Learning outcomes ~ en fremmed fugl eller gammel (didaktisk) kjenning

Transkript

1 Learning outcomes ~ en fremmed fugl eller gammel (didaktisk) kjenning Bakgrunn/kontekst Bolognaprosessens fokus på utviklingen av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk Mer systematiske beskrivelser av de enkelte delene i utdanningssystemet Vekt på transparens og kompatibilitet Tydeligere progresjon og nivåbeskrivelser Skal gjøre det letter å se hvordan et gitt studieprogram samsvarer med tilsvarende studieprogram nasjonalt og i andre land? Roar C Pettersen, Fagdag, HSF: 19. jan 2007

2 Learning outcomes læringsutbytte/-resultater tildeles en nøkkelrolle i arbeidet med læreplaner hevdes å falle sammen med økt fokus på og interesse for studenters læring i pedagogikk, utdanning og opplæring (jf. the age of learning ): innebærer en presisering av kvalifikasjoner og/eller kompetanser studentene skal ha oppnådd ved fullført utdanning (også i f t arbeidsliv)

3 i. Læringsutbytte (learning outcomes) skal inngå og ha en sentral rolle i fag- og studieplaner på alle nivåer! Dagens tema: ii. Hva forstår vi med læringsutbytte? iii. Hvordan formulerer/skriver vi læringsutbytte? iv. Hvordan skal studentenes læringsutbytte dokumenteres?

4 i. Læringsutbytte (learning outcomes) skal inngå og ha en sentral rolle i fag- og studieplaner på alle nivåer! Dagens tema: ii. Hva forstår vi med læringsutbytte? iii. Hvordan formulerer/skriver vi læringsutbytte? iv. Hvordan skal studentenes læringsutbytte dokumenteres? Læreplan Fagplan Studieplan Høgere utdanning Learningoutcomes Sluttkompetanse Bachelor Master PhD Learningoutcomes: del kompetanser?

5 Generell formel for learning outcomes : As a result of X you will be able to:. For eksempel, dagens læringsutbytte: As a result of fagdagen ved HSF you will be able to: state what is meant by a learning outcome give reasons why learning outcomes are valuable in course design use learning outcomes when planning and writing you course curriculum have a view as to whether you think they better enable you to describe to students what they are expected to learn from your course. Utfordringer til lærere/utdanningsinstitusjoner (bearbeidet etter Jenkins & Unwin): = det vi til daglig kaller læremål/læringsmål. Tips om hvordan vi bør arbeide med learning outcomes havner her

6 Generell formel for learning outcomes : As a result of X you will be able to:. For eksempel, dagens læringsutbytte: As a result of fagdagen ved HSF you will be able to: state what is meant by a learning outcome give reasons why learning outcomes are valuable in course design use learning outcomes when planning and writing you course curriculum have a view as to whether you think they better enable you to describe to students what they are expected to learn from your course. Utfordringer til lærere/utdanningsinstitusjoner (bearbeidet etter Jenkins & Unwin): = det vi til daglig kaller læremål/læringsmål. Tips om hvordan vi bør arbeide med learning outcomes havner her

7 Benjamin S Bloom ( ) (1956) + Krathwohl et al., Simpson, Krathwohl & Anderson, 2001 (rev)

8 En main-stream didaktisk forståelse av læremål Læremålene beskriver sider ved de konkrete kunnskapene, ferdighetene og holdningene som undervisningen er rettet mot ( dvs. undervisningsmål /instructional objectives) Den kompetansen vi vil at studentene skal utvikle Det innebærer at vi presiserer og konkretiserer forventede læringsresultater som eksplisitte læremål. Tre tips for formulering av mål 1. Målene skal være klart og entydig uttrykt. 2. Målene bør informere og hvordan studenten kan dokumentere at målene er nådd. 3. Målene bør presisere hvor godt en forventer at studentene skal prestere (måloppnåelse/presisering av forventning, krav og standard knyttet til læringsresultater.

9 MÅL området som didaktisk kategori ( læreplanenes selvfølgeligheter ): gammelt nytt eller nygamle problemstillinger aktualisere flere momenter og forutsetninger knyttet til læreplantenking Det begrepsmessige forholdet mellom Kvalifikasjoner/Kompetanser (kompetansebeskrivelser) Læremål Læringsutbytte dokumentert måloppnåelse? (Kompetansemål?) Læreplanteoretiske momenter Læreplankompetanse : Analysere, tolke og utforme læreplaner (curriculum literacy ) Fra dokument til praksis Ulike læreplannivåer og posisjoner Ulike perspektiver på læreplaner (conflicting conceptions / indre og ytre kriterier)

10 Conflicting conceptions Indre vs ytre kriterier for valg av innhold og formulering av læremål Indre kriterier Fag Bredde Ytre kriterier Ytre kriterier Samfunn Profesjon Yrke Dybde Student (forutsetninger)

11 Læreplanens ulike ansikter' Ideenes læreplan Sentrale myndigheter, interessenter og aktører Institusjonsperspektiv Legitim Illegitim Skjult Null Lærerperspektivet Formell læreplan f eks Rammeplan/Studieplan Oppfattet læreplan f eks (formell) Fagplan Undervisningsplan Operasjonalisert læreplan Plan for praktisk undervisning bottom up Studentperspektivet Den erfarte læreplan Studentenes læreprosesser og læringsutbytte Med fokus på dokumentert læringsutbytte

12 Læreplanens ulike ansikter' Ideenes læreplan Sentrale myndigheter, interessenter og aktører Institusjonsperspektiv Legitim Illegitim Skjult Null Lærerperspektivet Formell læreplan f eks Rammeplan/Studieplan Oppfattet læreplan f eks (formell) Fagplan Undervisningsplan Den skjulte læreplan * ) Operasjonalisert læreplan Plan for praktisk undervisning bottom up Studentperspektivet Den erfarte læreplan Studentenes læreprosesser og læringsutbytte Med fokus på dokumentert læringsutbytte *) P Jackson (1968) Life in Classsroms B Snyder (1970) The hidden curriculum

13 Fortsatt en gyldig observasjon/beskrivelse? Litt satt på spissen kan vi si at universitetet har hatt en tendens til å møte studentene med følgende krav gjennom studietiden: Vi vil ikke si noe særlig om hva vi venter av deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan være relevant. Men til slutt skal vi iallfall undersøke meget nøye i hvilken grad du har nådd de mål vi ikke har presisert G. Handal & J. Osnes (1970): I: Universitetsstudier under debatt

14 Eksempel fra Danmark Tekniske Universitet (DTU) Lærenes intensjoner og undervisningsmål ( relevant undervisning ) Fagkompetanse (Det ingeniører må forstå og kunne forklare) Metodekompetanse ( Beregningskompetanse ) =det studenter må kunne utføre) Forståelsestester Eksamen Studenters læring Studentens læringsresultater ( learning outcomes)

15 I et vannrett rør med kontraksjon som vist, strømmer væske fra 1 til 2, (antatt friksjonsfritt), hvor trykket er henholdsvis p 1 og p 2 p2 p1 Hva forventer du? (begrunn svaret): A: p 1 > p 2 B: p 1 < p 2 C: p 1 = p 2 Etter A. Jacobsen m fl: 1999

16 Forståelsestester IV. 0 % I. 30 % Bestått Skjult læreplan III. 25 % II. 45 % Bestått Eksamen Etter Jakobsen m fl 1999

17 Didaktisk kompetansemodell Knowing That Fagkompetanse Metodekompetanse Knowing How Handlingskompetanse Sosial kompetanse Knowing that + how in context Læringskompetanse Metakognitiv kompetanse Learn to learn Særlig vektlagt i høgere utd. Generelle kompetanseinnrettinger Generic skills, personal transferable skills

18 MÅLOMRÅDER Blooms reviderte måltaksonomi (klassifiseringssystem) Kunnskapsmål Fagkompetanse Kognitive mål Ferdighetsmål Psykomotoriske m. Målområder Handlingskompetanse Metodekompetanse Holdningsmål Sosial kompetanse Metakognitive Læringskompetanse Metakognitiv kompetanse mål Learn to learn

19 Kompetanse omfatter og integrerer målområdene Holdninger Kompetanse Metakognisjon Kunnskaper Ferdigheter

20 MÅLNIVÅER, Kunnskapsområdet

21 Blooms taxonomi - Blooms htm taxonomi - htm Remembering: can the student recall or remember the information? Remembering: Understanding: can canthe thestudent recall student or explain remember ideas theor information? concepts? Understanding: Applying: can thecan student the use student the information explainin ideas a new or way? concepts? Analysing: can the student Applying: distinguishcan between the student the different use the parts? information in a new way? Analysing: Evaluating: can canthe student distinguish justify a stand between or decision? the different parts? Creating: can the student create Evaluating: new product can theor student point of view? justify a stand or decision? Creating: can the student create new product or point of view? View? view?

22 Kompetansebeskrivelser som integrering av ulike kunnskapsdimensjoner og målområder Kompetanse og kunnskapsformer K Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Metakognisjon Anvende Ha et organisert verdisystem Skape Vurdere Ekspertutøvelse Kunne utføre selvstendig Forstå Memorere Kunnskapsmål Verdsette være forpliktet på Reagere på Være oppmerksom på Kunne utføre under under veiledning Ha sett utført Ferdighetsmål Holdningsmål

23 < knowledge & understanding Recalling important information Kunnskap define repeat record list recall name relate underline Explaining important information Forståelse translate restate discuss describe recognize explain express identify locate report review tell intellectual skills > > > Increasing level of cognitive complexity > > Solving closed-ended problems Anvendelse interpret apply employ use demonstrate dramatize practise illustrate operate schedule sketch Solving openended problems Analyse distinguish analyse differentiate appraise calculate experiment test compare contrast criticize inspect debate question relate solve examine categorize Creating unique answers to problems Syntese compose plan propose design formulate arrange assemble collect construct create set up organize manage prepare Making critical judgments based on a sound knowledge base Evaluering judge appraise evaluate rate compare revise assess estimate

24 Taksonomitabell / klassifiserings tabell TAKSONOMITABELL Kognitive prosesser Kunnskapsdimensjoner Huske Forstå Anvende Analysere Evaluere Skape A. Fakta B. Begreper C. Prosedyrer D. Metakognisjon Faget innholdskomponenter Jf Tyler i original

25 Blooms taksonomi/klassifiseringsmodell går igjen som felles referanse for formulering av læringsutbytte: Verb som beskriver learning outcomes /kompetansemål på ulike nivåer Det kognitive målområdet For Knowledge arrange order define recognise duplicate label recall list repeat memorise name state relate reproduce ** For Application apply operate choose practice demonstrate schedule dramatise sketch employ solve illustrate use interpret write **

26 For Analysis analyse differentiate appraise discriminate calculate distinguish categorise examine compare experiment contrast question criticise test ** For Synthesis arrange formulate assemble manage collect organise compose plan construct prepare create propose design write ** For Evaluation appraise judge argue predict assess rate attach score choose select compare support estimate evaluate **

27 Ideen om learning outcome Ł en ny versjon av mål-middel pedagogikken Ł forankret i Tyler-rasjonalen med læremål som overordnet kategori? (Jf målstyring [management by objectives] og norsk læreplanpraksis fra 1980-årene d.d [L93, L06]) (1949)

28 Ideen om learning outcome Ł en ny versjon av mål-middel pedagogikken Ł forankret i Tyler-rasjonalen med læremål som overordnet kategori? (Jf målstyring [management by objectives] og norsk læreplanpraksis fra 1980-årene d.d [L93, L06]) Re-vitalisering av Tyler-Bloom rasjonalen?? I hvilken grad og hvor detaljert 1. Hvilke mål skal skolen/utdanningen søke ånå? 2. Hvilke erfaringer og opplevelser kan tenkes åføre studenter/ elever fram til disse målene? 3. Hvordan kan disse erfaringene/opplevelsene organiseres på en effektiv måte? 4. Hvordan kan man vurdere om de oppstilte målene er nådd? Britt Ulstrup Engelsen,

29 u Læreplanprosess 1 Mål og målpresisering 2 Valg av læringserfaringer v Atferdsmål 5 Vurdering 4 Organisering innhold og læringserfaringer 3 Valg av innhold (Ytre observerbar) atferd Angi betingelser Angi krav/kriterier for måloppnåelse/prestasjon Målnedbryting Overordnet Delmål Aktivitet Arbeidsmål Revisjon Tilbakekobling Kontroll

30 Kritikk av Tyler-Bloom-rasjonalen [Elliot Eisner (1969/1985)/ Lawrence Stenhouse (1975)] Atferdsmål (Undervisningsmål) Student Middel Mål Problemløsningsmål + Kriterier Student Oppgave Resultat Ekspressive mål/resultater Student Aktivitet, Resultat rik på muligheter

31 Structure of the Observed Learning Outcome (Biggs & Collis 1982) SOLO Taksonomi Huske: Gjenkjenne, gjengi, identifisere, utføre enkle prosedyrer, etc. Liste opp: beskrive, kombinere, summere opp, utføre beregninger Forstå: sammenlikne, forklare, sammenhenger, analysere, relatere, anvende Skape (create): Generalisere, overføre og anvende i nye kontekster * Pre strukturell Uni strukturell Multi strukturell Relasjonell Utvidet abstraksjon Kvantitativ fase Kvalitativ fase

32 Fag- og profesjonsspesifikke ferdigheter DOES Action SHOWS HOW (performance) KNOWS HOW (competence) KNOWS (kunnskap) Millers pyramide

33 Typiske anvisninger om læreplanutvikling og anvendelse av læringsutbytte (learning outcome) fra ulike universiteter og universitetspedagoger (www).

34 Typiske anvisninger om læreplanutvikling og anvendelse av læringsutbytte (learning outcome) fra ulike universiteter og universitetspedagoger (www). Competency: A general statement detailing the desired knowledge and skills of student graduating from our course or program. Objective: A very general statement about the larger goals of the course or program. Outcome: A very specific statement that describes exactly what a student will be able to do in some measurable way. R.W. Hartel and E.A. Foegeding (2004) Learning: Objectives, Competencies, or Outcomes?

35 Writing Assessable Learning Outcomes Learning outcomes refer to what a student will be able to know, understand and/or do at the end of a learning unit. Learning outcomes are written for 4 areas of learning: Knowledge Knowledge and understanding Start these learning outcomes by saying: Having (successfully) completed this unit, you will be able to demonstrate knowledge and understanding of. Cognitive Skills Subject Specific Skills Skills: experimental, mathematical, design, practical Problem solving Key Skills Communication, teamwork etc. (U o Southampton) (Gareth Jones, Imperial College London)

36 Cognitive Skills This is what you expect students to do with the content: describe, compare, evaluate, apply etc. These always start with a verb that will guide how you assess (jf Bloom). Subject Specific Skills (Not all units will have this set of learning outcomes) relates to manipulation skills and professional skills that a graduate of such a programme needs. For motor skills, use verbs like: co-ordinates, balances, operates, handles (with confidence/skilfully), expresses, performs, calibrates, rotates etc. Key Skills (generic skills; personal, transferable skills) Which are: oral/written communication work in a team work independently appropriately use ICT research & critically evaluate information apply techniques, theories in a new context

37 Læringsutbytte og læreplannivåer Top Level: By the end of the degree, graduates should be able to i.e. Dublin Descriptors type statements. Intermediate Level: At the end of the year, students should be able to Module Level: At the end of the module, students should be able to. This could be a long and detailed list. For each level there should also be a set of AIMS, i.e. general purposes. What are we trying to achieve? In contrast, Learning Outcomes are specific learning objectives.

38 Prosess, trinn-for-trinn (etter G Jones): Steps in Programme Design Based on Learning Outcomes Aims -General Purposes General Competences to be developed Subject Specific Competences Define Structure in terms of Modules or Units Define overall learning outcomes Define individual module learning outcomes Decide on content of each module (syllabus) Decide how theycan be assessed Monitor results obtained by students Iterate above steps to improve! Nivå, hierarki (jf målnedbrytning og læreplannivå)

39 Eksempel (G Jones) 1st Year Module on Business Mathematics & Statistics Aims (=hensikt/formål) To develop an awareness of the scope and limitations of quantitative analysis (6 other aims) Learning Outcomes: After completing themodule, students should be able to Formulate, test and interpret hypotheses using suitable significance tests Undertake regression and time series analysis to provide simple forecast data Produce a statistical report Analyse and present business data using appropriate packages (5 other learning outcomes)

40 Emne/Kurs/Modul/Blokk Kompetansebeskrivelser Intensjon/overordnede mål 1. Mål 2. Mål 3. Mål 4. Mål 5. Mål Kunnskap og forståelse Ferdighetsmål kognitive fagspesfikke meta-kognitive/ generelle Holdningsmål (?) 1. LU 2. LU 3. LU 4. LU 5. LU 6. LU 7. LU 8. LU 9. LU UV-former Læringssituasjoner Organisering

41 Emne/Kurs/Modul/Blokk Kompetansebeskrivelser Intensjon/overordnede mål 1. Mål 2. Mål 3. Mål 4. Mål 5. Mål Kunnskap og forståelse Ferdighetsmål kognitive fagspesfikke meta-kognitive/ generelle Holdningsmål (?) 1. LU 2. LU 3. LU 4. LU 5. LU 6. LU 7. LU 8. LU 9. LU UV-former Læringssituasjoner Organisering Vurderingsformer/ Eksamen

42 Emne/Kurs/Modul/Blokk Kompetansebeskrivelser Intensjon/overordnede mål 1. Mål 2. Mål 3. Mål 4. Mål 5. Mål Kunnskap og forståelse Ferdighetsmål kognitive fagspesfikke meta-kognitive/ generelle Holdningsmål (?) 1. LU 2. LU 3. LU 4. LU 5. LU 6. LU 7. LU 8. LU 9. LU UV-former Læringssituasjoner Organisering Vurderingsformer/ Eksamen constructive alignment relasjondidaktisk konsistens Vurderingskriterier (A F)

43 A Process for the LEARNING OUTCOMES INITIATIVE at St. Edward's University 1. The first thing that needs to be done is for faculty in each discipline to agree on the general learning outcomes expected of our students. So, faculty get together in discipline-specific groups to develop learning outcomes (that identify the knowledge and competencies students are expected to have, as well as the assessable learning products that will be used to document students' levels of learning). 2. Next, still in discipline-specific groups, the faculty divide and sequence the learning outcomes by assigning them to specific courses. The faculty then know exactly what students are expected to learn in their own courses, as well as in courses taken before, concurrently, and/or after their own. 3. Finally, from the learning outcomes identified through consensus, faculty members develop the more specific learning outcomes that define a course, and are included on the syllabus. 4. forts

44 4. Of course, this process will likely take more than the two afternoons in August set aside for that purpose. So, realistically, the goals for those sessions are: A B C D for the faculty to get a good start on the process; for everyone to have a common understanding of the definition and format we'll be using for learning outcomes; for faculty in each discipline to draft an initial set of learning outcomes for each discipline; and for faculty to begin designing learning outcomes for their course syllabi.

45 I et nøtteskall..? When someone asks your students what they learned in your course, what kinds of things would you like to overhear them say? og ER dette i tråd og overensstemmelse med dine og læreplanens intensjoner målformuleringer og det presiserte læringsutbyttet for kurset, modulen, utdanningen??