Ny Kiseåsen transformatorstasjon med nettilknytning

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak Ny Kiseåsen transformatorstasjon med nettilknytning Skien kommune i Telemark fylke

2 Tiltakshaver Skagerak Nett AS Referanse Dato Notatnummer Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Solveig Willgohs Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Skagerak Nett AS tillatelse til å bygge og drive Kiseåsen transformatorstasjon med tilhørende nettilknytning til eksisterende ledninger og Rød transformatorstasjon, med et effektuttak på opptil 50 MW. NVE gir tillatelse til å bygge nye kraftledninger til Kisåsen transformatorstasjon etter alternativ 1 i trasé 1A+1B, 2A+3A+4A og 4B+C. Dette innebærer at eksisterende kraftledninger fra nord og sør legges innom den nye transformatorstasjonen. Samtidig kan en av de eksisterende kraftledningene inn til Rød transformatorstasjon fra nord, rives over en strekning på ca. 2 km. Anleggene ligger i Skien kommune i Telemark fylke. NVE gir samtidig Skagerak Nett AS samtykke til ekspropriasjon av grunn- og rettigheter til bygging og drift av anleggene. Begrunnelsen for vedtaket er at Statkraft ønsker å utvikle et område på Gromstul i Skien kommune til datasenter. Skien kommune har godkjent reguleringsplanen for arealet. Datasenteret trenger betydelig strømforsyning, og Kiseåsen transformatorstasjon vil på sikt kunne forsyne datasenteret med en effekt opp til 500 MW. Første byggetrinn for Kiseåsen vil være på 40 MW, og NVE gir konsesjon for et effektuttak på opptil 50 MW i Kiseåsen transformatorstasjon. Dette er i tråd med forsyningssikkerhet til datasenteret innenfor N-1 ved omlegging av transformatorer i Rød. For ytterligere effektuttak må Statnett utrede og eventuelt søke om tiltak i Rød transformatorstasjon og transmisjonsnettet i området for å tilfredsstille krav til N-1 og øvrig drift av nettet. Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden... 2 Søknad etter energiloven... 2 Søknad etter oreigningslova... 6 Beskrivelse av omsøkte tiltak... 6 Kiseåsen transformatorstasjon kv Hjartdøla Rød kv Svelgfoss Rød kv Kiseåsen Rød... 9 Veier, riggplasser og deponi NVEs behandling av søknaden Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Innkomne merknader Møter NVEs vurdering av søknad etter energiloven Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Relevante høringsuttalelser Andre relevante tiltak i området Teknisk vurdering og systemløsning Økonomisk vurdering Oppsummering Vurdering av visuelle virkninger og friluftsliv Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø NVEs vurdering av konsekvenser for kulturminner Vurdering av naturmangfold Kunnskapsgrunnlaget... 23

4 Side 2 Virkninger for naturtyper Virkninger for biologisk mangfold Samlet belastning på økosystemer Kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder - 11 og Oppsummering Magnetfelt og bebyggelse Arealbruk NVEs konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVEs vedtak NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden 1 Søknaden Søknad etter energiloven Skagerak Nett AS søkte den 10. april 2018 i medhold av energiloven 3-1 om en ny transformatorstasjon på Kiseåsen med tilhørende nettilknytning. Det søkes om nettilknytning ved å legge om to av de eksisterende ledningene (en fra nord og en fra sør) inn mot Rød transformatorstasjon innom Kisåsen transformatorstasjon. I tillegg søkes det om en direkte tilknytning mellom Kisåsen og Rød transformatorstasjoner. Det omsøkes ulike traséalternativer mellom ny stasjon og eksisterende 132 kv ledning Svelgfoss Rød, og til Rød transformatorstasjon. Anleggene ligger i Skien kommune i Telemark fylke. Begrunnelsen for søknaden er at det er planer om å etablere datasenter på Gromstul der Kiseåsen transformatorstasjon er planlagt, og det er behov for strømforsyning til dette.

5 Side 3 Kart 1: Oversiktskart over plassering av Kiseåsen transformatorstasjon med tilhørende nettilknytning på Gromstul i Skien kommune, som gitt i Konsesjonssøknad for Kiseåsen med tilhørende 132 kv nettilknytning, Skagerak Nett AS, Skagerak Nett sendte den 28. april inn revidert søknad etter å ha fått innvilget dispensasjon fra kulturminneloven, og der trasé for alternativ 3A og 3B er flyttet ca. 80 meter. Skagerak Nett søker om likt for alle alternativ: Kiseåsen transformatorstasjon med o o o Seks stykk doble 132 kv ledningsfelt Seks stykk transformatorer med ytelse 60 MVA og omsetning 132/22 kv, inkludert transformatorfelt Tre stykk doble 22 kv koblingsfelt Nødvendige høyspenningsanlegg

6 Side 4 To nye ca. 1,3 km lange 132 kv dupleksledninger (1A+1B) mellom eksisterende 132 kv ledning Hjartdøla Rød og Kiseåsen transformatorstasjon. To nye ca. 1,1 km lange 132 kv simpleksledninger (4B og 4C) mellom Kiseåsen og Rød transformatorstasjoner. Nye 132 kv simpleksledninger mellom eksisterende 132 kv Svelgfoss Rød og Kiseåsen transformatorstasjon, og Kiseåsen Rød i prioritert rekkefølge og løsning: Alternativ 1: Trasé 2A+3A og 4A (Kart 2): o o o En ny ca. 1,4 km lang 132 kv simpleksledning (2A+3A) mellom eksisterende 132 kv ledning Svelgfoss Rød og Kiseåsen transformatorstasjon. En ny ca. 1,1 km lang 132 kv simpleksledning (4A) mellom Kiseåsen og Rød transformatorstasjoner Rive ca. 2 km av eksisterende 132 kv ledning Svelgfoss Rød inn til Rød transformatorstasjon. Kart 2: Oversiktskart over Kiseåsen transformatorstasjon og prioritert ledningsalternativ 1, som gitt i Konsesjonssøknad for Kiseåsen med tilhørende 132 kv nettilknytning, Skagerak Nett AS, 2018.

7 Side 5 Alternativ 2: Trasé 2A+3A og 2B+3B (Kart 3) o o o To nye ca. 1,4 km lange 132 kv simpleksledninger (2A+3A og 2B+3B) mellom eksisterende 132 kv ledning Svelgfoss Rød og Kiseåsen transformatorstasjon. Ombygging av ca. 2 km på eksisterende 132 kv ledning Svelgfoss Rød inn til Rød transformatorstasjon. Ombygging av ca. 0,4 km på de fem eksisterende 132 kv ledningene Nordagutu Rød, Rød Meen 1 og 2, Rød Rød T og Rød Frogner inn til Rød transformatorstasjon. Kart 3: Oversiktskart over Kiseåsen transformatorstasjon og sekundært omsøkt nettilknytning, alternativ 2, som gitt i Konsesjonssøknad for Kiseåsen med tilhørende 132 kv nettilknytning, Skagerak Nett AS, I tillegg søker Skagerak Nett om etablering av midlertidige anleggsveier, riggområder og mellomlager i forbindelse med anleggsvirksomheten. Skagerak skriver i søknaden at fremdriften for byggingen av den nye stasjonen med nettilknytning avhenger av datasenterets utbyggingstakt og effektbehov. De ønsker derfor frist på 7-10 år for idriftssettelse i en eventuell konsesjon.

8 Side 6 Søknad etter oreigningslova Skagerak Nett AS søker samtidig om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova 2 punkt 19 og forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25 for å bygge ledningene det søkes konsesjon for, samt anleggsveier og midlertidige riggplasser. Beskrivelse av omsøkte tiltak Skagerak Nett skriver i søknaden at Statkraft ønsker å tilrettelegge for datasenteretablering på Gromstul i Skien kommune, og det vil være behov for strømforsyning til datasenteret. Det er estimert at et datasenter her vil ha et effektbehov på mellom MW. Hva Skagerak Nett bygger av elektriske anlegg, avhenger av datasenterets effektbehov og utbyggingstakt. Skagerak Nett planlegger å sløyfe inn 132 kv ledningene Hjartdøla Rød og Svelgfoss Rød til Kiseåsen transformatorstasjon, og å knytte Kiseåsen transformatorstasjon direkte til Rød transformatorstasjon med to eller tre nye ledninger, avhengig av alternativ. Skagerak Nett har i konsesjonssøknaden satt av plass til enda en ny transformatorstasjon (kalt Rokkedalen) innenfor planområdet til datasenteret. Det er foreløpig ikke behov for denne stasjonen, og den er ikke omsøkt i denne søknaden. Kiseåsen transformatorstasjon Ved etablering av datasenter på Gromstul må det etableres en ny transformatorstasjon i området, og Skagerak Nett planlegger å bygge en ny transformatorstasjon på Kiseåsen i Gromstulskogen. Stasjonen vil ligge innenfor området som er regulert til datasenter, og plasseringen vil være den samme uavhengig av ledningsalternativene (Kart 2) og størrelse på datasenteret. Kiseåsen transformatorstasjon er planlagt med en total ytelse 6x60 MVA og omsetning 132/22 kv, og et totalt areal på ca. 18 dekar. Skagerak Nett søker om både innendørs- og utendørsanlegg med tobrytersystem med effektbryter mot begge samleskinner. Stasjonen bygges i grupper med to og to transformatorer med hvert sitt 22 kvanlegg dimensjonert for 2x60 MVA transformatorer. I medhold av områdekonsesjon vil Skagerak Nett sette inn én stasjonstransformator med ytelse 200 kva og omsetning 22/0,4 kv, og å sette av plass til to kondensatorbatterier for hver av transformatorgruppene. Kondensatorbatteriene vil være siste felt i 22 kv anleggene, og det legges til rette for et kondensatorbatteri mot hver 22 kv samleskinne. Stasjonen er dimensjonert for full gjensidig reserve på 22 kv mellom transformatorgruppene T1-T2 (gruppe 1), T3-T4 (gruppe 2) og T5-T6 (gruppe 3), og forsyningen dimensjoneres ut i fra at det kan bli feil på en transformator. Det vil si at det til enhver tid må være 60 MVA overkapasitet i stasjonen. Stasjonsanlegget er dimensjonert med hensyn til best mulig leverings- og brannsikkerhet, blant annet med dublerte koblingsanlegg og egne brannceller for hvert koblingsanlegg for de ulike transformatorgruppene. Det legges opp til en reserveforbindelser på 22 kv mellom transformatorgruppene. Ved effektbehov på MW, må også Rokkedalen transformatorstasjon etableres.

9 Side 7 Stasjonen er planlagt bestykket i flere trinn da det er usikkerhet rundt utviklingen av effektbehovet for datasenteret. Skagerak Nett ser for seg følgende trinnvise utbygging: A. Trinn 1 Komplett stasjonsbygning bestående av kontrollrom, seks transformatorceller, 22 kv koblingsrom nr. 1 3 med tilhørende rømningsrom i hver enda av rom nr. 2. Tredelt branncelle for stasjonstransformator og kondensatorbatteri. 13 stykk 132 kv samleskinner Ett felt for samleskinnemåling og jording Fire 132 kv ledningsfelt (Svelgfoss, Rød 2, Rød 1 og Hjartdøla). To 132 kv transformatorfelter (T1 og T2) med tilhørende 2x60 MVA (132/22 kv) transformatorer. 13 stykk 22 kv koblingsfelter Stasjonstransformator ST1, 200 kva (22/0,4 kv) Kondensatorbatteri (KB1 og KB2), hvis behov B. Trinn 2 To 132 kv transformatorfelter (T3 og T4) med tilhørende 2x60 MVA (132/22kV) transformatorer 13 stykk 22 kv koblingsfelter Stasjonstransformator ST2, 200 kva (22/0,4 kv) Kondensatorbatteri (KB3 og KB4) hvis behov C. Trinn 3 To stykk 132 kv transformatorfelter (T5 og T6) med tilhørende 2x60 MVA (132/22 kv) transformatorer. 13 stykk 22 kv koblingsfelter Stasjonstransformator ST3, 200 kva (22/0,4 kv) Kondensatorbatterier (KB5 og KB6), hvis behov D. Trinn 4 To 132 kv ledningsfelt mot Rød transformatorstasjon Utbyggingstakten avhenger av utviklingen av datasenteret, og løsningen for Kiseåsen transformatorstasjon er lik for begge ledningsalternativ 1 og kv Hjartdøla Rød Skagerak Nett vil knytte Kiseåsen transformatorstasjon til eksisterende 132 kv ledning Hjartdøla Rød fra sør, ved å bygge to ca. 1,3 km lange parallelle 132 kv ledninger (1A+1B) (Kart 2) fra eksisterende

10 Side 8 ledning ved Grønsteinsbekken i nordlig retning. De nye ledningene knyttes til eksisterende ved at det bygges to nye master sør for eksisterende ledning. Linene loopes under eksisterende 132 kv og 420 kv ledningene Grenland Rød og Holen Rød, og minimumsavstanden til eksisterende ledninger vil overholdes. Ledningene vil bygges med linetverrsnitt 2x3x253 FeAl Condor. Denne tilknytningsløsningen er lik for både alternativ 1 og kv Svelgfoss Rød Kiseåsen transformatorstasjon er tenkt tilknyttet eksisterende 132 kv ledning Svelgfoss Rød. Skagerak Nett søker om to alternativ i prioritert rekkefølge. Alternativ 1: 2A+3A og 4A Det bygges en ny ca. 1,4 km lang simpleksledning 132 kv ledning (2A+3A) fra ledningen Svelgfoss Rød (Kart 2) fra nord vest for Sandåa. Traseen legges slik at den kan sløyfes innom Rokkedalen transformatorstasjon, dersom denne blir aktuelt å bygge. Fra Kiseåsen transformatorstasjon bygges ledningstraseen 4A som krysser Bøelva og knyttes direkte til Rød transformatorstasjon. Ledningen vil være ca. 1,1 km lang. Ved å knytte Svelgfoss Rød ledningen til Kiseåsen og Rød transformatorstasjon med dette alternativet, vil det være mulig å rive ca. 2 km av Svelgfoss Rød ledningen fra vinkelpunkt i nord inn til Rød transformatorstasjon, markert som grønn linje i Kart 2. De nye ledningene bygges med liner av typen FeAl 329 Curlew. Skagerak Nett prioriterer dette alternativet da det er den minst kostbare løsningen, og man kan rive 2 km av dagens ledning inn til Rød på en strekning der det er nærføring til boliger. Alternativ 2: 2A+3A og 2B+3B Det bygges to nye ca. 1,4 km lange parallelle 132 kv simpleksledninger fra ledningen Svelgfoss Rød fra nord vest for Sandåa (Kart 3). Traseene legges slik at de kan sløyfes innom en eventuell ny Rokkedalen transformatorstasjon. Det etableres to nye master sør for dagens ledning, og linene loopes under eksisterende ledning. Løsningen krever at eksisterende 132 kv ledning Svelgfoss Rød bygges om fra vinkelpunkt i nord til Rød transformatorstasjon over en strekning på ca. 2 km, markert med rød linje i Kart 3, og at linene på dagens ledning må byttes ut med et større tverrsnitt, FeAl 329 Curlew. Eksisterende master er ikke dimensjonert for det nye linetverrsnittet, og mastene må erstattes med nye. Det er to parallelle 132 kv ledninger på den aktuelle strekningen som må bygges om, Nordagutu Rød og Svelgfoss Rød. Nordagutu Rød er bygget med ledninger i planoppheng, og den andre ledningen har seks traverser, men tre av dem er ikke i bruk og det henger kun tre ledninger på denne ledningen. Ved Kåsa er det boliger rett øst for ledningene med en avstand på ca. 20 meter fra ytterfase på nærmeste ledning til en bolig, og det er denne ledningen som må bygges om. Den vil bygges slik at linene vil få samme avstand til boligen som i dag. Det er ikke mulig å flytte ledningene nærmere hverandre for å øke avstanden til boligen, da avstanden mellom ledningene kun er 5,6 meter i dag. De nye mastene vil ha master med trekantoppheng, og det kan bli mindre justeringer av masteplassering sammenlignet med i dag. Nord for Rød transformatorstasjon er det flere 132 kv ledninger som føres inn til stasjonen på fellesmaster. På grunn av det nye linetverrsnittet på Svelgfossledningen, må alle fellesmastene

11 Side 9 erstattes med enkeltmaster, slik det fremkommer av Kart 4 under. Ledningene som blir berørt er 132 kv ledningene Svelgfoss Rød, Nordagutu Rød, Rød Meen 1 og 2, Rød Rød T og Rød Frogner. På en strekning på ca. 400 meter vil eksisterende fellesmaster rives, og erstattes av enkeltmaster i stål med planoppheng. Faseavstanden vil være omtrent lik som i dagens situasjon (Kart 4). Kart 4: Oversiktskart over ombygde ledninger inn til Rød transformatorstasjon i alternativ 2, som gitt i Konsesjonssøknad for Kiseåsen med tilhørende 132 kv nettilknytning, Skagerak Nett AS, Dersom effektbehovet til et eventuelt datasenter på Gromstul overskrider ca. 100 MW, utløser det behov for utvidelse av Statnetts transformatorkapasitet i Rød transformatorstasjon, og det kan bli behov for å utvide 300 kv koblingsanlegget til Statnett. Dette vil føre til at Skagerak Nett må flytte de ombygde 132 kv ledningene inn til stasjonen. Alternativ 2A+3A og 2B+3B er ikke en prioritert løsning på grunn av nærføring og kostnader, og fordi ledninger må bygges om nå og eventuelt på sikt på grunn av nærføring til boliger og en eventuell utvidelse av Statnetts anlegg i Rød transformatorstasjon. 132 kv Kiseåsen Rød Kisåsen transformatorstasjon kan knyttes direkte til Rød transformatorstasjon (4B og 4C), ved at det bygges en ny forbindelse med to nye parallelle ca. 1,1 km lange 132 kv ledninger fra Kiseåsen til Rød transformatorstasjon. Denne tilknytningen er lik i begge alternativene (Kart 2 og Kart 3). Traseene går fra Rød transformatorstasjon, vinkler mot vest, krysser Bøelva og føres inn i Kiseåsen transformatorstasjon. Tiltaket vil kreve utvidelse av Rød transformatorstasjon med to nye 132 kv koblingsfelter, og utvidelsen vil skje innenfor gjerdet til eksisterende transformatorstasjon. Utvidelsen av Rød transformatorstasjon vil søkes konsesjon for hvis det blir aktuelt å bygge kraftledningen i trasé 4B og 4C. De nye ledningene planlegges med linetverrsnitt FeAl 329 Curlew.

12 Side 10 Veier, riggplasser og deponi Skagerak Nett søker om midlertidige riggplass for brakkerigg og lagring av materiell og utstyr, og midlertidige anleggsveier til ledningstraseene. De trenger riggplass for premontering av master og mulighet for å fly helikopter med hengende last ut fra riggplassen. Skagerak Nett har kartfestet og omsøkt fire egnede riggplasser (Kart 5). To av plasseringene ligger sør for datasenterets planområde, og to ligger innenfor planområdets grense. Det er også identifisert midlertidige adkomstveier i anleggsfasen for bygging av kraftledninger. Disse er kartfestet både innenfor og utenfor planområdet i oransje på samme kart under. I reguleringsplanen for datasenteret, er det regulert inn permanente veier vist som grå streker i Kart 5. Disse veiene vil også bli brukt som permanente veier for adkomst til transformatorstasjonene og datahallene, og er dimensjonert for transformatorstransport. Skagerak Nett skriver at det er en forutsetning at veiene er bygget i transformatorstasjonens anleggsfase, og de vil også bli brukt dersom de er etablert når kraftledningene skal bygges. Kart 5: Oversiktskart over riggplasser og anleggsveier i anleggs- og driftsfase av Kiseåsen transformatorstasjon, som gitt i Konsesjonssøknad for Kiseåsen med tilhørende 132 kv nettilknytning, Skagerak Nett AS, 2018.

13 Side 11 2 NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for nye Kiseåsen transformatorstasjon av 10. april 2018, med revidert søknad av 26. april, ble sendt på høring 16. mai Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 29. juni Skien kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Varden og Telemarksavisa og Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. NVE arrangerte informasjonsmøte med Skien kommune 5. juni 2018, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark var også invitert til disse møtene. Etter enighet med kommunen, inviterte NVE allmennheten og grunneiere til informasjonsmøtet med kommunen i stedet for å holde et åpent informasjonsmøte på kveldstid. NVE gjennomførte også befaring av området for transformatorstasjonen og utvalgte områder langs traséinnføringene til Kiseåsen og Rød transformatorstasjon samme dag som vi hadde møte med Skien kommune m.fl. Innkomne merknader NVE mottok totalt syv høringsuttalelser til søknad om ny transformatorstasjon med tilhørende nettilknytning. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Skagerak Nett kommenterte uttalelsene i brev av 4. juli og 15. august Høringspartene er i all hovedsak positive til prosjektet og prioritert alternativ 1. Flere uttalelser fraråder alternativ 2. Bane Nor legger vekt på at tiltakene ikke skal ha negativ påvirkning på Bratsbergbanen, og det må være en dialog med Bane Nor, og søkes dispensasjon for kryssing av banen. Videre påpeker Fylkesmannen i Telemark viktigheten av å ta hensyn til naturmangfoldet og naturtyper langs ledninger og i nærheten av tiltaket. Av hensyn til naturtypen kalklindeskog, fraråder fylkesmannen alternativ to (2A+3A+2B+3B). Fylkeskommunen i Telemark viser til innvilget dispensasjon fra Riksantikvaren for automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringen av datalagringssenter, men viser til bestemmelser i reguleringsplanen angående et automatisk fredet kulturminne, ID Fylkeskommunen viser for øvrig til kulturminneloven 8 og 9, og at tiltakshaver må oppfylle og ta hensyn til disse. Møter NVE så behov for å delta på møte med Skagerak Nett, Statnett og Statkraft den 11. oktober 2018, for understreke Statnett sin plikt om innen rimelig tid levere nettutredning for de nødvendige nettiltakene, etter forskrift om energiutredning 22a. Dette er av betydning for at NVE skal kunne sluttbehandle konsesjonssøknaden for Kiseåsen transformatorstasjon med tilhørende nettilknytning, og for Skagerak Nett å kunne øke effektuttaket i Kiseåsen transformatorstasjon i takt med utbygging av datasenteret.

14 Side 12 3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggenes visuelle påvirkning på landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø vurdert. I de neste kapitlene vurderes påvirkning på temaene friluftsliv og naturmangfold. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Begrunnelsen for å bygge ny Kiseåsen transformatorstasjon med tilknytning til eksisterende ledninger og Rød transformatorstasjon, er planene om å bygge ut datasenter på Gromstul. Datasenteret vil ha et effektbehov mellom 40 MW og 500 MW, avhengig av hvor mye som etableres på tomten. Kiseåsen transformatorstasjon er omtalt i Kraftsystemutredning (KSU) for området, og effektbehovet forventes der å være mellom 100 og 500 MW. Relevante høringsuttalelser NVE mottok den 27. juli 2018 en foreløpig uttalelse fra Statnett, der de skriver følgende: «Vi må gjennomføre flere analyser, i samarbeid med Skagerak Nett, for å kunne svare på henvendelsen. Først må vi avklare hvor mye nytt forbruk som kan knyttes til innenfor grensene for hva som er driftsmessig forsvarlig i dagens nett. Videre må konseptutredning gjennomføres for å identifisere hvilke tiltak som blir nødvendige for å møte det økte forbruket.» Statnett kommenterer også de ulike ledningsalternativene. Statnett støtter prioritert alternativ 2A+3A+4A, men ønsker at alle de fire 132 kv-ledningene fra nord inn til Rød på sikt rives, slik at stasjonen har utvidelsesmuligheter i den retningen. NVE gjorde i etterkant av uttalelsen, det klart for Statnett at det ikke var mulig å gå videre med konsesjonsbehandlingen av søknaden før Statnett kom med en avklaring angående kapasitet for tilknytning av nytt forbruk i dagens transmisjonsnett. Statnett leverte den 4. oktober 2018, en ny uttalelse til Skagerak Nett som svar på deres henvendelse av 8. januar 2018, og som svar til NVEs høring, der de skriver følgende: 1. Det vil ikke være driftsmessig forsvarlig å knytte til nytt datasenterforbruk på Gromstul innenfor N-1 med dagens nettbilde. 2. Vi kan knytte til minst 50 MW nytt datasenterforbruk på Gromstul innenfor N-1, når vi får erstattet den minste transformatoren på Vestfolddrift med en større transformator. Dette skal etter planen være klart i Vi kan muligens knytte til ca. 50 MW innenfor N-1 på Gromstul allerede nå, forutsatt at vi kan bytte om den minste transformatoren på Vestfolddrift med transformatoren som i dag ligger på Telemarkdrift i Rød. Skagerak Nett må vurdere hvorvidt dette da vil være akseptabelt for driften av sitt nett.

15 Side Det vil være driftsmessig forsvarlig å knytte til ca. 50 MW nytt datasenterforbruk på Gromstul innenfor N-0 med dagens nett. Dette krever at forbruket knyttes til via et system som automatisk kobler ut datasenteret ved transformatorutfall i Rød eller Tveiten. NVE ba Skagerak Nett kommentere uttalelsen til Statnett, og de skrev den 17. oktober 2018 som svar til punkt 3: «I Rød anser Skagerak Nett det uproblematisk å koble de to største transformatorene mot Vestfoldrift og datasenter på Gromstul. Den minste transformatoren kobles mot Telemarksdrift inntil den blir erstattet med en større transformator.» Andre relevante tiltak i området Skagerak Nett har i egen konsesjonssøknad søkt om å utvide kapasiteten i Sundland transformatorstasjon for å forsyne nytt datasenter på Sundland. Skagerak Nett søker om en total kapasitet på 120 MW, der første byggetrinn er på 50 MW. Sundland er tilknyttet transmisjonsnettet via Tveiten transformatorstasjon. I uttalelse av 4. oktober 2018 slo Statnett fast at dagens nett ikke har kapasitet til å tilknytte nytt forbruk på opp til 120 MW her. Statnett understreker at ved etablering av datasentrene vil økt forbruk i Rød transformatorstasjon, påvirke driften i Tveiten transformatorstasjon og vice versa, samt at et betydelig totalt økt forbruk vil etter hvert kunne påvirke kapasiteten i ledningene inn til transformatorstasjonene. Teknisk vurdering og systemløsning Skagerak Netts begrunnelse for lokalisering Skagerak Nett skriver i søknaden at Gromstul oppfyller alle krav med tanke på forsyning opp til 500 MW, og vil hovedsakelig forsynes fra Rød transformatorstasjon, og Hjartdøla og Svelgfoss kraftverk. Hjartdøla kraftverk har en årlig produksjon på ca. 490 GWh og en effekt på ca. 120 MW. Svelgfoss kraftverk har en årlig produksjon på ca. 541 GWh og en effekt på ca. 96 MW. Skagerak Nett ønsker ikke å bruke Rød transformatorstasjon som direkte tilknytning til datasenteret, da de mener den ligger for langt unna og det vil bli for mye tap i nettet. Nye Kiseåsen transformatorstasjon kan imidlertid kun forsyne opp til 300 MW. Skagerak Nett anslår at datasenteret på Gromstul i første omgang vil ha et effektbehov på 40 MW. Deretter vil effektbehovet økes trinnvis med 30 MW. Når datasenterets effektbehov når MW, må Rokkedalen transformatorstasjon etableres. Det forutsettes at all reaktiv belastning i nytt datasenter blir kompensert med kondensatorbatterier i transformatorstasjonen. Dersom behovet overstiger 50 MW, må det gjøres tiltak i Rød transformatorstasjon som vil forsyne Kiseåsen. Rød transformatorstasjon er tilknyttet nettet med flere 300 og 420 kv ledninger. Ifølge Skagerak Nett har Statnett planer om å skifte ut en 116 MVA transformator i Rød med en 300 MVA transformator, og at dette er noe Statnett vil gjøre uavhengig av etableringen av datasenter. Med ny 300 MVA transformator i Rød, kan lasten i Kiseåsen være 300 MW med god reserve, ifølge Skagerak Nett. Kiseåsen transformatorstasjon planlegges å bestykkes i flere trinn, alt etter behov, som beskrevet i kapittel Skagerak Nett planlegger å tilknytte Kiseåsen til 132 kv ledningen Hjartdøla Rød (1A+1B) først, deretter tilknytning av 132 kv ledningen Svelgfoss Rød (2A+3A) og Rød transformatorstasjon (4A). Siste utbyggingstrinn for prioritert alternativ, er de to ekstra ledningene direkte til Rød transformatorstasjon (4B+4C). (Kart 2)

16 Side 14 For sekundært alternativ (Kart 3) vil det være behov for ombygging av mange nærliggende ledninger og den er dyrere enn prioritert alternativ. Ombyggingen kommer som følge av at eksisterende 132 kv ledning Svelgfoss Rød må ha større linetverrsnitt og mastene er ikke dimensjonert for dette. På grunn av kostnad og kompleksitet prioriterer Skagerak Nett derfor løsningen med 2A+3A+4A. Skagerak nett har også vurdert kabling, men dette er forkastet på grunn av at området er kupert med mye fjell og løsmasser som er ugunstig for kabling. I tillegg anslås det til å bli langt dyrere enn omsøkte luftledninger. NVEs vurdering NVE støtter Skagerak Netts vurdering i behovet for egen transformatorstasjon til datasenteret, og at det ikke forsynes direkte fra Rød på grunn av overføringstap. Statnett har i sine uttalelser bekreftet at de har planer om tiltak i Rød transformatorstasjon uavhengig av om datasenteret blir etablert eller ikke, men at hvilke tiltak som skal gjennomføres fortsatt er usikkert. Bakgrunnen for Statnetts tiltak er tilstand og alder på sentrale anleggskomponenter og bygningsmasse i transformatorstasjonen. Statnett konkluderer i uttalelse av 4. oktober 2018, med at det maksimalt er plass til 50 MW nytt forbruk innenfor N-1 under Rød transformatorstasjon. Dette forutsetter imidlertid at de to største transformatorene i Rød legges på Vestfolddrift, og den minste på Telemarksdrift i motsetning til i dag. Skagerak Nett bekrefter at dette er i tråd med hva de har sett for seg som midlertidige tiltak. NVE fastslår på bakgrunn av Statnetts uttalelse med tilhørende tilsvar fra Skagerak Nett, at det er kun mulig å koble til første trinn av utbyggingen av Kiseåsen på 40 MW innenfor N-1 i tråd. Slik NVE har oppfattet det, er det et krav fra Statkraft og eventuelle datasenteraktører at forsyningen av datasenter tilfredsstiller krav til N-1. NVE legger derfor til grunn i en eventuell konsesjon, at Skagerak Nett og Statnett gjør de skisserte tiltakene i Rød transformatorstasjon for å kunne tilknytte opp til 50 MW innenfor N-1. Kiseåsen transformatorstasjon vil bygges i henhold til Skagerak Nett sin standardutforming av transformatorstasjoner på 132 kv spenningsnivå. NVE er enig i valg av teknisk utforming. Vi mener også at en trinnvis utbygging av stasjonen er det mest hensiktsmessige, ettersom det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen av effektbehovet til datasenteret. Vi vurderer det også som sannsynlig at effektbehovet vil være gradvis økende, noe som gjør en trinnvis utbygging fordelaktig. Ledningsalternativene 1 og 2, er systemmessig like, men har ulike ledningstraseer. Det er derfor økonomiske og andre ikke-kvantifiserbare forhold som er avgjørende for hvilket av de to alternativene som vurderes som best.

17 Side 15 Økonomisk vurdering Skagerak Nett har oppgitt følgende kostnadsestimat: Tiltak Kiseåsen transformatorstasjon Tilknytning Hjartdøla Rød Kostnad 220 MNOK 17 MNOK Tilknytning Svelgfoss Rød Alternativ 1: 2A+3A og 4A Alternativ 2: 2A+3A og 2B+3B 13 MNOK 30 MNOK Tilknytning Rød transformatorstasjon Totalt alternativ 1 Totalt alternativ 2 11 MNOK 261 MNOK 278 MNOK Tabell 1: Kostnadsestimat som gitt i Konsesjonssøknad for Kiseåsen, Skagerak Nett AS, 2018 Tiltaket vil ikke gi endring i avbruddskostnader, og det vil heller ikke være vesentlige endringer i nettap. Skagerak Nett anslår at kostnadene som dekkes gjennom anleggsbidrag, er på ca. 135 MNOK. Kostnadene for ledninger, ledningsfelt og samleskinner må dekkes av netteier. NVEs vurdering Av de to tilknytningsalternativene Skagerak Nett legger fram i søknaden, er vi enig i at prioritert alternativ 1 fremstår som det beste med tanke på kostnader. Dette alternativet krever mindre ombygginger av nærliggende ledninger inn til Rød, legger til rette for å fjerne en ledning nær bebyggelse og har en lavere kostnad enn alternativ 2. Kiseåsen transformatorstasjonen er planlagt som en relativt stor stasjon med mange komponenter. Dette gjør det utfordrende å sammenligne investeringskostnadene oppgitt i søknaden med NVEs tallgrunnlag. Vi har fått oppgitt delsummen for enkelt komponentene, og disse stemmer relativt godt med NVEs egne tall. Vi anser derfor oppgitte kostnader til å være i størrelsesorden av forventet investeringsverdi. Oppgitte kostnader for tilknytningene til eksisterende ledninger og Rød transformatorstasjon, avviker heller ikke nevneverdig fra NVEs erfaringstall. Det er etableringen av datasenter som utløser behovet for ny transformatorstasjon med tilhørende nettilknytning. Det er vanskelig å kvantifisere de positive nyttevirkningene ved etablering av et datasenter. Skagerak Nett skriver i søknaden at etableringen av et datasenter vil skape mange arbeidsplasser både i anleggs- og driftsfasen. I en rapport 1 fra 2017, skriver Menon Economics at et datasenter på 90 MW vil kunne skape verdier for over 5 milliarder NOK i løpet av 12 år og skape 6800 årsverk. Datasenteret vil kunne generere årlige verdier for 320 MNOK når det er i full drift. Vi har ikke nok kunnskap om datasentre til å kunne vurdere hvorvidt de oppgitte verdiene er realistiske i 1 Norge.pdf

18 Side 16 dette tilfellet, men at etablering av både datasenter og transformatorstasjon med tilknytning vil bidra til økt sysselsetting og inntekter for Skien kommune, er sannsynliggjort. Kvantifiserbare kostnader Kostnader MNOK - Investeringskostnad Drift- og vedlikeholdskostnad forutsatt 1,5% p.a. av investeringskostnaden over 40 år Ikke kvantifiserbare nyttevirkninger 77,5 Økt sysselsetting Totalkostnad 338,5 Økt verdiskapning NVE konstaterer at omtrent halvparten av kostnadene vil dekkes inn gjennom anleggsbidrag ettersom det er datasenterets behov for strømforsyning som utløser tiltaket. Oppsummering Skagerak Nett skriver i søknaden at Kiseåsen transformatorstasjon ikke vil bli bygget med mindre det foreligger konkrete planer om etablering av datasenter. Reguleringsplanen for datasenter er godkjent av Skien kommune våren Fremdriften for bygging av ny transformatorstasjon og nettilknytning er avhengig av datasenterets utbyggingstakt og effektbehov, men det legges til grunn en trinnvis utbygging av Kiseåsen transformatorstasjon på først 40 MW og siden etappevis med 30 MW. En slike utbygging tar høyde for usikkerheten i prosjektet, noe NVE mener er viktig da etablering av datasenter av denne størrelsen er noe som er relativt nytt i Norge og det er knyttet en del usikkerhet til. Hvis datasenteret blir etablert, ser vi det som nødvendig å bygge ny transformatorstasjon med nedtransformering til 22 kv så nær forbruket som mulig, for å unngå store tap i nettet på grunn av det høye effektbehovet til datasenteret. I tillegg vil etableringen av Kiseåsen transformatorstasjon gjøre det mulig å føre 132 kv-ledningene Hjartdøla Rød og Svelgfoss Rød innom stasjonen noe som gir tosidig og sikker forsyning. Skagerak Nett har prioritert traséalternativ 1A+1B, 2A+3A+4A og 4B+C da det krever mindre ombygging av nærliggende ledninger og er det minst kostbare alternativet, med en investeringskostnad på ca. 261 MNOK, mot ca. 278 MNOK for alternativ 2. I alternativ 1 fjerner man en ledning nær bebyggelse, noe som anses som positivt. NVE mener at prioritert alternativ 1 er det beste med hensyn til kostnader, teknisk løsning fordi man kan rive en ledning og unngår ombygging av fire andre ledninger, og andre ikke-prissatte virkninger vurdert i kapitlene under. Det er imidlertid bare mulig å tilknytte 50 MW innenfor N-1 i dagens nett, med noen mindre endringer i Rød transformatorstasjon. Skal det tilknyttes mer, må Statnett gjøre flere analyser av sitt transmisjonsnett i området, og eventuelt omsøke nødvendige tiltak i nettet. NVE viser til brev av 1. november 2018 til Statnett med forespørsel om framdrift og varsel om mulig vedtak om pålegg av nettutredning, for å klargjøre hvilke tiltak som er nødvendig i transmisjonsnettet for å tilknytte forbruk i datasenteret over 50 MW. NVE ber i brevet Statnett om å orientere hvor saken står hos dem i dag, og opplyse om når utredningene vil være ferdig og når Statnett vil beslutte hva som skal omsøkes av tiltak. NVE forutsetter at Statnett følger opp dette.

19 Side 17 NVE legger til grunn at Statkraft og eventuelle datasenteraktører krever forsyningssikkerhet til datasenteret innenfor N-1 på grunn av driftssikkerhet. NVE forutsetter derfor at Skagerak Nett legger de to største transformatorene i Rød transformatorstasjon på Vestfolddrift, mens den minste legges på Telemarkdrift for å sikre tilknytning av 50 MW innenfor N-1 slik Statnett skisserer i sin uttalelse. Vurdering av visuelle virkninger og friluftsliv Nye Kiseåsen transformatorstasjon er planlagt med et areal på ca. 18 dekar. Stasjonen er planlagt innenfor området som er regulert av Skien kommune til etablering av datasenter på vestsiden av Bøelva på Gromstul (Kart 1 og Kart 2). Dette er hovedsakelig et skogsområde der det har vært drevet aktiv skogbruk, men på østsiden av Bøelva er det boliger. Det går i dag mange ledninger med spenning på både 22 kv, 132 kv og 420 kv inn til Rød transformatorstasjon på østsiden av Bøelva der boligene ligger. Området rundt Rød transformatorstasjon er preget av nærheten til transformatorstasjon, ledninger, hogstfelt og i tillegg ligger Bratsbergbanen langs elven øst for planområdet. Skagerak Nett opplyser at de nye ledningene vil bygges med stålmaster i planoppheng (Figur 1) med unntak av ledningene som må bygges om ved Kåsa inn til Rød transformatorstasjon i alternativ 2 (Figur 2). Figur 1: Illustrasjon av master med planoppheng for nye parallelførte ledninger som gitt i Konsesjonssøknad for Kiseåsen, Skagerak Nett AS, Figur 2: Illustrasjon over master med trekantoppheng i stål til venstre og kompositt til høyre som gitt i Konsesjonssøknad for Kiseåsen med tilhørende 132 kv nettilknytning, Skagerak Nett AS, Skagerak opplyser at ryddebeltet langs ledningen avhenger av hvor mange ledninger som bygges parallelt.

20 Side 18 Én 132 kv ledning gir ryddebelte ca. 30 meter (2A+3A i alternativ 1). To parallelførte 132 kv ledninger gir ryddebelte ca. 70 meter (2A+3A, 3A+3B og 4B+4C i alternativ 2). Avstanden mellom ytterfasene på ledningen vil være ca. 30 meter. Tre parallelførte 132 kv ledninger gir ryddebelte ca. 110 meter med en avstand på 30 meter mellom ytterfasene (4A+4B+4C i alternativ 1). Ledningene som skal tilknytte Kiseåsen transformatorstasjon vil hovedsakelig gå parallelført innenfor området som er regulert til datasenter, men ledningen Kiseåsen Rød vil krysse Bøelva ut av planområdet og inn til Rød transformatorstasjon, og vil bli synlig fra bebyggelsen. De andre tilknytningsledningene Kiseåsen Svelgfoss/Rød og Kiseåsen Hjartdøla/Rød, vil også vinkle vestover ut av planområdet, henholdsvis mot nord og sør over en kortere strekning. Det er ingen boliger i umiddelbar nærhet til disse tilknytningspunktene. I alternativ 1, vil ca. 2 km av den eksisterende 132 kv ledningen Svelgfoss Rød rives inn til Rød transformatorstasjon, noe som anses som positivt, da nærføring til boliger på Kåsa fjernes, og det visuelt vil bli bedre for boligene der (Kart 2). Samtidig vil det i dette alternativet bygges tre parallelle ledninger fra Kiseåsen til Rød transformatorstasjon, som vil krysse over dalen og Bøelva med et ryddebelte på ca. 110 meter. Disse vil kunne bli synlig fra veien og deler av bebyggelsen, men på grunn av topografi, hogstflater og de øvrige ledningene som går inn til Rød transformatorstasjon, mener NVE at disse ledningene i liten grad vil endre det visuelle inntrykket av området sammenlignet med i dag. I alternativ 2 vil de fleste av Skagerak Nett sine 132 kv ledninger inn til Rød transformatorstasjon bli bygget om over en strekning på ca. 400 meter fra nord, for å gjøre plass til utvidelser i Rød. Dagens ledninger vil bli erstattet med enkeltmaster i stål med planoppheng. Ledningen Svelgfoss Rød vil bygges om over en strekning på ca. 2 km. Ut i fra kartmaterialet i Kart 3 og NVEs egen befaring i området, kan situasjonen bli noe bedre for huset nærmest dagens ledninger, da vinkelpunkt flyttes rett nord for boligen, men ingen ledninger blir fjernet. De nye ledningene vil gå kun litt lenger ned i dalsøkket. Skagerak Nett opplyser at de nye mastene vil ha tre traverser mot dagens seks, og at det visuelle inntrykket derfor vil fremstå ryddigere enn dagens. For alternativ 2, mener NVE at situasjonen totalt sett i liten grad endres i området sammenlignet med i dag, men alternativet fremstår som dårligere visuelt sammenlignet med alternativ 1, da ingen ledninger nær boligene rives. Boligene som ligger i området rundt Rød transformatorstasjon, har generelt utsyn til mange ledninger, og omsøkt tiltak medfører enda flere. NVE mener det derfor vil være en fordel dersom en av de eksisterende ledningene med nærføring kan fjernes. NVE mener også at det på sikt må vurderes hvorvidt ledningsføringene inn til Rød transformatorstasjon kan legges om eller rives ved en omlegging av nettet, for å redusere de visuelle virkningene for boligene rundt. NVE fastslår at Skien kommune har vedtatt en reguleringsplan for datasenter på Gromstul der den nye Kiseåsen transformatorstasjon planlegges, og der ledningsføringen ut av stasjonen i hovedsak vil være innenfor reguleringsområdet. Området er i dag preget av ledninger og Rød transformatorstasjon. Etter NVEs mening vil ikke selve Kiseåsen transformatorstasjon synes fra bebyggelsen på østsiden av Bøelva. Transformatorstasjonen og planområdet vil være synlig fra åsene og toppene rundt, men etter NVEs mening vil det være datahallene som vil være det dominerende visuelt i området for turgåere og friluftsliv, og ikke transformatorstasjonen. NVE forutsetter at dette temaet er behandlet av Skien kommune i reguleringsplanen. NVE mener at Kiseåsen transformatorstasjon ikke vil endre det visuelle inntrykket av området sett i sammenheng med de øvrige planene for reguleringsområdet.

21 Side 19 Området rundt planområdet på Gromstul har stor verdi for friluftsliv og rekreasjon, og er et innfallsport til tilliggende friluftsområder. NVE er imidlertid enig i Skagerak Nett sin vurdering av at virkningene av de nye kraftledningene er begrenset da de kun vil krysse innfartsveiene i nedre deler av området, som i dag i tillegg er svært påvirket av skogsdrift og eksisterende Rød transformatorstasjon. Virkningene for friluftsliv ved bygging av ny transformatorstasjon med tilhørende nettilknytning, blir også vurdert som underordnet virkningene av etableringen av datahaller i planområdet, både som fysiske hindre og visuelle virkninger for friluftslivet i området. NVE forutsetter at Skien kommune har vurdert virkningene for friluftsliv ved etableringen av datasenter på Gromstul, og at dette har vært en del av deres vekting ved godkjenning av reguleringsplanen. Oppsummering NVE mener at nye Kiseåsen transformatorstasjon med tilhørende nettilknytning i liten grad vil endre det visuelle inntrykket av området eller forholdet for friluftslivet sammenlignet med i dag, da området allerede i stor grad er preget av ledninger og Rød transformatorstasjon. NVE mener at det er datahallene rundt Kiseåsen transformatorstasjon som vil bli det dominerende visuelle for de som bruker området, ikke den nye transformatorstasjonen. NVE legger til grunn at Skien kommune har godkjent reguleringsplanen for Gromstul. NVE mener likevel at omsøkt alternativ 1 er visuelt bedre enn alternativ 2, da en ledning med nærføring til boliger på Kåsa blir fjernet, noe vi vurderer vil redusere de visuelle virkningene for de nærmeste boligene i området. Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø Skagerak Nett skriver i søknaden at Kiseåsen transformatorstasjon med tilhørende nettilknytning er planlagt i et området med flere automatisk fredete kulturminner og svært mange ikke-fredete minner, hovedsakelig innenfor området for reguleringsplan for datasenter. Skagerak Nett sin utredning er basert på Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden, og konsekvensutredning og reguleringsplan for datasenter på Gromstul. Området ble befart 20. september 2017, og Telemark fylkeskommune har gjennomført arkeologiske registreringer innenfor reguleringsplanens areal. Reguleringsplanen for datasenter på Gromstul er godkjent av Skien kommune. Norconsult har gjennomført undersøkelser for ledningstraseene utenfor planområdet før søknaden ble sendt inn våren Nord for Grønsteinsbekken sør i planområdet, er det to kjente automatisk fredete kulturminner; en gravrøys (Askeladden ID 10283) og en hulveg (Askeladden ID ). I samme område er det også en kjent husmannsplass fra nyere tid (Askeladden ID ). Sør for Grønsteinsbekken ligger en kjent automatisk fredet enkeltliggende kullmile, datert i tidsrommet Kullmila ligger i kanten av ryddebeltet til eksisterende sørgående kraftledning og berøres ikke av ny ledningstrasé 1A+1B. (Kart 7) Andre etterreformatoriske kulturminner nær ledningstraseene består av spor etter gruve- og bergverksdrift som kullmiler, skjerp og vegfâr som sannsynligvis var forbundet med gruvedriften.

22 Side 20 Skagerak Nett vurderer at de ulike alternativene vil ha følgende nærføring med kulturminner: Alternativ 1: 2A+3A og 4A, 4B+4C og 1A+1B 2A har noe nærføring til en etterreformatorisk kullmile ca. 40 meter vest for mastepunkt og 3A har tett nærføring til en automatisk fredet steinalderboplass øst for Raudmyr (ID ), samt nærføring til flere kulturminner uten formell vernestatus, ett i ryddebeltet mellom 3A og 3B, og to kullmiler nord for Kiseåsen transformatorstasjon. 4A og 4B har begge nærføring til etterreformatorisk kullmile ca. 160 m øst for Kiseåsen transformatorstasjon, og 4C i noe mindre grad. Alternativet er vurdert til å ha middels konsekvens på grunn av virkninger for steinalderboplassen. Det er imidlertid innvilget dispensasjon fra kulturminneloven for steinalderboplassen i reguleringsplanen med vilkår om arkeologisk utgravning. (Kart 6Error! Reference source not found.) Mastepunkter i kulturminnelokaliteter bør unngås for. Kart 6: Oversiktskart over kulturminner med nærføring til ledninger og ny transformatorstasjon for alternativ 1. Svarte punkter er automatisk fredete kulturminner. Kilde: Konsesjonssøknad for Kiseåsen med tilhørende 132 kv nettilknytning, Skagerak Nett AS, 2018.

23 Side 21 Alternativ 2A+3A og 2B+3B, 4B+4C og 1A+1B I tillegg til ovenstående nevnte påvirkning fra 2A+3A og 4B+4C, har 2B noe nærføring til etterreformatorisk kullmile ca. 80 meter vest for mastepunkt. 3B har nærføring til fem kulturlokaliteter med kullmiler og rydningsrøyser uten formell vernestatus. Samlet sett vurderes virkningene av alternativet til middels negativ konsekvens, hvor virkning på steinalderboplassen er utslagsgivende. Det er imidlertid innvilget dispensasjon fra kulturminneloven som nevnt over. (Kart 7) Kart 7: Oversiktskart over kulturminner med nærføring til ledninger og ny transformatorstasjon for alternativ 2. Svarte punkter er automatisk fredete kulturminner. Kilde: Konsesjonssøknad for Kiseåsen med tilhørende 132 kv nettilknytning, Skagerak Nett AS, Riggplasser og anleggsveier Skagerak Nett opplyser at riggplassene ikke kommer i konflikt med kjente kulturminneverdier i området. Ved terrengkjøring, etablering av ryddebelte og lignende bør nyere tids kulturminner unngås så langt det er mulig i anleggsfasen. Hensynssoner for bevaring av kulturmiljøene gravrøys og hulveg ved Fossum (ID og ) bør gjerdes inn midlertidig i anleggsfasen. NVE legger til grunn at dette kan gjennomføres ved god planlegging av anleggsarbeidet. (Kart 6 og Kart 7) NVEs vurdering av konsekvenser for kulturminner NVE har gjort søk i Riksantikvarens database, og ikke funnet andre automatisk fredete kulturminner enn det Skagerak Nett nevner i søknaden. Det er stor tetthet av ikke-automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet for datasenteret, og i og nær ledningstraseer og nye Kiseåsen transformatorstasjon innenfor planområdet.

24 Side 22 NVEs fastslår at Skien kommune har godkjent reguleringsplanen for arealet for datasenter, og det er gitt dispensasjon fra kulturminneloven for de automatisk fredete kulturminnene som blir direkte berørt av planene. NVE anser derfor konsekvensene for disse kulturminnene som allerede vurdert i reguleringsplanen, og har ingen kommentar til dette utover at vi forutsetter at Skagerak Nett forholder seg til de vilkårene som er satt i dispensasjonen og i samarbeid med datasenterutbygger, ivaretar disse vilkårene i anleggs- og driftsfasen. Der nye og eksisterende anleggsveier skal anlegges og brukes utenfor planområdet, er det stor tetthet av ikke-automatisk fredete kulturminner, spesielt mot sør og traseene 1A+1B. Skagerak Nett skal i søke å unngå disse i veitraseene og under anleggsarbeidene, og en plan for dette skal inkluderes i en miljø-, transport- og anleggsplan, eventuelt søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Hensynsone med gjerde rundt kulturminner kan være et tiltak. Arealene for ledningstraseer som ligger utenfor reguleringsplanen til datasenter, har stort potensiale for funn av ytterligere automatisk fredete kulturminner. Telemark fylkeskommune varsler i høringsuttale at det er nødvendig å utføre registreringer av disse traseene før anleggsarbeidene starter, for å oppfylle undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. NVE legger til grunn at dette er gjort før NVE eventuelt kan godkjenne en miljø-, transport- og anleggsplan. Oppsummering NVE anser konsekvensene for allerede kjente automatisk fredete kulturminner og ikke-automatisk fredete minner som ligger innenfor arealene for reguleringsplanen for datasenter, for å være vurdert i planen og godkjent av Skien kommune med vilkår satt av kulturminnemyndigheten. Vi har derfor ingen ytterligere kommentar til dette. NVE vil i en konsesjon stille krav om at Skagerak Nett under anleggsarbeidene og i driftsfasen, i størst mulig grad skal unngå ikke-automatisk fredete minner utenfor regulert areal for datasenter. Dette gjelder også traseer for nye anleggsveier. En beskrivelse av dette skal inkluderes i en miljø-, transportog anleggsplan. NVE fastslår at alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven. Før en eventuell bygging skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet som ikke allerede er undersøkt, for å avdekke mulige konflikter med automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven, eller tiltaket må justeres for å unngå konflikt. NVE vil sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan, og ved en godkjenning av denne må 9-undersøkelser etter kulturminneloven være gjennomført der dette kreves. NVE minner også om kulturminnelovens aktsomhetsparagraf 8 annet ledd, som sier at funn under anleggsarbeidene skal umiddelbart meldes til kulturminnemyndigheten og arbeidene stanses. Det er Skagerak Netts ansvar å informere entreprenøren om dette. Vurdering av naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 skal drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

25 Side 23 Kunnskapsgrunnlaget Skagerak Nett skriver i søknaden at økologer har befart området ved tre anledninger, 23. og 24. mai 2017 i forbindelse med at vestre del av planområdet ble befart for kartlegging av naturtyper og rødlistearter. Øvrige planområde ble befart den 16. september I tillegg er det gjort befaring den 29. juni 2017, på skogsbilveinett vest i planområdet med spesielt fokus på kartlegging av sommerfugler. Metodikken i DN-håndbok nr. 13 er benyttet som grunnlag for kartleggingen av biologisk mangfold, sammen med Norsk Rødliste for arter 2015 for kategorisering av truede og sårbare arter. NVE har i tillegg gjort søk i Miljødirektoratets database Naturbase etter naturtyper og rødlistede arter og funnet to naturtypelokaliteter ved Kåsa og Bjørnhol VS med naturtypen kalklindeskog, nær eksisterende ledning som er omsøkt bygget om eller revet inn til Rød transformatorstasjon. Det er ellers ikke funnet arter som kan bli berørt av tiltaket utover det Skagerak Nett beskriver. I våre vurderinger legger vi også til grunn at Skien kommune har vurdert naturmangfoldet i planområdet for datasenteret i deres godkjenningsprosess av reguleringsplanen for datasenter på Gromstul, der også nye Kiseåsen transformatorstasjon ligger. Ved etablering av et datasenter vil området bli utviklet til industriformål utover det som er omsøkt av Skagerak Nett. Virkninger for naturtyper I konsesjonssøknaden er det beskrevet flere naturtyper i området som vist i Kart 8 under. Øst for og langs Bøelva fra Lia til Gløsmyr, mellom planområde for datasenter og Rød transformatorstasjon, ligger Kiseåsen med naturtype kalklindeskog, kategori A svært viktig. Lokaliteten består av gammel og velutviklet skog langs en vestvendt skråning med steile bergvegger og et større område med rasmarker. Det er funnet noen rødlistede sopparter i lokaliteten, og det forventes at det kan finnes flere uoppdagede arter her. Lokaliteten er foreslått som naturreservat med formål å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold, på grunn av kalklindeskogen med innslag av kalkfuruskog. Naturtypen Bøelva-Hoppestadelva med kategori B viktig bekkedrag, ligger mellom kalklindeskogen på Kiseåsen og planområdet for datasenter. Elven er meandrerende og fungerer som gyteområde for ørret og laks, og der er tidligere funnet elvemusling (sårbar). Ved befaring ble det funnet naturtypen bekkekløft sør i planområdet ved Grønnsteinbekken. I sørlige skråningen vokste det flere grove graner. Det ble ikke funnet noen spesielle arter her, kun skorpekjuke og noen svakt kalkkrevende moser. Bekkekløfter tilbyr likevel viktige livsmiljøer for naturmangfold, slik at området vurderes til å ha kategori C lokalt viktig. Skagerak Nett skriver i søknaden at tiltaket ikke vil gjøre direkte inngripen i noen av de registrerte naturtypene. Der traseen går over naturtypen Kiseåsen og Bøelva-Hoppestadelva, samt bekkekløften, vil ledningsstrekket være så høyt over vegetasjonen at ryddegater ikke er nødvendig. NVE finner i tillegg naturtypen kalkedellauvskog, kategori B lokalt viktig, ved Kåsa og Bjørnhol SV, sør og nord for dagens ledningstrasé inn til Rød. Ved innføring av dagens ledninger til Rød fra nord ligger naturtypen naturbeitemark, kategori B lokalt viktig. Begge disse naturtypene er også nevnt av Fylkesmannen i Telemark.

26 Side 24 Kart 8: Oversiktskart over viktige naturtyper og arter som gitt i Konsesjonssøknad for Kiseåsen med tilhørende 132 kv nettilknytning, Skagerak Nett AS, NVEs vurdering De planlagte nye ledningene, anleggsveier og deponi vil ikke medføre direkte inngrep i naturtypene. Ledningsalternativene 4A+4B+4C mellom Kiseåsen og Rød transformatorstasjoner, vil gå over naturtypene Kiseåsen med naturtype kalklindeskog og Bøelva-Hoppestadelva, men slik at det ikke vil være nødvendig å fjerne vegetasjon i traseen. NVE forutsetter at Skagerak Nett følger dette opp i anleggsarbeidene og driftsfasen, slik at tiltaket ikke direkte vil påvirke naturtypene.