Synnfjellstugua mm. Nordre Land kommune

Transkript

1 Planbeskrivelse for Synnfjellstugua mm. Del av R5 Krokhølen - Strangsetra i Synnfjell øst Nordre Land kommune 1

2 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Beskrivelse av området 3 3 Planstatus Kommunedelplan for Synnfjell øst, Nordre Land kommune Planens geografiske avgrensning, forslag til reguleringsplan Godkjent reguleringsplan for området 7 4 Reguleringsplanen Planprosess Informasjon og medvirkning Framdriftsplan 8 5 Beskrivelse av planen Bebyggelse og anlegg Veger Masseuttak og parkering Vann og avløp, annen infrastruktur Virkninger av planen Grønnstruktur, forholdet til Naturmangfoldloven 13 6 Innkomne merknader 15 7 ROS-analyse 17 Lavvoen 2

3 1. Bakgrunn Synnfjelløypene BA ønsker å utvide aktivitetene og tilbudet i Synnfjellet ved å utvikle et område vest for Synna ved Krokhølen og bygge opp Synnfjellstugua som skal være et aktivitetsservicesenter for dalen. Synnfjellstugua AS skal være et samlingspunkt for all aktivitet i Synnadalen, bidra til verdistigning og sikre drift av Synnfjelløypene i framtida. Målet er å gi tilbud om salg og service og tilrettelegging for aktiviteter sommer og vinter, og senteret skal inneholde servering, storkiosk, garderobeanlegg og noen utleierom og leilighet for drivere av etableringen. Området der Synnfjellstugua er planlagt ligger innenfor godkjent reguleringsplan for R5 Krokhølen Strangsetra og er i dag regulert til friluftsområde. Det har vært en prosess i forhold til kommunen om omregulering av gjeldende reguleringsplan for deler av område R5. Synnfjell Dokkfløy Utmarkslag har også støttet etablering av senteret, og Thor Flognfeldt ved Høyskolen i Lillehammer har i en rapport i desember 2010 konkludert med at dette området er riktig å se nærmere på, og at det kan være mulig å utvikle ei mini servicegate på litt sikt. Innenfor området planlegges også garasje og lager for løypeprepareringsmaskin, med utstyr, gangbru over elva Synna, mindre omlegging av dagens atkomstveg, parkering og aktiviteter. Godkjent område for utleiehytter skal utvikles. 2. Beskrivelse av området Planområdet ligger vest for, og grenser ned til, elva Synna og fv. 196 i Synnfjell øst. Området er tidligere regulert i reguleringsplan for R5 Krokhølen Strangsætra. Det tar av en atkomstveg til området i planområdets søndre del, og vegen følger nordover i planområdet parallelt med elva Synna. Området langs elva har fine, flate sletter. Langs elva er det vegetasjon med granskog og bjørkeskog som en i stor grad ønsker å bevare. De fine grasslettene er ugjødslet beitemark som er bevart i gjeldende reguleringsplan, og som en ønsker å ta vare på videre. 3

4 Ugjødslet beitemark som skal tas vare på. Synnfjellet i bakgrunnen. Området ligger i et fint turområde, med stier og velpreparerte skiløyper om vinteren. Det er bygget en lavvo innenfor planområdet, med serveringsmuligheter for turistene i Synndalen. Nedre del av område regulert til utleiehytter, med fin utsikt mot øst. 4

5 Område regulert til utleiehytter opp mot Strangsetra, med utsikt mot Synnfjellet. 3. Planstatus 3.1 Kommunedelplan for Synnfjell øst, Nordre Land kommune Kommunedelplan for Synnfjell øst er godkjent

6 3.2 Planens geografiske avgrensning, forslag til reguleringsplan Planområdet omfatter eiendommene gnr./bnr. 70/8, 70/10, 70/93, 70/97 og 70/135 6

7 3.3 Godkjent reguleringsplan for R5 Krokhølen - Strangsetra Reguleringsplan for R5 Krokhølen Strangsetra ble godkjent i Nordre Land kommunestyre i desember Utsnitt av godkjent reguleringsplan for R5 Krokhølen Strangsetra 4. Reguleringsplanen Reguleringsplanen omfatter plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse. 4.1 Planprosess Det har siden oktober 2009 pågått planer om å etablere Synnfjellstugua. Tiltakshaver, Synnfjellstugua A/S og Synnfjelløypene B/A, sendte en beskrivelse av prosjektet til hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk i Nordre Land kommune. Den var saken på sakskartet til hovedutvalget, med en negativ innstilling fra kommunen. Saken ble dermed trukket. 7

8 Førsteamanuensis Thor Flognfeldt ved Høyskolen i Lillehammer laget i desember 2010 en rapport til Synnfjell Dokkfløy utmarkslag med tittel Synnfjells fritidshus som utviklingsressurs. I den rapporten skriver Flognfeldt at det er viktig med fellestiltak og kommersielle tiltak. Han sier videre at området Krokhølen Strangsetra er det som egner seg best for framtidige fellesanlegg, og at det bør etableres ei gate på sikt. På forsommeren 2011 ble det holdt møte og befaring, med Flognfeldt og representanter fra kommunen, utmarkslaget og grunneier/tiltakshaver, der Flognfeldt pekte på mulighetene ved Krokhølen Strangsetra. I hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk den 1. juni 2011 vedtok utvalget at det kunne fremmes et omreguleringsforslag for del av R5 Krokhølen Strangsætra. Det ble holdt oppstartsmøte for planarbeidet den 15. juni Den 4. august var det møte med SØAS med tanke på å få til en avtale om å bygge ut vann og avløp i område R5. 8. september 2011 ble det holdt et nytt møte med kommunen, Synnfjellet hytteeierforening, utmarkslaget og grunneier/tiltakshaver om planarbeidet. Etter det møtet bestemte grunneier og tiltakshaver å sette i gang planarbeidet. 4.2 Informasjon og medvirkning Alle naboer i området er varslet i eget brev om oppstart av planarbeidet, den I forbindelse med behandling av planforslag i kommunen, skal kommunen etter første gangs behandling sendt planforslaget ut på høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker, jfr. planog bygningsloven Tiltakshaver har i tillegg hatt informasjonsmøte for medlemmer i hytteeierforeningene. 4.3 Framdriftsplan Opprinnelig framdriftsplan: Aktivitet Milepel: Planforslag sendes Nordre Land kommune til behandling Første gangs behandling i hovedutvalget Høring og offentlig ettersyn (min. 6 uker) Des jan Annen gangs behandling i planutvalget April 2012 Sluttbehandling i kommunestyret Mai

9 5 Beskrivelse av planen 5.1 Bebyggelse og anlegg Synnfjellstugua skal bygges nord for grassletta i forgrunnen. Grassletta er regulert til hensynssone for grønnstruktur. Lavvoen er et populært samlingssted for turister og fastboende. Synnfjellstugua skal være et samlingspunkt for all aktivitet i Synnadalen, bidra med verdistigning og sikre drift av Synnfjelløypene i framtida. Førsteamanuensis Thor Flognfeldt ved Høyskolen i Lillehammer har i en rapport av desember 2010 sagt at det er viktig å få i gang fellestiltak og kommersielle tiltak for å heve attraktiviteten for Synnadalen. Når det bygges stadig nye hytter, blir det større krav til tilbud som skiløyper, tur- og sykkelstier, servering og butikker. Utvikling av slike tilbud vil også øke sysselsettingen og omsetningen i lokalmiljøet og gi bedre skatteinngang til kommunen. Området der Synnfjellstugua planlegges er i dag regulert til friluftsområde i gjeldende reguleringsplan fra 2006, men i gjeldende kommunedelplan fra 2003 er området lagt inn som byggeområde. I bakkant av, og vest for, Synnfjellstugua er det regulert inn et område for garasje og lager for løypeprepareringmaskin og utstyr. Dette bygget planlegges plassert inn i bakken og vil være lite synlig for omgivelsene. I godkjent reguleringsplan er de ugjødsla grasslettene regulert til bevaring av vegetasjon. I forslag til ny reguleringsplan er dette videreført og er regulert til friluftsområde, med hensynssone bevaring av grønnstruktur. Område for utleiehytter er uendret fra tidligere godkjent reguleringsplan, bortsett fra at de bratte skråningene fra moreneryggen og ned på myrområdene er regulert til friluftsformål, og reguleringen av byggeområdet har større detaljeringsgrad. 9

10 Byggeområde for utleiehytter. I bakgrunnen til høgre skimtes nybygging av hytter, ned for Synnfjellet. Planlagt ballslette og dam, nord for lavvo. Nord for lavvo, og mellom hovedveg og skiløype, skal det planeres et aktivitetsområde for ballspill og andre aktiviteter. I nordre del av området skal det anlegges en dam, med vanntilførsel fra en bekk vest for området. Planforslaget viser skiløyper som grunnprepareres som tur- og sykkelveger om sommeren og som i stor grad er lette og fine løyper/veger, med universell utforming og som gir en fin naturopplevelse. 10

11 Et område som i gjeldende reguleringsplan er regulert til kombinert formål masseuttak/friluftsformål, like etter at vegen har krysset elva Synna, reguleres nå til kombinert formål masseuttak/parkering. Etter at massene er tatt ut fra masseuttaket, planeres området til en større utfartsparkeringsplass for området. Plassen skal deles opp i mindre parkeringsareal, med vegetasjon mellom. 5.2 Veger Eksisterende atkomstveg fra fylkesveg 196 gjennom området skal benyttes, bortsett fra at vegen legges om over en kortere strekning. Hovedvegen oppgraderes til kjørebredde 5 meter. Lokale atkomstveger er regulert med kjørebredde 4 meter. Eksisterende atkomstveg fra fv. 196 som krysser elva Synna Det planlegges ei gangbru fra skiløype/turveg ved Synnfjellstugua og over elva Synna til østre side av elva. Brua har en innvendig bredde på 3,5 meter. Fra enden av gangbrua på østsida av elva Synna, planlegges en 3 m bred turveg, inntil 15 m fra senterlinje fylkesveg, fram til 11

12 planlagt turveg/skiløype i reguleringsplan for R6 Storslåttet. Turvegen skal tilrettelegges og planeres forsiktig, og skal ha naturlig gjengroing. Gangbrua skal ha en utforming som hindrer oppstuving og som har en stor nok lysåpning til å kunne ta unna for en 200-års flom og evt. isgang, eller føre til endrede erosjons- eller strømningsforhold i elva. Gravearbeid i elva Synna kan foregå i perioden 15. juni 15. september. 5.3 Masseuttak og parkering Direktoratet for mineralforvaltning har i brev av gitt sin tilslutning til driftsplanskisse av og notat av Det er søkt om uttak av ca m 3 fjell og ca m 3 overliggende grus, til sammen ca m 3. Det er ikke krav om driftskonsesjon for uttak i denne størrelse, men en enkel driftsplanskisse. I reguleringsbestemmelsene er det krav om nødvendige sikringstiltak for uttaksområdet. Ved analyse av prøver fra masseuttaket, utført av Norges Geologiske undersøkelse høsten 2010, ble det funnet at uttaket inneholder alunskifer. Etter kravene i forurensningsforskriften, kapittel 2, skal det utarbeides en tiltaksplan for håndtering av de forurensede massene ved de forestående terrenginngrepene. Tiltak skal godkjennes av forurensningsmyndighetene innen de iverksettes. Etter at masseuttaket er avsluttet, så skal området planeres til parkeringsplass, og parkeringsarealene skal deles opp i delområder, med vegetasjon mellom. Sidearealene skal tilsås. 5.4 Vann og avløp, annen infrastruktur Det planlegges et hovednett for vann og avløp gjennom området i samarbeid med SØAS. SØAS har tett dialog med både Mattilsynet og Nordre Land kommune om godkjenning av drikkevann og godkjent avløpsanlegg, men pr. i dag har ikke SØAS godkjenning av vannforsyningsanleggene. Årsaken til det er at det har vært fokus på å finne vannkilder med tilstrekkelig kapasitet. Dette ble løst i 2011 ved at det ble etablert 2 borehull med rikelig vann av god kvalitet. I 2012 planlegges det fra SØAS ekstra hygienisk barriere ved UV-behandling for å tilfredsstille Mattilsynets krav om 2 barrierer. SØAS har løpende kontakt med Mattilsynet og har månedlig prøvetaking fra hver av vannkildene, i samsvar med normen. Resultatet av prøvene er årlig rapportert til Mattilsynet, og de viser at vannet holder god kvalitet. Det er et samarbeid mellom SØAS og Mattilsynet for å få til en godkjenning i løpet av Når det gjelder Synnfjellstugua så har SØAS pr. i dag ikke vannforsyning på vestsida av Synna og kan ikke levere før VA-anlegg blir bygd fram til området. 12

13 Det arbeides med en løsning på dette. Strømtilførsel fram til hyttene legges i bakken, sammen med vann og avløp. Det er mobiltelefondekning og muligheter for mobilt bredbånd i området. 5.5 Virkninger av planen Det er Synnfjelløypene B/A som er initiativtaker til planarbeidet. Det har foregått en prosess de siste to årene, i samarbeid med hytteeierforening, utmarkslaget, kommunen og grunneiere for å øke tilbudet for hytteturistene og andre, med bedre løyper, stier og tur- og sykkelveger og andre servicetilbud. Etter to års planlegging, har partene blitt enige om at området ved Krokhølen Strangsetra egner seg best for et slikt serviceområde som senere kan utvikles til ei gate med flere servicefunksjoner. Videre innspill til flere funksjoner vil komme i forbindelse med revisjon av kommunedelplanen som nå er i gang, mens en i denne omgang vil få på plass et område for Synnfjellstugua, bedre skiløype-/turveg- og sykkelvegnett og tilrettelegging for andre aktiviteter, gangbru over elva Synna og en estetisk opprustning i området. Arealet som tomten til Synnfjellstugua legger beslag på er lite i forhold til gevinsten en oppnår med bedre tilrettelegging for allmennheten. 5.6 Grønnstruktur, forholdet til Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven), 8-12 Kunnskapsgrunnlaget Miljøfaglig Utredning ANS utførte en undersøkelse i området i 2004, og det foreligger en rapport om undersøkelsen, «Biologisk mangfold ved Krokhølen i Nordre Land kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 62.» Se kartvedlegg side 13. Verneverdier Hovedkonklusjonen i rapporten er at de registrerte A-områdene klassifiseres som viktig til svært viktig med regional til nasjonal verneverdi. Disse områdene består av naturbeitemark med forekomst av rødlisteartene skjeggklokke og håndmarinøkkel, og innslag av dunhavreeng som er en sterkt truet naturtype. I tillegg kommer et høyt antall naturengarter. Det er sterkest verneverdier knyttet til området vest for den planlagte badedammen i i godkjent reguleringsplan) og i de nordlige deler av undersøkelsesområdet. For å oppretthode naturverdiene er det viktig med fortsatt beiting i området for å hindre gjengroing. Når det gjelder kantsona langs Synna (område B) har denne lavere verneverdi, men bør likevel skjermes av hensyn til forekomstene av skjeggklokke. Skjeggklokke er lokalt vanlig i Synnfjellområdet, men sjelden ellers i landet. Arten er derfor en ansvarsart for vårt fylke også i internasjonal sammenheng. 13

14 Vedlegg til Miljøfaglig utredning, rapport2004: 62 Reguleringsplanen I forslag til reguleringsplan er vegetasjonsbeltet langs elva Synna regulert til grønnstruktur, vegetasjonsskjerm, som i gjeldende reguleringsplan. Dette gjøres av estetiske grunner, for å bevare lokalklimaet og hindre kaldluftstrømmer, ivareta vassdraget og vassdragsnaturen, klimatiske forhold og ivareta forekomstene av skjeggklokke. De ugjødsla grasslettene reguleres grønnstruktur, naturområde og vegetasjonsskjerm. De vil bli tatt vare på som i gjeldende reguleringsplan. Områdene gjerdes inn for å skåne mot unødvendig ferdsel og trafikk og uønskede inngrep. Innenfor det inngjerdede området kan det med fordel gå beitedyr et par måneder på ettersommeren for å skjøtte vegetasjonen og som en attraksjon for området. Det tillates ikke terrenginngrep eller byggetiltak i området. Der skiløypene krysser området, skal det ikke foretas fysiske inngrep, bortsett fra enkel rydding. 14

15 Kantvegetasjon langs elva Synna Bekker i dagen skal holdes åpne og ikke stenges, bortsett fra der hvor bekker krysser kjøreveg. Der åpen bekk renner gjennom byggeområde for Synnfjellstugua, avsettes en byggegrense på 10 m mot bekken for å sikre den. 6 Innkomne merknader Det ble sendt ut varsel om oppstart, med annonse i Oppland Arbeiderblad og på kommunens hjemmeside, i tillegg til at det ble sendt ut brev til aktuelle etater og naboer, den , med merknadsfrist den Innen fristen kom det inn følgende kommentarer: 1. Fylkesmannen i Oppland, brev av Fylkesmannen viser til at store deler av planområdet er i gjeldende kommunedelplan for Synnfjell øst avsatt som framtidig byggeområde for turistretta virksomhet (område T4). I gjeldende reguleringsplan for R5 Krokhølen Strangsetra, vedtatt desember 2006, ble arealbruken endret ved at avsatt byggeområde i stedet ble regulert til spesialområde for friluftsområde. Bakgrunnen for endringen var konflikter rundt arealutnyttelsen og hensyn til allmennhetens interesser. Dersom friluftsområdet nå søkes omregulert til byggeområde, forutsetter Fylkesmannen at det gjøres rede for virkninger av planforslaget og hvordan hensyn til allmennheten ivaretas. Videre ber Fylkesmannen om at det tas hensyn til registreringer av biologisk mangfold i området, jfr. rapport. Vår kommentar: Merknadene er tatt til etterretning. 15

16 2. NVE, brev av Denne planen berører ikke noen av NVE s ansvarsområder i vesentlig grad. Området ligger i nærheten av Synna elv, og en avklaring av eventuell flom- og isgangfare bør framgå av planen. Vår kommentar: Det har ikke vært noen problemer med flom eller isgang i dette området. Byggeområde for Synnfjellstugua ligger forholdsvis høgt over elvebredden, og ca. 100 m fra denne. 3. Synnadalen hytteeierlag, brev av De peker på at det er så stor uenighet om den videre utbygging på vestsida av Krokhølen i tilknytning til Synnfjellavvoen at det nå er to hytteeierforeninger i Synnadalen. Synnadalen hytteeierlag, som ble etablert i 2003, har årsmøtevedtak på at de vil fraråde kommunen denne utbyggingen. De vil heller få anlagt butikk med kafé på område langs Synnfjellvegen som allerede er regulert til næring. De vil heller ha et slikt tilbud langs Synnfjellvegen som har gjennomgangstrafikk. Innvendingen mot utbygging vest for Krokhølen er at Synnfjellstugua vil bli liggende nær de kvartærgeologiske interessante elveslettene. De er verdifulle og har et tynt humusdekke på ca. 20 mm. De er ikke i mot utviklingen, men plassering av et slikt anlegg. Vår kommentar: I Synnadalen er det to hytteierforeninger: Synnadalen hytteeierlag med ca. 50 medlemmer og Synnfjellet hytteeierforening med ca. 200 medlemmer. Det har vært forskjellige meninger om plassering av et aktivitetssenter i Synnadalen, men nå har både kommunen, utmarkslaget og grunneier/utbygger samlet seg om området Krokhølen Strangsetra. Som det anmerkes så er det også regulert inn et næringsområde litt lenger sør, på østsida av fylkesvegen, men det trenger ikke være noen motsetninger mellom de to etableringene, tvert i mot. Utbyggerne av Synnfjellstugua har kontakt med DOKKADELTA, Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS, som har fagpersoner som vil være med både i bygge- og driftsfasen for å ta vare på bevaringsområdene ved den planlagte Synnfjellstugua. 4. Oppland fylkeskommune, brev av Oppland fylkeskommune synes det er positivt at grunneierne søker å skape servicetilbud for å styrke tilbudet for etablerte hytteområder. De legger til grunn at kommunen og tiltakshaver belyser status for Synnfjellområdet og en eventuell prioritering av satsningsområder/tyngdepunkt i Synnfjellet. Fylkeskommunen mener kommunens vurdering av når en rullering av kommunedelplan for Synnfjell øst vil kunne bli aktuelt, i forhold til en helhetlig vurdering av fjellområdene i Nordre Land bør tas inn som et moment i dette planarbeidet eller i kommunens saksforberedelse. De forventer at forholdet til overordnet plan klargjøres i oppstartsmøte med kommunen. Fylkeskommunen påpeker videre at vedtatt plan har hatt en omfattende prosess og merker seg at det i denne reguleringsendringen kan tyde på at friluftsområder og aktivitetsområder med arealer avsatt til spesialområde bevaring av vegetasjon ønskes omregulert til næring og 16

17 parkering. Spesialområde bevaring er lagt inn i gjeldende plan ut frå en rapport frå Miljøfaglig utredning. Likedan forventes at hensynet til allmennhetens ferdsel i vassdragsnære områder blir vurdert, saman med behov for å avsette vegetasjonsbelte mot vassdraget og mulighet for flom. Kulturarvenheten har bevart området i 2004, og det ligger 4 kullgroper innenfor området som nå skal reguleres. Tre av disse er det gitt dispensasjon frå kulturminneloven for, jfr. Riksantikvarens uttalelse av , mens det for den fjerde er avsatt et bevaringsområde, SP4 i planen. De kan ikke se at utgraving er iverksatt for kullgropene som det er gitt dispensasjon for og minner om bestemmelsen i planen om at det skal foretas arkeologiske granskinger av disse kulturminnene, og at det tas kontakt med Oppland fylkeskommune i god tid før tiltak skal gjennomføres for å iverksette utgraving. Fylkeskommunen vil ta nærmere stilling til kullgrop R 109 når planforslaget foreligger og vurdere om bevaringsområdet SP4 framdeles vil gi et godt nok vern, eller om det bør anbefales søknad om dispensasjon frå kulturminneloven. Vår kommentar: Merknaden tas til etterretning. 5. Statens vegvesen, brev av Statens vegvesen uttaler at når det gjelder omregulering av friluftsområde til byggeområde for Synnfjellstugua, har de ingen umiddelbare merknader, men det foreligger pr. i dag ikke nok informasjon til å gå nærmere inn i vurderingen i forhold til trafikkavvikling mm. De viser til at det er behov for utvidet avkjørselstillatelse fra fv. 196 ved endring av reguleringsformål som medfører økt trafikk i forhold til vedtatt plan. Statens vegvesen vil ikke godkjenne ei gangbru over elva Synna slik det er tegnet inn på et situasjonskart. Gangbrua omfattes av byggeforbud innenfor byggegrensa for fylkesveg 196, som strekker seg 15 m fra senterlinje veg. Ei gangbru på dette stedet vil kunne medfører svært trafikkfarlige situasjoner langs fylkesvegen som har en krapp sving rett nord for området som hindrer sikt, og det er autovern langs fylkesvegen som vanskeliggjør situasjonen ytterligere. Vår kommentar: Området som er regulert frå friluftsområde i godkjent reguleringsplan til byggeområde for Synnfjellstugua, er i gjeldende kommunedelplan lagt ut som byggeområde. Etter at brevet frå Statens vegvesen kom, har det vært en dialog med vegvesenet. Vegvesenet har ingen merknader til at det etableres ei gangbru utenfor byggeområde 15 m frå senterlinje fylkesveg. Gangveg frå østre ende av gangbrua må kobles til en eksisterende privat veg som har atkomst til fylkesvegen. 7 ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsanalyser er systematisk kartlegging av farer, der risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner og er et resultat av sannsynligheten for og konsekvensene av 17

18 uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når systemet utsettes for påkjenninger. Vurdering av sannsynlighet for hendelse er delt i: 1. Lite sannsynlig hendelse kan inntreffe, men det er lite sannsynlig 2. Mindre sannsynlig kan skje, ikke usannsynlig 3. Sannsynlig kan skje av og til, mulig periodisk hendelse 4. Meget sannsynlig kan skje regelmessig, forholdet kan være kontinuerlig tilstede Vurdering av konsekvenser av hendelser er delt i: 1. Ubetydelig ingen person- eller miljøskader 2. Mindre alvorlig få/små person- eller miljøskader 3. Alvorlig alvorlig person- eller miljøskader 4. Svært alvorlig personskade som medfører død eller varig mén, mange skadd, langvarige eller varige miljøskader I risikomatrisen under er risiko gitt som en sum av kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens: Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Lite sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 3. Sannsynlig 4. Meget sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Hendelser, konsekvenser og tiltak Hendelse/Situasjon Tilstede Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Naturgitte forhold Er området utsatt for eller er det fare for 1. Snø- eller steinskred Nei 2. Utglidning Nei 3. Flom/oversvømmelse Ja Flom i elv/bekk Ja

19 5. Radon i grunnen Ja 1 3 Oppdaget forekomst i godkjent masseuttak i planens søndre del. Ellers ingen kjente forekomster. Infrastruktur Vil utilsiktede/ ukontrollerte hendelser, som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre risiko for området 6. Hendelser på vei? Nei 7. Hendelser på Nei jernbane? 8. Hendelser på vann/elv? Nei Høgspentlinje: 9. Påvirkning fra magnetisk felt fra el.linjer? Ja 1 1 Høgspentlinje går gjennom området. 10. Spesiell klatrefare ifm Nei master? Er det spesielle farer ifm. bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende i området 11. Til forretning/ Nei serviceanlegg? 12. Til anlegg for Nei friluftsformål? 13. Til ski-/turløyper? Nei 14. Til busstopp/kollektive Nei forbindelser? Brannberedskap 15. Omfatter området Nei spesielt farlige anlegg? 16. Har området Ja utilstrekkelig brannvannforsyning? 17. Har området bare én Nei mulig atkomstrute for brannbil? Tidligere bruk Er området påvirket/ forurenset fra tidligere virksomheter? 18. Gruver, åpne sjakter, Nei steintipper etc.? 19. Militære anlegg, Nei fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? 20. Industrivirksomhet, Nei herunder avfallsdeponering? 21. Annet? Nei Omgivelser 22. Er det regulerte Nei vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is 23. Er det regulerte Nei vassdrag i nærheten, som kan føre til varierende vannstand i elveløp? 24. Finnes det naturlige Nei terrengformasjoner som utgjør spesiell fare? 25. Annet? Nei Det blir innlagt vann i byggeområdene. Elva Synna renner rett forbi. Det er muligheter til rundkjøring. 19

20 Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger 26. Er tiltaket i seg selv et Nei sabotasjemål? 27. Finnes potensielle Nei sabotasje-/terrorformål i nærheten? Ingen kjente Andre aktuelle forhold: Hendelse/Situasjon Tilstede Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur- og miljøforhold Vær- og vindeksponering. Er området: 28. Vindutsatt? Nei 29. Nedbør-utsatt Nei (ekstremnedbør) Natur- og kulturområder. Medfører planen fare for skade på: 30. Sårbar flora, fauna, fisk, dyr Ja 2 2 Deler av arealet. Områdene er regulert til grønnstruktur, vegetasjonsskjerm og hensynssone bevaring av grønnstruktur. 31. Verneområder Ja 2 2 Bevaringsområder for grønnstruktur. De vil bli tatt vare på både i byggefasen og senere i driftsfasen. 32. Vassdragsområder Nei 33. Fornminner (automatisk fredede kulturminner) Ja 2 2 Undersøkelse er foretatt i forbindelse med gjeldende reguleringsplan. Det er 1 lokalitet innenfor området. 34. Naturressurser Nei Strategiske områder og funksjoner. Kan planen få konsekvenser for: 35. Vei, bru, bane, Nei knutepunkt 36. Sykehus, kirke Nei 37. Brann, politi. sivilforsvar Nei Interne veier dimensjoneres for alle typer utrykningskjøretøy 38. Kraftforsyning Nei 39. IKT-installasjoner Nei 40. Vannforsyning Nei 41. Drikkevannskilder Nei 42. Tilfluktsrom Nei 43. Område for idrett/lek Nei Positiv konsekvens, løyper, tur- og sykkelveger, stier og andre aktiviteter i området. 44. Park, rekreasjon Nei Transport. Er det risiko for: 45. Ulykke m farlig gods Nei 46. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Nei Trafikksikkerhet: 47. Ulykke i av- og Nei påkjørsler 48. Ulykke med gående/ Nei syklende Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 49. Trafikkulykke ved Nei anleggsgjennomføring 20

21 50. Undergrunnsledning/ kabler Nei Konklusjon Nedenfor er vist en sammenstilling av sannsynlighet og konsekvenser. Av de punkt som er vudert i ROS-analysen ligger alle i grønn sone. Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 1. Lite sannsynlig 3, 4, Mindre sannsynlig 30, 31, Sannsynlig 4. Meget sannsynlig 21