Internship Report R A M B Ø L L S T A V A N G E R N O R W A Y

Transkript

1 Internship Report R A M B Ø L L S T A V A N G E R N O R W A Y

2 title intern internship report claus sigurd petersen msc3 urban design, a&d, aalborg university study number company rambøll sjøhagen stavanger norway supervisor, rambøll else dybkjær, head of department for landscape architecture supervisor, a&d shelley smith duration of internship 15/08/12-15/12/12 submission date 17/12/12 copies 4

3 Internship Report CONTENTS 4 Foreword 5 Rambøll Company profile 10 Expectations 10 Objectives Of Internship 11 List Of Projects 12 Siriskjær 16 Bergen Library Square 18 Apeloen 24 Trikanten 26 Havnavika 28 Otium Kraftcenter 32 Rainwater Harvest System Workshop 40 Reflections 42 Timeline

4 4 I Internship Report

5 Foreword As a part of my Master degree at Aalborg University I decided to spend the 3rd semester internship in Stavanger, Norway. My focus areas for the internship were following: - to get competences and skills withtin the field of landscape architecture; included form study, landscape designing, knowledge about materials and vegetation. - experience working for a company that contain several competences, to get an insight in other professions as well as my own profession. I spend my internship at the department of landscape architecture at Rambøll in Stavanger in a period of 4 months. Internship Report I 5

6 6 I Internship Report STAVANGER

7 Rambøll I Context To describe Rambøll Stavanger as a company profile, it is necessary to take a look at the company in different contexts: a local, national and international context. Further I will describe the environment of the department I spent my internship through 4 months. International Context Børge Rambøll and Johan Hannemann founded Rambøll in 1945 as Rambøll & Hannemann in Copenhagen. Since then it has merged nationally and internationally with multiple companies, and is now today an organisation with over 200 offices in 20 countries. Nothern Europe, India and the Middle East, are Rambøll s biggest markets. The Rambøll organization serves seven markets - Construction - Transport - Environment - Energy - Telecoms - Management Consulting - Oil & Gas National Context Rambøll in Norway is divided up in 7 regions, and has 28 offices over the country. The offices contain different professions, and each office has its focus area on the market in the region. The office in Stavanger serves the region Rogaland, and is therefore named Rambøll Rogaland. The Rambøll profile in Norway separates from the Danish profile, because of the engagement in architecture and planning. In November 2012 it was decided that the offices in Stavanger and Bergen should be merged. Not in a physical sense, but seen as a collaborative unit to manage wider and more demanding projects. Local Context Rambøll Rogalands office is located in Stavanger, and serves the whole Rogaland region. This office has expanded over few years, from being 10 engineers within the oil and gas industry; to be a company with 115 employees divided in 6 divisions with different professions: landscape architecture, architecture and plan, building engineering, specialists, envi- ronment, fire and safety, plumbing, energy and transportation. The reason the company could expand with so many employees in so few years, is that Rambøll Norway had the intention for the Rogaland region, to grow as fast as possible, because the market in the region has big demands within construction industry. Therefore they bought up 9 small companies with different competences. Common for them were they all were deeply rooted in the region, and had its own network of customers. To buy so many small different companies were to span over a wide market as possible. Internship Report I 7

8 VELKOMMEN TIL REGION ROGALAND ET FAGMILJØ I STERK UTVIKLING Vi er 115 ansatte med forskjellig nasjonalitet og bakgrunn, men med et felles mål om en utviklende, spennende og hyggelig arbeidsplass. Office of Landscape Architecture (private photo) Workshop area (private photo) Office of Landscape Architecture (private photo) Rambøll in Stavanger (private photo) View (private photo) Terrasse to the canteen (private photo) Canteen (private photo) Nye og moderne kontorer med sentral beliggenhet i Sjøhagen 6, Hillevåg. 8 I Internship Report Avdelinger og seksjoner Vi er organisert i 6 avdelinger, med faggrupper/seksjoner for arkitektur og plan, landskapsarkitektur, byggeteknikk, spesialfag, miljø, brann og sikkerhet, elektro, VVS & energi og samferdsel. Vårt satsningsområde er prosjekter med flerfaglig samarbeid. Moderne fasiliteter Vi har vårt eget husband, Rambøllene, med en fast kjerne, og medlemmer som kommer og går med sine sangstemmer og instrumenter, alt fra tuba til keyboard, På grunn av sin dyktighet får de også eksterne oppdrag. Kontaktperson: Krister Serigstad For de under 35 år er det startet en egen klubb, Ung i Rambøll, med klubblokale

9 Rambøll I Stavanger The office building is located approximately five minutes outside the centre of Stavanger in an older industrial area named Hillevåg. In Hillevåg there is located a fishmeal factory, car repairs and storerooms, and is dominated by old silos and buildings from the 1970 s. In few years this area will be transformed into a large office park with a total building mass of m2. The area will mainly contain offices, and associated functions. The Rambøll building is the pioneer building in this large plan of the new office park. The building is from 2010, designed by the architect company, Studio Ludo, which is one of the companies bought up by Rambøll, and today a part of the architecture department. The building has 5 floors, where the ground floor is rent out to a entrepeneur company. The other 4 floors are Rambøll s with 115 employees divided over the 3 floors, where the last floor is the canteen, and conference rooms. These are located in the wooden box on the top of the building. I spend my internship in the department of landscape architecture. This department consists of Schønherr Landscape Architect office in Stavanger, which was bought up by Rambøll. Some of them were danes stationed in Norway, but had decided to stay. In the Landscape department we were about 12 people, with all different nationalities: Denmark, Bulgaria, Sweden, Japan, USA and only one from Norway. The common language was Norwegian in different variants. The department of landscape archicture has an open office environment, where people sit in tablegroups of 4. There is also an area with bardesks, a small library and sketching tools for workshops, or projects in the sketching fase. Rambøll Landscape are working with a lot of different projects, but mostly planning of outdoor areas for municipal institutions like kindergardens, schools and nursing homes. But they did also various projects like landscape analysing, planning, public spaces, parks, waterfronts and lighting design, which is a very popular theme in Stavanger. Internship Report I 9

10 Expectations & Objectives Of Internship The expectations Rambøll s expectations of me as an intern in the company was first of all, that I could work in a 100% position, 40 hours a week. I was hired like a regular employee with an hourly wage. My scopes of work during the traineeship were to do projects within landscape architecture and city planning. Especially working with concept/outline proposals, reports/ documents, preliminary and detailed technical design, depending on the projects they were having at the time and what they could offer me to join. My own expectations for the internship and the projects the corresponded well with what the head of the landscape architecture and I talked about in our first meeting, spring My goal was to improve my skills and competences within the field of landscape architecture. With this in mind I expected to enter a field where I wouldn t have much knowledge and a lot to learn. Especially in the technical detailing parts of projects with vegetation, lighting and pavement I excpected to be a challenge. Objectives of Internship Urban Design is still an up and coming term in the architectural companies in Stavanger. I wanted to work as close as I could get to the urban design profession and therefor chose the landscape architect and planning department in Rambøll, which for a year ago was Schønherr Landscape Architects division in Stavanger. I wanted to archive some professional skills, methods and technics, and learn more about designing in detail. By having a look at the Schønherr s previous projects, I felt I had chosen the right place to archive this knowledge. By working in Rambøll as a company with various competences within the construction industry; engineering, architecture, planning etc., I also found it attractive to get an insight of how the company are collaborating between the different departments. But also get a more specific knowledge about what the different people in the departments were employed with in their specific work. Choosing Stavanger as a location for my internship had both privates and professional reasons, but in particular I found it interesting to come and observe this one place in Europe that, in my opinion, haven t experienced the finance crisis yet, and a city that at the same time is expanding in a very high paste. 10 I Internship Report

11 Projects And Work Experience Included projects in the report Siriskjær Bergen Library Square Apeloen Trikanten Havnevika Otium Kraftcenter Rainwater Harvest Systems Workshop Not included projects in the report Maulandsveien, Sandnes Kleppestemmen, Sandnes Skadberg Skole Internship Report I 11

12 Siriskjær l Stavanger East Project: Vannkanten, Siriskjær, (apartments and outdoor areas) Competition from project 2008, 1st prize. Architects: Studio Ludo (Stavanger, Norway) & AART (Aarhus, Denmark) Location: Stavanger, Rogaland, Norway Status: finished medio apartments for sale now My involvement: design proposals for the use of the outdoor areas, ideas and inspiration. Different proposals for a solution for the mainentrance; design of stairs and ramps in 3D modelling. Construction meeting with architects, landscape architects and structural engineers. Stavanger Source: Google earth Site of Siriskjær Source: Google earth 12 I Internship Report

13 Siriskjær l The Process The Siriskjær project won in a competition in The architecture is inspired by the traditional wood house typology which is best known from the old Norwegian harbour cities. The form is inspired of the island Siriskjæret which is a small island of fragmented rocks. These two languages translated into this building structure located in one of Stavangers old industrial harbour areas. I came into this project on a time, where the previous project leader had just quitted, and the municipality had rejected the plans for outdoor areas. The project had therefor been on standby for a while. My tas was to sketch some new design proposals that I could hand over to the structural engineers. The requirements for accessibility were not approved in the former designproposals that were rejected in the municipality. Therefore I had to redesign the mainentrance in terms of accessibility. The designproposal was based on trying out various solutions for ramps and stairs, and further check if the requirements for the accessibility were met. I also participated in construcution meetings with the architects, landscape architects and structural engineers. Visualisations of Siriskjær, by Studio Ludo, Rambøll & AART Architects, 2012 Internship Report I 13

14 Siriskjær l Design Proposals: Outdoor Areas I made some new design proposals, based on the idea of the former idea for the outdoor space (seen on the previous page). It basically had a a green area, a wood deck/axis, and an area for playground with the concept of water. I saw them as 3 different areas, and tried to connect the different areas with eachother. I came up with some different designproposals for how these three areas could collaborate, and at the same time creating a form language that connects with the buildings surrounding the outdoor area. Concept diagram 14 I Internship Report

15 Siriskjær l Design Proposals: Stairs/Ramps In this part of the project, the wish was to design a ramp that was going along with the design of the building, and at the same time met the demands for accessibility. After trying 15 different variants of slopes, I found it was impossible to achieve the technical demands for accessibility, the solution was therefor to move the entrance for wheelchairs and baby carriages through the building on the right of the main entrance. The design proposal was to design stairs that would fit into the forms of the buildings, and also could function as a place you can sit and look at the promenade and water. I tried out some different models for the design of the stairs and landed on a traditional model, that were not competing or moving the focus from the buildings. I extend the deck axis to be a viewpoint, so it was possible to go from the courtyard to the end of the deck, and have a look over the promenade. This form would slice itself into the stairs, and was inspired by the idea of fragmented rocks. Stairs 1 Stairs 2 Stairs 3 Ramps Section 1: Stairs with viewpoint Section 2: Stairs with viewpoint Stairs with viewpoint 1 Stairs with viewpoint 2 Stairs with viewpoint 3, seen from above Internship Report I 15

16 The Library Square l Bergen Project: The Library Square Designproposal. Pavement-, vegetation-, lightingplan. Techincal details. Architects: Landscape Architects, Rambøll Stavanger Location: Bergen, Hordland, Norway Status: Building project starts My involvement: producing the techincal details of the constructions of pavement solutions, paths, stairs, stonewalls, drains etc.. Had to be aware of an archeological layer in the soil, and therefore had to rethink constructions that would not collide with that. Bergen Source: Google earth Site of Bergen Library Square Source: Google earth 16 I Internship Report

17 The Library Square l Technical Detail Sections Internship Report I 17

18 Apeloen l Klepp Projectname: Apeloen Designproposal. Landscape plan. Vegetation and lightingplan. Techincal details and terrain sections. Architects: Dimensjon + Rambøll Location: Klepp, Rogaland, Norway Status: awaiting approval from Klepp Municipality My involvement: Start up meeting with the entrepenuer. Sketch project, designproposal, landscapeplan, vegetation- and lighting plan. Techincal details and terrain sections. Klepp Source: Google earth Site of Apeloen Source: Google earth 18 I Internship Report

19 Apeloen l The Process This project was made for a new residential area, that was going to be built in the start of The terrain on the site was hilly containing a lot of wild vegetation. The architect had made a concept and a masterplan for the area, for the buildings to be seen as small pavillions in the terrain and the forrest. The name Apeloen comes from a very special tree on the site, which is called Apeloens Skrekk. (The fear of the apple grove). Our task at Rambøll was to do the outdoor plan for this area. After doing some calculations on the terrain and roads we found out that because of the municipality demands for accesibility for everyone, the roads would be taking all the space. Therefore the task was to handle the terrain, making sure to build the traditional stone walls, to adjust and flatten out the terrain at the site. At first we met up with the entrepeneur where we had a short meeting about his wishes. Thereafter we visited the site to get some photos of how the sites was connected to its surroundings. After some weeks we sent him the first sketching project of how we meant we could meet the municipalities demands for playgrounds, slopes/accessibility, fire engine parking etc.. He approved this, and we could start detailing the project, by making the plans and sections. The last proposal is at the time at the municipality where it needs to be a approved one last time. I was in this process of the project from the start, and to the final plans/sections. I made everything myself under supervision by two collegues. It was one of the most educational experience for me, and I learned much about the use of materials - what works and why. At the same time it was challenging to deal with the terrain and make it work, it was a matter of time, a calculator and lots of coffee. Designing playgrounds was a big part of this project. I did a lot of reflecting about how children actually are playing and using the playgrounds. So I had to think back to my own childhood and design the playgrounds and vegetation after what i would have thought would be a fun playground to grow up in. Start up meeting with entrepeneur, and inspection of the site (private photos) Internship Report I 19

20 Mur Apeloen l Sketch Project UTOMHUSPLAN SKISSEFORSLAG Gressbane Akebakke Apenes skrekk Bro Bålplass Fuglekasser Kampestein Tau Klatrevegg Sandkasse Stolper Klatrenett Tårn 2 Brannbil oppstillingsplass 6x12 m. Lekeutstyr Tårn 1 Plante/sidde konstruksjon Kratt Sandkasse + benke Grus plass Støyskjerm h= 1,5 m. + mur (fundament til støyskjerm) h= 0.3 m. Brannbil oppstillingsplass 6x12 m. Kunst belegg Brannbil oppstillingsplass 6x12 m. Lekeutstyr Lekeutstyr Kunst belegg Planteskråning med lave buske Gress amering 1:400 Apeloen Prosjekt nr d. 2 oktober I Internship Report

21 Apeloen l Landscape Plan Internship Report I 21

22 Apeloen l Terrain- And Technical Sections 22 I Internship Report

23 Internship Report I 23

24 Trikanten l Nærbø Projectname: Trikanten Masterplan for a new residence area Location: Nærbø, Hå, Rogaland, Norway Architects: Rambøll Stavanger Status: in progress My involvement: analysis, presentation material, design proposals Nærbø Source: Google earth Site of Trikanten Source: Google earth 24 I Internship Report

25 Trikanten l Analysis Overview Beliggenhet kommuneplan hå kommune målsetjing: leggja til rette for vekst i næringsliv og befolkning samstundes med at ein tek omsyn til jordvern, biologisk mangfald og kulturlandskap. krav til arealutnytting i Bustadsområde iht. Fylkesplan for langsiktig byutvikling på Jæren. vedtatt strategiar: klåre, langsiktige grenser mellom utbyggingsareala i stasjonsbyane og lnf-områda vern om verdiane i kulturlandskapet oppdatert planverk kor dei ulike kvalitetane m.o.t. jordvern, biologisk mangfald, kulturlandskap, friluftsinteresser m.v er registrert. lokalisering av ny aktivitet skal vurderast opp mot dette planverket. minimum 3,5 bueininger/ dekar bruttoareal - gangavstand 1 km frå banehaldeplass i kommunesenter m frå stoppested med buss i rute. BeByggelsestruktur veistruktur tomtegrense eiendomsgrense rla Bjo trikanten ligger i grensen mellom jordbrukslandskapet og nærbø tettsted. det er kort vei til sentrum og jernbanestasjon. trikanten er regulert til bolig i hå kommunes kommuneplan nd storskala BeByggelse sv en eg Fv småskala BeByggelse trikanten Be to rla nd sv eg en Fv trikanten rn erv eg en Fv 16 0 rin g Fv 15 9 BuSS i rute sto re lnf-område Sentrum veistruktur JernBaneStaSJOn gang- & sykkelvei og tursti sykkelsti Bilvei n eksisterende sti Fremtidig atkomst til tomten Bebyggelsen vest for nærbø sentrum, rundt trikanten, karakteriseres av to forskjellige størrelser byggerier, som inneholder flere forskjellige typologier. storskala bebyggelse omfatter barnehager, skole og butikker, mens småskala er villaer, gårder og lign. Fremtidig sti sør for trikanten er en av innfallsveiene til nærbø sentrum. n avstandene tar utgangspunkt i trikanten, og angir avstander til relevante fix-punkter. avstand 300 m/ 500 m / 1000 m grense mellom jordbruk og tettsted nærbø samt mulig avgrensing av sentrumsområde. (kommunedelplan planstrategi og planprogram høringsutkast trikanten ) trikanten side 7 side 6 grønnstruktur trikanten side 8 Kulturminnevurdering Nesheim Nærbø sentrum, Hå k, Rogaland kulturmiljø lokal klima 9. Avbøtande tiltak solnedgang soloppgang steingjerde Fig. 17. Forslag til avbøtande tiltak. i kanten av området, og rundt forbi i åkerlandskapet, er det flere steingarder som er et viktig kulturelement på Jæren. tomten grenser mot et stort åpent og dyrket landskap mot vest. tett på tomten eksisterer større friområder med ballbaner, samt et mindre natur område. i henhold til kommuneplanen ( ) er der bestemt et grønntområde, der også vil fungere som gang/sykkel forbindelse. konklusjon: potensialet For Funn av automatisk Freda kulturminne Frå JordBrukande tid er vurdert til middels til høgt. Det finst ikkje automatisk freda eller andre verna kulturminne i planområdet. Dei nyare tidskulturminna, dvs. steingardane, kan gjevast vern gjennom omsynssoneregulering i mhh. Plan- og 8.3 samanfatning eit belte langs med vegen vest synestmed skada av moderne aktivitet og er sett til lågt bygningslova (pbl. 11-8, c), i ikombinasjon grøntareal. potensiale. resten av området er sett til middels potensiale, medan området som gav funn må på rekne åkervandring er sett til høgtvil potensiale. Utbyggjar med at fylkeskommunen registrere i området mhh. Kml. 9, først og fremst med maskinell sjakting, men moglegvis også med prøvestikk. Om automatisk freda kulturminne vert påviste, kan fylkeskommunen at kulturminnet får ligge urørt, eller til deijustering kan tilrå av søknad på dette grunnlaget er det anten ogsåkrevje skissert avbøtande tiltak, dvs. forslag om dispensasjon frå Kml. Om dispensasjonssøknad vertmed innvilga Riksantikvaren, kan det vere planen der kulturminneomsyn vert lagt inn i tråd pbl. av (omynssonar og grøntareal).krav vårom tilråding er å gjesteingarden (f.f.arkeologisk den nordlege) vernuis, somførfriområde/grønmed at kulturminnet må granskast av museum, utbygging kan starte. struktur, som ei naturleg av kulturminnevurdering nærbø Det er utbyggjar som må kostefortsetjing både registreringane til fylkeskommunen ognesheim utgravingane til museet. sentrum, hå k, rogaland 27 friområdet i nordaust, mellom barnehagen og planområdet. dette bidreg til av folk i nærbø får eit grøntområde med kulturhistoriske verriksantikvaren har varsla ei strengare line i høve til dispensasjon, og det skal ligge store diar til oppleving og kunnskap. samfunnsmessige interesser til ei grunn for ein av søknad, i tråd med med nasjonalt resultatmål 1 i(sjå 10. konklusjon det er gjort vurdering konfliktar kjende kulturminne om-under 3.3.2). er og føresetnadav at planområdet innarbeidd kommuneplanen (ref. Fylkeskommunen rådet, Det samt ei ei vurdering potensialeterfor funn avi hittil ukjende automatisk freda orienteringskriv A). evt. 9 undersøkingar i regi av fylkeskommunen. kulturminne ved det finst ikkje automatisk freda kulturminne i- eller opp til planområdet, men her er potensiale for funnerav høgt. vidare nokre nyare tids På dette grunnlaget detslike, ogsåvurdert skissert til avbøtande tiltak,finst dvs. her forslag til justering avkulturplanen der minne som kan vere verdifulle for med lokalsamfunnet. på dette grunnlaget det også kulturminneomsyn vert lagt inn i tråd pbl. (omynssonar og grøntareal). Vår er tilråding er å gje skissert mindre avbøtande tiltak. planen kan justerast etter desse. steingarden (f.f. den nordlege) vern som friområde/grønstruktur, som ei naturleg fortsetjing av trerekke (rogn) plantet langs steingjerde. hekkene giver et inntryk av et boligområde med privater hager, og angir grensene mellom disse. tomtegrense tomtegrense grønnområde iht. kommuneplan hekk trerekke JordBruk Friområde/idrettsanlegg trikanten side 9 støyvurdering teknisk infrastruktur HS as 6 16/22 (! 4B Målestokk 1:1 500 BE HS RNER P VE LSP ± FVK FVV 16/35 GE N (! Arkstørelse A4 liggende trikanten side 12 GTL (! (! RO 2 LSP 21/ Fjernvarme Høyspent Lavspent Rør 0/0 25/31 ( "! ) 4 16/25 16/26 50 kv Gass Fiber/rør/bredbånd IVAR S ) " (! ± ) " S )! " ( P 1 16/29 21/2 ER 25/31 16/24 Målestokk (A4): 1:1 000 janh Tegnet: Dato: Flere elementer er viktige parametre i de neste faserne mht. mulighetsstudie samt konsept. utsikten mot det åpne jærske landskap bør bevares. tilgangen til omkringliggende grønt-/friområder bør prioriteres. slik at det vil skje en naturlig bevegelse i området. Bebyggelsen bør ta opp skalaen i de omkringliggende bygg. rv 160 kan/kan ikke bli retningsgivende for plassering av de kommende boliger. det er uansett viktigt å ta hensyn til - eller skjerme mot - støy. som kulturelement i området bør steingjerdet forbli å være med til å strukturere tomtens bebyggelse. 16/23 FJ-RO 16/4 trikanten har relativt lite infrastruktur under bakken, og betraktes som en tom tomt. det er flere tilkoblingspunkter som er viktige at ta hensyn til. Fjernvarme fra meieriet langs tomten er lett tilgjengelig, om det er den type varme som er ønskelig. 4 R FJ-RO N R GE LS VE NG Plottet dato: /37 e 4A AN 3 Plottet av : arildfj Tr L 1 se RI GR 2 16/21 Ly E N L (! 6 2C GE SIGNA P 8 2B VE ST OR ER L RN A støysonekart 4 - mottakkerhøyde 2,0 m. skjertmet situation FJ-ROR A (! 4 BE 21/136 støysonekart 3 - mottakkerhøyde 8,0 m. uskjertmet situatjon FVV FVK N VEGE YR SM OS 16/12 3 GT støynivå på fasade og innendørs støynivå vil bli ivaretatt på et senere tidspunkt. mot Bernerveien må en regne med å ha en god fasade og benytte gode lydvinduer med trafikkstøyreduksjonstall på opptil rw + Ctr = 38 db. 9A 7 5 TS10255 " ) 10 GT EN EG LSP 23/61 16/32 GV TK LIN! > EK det vil likevel sannsynligvis bli behov for en støyskjerm langs Bernervn. for å sikre tilfredsstillende støynivå på uteplasser som vender mot denne. i illustrasjon 4 er støynivået på bakkeplan i området vist med en 2,3-2,5 m høy skjerm/voll nord for gangveien langs Bernervn. med denne skjermløsningen havner støynivået på bakkeplan under grenseverdien for gul sone på omtrent hele reguleringsområdet forutsatt eksisterende terrenghøyder. eventuelle uteplasser over bakkeplan som vender mot Bernervn. må ha lokale skjermer/ tette rekkverk. 16,6 GV1951 KR 5 Ø R1 7 23/10 20 P SD 22 A LS 5 M PE /43 SV EG EN 23/4 KR 5M TRYG GHEIM 12 N GAS SR ØR! > TK B 23/44 LA ND EIMVEGE 24 23/47 HSP BJ OR TRYGGH 26 23/ A 9 EG EN 22 B 20 For å redusere støynivået i området vil det være fornuftig å ha bygninger plassert i randsonen mot Bernervn. disse vil skjerme mot veitrafikkstøy for boliger lenger bort fra veien. GV 24 7 LIN støysonekart 2 - mottakkerhøyde 5,0 m. uskjertmet situatjon 26 / TK4502 " c 23/51 HSP TRYGGHEIMVEGEN! T1134 > EN KG1287 Þ EG oppsummering av analyse 28 SV støynivået i 5,0 m og 8,0 m høyde ligger over lden = 55 db i omtrent halve reguleringsområdet, den nordlige delen av området har støynivå under lden = 55 db midt i området. på bakkeplan strekker den gule sonen seg omtrent 40 meter nordover fra fylkesveien og inn på området. ND LA støysonekart 1 - mottakkerhøyde 2,0 m. uskjertmet situatjon OR BJ trikanten side 11 diagram viser samlet vindretning over et år. kilde: windfinder.com vann området skråner slakt mot sør med Fv 160 Bernerveien som barriere. overflatevann videreføres mot skjærpebekken i sør og videre til håelva. det finnes offentlige va ledninger i tilgrensende områder. Flomveier på området defineres i va rapport. hå kommune er i ferd med å utrede forskjellige alternativer for å håndtere de økte vannmengdene, men uavhengig av hvilken løsning som velges til slutt, er det viktig å tenke på lokal overvannshåndtering. det være seg infiltrasjon, fordrøyning, forsenkede områder for oversvømmelse eller lignende. illustrasjoner viser støysonekart i 2,0 m, 5,0 m og 8,0 m beregningshøyde over eksisterende terreng, for å vise støynivå i hhv. 1. etasje / uteplasser på bakkenivå, 2. og 3. etasje. EK KR Þ vind om våren, høsten og vinteren er vindretning fra sør-øst, mens sommermånedene mai - august har vind fra nord-vest. trikanten side Ø solforhold tomten ligger bra eksponert med rik mulighet for dagslys inn i boligen og gode oppholdsområder ute. 16/14 42 Postboks 55 Tlf: Nærbø Fax: trikanten side 13 trikanten side 14 Internship Report I 25

26 Havnavika l Fjelbergøyane Projectname: Havnevika Masterplan for a summer residence area. Location: Fjelbergøyane, Kvinnherad, Norway Architects: Rambøll Stavanger + Rambøll Kristianssund Status: in progress My involvement: analysis of the area: vegetation types, water, topography, cultural heritage, infrastructure, existing and new buildings, sun and wind, Fjelbergøyane Source: Google earth Site of Havnavika Source: Google earth 26 I Internship Report

27 Havnavika l Analysis Overview INTRO REGULERINGSPLAN GRØNSTRUKTUR Prosjektområdet ligger plasseret på den nordlige av Fjelbergøyane - Fjelbergøy - og er en del av Kvinnherad kommune. Tomten er beliggende i et landskap preget av skog og markareal. De eksisterende bygg er hovedsakligt gårde med et veinet planlagt deretter. Skråningen vender mot sør, og har en ganske solbeskinnet plassering, samtidig med at den har utsikt mot Fjelbergsundet og mot de små øyerne. Borgundøya og Fjelbergøya Havnavika - Prosjektområde Området er et kupert jordbrukslandskap fra fjorden og nordover med skogkledde åsar på hver side som definerer området. Den nedre del av området beliggende ved sjøen er kirke, gravplassen og prestegarden. Ved prosjektarealet er flere flat hogst områder beliggende rundt om. PROSJEKTOMRÅDE FLAT HOGST OMRÅDE JORDBRUK GÅRD/TETTSTED SKOG HAVNAVIKA - ANALYSE HAVNAVIKA - ANALYSE TOPOGRAFI VANN HAVNAVIKA - ANALYSE HAVNAVIKA - ANALYSE HAVNAVIKA - ANALYSE KULTURMILJØ Fjelberg Prestegard HØYDEKOTER SIKTELINJER Tomten er plasseret i et landksapsområdet med stigende terreng, og er fra fjorden sårbart for innsyn. Fra tomten har man et fint utsyn over Fjelbergsundet. På den andre side av sundet er der utsikt til marinaen i Dalavika bugten beliggende på Borgundøya. Desuten er der utsikt mot sør-øst gjennom Fjelbergsundet å mot de små øyene. FJELLBERGSUNDET Fjelbergsundet KULTURHISTORISK VERDI Under en restaurering av Fjelberg Prestegard, har man gjort arkæologiske fund i omkring området. Trolig spor på en steinalderboplass. *Kvinnherads kommune - Kilde: Forslag til kommunedelplan m/konsekvensutgreiing FV62 Fjelbergsambandet i Kvinnherad Kommune HAVNAVIKA - ANALYSE HAVNAVIKA - ANALYSE Stor ORGUNDØYA ERG-B RSH OLM RGU NES FJELLB YA -SYD NDØ FJELLBERG SKJE -BO Middels BEBYGGELSE VEISTRUKTUR ANE 7 Liten Planlagt bebyggelse Prosjektområde Eksisterende veinett Planlagt vei (iht reguleringsplan) Eksisterende bebyggelse Ferge HAVNAVIKA - ANALYSE HAVNAVIKA - ANALYSE Internship Report I 27