Innledning. Klima og energi har således stått høyt på Energi Norges agenda også i Vi har fokusert på hvilke effekter klimautfordringene

Transkript

1 Energi Norge 2009

2 Innledning I november 2009 endret Energibedriftenes Landsforening (EBL) navn til Energi Norge. En av årsakene til navneskiftet var at vi ønsket å markere tidsskiftet klimautfordringene innebærer for vår bransje: Vi må redusere CO 2 -utslippene, samtidig som det globale energibehovet vokser. Dette har betydning for produksjon, transport og forbruk av energi også i Norge. Med våre fornybare energiressurser er norsk energibransje en del av klimaløsningen. Klima og energi har således stått høyt på Energi Norges agenda også i Vi har fokusert på hvilke effekter klimautfordringene vil få for produksjon, distribusjon og forbruk av energi. Kraftnettet er løftet frem på den politiske dagsorden sammen med betydningen av balanse i utviklingen mellom energiproduksjon, nett, energiforbruk og kabelforbindelser til utlandet. Dette er viktig også av hensyn til forsyningssikkerhet og verdiskapning en i bransjen. I forbindelse med navneskiftet utviklet Energi Norge en ny visjon og nye verdier. Vår nye visjon er Vi gir energi for en bedre framtid. Vi har fire kjerneverdier som sier noe om hvem Energi Norge er og hvordan vi skal løse våre oppgaver: 1) Gode resultater er vårt medlemsløfte. 2) Vi er en drivkraft for fremtidsrettede løsninger. 3) Helhetssyn er vår viktigste styrke. 4) Gjennom samarbeid gir vi energi. I denne brosjyren kan du lese om vårt arbeid i 2009 og resultatene vi oppnådde. C

3 Energi og klima Grønn Boks Energy Camp Om lag 2/3 av de norske klimagassutslippene kommer i dag fra fossil energibruk. For å begrense klimaendringene må energibruken bli tilnærmet utslippsfri. Elektrisitet, varme og bio vil derfor være de prefererte energibærerne og vil øke markedsandelene fremover. Den utviklingen vi står overfor er krevende, men representerer også muligheter, næringsutvikling og vekst i lang tid fremover. Norge har et godt utgangspunkt for nærings utvikling og vekst innen grønn verdiskaping, og dette kan bli et betydelig element i norsk økonomi. I 2009 arbeidet Energi Norge med å spre dette budskapet til en rekke sentrale aktører gjennom flere prosjekter. Grønn Boks Energy Camp ble arrangert av Energi Norge, Enova, Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund og Bellona i januar eksperter jobbet i 48 timer for å få frem energiprosjekter slik at Norge kan oppfylle målene i Klimaforliket og sin del av EUs klima- og energimål innen Åtte grupper dekket veitransport, energieffektivisering i industri og bygg, varmeproduksjon, vind- og vannkraft, strømnettet og olje- og gassektoren. Campen ble åpnet av miljøvernministeren, og konklusjonene ble overlevert olje- og energiministeren. ResultatER Energy Camp var et vellykket prosjekt som satte fokus på sentrale områder, brakte frem løsninger raskere enn alternative prosesser og ga god pressedekning til problemkomplekset. Energy Camp styrket også Energi Norges relasjoner til Enova og miljøbevegelsen. Energiministeren uttrykket et positivt syn på initiativet og tok også egne initiativ i tilknytning til videreføring av de foreslåtte tiltakene. 1

4 Energi og klima ENKL ENKL-planen: ENKL-planen En energi- og klimaplan for Norge til 2020 En energi og klimaplan for Norge til 2020 Sammen med Steinar Bysveen utarbeidet professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI og adm. direktør Sverre Aam ved SINTEF Energiforskning en energi- og klimaplan for Norge. Planen ble presentert på et stort presseseminar i mars. Bakgrunnen for planen var et behov for å se hvordan Stortingets klimaforlik og EUs klima- og energimålsetninger vil påvirke norsk energisektor framover i og med at 2/3 av klimagassutslippene i Norge kommer fra fossil energibruk. Planen viste at det er mulig å nå klimamålene med et begrenset antall styrbare tiltak og at kostnadene blir over kommelige. Den grønne ledertrøya I mai offentliggjorde Energi Norge r apporten Den grønne ledertrøya med under tittelen Det fornybare Norge: Energi- og klima politikk mot Rapporten viser hvordan norske klimagassutslipp kan bringes ned mot et langsiktig bærekraftig nivå, og hvilken kjernerolle energibedriftene vil spille i arbeidet med å gjøre Norge klimavennlig. Rapporten beskriver hvordan store fornybare energiressurser og et godt utviklet strømnett gir oss et klimafortrinn fremfor andre land, og at en vellykket klimapolitikk forutsetter en omfattende elektrifisering. Det var stor interesse fra viktige interessentgrupper for rapporten. Medie interessen var også høy. I etterkant oppnådde Energi Norge blant annet svært god omtale på lederplass i Dagbladet. 2

5 Energi og klima Handlingsplan for el i veitransport og Grønn Bil Norge Adm. direktør i Energi Norge Steinar Bysveen ledet en ressursgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet som ut arbeidet en handlingsplan for elektrisitet i veitransport sektoren. I mai ble rapporten overlevert til samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Handlingsplanen fikk en god mottakelse og ministeren var positiv til to viktige forslag i planen; nedsette et råd for å evaluere og eventuelt foreslå justeringer av virkemidler fram mot 2020 og opprettelse av et nasjonalt nettverk for elektrifisering av veitransport. I mai ble prosjektet Grønn Bil Norge lansert. Grønn Bil Norge arbeider med infrastruktur og markedstiltak for å bidra til rask elektrifisering av persontransport. Grønn Bil Norge har som idé sitt utspring i Grønn Boks Energy Camp og gruppen som arbeidet med veitransport, men har siden blitt tilpasset ressursgruppens rapport, slik at Grønn Bil Norge fremstår som et av de viktige tiltakene i ressursgruppens handlingsplan. 3

6 nett og marked Nettpolitikk Nettregulering Inntektsrammereguleringen skal fornyes fra Energi Norge mener at flere viktige forhold må på plass for at reguleringen skal bli tilfredsstillende. Vi har spesielt lagt vekt på forutsig barhet, tilfredsstillende avkastning og kontantstrøm. Energi Norge har i flere år arbeidet for å få frem kraftnettets betydning både for forsyningssikkerheten og i relasjon til forventet større satsing på fornybar energi var et år hvor denne problemstillingen ble viet stor oppmerksomhet både politisk og i media. I juni 2009 ble Ot. prp. 62 med forslag til endringer i energiloven lagt frem. Denne hadde i all hovedsak fokus på nettpolitiske spørsmål. Krav fra Energi Norge og våre medlemmer om at bransjen som helhet skulle oppnå normal avkastning, ga et tillegg på 900 millioner kroner i 2009 og 1,68 milliarder kroner i NVEs forslag om å innskrenke nettselskapenes klageadgang knyttet til inntektsrammefastsettelsen ble skrinlagt. Normkostnadsmodellen for distribusjonsnett er forbedret for småkraft. OED startet i 2010 en ekstern gjennomgang av inntektsrammeregulerings modellen. De foreslåtte endringene i energiloven er i hovedsak samsvar med de innspill Energi Norge har kommet med på vegne av bransjen. Dette gjelder blant annet endringene i regelverket for tariffering av fellesmålte kunder. 4

7 nett og marked Fremføring av infrastruktur i veggrunn Fremføring av infrastruktur er et område som er viktig for energiforsyningen og endringer i rammevilkårene kan gi meget store kostnader. I 2007 sendte Vegdirektoratet forslag til forskrift og administrative og tekniske retningslinjer for legging og flytting av ledninger over, under og langs riks- og fylkesveier på høring. I høringssvarene fikk Vegdirektoratet mye kritikk. Etter dette har saken stått stille hos Vegdirektoratet, samtidig som flere kommuner har innskjerpet sine retningslinjer. Dette har medført meget store kostnadsøkninger og andre utfordringer for ledningseierne i forbindelse med fremføring av infrastruktur i kommunal vei. Dette berører i særlig grad bredbånd. Energi Norge har tatt initiativ til å starte opp et prosjekt som arbeider for bedre rammebetingelser for fremføring av infrastruktur i offentlig vei. Målet er en nasjonal forskrift som dekker all offentlig veigrunn og som legger til rette for en enhetlig praksis over hele landet. Prosjektet samler hele lednings-norge og består av Telenor, Norsk Vann, KS Bedrift, Ventelo, Norsk Fjernvarme, Norsk Bynettforening, Kabel Norge, IKT-Norge, Avfall Norge, Norsk Energigassforening, Abelia og Energi Norge. 5

8 nett og marked Forslaget til merking av luftfartshindre Luftfartstilsynet sendte i 2009 på høring utkast til ny forskrift om merking av luftfartshindre. I forslaget var det gjort flere skjerpende endringer i forhold til tidligere forskrift med store økonomiske konsekvenser for energibransjen. Energi Norge estimerte at forslaget til ny forskrift ville føre til en årlig kostnadsøkning på flere hundre millioner kroner for nettselskaper og deres kunder. Som følge av stor motstand fra blant annet Energi Norge, ble forskriftsforslaget trukket tilbake i påvente av videre vurderinger. 6

9 Internasjonalt arbeid 2009 var preget av et meget sterkt engasjement i Energi Norge overfor EU. Vi har vært spesielt opptatt av verdiskapingspotensialet som ligger i norsk reguleringsevne. Norge har et betydelig potensial for å øke effektinstallasjoner og reguleringsevnen i eksisterende produksjonsenheter. Med en økende etterspørsel etter fleksibel kraftproduksjon i Norden og Europa, gir dette store muligheter for fremtidig verdiskaping. Dette forutsetter at kabler til utlandet realiseres og at mulighetene for å reservere kapasitet for utveksling av balansekraft sikres. Market design Det utvikles et betydelig nytt regelverk i Europa og bestemmelsene får direkte betydning for aktører i det norske og nordiske kraftsystemet. Energi Norge har løpende fulgt opp dette arbeidet og gitt innspill i form av høringer, møter med EU-kommisjonen og andre organer. Sentrale høringer fra EU er fulgt opp direkte mot EC og gjennom Nordenergi og Eurelectric. Energi Norge har gjennom et omfattende konsulentarbeid kartlagt potensialene og behovene for fleksibel kraftproduksjon i Europa og vist hvilke mekanismer og muligheter som må tilrettelegges for å få dette til. Verdiskapningspotensialet i reguleringsegenskapene til norsk vannkraft er formidlet bredt i nasjonale og internasjonale sammenhenger. 7

10 Internasjonalt arbeid Nordenergi Energi Norge hadde ansvar for sekre tariatet til den nordiske samarbeids organisasjonen Nordenergi frem til september i fjor. Dette innebærer harmonisering blant annet av balanseavregning, avregning generelt og harmonisering av hoved rutiner knyttet til leverandørbytter. Understøttelsen av et harmonisert sluttbrukermarked med kompatible løsninger for datautveksling i alle landene, er avgjørende for effektiviteten. Konsekvensene av en beslutning om harmonisering vil derfor kunne få vidtrekkende betydning også for utførelse av oppgaver som er nett selskapenes ansvar. Nordenergi har behandlet en rekke saker av felles interesse. Blant annet gjelder dette innføring av et nordisk sluttbrukermarked og forutsetninger for å få dette til. Nordisk samordning har også vært sentralt i arbeidet rettet mot EU. Betydningen av nordisk samarbeid er økt som følge av at Nordel er lagt ned. Nordisk råd ga i 2009 støtte til regulator enes initiativ om utredning av et veikart for harmonisering av sluttbruker markedene i Norden. 8

11 9

12 Kommunikasjon og omdømme Bransjens omdømme Kraftbransjens omdømme måles syste matisk hvert kvartal gjennom TNS Gallups undersøkelse Energibarometeret. I 2009 ble også befolkningens holdninger til klima og energi målt gjennom en ny undersøkelse Klimabarometeret. Bransjens omdømme var i 2009 på det høyeste nivået som er målt gjennom Energibarometeret siden Klimabarometeret viste at fornybar energi i særdeleshet vannkraft - står sterkt i befolkningen. Ni av ti er positive til vannkraft. Vi ser også at befolkningen tydelig anerkjenner hvilken betydning fornybar energi vil ha for klimaarbeidet. Et flertall i befolkningen er positive til eksport av fornybar kraft, skeptiske til manglende satsning på fornybar energi og positive til mer linjer og kabler så lenge dette førte til økt transport av fornybar energi. Undersøkelsen er en bekreftelse på at klimafokuset de siste årene har påvirket folks holdninger. Undersøkelsen viste også at et klart flertall er positivt innstilt til å bygge ut kraftnettet når formålet er å fase inn mer fornybar energi. Navneendring Et av de store kommunikasjonsprosjektene i 2009 var navneendringen fra EBL til Energi Norge. Navneendringsprosjektet bestod av flere delprosjekter: Visjon og verdier, logo og visuell profil, ny hjemmeside og kommunikasjonstiltak knyttet til lanseringen. Navneendringen ble lansert på et større seminar med mange stakeholders og medlemsbedrifter. Samme dag ga Energi Norge også ut et bilag til Aftenposten der vi presenterte Energi Norge og energibransjen. De nye hjemmesidene har fått svært gode tilbakemeldinger og bruken har økt kraftig siden navneendringen. 10

13 Kommunikasjon og omdømme Grønn Boks I 2009 fortsatte Energi Norge arbeidet med rekrutterings- og omdømmekamp anjen Grønn Boks gjennom en rekke ulike tiltak. På Barnas klimafestival, arrangert i tilknytning til CC9 i Sarpsborg, var Grønn Boks tilstede med en fysisk grønn boks som fungerte som et mobilt lydstudio hvor barn kunne videoblogge om miljø. Barnefestivalen hadde meget stor publikumsoppslutning. På musikkfestivalen Øya var Grønn Boks representert med den samme grønne boksen som ble laget til Barnas Klimafestival. I tillegg til profileringen på festivalen, ble Grønn Boks omtalt på NRK Dagsnytt som Øyafestivalens fremste miljøsatsning. Energi Norge/Grønn Boks var representert med stand på verdens største elbilmesse, EVS, som dette året ble arrangert i Stavanger. Standen var et samarbeidsprosjekt med Toyota, og bidro til å markere Energi Norge som toneangivende på dette feltet. På sensommeren lanserte Energi Norge Facebook-applikasjonen Min Grønn Boks. Applikasjonen går ut på at Facebookbrukere velger tre klimatiltak de ønsker å gjøre fra tre kategorier: Bruke mindre energi, bruke riktig energi, og bruke ressurser riktig. I samarbeid med Miljøverndepartementet\ Klimaløftet, Natur og Ungdom og Dagbladet arrangerte Energi Norge/Grønn Boks ungdomskonkurransen The Fight. Konkurransen henvendte seg til åringer og fokuserte på klima og energi og behovet for å erstatte fossil energibruk med fornybar energi. Tittelen henspeiler på kampen for et bedre klima. På NVEs Energidager 2009 ble Energi Norge tildelt NVEs hederspris for beste kommunikasjonsarbeid rundt temaet energi og klima for arbeidet med Grønn Boks. 11

14 Arbeidsliv og kompetanse Energi Norge ser en økt interesse for jobber i vår bransje, og bedriftenes rekrutteringssituasjon ble noe lettere fra 2008 til Bransjens fokus på energi og miljø kan være en av årsakene til dette, i tillegg til at bedriftene bare i mindre grad var berørt av uroen i finansmarkedene. Energi Norge har i mange år hatt et stort engasjement for å styrke rekrutteringen til energisektoren. I mange medlemsbedrifter er det en overvekt av eldre arbeidstakere, samtidig som man står overfor store investeringer som krever tilgang på ny arbeidskraft. HR-undersøkelsen for 2009 viste at gjennomsnittsalderen for ansatte i bransjen er gått ned fra 48 til 45 år i løpet av de siste tre årene. Medlemsbedriftene rekrutterte i 2009 rundt 1100 nye medarbeidere. Ingeniører og sivilingeniører er de yrkesgruppene som er vanskeligst å rekruttere, men bedriftene har også utfordringer med å rekruttere fagarbeidere. 12

15 Arbeidsliv og kompetanse Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Et av virkemidlene for å styrke kompetansen og rekrutteringen til bransjen har vært formelle samarbeidsavtaler med universitet og høgskoleinstitusjoner. Målsetningen med avtalene har vært å bidra til å sikre den framtidige rekrut teringen av kvalifisert personale til energibransjen og å bidra til å styrke undervisnings tilbudet ved utdannings institusjonene innen bransjens kjerneaktiviteter. I 2009 er det gjennomført en evaluering av disse samarbeidsavtalene. Evalueringen peker på at videre suksess er avhengig av at bedriftene og utdanningsinstitusjonene klarer å opprettholde det bilaterale samarbeidet om sommerjobber, prosjektopp gaver, masteroppgaver og bedriftenes mulighet til direkte å bidra til under visningen. Høsten 2009 ble Forum for høyere utdanning arrangert med 40 deltakere fra universiteter, høgskoler og Energi Norges medlemsbedrifter. Forumet konkluderte med at samarbeidet mellom de mest sentrale fagmiljøene, særlig innenfor el-kraft studiene, i stor grad er avhengig av et godt samarbeid med energibedriftene for å kunne tilby en utdanning av høy kvalitet og som imøtekommer bransjens behov for kompetanse. Bransjens arbeid for å synliggjøre karrieremuligheter på en god måte bidrar til at flere studenter velger energifag. Antall primærsøkere ved Energi og miljø ved NTNU økte i 2009 fra 230 til 270 studenter. Dette er en økning på 17,4 prosent. Tilsvarende har antallet jenter økt fra 75 til 83. Energibransjen har jobbet aktivt for at det skal etableres flere studieplasser ved Energi og Miljø på NTNU ettersom søkermassen øker. I 2009 ble antall studieplasser økt fra 130 til

16 Arbeidsliv og kompetanse Bransjeløft for institutt for vann og energiteknikk Situasjonen ved Institutt for vann- og miljøteknikk (IVM) ved NTNU, tidligere kalt Vassbygg, har i 2009 vært kritisk. Instituttet har i en årrekke slitt med manglende rekruttering av studenter og liten satsning fra NTNUs side. Resultatet er at instituttet i dag går på sparebluss med få lærerkrefter. Energi Norge har tatt initiativ til et spleiselag i bransjen for å få til en økt satsning ved instituttet. Mange av produksjonsbedriftene har gått sammen om å skaffe midler til finansiering av undervisningspersonell og stipendiater over en femårsperiode. Dette utgjør til sammen over 3 millioner kroner hvert år. Dette er bare en start, og utfordringen fremover er å få tilført flere offentlig midler slik at vi kan få et robust vannkraftmiljø i Norge som sikrer energibransjen kritisk kompetanse. 14

17 Arbeidsliv og kompetanse Fokus på fagopplæring I 2009 har arbeidet med utdanning og rekruttering i større grad enn tidligere fokusert på fagopplæring. Sammen med EL & IT Forbundet har Energi Norge løftet frem lærlingutdanningen i bedriftene gjennom samarbeidsprosjektet Jobb med energi. Energi Norge ønsker med dette arbeidet å bidra til å øke kvaliteten på gjennomføringen av læretiden. Høy kvalitet på opplæringen som skjer i bedriftene vil bidra til å gi bransjen et godt omdømme blant unge som bestemmer seg for utdanningsretning og et fremtidig yrke, det vil bidra til å skape mer kvalifiserte fagarbeidere og bidra til å ivareta behovet for fremtidig arbeidskraft. Gjennom regionale samlinger har prosjektet samlet faglige leder, instruktører og opplæringsansvarlige i medlemsbedrifter over hele landet. Fokuset for samlingene har vært skole reformen Kunnskapsløftet og hvilken betydning den har for opplæringen i bedriften. Deltakerne har hatt stort utbytte av å dele erfaringer med nye læreplaner og krav til dokumentasjon og vurdering. 15

18 Arbeidsliv og kompetanse Helse, miljø og sikkerhet Målsetningen for Energi Norges HMSarbeid er å være en pådriver overfor bedriftene og arbeide for at ingen arbeidstakere skal bli syke eller skadet som følge av arbeidet. Gode HMS-prestasjoner bør også være en integrert del av bedriftenes produktivitet og langsiktige strategi. Energi Norge ser et økende fokus på HMS i bransjen. Energi Norges HMS- statistikk for 2009 viser en nedgang i antall skader i bransjen, og sykefraværet er blant de laveste i Norge. Energi Norge har i 2009 bidratt til nettverk og erfaringsoverføring, i tillegg til å være rådgivere overfor bedriftene. Arbeidsgiverservice Energi Norges rolle som arbeidsgiver Innebærer at man skal gi god service innen utfordringer bedriftene har knyttet til det å ha ansatte medarbeidere. Dette vil være juridisk rådgivning i forskjellige saker knyttet til blant annet arbeidsmiljøloven, ferieloven og aksjeloven. Gjennom medlemsundersøkelsen for 2009 uttrykker medlemmene stor grad av tilfredshet med Energi Norges tilbud som arbeidsgiverorganisasjon - herunder området arbeidsgiverpolitikk som viser en liten økning i tilfredshet sammenlignet med året før. 16

19 D

20 Energi Norge Besøksadresse: Middelthunsgate Oslo Postadresse: Pb 7184 Majorstua 0307 Oslo Tlf: E-post: