyn til antall elever som ønsker læreplass og som får læreplass. Det samme gjør etableringen av kontakter i næringslivet og mot offentlig sektor. Dette tilsier at skolene bør få opprettholde medieproduksjonstilbudet over noe lengre tid for å ha en reell mulighet til å vurdere om det er levedyktig, også med tanke på tilbud og etterspørsel etter denne kompetansen i markedet. Samtidig er det nødvendig å vurdere konsekvensene av søkemønsteret i etableringen av Viken fylkeskommune, og fylkesrådmannen vil ta opp tilbudene til ny vurdering etter ytterligere to år. 4 76

77 Saksnr.: 2014/11306 Løpenr.: /2018 Klassering: F03 Saksbehandler: Anni Skipstein Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2018 Opplæringskomiteen /2018 Grytidlig innsats - Årsrapport for 2017 Vedlegg: 1 Grytidlig innsats - Årsrapport fra prosjektet for 2017 Komitélederens forslag til vedtak Årsrapport for 2017 fra prosjektet «Grytidlig Innsats» i Fredrikstad tas til orientering. Styret i Østfoldhelsas behandling: Saken ble ikke behandlet fordi styret ikke var vedtaksdyktig og møtet ble avlyst. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august 2018 Elin Tvete leder av Opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Årsrapport for 2017 fra prosjektet «Grytidlig Innsats» i Fredrikstad tas til orientering. 77

78 Sarpsborg, Anne Skau fylkesrådmann Hilde M. Brandsrud fylkesdirektør Bakgrunn for saken Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune har inngått en samarbeidsavtale om prosjektet «Grytidlig innsats». Prosjektet inngår i det fylkeskommunale arbeidet kalt «Inkluderende Østfold bedre levekår for alle». Prosjektet startet opp høsten 2015 med planlagt varighet på 3 år. Alle familier med barn født mellom 1. november 2015 til og med 31. oktober 2016 som tilhørte Vestsiden helsestasjon fikk tilbud om å delta i prosjektet. Prosjektet avsluttes høsten Fakta Prosjektet Grytidlig innsats kommer i tillegg til det vanlige helsestasjonstilbudet i Fredrikstad. Området som er valgt ut i prosjektet er Vestsiden helsestasjon på Glemmen. Det er et stort område med et stort spenn i levekårsutfordringer med både utsatte og mindre utsatte levekårssoner. Området ble valgt ut på bakgrunn av resultatene fra levekårskartleggingen i Kontrollgruppen på Østsiden helsestasjon har en lignende befolkning sammensetting. Grytidlig innsats har som hovedmål å bidra til å gi barna best mulig oppvekst- og læringsvilkår. Delmål for Grytidlig innsats er å styrke barnas utvikling, helse og trivsel, å bedre samspill og kommunikasjon mellom foreldre og barn, styrke foreldrene i foreldrerollen, og å fange opp sårbare familier så tidlig som mulig. Overordnet mål for prosjektet er utjevning av sosiale forskjeller. Grytidlig innsats er et foreldrestøttende tiltak som settes inn når barnet er mellom 0 til 2 år. Programmet bygger på samspill og foreldremestring. Familiene får første informasjon om prosjektet allerede i svangerskapet eller rett etter fødsel. Grytidlig innsats gir familiene, i tillegg til det ordinære helsestasjonstilbudet, ekstra oppfølging i form av hjemmebesøk når barnet er 3 og 15 måneder. Temakvelder arrangeres når barnet er 9 og 21 måneder. Hovedstrategien er å styrke foreldrene og å fange opp sårbare familier tidlig. Tanken bak er at man gjennom å styrke foreldrene så styrker man barna. Det er utarbeidet en mal for hjemmebesøk ved 3 og 15 måneder som helsesøstrene bruker som et utgangspunkt. Hvis det er andre spørsmål og bekymringer som familien er opptatt av så er det rom for å ta opp dette også. Familiene har gitt positive tilbakemeldinger på opplegget. På temadagene gis det foreldreveiledning med fokus på samspill med barnet, parrelasjon, søvn, regulering. 252 familier er invitert til å delta i Grytidlig innsats. Av disse har 189 familier (75 %) fått hjemmebesøk ved 3 måneder. 86 familier fått hjemmebesøk ved 15 måneder. 49 familier har flyttet ut av prosjektområdet, 35 familier ønsker ikke å delta i prosjektet og 3 familier oppholder seg i utlandet. 2 78

79 52 familier har deltatt på temakveld 1, og 2 familier har så langt deltatt på temakveld 2. På temakveld 1 har man tilbudt foreldreveiledning med fokus på: samspill med barnet, parrelasjon, søvn og regulering. På temakveld 2 har det vært foreldreveiledning om temaene: hva slags forelder ønsker du å være? Hvordan få det til?, småbarnsforeldre har mange utfordringer. Vi hjelper hverandre og trassalderen kommer snart! Vær forberedt. Det er prøvd ut forskjellige møtetider på temakveldene for å nå flere, men man vet fra tidligere erfaringer at det er vanskelig å få foreldre til å møte opp på slike temadager. Ved å flytte temakveldene til dagtid har man nå opplevd større oppmøte. Andre tiltak som er prøvd ut er å tilby mulighet for taxi til foreldre, servering av pizza, og justering tilbudet etter hva foreldrene ønsker. Foreldrene fyller ut spørreskjema før 3 måneders hjemmebesøk og etter 21 måneders temakveld. Det er viktig at vi får motivert foreldrene til å svare på spørreskjemaene. Spørreskjemaene inneholder spørsmål fra internasjonalt anerkjente, standardiserte spørreskjemaer fra ASQ-E. Skjemaene er tilpasset barnets alder. Resultatene så langt viser at: Nesten alle ønsker å få ekstra hjemmebesøk. Familiene synes hjemmebesøket var verdifullt. Man har oppdaget sårbare familier som ellers ikke hadde vært oppdaget så raskt. Man har fått bekreftelse på at det er «noe med familien». Man kan da hjelpe raskere, før problemene blir altfor store. Fylkesrådmannens vurdering Grytidlig Innsats er et prosjekt med fokus på tidlig innsats for å gi alle barn en god oppvekst med trygge foreldre. Tidlig innsats er et satsingsområde i Østfold og er en del av arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller. Målet er at prosjektet skal gi nyttig kunnskap med stor overføringsverdi til andre kommuner i fylket og landet for øvrig. Prosjektet er i tråd med anbefalingene fra professor Espen Dahl og kolleger i kunnskapsoppsummeringen om sosial ulikhet i helse, hvor betydningen av tidlig innsats understrekes og hvor det vises til at kunnskap tilsier at tiltak som settes inn tidlig i livet kan ventes å være særlig effektive. En av anbefalingene i rapporten er å sette inn tidlig innsats blant annet ved å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten. 3 79

80 Årsrapport for Grytidlig innsats februar 2018 Bilde Hanne Bringager 1 80

81 Innledning Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune har inngått en samarbeidsavtale om prosjektet «Grytidlig innsats». Prosjektet inngår i det fylkeskommunale arbeidet kalt «Inkluderende Østfold bedre levekår for alle». Prosjektet hadde oppstart høsten 2015 med planlagt varighet på 3 år. Alle familier med barn født mellom 1. november 2015 til og med 31. oktober 2016 fikk tilbud om å delta i prosjektet. Prosjektet Grytidlig innsats kommer i tillegg til det vanlige helsestasjonstilbudet. Området som er valgt ut er Vestsiden helsestasjon på Glemmen. Det er et stort område, og et stort spenn i levekårsutfordringer med både utsatte og mindre utsatte levekårssoner. Da vi startet prosjektet brukte man levekårskartleggingen fra 2014 som grunn for å velge ut dette aktuelle område. Kartleggingen brukte inndelingen i grønne, gule og røde soner. Vestsiden helsestasjons område hadde da alle disse soner innom sitt område. Inndelingen i røde, gule og grønne soner har man gått vekk fra da det kan virke stigmatiserende og lite nyansert. Kontrollgruppen på Østsiden helsestasjon har en lignende sammensetting av befolkning. 2 81

82 Statistikk Vi har invitert 252 familier med i Grytidlig innsats. Av disse har: 189 familier fått hjemmebesøk ved 3 måneder og 86 familier fått hjemmebesøk ved 9 måneder. 52 familier har deltatt på temakveld 1 og 2 familier har deltatt på temakveld 2 så langt. 49 familier har flyttet ut av prosjektområdet, 35 familier ønsker ikke å delta i prosjektet og 3 familie oppholder seg i utlandet. Vi har prøvd flere forskjellige temakveld-møtetider for å nå flere. I starten på (temakveld 1) hadde vi temakvelden om ettermiddagen, så på kveldstid og så på dagstid. Justeringer er gjort etter foreldrenes ønsker. Temakveld 2 blir holdt på kvelden også det etter foreldrenes ønske. Foreldrene ble informert om temakveldene i starten av prosjektperioden og på konsultasjon hos helsesøster. Alle får hjemsendt en skriftlig invitasjon. I tillegg ringte vi til hver enkelt familie dagen før temakveld 1 for å minne de om temakveld og for å høre om de har tenkt å møte opp. I andre runde temakvelder har vi i tillegg til skriftlig invitasjon sendt ut SMS varsel dagen før temakveld. Fra tidligere erfaringer vet vi at det er vanskelig å få foreldre til å møte opp på slike temakvelder. Vi har hele tiden stilt oss spørsmålet, hva kan vi gjøre for å få flest mulig til å møte opp? Vi har mulighet å tilby taxi til foreldre, vi har servert pizza og vi har hele tiden prøvd å justere tilbudet etter hva foreldrene ønsker. Mål Grytidlig innsats har som hovedmål «Å bidra til å gi barna best mulig oppvekst- og læringsvilkår» Delmål for Grytidlig innsats er: 1. Styrke barnas utvikling, helse og trivsel. 2. Samt å bedre samspill og kommunikasjon mellom foreldre og barn. 3. Styrke foreldrene i foreldrerollen. 4. Fange opp sårbare familier så tidlig som mulig. For å gi dem raskere hjelp og støtte til det de trenger. 3 82

83 Overordnet mål er «Utjevning av sosiale ulikheter.» Grytidlig innsats er da en del av metodene for utjevne sosiale ulikheter. Vi vet fra studier i utlandet bland annet fra USA og England (David Old) at hjemmebesøk som metode har en dokumentert effekt på å utjevne sosiale ulikheter. En norsk rapport fra Espen Dahl om sosiale ulikheter viser det samme. Faglitteratur legger stor vekt på innsats i barnas første leveår for å lykkes med å redusere sosiale ulikheter i helse. Helsesøster som ellers også følger opp barnet og familien gjennomfører hjemmebesøkene. Temadag 1 ble gjennomført av psykologspesialist og jordmor (prosjektleder) og. Temakveld 2 gjennomføres av helsesøster og jordmor (prosjektleder). Tema er foreldreveiledning. Foreldreveiledningen bygger på prinsipper fra ICDP (International Child Development Program). Å styrke foreldrene er indirekte å styrke barna. Beskrivelse av prosjekt Grytidlig innsats er et foreldre støttende tiltak som settes inn når barnet er mellom 0 til 2 år. Familiene får første informasjon om prosjektet allerede i svangerskapet eller rett etter fødsel. Grytidlig innsats gir familiene i tillegg til det ordinære helsestasjonstilbudet ekstra oppfølging i form av: o 3 måneder: 1. hjemmebesøk o 9 måneder: 1. temakveld o 15 måneder: 2. hjemmebesøk o 21 måneder: 2. temakveld Hovedstrategi er å styrke foreldrene og å fange opp sårbare familier tidlig. Årsaken til at vi valgte ICDP er at det er et norskutviklet, anerkjent og godt faglig dokumentert program. Programmet brukes over hele landet og rundt om i verden. Programmet bygger på samspill og foreldremestring. Helsesøstrene er fra før kjent med ICDP og har fått en faglig oppfriskning i tema. 4 83

84 ICDP deler inn foreldreveiledning i 8 tema: Tema 1: Vis positive følelser vis at du er glad i barnet. Tema 2: Juster deg til barnet og følg dets initiativ. Tema 3: Snakk med barnet om ting det er opptatt av og prøv å få i gang en følelsesmessig samtale. Tema 4: Gi ros og anerkjennelse for det barnet klarer å gjøre. Tema 5: Hjelp barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere har felles opplevelse av det som er rundt dere. Tema 6: Gi mening til det barnet opplever ved å sette ord på det, med følelser og entusiasme. Tema 7: Utdyp og gi forklaringer til det du opplever sammen med barnet. Tema 8: Hjelp barnet å kontrollere seg selv ved å planlegge sammen og ved å sette grenser på en positiv måte. Vi gjennomfører ikke hele programmet for ICDP, programmet i sin helhet går over 8-12 ganger. Vi bruker kun prinsipper fra programmet. Vi er hele tiden åpne for justeringer i opplegget. Vi spør hva foreldrene ønsker at vi skal ta opp, om noe var nyttig eller om noe var mindre viktig. Vi har utarbeidet en mal for hjemmebesøk ved 3 og 15 måneder som helsesøstrene bruker som en utgangspunkt. Hvis det er andre spørsmål og bekymringer som familien er opptatt av så er det rom for å ta opp det. Familiene er positive til opplegget. På temakveld 1 har vi foreldreveiledning med fokus på: Samspill med barnet Parrelasjon Søvn Regulering På temakveld 2 har vi foreldreveiledning med disse temaene på agendan: Hva slags forelder ønsker du å være? Hvordan få det til? Småbarnsforeldre har mange utfordringer. Vi hjelper hverandre. Trassalderen kommer snart! Vær forberedt. Foreldrene presenterer seg i gruppen og vi får en tilleggsfaktor i gruppedynamikken. Temadagene er tilpasset foreldrenes ønsker. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra de som har møtt opp. Vi håper nå at et positivt rykte kan spre seg så flere møter opp. 5 84

85 Budsjett Budsjett for Grytidlig innsats bygger på et samarbeid mellom Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune. Fredrikstad kommune har mottatt kr ,- fra Østfold fylkeskommune. Fredrikstad kommune bidrar selv med like stor sum. Budsjettmidlene er brukt til i hovedsak lønnskostnader og til noen andre utgifter, se vedlegg. Utover dette er lønnsutgifter til andre som bidrar inn i prosjektet, kommuneoverlege, psykolog, administrasjon og prosjektgruppen. Konklusjon Foreldrene fyller ut spørreskjema før 3 måneders hjemmebesøk og etter 21 måneders temakveld. Det er viktig at vi får motivert foreldrene til å svare på spørreskjemaene. Spørreskjemaene inneholder spørsmål fra internasjonalt anerkjente, standardiserte spørreskjemaer fra ASQ-E. De er tilpasset barnets alder. Nesten alle ønsker å få ekstra hjemmebesøk. Familiene synes hjemmebesøket var verdifullt. Vi har oppdaget sårbare familier som ellers ikke hadde vært oppdaget så raskt. Vi har fått bekreftelse på at det er «noe med familien». Vi kan da hjelpe raskere, før problemene blir altfor store. Kontrollgruppen på Østsiden fyller ut tilsvarende spørreskjema. I tillegg skal alle helsesøstre som har deltatt i Grytidlig innsats svare på ett spørreskjema. Vi kan da etter prosjekt tiden kanskje vise til forskjeller mellom foreldregruppene på Vestsiden og Østsiden helsestasjoner. Utfordringer framover: - God deltakelse på temakveldene. - Skriftlig evaluering fra deltakerne. 6 85

86 Prosjektleder Ulrika Stenman

87 Regnskap Regnskap Regnskap Prosjekt: PM1049 GRYTIDLIG INNSATS 1029 ANORDNING VARIABEL LØNN -914,10 0,00 0, ENGASJEMENTER (PROSJ/EKSTARESS O.A , , , TELEFONGODTGJØRELSE 0, , , ANNEN TILFELDIG LØNN 7.410, ,40 0, PENSJON FELLESORDNING 14,15/15,25/35, , , , AFP-AVTALEFESTET PENSJON 2,2/1, , , , KOLL. ULYKKES/GRUPPELIVSFORSIKRING 258,32 646,33 86, ANORDNING ARBEIDSGIVERAVGIFT -128,89 0,00 0, ARBEIDSGIVERAVGIFT (14,1%) , , , MATVARER 71, ,88 0, REPRESENTASJON/BEVERTNING O.L 0,00 135,00 869, DIVERSE FORBRUKSVARER OG MATERIELL 0, ,00 0, VELFERDSMIDLER, BLOMSTER MV. (IKKE M 61,56 0,00 0, DIV VELFERD FOR BRUKERE (IKKE MAT/REI 468,00 0,00 0, KUN VIA LØNN SKYSS- OG KOSTGODTGJØ 3.389, ,70 0, DIVERSE TRANSPORTUTGIFTER, TURER M 411, ,55 0, KJØP AV DATAMASKINER OG -UTSTYR 0,00 0, , KJØP AV TJENESTER FRA PRIVATE 0, ,00 0, MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 10,68 934, , AVSETNING TIL BUNDNE DRIFTSFOND 0,00 0, , INNTEKT AV FORDELTE UTGIFTER 0,00 0, , KOMPENSASJON MOMS PÅLØPT I DRIFTSR -10,68-934, , ØREMERKEDE STATSTILSKUDD 0,00 0, , BRUK AV BUNDNE DRIFTSFOND ,94 0,00 0,00 Sum prosjekt: PM1049 GRYTIDLIG INNSATS 0, ,10 0,20 T O T A L T 0, ,10 0,

88 Saksnr.: 2017/9776 Løpenr.: 85120/2018 Klassering: A53 Saksbehandler: Shivesh Sharma Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 Godkjente lærebedrifter Komitélederens forslag til vedtak Sak om godkjente lærebedrifter tas til orientering. Yrkesopplæringsnemndas behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : Sak om godkjente lærebedrifter tas til orientering. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 88

89 Fylkesrådmannens anbefaling Sak om godkjente lærebedrifter tas til orientering. Sarpsborg, 13. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Solveig Helene Olsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Yrkesopplæringsnemnda har delegert til fylkesrådmannen å gjøre faglige vurderinger av lærebedrifter etter 4-3 i opplæringsloven. Fylkesrådmannen skal legge fram halvårlige rapporteringer over godkjente lærebedrifter til Yrkesopplæringsnemnda, etter vedtak , i PS 27/2016. Videre skal Yrkesopplæringsnemnda orienteres halvårlig om bedrifter som taper sin godkjenning som følge av toårsregelen, jf. forskrift til opplæringsloven Fakta Vedlagt i saken er liste over nye godkjente lærebedrifter første halvår Oversikten viser følgende: Nye opplæringskontor Nye medlemsbedrifter i opplæringskontor Medlemsbedrifter med godkjenning/regodkjenning i nye fag Nye selvstendige lærebedrifter Selvstendige lærebedrifter med godkjenning/regodkjenning i nye fag Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen ønsker i samarbeid med opplæringskontorene, de videregående skolene og kommunene å være en pådriver i arbeidet med å skaffe flere lærebedrifter. Høsten 2017 lanserte fylkesrådmannen en satsing for å øke antall læreplasser i Østfold. Satsingen blir omhandlet i egen sak. Liste over godkjente lærebedrifter første halvår 2018: 2 89

90 Org. nr. Navn Lærefag Opplæringskontor (gjelder medlemsbedrifter) Nye medlemsbedrifter BLAKKESTAD ANDERSEN RØR AS Rørleggerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGG OG HÅNDVERKSFAG DAHL CHRISTIAN MURER AS Murerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGG OG HÅNDVERKSFAG HANSEN OG GUSTAVSEN MURERFIRMA AS Murerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGG OG HÅNDVERKSFAG HUSOTEKET AS Tømrerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGG OG HÅNDVERKSFAG INDRE ØSTFOLD VENTILASJON AS Ventilasjons- og blikkenslagerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGG OG HÅNDVERKSFAG NYBO BYGG OG EIENDOM AS Tømrerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGG OG HÅNDVERKSFAG Spernes Bygg AS Tømrerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGG OG HÅNDVERKSFAG TL BOLIG AS Tømrerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGG OG HÅNDVERKSFAG VEGG OG TAK ASSISTANSE AS Tømrerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGG OG HÅNDVERKSFAG ERICHSEN KENT JUVKAM Anleggsmaskinførerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE KE ENTREPRENØR AS Anleggsmaskinførerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE KOLSTAD ARILD AS Anleggsmaskinførerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE STIKLA PUKKVERK OG ENTREPRENØR AS Anleggsmaskinførerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE RYENS RØRSERVICE AS Rørleggerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR RØRLEGGERFAGET I ØSTFOLD MESTERKJØKKEN AS Trevare- og bygginnredningsfaget TRE-RINGEN ØSTFOLD MESTER GRØNN AS Blomsterdekoratørfaget BLOMSTERDEKORATØRFAGETS OPPLÆRINGS SY STUDIO HILDE GADE GUNDERSEN Kjole- og draktsyerfag OPPLÆRINGSKONTORET FOR SMÅ HÅNDVERKSFAG BA BENEDICTES KLIPP OG DESIGN STRAND Frisørfaget OK FRISØR OG DH-FAG I ØSTFOLD CRYSTAL AS Frisørfaget OK FRISØR OG DH-FAG I ØSTFOLD HAIRDESIGN SANDRA KRISTOFFERSEN Frisørfaget OK FRISØR OG DH-FAG I ØSTFOLD KALDT OG VARMT AS Kulde- og varmepumpemontørfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ELEKTROFAG NELFO-ØSTFOLD STØTEN ELEKTRO AS Elektrikerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ELEKTROFAG NELFO-ØSTFOLD ESPIRA BARNEHAGER AS Barne- og ungdomsarbeiderfaget OPPLÆRINGSKONTOR FOR OFFENTLIG SEKTOR LINNÉA NATUR OG GÅRDSBARNEHAGE Barne- og ungdomsarbeiderfaget OPPLÆRINGSKONTOR FOR OFFENTLIG SEKTOR STALLEILEFSEN STIAN EILEFSEN Hestefaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR HESTEFAGET OG HOVSLAGERFAGET FIKET AS Kokkfaget LÆRLINGEKOMPANIET ØST FIKET AS Servitørfaget LÆRLINGEKOMPANIET ØST HEIM FREDRIKSTAD AS Kokkfaget LÆRLINGEKOMPANIET ØST MENY ØSTFOLDHALLEN Salgsfaget Opplæringskontoret for salgs- og matbransjen 90

91 RUNAR ESPENES DAGLIGVARE AS Salgsfaget Opplæringskontoret for salgs- og matbransjen DEGERNES LANDBRUKSLAG SA Salgsfaget SERVICE OG SAMFERDSEL OPPLÆRINGSKONTOR SA EUROPRIS SKIPTVET 403 Salgsfaget SERVICE OG SAMFERDSEL OPPLÆRINGSKONTOR SA MICHALSEN GLENN ANDRE Salgsfaget SERVICE OG SAMFERDSEL OPPLÆRINGSKONTOR SA NORMAL NORGE AS Salgsfaget SERVICE OG SAMFERDSEL OPPLÆRINGSKONTOR SA ERIKSEN JØRGEN AS Salgsfaget LÆRLINGEKOMPANIET ØST MASKINERIET SALG OG KUNDESERVICE AS Salgsfaget LÆRLINGEKOMPANIET ØST TELIA NORGE AS Salgsfaget LÆRLINGEKOMPANIET ØST ANDERSEN & MØRCK AS Logistikkfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL SA BJØRNSTAD KJELL S AS Yrkessjåførfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL SA COLLICARE LOGISTICS AS Logistikkfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL SA LINDEMARK TRANSPORT AS Yrkessjåførfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL SA MARTINSEN E J AS Yrkessjåførfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL SA THOMSEN KRAN OG TRANSPORT AS Yrkessjåførfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL SA SKIPTVET KOMMUNE IKT-servicefaget OPPLÆRINGSKONTOR FOR OFFENTLIG SEKTOR VIEW SOFTWARE AS IKT-servicefaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ELEKTROFAG NELFO-ØSTFOLD AUTO RÅBEKKEN AS Bilfaget, lette kjøretøy OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS DITT SERVICESENTER AS Bilfaget, lette kjøretøy OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS KRÅKERØY BILVERKSTED AS Bilfaget, lette kjøretøy OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS MEKONOMEN AS Reservedelsfaget OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS MINGES UNIVERSAL SERVICE AS Bilfaget, lette kjøretøy OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS VIANOR AS Hjulutrustningsfaget OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS ØRJE BIL OG LAKK JAN ERIK FOSSER Billakkererfaget OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS GOODTECH AS Industrimekanikerfaget OKINDUSTRI Kias Reklame AS Serigrafifaget OKINDUSTRI RØR & SVEISESERVICE AS Industrirørleggerfaget OKINDUSTRI VESTMA PRODUKSJON AS Sveisefaget OKINDUSTRI FORTUNA HR AS Industrimontørfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR VTA BEDRIFTER I ØSTFOLD MESTERKJØKKEN AS CNC-maskineringsfaget TRE-RINGEN ØSTFOLD 4 91

92 Regodkjente/nytt fag KVISLER STEINAR AS Betongfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGG OG HÅNDVERKSFAG MALERMESTRENE FORSBERG AS Malerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGG OG HÅNDVERKSFAG MALERMESTRENE FORSBERG AS Murerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGG OG HÅNDVERKSFAG ØSTFOLD BYGG OG VINDUSRESTAUR AS Trevare- og bygginnredningsfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGG OG HÅNDVERKSFAG ASKIM KOMMUNE Byggdrifterfaget OPPLÆRINGSKONTOR FOR OFFENTLIG SEKTOR ASKIM KOMMUNE Malerfaget OPPLÆRINGSKONTOR FOR OFFENTLIG SEKTOR HOLTH BYGG & ANLEGG AS Tømrerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR TØMRERFAG LARKOLLEN HYTTESERVICE AS Tømrerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR TØMRERFAG BJERKE KNUT AS Fjell- og bergverksfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE KAMPERHAUG LUDVIG AS Asfaltfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE TK MASKINDRIFT AS Vei- og anleggsfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE VIA3 AS Tømrerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR VTA BEDRIFTER I ØSTFOLD ØSTFOLD BYGG OG VINDUSRESTAUR AS Møbelsnekkerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGG OG HÅNDVERKSFAG STOFFBUTIKKEN AS Kjole- og draktsyerfag OPPLÆRINGSKONTORET FOR SMÅ HÅNDVERKSFAG BA INNOVI AS Profileringsdesignfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR VTA BEDRIFTER I ØSTFOLD MOSS ELEKTRO AS Automatiseringsfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ELEKTROFAG NELFO-ØSTFOLD GLOMMA PAPP AS Elektrikerfaget OKINDUSTRI JACKON AS Automatiseringsfaget OKINDUSTRI KEMIRA CHEMICALS AS Automatiseringsfaget OKINDUSTRI REICHHOLD AS Automatiseringsfaget OKINDUSTRI VOITH HYDRO SARPSBORG AS Viklerfaget OKINDUSTRI EKHOLT FORELDRELAGSBARNEHAGE BA Barne- og ungdomsarbeiderfaget OPPLÆRINGSKONTOR FOR OFFENTLIG SEKTOR HALDEN VIDEREGÅENDE SKOLE Barne- og ungdomsarbeiderfaget OPPLÆRINGSKONTOR FOR OFFENTLIG SEKTOR SYKEHUSET ØSTFOLD HF Portørfaget OPPLÆRINGSKONTOR FOR OFFENTLIG SEKTOR RÅDE BAKERI OG KONDITORI AS Konditorfaget LÆRLINGEKOMPANIET ØST STØTVIG HOTEL AS Konditorfaget LÆRLINGEKOMPANIET ØST INSPIRIA SCIENCE CENTER AS Institusjonskokkfaget OPPLÆRINGSKONTOR FOR OFFENTLIG SEKTOR BRØDRENE RINGSTAD AS Logistikkfaget Opplæringskontoret for salgs- og matbransjen EUROPRIS AS IKT-servicefaget SERVICE OG SAMFERDSEL OPPLÆRINGSKONTOR SA QUALITY HOTEL FREDRIKSTAD Salgsfaget LÆRLINGEKOMPANIET ØST VESTERØY BYGG AS Salgsfaget LÆRLINGEKOMPANIET ØST 5 92

93 BORG HAVN IKS Logistikkfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL SA Sørby Utleie AS Logistikkfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL SA ALF GRAARUD MOTOR AS Salgsfaget OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS KROGSTADFJORDEN MARINA AS Salgsfaget OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS FRESENIUS KABI NORGE AS IKT-servicefaget OKINDUSTRI DAHLES AUTO FREDRIKSTAD AS Reservedelsfaget OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS HERFØL MARINA AS Motormekanikerfaget OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS HOLMEN AUTO AS Chassispåbyggerfaget OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS JENSEN & SCHEELE BIL AS Bilskadefaget OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS RAKKESTAD BIL & SERVICE AS Bilfaget, lette kjøretøy OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS RAKKESTAD BIL & SERVICE AS Bilskadefaget OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS RSA BIL FREDRIKSTAD Bilfaget, lette kjøretøy OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS SARPSBORG MOTORVERKSTED TORE KVAM Motormekanikerfaget OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS SENTRUM BILSERVICE AS Bilfaget, lette kjøretøy OPPLÆRINGSKONTORET BILFAG ØSTFOLD AS BARCO FREDRIKSTAD AS Produksjonsteknikkfaget OKINDUSTRI IDUN INDUSTRI AS Industrimekanikerfaget OKINDUSTRI JOTNE ANKERS AS Platearbeiderfaget OKINDUSTRI NIM STÅLBYGG AS Sveisefaget OKINDUSTRI SENTRALVASKERIET FOR ØSTLANDET AS Industrimekanikerfaget OKINDUSTRI TRONRUD ENGINEERING MOSS AS CNC-maskineringsfaget OKINDUSTRI VEIDEKKE INDUSTRI AS Produksjonsteknikkfaget OKINDUSTRI CERTEGO AS Låsesmedfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR MEKANISKE FAG SARPSBORG ASVO AS Reservedelsfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR VTA BEDRIFTER I ØSTFOLD Selvstendige lærebedrifter RS TØMRERSERVICE AS Tømrerfaget HR MESTERBYGG AS Tømrerfaget MASSE GJENBRUKS SENTERET AS Anleggsmaskinførerfaget REN PLUSS AS Renholdsoperatørfaget KREPPEN NICLAS Tømrerfaget BYGGPARTNER 1 AS Tømrerfaget 6 93

94 FREMMEGÅRD KNUT ANDERS Tømrerfaget BYGGUT AS Tømrerfaget SIMONSEN STINE FRISØR Frisørfaget EASYPICK AS Mediegrafikerfaget EASYPICK AS Dataelektronikerfaget SARPSBORG FOTBALLKLUBB Barne- og ungdomsarbeiderfaget NYHUS ROGER Barne- og ungdomsarbeiderfaget RS TEAM AS Barne- og ungdomsarbeiderfaget GFGK DRIFT AS Anleggsgartnerfaget STALL DAL SILJE MARIE HAGREN Hestefaget SOLBERG HAGE & ANLEGG AS Anleggsgartnerfaget GW DRESSAGE AS Hestefaget FREDRIKSTAD FOTBALLKLUBB Kontor- og administrasjonsfaget BECO LAGER AS Logistikkfaget NORUM BOBILGÅRDEN AS Salgsfaget IDYLL FESTIVALEN AS Salgsfaget GJETERUD LASSE AS Salgsfaget ALLTID24 SIKKERHET AS Sikkerhetsfaget Regodkjente/nytt fag SPJUDVIK RØR AS Rørleggerfaget MINGE FREDRIK Tømrerfaget LAGERHOLT OLE HENRIK Tømrerfaget VV Gruppen AS Rørleggerfaget NETWORK INTEGRATOR & SECURITY AS Dataelektronikerfaget MOSS DRIFT OG ANLEGG KF Anleggsgartnerfaget FREDRIKSTAD FOTBALLKLUBB Salgsfaget INSPIRIA SCIENCE CENTER AS Kontor- og administrasjonsfaget EUROPRIS AS IKT-servicefaget VV Gruppen AS Kontor- og administrasjonsfaget VV Gruppen AS Logistikkfaget HALDEN KOMMUNE Bilfaget, lette kjøretøy 7 94

95 95 8

96 Saksnr.: 2014/1384 Løpenr.: /2018 Klassering: A00 Saksbehandler: Frid Sandmoe Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 Orientering - Ny ordning om overgang fra Vg1 studiespesialiserende til yrkesfaglige programområder på Vg2 Komitélederens forslag til vedtak Ny ordning om overgang fra Vg1 studiespesialiserende til yrkesfaglige programområder på Vg2 gjøres gjeldende fra skoleåret 2019/2020. Yrkesopplæringsnemndas behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : Ny ordning om overgang fra Vg1 studiespesialiserende til yrkesfaglige programområder på Vg2 gjøres gjeldende fra skoleåret 2019/2020. Komitélederens behandling Ingen endring. 96

97 Sarpsborg, 27. august 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Ny ordning om overgang fra Vg1 studiespesialiserende til yrkesfaglige programområder på Vg2 gjøres gjeldende fra skoleåret 2019/2020. Sarpsborg, 15. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Solveig Helene Olsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Forslaget om ny ordning om overgang fra Vg1 studiespesialiserende til yrkesfaglige programområder på Vg2, har tidligere vært sendt på høring fra Utdanningsdirektoratet med høringsfrist Høringsuttalelsen fra Østfold fylkeskommune ble vedtatt i opplæringskomiteen i PS 20/2017. Utdanningsdirektoratet opplyste i sommer om at fylkeskommunene kan ta ordningen i bruk fra skoleåret , og elever som ønsker kan gå kryssløp fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 yrkesfag, og samtidig fullføre opplæringen på normert tid. Fakta Det er frivillig for fylkeskommunene å tilby ordningen med kryssløp fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2. Ordningen gjelder for elever som har fullført Vg1 studiespesialisering. De har fullført kravet til fellesfag på Vg2 på yrkesfag, og det frigjør 196 årstimer til opphenting av programfag fra Vg1 i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet. Ordningen organiseres som kryssløp i tilbudsstrukturen. Alle de yrkesfaglige programområdene på Vg2 inngår i ordningen. Det vil si at elever kan søke seg fra Vg1 studiespesialisering til det yrkesfaglige Vg2-tilbudet de ønsker. På Vg2 skal elevene hente opp kompetanse fra programfagene på Vg1 i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet. Dette gjør de i et eget fag på 196 årstimer med navnet yrkesfaglig opphenting. For øvrig følger eleven opplæringen på Vg2 i programfagene, yrkesfaglig fordypning og kroppsøving på lik linje med de øvrige elevene på Vg2 yrkesfag. Utdanningsdirektoratet har fastsatt nasjonale rammer for utvikling av lokale læreplaner i faget yrkesfaglig opphenting. De nasjonale rammene har forskriftstatus. Rammene inneholder 2 97

98 nasjonale krav for utvikling av lokal læreplan for eleven og bestemmelser om sluttvurdering. Utdanningsdirektoratet har også utarbeidet forslag til mal for en slik lokal læreplan. Fylkeskommunen får ansvar for at det blir utviklet en lokal læreplan i faget yrkesfaglig opphenting. Utdanningsdirektoratet skal evaluere ordningen og blant annet vurdere om modellen gjør det mulig for elevene å hente opp tilstrekkelig kompetanse fra programfagene på Vg1, samtidig som de følger progresjonen i Vg2. I tillegg vil evalueringen se på om kompetansen disse elevene oppnår også gjør at de blir attraktive søkere til læreplass etter Vg2. Utdanningsdirektoratet skal også følge med på om ordningen fører til at færre elever søker Vg1 yrkesfag og om det opprettes færre elevplasser på Vg1 yrkesfag. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener det er positivt at det innføres ordninger som gir fleksible opplæringsløp for elevene. I sitt høringssvar støttet Østfold fylkeskommune forslaget om å organisere ordningen som et kryssløp fra Vg1 studiespesialiserende til Vg2 yrkesfag. Samtidig kommenterte fylkesrådmannen at ordningen vil kunne medføre økonomiske og administrative kostnader blant annet med tanke på dimensjonering av klasser. Avhengig av andelen elever som ønsker å benytte ordningen, kan det bli krevende å dimensjonere klasser på Vg1 og Vg2. Det kan bli flere klasser på Vg1 studiespesialiserende og færre klasser på Vg1 yrkesfag, mens det på Vg2 kan bli færre elever på Vg2 studiespesialiserende og flere elever på Vg2 yrkesfaglige program områder. Selv om Utdanningsdirektoratet har utarbeidet maler for lokale læreplaner i faget «Yrkesfaglig opphenting», er utviklingen av nye læreplaner tids- og ressurskrevende og krever god koordinering på de videregående skolene. Læreplanene vil endres avhengig av hvilket yrkesfaglig utdanningsprogram elevene velger, og det må sikres gode informasjonsrutiner og veiledning for elever som ønsker å gjennomføre kryssløpet. Disse forholdene gjør at fylkesrådmannen har behov for tid til å sikre en god implementering av ordningen, dette være seg utvikling av lokale læreplaner, god veiledning og informasjon og til planlegging av ulike forhold knyttet til dimensjonering. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at ordningen gjøres gjeldende i Østfold fylkeskommune fra skoleåret 2019/

99 Saksnr.: 2017/12103 Løpenr.: /2018 Klassering: A40 Saksbehandler: Einar Wium Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2018 Flerkulturelt råd /2018 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2018 Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 Orientering om kvalitetsdialogen mellom fylkeskommunen og kommunene i Østfold 2017 Vedlegg: 1 Rapport Kvalitetsdialogen Komitélederens forslag til vedtak Opplæringskomiteen tar saken om kvalitetsdialogene mellom Østfold fylkeskommune og kommunene i Østfold til orientering. Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble fremsatt følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 2: De kommunale ungdomsrådene bør inviteres til å delta i kvalitetsdialogen fremover. Votering: Komitélederens forslag til vedtak med det fremsatte tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : 1. Opplæringskomiteen tar saken om kvalitetsdialogene mellom Østfold fylkeskommune og kommunene i Østfold til orientering. 2. De kommunale ungdomsrådene bør inviteres til å delta i kvalitetsdialogen fremover. Flerkulturelt råds behandling: Det ble fremsatt følgende tilleggsforslag: 99

100 Nytt punkt 2: De kommunale ungdomsrådene bør inviteres til å delta i kvalitetsdialogen fremover. Votering: Komitélederens forslag til vedtak med det fremsatte tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Flerkulturelt råds uttalelse : 1. Opplæringskomiteen tar saken om kvalitetsdialogene mellom Østfold fylkeskommune og kommunene i Østfold til orientering. 2. De kommunale ungdomsrådene bør inviteres til å delta i kvalitetsdialogen fremover. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Det ble fremsatt følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 2: De kommunale ungdomsrådene bør inviteres til å delta i kvalitetsdialogen fremover. Votering: Komitélederens forslag til vedtak med det fremsatte tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : 1. Opplæringskomiteen tar saken om kvalitetsdialogene mellom Østfold fylkeskommune og kommunene i Østfold til orientering. 2. De kommunale ungdomsrådene bør inviteres til å delta i kvalitetsdialogen fremover. Yrkesopplæringsnemndas behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : Opplæringskomiteen tar saken om kvalitetsdialogene mellom Østfold fylkeskommune og kommunene i Østfold til orientering

101 Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Opplæringskomiteen tar saken om kvalitetsdialogene mellom Østfold fylkeskommune og kommunene i Østfold til orientering. Sarpsborg, 6. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Solveig Helene Olsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Kvalitetsdialogen mellom kommunene i Østfold og Østfold fylkeskommune ble første gang gjennomført høsten Møtene hadde fokus på temaer som er felles for ungdomsskolene og de videregående skolene. Evalueringene fra møtene var positive og viste et felles ønske om å videreføre denne formen for samarbeid. I juni 2017 vedtok fylkestinget sektorplanen «Østfoldskolen mot 2020 fornyelse av videregående opplæring i skole og bedrift» (PS 64/2017). Sektorplanen omfatter fylkeskommunens strategiske og tiltaksrettede innsats for kvalitetsutvikling av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune. Samarbeidet med kommunene i form av dialogmøter er et prioritert område i sektorplanen. I saksfremlegget gis opplæringskomiteen en orientering om erfaringer fra dialogmøtene og gjennomføring av møtene. Fakta Kvalitetsdialogen i 2017 ble gjennomført i løpet av november og desember. På samme måte som i 2016, ble disse møtene organisert i 5 regioner og omfattet 16 kommuner med tilhørende ungdomsskoler (Rømskog og Spydeberg kommuner deltok ikke). Østfold fylkeskommunes 11 videregående skoler og det skoleadministrativte nivået i kommunene og 3 101

102 fylkeskommune var sammen med fylkesmannen i Østfold og KS Akershus/Østfold representert i møtene. Til sammen deltok rundt 280 ledere og andre fagpersoner fra skolene. Dialogmøtene hadde felles agenda med foredrag, gruppearbeid og oppsummering i plenum. På samme måte som i 2016, skulle gruppearbeidet ta utgangspunkt i regionale resultatoversikter. Disse oversiktene refererer sammenhengen mellom resultater fra ungdomsskole i 2015/2016 og Vg 1 på de videregående skolene i 2016/2017. Hovedmålet for kalitetsdialogene høsten 2017 var at møteplassen skulle gi aktive bidrag til målet om at alle ungdommer skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat. Dette skulle skje ved at en i dialogmøtene identifiserte, analyserte og drøftet læringsresultater og andre kvalitetsforhold med relevans for målsetningen. I dialogmøtene skulle en også avklare strategier og tiltak som grunnlag for handlingsrettet innsats med relevans for overordnet mål. Gruppearbeidene og plenumsdelen ble dokumentert skriftlig og innarbeidet i vedlagte rapport «Kvalitetsdialogen i Østfold Beskrivelser, vurderinger og anbefalinger». I rapportens del 7 Oppsummering og vurdering, påpekes et gjennomgående inntrykk av møtenes relevans og nytte. Disse vurderingene er lagt til grunn for fylkesdirektørens anbefalinger som fremkommer avslutningsvis i rapporten. Med utgangspunkt i de anbefalingene for videre samarbeid som fremkommer i rapporten, planlegges nå felles kompetanseutvikling mellom kommunene og Østfold fylkeskommune på kursdagen som skal gjennomføres 12. november I første omgang deltar ungdomsskolene og de videregående skolene i tre regioner i dette samarbeidet som forventes blir utvidet i Videre planlegges nye kvalitetsdialogmøter i april 2019 der målet er å videreutvikle samarbeidet i grunnopplæringen lokalt, regionalt og på fylkesnivå. Fylkesrådmannens vurdering Den klare sammenhengen som er påvist mellom kunnskapsgrunnlaget fra grunnskolen og læringsutbyttet i videregående opplæring, begrunner et stort behov for samarbeid i grunnopplæringen og mellom kommune og fylkeskommune. Et slikt samarbeid må baseres på tillitsskapende gjensidighet, ut fra et felles ønske om at alle ungdommer skal gjennomføre grunnopplæringen med best mulig resultat. Profesjonell dialog som gir mulighet for felles læring er en viktig strategi for slik kvalitetsutvikling. For Østfolds vedkommende har dette begrunnet tidligere dialogmøter mellom kommunene i Østfold og Østfold fylkeskommune. Denne formen for samarbeid er blitt forsterket i 2017 blant annet med bakgrunn i vedtatt sektorplan «Østfoldskolen mot 2020». Erfaringene fra kvalitetsdialogene i 2017, oppfattes som svært positive og har resultert i et forsterket samarbeid på konkrete og viktige områder. Disse erfaringene følges nå opp og skal også videreutvikles i årene som kommer. Slik fylkesrådmannen vurderer det, representerer dette samarbeidet en viktig del av arbeidet for at alle ungdommer skal fullføre og bestå videregående opplæringen. Fylkesrådmannen vil også fremover prioritere dette arbeidet

103 103 5

104 Kvalitetsdialogen i Østfold 2017 Beskrivelser, vurderinger og anbefalinger 104

105 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn og forankring Mål og middel Organisering, forarbeid og program Regionalorganiseringen Forarbeid Program - rammer Programinnhold Gjennomgående tema Gjennomgående tema Deltakelse, prosess og tilbakemeldinger Indre Østfold Deltakelse og prosess Gruppearbeid og plenum Oppfølginger Halden Deltakelse og prosess Gruppearbeid og plenum Oppfølginger Avsluttende innlegg, fylkesmannen i Østfold Fredrikstad Deltakelse og prosess Gruppearbeid og plenum Oppfølginger Moss Deltakelse og prosess Gruppearbeid og plenum Oppfølginger

106 6.5 Sarpsborg Deltakelse og prosess Gruppearbeid og plenum Oppfølginger Oppsummering og vurdering Fylkesbasert kompetanseutvikling Overgripende administrative temaer Kompetanseutvikling og samarbeid Dialogmøtene Fylkesdirektørens anbefalinger Ambisjoner og forutsetninger Felles kursdag Avklare og kommunisere temaene Kompetanseutvikling og samarbeid Kvalitetsdialogmøter våren

107 1. Innledning Kvalitetsdialogen mellom kommunene i Østfold og Østfold fylkeskommune ble første gang gjennomført høsten Evalueringene fra disse møte viste en samlet enighet om møtearenaens relevans og viktighet. Ikke minst gjaldt dette for de muligheter kvalitetsdialogen ga for direkte drøfting mellom deltagerne fra ungdomsskolene og de videregående skolene. Disse erfaringene begrunnet også et gjennomgående og tydelig ønske om å videreføre møtene i Kvalitetsdialogen i 2017 ble gjennomført i november/desember. I likhet med i 2016, ble disse møtene organisert i 5 regioner og omfattet 16 kommuner med deres ungdomsskoler, Østfold fylkeskommunes 11 videregående skoler og skoleadministrativte nivåer i kommune/fylkeskommune. I tillegg var fylkesmannen i Østfold og KS Akershus/Østfold representert i møtene. Til sammen deltok rundt 280 deltagere med hovedandel ledere og andre fagpersoner fra skolene. På denne måten representer kvalitetsmøtene en betydelig kompetanseressurs som bør utnyttes videre. Forventningene om at kvalitetsdialogen skal føre til økt samarbeid/samhandling mellom kommuner/ungdomsskoler og Østfold fylkeskommune/de videregående skolene, var svært tydelig fra de som deltok i Disse forventningene er forsterket i Dette gir et godt utgangspunkt for veien videre. Denne rapporten inneholder Østfold fylkeskommunes oppsummeringer, vurderinger og anbefalinger i forbindelse med kvalitetsdialogen Gjennomgangen av det omfattende materialet som dokumenterer møtene viser klare tendenser og mønstre. Disse inntrykkene bekreftes gjennom oppfølgende kontakter etter at møtene er gjennomført. Fra fylkeskommunens side er denne forankringen viktig - ikke minst for de vurderingene og anbefalingene som gjøres. I tillegg til å gi grunnlag for ønsket og systematisk oppfølging, skal denne rapporten kunne brukes som dokumentasjonskilde for de involverte partene. Denne dokumentasjonen skal legges til grunn for videreutviklingen av selve møtearenaen og også sikre et helhetlig innblikk i kunnskapen som er synliggjort gjennom arbeidsprosessene. Fra Østfold fylkeskommunes side håper vi at dette kan bidra til ytterligere, handlingsrettet innsats og kunnskapsbygging innad og mellom forvaltningsnivåene. Ikke minst viser dialogmøtene i 2017 at en slik utvikling er avgjørende for vårt felles mål om at alle ungdommer i Østfold skal gjennomføre grunnopplæringen med best mulig resultat. Solveig Olsen Fylkesdirektør Erik Bråthen Skole- og fagopplæringssjef 107 4

108 2. Bakgrunn og forankring Profesjonell dialog som gir mulighet for gjensidig læring er en viktig strategi for kvalitetsutvikling på tvers av forvatningsnivåene i grunnopplæringen. For Østfolds vedkommende har dette begrunnet tidligere dialogmøter mellom kommunene i Østfold og Østfold fylkeskommune. Evalueringen fra forrige kvalitetsdialog høsten 2016 viste høy grad av relevans og nytte. Dette gjelder både for kommunene/ungdomsskolene og fylkeskommunen/ de videregående skolene. Gjennom kontakt mellom kommunene og Østfold fylkeskommune etter dialogmøtene i 2016, ble det derfor besluttet å gjennomføre tilsvarende møter høsten Denne beslutningen er også forankret i et forsterket ønske om samarbeid mellom kommunene og Østfold fylkeskommune på opplæringsområdet. I denne sammenhengen vises bl.a. til planen «Østfoldskolen mot 2020» som ble vedtatt i fylkestinget i juni

109 3. Mål og middel Hovedmålet for kalitetsdialogen høsten 2017 var at denne møteplassen skulle gi aktive bidrag til at alle elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat. Dette skulle skje ved at en i dialogmøtene: Identifiserte, analyserte og drøftet læringsresultater og andre kvalitetsforhold med relevans for overordnet mål Avklarte strategier og tiltak som grunnlag for handlingsrettet innsats med relevans for overordnet mål. Det å skape et ytterligere grunnlag for konkret samarbeid var derfor en viktig og uttalt ambisjon for de møtene som ble gjennomført

110 4. Organisering, forarbeid og program 4.1 Regionorganiseringen Kvalitetsdialogen ble som i 2016, organisert som regionvise heldagsmøter og gjennomført i perioden 27. nov des 2017 etter følgende møteplan: Dato Region og sted Inviterte deltagere Indre Østfold Rakkestad kommunehus Marker, Trøgstad, Rakkestad, Eidsberg, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl og Askim kommuner, inkl respektive ungdomsskoler. Østfold fylkeskommune ink Askim vgs og Mysen vgs Halden og Aremark Park hotel, Halden Aremark og Halden kommuner, inkl respektive ungdomsskoler Østfold fylkeskommune, inkl Halden vgs Fredrikstad og Hvaler Scandic City hotell, Fredrikstad Fredrikstad og Hvaler kommuner, inkl respektive ungdomsskoler Østfold fylkeskommune, inkl Glemmen vgs og Frederik II vgs Mosseregionen Jeløy Radio, Moss Moss, Rygge, Råde, Våler kommuner, inkl respektive ungdomsskoler Østfold fylkeskommune, inkl Kirkeparken vgs og Malakoff vgs Sarpsborg Quality hotell, Sarpsborg Sarpsborg kommune, inkl respektive ungdomsskoler Østfold fylkeskommune, inkl Borg vgs, Greåker vgs, Kalnes vgs og St. Olav vgs 110 7

111 4.2 Forarbeid I liket med i 2016, skulle gruppearbeidet ta utgangspunkt i regionvise resultatoversikter. Disse oversiktene refererer sammenhengen mellom resultater fra ungdomsskole i 2015/2016 og Vg 1 på de videregående skolene i 2016/2017. Disse oversiktene ble utarbeidet innenfor samme tabellgrunnlag som tidligere. I tillegg ble resultatoversiktene fra 2016 og 2015 oversendt sammen med det oppdaterte materialet. Dette for å kunne brukes til eventuelle vurderinger av endringer/ utvikling over en tre-årsperiode. Som forarbeid til gruppearbeidet, ble det bedt om at de som skulle delta i møtene gjennomgikk og vurderte resultatoversiktene for I selve gruppearbeidet ble det i invitasjonen lagt opp til at følgende spørsmål skulle danne rammen for denne delen av dialogmøtet: Hvilke resultater vil du trekke frem for egen skole. Hvilke årsakssammenhenger kan ligge til grunn for skolens resultater Hvilke forhold/resultater vil du trekke spesielt frem mellom skolene på samme forvaltningsnivå (mellom ungdomsskolene mellom de videregående skolene) og på tvers av forvatningsnivåene (mellom ungdomsskolene og videregående skoler)? Hvilke kvalitetsutviklingsinnsatser har hatt prioritet frem til nå På egen skole På tvers av skolene (på samme forvaltningsnivå) På tvers av skolenivåene (samarbeidet mellom kommune/ungdomsskole og Østfold fylkeskommune/videregående skoler) Hvilke kvalitetsutviklingsinnsatser bør prioriteres fremover? På egen skole På tvers av skolene På tvers av skolenivåene Hvordan bør nåværende kvalitetsdialog mellom ungdomsskolene/kommunene og de videregående skolene/fylkeskommunen videreutvikles? 4.3 Program rammer Programmet var lagt opp med to forberedte innlegg før lunsj (tre i Moss) og gruppearbeid m. oppsummeringer etter lunsj. Temaene før lunsj var gjennomgående. I tillegg hadde en Moss en sekvens omkring «Felles overgangsrutiner i Mosseregionen». Det felles programmet for møtene hadde følgende rammer: Velkommen v/ skoleadministrative ledere Eifred Markussen: Prosjektet «Gjennomføring av videregående opplæring i Østfold (GVØ) » - en studie som følger alle elever som gikk ut av ungdomsskolen våren 2016 inn i, gjennom og ut av videregående opplæring. Foreløpige resultater og vurderinger med bakgrunn i delrapport 1: «Det første året.» Pause Identifisering Kartlegging Oppfølging (IKO modellen). Fokus på elever som er særlig utsatte mht målet om fullføring av videregående opplæring med best mulig resultat. Østfold fylkeskommune/videregående skoler presenterer foreløpige erfaringer og videre arbeid Lunsj Arbeid i grupper Presentasjoner i plenum Avsluttende kommentar 111 8

112 5. Programinnhold 5.1 Gjennomgående tema 1 Prosjektet «Gjennomføring av videregående opplæring i Østfold (GVØ) ». Presentasjon av første delrapport; «Det første året» v/ Eifred Markussen forsker 1 NIFU Østfold fylkeskommunes overordnede mål om at flest mulig skal bestå videregående opplæring med best mulig resultat forutsetter systematisk og kunnskapsbasert innsats over tid. Dette var bakgrunnen for å inngå et samarbeid NIFU der hensikten er å avdekke årsaksforhold og sammenhenger som skal legges til grunn for systematisk forbedringsarbeid fremover. Denne ambisjonen avspeiles også i hovedmålsettingen der det heter: Prosjektet (GVØ) skal bidra til bedre gjennomføring og økte kunnskaper om hva som kjennetegner de som fullfører og består, de som slutter og de som stryker samt hva som forklarer kompetanseoppnåelse. Denne kunnskapen skal brukes aktivt i Østfold fylkeskommunes arbeid med kvalitetsutvikling innen opplæringssektoren. Konkret innebærer dette GVØ skal følge alle elever som gikk ut av grunnskolen i Østfold våren 2016 (i alt 3570) og deres vei i/utenfor videregående opplæring i Østfold i en femårsperiode. Kunnskapen som genereres gjennom forskningen skal følges fortløpende opp av fylkeskommunen sammen med aktuelle samarbeidspartnere. Første delrapport fra GVØ-prosjektet; «Det første året» ble publisert i januar Denne rapporten var tema i alle de 5 møtene. Det var Eifred Markussen, NIFU`s hovedansvarlige for GVØ-prosjektet, som formidlet forskningsarbeidet. Rapporten omfatter skoleåret 2016/2017 og oppstart av skoleåret 2017/2018. Hovedkonklusjonene i første delrapport er: Elever fra forskjellige ungdomsskoler i Østfold får ulikt kunnskapsgrunnlag med seg inn i videregående. Variasjonen mellom ungdomsskolene er forholdsvis stor og vil kunne forklares gjennom forhold utenfor skolen (f.eks foreldrenes utdanningsnivå). I rapporten påpekes imidlertid at dette også kan handle om ungdomsskolenes selvstendige bidrag til elevenes læringsutbytte. Mange av elevene som slutter gjør det pga personlige belastninger. 3.4 % (124 av 3570)) av utvalget var utenfor videregående våren Vi kjenner forklaringen til 83 av disse og rundt 40 % oppgir personlige årsaker/psykiske problemer som grunn. Det er grunn til å tro at slike personlige belastninger er underrapportert og at andelen i denne kategorien sluttere er høyere, De som har gode karakterer i ungdomsskolen får gode karakterer i videregående og færre fullfører blant dem som ikke kommer inn på førsteønske. En av hovedkonklusjonene er at forskjellene fra ungdomstrinnet opprettholdes i videregående opplæring. Ut fra funnene som er gjort, anbefales det at følgende hovedutfordringer prioriteres i det videre: 1. Arbeide for at flere elever går ut av tiende klasse med et bedre kunnskapsgrunnlag 2. Kontinuerlig samle inn informasjon om elevenes begrunnelse for å avbryte videregående opplæring for samtlige sluttere 3. Ha ekstra fokus på de som er utenfor ved slutten av skoleår med tanke på å få de til å returnere til videregående opplæring 4. Vurdere om skolene har tilstrekkelig kompetanse til å hjelpe elever som har psykiske vansker og angst, og eventuelt vurdere å tilføre slik kompetanse 112 9

113 5. Starte et utviklingsarbeid for at flest mulig med karakteren 1 eller IV i bare ett fag skal få god tilrettelagt opplæring slik at de kan få karakteren 2 eller bedre i dette ene faget. 6. Vurdere ordninger for de som i utgangspunktet ligger an til ikke å få innfridd førsteønsket sitt pga. svake karakterer fra tiende klasse, som gjør at de unngår opphopningen av ulemper som øker sannsynligheten for slutting. Et fullstendig sammendrag av delrapport 1 er gjengitt som vedlegg i denne rapporten. 5.2 Gjennomgående tema 2 Identifisering Kartlegging Oppfølging (IKO modellen). Fokus på elever som er særlig utsatte mht målet om fullføring av videregående opplæring med best mulig resultat IKO-modellen («Identifisering Kartlegging Oppfølging») er utviklet i Akershus f.k og skal bidra til at frafallsutsatte elever får et best mulig faglig og sosialt grunnlag til å gå videre i utdanningsløpet. Modellen bygger på NIFUs forskning om årsakene til frafall i videregående opplæring. Den legger særlig vekt på utfordringer rundt overgangene, hvor en del elever har for dårlig grunnlag til å gå videre i utdanningsløpet. Lokalt tilpasset IKO-metodikk prøves i skoleåret 2017/2018 ut på fire videregående skoler i Østfold fylkeskommune. Erfaringene fra dette arbeidet skal legges til grunn for en IKO-modell som skal innføres på alle fylkeskommunale videregående skoler kommende skoleår. IKO- modellen forutsetter at de videregående skolene indentifiserer alle aktuelle elever ved trinnoppstart og gjennom hele skoleåret. Dette stiller bl.a. krav til systematisk samarbeid med ungdomsskolene i overgangen til videregående opplæring. Videre legger modellen opp til kartlegging av den enkelte elev. Denne kartleggingen skal sikre målrettet, effektiv oppfølging i form av tiltak som skal styrke elevenes mulighet til gjennomføring av videregående opplæring med best mulig resultat. Tiltakene skal være individuelt tilpasset og kan omfatte både skolefaglige og sosialpedagogiske innsatsfaktorer. IKO-modellen er derfor svært aktuelt for det videre overgangssamarbeidet mellom kommuner/ungdomsskoler og fylkeskommune/videregående skoler. Temaet kan også ha relevans for et mer utvidet samarbeid omkring kvalitetsutvikling på tvers av forvaltningsnivåene. IKO-temaet ble presentert av følgende innledere på de ulike kvalitetsdialogmøtene: Møtet i Indre Østfold 27 november 2017: Jan-Ivar Bråthen, assisterende rektor Malakoff vgs. E-post: janivarb@ostfoldfk.no Møtet i Halden 28 november 2017: Marit Kristin Støten, rektor Halden vgs. E-post: marsto2@ostfoldfk.no Møtet i Fredrikstad 30 november 2017: Pål Andrè Ramberg, kst rektor Glemmen vgs. E-post: paaram@ostfoldfk.no Møtet i Moss 7 desember 2017: Rolf Stene, utdanningsleder Malakoff vgs. E-post: rolste@ostfoldfk.no Møtet i Sarpsborg 8 desember 2017: Marit Kristin Støten, rektor Halden vgs. E-post: marsto2@ostfoldfk.no Dersom det i den enkelte region skulle være interesse for å få oversendt presentasjonen som ble holdt og/ eller andre forhold omkring IKO-innleggene, kan den enkelte innleder kontaktes direkte pr. e-post

114 6. Deltakelse, prosess og tilbakemeldinger 6.1 Indre Østfold Deltagelse og prosess Bortsett fra Spydeberg kommune, var samtlige inviterte kommuner og videregående skoler representert i møtet. Askim kommune var imidlertid forhindret fra å delta etter lunsj. Representanter fra fylkeskommunens opplæringsavdeling og fylkesmannen i Østfold var også il stede - i alt 44 deltagere. Gruppe- og plenumsprosessene i dialogmøtet tok utgangspunkt i tilsendte resultatoversikter og spørsmålstillingene som var innarbeidet i invitasjonen til møtet. Imidlertid ble disse spørsmålstillingene omarbeidet begrunnet i et behov for å forenkle rammene for gruppediskusjonene. Oppdraget til gruppene ble: Med utgangspunkt i foreliggende resultatoversikter og andre erfaringer omkring relevante samarbeidstemaer i relasjonen kommune/ungdomsskole og fylkeskommune/videregående skole: Hva ser vi? Hvordan forstår vi det vi ser? Hva kan/bør gjøres med bakgrunn i vår forståelse? Gruppearbeidet ble organisert geografisk kommunenærhet til nærmeste videregående skole. Arbeidet ble organisert i tre grupper; En rundt Askim vgs og to rundt Mysen vgs Gruppearbeid og plenum Plenumspresentasjonen fra de enkelte gruppene viste stor og positiv interesse for et videre, utvidet samarbeid. Eksempler på konkrete forslag til oppfølginger: Felles kursdag for ungdomskoler/videregående skoler på gjennomgående temaer f.eks: Læreplananalyse/pensum Effektiv undervisning kunnskapsbaserte tilnærminger i klasserom og verksted Studieteknikk og læringsstrategier Muligheten for å forsere fag fra vgs på grunnskolen: Behov for klargjøringer og forbedringer Med bakgrunn i GVØ: Finne mer ut av årsaksforhold rundt gruppen elever som får 1 eller IV i ett fag ved avslutningen av Vg 1. Utvikle samarbeidet med basis i IKO-satsingen: Tilgang til relevante elevdata på tvers av skolenivåene Forbedre overgangen f.eks gjennom videreutvikling av Brobyggeren Formativ og summativ vurdering i et IKO-perspektiv? Bør drøftes/bearbeides mer! Behov for å systematisere og dermed forbedre mulighetene for læring på tvers mellom ungdomsskoler og videregående skoler. Fokus på interessedelt kroppsøving. Hvilke erfaringer finnes som grunnlag for deling. Generelt: Større grad av erfaringsdeling mellom ungdomsskoler Oppfølginger Gruppen som besto av representanter fra Knapstad u-skole/kirkebygden u-skole/askim vgs avtalte et møte våren 2018 med fokus på fellesfag. Møtet skal være et forprosjekt før en felles utviklingsdag som skal handle om vurdering høsten Askim vgs har ansvar for Inviterer lærere fra ungdomsskolene i Hobøl, Skiptvedt, Spydeberg og Askim. Tidspunkt: en torsdag kl I plenumsoppsummeringen ble konkludert med at innspillene fra gruppene ville bli bearbeidet med tanke på videre oppfølging. Østfold fylkeskommune v/ Opplæringsavdelingen har det innledende ansvaret

115 6.2 Halden Deltagelse og prosess Halden kommune m. respektive ungdomsskoler, Aremark kommune/ Aremark ungdomsskole, Halden videregående skole og representanter fra Opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune og fylkesmannen i Østfold var til stede i alt 25 deltagere. Gruppe- og plenumsprosessene i dialogmøtet tok utgangspunkt i tilsendte resultatoversikter og spørsmålstillingene som var innarbeidet i invitasjonen til møtet. Imidlertid ble disse spørsmålstillingene omarbeidet begrunnet i et behov for å forenkle rammene for gruppediskusjonene. I likhet med Indre Østfold ble oppdraget til gruppene: Med utgangspunkt i foreliggende resultatoversikter og andre erfaringer omkring relevante samarbeidstemaer i relasjonen kommune/ungdomsskole og fylkeskommune/videregående skole: Hva ser vi? Hvordan forstår vi det vi ser? Hva kan/bør gjøres med bakgrunn i vår forståelse? Gruppearbeidet ble organisert i tre grupper «med og rundt» de tre ungdomsskolene i Halden Gruppearbeid og plenum Behov for sterkere og mer systematisert samarbeid mellom vgs og ungdomsskolene Faglig samarbeid Innledende fokus på naturfag Læring på tvers Felles kursdag Alle faggruppene med felles fag i U-skole/ vgs må kunne møtes minst hvert år. Systematisk jobbing med årsplaner, periodeplaner, kompetansemål, læringsmål og vurderingskriterier U.skolene jobber godt med vurderingskultur: Sensorskolering, arbeid med vurderingskriterier. Interessant for fellesskapet, elevene må møte samme system når de begynner på Halden vgs! Vurderingspraksis mellom nivåene/mellom ungdomsskolene/innen Halden vgs Behov for forbedringer i informasjon, rådgivning/veiledning og flyten i informasjon mellom nivåene. Inkl skole/hjemsamarbeid Oppfølginger Nettverksmøter mellom skoleslagene. VGS inviterer til første møte. Tid: Onsdag på slutten av dagen Foreldremøter før sommeren for 10.trinn i auditoriet på avd. Porsnes («Rødsberg-gruppa) Generelt ang videre oppfølging: Østfold fylkeskommune v/ Opplæringsavdelingen har det innledende ansvaret Avsluttende innlegg, fylkesmannen i Østfold Etter at gruppearbeidet var oppsummert i plenum, avsluttet fylkesmannen v/ Kjell-Olaf Richardsen med et innlegg omkring statens overordnede mål i utviklingen av grunnopplæringen. I denne sammenhengen ble likeverd og tilpasset opplæring i en inkluderende skole særlig vektlagt. Grunnopplæringens avgjørende rolle og funksjon mht velferd og folkehelse ble også trukket frem som viktige perspektiver. Statlig samordning er en viktig strategi for å videreutvikle utdanningsområdet som forsterket virkemiddel til ønsket samfunnsutvikling. Dette gjøres bl.a gjennom at flere departement samarbeider for å fjerne hindringer i regelverk, samordne tiltak og gjøre mer av det som virker. Dette samarbeidet kalle «0 24 samarbeidet». Avslutningsvis ble disse temaene satt i en større sammenheng med henvisning til Grunnloven og FN`s barnekonvensjon. Dersom det skulle være interesse for å få oversendt presentasjonen som ble holdt og/eller andre forhold omkring innlegget, kan Kjell-Olaf Richardsen kontaktes pr. e-post: fmoskor@fylksmannen.no

116 6.3 Fredrikstad Deltagelse og prosess Fredrikstad kommune m. respektive ungdomsskoler, Hvaler kommune/ungdomsskole, Glemmen videregående skole, Frederik II videregående skole, representanter fra Opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune og fylkesmannen i Østfold deltok i møtet. Fredrikstad kommune hadde lagt vekt på forarbeidet til møtene. Dette ble gjort ved at Kvalitetsdialogen var tema på nettverksmøte for rektorene på ungdomstrinnet i forkant. Der drøftet en innledningsvis erfaringene fra fjorårets kvalitetsdialog. En av rektorene hadde fått særlig ansvar for å se på det utdelte tallmaterialet og lete etter interessante funn. Han delte noen refleksjoner i møtet og kom med tips til hva man kunne se etter i materialet. De andre skolelederne kom med oppfølgende spørsmål og kommentarer relatert til resultatene fra sine skoler. Skolelederne kom også med viktige vurderinger på hva de opplevde det relevant å bruke tiden på når de skulle diskutere i grupper med de videregående skolene. Med bakgrunn i rektorenes innspill og erfaringer fra tidligere dialogmøter, utarbeidet skoleetaten et eget prosessdokument til bruk under Kvalitetsdialogen. I presentasjonsdelen før lunsj, hadde Fredrikstad kommune bl.a. invitert sosiallærere og andre aktuelle skolefaglige medarbeidere. Ca 100 deltagere deltok derfor i den første delen av dialogmøtet mens 54 av disse var med i gruppe/plenumsdelen etter lunsj. Gruppene (8 i alt) var i hovedsak organisert «rundt» ungdomsskolene. Rammene for gruppearbeidet var nedfelt i en prosessbeskrivelse som var utarbeidet av skoleadministrativt nivå i Fredrikstad kommune og inneholdt følgende elementer: 1. Interessante funn i resultatoversiktene Er det tendenser dere ser over tid? Er det noe som overrasker dere eller som er spesielt interessant? 2. Utprøvde tiltak At alle elever og skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat, er en felles målsetting for de videregående skolene og ungdomsskolene i Østfold. Hvilke tiltak har deres skole prioritert for å bidra til dette målet? Er det enkelte elevgrupper dere har hatt et særlig fokus på? Er det faglige eller sosiale utfordringer dere har hatt et særlig fokus på? Hvilke samarbeidspartnere, internt og eksternt, har vært involvert? 3. Prioriterte tiltak fremover Med bakgrunn i innleggene som ble holdt før lunsj og det dere har lagt frem for hverandre og drøftet hittil i gruppearbeidet: Hvilke tiltak ser dere som viktig å prioritere fremover for å bidra til at alle elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat? Er det enkelte elevgrupper dere bør ha et særlig fokus på? Er det faglige eller sosiale utfordringer dere bør ha særlig fokus på? Hva kan prioriteres på egen skole? Hva bør prioriteres på tvers av skoler og skolenivåer? På hvilken måte kan skoleeiere bidra positivt i dette arbeidet fremover? Hvordan bør nåværende kvalitetsdialog videreutvikles? Gruppearbeid og plenum Prioriterte tiltak fremover Nettverk og samarbeid: Rådgivere fra Greåker bør med i nettverket for Nedre Glomma Vgs og ungdomsskoler bør samarbeide mer, om forventninger, krav, læreplaner, vurdering

117 Konkret rundt overgangen: De aller fleste ønsker bedre og felles rutiner for overføring av informasjon om elevene mellom ungdomskolen og vgs Overføringsskjema med læringsrelaterte spørsmål som kan følge eleven Mer informasjon om de ordinære søkerne Flytte overgangsmøter til etter sommerferien, når vi vet hvor elevene skal Bør også utdanningsleder være med på overgangsmøtene? Bevissthet om hva som formidles IKO: Noen ungdomsskoler kan være interessert i et IKO-samarbeid «Alle ansatte bør kjenne til rutiner for å få elevene gjennom hele løpet» «Verdt å tenke på også i Fredrikstad kommune» «Bør også inn i ungdomsskolene» Utdanningsvalg: Kompetanseheving til de lærerne som har det som fag i ungdomsskolen Fastsette rammer for organiseringen Hospitering: Hvilket utbytte har elevene av besøket? Små grupper fordelt på flere programområder Lærere hospitere hos hverandre, f.eks. 1 dag pr år pr lærer. Samarbeid om virkningsfulle tiltak og metoder. Endre inntaksreglene, gi de svakt presterende mulighet på førstevalg, eller mulighet til forbedring av karakterer Annet: Elevsyn, relasjon og tilpasning utrolig viktig. Anerkjenne elevene, se dem. Ønske om at alle elever får undervisning i alle fag, selv om de ikke får karakter Psykisk helse; Fange opp og følge opp i enda større grad Viktig å jobbe for en mer felles vurderingspraksis mellom ungdomsskolene, sikre et likt og rettferdig grunnlag for inntak Rådgivere fra vgs kommer gjerne på foreldremøter på ungdomsskolene Flere ungdomsskoler ønsker elevambassadører fra vgs ut på skolene Oppfølginger Administrativ skoleeier i Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune har ansvar for innledende oppfølging. Innspill til nye tiltak: To grupper foreslår sommerkurs for å gjøre elevene bedre kjent med og forberedt til vgs. Som forkurs til studier

118 6.4 Moss Deltagelse og prosess Følgende var representert i møtet: Moss, Rygge, Råde og Våler kommuner m. respektive ungdomsskoler Kirkeparken vgs, Malakoff vgs og Opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune Fylkesmannen i Østfold, avdelingen for barnehage og opplæring KS Akershus/Østfold NIFU/Eifred Markussen Det var til sammen 60 deltagere med i møtet som ble gjennomført på Jeløy Radio i Moss. Tema: «Felles overgangsrutiner». I tillegg til temaene GVØ delrapport 1 og IKO, ble også arbeidet med «Felles overgangsrutiner i Mosseregionen» presentert i form av et forberedt innlegg før lunsj. Ingrid Dahl, rådgiver Rygge ungdomsskole og Mariann Christensen, skolefaglig rådgiver Rygge kommune hadde ansvaret for fremlegget. Etter lunsj ble arbeidet organisert i 7 grupper med påfølgende plenumsoppsummeringer. Gruppene var sammensatt med vekt på ungdomsskolene og opptaksområdet til den enkelte videregående skole i Moss. Begge de videregående skolene var representert i alle gruppene. Gruppe- og plenumsprosessene i dialogmøtet tok utgangspunkt i tilsendte resultatoversikter og spørsmålstillingene som var innarbeidet i invitasjonen til møtet. Imidlertid ble disse spørsmålstillingene omarbeidet begrunnet i et behov for å forenkle rammene for gruppediskusjonene. Oppdraget til gruppene ble: Med utgangspunkt i foreliggende resultatoversikter og andre erfaringer omkring relevante samarbeidstemaer i relasjonen kommune/ungdomsskole og fylkeskommune/videregående skole: Hva ser vi? Hvordan forstår vi det vi ser? Hva kan/bør gjøres med bakgrunn i vår forståelse? Gruppearbeid og plenum Tilbakemeldingene fra gruppearbeidet var entydige i ønsket om større grad av erfaringsdeling mellom videregående skoler og ungdomsskoler i regionen. Dette ble vurdert som en viktig strategi for kompetanseutvikling og kan gjøres i ulike former. Det ble foreslått flere temaer som kan rammes inn i en lokal/regional kursdag. Disse er: Vurdering og læreplanarbeid Klasseledelse Kalibrering av karakterer. Sensorer samarbeider om å kalibrere karakterer på usk. Gjøres også på vgs men ikke samarbeid på tvers av skolenivåer. Hva skal til for å få en karakter? 4, 5, 6. Bruk av overgangsskjemaet. Status og veien videre. I tillegg det påpekt et generelt forbedringsbehov omkring informasjonskvaliteten/flyten spesielt til kontaktlærerne. Skolens bidrag til læringsresultater. Enkeltskoler ser ut til å lykkes bedre enn andre. Årsakssammenhenger bør undersøkes og presenteres i form av felles kompetanseutvikling. Mosseregionen preges av innovasjon og utvikling i grunnopplæringen. En del av dette utviklingsarbeidet kan med fordel deles som grunnlag for kompetanseutvikling på tvers. Noen eksempler: Realfagsatsingen i Moss kommune. Malakoff la frem et prosjekt de hadde hatt med samarbeid mellom ungdomsskolene i Rygge om informasjonsutveksling i realfag som var svært nyttig. Sammenslåing av ungdomsskolene i Rygge har ført til at dette arbeidet har blitt utsatt, men man ønsker å ta opp samarbeidet. Tema for felles erfaringsdeling? Kommunal rådgiverressurs til oppfølging av elever i vgs. Ordningen er foreløpig prøvd ut for elever fra noen ungdomsskoler i Moss. Interessant for fellesskapet. Store forskjeller i kunnskapsgrunnlaget mellom jenter og gutter. Thomas Nordahl skal samarbeide med Rygge kommune om denne utfordringen. Utviklingsprosjektet bør deles/

119 formidles på en felles kurs/planleggingsdag Interessedelt kroppsøving på Rygge ungdomsskole Systematisk og strukturert kvalitetsarbeid f.eks på Kirkeparken vgs og IKO-strukturene på Malakoff vgs I noen grupper ble det påpekt at kunnskapen om enkeltfag må økes på tvers. Fagspesifikt samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler bør derfor inngå i fremtidige strukturer for kompetanseutvikling og komme i tillegg til felles kurs/planleggingsdag. I tillegg ble følgende temaer nevnt i forbindelse med videre samarbeid: Overgang til lærlingeplass i Vg2 på yrkesfaglige studieretninger. Læreplassproblematikken. Erfaringsdeling - sosialpedagogiske tiltak (f.eks opplegg omkring livsmestring og MOT) Russefeiring/russebusser klikkdannelse, sosial ulikhet og ekskludering. Mulighetene for ungdomsskoleelevene til forsering av fag på videregående nivå Informasjon om yrkesfag og veien til ulike yrker - viktig å nå foreldre i ungdomsskolen. Foreldremøter samarbeid mellom skolene/nivåene Oppfølging Administrative skoleeier i kommunene og Østfold fylkeskommune har ansvar for innledende oppfølging

120 6.5. Sarpsborg Deltagelse og prosess Følgende var representert i møtet: Sarpsborg kommune m. respektive ungdomsskoler Borg vgs, Kalnes vgs, Greåker vgs, St. Olav vgs og Opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune Fylkesmannen i Østfold, avdelingen for barnehage og opplæring NIFU/Eifred Markussen innleder på tema «Gjennomføring av videregående opplæring i Østfold (GVØ) » Marit Kristin Støten, ass rektor Halden vgs, innleder på tema «IKO» Det var til sammen 47 deltagere med i møtet som ble gjennomført på Quality hotell i Sarpsborg. Etter lunsj ble arbeidet organisert i 3 grupper med påfølgende plenumsoppsummeringer. Gruppene ble organisert etter samme representasjon som i 2016 og besto av: Gruppe 1: Varteig u-skole, Kruseløkka u-skole, St. Olav vgs og Borg vgs Gruppe 2: Sandbakken u-skole, Hafslund u-skole, St. Olav vgs og Borg vgs Gruppe 3: Grålum u-skole, Tindlund u-skole, Norsksenteret, Greåker vgs og Kalnes vgs Gruppe- og plenumsprosessene i dialogmøtet tok utgangspunkt i tilsendte resultatoversikter og spørsmålstillingene som var innarbeidet i invitasjonen til møtet. Følgende struktur ble lagt for arbeidet i gruppene: 1. Ordstyrer, referent og tidtaker velges på bordet 2. Oppstart dialog Hva har skjedd siden sist? (Rekkefremlegg, 3 min pr. skole) 3. Fremlegg fra skolene av forberedte problemstillinger (rekkefremlegg totalt ca 30 minutter) Hvilke resultater vil du trekke frem for egen skole. Hvilke årsakssammenhenger kan ligge til grunn for skolens resultater Hvilke forhold/resultater vil du trekke spesielt frem mellom skolene på samme forvaltningsnivå (mellom ungdomsskolene mellom de videregående skolene) og på tvers av forvatningsnivåene (mellom ungdomsskolene og videregående skoler)? Hvilke kvalitetsutviklingsinnsatser har hatt prioritet frem til nå På egen skole På tvers av skolene (på samme forvaltningsnivå) På tvers av skolenivåene (samarbeidet mellom kommune/ungdomsskole og Østfold fylkeskommune/videregående skoler) Hvilke kvalitetsutviklingsinnsatser bør prioriteres fremover? Rammene for plenumsdelen var: 1. Gruppene formidler sine oppsummeringer med forslag til avtaler (5 min/gruppe) 2. Innspill og spørsmål fra andre grupper Gruppe- og plenumsdelen Tilbakemeldingene i plenumsdelen var preget av det langvarige samarbeidet som har vært etablert mellom ungdomsskolene og de videregående skolene i Sarpsborg. Noen eksempler på «hva som har skjedd siden sist» Gruppe 1 Har vært en del kontakt mellom vgs og u-skolene. Også på rektornivå. F.eks: Tidligere forskjell i vurdering innenfor norskfaget mellom u-skole og vgs har blitt fulgt opp på ledernivå og i form samarbeid mellom lærere. Oppfølgingen har bl.a. bestått i et særlig norskfaglig fokus. Forskjellene er nå langt mindre Gruppe 2 Har vært mye samarbeid på tvers. Eksempler: Det er holdt to samarbeidsmøter mellom vgs og u-skolene. Oppstart i 2015 med fagene norsk og naturfag. Borg vgs inviterte rektorene på Hafslund, Sandbakken og Kruseløkka til samarbeidsmøte i matematikk faget. Dette var innledning til videre samarbeid

121 Gruppe 3 Samarbeid ifht kroppsøving og norsk, sett på organisering av dette. Vgs har vært på Tindlund og fortalt om sin organisering av kroppsøving Kalnes: Samarbeid med Grålum ifht kroppsøving - idrettsfag. Leseglede er fast prosjekt. Greåker: Fagsamlinger i norsk, med flere norsklærere fra ungdomsskole og vgs. Fremmedspråksamlinger for å se på overganger, læreplaner og samkjøring her. Leseglede for å styrke grunnleggende ferdighet innen lesing. Resultater en ser i år: Norskresultatene har bedret seg for elevene som har kommet fra Grålum til Kalnes Grålum: Mindre forskjell mellom usk og vgs resultatene i år enn tidligere. Tilbakegang på resultatene i kroppsøving. Tindlund: Prioritert å få elevene til å gjennomføre og bestå. Vurdering for læring helt essensielt i dette arbeidet. På aktuelt trinn er det ingen elever som har droppet ut. Samarbeidet ifht kroppsøving med Greåker har vært fint, justerer praksis også på usk. Innspill til videre arbeid Flere av gruppene i Sarpsborg understreket behovet for fastlagte organiseringsformer som kan sikre systematisk samarbeid. I denne sammenhengen ble skoleeier også utfordret mht å legge slike muligheter inn i skoleruta. Forslagene til hvilke samarbeidsformer- og tiltak som bør prioriteres fremover, var begrunnet i det samarbeidet som allerede er etablert i Sarpsborg. Disse innspillene kan deles i følgende hovedgrupper: 1. Helhetlig tverssamarbeid mellom alle ungdomskoler og videregående skoler i Sarpsborg. Oppsummering: Selv om bare en av gruppene konkret foreslår felles kurs/planleggingsdag (1/2 dag i januar eller november), fremkommer det ønsker om felles kompetanseutvikling på områder/temaer som er viktige for alle gruppene. Læreplanforståelse og vurdering er temaer som foreslås av alle gruppene. I denne sammenhengen nevnes bl.a.: Vurdering for læring inkl erfaringer med ulike former for underveisvurdering Vurderingspraksis på u-skolene. F.eks nevner vgs at vurdering på u-skolene i fremmedspråk oppfattes som sprikende. Forskjell i vurderingskultur? Ref GVØ-rapporten Vurdering av naturfag. U-skolene setter standpunkt etter tre år, mens vgs gjør det etter ett skoleår. Metodene fra u-skolen bør formidles til lærerne på vgs. Utvikle vurderingskompetansen i muntlige fag. I plenumsdelen refererte også gruppene egendefinerte temaer som vurderes aktuelle for helhetlig samarbeid i Sarpsborg. Disse temaene er: Realfagskommunen, Sarpsborg hva innebærer det? Nødvendig med en god innføring i dette også for vgs. Elever med kort botid, inkl samarbeid på tvers - 2-språklig fagopplæring. Forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning på ungdomskoler og videregående skoler Grunnleggende ferdigheter tema for felles kursdag Stryk/IV i ett fag etter Vg 1 (ref, GVØ-rapporten). Er det noen fag vi spesielt bør se på sammen med ungdomsskolene (naturfag, matematikk og fremmedspråk) Ønske om fagsamarbeid innen fremmedspråk og norsk. Fagsamlinger for lærere i ungdomsskole og videregående skole. Russefeiring/russebusser. Forberedes allerede på ungdomstrinnet. Fagsamarbeid rundt de sterke elevene fagforsering kunne vært mer utnyttet og forbedret

122 Læringsmiljøet en viktig faktor for gjennomføring. Erfaringsdeling og eksternt kunnskapspåfyll som utgangspunkt for videre innsats på området. 2. Øvrige temaer: Økt markedsføring av mulighetene til «påbygg» for de med fagbrev Flere kombinasjonsklasser Regionvise forskjeller i tilbudsstruktur behov for informasjon om hvilke prinsipper som skal gjelde ved opprettelsen av «nye» tilbud som kombinerer yrkesfag/studiespesialisering Fagfora på ungdomsskoletrinnet Samarbeid mellom Greåker vgs og Kalnes vgs rundt engelskfaget/fremmedspråk der ungdomsskolene også inviteres inn, Bruken av et frivillig 11. år på grunnskolen. Status, muligheter og begrensninger. U.skolene skal få oppgitt inntakspoeng, nedre grense til de ulike utdanningsprogram Karriereveiledning, Rådgivere fra vgs med i arenaene til usk rådgiverne noen ganger i løpet av året Oppfølging I plenumsoppsummeringen ble det påpekt at innspillene fra gruppene ville bli bearbeidet med tanke på videre oppfølging. Østfold fylkeskommune v/ Opplæringsavdelingen har det innledende ansvaret. Dette følges innledende opp i et møte med de videregående skolene 22 januar En gruppe (gruppe 3), avklarte at steg 1 skal følges opp i form av: «Møte på tvers av skolene, på ledernivå, med tema «vurderingspraksis»: Greåker innkaller til et møte for alle 6 skolenes (Tindlund, Grålum, Haugåsen, Kruseløkka, Greåker og Kalnes) ledernivå i slutten av januar.»

123 7. Oppsummering og vurdering Ønsket om mer dialogbasert kontakt og økt, konkret samarbeid er gjennomgående for alle dialogmøtene. Tilbakemeldingene som begrunner dette entydige ønsket kan deles i fire hovedkategorier Fylkesbasert kompetanseutvikling De administrative skoleeierne på kommune- og fylkeskommunenivå blir gjennomgående utfordret på å etablere faste strukturer som gir tilstrekkelig tid og rom for kompetanseutviklende prosesser mellom fylkeskommune/videregående skoler og kommunene/ ungdomsskolene. Helt konkret foreslår mange å bruke kommende kurs- og planleggingsdag i november 2018 til dette formålet. Temaene for en slik dag kan være flere. Materialet fra gruppeinnspillene viser bl.a. at vurdering og læreplanarbeid/forståelse er to hovedområder som gjennomgående ønskes. Innenfor disse to hovedområdene foreslås en rekke deltemaer som er dokumentert over. I tillegg fremkommer flere andre områder som bør vurderes: Dialogmøtene viste at det pågår et omfattende kvalitetsutviklingsarbeid innenfor grunnopplæringen i Østfold. Denne innsatsen er stort sett knyttet til enkeltskoler og/eller kommune/fylkeskommune. Tilbakemeldingene fra gruppearbeidene pekte at mange av disse prosjektene har interesse for fellesskapet. Noen eksempler: Realfagssatsingene i Sarpsborg kommune og Moss kommune Rygge kommunes samarbeid med Thomas Nordahl omkring forskjellen i læringsutbytte mellom jenter og gutter. Ulike kvalitetsutviklingsprosjekter på vgs bl.a. IKO Fagspesifikke samarbeidsprosjekter mellom vgs og u-skole. Erfaringer med overføringsverdi. Overgangsskjema i Mosseregionen. Utvikling og bruk. Brobyggingsprosjektet i Indre Østfold Dette er temaer som kan formidles og bearbeides i egen region og/eller brukes som eksterne kunnskapskilder i andre. I tillegg til avgrensede kvalitetsprosjekter med relevans for spredning/felles kompetanseutvikling, gir gruppearbeidene innspill til flere temaer som kan tas inn i rammen for en felles kurs- og planleggingsdag. Eksempler: Forskningsbasert kunnskapsformidling på tema «effektiv undervisning og relasjonsorientert klasseledelse» Psykisk helse og læringsmiljøets betydning for læringsresultater. Lokale erfaringer (inkl. sosialpedagogiske tiltak/innsatser) og forskningsmessig kunnskap. Grunnleggende ferdigheter. Sammenhengen mellom grunnskole/u-skole og vgo. Forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning på u-skoler og vgs. Oppsummering Det å bruke kommende kurs/planleggingsdag i november 2018 som en fylkesbasert struktur for felles kompetanseutvikling vurderes som et godt utgangspunkt for videre oppfølging. Dette begrunnes i bred tilslutning og de muligheter en slik dag vil gi for kompetanseutvikling på helt sentrale områder. Innspillene til temaer som fremkommer i oppsummeringene, er et resultat av systematiske gruppeprosesser og vurderes derfor som et godt, gjennomarbeidet grunnlag for videre planlegging. I det videre arbeidet er det viktig å sikre regional/lokal relevans og medvirkning. Det mest hensiktsmessige

124 synes derfor i et videre å være en desentralisert oppfølging f.eks av programkomiteer som organiseres i den enkelte region. Videre, eventuell oppfølging må avklare hvilke organiseringsformer og representasjon som skal gjelde. 7.2 Overgripende administrative temaer I materialet fra dialogmøtene fremkommer spørsmålstillinger/områder der administrativ skoleeier vurderes å ha et særlig ansvar. Disse områdene er (forslag til ansvar for oppfølging fremkommer under hvert punkt) : Skal ungdomsskolene få oppgitt inntakspoeng, nedre grense til de ulike utdanningsprogram? Ansvar: Østfold fylkeskommune. Overordnede rammer for ungdomsskoleelevers muligheter til forsering av fag på videregående nivå? Ansvar: Østfold fylkeskommune Muligheten til et 11. år i grunnskolen et område for videre utvikling? Ansvar: Kommunene Russefeiring/russebusser. Ansvar: Østfold fylkeskommune innledende avklaringer med kommunene. Følges videre opp regionalt/lokalt på videregående skoler og ungdomsskoler Regionvise forskjeller i tilbudsstruktur behov for informasjon om hvilke prinsipper som skal gjelde ved opprettelsen av «nye» tilbud som kombinerer yrkesfag/studiespesialisering. Ansvar: Østfold fylkeskommune Økt markedsføring av mulighetene til «påbygg» for de med fagbrev. Ansvar: Østfold fylkeskommune Flere kombinasjonstilbud for minoritetsspråklige elever. Ansvar: Østfold fylkeskommune i samarbeid med aktuelle kommuner Er det mulig/ønskelig å etablere sommerkurs for å gjøre elevene bedre kjent med og forberedt til vgs. Ansvar: Østfold fylkeskommune og aktuelle kommuner Informasjon om yrkesfag og veien til ulike yrker samt læreplassutfordringene. Muligheter for ytterligere prioritering? Ansvar: Østfold fylkeskommune Endring inntaksreglene, gi de svakt presterende mulighet på førstevalg, eller mulighet til forbedring av karakterer? Ansvar: Østfold fylkeskommune Oppsummering I dette punktet refereres spørsmål/forhold som direkte berører skoleadministrative nivåer. De fleste av temaene var gitt som innspill begrenset til ett/noen av dialogmøtene. Imidlertid vurderes disse områdene å ha helhetlig relevans. Det primære behovet synes i denne sammenhengen være avklarende tilbakemeldinger og at slike avklaringer kommuniseres til alle aktuelle med behov for slik informasjon

125 7.3 Kompetanseutvikling og samarbeid Dialogmøtene viste et betydelig samarbeid mellom ungdomstrinnet/kommunene og de videregående skolene. Dette gjaldt for samtlige møter og var både organisert regionalt og mellom enkeltskoler i samme kommune. Dokumentasjonen over viser en rekke eksempler på slike samarbeidsstrukturer og hvilke resultater de har gitt. Denne innsatsen vurderes som svært viktig og de sentrale grep/prioriteringer som gjøres må understøtte og forsterke det regionale/lokale samarbeidet fremover. Samtidig viser møtene forskjeller i frekvens og innhold i samarbeidsrelasjonene regionalt og lokalt. Dette gir muligheter for å lære av hverandre ut over de regionale/lokale rammene. Oppsummering Det lokale og regionbaserte samarbeidet bør videreutvikles. Overordnede initiativ må understøtte disse desentraliserte prosessene og videre utvikling bør derfor skje gjennom dialog og medvirkning som sikrer koordinert og systematisk fremdrift. Denne prosessen må samtidig sikre at relevante samarbeidserfaringer på lokalt/regionalt nivå blir formidlet til fellesskapet. Dette stiller særlige krav til samordning i det videre