Venstre landsmøtet 2013

Transkript

1 Venstre landsmøtet 2013 Generelt om landsmøtet I perioden 12. til 14. april avholdt Venstre sitt landsmøte på Fornebu. Partiet, som tidligere har opplevd flere splittelser og stor uenighet, framstår godt samlet rundt det som oppfattes som sosialliberale synspunkter. Sjelden har vi opplevd et mer harmonisk landsmøte i et parti som elsker å krangle med seg selv, heter det i lederen i Aftenposten i dag. I tillegg til ulike synspunkter i enkeltsaker, er det mest tydelige uttrykket på uenighet at flere fra ungdomspartiet inntar mer liberalistiske synspunkter, ofte til høyre for det store flertallet i partiet. De tidligere mobiliserende motkulturene synes å være på hell, i alle fall blant de yngste. Alle de borgerlige partiene har nå lovet at de vil sørge for at det blir regjeringsskifte dersom de rødgrønne mister flertallet sitt i valget. Venstre har ved flere tidligere anledninger vært dypt splittet i valg av regjeringsretning, men det er ikke tilfellet i år. Hvem av partiene som vil sitte i en borgerlig regjering, er derimot fortsatt uavklart. En ting som i hvert fall er klart er at fram til 9. september vil partilederen hamre inn budskapet om den forskjellen et Venstre over sperregrensen utgjør. Partiet synes å ha en relativ god oppslutning hos unge velgere. Venstre ønsker klart å framstå som et profilert parti særskilt innenfor utdanningsområdet, i tillegg til miljø. Partiet har i tidligere tider vært forbundet med å være et «lærerparti». Ved de senere stortingsvalgene har ikke Venstre klart å ta tilbake sin tradisjonelle posisjon. Her har Høyre, Arbeiderpartiet og til dels SV vært de partiene som har kjempet om sakseierskapet på utdanningsområdet. Steffen var til stede på første dag av landsmøtet. Forskerforbundet var også på Fornebu. Lederen for Akademikerne stod for takk for maten talen under festmiddagen på lørdag. Partiet har i noe tid hatt et anstrengt forhold til LO. Dette ble nok ikke bedre ved at nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken, i Aftenpostens søndagsutgave beskyldte Venstre for å være Stortingets mest fagforeningsfiendtlige parti. Partiets ja til pokerspill, proffboksing, eggdonasjon og salg av vin i matbutikker har ikke overraskende fått en del oppmerksomhet i mediene.

2 - 2 - Åpningstalen Det er helt tydelig at partiet er opptatt av utdanningsspørsmål, noe plasseringen i det nye partiprogrammet vitner om. Barnehage og skole er det første kapitlet, etterfulgt av høyere utdanning og forskning. I sin åpningstale på landsmøtets første dag presenterte partileder Skei Grande en ti-punkts arbeidsliste for den neste kunnskapsministeren: Vi vil lage en skole for elevene Vi vil sørge for at vi får flere lærere Vi vil kutte i skolebyråkratiet Vi vil gjenreise respekten for læreren Vi vil innføre rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere Vi vil gi skolene og kommunene større frihet til å løse utfordringer i sin skolehverdag Vi skal få på plass 1000 nye helsesøstre i skolen i løpet av 4 år Vi vil lytte Vi skal åpne skoler for nye tanker og arbeidsmetoder Vi vil levere en forpliktende opptrappingsplan for forskningen Deretter kom partilederen med en åpen søknad om å bli ny kunnskapsminister. Det er nok en av de tydeligste jobbsøknadene som er framført foran en slik forsamling. Utdanningspolitikk i det nye partiprogrammet Venstre sier de ønsker et kraftig løft for utdanning. Enda bedre lærere, mange nok lærere, mer lokal styring og økt adgang til forsøksvirksomhet er noen stikkord for innholdet i et slikt løft. Slik partiet ser det, står valget mellom rødgrønn heldagsskole, med mindre kunnskap og flere ufaglærte lærere, eller en skole med mer kunnskap og like muligheter med flere faglærte lærere. For partiet er dette valget enkelt, heldagsskole er ikke veien å gå. Det kan by på store utfordringer for Venstre å få økt troverdighet hos velgerne når det gjelder utdanningsområdet. En utfordring er å forklare velgerne hva som er bedre ved Venstres utdanningspolitikk sammenlignet med Høyres. En annen utfordring er knyttet til at skole i stor grad er blitt et politisk felleseie, med blant annet sterk konsensus rundt Kunnskapsløftet. Læreren Det viktigste grepet for å sette elevene først i skolen er å satse på lærernes kompetanse. I det egne kapitlet om læreren er det mange gode tiltak for å sikre den kompetanse de trenger for å gi god undervisning til alle elever. Ett element i partiets lærersatsing er å utvide grunnskolelærerutdanningene til en femårig masterutdanning. Begrunnelsen for denne utvidelsen er å skape tilstrekkelig rom for faglig fordypning, sammenheng, profesjonsforståelse og nok praksis. I et utspill før landsmøtet tok Trine Skei Grande til orde for at denne utvidelsen senest skal settes i verk fra 2016/17. Venstre vil innføre fagkrav i alle enkeltfag for å undervise. Fra og med ungdomstrinnet mener partiet at alle nytilsatte lærere skal ha 60 studiepoeng eller tilsvarende realkompetanse i de fagene de underviser i. Et annet tiltak er å øke opptakskravene på grunnskolelærerutdanningene til karakteren 4 eller bedre i basisfagene norsk og matematikk. Gledelig er også at Venstre går inn for å sikre at alle nytilsatte lærere omfattes av en veiledningsordning, innføre rett og plikt til kompetanseheving og bygge ut ordningen med systematisk videreutdanning for lærere i så vel grunnskole som i videregående skole. Partiet vil igangsette en full gjennomgang av lærernes arbeidssituasjon for å redusere skolebyråkratiet. Vi må ha full tillit til at lærerne gjør jobben sin, la lærerne være lærere og kutt i byråkrati og rapportering, uttalte partilederen rett før landsmøtet.

3 - 3 - Følgende forslag fra Trine Skei Grande ble vedtatt: «Utvikle flere karriereveier i skolen, og legge til rette for en gjennomgang og modernisering av stillingskategoriene for undervisningspersonell slik at disse bedre reflekterer kompetanse Igangsette tiltak for å øke antallet doktorgradsutdannede i undervisningsstillinger i grunnopplæringen» Partiet går inn for å innføre en sertifiseringsordning for lærere i samråd med berørte parter i skolesektoren og dette skal ses i sammenheng med rett og plikt til kompetanseheving. Venstre understreker at dyktige og motiverte lærere er nøkkelen til en god skole og det er selvsagt svært positivt. Like fullt nøyer partiet seg med den forsiktige formuleringen «Videreføre nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre mange nok lærere». På nettsiden til Venstre søndag 14. april er tonen noe friskere, med formuleringer som «kraftig satsing på rekruttering» og «forpliktende, nasjonal rekrutteringsplan». Det er tydelig at en minstenorm for lærertetthet ikke er aktuell politikk for partiet. En annen skuffelse er at partiet ikke inkluderer alle lærergrupper i dette kapitlet. Førskolelærere, nå barnehagelærere, trenger også veiledning som nytilsatt, en systematisk kompetanseheving og muligheter for relevant videreutdanning. Barnehageområdet Programkomiteens forslag «Minst 50 prosent av de ansatte skal ha relevant utdanning» ble endret til den noe mindre forpliktende formulering «Ha som målsetting at 50 prosent av de ansatte skal ha relevant utdanning». Det er gledelig at Venstre går konkret inn for 50 prosent, selv om vi ville ha formuleringen «relevant pedagogisk utdanning». Følgende forslag ble fremmet «Sikre en bemanningsnorm på 1:3 barn under 3 år og 1:6 for barn over 3 år». Det var flere som tok ordet i debatten, så vel tilhengere som motstandere. Beklageligvis var det ikke flertall for forslaget. Et annet forslag som ble avvist var å utrede en omgjøring av det siste året i barnehagene til et mer pedagogisk førskoleopplegg. Kostnadene ved dette tilbudet skulle være gratis for alle barn. Det er uheldig at Venstre vil fjerne maksimalprisordningen. Maksprisen har bidratt sterkt til at alle lag av befolkningen kan benytte et pedagogisk tilbud for sine barn før skolepliktig alder. Landsmøtevedtaket på dette punktet lyder slik «Gi kommunene ansvar for å fastsette og differensiere barnehageprisene gjennom å avvike maksprisordningen, som også vil gi større mulighet til gratis plasser til barn av foreldre med de laveste inntektene». Gjennom to årlige opptak går partiet inn for å sikre full barnehagedekning også for barn født etter 1. september. Venstre går inn for rekrutteringskampanjer og opptrappingsplaner for å sikre nok pedagogisk personell. Videre vil partiet opprette et kvalifiseringsprogram for ufaglærte i barnehagene. Grunnskole og videregående opplæring Spørsmålet om karakterer på barnetrinnet var en av utdanningssakene som ble mest diskutert. Å innføre karakterer i 7. trinn er bare symbolpolitikk, men det er et dårlig symbol og ikke i Venstres ånd, sa blant annet leder i programkomiteen Guri Melby. Flertallet i programkomiteen hadde samlet seg om formuleringen «Venstre vil videreutvikle arbeidet med «vurdering for læring» på alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring. Gjennom dette vil elever og lærere bli bevisst på elevens progresjon, styrker og svakheter. Derfor ønsker ikke Venstre karakterer fra barnetrinnet». Et mindretall i programkomiteen ønsket å åpne opp for karakterer fra 7. trinn, dersom det er kommuner som ønsker at skolene skal benytte det. 137 stemte i mot å la kommunene velge om de vil innføre karakterer i barnetrinnet, mens 103 stemte for. I tråd med det partiet oppfatter som en liberal skolepolitikk går en inn for å gi skolene stor frihet til å legge til rette for undervisningen. I tillegg ønsker partiet å legge til rette for at skolen i større grad får muligheten til å drive forsøksvirksomhet. Skolene skal også ha frihet til å lage egne valgfag tilpasset elevenes ønsker og behov.

4 - 4 - Når det gjelder nasjonale prøver ble følgende vedtatt av landsmøtet: «Bruke resultatene fra nasjonale prøver til å kartlegge elevenes forutsetninger og behov for tilrettelagt opplæring Ha åpenhet om resultatet av nasjonale prøver på en måte som gjør at skolenes resultater og utvikling ses i en større sammenheng» Et forslag om at nasjonale prøver ikke må skape for mye byråkrati for læreren og at det ikke må bli øvd for mye på nasjonale prøver ble avvist. Venstre vil innføre et obligatorisk 2. fremmedspråk ved siden av engelsk fra femte trinn. Rektor og øvrig ledelse skal få utdanning i skoleledelse. Partiet vil sikre bred og god opplæring i begge målførene og en vil beholde sidemålskarakteren i videregående opplæring. Venstre sier ja til å innføre systematisk evaluering slik at lærere kan få tilbakemeldinger på sitt arbeid. For å redusere frafall vil Venstre legge til rette for en mer praktisk opplæring i ungdomsskolen, blant annet gjennom praksisretting av undervisningsfagene. Et annet tiltak er å etablere rådgiverteam med kompetanse innenfor spesialpedagogikk, psykologi og yrkesveiledning i alle kommuner. Flere lærere med spesialpedagogisk kompetanse og styrket skolehelsetjeneste gjennom en opptrappingsplan med 1000 nye helsesøstre er andre tiltak. I videregående opplæring vil Venstre styrke fag- og yrkesopplæring. Forsterket rådgivning, stimulere arbeidslivet til å ta inn flere lærlinger, mer yrkesretting, sørge for at yrkesfaglig opplæring gir studiekompetanse til flere er nøkkelord i en slik satsing. Partiet vil evaluere hovedmodellen innenfor fag- og yrkesopplæring samt struktur og innhold i samtlige utdanningsprogram basert på erfaringer fra Kunnskapsløftet. Venstre går inn for å fjerne aldersgrensen for retten til videregående opplæring. Det er verdt å merke seg at partiet vil stimulere til mer bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS) ved bygging av nye skoleanlegg. En helhetlig skoledag Venstre sier et klart nei til heldagsskole. Partiet vil ikke ha økt timetall per uke. Skolefritidsordningen (SFO) skal fortsatt være frivillig og kommunene må ha frihet til å organisere SFO. Partiet går inn for å utarbeide kvalitetskrav til og rammeplaner for SFO. I tillegg går partiet inn for differensierte satser i SFO. Venstre vil avskaffe den lovfestede leksehjelpen fra 1. til 4. trinn. Friskoler Venstre er positive til friskoler. I tillegg til dagens krav om livssyn og alternativ pedagogikk vil partiet godkjenne friskoler ut fra kvalitet. Partiet vil øke den offentlige finansieringen til friskolene. Det er også verdt å merke seg følgende formulering «Etablere et regelverk som ikke gir anledning til å generere fortjeneste til eierne gjennom direkte eller indirekte utbytte fra friskoler som har offentlig finansiering, og som gir fylker og kommuner kontroll med etablering av nye skoleplasser». Et forslag om å stryke formuleringen om at friskoler ikke skal ha anledning til å ta fortjeneste til eierne ble avvist.

5 - 5 - Høyere utdanning og forskning Blant de tiltak Venstre går inn for er: Betydelig økning i basisbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter Opprette et nytt forskningsfond Utarbeide forpliktende opptrappingsplan for rekruttstillinger i FoU-sektoren Sikre at midlertidig vitenskapelig ansatte skal kunne søke om driftsmidler ved institusjonen Øke den norske forskningsvirksomheten til 3 prosent av BNP innen 2020 Velferdspolitikk Venstre tar til orde for å modernisere arbeidsmiljøloven. Flere av tiltakene partiet ønsker seg på dette området vil utvilsomt svekke arbeidstakeres rettigheter: Endre arbeidsmiljølovens bestemmelser når det gjelder hvilken arbeidstid det er mulig å avtale individuelt Gjøre reglene om overtid mer fleksible, for eksempel gjennom å utvide tidsrommet overtiden kan tas ut Endre reglene for midlertid ansettelse og likestille regelverket i kommunal og privat sektor med statlig sektor Når det gjelder et inkluderende arbeidsliv går partiet inn for å innføre en nasjonal minstelønn som virkemiddel mot sosial dumping. Venstre mener det er behov for å gjøre endringer i dagens sykelønnsmodell. Partiet vil utrede en modell som innebærer at ytelsene til korttidssykefravær reduseres noe, mens ytelsene til uføre og langtidssykemeldte økes. Ellers merker en seg at Venstre går inn for en større omfordeling ved å differensiere ordninger som barnetrygd, kontantstøtte, oppholdsbetaling i barnehager og SFO for å prioritere mer til dem som trenger det mest. I kapitlet om pensjon ble blant annet følgende tiltak vedtatt: Avvikle de statlige bidragene til avtalefestet pensjon Offentlige pensjonsordninger må reformeres i tråd med pensjonsreformen og endringene i private pensjonsordninger Avvikle særaldersgrenser i pensjonssystemet som ikke har faglige begrunnelser