Hushjelpen. Marit Bergendahl og andre studenter rydder opp i boligkaoset 40:

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM 24 NR ÅRGANG 10. AUGUST AUGUST 2010 Hushjelpen Marit Bergendahl og andre studenter rydder opp i boligkaoset 6: Sprengt kapasitet på internasjonal seksjon 40: Frivillighetsmiljø i fare?

2 2 88 innho ld Meninger 34 Rockeringen er sluttet Leder 05 Dette har hendt 03 ILLUSTRASJON: asbjørn hammervik FLØ Hvis du lagde noe spesielt før, ble du utskjelt. Men hvis det appellerte til publikum fikk det på den måten gjennomslag. Nå er det musikkbransjen som fanger opp slike fenomener og kommersialiserer dem. Det hele har blitt småkvalmt. Elgesetergate 1, 7030 Trondheim Tlf: Fax: E-post: ud@underdusken.no annonse@underdusken.no Kontortid: 9-16, Lucas-bygget, Singsakerbakken 2e Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgittitrondheimavasmediastud.underduskenblir deltutgratispålærestederitrondheimmedmedlemsrettistudentersamfundet.underduskenkommerut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON FOTOREDAKTØR Eivind Sponga, tlf: ANSVARLIG REDAKTØR Anne Skalleberg Gjerde, tlf: MARKEDSANSVARLIG Hanne Næss, tlf: DAGLIG LEDER Bendik Laukeland Knapstad, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Anne Skalleberg Gjerde, tlf: LAYOUTSJEF: Kristin Nymo Malvik, tlf: ØKONOMIsjef Marthe Rosenvinge Ervik, tlf: NYHETSREDAKTØR Thomas Solberg, tlf: MASKINIST Magnus Kirø, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Karoline Marie Aursland, tlf: JOURNALISTER Ann-Helen Kjøde, Atli Bjarnason, Eline Eidvin, Henrik Sigstad, Hilde Ørbo, John Thomas Silseth Aarø, Krista Indrehus, Line Hammeren, Markus Tobiassen, Marthe Rosenvinge Ervik, Tharald Giæver, Christian Preben Bang, Silje Thjømøe, Amanda Larimore, Visahan Koneswaran, Eline Baalsrud Lundh, Eirin Stensønes, Erik Meling Sele, Hanne Grydeland og Lars Vingelsgård KULTURREDAKTØR Sveinung Wålengen, tlf: NETTREDAKTØR John Thomas Silseth Aarø, tlf: Nyhetskommentar Enda flere internasjonale studenter Ingen nye idrettsbygg på flere år Fadderuka Quak klekkes på ny De frivillige Tetter hullene i tannhelsetjenesten Forskningsfunn: Whiplash Transit: Kaotiske Transkaukasus Dagsorden: Du store kineser Meninger Aktualitet: Boligkrise Portrettet: Mari Norman Rockeringen er sluttet Sidespor: Hundar som gjøyr Kulturkommentar: P3s rolle Kulturpuls - lest og hørt Studentbyen Trondheim pustes i nakken Dårlig engasjement fra arkitektener Snart klart for digitalkino Ber Olavsfest bli ved sin lest Kulturprofilen: Anne-Karin Furunes Kulturtegn: Populærmusikalsk bølgedal Anmeldelser Kulturkalenderen FOTOGRAFER Bendik Laukeland Knapstad, Christina Undrum Andersen, Severin Sadjina, Eirik Indergaard, Lars Erlend Leganger og Torje Næss. ILLUSTRATØRER Asbjørn Hammervik Flø, Kristine Hovemoen Solli, Vegard Stolpnessæter og Truls Aastebøl OMSLAGSFOTO Lars Erlend Leganger DESIGNMAL Ingrid Elise Kirknes / mustasj.no TRYKK Trykkpartner Grytting GRAFISKE MEDARBEIDERE, Katrine Elise Pedersen (kultur og reportasje), Kristin Nymo Malvik (nyhet og reportasje), Line Skjærvik og Henning Smistad ANNONSE OG MARKEDSFØRING Anna Jørgensdotter Svisdal, Sigurd Buskov og Sinthuja Sriharan DATA Håvar Aambø Fosstveit, Jan-Preben Mossin, Benjamin Bjørnseth, Magnus Kirø og Magnus Westergaard KORREKTUR David Bach, Bjørn Grimsmo, Johan Skodje, Hege Lind, Hanne Brønmo 3 Nok en gang ved semesterstart ser vi i Under Dusken oss nødt til å sette fokus på studentboligproblematikken. Situasjonen er imidlertidig ikke like krisepreget som i fjor. Ferdigstillingen av første etappe av nye Berg studentby, med 440 av i alt 644 nye hybelenheter klare for innflytting i august, er en viktig grunn til det. Også StudiebyENs tiltak og tilbud skal ha ros. Ved å utforme rapporten BoIdeer2010, som kommer med forslag og målsettinger med tanke på studentboligsituasjonen, viste aktørene i Trondheim at de har et sterkt ønske om at kaoset i 2009 aldri skal gjenta seg. Den rødgrønne regjeringen fortsetter dessuten å holde lovnaden om å bevilge midler over statsbudsjettet til utbygging av 1000 nye studentboliger hvert år. Likevel virker en permanent løsning fortsatt å være utenfor rekkevidde. Innkvartering på Samfundets sovesaler, boligbytte, vertsfamilier og visningshjelp er kreative nødløsninger for å klare å holde hodet over vannet, eller i hvert fall ikke så langt under overflaten. Men hvor lenge skal man belage seg på slike midlertidige løsninger? Hvor lenge må Trondheim kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, byens utdanningsinstitusjoner og studentorganer, og Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sette sin lit til at samvittighetsfulle trondheimsbeboere åpner hjemme sine - år etter år? Årets studentboligrapport fra Norsk Studentorganisasjons (NSO) viser at trass i regjeringens boligsatsing, er dekningsgraden på studentboliger i 2010 under 14 prosent, for første gang siden Med det virker NSOs mål om at det skal finnes studentboliger til 20 prosent av landets studenter uoppnåelig i nær framtid. Særlig når statistikken peker i feil retning. Grunnen til dette er de siste årenes markante vekst i antall studenter, som på ingen måte ser ut til å stagnere. SiT mangler fortsatt over 1400 hybelenheter for å nå 20-prosentmålet. Og det er uten forbehold om den varslede kraftige studentveksten de kommende årene. Skuffelsen var derfor stor da Trondheim ble forfordelt da studentboligmidlene ble utdelt i februar i år. SiT søkte om støtte til å bygge 400 nye boliger, håpet på 200, men fikk 96. En satsing på høyere utdanning, innebærer en satsing i alle ledd ikke bare vekst, men også kvalitet og velferd. Og den viktigste velferdssatsingen, er å skaffe studentene tak over hodet. Klarer man ikke å følge opp alle ledd i satsingen, men kun fokuserer på vekst, sitter man igjen med vann - og ikke tak - over hodet. l eder Bo hos en venn i august 03 Vann over hodet Dramatisk økning av internasjonale studenter Kultur NYHE T Kultur Wanka *** Under Dusken ønsker velkommen, og velkommen tilbake, til Trondheims nye og gamle studenter! Også denne høsten håper vi å kunne dere lesere oppdaterte nyheter fra studenthverdagen, annenhver uke i papir og hver dag på dusken.no. Gi oss gjerne tilbakemeldinger på hva du ønsker å lese om i avisa som er for, om og av studenter. (Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter) Reportere med grenser Noen steder er journalistikk en ekstremsport. Eline Baalsrud Lundh Nyhetsjournalist kommentar Journalister lever en svært fredfull hverdag her til lands. I hvert fall sammenliknet med sine kollegaer rundt omkring i verden. Noen journalister risikerer alt når de går på jobben, vel vitende om at de står i fare for å bli kneblet for alltid. 19. juli i år ble den greske journalisten Sokratis Giolias funnet skutt og drept utenfor sitt hjem i Athen. Giolias var kjent for å drive dyptgravende journalistikk, og skal ha vært i ferd med å avsløre en omfattende korrupsjonssak i hjemlandet. Drapet ble utført i ren henrettelsesstil, tilsynelatende av venstreekstreme opprørere. Giolias er ikke den første som har lidd denne skjebnen. Siden 1992 har over 800 journalister blitt drept, med politisk motiv. I de fleste tilfellene er det militære myndigheter eller politi som dreper på oppdrag fra myndighetene. Kanskje aller verst var tilstandene i Putins Russland på slutten av 1990-tallet, hvor over 200 opposisjonelle journalister ble ryddet av veien på grunn av sin myndighetskritikk. Den mest omtalte, Anna Politkovskaja, ble selv et offer for de grusomme forholdene hun forsøkte å rapportere om. Myndigheter som forsøker å sensurere befolkningen, møter utfordringer i informasjonssamfunnet. På den mye omtalte internettsiden WikiLeaks kan hvem som helst publisere sensitiv informasjon, helt anonymt. Dette er naturligvis upopulært blant de som har noe å skjule. Den tidligere U.S. Army-ansatte Bradley Manning ble i mai i år arrestert, etter å ha lekket en video av amerikanske soldater som dreper sivile i Irak. En amerikansk senator ønsker nå dødsstraff for Manning. Journalister er budbringere, men ikke alle saker tåler dagens lys. Det mener i hvert fall de som står bak drapene. De er villige til å ofre et dårlig omdømme til fordel for en kneblet offentlighet, og forsøker å blidgjøre opinionen ved å stemple journalistene som «forrædere» og «terrorister». Og like kraftfullt som selve handlingen, er budskapet som ligger bak. De ansvarlige går ikke av veien for å skape frykt, og forsøker å skremme andre fra å ytre lignende meninger. Ytringsfrihet er er en grunnleggende menneskerettighet, og en av demokratiets byggesteiner. Uten den vil sivilsamfunnet klappe sammen, og samfunnsutviklingen gå i stå. Fri meningsbrytning er essensielt for å kunne skape politisk, økonomisk og sosial framgang. Ansvaret for å opprettholde menneskerettighetene hviler på statens skuldre. Derfor er det trist at det i de fleste tilfellene er nettopp staten som står bak ugjerningene. Hver gang en journalist blir drept eller fengslet for sine meninger, fører det til ytterligere innskrenking av demokratiet. Dessverre er trenden oppadgående, og det er skremmende at slike hendelser også begynner å ta plass i land som tilsynelatende er demokratiske. Det gir oss en viktig påminnelse om å benytte oss av den ytringsfriheten vi nyter så godt av her i Norge. Bruk den så ofte som mulig! 8

3 A ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER NYHET u d fo r hendt: 75 år siden I aulaen bemerket man nye tribuner for dem som i dagspressen betegnes som prominente. Forhåbentlig var malingen tørr. Rektors bord var hevet en tanke ved hjelp av et diskré podium og for første gang ble immatrikuleringen kringkastet. (...) Det var forresten samtidig installert høittaleranlegg, så forhåbentlig var det dennegang ikke bare russen som hørte rektors tale. En dame satt på brystvernet i 3dje etasje. Hadde hun falt ned, vilde hun ha havnet i første kjemi og således åpnet adgang for et par av de mange som her står på ekspetanselisten. UKA tok ryddejobben Vi har kommet fram til en løsning begge parter er fornøyde med. UKA-09 har ryddet opp etter seg i Høyskoledalen, og vi vil nå fortsette det gode samarbeidet og se framover, sier leder Sjur Øyen i NTNUI. I januar gikk medlemmene av NTNUIs volleyballgruppe hardt ut mot studentfestivalen, og klaget på at skader påført idrettsanlegget i Høyskoledalen fortsatt ikke var blitt rettet opp, flere måneder etter det som var avtalt. UKE-sjef Torgeir Bryge Ødegården mente på sin side at kravene fra enkelte av undergruppene i idrettslaget var urimelige. Nå har imidlertid partene kommet til enighet, og før sommeren sørget UKA for at det ble kjørt inn ny grus til fotballbanen. Volleyballgruppa får på sin side en kompensasjon av UKA, og reparerer banene sine selv, sier Øyen. (Foto: Eivind Sponga) Det eneste jeg kan love, er at det nok kan oppstå feil denne vinteren også. Informasjonsrådgiver Olav Nordli i Utbyggingsdivisjonen i Jernbaneverket Etterforsker studentdrap Familien til mannen som er tiltalt for å ha drept studentnaboen i et studenthus på Kalvskinnet i januar i år har hyret inn privatetterforsker Tore Sandberg, melder Adresseavisen. Sandberg skal prøve å komme til bunns i hva som skjedde drapsnatten i januar. Det er momenter som jeg vil forsøke å finne mer ut av, sier Sandberg til Adresseavisen. Tidlig i juli møtte den prisbelønte etterforskeren tiltalte, hans bror og hans forsvarer Christian Wiig i Trondheim fengsel. Han skal spesielt etterforske tiltalen som handler om likskjending, og det påståtte bilinnbruddet som skal ha skjedd etter at broren min forlot avdødes leilighet, sier tiltaltes bror. NTNU-rektor mot tre semester Det svenske Centerpartiet ønsker å fjerne sommerferien for studenter, og innføre et ekstra sommersemester, melder Aftenposten. Bakgrunnen for forslaget er å få studentene raskere i arbeid. Med Krf i spissen har det svenske forslaget fått positive reaksjoner hos den norske opposisjonen. Krfs ønske om utredning får støtte både hos Frp og Høyre. Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU mener premissene for debatten må bli tydeligere. Vi kan ikke sammenligne Norge og Sverige her. Vi har allerede lengre studiesemester som følge av kunnskapsreformen, og studentene trenger den sommertiden som er tilgjengelig til praksisrelevante sommerjobber, påpeker rektoren. Han mener det viktigste virkemiddelet for å få studentene raskt ut i arbeidslivet er bedre studiefinansiering. Slik det er i dag må mange av studentene ha deltidsjobber for å klare seg, sier Digernes i studieavgift Professor i samfunnsøkonomi Torberg Falch ved NTNU mener statens subsidiering av studentene er for høy. Han trekker særlig fram medisin-, sivilingeniør- og siviløkonomstudiene. Disse studiene gir lønnshopp ved endt utdannelse, som er mye høyere enn den inntekten studentene går glipp av mens de sitter på skolebenken, melder DN. - En avgift på mellom og kan være rimelig, der beløpet varierer med hvor kostbart studiet er. Særlig på medisinstudiet koster hver studieplass staten svært mye, sier Torberg Falch til DN er antallet gjennomsnittlige oppnådde studiepoeng for de studentene som tok studiepoeng ved universiteter og høyskoler i Norge 2008/2009. Sliter med å skaffe jobb Forskning fra Nifu Step viser at utenlandsstudenter har nær 50 prosent større sjanse for å stå uten jobb etter endt utdannelse enn studenter som har tatt hele utdannelsen i Norge, også når det tas hensyn til faktorer som kjønn og alder, melder Dagens Næringsliv (DN). Forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen i Nifu Step mener mye av problemet ligger i at norske arbeidsgivere ikke har god nok kjennskap til de forskjellige utdannelsene i utlandet, og at det derfor er enklere å ansette noen med en grad fra en kjent skole her hjemme. I tillegg går man glipp av viktig nettverksbygging i Norge når man studerer ute, så utenlandsstudentene må bli flinkere til å markedsføre seg, sier hun til DN. 25 år siden Studerende mødre ut av isolasjonen: Ammerom på Dragvoll! Et kjempetilbud, helt fantastisk! Hadde det ikke vært for ammerommet, ville jeg sansynligvis gått hjemme det første året. Det ville blitt ti ganger verre å komme i gang med studiene igjen. (...) På ammerommet møter du andre i samme situasjon, og sjøl om du ikke er den mest effektive studenten i begynnelsen, mister du ikke kontakten med fagmiljøet, sier Ingjerd Godal Vold, 21 år og mor til Lars på ti måneder. 10 år siden Så er det endelig bestemt: Det blir bokstavkarakterer for alle NTNU-studenter fra neste høst. Dette gjør at alle karakterer vil graderes etter en skala fra A til F. Tallkarakterer skal etter planen konverteres til det nye systemet. Slik vil studenter på alle fag få karakterer som er sammenlignbare. Meningen er at man skal bruke skalaen fullt ut på alle fag. På noen fag vil kanskje 1,0 til 1,4 bety karakteren A, mens på andre fag må man ha fått fra 1,9 til 1,0 for å få A, sier kollegierepresentant Ramnath Ambathy. NTNU er det første universitetet i Norge som innfører bokstavkarakterer for alle fag. 5

4 66 NY HET Kultur kommentar Dramatisk økning av inter nasjonale studenter Går ut over tilbudet til studentene Ingen økning i ressursene tross over 50 prosent økning siden Uforsvarlig, mener leder for Internasjonal seksjon ved NTNU. in t e r n a s j o n a l i s e r i n g Tekst: FOTO: Thomas Solberg thomassol@underdusken.no Bendik Laukeland Knapstad Hadde vi hatt mer ressurser kunne vi brukt mer tid på hver student, og tilbudet kunne vært langt bedre, sier leder Hilde Skeie for Internasjonal seksjon ved NTNU. I 2008 tok NTNU inn 700 internasjonale studenter. I 2009 hadde tallet økt til 900. I år tar universitetet inn nær Alle må på en eller annen måte gjennom Internasjonal seksjons saksbehandlere. Men på tross av at stadig flere studenter finner veien til NTNU har Internasjonal seksjons kapasitet i realiteten blitt redusert de siste årene. Det irriterer meg at vi ikke blir tildelt midler til å utføre de oppgavene NTNU har pålagt oss å utføre. Jeg mener det er uforsvarlig at vi ikke får økte ressurser til å løse oppgavene når arbeidsoppgavene øker i et slikt omfang, sier Skeie. Skeie har ingen spesiell tro på bedring med det første. Vi tar imot flere internasjonale studenter enn noensinne, men vi får ikke mer ressurser. Selv om dere skriver om det nesten hvert, år skjer det ingen endringer, mener Skeie. Krever mer oppfølging Hun understreker at internasjonale studenter trenger langt mer oppfølging enn de norske. De internasjonale studentene er ikke som andre studenter. Hver enkelt person må, både før de kommer og etter ankomst, ha personlig oppfølging. Det er et viktig, men samtidig et veldig tidkrevende arbeid, sier hun. Alt som har å gjøre med de internasjonale studentene å gjøre skjer på internasjonal seksjon. Nødvendige papirer som gjelder NTNU, formaliter som må ordnes, alle må til politi for registrering og til folkeregisteret. I tillegg må de bli kjent med byen, Studentersamfundet, få praktisk hjelp og masse annet, sier Skeie. Skeie mener dagens praksis er uforsvarlig både overfor studentene og de ansatte. I perioder drives det rovdrift på de ansatte, men det er den eneste måten å gjøre det på med de ressursene vi har per i dag, sier hun. Vekst i antall utreisende Også antallet norske studenter som reiser til utlandet har økt betraktelig de siste årene, fra 505 i 2007 til 880 i år. Vi vil gjerne vokse inn i himmelen. Vårt mål er at alle som studerer ved NTNU skal ta deler av utdanningen i utlandet, men da trengs også ressurser, sier seksjonslederen. Ifølge Skeie er også tilbudet disse får per i dag for dårlig. Et minimum burde være at vi kan tilby en halv time veiledning til hver student som kommer innom, men slik situasjonen er i dag har vi ikke sjans til å gjennomføre det, sier hun. Hva skal til for å få et anstendig tilbud til de innreisende og utreisende studentene? Hvis vi fikk en ekstra stilling for de utreisende og en for de innreisende, ville vi nok klare å holde hodet over vannet, men det er nærmest et minimum, sier Skeie. Nådd taket Leder Amund Aarvelta ved Studenttinget mener internasjonaliseringen ved NTNU har gått for langt. Internasjonal seksjon må nå styrkes. Antallet studenter har vokst sterkt de siste årene i forhold til mottaksapparatet. Nå må vi bremse veksten før det for alvor går ut over tilbudet, sier Aarvelta. Han tror taket for antallet studenter universitetet tåler er nådd. Vi har nådd en maksgrense nå, vi kan ikke vokse mer før vi har fått bygd ut mottaksapparatet rundt studentene. Han er bekymret for NTNUs rykte utad om nye midler ikke tilføres. Det å sende hjem misfornøyde studenter er dårlig reklame for NTNU, sier Aarvelta. Bolig og norskkurs bedre Noe bedring siden fjoråret ser lederen for Internasjonal seksjon likevel. I år er vi heldigvis ikke i samme situasjon som i fjor med boligsituasjonen. Jeg lovet meg selv og andre at det som skjedde i fjor aldri skulle skje igjen. I år TRor ikke på bedring: Vi tar imot flere internasjonale studenter enn noensinne, men vi får ikke mer ressurser. Selv om dere skriver om det nesten hvert, år skjer det ingen endringer, sier leder Hilde Skeie ved Internasjonal seksjon. har vi kontroll på den fronten. Det er fortsatt 200 av de internasjonale studentene som ikke fikk bolig hos SiT, og de er nok på boligjakt nå, sier Skeie. I tillegg er hun fornøyd med språkkurstilbudet som kommer i gang fra januar neste år. Våren 2011 skal alle internasjonale studenter få tilbud om norskkurs, sier Skeie. Studenttingsleder Aarvelta er langt på vei enig. Vi har gjort mye på bolig, og mye på språkkurs, men det er langt ifra nok, sier han.ud Internasjonale studenter tatt inn på NTNU i tidsrommet Vil se på saken i neste budsjett Rektor ved NTNU erkjenner at effektivisering og omorganisering av Internasjonal seksjon ikke er nok. Når en del av virksomheten vokser, er det ingen automatikk i at bemanningen vokser i samme forhold. Vi prøver å først å se på om vi kan klare å effektivisere eller omorganisere slik at vi kan klare jobben, sier rektor Thorbjørn Digernes ved NTNU. Han erkjenner imidlertid at det nå bør tas grep. Jeg ser at veksten i antall internasjonale studenter har vært slik at det må gjøres noe utover dette, sier Digernes. Hilde Skeie kaller det uforsvarlig å øke antallet internasjonale studenter i det omfanget man har gjort uten å tilføre nye midler. Mener du at det er uforsvarlig? Den diskusjonen vil jeg ikke ta med Hilde Skeie i media, sier Digernes. Han understreker at han selv ikke har vært direkte involvert i vurderingene, men at han nå vil ta initiativ til å se på saken i forbindelse med neste års budsjettprosess. Han tror imidlertid ikke det å sette et tak på antall studenter før mottaksapparatet er bygd ut er en løsning. Det mener jeg blir å snu tingene på hodet. Vi må se på totaliteten i denne situasjonen, både boligsituasjonen og mottaksapparatet. Boligsituasjonen er det man kan gjøre minst med, og som kan bli en begrensende faktor, mens mottaksapparatet kan utvides etter behov, sier Digernes. Men man har jo ikke utvidet mottaksapparatet, altså tilført nye ressurser til Internasjonal seksjon, selv om behovet her har blitt større? Vi vil nå vurdere situasjonen etter de erfaringene vi har gjort oss, sier rektoren.ud henrik sigstad Nyhetsjournalist Frastøtende velkomst Nok en gang kritikk av internasjonale studenters forhold ved NTNU. Nok en gang ressurskrise ved Internasjonal seksjon, som til tross for over 50 prosent økning i internasjonale studenter på to år ikke får et rødt øre mer å gå på. Nok en gang må man spørre seg selv om NTNU virkelig bryr seg om sine internasjonale studenter. Riktignok er det nå lovet full dekning med norskopplæring fra våren av, et kjærkomment framskritt, og boligsituasjonen er ikke like ille i år. Det fortjener rosende ord. Men ressursmangelen ved Internasjonal seksjon er ikke noe nytt. Det virker rett ut uforståelig at det ikke innvilges mer ressurser til det som er NTNUs eneste direkte kontaktflate med sine internasjonale gjester. Rektor Digernes sier at han nå vil ta initiativ til å gjøre noe med saken. Et skritt i riktig retning. Men hvorfor har ingen tenkt tanken tidligere? Det fremstår som om man de siste årene bare har latt det hele skure og gå. Som internasjonal student kommer du til et nytt land med fremmed språk og kultur, informasjontilgangen er kaotisk og store deler av nettsidene til universitetet finnes ikke på engelsk. Når da den eneste menneskelige kontakten du har med universitetet er gjennom en overarbeidet og stresset Internasjonal seksjon som kun har tid til de aller nødvendigste formalitetene, føler du deg da velkommen og satt pris på? I NTNUs visjon for 2020 står det at man skal tiltrekke seg studenter fra internasjonalt anerkjente universiteter. Sånn situasjonen er nå ser det mer frastøtende ut enn tiltrekkende. Det er leit å se en tendens til at man bak blåøyde visjoner om et internasjonalt universitet i praksis ender opp med å støte vekk internasjonale studenter. Som i fjor, da over 400 internasjonale studenter stod i boligkø hos SiT, en hendelse som gikk hardt utover NTNUs rykte med avisskriverier i Italia og Spania. Utfordringene rundt internasjonale studenter i Trondheim strekker seg selvfølgelig lenger enn til Internasjonal seksjon, fra forelesere som nekter å undervise på engelsk til opplevelse av studiene som meningsløse, og gettodannelser på Moholt. Mange av utfordringene mangler enkle løsninger. Men et sted må man begynne. Mer ressurser til en kronisk overarbeidet Internasjonal seksjon ser ut som rett plass. I hvert fall om man ønsker at internasjonaliseringen, etter Skeies ord, skal fortsette å «vokse inn i himmelen». 7

5 A ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER PRESSER SEG: Idrettsdirektør Anders Stenvig skal forsøke å gi idrettstilbudet et midlertidig løft. Ingen nye idrettsbygg på flere år Samskipnaden jobber for å ordne midlertidige treningstilbud mens de venter på å få stikke spaden i jorda. IDRETT Tekst: FOTO: fakta om sits idrettsplaner: Idrettsbaner Dødens Dal: Planene avklares i november og arbeidet kan begynne i januar/ februar slik at anlegget kan stå klart til august Spinningtilbygg, Gløshaugen: Tegninger og entreprenør klare. Om kommunen godkjenner prosjektet, begynner arbeidet tvert. Men bygget kan bli oppført i redusert form på grunn av kvikkleire i bakken. Tharald Giæver tharaldgi@underdusken.no Lars Erlend Leganger Slik det ser ut nå, blir det vanskelig å få bygd nye idrettsbygg før tidligst 2013 eller 2014, forteller velferdsdirektør Anders Stenvig i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Det har i flere år vært for dårlig kapasitet på SiTs to treningsbygg, spesielt på Gløshaugen. Stenvig mener at kapasiteten nå er sprengt, og SiTs egne undersøkelser viser at den stadig økende medlemsmassen trener oftere og oftere. Derfor jobber SiT med å finne lokaler de kan leie i sentrum inntil videre. HiST er viktigst Situasjonen er spesielt prekær ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), som ikke har idrettsbygg i nærheten av egne lokaler. Men prosessen går sakte fordi HiST, i motsetning til NTNU, ikke har lov til å eie bygninger selv, og dermed må få penger fra Kunnskapsdepartementet for å bidra i byggingen. Vi håper at vi får godkjent søknaden om bevilgninger i oktober, men jeg har lært at man ikke kan være sikker på politikk, sier rådgiver Christian Brødreskift i HiST. SiT sitter i dag med planer om å bygge et treningssenter ved Prinsen kino, som dermed kommer nært Kalvskinnet og Øya, der HiST ønsker sin hovedcampus. HiST er svært positive til et slikt prosjekt. I tillegg til å bidra til velferd, vil et slikt bygg være viktig for medisin-, lærerog dramautdanningene våre. Det er viktig at et slikt bygg kommer nært der studentene er, mener Brødreskift. Elendig situasjon Nestleder Lars-Erik Alstad Aas i Velferdstinget mener det er viktig å få utvidet treningstilbudet så snart som mulig. Det er et stort behov for større treningsplass, og derfor prioriterer Velferdstinget denne saken. Situasjonen i dag er spesielt upraktisk for HiSTstudentene som ikke har tilbud på egen campus, sier Alstad Aas. Han mener og at trening er svært viktig for trivsel, og at det virker positivt på studentenes psykiske helse. Det er viktig å kunne tilby et godt alternativ til å sitte hjemme på fritida, mener Alstad Aas.UD Nytt idrettsbygg, HiST-campus: HiST vet ennå ingenting om finansiering fra Kunnskapsdepartementet, og dermed står alt på vent. SiT og HiST ser på aktuelle løsninger på Kalvskinnet og Øya, men om prosjektet blir vedtatt, står det tidligst ferdig Overrasket av kvikkleire SiTs utbygging i Dødens dal og på Gløshaugen idrettssenter er utsatt på grunn av vanskelige grunnforhold. På grunn av at idrettsparken i Dødens dal og Gløshaugen idrettssenter ligger inne på det problematiske kvikkleireområdet på Bakklandet, krever kommunen at eventuelle utbyggere må gjennomføre en geologisk undersøkelse av området før de får grave. Det innebærer at vi må undersøke et svært stort område, noe som vil koste flere millioner kroner. Det kan vi ikke ta oss råd til, mener velferdsdirektør Anders Stenvig i SiT. Dobbel nedtur Dermed blir SiTs nye spinningbygg og de nye banene i Dødens dal lagt på is inntil videre. Løsningen kan bli reduserte versjoner av begge prosjektene. Vi må nok droppe kjelleren på spinningbygget og varmeanlegget på banene. Det blir billigere, men også mindre praktisk, sier Stenvig. Fyller dalen I tillegg har NTNU og kommunen byggeplaner i Dødens Dal, og på grunn av kvikkleira er de nødt til å lage en motfylling i dalen. Dermed vil store deler av Dødens Dal fylles igjen og begrense plass til utbyggingen av banene der. Men disse planene er ikke godkjent og finansiert ennå, og Stenvig tror det vil ta flere år før det skjer. Vi får bare bygge nytt anlegg når oppfyllingen er ferdig, og berge det som berges kan av det eksisterende anlegget, sier han.ud 9

6 10 10 NY HET Kultur MIN STUDIETID Claes Olsen Utdannet diplomøkonom ved BI, bookingsjef for ØYA Hvorfor valgte du det studiet du valgte? Si det. Jeg var ung og visste ikke helt hva jeg ville. Jeg kom rett fra videregående, og var hypp på å få en utdanning så raskt som mulig, så jeg kunne begynne med andre ting. Så jeg valgte nok dette studiet, fordi jeg hadde troa på at det kunne brukes til mye forskjellig i etterkant. Hva er ditt beste studieminne? Vi leide en liten kro på Olavsgård hotell, og arrangerte raveparty. Det var vel i 91, og ravere var ganske uglesette på den tiden. Så var det noen som fant en ferdigrulla rullings i et askebeger der inne. Vi fant ut dagen etter at det nok ikke var en sigarett vi hadde røyka, og da ble det stor ståhei. Om det er det beste vet jeg ikke, men det er ihvertfall noe av det jeg husker best. Hva er ditt verste studieminne? Jeg husker ett fag hvor vi hadde en utrolig dårlig foreleser. Han var så dårlig at når sensuren kom, fikk vi beskjed om at 75 prosent hadde strøket. På den tiden måtte du ringe inn for å finne ut om du var en av de som hadde stått. Det var traumatisk, jeg utsatte og utsatte å ringe, og måtte drikke meg sørpe full for i det hele tatt å tørre. Men jeg sto. 4.0, dårligste ståkarakter. Hvordan var du som student? Førsteåret leste jeg fra perm til perm, og var ekstremt flittig. Senere fant jeg ut av ting på andre måter, og oppdaget at det var kreative fag jeg var best i. Det gikk bra på den måten. Jeg fikk gode karakterer, selv om jeg ikke har noe behov for å skryte noe særlig av det. Jeg har aldri søkt på en jobb. Har du noen råd til dagens studenter? Man må bruke tid på å finne ut hva man vil. Da jeg ble lei studiene, tok jeg meg et friår og bodde i England. Der fant jeg ut av ting. Du behøver ikke stake ut en sti når du er 18 år, du må tørre å bryte ut om du finner ut at det er noe annet du heller vil gjøre. Av Thomas Solberg Fadderuka Quak klekkes på ny Streng budsjettplanlegging og nært samarbeid med Studentersamfundet skal få Quak tilbake på skinnene etter fjorårets millionunderskudd. fadderuke Tekst: FOTO: Marthe Rosenvinge Ervik mrervik@underdusken.no Eirik Indergaard Vi har ingenting med fjorårets Quak å gjøre. Hovedstyret er et helt annet enn det som satt i fjor, understreker årets Quaksjef Mats Ole Rødahl. Til tross for at fadderordningen for Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Dronning Mauds Minnes Høgskole (DMMH) og Norges Kreative Fagskole (NKF) hadde et underskudd på nærmere 1,2 millioner kroner i 2009, arrangeres Quak nå på nytt. Usikkerhet rundt Quak 2010 Som overansvarlig for Quak, var Studentparlamentet (SP) ved HiST på randen av konkurs i fjor høst. Ifølge Rødahl var det derfor lenge uklart om det ble fadderuke eller ikke. Jeg var svært nervøs. Vi planla i flere måneder før vi fikk klarsignal, først i februar 2010 visste vi sikkert at vi kunne gjennomføre, sier Rødahl. Med nytt organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret kan årets fadderuke fortsette tilnærmet upåvirket av fjorårets fadese. Det eneste som er felles, er merkenavnet og tradisjonene. Kreditorer på nakken Årets SP-leder, Rolf Erling Angelsen, synes det er beklagelig at Quak 2009 ikke var i stand til å oppfylle kravene fra kreditorene. Studentparlamentet hadde noe kapital stående. Denne kapitalen ble fordelt prosentvis på kreditorene, men det var på langt nær nok til å dekke alt, sier Angelsen. Vi har en svært streng budsjettplanlegging og et nært samarbeid med Studentersamfundet. Dette er tiltak som skal være med på å forhindre reprise av fjoråret, sier Rødahl. I bytte mot gjeldsettergivelse skal Quak 2010 ha avtalt å gjenomføre flere av sine arrangementer på det runde røde. Dette bekreftes av Samfundetleder Mari Norman. Tiltak mot ny katastrofe Både SP og Quak-ledelsen skal ha tatt inn over seg den alvorlige situasjonen, og tatt sterke grep i kontrollstyringen av økonomien. I Quak 2009 ble det opprinnelige budsjettet godkjent av SP. Quak 2009 reviderte så budsjettet uten å orientere SP om dette. I 2010 har SP godkjent budsjettet, og det har videre vært en løpende dialog om endringer mellom ledelsen av SP og Quak-sjefen, sier Angelsen. Som en ekstra sikkerhetskausul, skal også viktige kontrakter underskrives av både Quak-sjefen og SP-lederen. Dette ble i svært liten grad overholdt i I 2010 har vi derimot vært svært påpasselige med dette, sier Angelsen. Også Rødahl er innstilt på et nært samarbeid for å forhindre nye underskudd. I år har vi et budsjett på nærmere kroner hvor hovedinntektene forventes å komme fra båndsalg. I 2009 ble det budsjettert med 1400 til 1500 solgte bånd, men i år har vi redusert prisen og budsjettert med 1100 solgte bånd, sier Rødahl. Samarbeider med Dragvoll Ifølge Rødahl og leder ved fadderutvalget for Dragvoll, Mariam Johnsen, skal det nå samarbeides for å få laget billigere og bedre fadderuker. Vi startet tidlig med dialog. Vi har koordinert programmene våre slik at de klaffer, og har lagt store arrangementer på ulike dager for ikke å ødelegge for hverandre, sier Rødahl. I tillegg spleiser fadderukene på stand up-showet som arrangeres på Studentersamfundet 26. august.ud fakta om: Quak Quak er fadderordningen for HiST, Dronning Mauds Minne høgskole og Norges kreative fagskole. Quak hadde i fjor et underskudd på 1,2 millioner kroner. Til tross for underskuddet arrangeres det nå ny fadderuke, der det samarbeides med Stundentersamfundet og Fadderutvalget Dragvoll. Studentparlamentet ved HiST er ikke lenger økonomisk ansvarlige for Quak. Jeg var svært nervøs. Først i februar 2010 visste vi sikkert at vi kunne gjennomføre. Mats Ole Rødahl, Quak-sjef KNIPEN: I år skal endene møtes for Quak, her ved leder Rolf Erling Angelsen i Studentparlamentet. Vi har en svært streng budsjettplanlegging og et nært samarbeid med Studentersamfundet. Dette er tiltak som skal være med på å forhindre reprise av fjoråret, sier han. Avslo samarbeid med Kanonfestivalen Så lenge jeg har innflytelse vil en Quak-festival aldri bli arrangert igjen, sier Quak-sjef. Festivalsjef for Kanonfestivalen, Sonja Maria Haugås, og hennes makker, Hugo Hallen, satt begge i styret for Quak Nå har de startet en ny musikkfestival som går av stabelen i samme tidsrom som fadderukene og festivalen Pstereo. Kanonfestivalens ledelse skal gjentatte ganger ha tatt kontakt med Quak og fadderutvalget på Dragvoll for å få til et samarbeid. De har arbeidet hardt med å få til et samarbeid, men Kanonfestivalen er ikke en festival for oss. Vi kan ikke tilpasse oss deres festivalprogram når vi forsøker å bygge et eget merkenavn og markedsføre egne tradisjoner og arrangementer, sier Mariam Johnsen. Quak-sjef Rødahl er enig i dette. Så lenge jeg har innflytelse vil en Quak-festival aldri bli arrangert igjen. Vi kan ikke være festivalarrangør og samtidig være et mottakerapparat, sier Rødahl. Ingen av fadderukelederne ønsker å kommentere hvorvidt dette har å gjøre med at det er personer fra fjorårets Quakstyre som sitter i ledelsen. Festivalsjef Haugås hevder derimot at de ikke ønsker å være en studentfestival, men at de som en del av en markedsføringsprossess tok kontakt med flere organisasjoner som mulige samarbeidspartnere. Vi vil favne mye bredere og nå alle lag i befolkningen, og da kan vi ikke bare ha studentfokus, forklarer Haugås. UD 11

7 12 12 A NY HET Kultur De frivillige Under Dusken presenterer studentene som jobber for at din hverdag skal bli bedre. NTNU-styret Jone Rivrud Rygg og Marianne Årvik er studentenes representanter i NTNU-styret. De representerer dermed over studenter ved NTNU, Trondheims største studieinstitusjon. HiST-styret Pia Helen Bjørsvik og Mats Ole Rødahl er studentrepresentantene i styret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). De representerer 8000 studenter som studerer ved høyskolens åtte avdelinger i byen. Studenttinget NTNU Amund Aarvelta er lederen av Studenttinget NTNU (STi), det høyeste politiske organet for NTNU-studenter. Valgte representanter fra alle universitetets fakulteter jobber her for å fremme studentenes interesser. Studentersamfundet Mari Norman er leder av Studentersamfundet. Sammen med nestleder Ruben Angell og resten av Samfundet-styret har hun spesielt ansvar for Samfundsmøtene, og at Trondheims største kulturinstitusjon gir studentene alt de begjærer av kulturelle tilbud. Studentparlamentet HiST Rolf Erling Angelsen er lederen for Studentparlamentet, det høyeste politiske organet for studentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Her er alle skolens avdelinger representert med sine tillitsvalgte. ISFiT Kine Karlsen leder den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT), verdens største tematiske studentfestival. I februar 2011 samles rundt 450 studenter fra hele verden i Trondheim. UKA Tore Lie Falkenberg er sjef for UKA-11. Tore og hans UKEstyre er i startfasen av planleggingen av de drøye tre ukene i oktober UKA er Norges største studentfestival, og solgte billetter i mye takket være headliner Jay-Z og andre store artistnavn. Overskuddet fra festivalen, går til drift av Studentersamfundet. 17. mai i år presenterte UKA-09 et rekordoverskudd på 8, 8 millioner kroner. Studentsamskipnaden i Trondheim Marius Lervåg Aasprong er styreleder i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), som er byens hovedleverandør av studentvelferd. Hit betaler du semesteravgiften, som går til tilbud som boliger, idrettssentre, bokhandler, helsetilbud, barnehager, rådgivning og spisesteder. Studentene har flertall i SiTs konsernstyre, og disse studentrepresentantene velges av Velferdstinget. SiT støtter også mange lag, foreninger og studentorganisasjoner. Velferdstinget Mari Helenedatter Aarbakke leder Velferdstinget (VT), et studentpolitisk organ bestående av representanter fra de lokale studentorganisasjonene. VT arbeider for studentenes velferdsrettigheter opp mot SiT, blant annet ved disponering av semesteravgiften og utdeling av økonomisk støtte gjennom Kulturutvalget. Velferdstinget er satt sammen av 17 studentrepresentanter fra fire av Trondheims utdanningsinstitusjoner. ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER

8 14 14 NY HET Kultur NYHET Tetter hullene i tannhelsetilbudet Kun 70 personer benyttet seg av SiTs tannhelsetilbud for førsteårsstudenter i fjor. Nå tar de sjansen på å gi tilbudet til alle. velferd Tekst: FOTO: Anne Skalleberg Gjerde anneska@underdusken.no Eivind Sponga Førsteårsstudentene var kanskje den gruppen som verken hadde størst behov for, eller mest nytte av, å få subsidiert en kontrolltime hos tannlegen, sier leder Mari Helenedatter Aarbakke i Velferdstinget (VT). På bakgrunn av Helse- og trivselsundersøkelsen i 2007, ønsket VT og Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) å bedre tannhelserutinene til byens studenter. Men kun 71 førsteårsstudenter benyttet seg av tilbudet i løpet av høsten 2009 og våren Dermed utbetalte SiT rundt kroner, der de hadde budsjettert for kostnader inntil kroner i Store deler av de avsatte f orsknin gs funn prosjektmidlene står derfor forstatt ubrukt, og disse vil SiT og Velferdstinget nå bruke på å tilby alle byens studenter den samme tannhelseordningen under lupen Bommet på interesse og informasjon Velferdsdirektør Anders Stenvig i SiT sier han er fornøyd med å nå være der de hele tiden har ønsket å være med et tilbud til alle. Da vi satte i gang prosjektet i fjor, var vi usikre på hva tilbudet ville innebære av pågang og pengebruk. Derfor valgte Velferdstinget og SiT i første omgang å rette oss mot førsteårsstudenter. Tydeligvis var vi for forsiktige og feilberegnet interessen for tilbudet, og vi bommet sikkert også med informasjonen, sier Stenvig. Budsjettmessig vil det være rom for at nye studenter benytter seg av tilbudet, og velferdsdirektøren regner med å kunne overføre ubrukte midler fra 2010-budsjettet til å dekke opp for kostnader også for vårsemesteret Vi tar sjansen på at vi holder oss innenfor potten som er avsatt til dette, sier Stenvig. Stenvig mener sjansene er gode for at ordningen blir permanent. Størrelsen teller for ender Ender forlenger penisene sine for å tøffe seg, særlig når det motsatte kjønn er til stede. Det mener forskere ved Yale University i USA, som har observert to ulike typer ender i paringssesongen. Når det var hunnender til stede, vokste andrikenes peniser med opptil 25 prosent mer enn vanlig. Ender er det eneste virveldyret som driver sosial konkurranse på denne måten. Hvorfor er mer uklart, men det er muligens fordi andrikene da kan pare seg med opptil flere hunnender, og dermed få flere kyllinger, sier de amerikanske forskerne til ScienceMag. SJEKK de tennene: SiT tar halvparten av regningen når du skal til tannlegen for tannhelsesjekk. Og blir regninga stor, kan helserefusjonsordningen være redningen. Prosjektet må evalueres til våren. Dersom mange har benyttet seg av tilbudet, er det jo et bevis på at dette er noe studentene i Trondheim har behov for. Da blir det snakk om budsjettprioriteringer for å få det til, sier Stenvig. Presser prisene ned billigste tannlegene i trondheimsområdet på hjemmesidene sine. Det stiller velferdstingslederen seg positiv til. Det er tilsynelatende svært attraktivt for tannlegene å komme på listen, og mange av dem har opprettet eller økt studentrabatter for å oppnå dette, sier hun.ud Dette semesteret har SiT også tatt initiativ til å publisere en oversikt over de ti Diagnose: diagnostisert Professor i nevromedisin ved NTNU stiller seg kritisk til diagnostisering av «whiplash»-plager. Fører til at folk blir redde og ender opp med større plager enn de egentlig hadde, hevder han. TEKST: Christian Preben bang illustrasjon: Kristine hovemoen solli Jeg er skeptisk til diagnosen whiplashhodepine. Den har ikke noe biologisk grunnlag. Den tar ikke utgangspunkt i en faktisk fysisk skade, sier professor Lars Jacob Stovner ved Institutt for nevromedisin ved NTNU. I en leder i det vitenskapelige tidsskriftet Cephalalgia, utgitt av International Headache Society, kritiserer han bruken av begrepet whiplash-hodepine. Whiplash er en nakkeskade, vanligst omtalt i forbindelse med påkjørsler bakfra i trafikken. Begrepet beskriver egentlig den bevegelsen nakken utsettes for i en slik ulykke. Noen får kroniske plager etter en whiplash, men problemet er at man ikke kjenner til hva skadene egentlig innebærer eller om det i det hele tatt er noen reelle fysiske skader knyttet til diagnosen. En av plagene det rapporteres om i forbindelse med en whiplash er varige hodepiner i perioden etter ulykken. En tysk studie tok for seg whiplashhodepine som en medisinsk diagnose. Den fulgte en gruppe pasienter som var plaget av dette. Studien hadde for så vidt et positivt budskap: Alle pasientene som hadde hodepiner tre måneder etter ulykken ble kvitt hodepinen i løpet av ett år, sier Stovner. Ikke biologisk grunnlag Men premisset for studien er galt, mener han. Kriteriene for diagnosen whiplashhodepine inneholder ingen beskrivelse av hodepinen selv. Den tyske studiens eneste kriterie for å få diagnosen er å ha hatt noenlunde hyppige hodepiner i lengre tid enn tre måneder. Et stort problem er at diagnosen i seg selv kan ha svært alvorlige virkninger, forteller Stovner, og hevder at pasientens forventninger om skade og smerte kan volde større skade enn selve ulykken. Det å få diagnosen whiplash-hodepine fører til at folk blir redde og ender opp med å få flere og større plager enn de hadde i utgangspunktet. Diagnosen gjør pasienten defensiv og forsiktig og man begynner gjerne å tolke alle plager som symptomer på whiplash. Bidrar til plager Stovner mener å ha godt grunnlag for å hevde at kroniske whiplash-plager kan være rent psykiske. Han viser blant annet til en studie gjort i Litauen på 90-tallet som viste at kroniske plager slik som hodepine ikke hadde større utbredelse blant mennesker utsatt for en whiplashulykke enn blant menneskene i en kontrollgruppe som ikke hadde vært i noen ulykke. Denne studien ble gjort relativt kort tid etter at jernteppet falt og folk hadde ikke hørt om whiplash-plager som et fenomen. Litauerne som hadde vært i wiplashulykker kjente altså ikke til diagnosen, og led dermed heller ikke av plagene forbundet med den. Stovner mener at studier som denne viser at whiplash-plager ikke er noe meningsfullt medisinsk begrep, men tvert imot at slike diagnoser i seg selv bidrar til å gi folk plager. Han mener det er viktig at leger har et bevisst forhold til hvordan de omtaler en slik skade, for å ikke gjøre vondt verre. Det verste er leger som forteller pasienten at «nå må du passe deg og være forsiktig med skaden». Det er ikke fruktbart.ud Sov bort «sumarnatta» Tidligere hevdet forskere at ekstra søvn i helgene ikke har noen gevinst for kroppen. Nå viser imidlertid en ny studie fra University of Pennsylvania, publisert i augustutgaven av tidsskriftet Sleep, at flere timer på øyet gir deg mer energi til den kommende arbeidsuken. Men alt med måte. En time eller to er alt hjernen trenger for å nullstille seg, forteller en amerikansk forsker til PressTV. Utdanning forhindrer demens Forskere ved Cambridge University hevder at personer som tar høyere utdanning har mindre sjanse for å utvikle symptomer på demens. Studiene som ble gjort viste at risikoen ble redusert med 11 prosent for hvert ekstra år med utdanning. Årsaken skal være at personer med høyere utdanning lettere klarer å tilpasse seg forandringene som sykdommen forårsaker i hjernen, og kan dermed klare å skjule symptomene. Politikerne bør legge større vekt på koblingene mellom helse og utdanning, sier en av forskerne til PressTV. 15

9 fokus på utdanning utenfor norge 17 Kaotiske Transkaukasus Hammerfest Tromso 20 år etter løsrivelsen fra Sovjetunionen er Armenia, Aserbajdsjan og Georgia fremdeles preget av splid og utbrytertrang. Kiruna ra ho Pec Lulea Oulu Trondheim Archangel Finland Norw ay Stavanger Ob Sanksjoner rammer iranske studenter De nye sanksjonene som USA og FN har vedtatt overfor Iran, gikk nylig utover iranske studenter med håp om å studere i utlandet. For å bli tatt opp til et britisk eller amerikansk universitet, må studentene først gjennomføre en obligatorisk språkeksamen, som administreres av det amerikanske firmaet Educational Test Service (ETS). På eksamensdagen fikk studentene imidlertid beskjed om at Yekaterinburg testen var avlyst, fordi den internasjonale banken som ETS samarbeidet Chelyabinsk med ikke lenger kunne ta seg av innbetalingene av eksamensavgiften. Sanksjonene har rammet uskyldige, og dette er dessverre bare begynnelsen, sier en talsmann fra The National Iranian American Council (NIAC) til University World News. hovedstaden snart lå under et nytt russisk politiske rettigheter. Høsten 2004 rangerte jernteppe. Men vi hadde noen siste dager, Aserbajdsjan som ett av verdens syv mest så da kunne vi like så gjerne nyte dem. Det korrupte land. Den ikkestatlige organitekst: Amanda Lysholm Larimore amandala@underdusken.no var uendelig fine kvelder med kvalitets- sasjonen Freedom House karakteriserer Tampere samtaler og kvalitetsvodka, forteller Davit. landet som svært lite politisk fritt. De Gavle Turku HELSINKI De tre transkaukasiske landene siste valgene har vært preget av store OSLO St. Petersburg STOCKHOLM synes langt fra hverandre i alt annet irregulariteter og korrupsjon. Parallelt TALLINN Jeg vervet meg til hæren idet Russland enn geografisk beliggenhet. Men sovje- med synkende demokratiske rettigheter, Estonia meldte sin ankomst, som alle andre på tisk fortid og en nåtid preget av kaos og har båndene til Vesten blitt forsterket. Goteborg Perm RIGA oss ikke. Så da utbryterrepublikker utgjør en felles tran- Washington ytret i 2005 ønske om å min alder. De trengte Nizhny Novgorod relasjonene landene imellom til gjorde vi det nest beste, vi drakk oss fulle skaukasisk historie for Georgia, Armenia utvikle MOSCOW Kazan og Aserbajdsjan. et nytt «strategisk nivå». At demokratisepå vodka, forteller den 24 år gamle georvitsyebsk e p i ringsprosessen går feil vei, blir med andre Ufa gieren «Davit». n e Smolensk ord ikke sanksjonert, heller tvert imot. Han deler velvillig sine historier Klare MINSKmed Mahilyow for krig over Karabakh Med Vesten i ryggen kan den oss når vi møter ham i den georgiske Sørvest i Aserbajdsjan ligger den største Samara hovedstaden Tbilisi. kimen til konflikt mellom de to sistnevnte. kommende økonomiske veksten i I media ropte den georgiske presi- Homyel Nagorno-Karabakh-krigen fra 1988 til Aserbajdsjan bli brukt etter presidentskachernihiv Voronezh Saratov Tilbaketagelse av denten om hjelp. Davit sier at den 1994 etterlot seg drepte og én pets forgodtbefinnede. KIEV Karabakh er et klart uttalt mål, så ingen georgiske nasjonalfølelsen ikke hjalp stort Zhytomyr million ble fordrevet. De armenskstøttede Kharkiv Dniproseirende (Dnieper) i 2008, da alle forsto at dette var en krig styrkene gikk ut avdoblodbadet. bør bli overrasket dersom oljepengene går net s Vinnytsya væpnet kamp. UD på russiske premisser. Siden 1994 har Karabakh ligget under til fremtidig Ønsker burkaforbud på Volgograd Russland kunne ha kneblet Georgia armensk kontroll. svenske universiteter AU Donetsk hvilken dag som helst hvis det passet IN Vi gir ikke bort Karabakh, om det Ministeren for høyere utdanning IS Rostov Atyrau CH Iasi dem. For Moskva er vi å regne som en så betyr krig.mykolayiv Det er Armenias historiske ønsker å forby bruk av burka og andre Odessa Astrakhan provins som kan bli russisk hvert øyeblikk, rettigheter og Karabakhs selvstendighet ansiktsdekkende plagg på universit r a nskaukasus Krasnodar men vi georgiere er et stolt folkeslag som forsvares. Det er ufravikelige retter, teter og høgskoler i Sverige. Sevastapol med identitet som ligger langt borte fra sier statsvitenskapstudenten «Shushan» Læring er kommunikasjon. Det Constanta Aqtau Moskva og det gamle Sovjet-regimet, ved State University i Jerevan. handler om å kunne se hverandre SARAJEVO Groznyy Florence Varna sier Davit. Armenia okkuperer i dag 13 prosent i øynene, og kommunisere, sier Jan SOFIA PRISTINA Sukhumi M ontenegro Nukus Kosovo av Aserbajdsjans samlede areal. Selv Bjørklund til Sveriges Radio. atican oly Sea PODGORICA Georgia TBILISI SKOPJE VATICAN CITY ROME Batumi Dasoguz hevder Armenia at deres tilstedevæforslaget kommer fra det liberale Utbryterrepublikkene TIRANA M acedonia Istanbul Samsun relse i området handler om å sikre Folkpartiet, men har ikke blitt diskuallerede samme år som Georgia hadde Sumqayt Armenia Albania Naples Thessaloniki YEREVAN Azerbaijan BAKU Turkmenbasy Bursa Erzurum tert av statsminister Reinfeldts parti gjenvunnet sin selvstendighet fra selvstendigheten. Umea transit Sw eden Bergen V erden Rundt Murmansk Belarus Volga n Do M kraine va do ol Marseille M onaco AS Qa Amu Darya MONACO Om Aral Sea Syvash Toulouse Ob Kazakhstan Bulgaria Andorra Italy zbekist Greece ALGIERS TUNIS El Golea Libya Etter at russerne hadde tatt Gori så de fleste lag av befolkningen mørkt på situasjonen, og brukte dagene til å se at den bare ble mørkere. Gori er på veien til Tbilisi, så vi tvilte ikke på at også vi i Iran Iraq Dead Sea Egypt le Fryktet nytt jernteppe Lake Urmia Ni BYTTET UT: I Stalins fødeby Gori i Georgia stod lenge denne statuen av ham. I sommer ble den imidlertid erstattet med et minnesmerke over ofrene fra da Russland i 2008 sendte inn sine styrker i utbryterrepublikken. (Foto: EPA/Zurab Kurtskidze) Lake Van l na Ca Algeria urk enistan urkey Lake Tuz s unisia Balkanabat ANKARA En forhandling var på trappene i Tyrkia Moderaterna. Foreløpig er det ikke Turkmenabat tidligere i sommer, menkayseri uten resultat. avklart om svensk lovgivning tillater et Izmir Tabriz Van ASHGABAT Diyarbakir Grensen mellomkonya Armenia og Aserbajdsjan forbud mot burka ved utdanningsinrasht Mary er fremdeles stengt, og situasjonen spent stitusjoner. Gaziantep Adana Antalya Zanjan i Karabakh. Aleppo Arbil Mosul Qazvin Transkaukasus eller Sørurkiishregjeringens epublic Folket er uenige polisamfunnsfagene Mashhad ekspanderer Al Ladhiqiyah o o Nrthern Cyprus TEHRAN Kaukasus: Består av de tre Kirkuk NICOSIA tikk på mange områder, men når det Samfunnsvitenskapelige fag har tradicyprus Hims Syr ia statene Euph Armenia, Aserbajdsjan Tigris ra Lebanon Qom kommer til Karabakh er det fullstendig sjonelt sett vært dominerende på te Kermanshah BEIRUT og Georgia. Arak samsvar mellom folkets vilje og regjerinvestlige universiteter, men blir nå DAMASCUS BAGHDAD gens rådende politikk, mener Shushan. mer og mer populære i både Asia og Abkhasia: Område nordvest i Isr ael Isfahan Tel AvivPresidenten i Aserbajdsjan har uttalt Latin-Amerika. I Brasil har antallet Amman Georgia som er en autonom Yafo Jerusalem Gaza at hæren kan «frigjøre samfunnsvitenskapelige forskere Bur Saidsine områder» når republikk innenfor georgiske Alexandria Palestine An Ahwaz de vil. Det estimeres at 2012 kommer til å blitt tredoblet i løpet av det siste grenser. Nasiriyah Kerman Jordan Basra Abadan CAIRO bli et godt år for Aserbajdsjan hva angår tiåret, og Kina har økt sitt budsjett for El Giza Al Aqabah Kuw ai t Nagorno-Karabakh (forkorshiraz oljepenger. Flere ser med frykt mot kalensamfunnsvitenskapelige og humazahedan KUWAIT tet til Karabakh): Autonomt Hafar Bandar-e deren og spekulerer i om oljepengene kan nistiske fag fra 15 til 20 prosent siden al Bushehr område sørvest i Aserbajdsjan. Batin finansiere den såkalte frigjøringen Dette, og flere lignende trender Hail Okkupert av Armenia siden Bandar-e-Abbas Asyut ble presentert i UNESCO-rapporten slutten av Nagorno-Karabakh- Al Jubayl Bahrain Buraydah Divides», som ble utgitt Strategisk alliert MANAMA Ad Damman «Knowledge krigen som varte fra 1988 Al Wajh Az Zahran i år.qatar En ny oljerørledning (BTC-rørledningen) Luxor til Med få unntak er Dubai DOHA Verden trenger samfunnsvitengjør Aserbajdsjan til en av verdens viktigste befolkningen i Nagorno-Kara-RIYADH ABU DHABI Medina skapen for å kunne takle de store nye energiforsynere. Følgelig sementeres Yanbu bakh armenere. De hevder al Aswan MUSCAT nited Arab utfordringene menneskeheten står bindeleddet mellom Aserbajdsjan og den Bahr selvstendighet som egen E irates republikk (NKR), men har ikke overfor, som fattigdom, epidemier og vestlige verden. Sør for Russland og nord blitt anerkjent av andre stater. klimaforandringer, sier en av forfatfor Iran utpeker landet seg som en geopoterne bak rapporten. litisk strategisk alliert både i Washington Sør-Ossetia: Område i Nordog Brüssel. Georgia med nære bånd til At økonomien gradvis forbedres Russland. Ønsker selvstenkommer lite til syne i store deler av dighet fra Georgia. befolkningen. Halve populasjonen lever under den nasjonale fattigdomsgrensa (Kilde: Globalis.no) og 11 prosent av befolkningen er underernært. Underernært på føde såvel som ez Su Sovjetunionen brøt det ut kamper i Sør-Ossetia. I 1992 var regionen svøpt Palermo ATHENS i borgerkrig etter at osseterne hadde forsøkt å løsrive seg fra Georgia ved valg. Georgiske myndigheter sendte inn VALLETTA styrker som møtte russiskstøttede ossem alta tere. Harde kamper i 2004 antydet en kommende borgerkrig. Borgerkrigen ble avverget av en våpenhvile, mens TRIPOLI problemet forble uløst. Lenger øst ligger Abkhasia. Området Banghazi var et attraktivt reisemål under sovjettiden, hvor unionens politiske elite rekreerte. I dag bedyres regionens ustabilitet. De har krevd sin selvstendighet, men er kun anerkjent av fire stater, deriblant Russland. På begynnelsen av 1990-tallet var majoriteten av innbyggerne i Abkhasia georgiere, men styrt av det abkhasiske mindretall. I 2008 blusset den uløste konflikten opp. En georgisk Jawfrussisk militæraksjon fremprovoserteal en respons som vakte stor oppsikt verden over. Etter at Russland sendte inn sine styrker i utbryterrepublikken fortsatte de å bombe georgiske mål. na l Cagliari Ca Barcelona Gh arr af transit Kultur / Dnipro (D Lake Nasser SaudiArabia

10 18 18 da g sorden / Kultur fakta og meninger om et aktuelt tema Du store kineser Nylig fratok Kina USA rollen som verdens største energiforbruker. Kineserne opplever at de er i ferd med å gjeninnta sin sentrale posisjon i verden, sier professor i samfunnsøkonomi Arne Jon Isachsen. Intervju med arne jon isachen Professor i Samdunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI Dagsorden Tekst: ILL: Henrik Sigstad hsigstad@underdusken.no Truls Johansen Aastebøl Hva det viktigste aspektet ved dagens økonomiske/maktpolitiske verden? Det som preger bildet nå er Kinas framvekst på den globale arena. Snart går Kina forbi Japan og blir verdens nest største økonomi, etter USA. Det store spørsmålet blir hvordan USA tilpasser seg et mektigere Kina. Historien har mange eksempler på at når en eksisterende hegemon blir utfordret, har det ført til spetakkel. Kina er fortsatt et godt stykke unna å utfordre USA økonomisk, men nylig ble landet kåret til verdens største energiforbruker av International Energy Agency. Hva gjør Kina for å sikre seg tilgang til denne energien? Hovedtyngden av Kinas energiforbruk er basert på kull som hovedsakelig blir funnet innenfor landets grenser. Men Kina satser også stort på vind-, sol- og vannkraft, og på å redusere sin veldig høye energiintensitet. I tillegg ser vi at Kina gjør mye for å sikre seg tilgang på olje fra land som Iran, Angola, Sudan og Nigeria. Kina går tungt inn i Afrika, og er blant Afrikas største handelspartnere og investorer. Over hele Afrika går Kina aktivt inn og utvinner olje og andre råvarer mot å gi billige lån og å bygge ut veier og jernbane, skoler og sykehus. Mye er skrevet om det som er blitt beskyldt som «nykolonisering» av Afrika. Er Kina bra eller dårlig for afrikanerne? Kinas engasjement i Afrika som et alternativ til Verdensbanken er bra. Konkurranse, som vi liker å fremheve fortreffeligheten av, er sunt. Men Kinas tilstedeværelse er også blitt kritisert. Kineserne benytter seg for lite av afrikansk arbeidskraft, gjør livet surt for lokale produsenter og, kanskje mest alvorlig, bidrar til å sementere korrupte regimer. Mottakerne av kinesisk u-hjelp og investeringer synes som regel at kineserne er greie å forholde seg til: De stiller ikke ubehagelige spørsmål, og kommer ikke med klare krav om demokrati og menneskerettigheter. Dette siste er selvsagt et tveegget sverd og må sees i sammenheng med det som er sagt over; sementering av korrupte regimer. I tillegg til å neglisjere menneskerettigheter har kineserne også blokkert klimaforhandlinger og sanksjoner mot Iran. Gjør Kina kun det som til enhver tid passer seg for Kina? Tidvis viser Kina muskler. Kineserne vil ha seg frabedt å bli fortalt av andre hva de skal gjøre. Her er nok det historiske bakteppet viktig. På 15- og 1600-tallet var Kina verdens stormakt. Opiumskrigen ( ) og Englands krav om handel og åpenhet førte til det som av Kina betraktes som hundre års ydmykelse. Først da Mao den 1. oktober 1949 kunne erklære opprettelsen av Folkerepublikken Kina, var denne perioden over. Kineserne opplever at de nå er i ferd med å gjeninnta sin sentrale og rettmessige posisjon i verden. Da vil man ikke la seg diktere. Men Kina er likevel var på hva verden synes om dem. At Mia Farrow og Steven Spielberg gikk så hardt ut mot Kina før OL på grunn av Kinas rolle i Darfur bidro nok til at Kina, i hvert fall for en periode, skjerpet seg i Sudan. Hva tror du vil være karakteristisk for en hypotetisk framtidig verden styrt fra Beijing? Kina vil aldri styre verden. Men at innflytelsen til Midtens rike vil øke i årene fremover, er en rimelig hypotese. Kina vil kunne fremtre som et alternativ til den vestlige modellen med demokrati, liberale idealer og en rettsstat. Andre land og regimer kan kjenne seg fristet av den kinesiske modellen. Spørsmålet er imidlertid om denne modellen vil endre seg over tid. Hvorvidt en form for demokrati med kinesiske kjennetegn etter hvert vil se dagens lys. Kinas vekstmodell har hittil basert seg på billig arbeidskraft og eksport. Ser man tegn til at dette er i ferd med å endre seg? Kina kan ikke fortsette å basere sin økonomiske vekst på eksport og realinvesteringer. I noen år var den årlige veksten i Kinas eksport like stor som Indias totale eksport. Tiden er nå kommet for at Kinas egne innbyggere i langt større grad bør få glede av den økonomiske fremgangen. Og det ser man også at er i ferd med å skje. Streikebølger som har preget Midtens rike det siste halve året er i så måte et sunt tegn. Kjøpekraften til vanlige lønnsmottakere er på vei opp. Det betyr at kinesiske bedrifter i tiden fremover i økende grad vil fokusere på å tilfredsstille behov i det innenlandske markedet. Er Kinas vekst en trussel mot verdens sikkerhet? Rimeligvis skapes det spenninger når et nytt og fremvoksende land truer den eksisterende maktbalansen. Pessimistene peker på resultatet av de to gangene Tyskland har vokst seg til å bli en slik utfordrer. Kina er veldig ivrige på å fremstille seg selv som fredelig og ser ikke ut til å ha noen imperialistiske maktambisjoner. Men på den annen side: Selv om nåtidens ledere ikke har slike ambisjoner, vet man aldri hvilke ledere Kina kan få i framtiden. En del av bildet er også at naboland er engstelige for Kinas fremvekst. De er innstilt på at USA fortsetter å være til stede i Stillehavet og Sørøst-Asia for å holde Kina på matta. Det ligger mye latente spenninger i området. Ikke minst i Japans historisk anstrengte forhold til Kina. Det blir spennende å se om vi vil få en tilspissing av konflikter i tiden som kommer eller en fredelig samhandling der resten av verden tilpasser seg Kinas vekst.ud 19

11 20 Meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til: En filosof som aldri deltar i debatter, er som en bokser som aldri går inn i ringen. Ludwig Wittgenstein ( ) Referansegruppen kjemistudent Anide Johansen satt i, ble forrige semester lagt ned uten forvarsel. Deretter ble hun beskyldt for mobbing og trakassering av faglærer. Det handler om min fars konflikt med instituttledelsen, sier hun. Faglæreren på sin side, følte seg selv mobbet av studenten. Frist: onsdag 18. august Akademisk språktåke språk Kristin Fridtun Studentmållaget i Nidaros Det er noko som heiter akademisk språk. Ulike skrivarar har ulike syn på kva som særmerkjer det akademiske språket, men éin ting er folk flest jamt over samde om: Språket må bera fram eit innhald. Det kan vera ein idé, ein tanke, eit argument - det kan ikkje vera tomme ord. No ser det likevel ut til at det innhaldslause målet - eller «papegøyespråket», får breia seg ved NTNU. Eg spør som historikaren Fredrik W. Thue (Dag og Tid ): Kva kan vi gjera i forhold til denne problematikken? I vår fekk Studentmållaget ein e-post frå ein NTNU-student. Han skulle skriva ei oppgåve, og før han tok til, hadde han lese vurderingskriteria. Det er ikkje rart guten vart motlaus: Oppgåva skulle mellom anna ha «relevant problemstilling i forhold til fokusområde og læreprofesjon» og «reflekterte standpunkt i forhold til konsekvenser». Ordlaget i forhold til tyder samanlikna med, men i dag er det vanleg å bruka uttrykket som «substitutt for nær sagt kva preposisjon som helst i det norske språket» (Thue). Andre tåkeleggjande preposisjonsavløysarar er angående og vedrørende. Hakk i hæl kjem ord som fokus, problematikk, Er det pappa som regisserer for å få bli ved NTNU, eller som et siste stikk til instituttet før han må finne seg en ny arbeidsplass? Mystisk utfordring, utvikling og so bortetter. Utviklinga i forhold til problemet knytt til tåkelegging vedrørande språket er lik for både bokmål og nynorsk. Thue skriv mellom anna at denne tåkespråkføringa tømmer språket for sanning og meining og estetisk nerve. I staden prøver vi å «gje inntrykk av at noko vert gjort». Har han rett? Ei «problemstilling i forhold til fokusområde» kan vera so mangt. Det er ikkje so viktig kva studenten skriv, so lenge han skriv noko. Den gamle kansellistilen var tung og stinn av lange og innfløkte setningar. Dagens tåkespråk er ikkje like tungt, men det er tomt. Er det akademisk? Det virker høyst usannsynlig at «pappa» står bak og trekker i trådene, men ikke helt usannsynlig at gamle konflikter (dette var vel en ganske het konflikt i sin tid) kanskje smitter over på nye problemer. (..) Samtidig så har man sett ganske mange grove eksempler på dårlig arbeidsmiljø og relativt hårreisende behandling av personer på mange andre institutter ved flere universitet i Norge i de senere åra. Hvorfor skulle NTNU være «bedre»? Lois Lopez HA IS I MAGEN: Å tilbringe noen uker på sofaen til en kompis kan fort vise seg å ha både økonomiske og helsemessige gevinster når boligjakta da får foregå på studentenes egne premisser, skriver innleggsforfatteren (Illustrasjonsfoto: Lars Erlend Leganger) Forbrukermakt og boligjakt studentboliger Mari Helenedatter Aarbakke Leder av velferdstinger At forbrukere sitter med en enorm makt har blitt svært tydelig gjennom medier som Facebook. Ved å opprette grupper med ulike ønsker og krav skaper forbrukere det markedet de vil ha: Eksisterende produkter gis ny drakt i butikkene, og utgåtte produkter får sin renessanse. Når det gjelder boligsituasjonen i Trondheim tror jeg mange studenter føler seg maktesløse. Det er for tiden utleierne som bestemmer hvordan markedet skal se ut rundt semesterstart, og det er ikke alle som forvalter den makten på premisser studenter kan leve med. I en periode fremover vil nok markedet synes dårligere enn ellers, med ulovlige kontrakter, urimelige kontraktskrav og ikke minst skyhøye priser for kritikkverdig standard. Problemet er ikke hva enkelte utleiere forsøker å slippe unna med, men at de slipper unna. Dersom noen protesterer eller snur i døra, er det alltids andre i visningskøen som står klare til å flytte inn på seks fuktskadde kvadratmeter uten vindu. Det neste året betaler den heldige utvalgte 5000 kroner i måneden for å ha kronisk bronkitt, og kontrakten viser seg umulig å komme ut av. Mitt inntrykk er at det blant studenter finnes haugevis av slike erfaringer med å havne i narkotikareir, rottereir eller på annet vis bo utrygt, dyrt, helseskadelig eller gjerne alle tre. I hele sommer har budskapet fra StudiebyEN og fra Studentsamskipnaden i Trondheim vært å ha is i magen og ikke godta vilkår man ellers i året aldri ville gått med på. Vi i Velferdstinget stiller oss bak de samme rådene: Den desperate følelsen mange kjenner på kan føre til forhastede valg på tvers av alle prinsipper, og det er nettopp denne panikken man ikke må la seg gripe av. Alle får til slutt et sted å bo, og de seriøse utleierne er i flertall. Allerede i september kan markedet begynne å løsne igjen, og da er det bittert å sitte bundet til en dyr og dårlig bolig. Å tilbringe noen uker på sofaen til en kompis kan fort vise seg å ha både økonomiske og helsemessige gevinster når boligjakta da får foregå på studentenes egne premisser. Dersom studenter ble bevisste sin forbrukermakt og stilte seg solidariske med hverandre, ville de marsjere i samlet flokk fra visninger der katta i sekken ligger for salg. Så lenge mange nok fremstår desperate nok, kan imidlertid utleiere avvise enhver forhandling om standard eller pris med at det alltids finnes andre som vil leie. Ved å stå sammen tror jeg studenter kan skape det markedet de vil ha, for som Facebook har vist oss gjelder det bare å være mange nok som krever forandring. Perspektivemne til besvær utdanning Amund Aarvelta Leder studenttinget Lars Kristian Holgersen Fag- og forskningspolitisk nestleder NTNO og medlem av Utdanningsutvalget på NTNU Ordningen med perspektivemner på NTNU diskuteres stadig, og med god grunn. Perspektivemnet er ment å gi en student mulighet for et innblikk inn i en annen fagkultur samtidig som det skal sette eget fag i nytt lys. Perspektivemnet skal også legge til rette for tverrfaglige samarbeid som NTNU har et særlig ansvar for. Dette er gode formål, men dessverre fungerer dagens perspektivemner dårlig. Det er synd at det finnes flere emner som studenter oppfatter som «lette» og ikke gir de utfordringer de ønsker. Det er viktig at kvaliteten på emnene er god. Dette må gjøres ved at man reduserer antallet emner som er valgbare i dagens ordning, og at de gjenværende emnene holder høy faglig kvalitet og krever det samme som andre 7,5 poengs emner. Utdanningsutvalget på NTNU vedtok i vår at det er de ansvarlige for hvert enkelt studieprogram som beslutter hvilke emner som kan inngå som perspektivemne i studiet, og at dette kan være flere eller kun ett emne. Studenttingets representant stemte imot forslag om at listen med valgbare perspektivemner kun kan inneholde ett emne. Det er viktig at studieprogrammene finner frem til de emner som gir hensiktsmessig perspektiv og holder høy kvalitet. Derimot er det problematisk dersom det innenfor visse studieprogram kun er ett emne som blir godkjent som perspektivemne. Da vil studentenes valgfrihet forsvinne samtidig som alle programmets kandidater vil få de samme perspektivene. Dette strider mot prinsippene bak ordningen med perspektivemner. Man kan mistenke at noen studieprogrammer vil benytte denne anledningen til å finne emner som er «for relevante», og dermed bruke disse 7.5 poengene til noe annet enn intensjonen. NTNUs fortrinn er det brede spekter av gode fagmiljøer, og i særlig grad i krysslinjene mellom teknologi, samfunnsvitenskap, humaniora og medisin. Man bør utnytte dette fortrinnet ved at studenter utdannet på NTNU har gode og brede perspektiver, som gjør de bedre i stand til å løse de utfordringer de møter i arbeidslivet. Hvis det er mobbing å klage på undervisning og undervisningsmetoder, så er det jo det referansegruppene er til for: gruppemobbing av faglærer. Ærlig talt. Hvis man ikke takler å få tilbakemelding på måten man underviser på, så får man finne et annet sted enn et universitet å oppholde seg. Flott at Anide tør å gå ut med denne saken. Stå på, og lykke til! Torun Dette er ren idioti fra Anide Johansen og hennes far Thorleif Antonsen. Gruppen hans ble lagt ned på grunn av ekstern evaluering, og det var en grunn til det. Hvem bryr seg vel om en referansegruppe? Det var bare første og beste mulighet til å hevne seg på instituttet. Her er det pappa som trekker i trådene. Frøken Fryd Det er ingen menneskerett å sitte i en referansegruppe, men man kan jo også spørre seg hvorfor man velger å legge ned en referansegruppe når man føler at man får kritikk fra gruppen. Er ikke det litt å styre hva slags tilbakemeldinger man får etter beste evne. Ikke akkurat i tråd med KVASS. Lois Lopez 21

12 A ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER

13 23 Foto: eivind sponga 34 Lurte og lokket Før det endelig rocket. 24 Frivillighetskulturen i Trondheim 30 Hun er i sitt rette element 36 Godt med agurk Studenter rydder byen. Men Mari Norman er ikke bortskjemt I sommervarmen er det lokalavisene som sitter på godbitene

14 24 r e portasje Venteværelset Mens en permanent ordning fortsatt virker langt unna, velger studentene midlertidige nødløsninger. Trangt på tirc: Studenter på boligjakt tyr til midlertidige løsninger som Trondheim Interrail Center. TEKST: ATLI BJARNASON & MARKUS TOBIASSEN FOTO: EIRIK INDERGAARD & LARS ERLEND LEGANGER TEKST: cherry cola FOTO: SJØSTØGG FJASEVAS OG SADOQ SPILLEGAL 25

15 26 r e portasje TO JENTER, EN SENG: Dette rommet deler Maria Fosse med venninnen etter at drømmeboligen falt i fisk. V elkommen inn! Studenten Maria Fosse geileider oss inn på og viser oss soverommet hun deler med en venninne. Foruten en 1,20-seng opptar koffertene med klær det meste av gulvplassen. Dette rommet skulle i utgangspunktet ikke leies ut, så nå forflytter vi oss fra rom til rom etter hvert som andre i kollektivet flytter ut og inn, sier hun. Etter to år i kollektivet sa venninnene opp leiekontrakten før sommeren. Men da planene om å flytte inn i drømmeleiligheten falt i grus, var de redde for å stå på bar bakke. PANISK KJEDEREAKSJON. Og det er kanskje ikke så rart. Hvert år møter studentene boligkrise og akutt plassmangel. Hos Studentsamskipnaden i Trondheim står nesten 2000 på venteliste, opplyser boligdirektør Terje Bostad i SiT. Samtidig forteller Adresseavisa om budrunder på hybler som i utgangspunkt allerede står oppført med utleiepris. Resultatet blir en desperat stemning på boligmarkedet blant studentene. Problemet er at tusenvis vil inn på markedet i løpet av få uker og det skapes et marked som studentene er lite tjent med. Mange senker kravene til standard fordi de er redde for å sitte igjen uten bolig i det hele tatt. Norsk Studentorganisasjon (NSO) mener at det trengs nye studenthybler i landet for å oppnå et tilfredstillende nivå. I Trondheim alene trengs det 1460 nye enheter for å oppnå NSOs mål om en dekning på 20% i forhold til studentmassen. For å motvirke utviklingen finnes det studenter som jobber for å gjøre boligjakten for studenter i Trondheim, enklere. KJEMPER MOT UTVIKLINGEN. Det er fredag ettermiddag og med telefonen på skulderen og kontaktinformasjon i veska er prosjektleder for Trondheimsvertene Torun Hegre i ferd med å slenge seg på sykkelen for å rekke en avtale med en internasjonal student på Tirc på Samfundet. Ettersom de internasjonale studentene inntar byen uten aning om hvor de skal bo, blir hverdagen vår stadig travlere. Vi prøver å bistå dem som best vi kan, forteller hun. Trondheimsvertene finansieres gjennom utdanningsinstitusjonene i byen samt kommune og fylkeskommune, med mål om at Trondheim skal være studieby nummer én i Norge. Et knippe studenter står ansvarlig for de ulikene tiltakene som innefatter visningshjelp, veiledning, Trondheimsvertene og Tak over hodet. Drøye ti minutter senere går Torun Hegre opp baktrappen på Samfundet, og passerer Tircskiltet «Welcome, enjoy your stay». Trondheim Interrail Center (Tirc) er en ordning som i utgangspunktet er ment for backpackere på tur. Ukene før studiestart fungerer den også som midlertidig bosted for flere internasjonale studenter. Men Tirc stenger snart, og kan ikke være noen hvilepute. - Heller ikke for David, den franske utvekslingsstudenten Hegre skal møter innenfor dørene til Huset. Plutselig dukker et ungt par opp. Der er de, dette er menneskene som gjerne vil leie ut et ekstra rom, smiler Hegre. Hun veiver med armene for å introdusere det unge paret for den franske utvekslingstudenten. Den noe nervøse unge mannen håndhilser og nikker forsiktig. Nice to meet you. For bare få timer siden stod David foran Trondheimsvertenes lokaler på Moholt i håp om å få veiledning i hvordan han skulle finne fram på boligmarkedet over nett. Uttrykket i ansiktet hans da, var annerledes. Men inne bak de blå gardinene på kontoret på Moholt, fikk David et nytt håp. Jeg trenger nok ikke å si så mye under selve møtet. Det viktigste jeg gjør er å introdusere dem slik at de kan få muligheten til å bli bedre kjent, sier Hegre. De fire setter seg ned i Edgar. Etter en halvtime er det unge paret fornøyd. Vi kan jo vise ham leiligheten, så kan han se om han liker den, sier den kvinnelige verten. Så glir fredagen over til lørdag. Helgen har begynt. For de hjemløse studentene ved Tirc betyr det også timer foran pc-en, på letingen etter et sted å bo. Og venting. Svaret fra det unge vertsparet får ikke David før mandag. For alt han vet er flere studenter mulige kandidater for leiligheten. Denne muligheten er ikke nødvendigvis endestasjonen. Søndag går turen til visning på Othilienborg. KAN TAPE. Til alle studenter som skal på visning har Leder Mari Helenedatter Aarbakke i Velferdstinget ett råd: Ha is i magen, og ikke sett lavere krav til standarden enn du ellers ville gjort. Uavhengig av hvem som vinner kampen om 27

16 28 r e portasje Fra en midlertidig løsning til en annen: Amaury Gautier skal videre til Tak over hodet når han må reise fra Trondheim Interrail Center. dette er saken: En stor studentmasse er ventet å innta Trondheim i ukene som kommer. Dette skaper press på boligmarkedet og køene er allerede lange. Norsk studentorganisasjon har et mål om at 20% av landets studenter skal bo i studentbolig. I dag er den nasjonale dekningsgraden på knappe 13,82%. Det er fortsatt et stort etterslep. Vi krever at målsettingen fra Soria Moria 2 om å bygge 1000 nye studentboliger årlig følges opp også i neste års budsjett, sier leder i NSO Anne Karine Nymoen. Trondheimsvertene og Tak over hodet er underlagt Studentbolighjelpen og drives av studenter, som hjelper nye studenter i prosessen med å finne et sted å bo. Hotelldirektør Marit Begendahl i Tak over hodet garanterer alle studenter tilknyttet NTNU, HiST og DMMH innlosjering fram til de har funnet en hybel/leilighet. Leder i Velferdstinget Mari Helenedatter Aarbakke i Velferdstinget råder studentene til å være tålmodighet i letingen etter bosted, for ikke å signere ugunstige leieavtaler. hyblene, tror Aarbakke studentene samlet sett vil tape i det pressede boligmarkedet. Mange betaler urimelige summer for boliger av lav standard, og i tillegg inngår flere tvilsomme leieavtaler, sier hun. Alt var klappet og klart da Maria og venninnen for en måned siden skulle signere den nye leiekontrakten til drømmekolektivet på Bakklandet. Men begeistringen bleknet da de leste gjennom den, og innså hvor lite fordelaktig, og muligens risikabel, den var for dem. Vi skulle ha ansvar for å vedlikeholde blant annet kloakkanlegg og strømledninger, og å måke og strø utenfor vinduet. Hvis noen skled på isen og skadet seg, kunne vi få erstatningskravet. Maria konfronterte huseieren, som ikke var til å rokke ved. Hun hadde tydeligvis ikke møtt så mye motstand tidligere, sier Maria. VIRKER VANSKELIG. Tilbake på Tirc finner vi franske Amaury Gautier. Han er også på boligjakt, men er ikke kommet like langt på vei som David. Jeg har ikke funnet noen leilighet ennå. Det virker som det er veldig vanskelig, sier Amaury på litt ustø, men svært brukbar norsk. Siden han forlot Paris forsteder til fordel for arkeologistudier ved NTNU, har han bodd en uke på Tirc. Snart må snart reise videre. Jeg skal fortsette å lete på boligmarkedet, men først skal jeg nok på Tak over hodet, sier han, og blir tydelig lettet når han får høre at han er garantert plass der. FORBEREDELSER. Tak over hodet er et tiltak opprettet av Studentbolighjelpen for å tilby studenter uten leilighet innlosjering de første ukene i studieåret, og garanterer plass til alle nye studenter ved NTNU, HiST og DMMH. Marit Begendahl er hotelldirektør for Tak over hodet på andre året. To uker før de store studentmassene inntar Trondheim er det nok å gjøre for at løftet skal holdes. Klokken er ni og kveldssolen skinner mot ruta idet Marit setter seg ned og forteller om hvordan de er enda bedre forberedt enn i fjor. Du skal slippe å sove på gata, men du må gjøre en innsats Marit Begendahl Hotelldirektør for Tak over hodet Unnskyld, kan jeg ta meg litt te? Jeg har ikke spist middag enda, og skal bare få opp blodsukkeret litt, sier hun. I fjor hadde de på et tidspunkt flere studenter enn boliger. Det ble hektisk. Det er alltid vanskelig å anslå hvor mange som kommer, men i år er studentbolighjelpen enda større. Vi har flere tiltak, og det at vi har begynt arbeidet tidligere og bedret samarbeidet har hjulpet, sier hun. At det er nok av arbeid allerede er det ikke tvil om. Senger skal på plass. Brakker skal ryddes Gøy med tak og telt: - Å drive Tak over hodet er utfordrende, men også veldig artig, sier hotelldirektør Marit Begendahl. og gjøres om til sovesaler. Og når de åpner om kort tid tar det virkelig av. Jeg har så smått sagt ifra til mine venner at vi sees igjen i september, sukker Marit og smiler. Til tross for at arbeidet er slitsomt og krevende er det først og fremst optimisme å spore hos Marit. Det er utfordrende, men også veldig artig og ikke minst givende. Jeg gleder meg til å begynne. SISTE UTVEI. Det er gjerne når ingen andre muligheter gjenstår at studentene kommer til Tak over hodet. Der får de et sted å sove for 180 kroner natten og tilgang på utearealer med muligheter for grilling og parkering. Men det er lite som minner om hjemlig kos. Når de kommer til Tak over hodet, forteller vi dem at de må komme seg på visning. Tak over hodet er siste utvei. Du skal slippe å sove på gata, men du må gjøre en innsats, sier hotelldirektøren. Enkelte blir likevel boende til langt ute i september. Marit husker at hun selv følte seg ganske motløs da hun kom til Trondheim som førsteårstudent. Jeg hadde aldri bodd hjemmefra og følte meg som et stort spørsmålstegn. Som mange andre visste jeg ikke hvor jeg skulle starte. Studentbolighjelpen skal gi studenter en ende å begynne i, sier hun. KRANGLER OM TALL. Da det ble flere studenter enn senger hos Tak over hodet i fjor var det ikke staten eller universitetene som tok tak, men Trondheims egne beboere. Familier åpnet hjemmene sine. Med en forventet økning på flere studenter i Norge i løpet av de neste tre årene er det kanskje på tide at også andre fatter alvoret. Det er ikke sikkert det holder med vertsfamilier i fremtiden. Kunnskapsdepartementet (KD) er likevel lite villige til å ta kritikk og angriper NSO sine utregninger på studentboligdekning. De mener boligdekningen er høyere enn det NSO hevder. Når vi ringer og spør hva det er som gjør NSO sine tall kritikkverdige, svarer statssekretær Det er slitsomt å ikke ha sitt eget sted, og måtte ut av en koffert Maria Fosse Kyrre Lekve at KD i motsetning til NSO tar utgangspunkt i det samme beregningsgrunnlaget som Husbanken. I Husbanken og Kunnskapsdepartementet regnes det to studenter på en parleilighet og to og en halv på en familieleilighet. NSO tar derimot høyde for barn og ektefeller/samboere i arbeid og operer med lavere beregningsgrunnlag. Er det ikke deres beregningsgrunnlag som blir unaturlig når dere regner med barn og personer i arbeid? Sannsynligvis ligger sannheten et sted mellom de to undersøkelsene. Men å skulle skaffe nøyaktige tall vil ikke minst koste mye penger. Dette er penger vi har bedre nytte av å bruke på nye studenboliger. Statsråden påpeker også at antallet studenthybler som bygges har økt bektraktelig under den rødgrønne regjeringen og sier regjeringen er fornøyd med egen satsing på studentboliger. Og vi har i Soria Moria lovt å fortsette denne satsingen med over 1000 nye studentboliger i året. REDDET AV BEBOERENE. Maria Fosse og venninnen fikk sin redning i form av deres gamle huseiere, som lot dem flytte tilbake. Til tross for at det ikke var noen ledige rom i kollektivet. De er helt supre mennesker, og kunne krevd langt mer i leie enn de gjør, sier Maria, og er tydelig svært takknemlig. Men hun innrømmer at hele situasjonen, som er ment å være midlertidig, tar på. Det er slitsomt å ikke ha sitt eget sted, og måtte leve ut av en koffert, sier hun. Venninneparet har dessuten sprengt kapasiteten på soverommet med kun én seng. Det blir rotete og veldig intimt. Vi er gode venner, så det går bra å dele seng. Men det blir jo ikke noe privatliv, forklarer hun. Maria innser at hadde det ikke vært for velviljen til hennes tidligere utleiere kunne hun til slutt ha blitt presset inn i en lite gunstig avtale. Hvis de gamle huseierne ikke hadde latt oss komme tilbake, måtte vi antakelig ha bitt i det sure eplet og underskrevet den andre kontrakten likevel, sier hun. UD 29

17 30 rep o r t a s j e / PORTRETT TEKST: john thomas silseth aarø FOTO: severin sadjina V liker mennesker Og utfordringer. Og Martin.. i flyttet inn i går, smiler Mari, ganske sikkert noe unnskyldende, og ser rundt i det noe slitne rommet Samfundet-styret sitter i, nesten helt på toppen av Det runde røde. Styremøtet har startet, og Samfundets 100-års jubileum står på agendaen. Hele den første august-uka har gått med på møter og forberedelser til året som kommer. Her planlegges det, det idèmyldres og saker spikres. I dag skal jubileumsprogrammet gjennomgås, og arbeidsoppgaver skal fordeles. Forberedelsene til et nytt semester er mer enn godt i gang. Også må vi ha noen ballonger. Mange ballonger! Med eller uten logo? spør økonomiansvarlig Chris Klemmetsvold. BØLGER OG HAV. Solen skinner, mens bølgene dovent vrir seg i strandkanten. Munkholmen viser seg fra sin beste side denne sensommerdagen, og sammen med noen få turister, sitter vi på stranden. Det var hennes forslag å dra hit. Haugesundsjenta er som vestlendinger flest glad i sjøliv og livet langs kysten. Vi har akkurat satt oss ned for å ta praten, etter en lengre fotoseanse Maris første. Jeg elsker friluftsliv, sier hun, litt ut av ingenting. Det å koble helt av fra livet ellers, få tid til å tenke og bare være... Hun lar ordet henge litt i luften. Det gjør meg lykkeligere på et vis, sier hun, slipper blikket mitt, tar en stein opp fra dens trygge plass i sanden og begynner å snu den forsiktig mellom hendene. Som person er Mari, ifølge seg selv, aktiv, engasjert og veldig sosial. Det å være med venner og ha folk rundt seg er svært viktig for henne. Kanskje en konsekvens av det å ikke ha søsken, reflekterer hun. For Mari er enebarn. Hun mener imidlertid at det ikke har gjort henne bortskjemt Jeg tror foreldrene mine har vært noe bevisste på akkurat det, sier hun. Hun ser nesten litt fornærmet ut, og jeg begynner å undre på om hun har hørt det før. Om hun er bortskjemt, altså. Jeg tør ikke spørre. Foreldrene mine skilte seg da jeg var sju år. Jeg vært mye med onkelen og tanten min, og ser på søskenbarna mine som en slags erstatning for søskene jeg aldri har hatt. De har vært veldig viktige for meg, sier hun, og smiler litt forsiktig. Sanden beveger seg sakte mellom fingrene til Mari når hun snakker om oppveksten. Stemmen blir litt mørkere også, og blikket flakker noe. Jeg får ikke inntrykk av at det har vært en trist oppvekst, snarere tvert i mot. Likevel. Jeg merker at det er utfordrende for henne å prate om det. Jeg må spørre: Har du kjæreste? Hun blir for første gang usikker, fniser litt og venter med å svare... MENNESKER OG PSYKOLOGI. Mari Haukaas Norman går profesjonsstudiet i psykologi, og er nå på femte året. Foruten fjorårets semester i København, har hun tilbrakt hele sin studietid her i Trondheim. Det var det menneskelige aspektet som gjorde psykologi så interessant for Mari, og det som gjorde at hun valgte å satse på det. Når Mari blir stor, eller voksen, alt ettersom, vil hun kanskje Det å koble helt av fra livet ellers, få tid til å bare være... jobbe med klinisk psykologi, kanskje vil hun gjøre noe helt annet. Som å drive organisasjonsbygging eller med «human relations». Hun vet ikke, og trives med det. En av grunnene for at jeg valgte psykologi, var nettopp fordi det er så allsidig. Jeg trenger variasjon og nye utfordringer. Mennesker finnes jo overalt, sier hun. Og på Samfundet er hun i sitt rette element, med mennesker som innehar de fleste personlighetstrekk naturen kan by på. ET SAMFUND I PLUSS. Det å stille til valg som leder på Samfundet var en svært vanskelig beslutning å ta. Hun grublet i flere uker på om hun rett og slett turte. Tanken på valget, det å stå foran en full Storsal som skal vurdere hvem du er og hva du står for, er en skremmende tanke, sier hun. Sanden siver raskere gjennom fingrene, og hun former den med sirkulære bevegelser, nesten som om hun bygger Storsalen i miniatyr. Uten erfaringen fra tidligere verv, hadde jeg aldri turt å stille, sier hun, og henviser til sine verv fra ISFiT og UKA. Men stilte, det gjorde hun. Vant gjorde hun også. Hvor finner vi det største forbedringspotensialet for Samfundet det neste året? Vi ankommer nå det som opptar og engasjerer henne mest om dagen, og svaret kommer lynkjapt, nesten som om hun ikke trenger å tenke seg om. Jeg vil nok heller kalle det utfordringer, sier hun, slik ledere bør kalle vanskelige og kompliserte saker, og rekker å korrigere meg hele to ganger til før jeg, litt flau, medgir at utfordringer nok er et bedre ord. Den største utfordringen er å få flere studenter til å benytte seg av tilbudene vi har, og at de ser på Samfundet som det samlingshuset det er. Samtidig er det også viktig at vi får en bedre økonomisk styring, at vi får vekk de røde tallene. Hun er engasjert nå, og blikket viker ikke en tomme. Det er tydelig at dette er noe Mari brenner for. Også sanden har fått en liten pustepause, hendene er nå halvveis lukket rundt hverandre. I dag hadde vi ikke kunne drevet slik vi gjør om det ikke hadde vært for UKA. Målet er helt klart at vi skal gå i null - uten deres hjelp. Vi skal være uavhengig, også politisk, mener hun, som plasserer sin politiske overbevisning 31

18 32 re p o r t a s j e / A portrett en plass litt til venstre for midten på skalaen. LØRDAGER SPEKKET MED KVALITET. Vi har vendt tilbake fra Munkholmen, og står i Storsalen på Samfundet, salen hvor Mari skal holde Samfundsmøter de fleste lørdagene gjennom semesteret. Møter hun har store forventninger til. Et av kriteriene for at jeg kan se tilbake på et vellykket år som leder på Samfundet, er å ha laget interessante Samfundsmøter, med gode innledere og med et engasjerende program, forteller hun. Hun har store forventninger og stiller høye krav til seg selv, og innrømmer at selv om det er en fantastisk utfordring å være leder på Det runde røde, med rundt ti tusen medlemmer, får man litt prestasjonsangst av hele greia også. Når det er sagt, gleder jeg meg utrolig mye, smiler hun, og ser langs de tomme rekkene av seter som broderer Storsalen. TILBAKE PÅ JUBILEUMSMØTET. Dagens møteleder er jubileums og arrangementsansvarlig Inger Agnete Reppen. Mari har sklidd inn blant de andre i Styret, og sitter nesten litt inneklemt rundt noen bord som definitivt har sett sine beste dager. Hun stikker seg ikke ut, men så gjør hun det på en måte likevel. Kanskje er det jeg som har fått tunnelsyn? Hun sitter der, lytter, tar notater, spør, gir beskjeder, flirer, spør litt til. De som prater får hele tiden all oppmerksomhet. Jeg klarer ikke helt å sette ord på hva som karakteriserer oppsynet til Mari. Gestikulering er nesten ikkeeksisterende, foruten en høyrehand som av og til tar turen ut, enten det er for å delegere eller mene noe. Uten å bruke så mye krefter på det, blir hun likevel et logisk midtpunkt, selv om hun ikke leder møtet denne dagen, Det meste går gjennom henne, noen ganger bare med et nikk eller et godkjennende blikk. En naturlig tilstedeværelse, og med et blikk som ved første øyekast kan forveksles med en form for barnlighet, men som ved andre øyekast riktigere blir byttet ut med noe annet. Noe udefinerbart. For det er ikke noe barnlig eller naivt over Mari; glimtet i øyet røper like mye som det skjuler. Stemningen på «kontoret» er god, med et høyt energinivå og mye latter. Av og til er de effektive, av og til får digresjonene plass til å bli debattert. Heftig. Hva med fallskjermhoppere, idèmyldres det. Kanskje ikke det viktigste punktet på blokken, men gruppen tar seg tid og prater seg gjennom for- og motargumentene. Maris disipler går gjennom hele jubileumsprogrammet fra A til Å. Etter en tidvis effektiv dog leken time og femten minutter, har styret nå spikret det meste av jubilèet, som er planlagt å vare en uke - må ikke forveksles med UKA, som et styremedlem var så uheldig å si, til munter harselering fra de andre. NJA, TJA, KANSKJE? På Munkholmen sitter Mari og prøver å feste bliket mot Trondheim en plass, mens hånden farer flyktig gjennom året Huff, jeg gruet meg til dèt spørsmålet, sier hun og flirer. Nja, tja, kanskje, ler hun. Da jeg ikke har klart å oppdrive Facebookprofilen hennes, ser jeg meg pent nødt til å spørre om hvordan det står til med sivilstatusen, om hun har kjæreste. Det har hun. Tror hun, i hvertfall. Jeg må ringe ham å høre. Det er så nytt at jeg vet ikke helt, sier hun, men blir mer og sikker på at den tidlige sommerflørten nå har blitt til fast følge, at hun og Martin, som han heter, er kjærester. Og med det blir det nok av utfordringer for Mari det kommende året. Et år som passer henne, med andre ord. UD fakta om: Det å stå foran en full Storsal som skal vurdere hvem du er og hva du står for, er en skremmende tanke. Mari Haukaas Norman Født: Studie: Profesjon i psykologi, 5. året Hjemby: Haugesund Aktuell: Ny Samfundet-leder ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER

19 34 r e portasje Rockeringen er sluttet DIGITAL INNMAT: Per Jan Klokkervoll har brukt sin nær 40 år lange yrkeserfaring som tv- og radioreparatør på å koble sammen ny og gammel teknologi. SORT OG HARDT: I tillegg til tiårene, er norsk black metal viet et eget rom på Rockheim. Her kan du sitte i sofaen fra Mayhems øvingslokale. Det går likar no for Rockheim. Endelig. TEKST: anne skalleberg gjerde FOTO: lars erlend leganger og eivind sponga H eisdøra har akkurat gått igjen, og folkemylderet og trondheimsbandet Elephantines gitarriff fra første etasje ebber ut under oss og de tre amerikanerne vi står klemt inntil. Tredje etasje: «I want to see them. Maybe it s my new favourite Norwegian band». Fjerde etasje: «Was it like Dimmu Borgir?». Snart i femte: «No, they were like babies. But cool». Sjette. Ute. Amerikanerne forsvinner. Vi står som paralysert i et rom fylt med gigantiske digitale skjermer. Nora Brockstedts versjon av «Tango for to» dundrer ut av høyttalerne. Et vink med venstrehånda, og Kaizers Orchestra overtar. DET ER EGENTLIG overraskende få som har spurt om hvordan vi fikk denne opp hit. Per Jan Klokkervoll klapper på panseret til en gammel, men blankpolert Thunderbird i garasjerommet. Det var Klokkervoll selv som kjørte den til hit, til det gamle Mellageret på Brattørkaia. En enkel sak, sammenliknet med jobben det var å heise den opp i krana og få den uskadd inn en liten glippe i betongveggen. Og da den hang og dinglet der oppe, i sjette etasje, da måtte vi bare gi den et nytt navn, sier han og nikker mot bilskitet: «Trønderbird». Selvfølgelig. Men det var ingen selvfølge at Per Jan Klokkervoll skulle kjøre en 57-modell Thunderbird inn til Brattørkaia sommeren Historien til Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock er ikke like gammel som det amerikanske vindunderet. Men minst like intrikat som en titt under Thunderbird-panseret kan virke for en jente. OKTOBER Seks år etter at den første ideen til et arkiv- og formidlingssenter for rock og pop ble plantet på Lydarkivkonferansen i Mo i Rana, begynner ballen for alvor å rulle. Åtte byer, deriblant Trondheim, leverer inn sine forslag til etablering og bygging av et pop- og rockmuseum. Konkurransen er i gang. Professor Svein Bjørge ved Institutt for Norsk populærmusikk sier til Dagbladet noen måneder senere at «det strider mot sunn fornuft å ikke plassere et opplevelsessenter i den byen som er, og alltid har vært, selve nervesenteret i rockkulturen i Norge». I fire år kjempet han for å få rockmuseet til Oslo. Norsk kulturpolitisk debatt raser i media. Krigen er i gang. JEG HAR IKKE hørt så mye 50-tallsmusikk før. Men jeg liker rock, altså. Kanskje ikke hardrock, men poprock er fint. Marit Larsen, for eksempel, sier Tea Vucic. 11-åringen fikler med en 50-tallsradio, finner til slutt hun frekvensen til Radio Luxembourg, og tidsriktig populærmusikk strømmer ut fra Sølvsuperen. Vi har bygget fire radiosendere, for å kunne gjøre frekvenssøkingen på de digitale radioene så virkelighetstro som mulig, forteller Klokkervoll. Men det er ikke bare gamle radioer i 50-tallsavdelingen. Innerst i kroken står et hjemmebrentapparat. Anonym giver, sier Klokkervoll og smiler. MARS Trøndelagsalternativet annonseres som det sterkeste alternativet. Ett argument var alternativets «sterke lokale og regionale politiske forankring». Mye tyder på at politiske aktører har forsøkt å ta kontroll over museet, uttalte NTNU-student Silje Grytli Tveten til Under Dusken i mars i år. I hennes ferske masteroppgave kommer det fram at det ble spilt et tøft politisk maktspill for å ta kontroll over Rockheim. Høsten Med de rødgrønnes inntog denne høsten, og en kulturminister med hjerte i Trondheim og hjertebarn i Rockheim, tar det ikke lang tid før regjeringen innvilger Trøndelagsalternativets søknad om rockmuseum Byggearbeidet kan starte. På Rockheims egne hjemmesider, slutter bakgrunnshistorien her. Men det gjør den ikke. JEG HAR LYST til å se inni alle maskinene og se hvordan de fungerer, sier Erlend Kirkevold. 24-åringen studerer kybernetikk ved NTNU og står oppslukt og hører på instrumenter og låter ved hjelp av en laserpenn. Han lot seg spesielt begeistre av storskjermene i 60-tallsavdelingen. I det 60-tallsinspirerte rommet kan man vifte med hånden over salongbordet, og den digitale stueveggen blir til et gigantisk lerret som spiller musikkvideoer fra Norges mest kjente rockere fra den tiden. Til slutt må kikke man seg en ekstra gang over skulderen bare man har tatt ut en Hardyguttene-bok fra hyllen i 60-tallsstua. Skjedde det noe nå? Ja? Nei? Det er ett år siden en jublende glad Trond Giske har kalt Rockheim for «et Matrix i museumsverden». Så blir entreprenøren begjært konkurs. Prosjektleder Arvid Esperø betrygger publikum og landets avislesere med at Rockheim fortsatt vil åpne for publikum om et år Åpningen utsettes. Sveinung Sundli spør seg hvem som egentlig gidder å gå på museum for å se rocketing («ikke jeg»). Virtuelle Rockheim «åpnes» samme høst, men møter massiv kritikk. Online-museet blir blant annet kalt en «dårlig coverversjon av Second Life». Like før jul fører en oversvømmelse til mindre vannskaper i bygget. Mars Den annonserte åpningen 8. mars blir avlyst. Prosjektdirektør Esperø tør ikke lenger gi en konkret åpningsdato til NRK, fordi «det får være måte på bygging av galge som man selv skal henge i». KONTRASTEN ER STOR når man går fra black metal-øvingslokalet med Mayhems originalmøbler, og rett ut til 80-tallsseksjonen med The Monroes. Det eneste som er likt, er lydnivået. Her har Jan Stokke (70) satt seg godt til rette i sofaen like ved. Musikkinteressen og -kunnskapen min stoppet opp på en gang på 60-tallet, tror jeg. Så det er fint å finne igjen «mine» tiår her. For Stokke var 50- og 60-tallet Elvis. Men han har også noen norske favoritter. The Pussycats. Og selvfølgelig Roald Stensby. Men jeg har sansen for noe mer moderne også. De her, for eksempel, sier han og retter blikket mot musikkvideoen på 80-tallsveggen. På den enorme miksepulten tre meter unna har noen andre besøkende knottet og spaket seg gjennom musikkhistorien og stoppet opp på Knutsen og Ludvigsen. AUGUST Rockheim åpner. Anslagsvis mennesker møter opp på «Folkets dag». Også neste dag myldrer det av besøkende. Kritikerne, 10-åringene, 20-åringene, 40-åringene og 70-åringene jubler. Resten er rockhistorie. Juba juba. UD OMDØPT: Tea Vucic (11) lot seg fascinere av bilen «Trønderbird» i garasjerommet anno FETT med kassett: Putter du inn en kassett i kassettspilleren som står i BILDETEKST: Bildetekst lorem ipsum dolor sit amet. 80-tallsmiks: På den enorme miksepulten kan man spake seg vei på ny scene: Trondheimsrockerne i Elephantine fikk prøve seg på den black meta-avdelingen, dukker musikkvideoer opp på storskjermen. gjennom den norske rockehistorien. nye scenen på Brattørkaia

20 36 sid e s p o r Hundar som gøyr Om sommaren er det lokalavisene som gjeld. TEKST: ann helen kjøde illustrasjon: KristinE hovemoen solli «E lse Oksavik lurer på om det er nokon som saknar hundane sine. To hundar står og gøyr ved løa til Kåre Oksavik på Nevstad på Hareid. Den eine hunden er kvit og den andre er svart.» Som vaskeekte hareidsdøling, ein av 4859 øybuarar, er eg vant til mange journalistiske snarvegar og nyheiter eg ikkje visste var nyheiter før eg fekk det presentert som det i lokalavisa. Spesielt etter at dei lokale nyheitsformidlarane fann vegen til verdsveven, har utvalet vore stort. Sila inn til www har ikkje like små hol som sila inn til ei av dei tre papirutgåvene som kjem ut i veka, og takk og lov for det. Den 26. mai 2009 var det lite som skjedde på Nevstad på Hareid, eller Hareid generelt for den saks skuld. Med hjelp frå Else Oksavik fann lokalskribenten likevel ei toppsak å pryde nettsidene med. På eit aviskontor i storbyen ville ei slik sak vorte møtt med ein latter og eit stempel: Agurknytt. Det er slik riksavisene drit seg sjølve oppetter leggane. Nemnde artikkel er nemleg ikkje irrelevant sidefyll. Det er er tvert imot eit eineståande døme på tankevekkande opplysningsjournalistikk. Mang ein hareidsdøling måtte nok spørje seg sjølv: Kvar er eigentleg hundane mine? Vidare er det òg eit klassisk døme på artiklar som manar opp til debatt og engasjement. Livlege diskusjonar av typen «ej lure mej på om det ikkje e hondane hass Johan-Ole framma Ivergarden ej altso», «Nei, for eine honden hass e no brune, og det sto i avisa at en va svarte å en kvite» kunne nok høyrast langt utanfor veggane til Samvirkelaget. Rikspressa elskar å fryde seg over nyheiter frå lokale fjelltrakter som dei sjølve er for ignorante til å ofre spalteplass på. Sett bort frå kavalkadar av typen «Topp 10 drittsaker fra Utkant-Norge» eller «Nyheter fra Vestlandet», er det lite journalistikk frå lokalpressa som når opp og fram til dei store i Oslo. Men eg må berre spørje: Er det så mykje meir relevant og engasjerande med nyheiter av typen «Lindsay Lohan ute av fengsel», «Blekkspruten Paul spår utfallet av Tysklands VM-kamper» eller ei usannsynleg brei dekning av ein viss peparkakeby i Bergen? Nei, kjære rikspresse, look to Utkant-Norway! Når ein fyrst skal skrive om ei sak som ikkje er ei sak, er det lokalpressa som er dei store meistrane. Her vert dei kreative nyheitene presenterte med ein piff og ein sprut som riksskribentane berre kan drøyme om. Den dyktige lokaljournalisten kviler ikkje på «Hundar som gøyr». Med toppsaka på plass, er likevel samtlege sansar aktiverte og parate til å presentere den neste store samvirkelagsnakkisen. La oss gå tilbake til 26. mai Etter fleire timar på toppen må «Hundar som gøyr» vike av trona. Lokaljournalistisk graving, denne gongen utan hjelp frå Else Oksavik, har si betaling. Øvst på sida kan ein no lese toppsaka «Kviger la til havs», ei spanande reiseskildring om to våryre Sandsøy-kviger si oppleving av å sleppe ut av vinterfjøset. Kva har rikspressa, som så ofte tek på seg sølvstøvlane og trakkar lokalpressa ned i bygdegjørma, å stille opp med mot dette? Jau, dei smeller til med alle agurknyheiter si dvaske og inntørka oldemor: «Nå kommer sommer n! Og i neste uke kan vi få hetebølge». Så til alle lokalaviser der ute: Takk for godt lesestoff om sommaren! UD