MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKSLISTE 1/18 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Befaring Tronstua og Kongsveien Status for gjennomgang tjenesteproduksjon SAKSLISTE Saksnr. Tittel 1/18 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /18 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL, GNR 70 BNR 28 I TYNSET 3/18 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV TILLEGGSAREAL GNR 91 BNR 84 I TYNSET 4/18 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL, GNR 71 BNR 102 I TYNSET 5/18 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL, GNR 70 BNR 25 I TYNSET 6/18 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL GNR. 55 BNR. 2 I TYNSET 7/18 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM FRA GNR/BNR 71/29 - JORDLOVEN 8/18 FRADELING EKSISTERENDE HYTTE FRA GNR/BNR 124/15 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 62

2 9/18 BUBAKKEN GRUSTAK 2.GANGSBEHANDLING 10/18 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET GANGSBEHANDLING 11/18 "ØSTERDALSPORTEN NORD" - OPPSTART PLANARBEID TYNSET, den Merete Myhre Moen (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: postmottak@tynset kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 62

3 Sak 1/18 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/1734 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/18 Formannskapet MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Til stede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Merete Myhre Moen Varaordfører Tone Hagen Medlem Stein Tronsmoen Medlem Per Hermann Køhn Hansæl Medlem Terje Hylen Medlem Margit Wang Medlem Berit Nordseth Moen FO Varamedlem Eva Eggen Berit Nordseth Moen Andre: Rådmann Arild Einar Trøen TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 62

4 Sak 1/18 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 152/17 153/17 154/17 155/17 156/17 157/17 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOMMEN GNR. 106 BNR. 10 M. OG 1/6 AV GNR 106 BNR 105 I TYNSET KONSESJON PÅ ERVERV AV SÆTER GÅRD GNR 176 M. FL. BNR. 1 M.FL I TYNSET SØKNAD OM FRADELING HYTTE FRA GNR/BNR 124/15 TIL 118/11 - JORDLOVEN SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LNF-FORMÅLET FOR OPPFØRING AV KOIE/HYTTE VED DAMTJØNNA, GNR/BNR 19/2 I TYNSET MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - NAF ØVINGSBANER TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 62

5 Sak 1/18 152/17 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet /17 KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOMMEN GNR. 106 BNR. 10 M. OG 1/6 AV GNR 106 BNR 105 I TYNSET Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Øyvind Stølan konsesjon på erverv av eiendommen gnr. 106 bnr. 10 og 1/6 av sameiet gnr. 106 bnr. 150 på Nytrøa i Tynset. 2. Det er vilkår for konsesjon at søkeren tilflytter eiendommen innen ett år. Driveplikten skal oppfylles enten gjennom egen drift, eller ved langsiktig bortleie basert på 10-års skriftlig leiekontrakt. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9, 9a og 11, og begrunnes med at ervervet er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser. Behandling: Forslag fra Senterpartiet v/stein Tronsmoen: Tillegg til rådmannens innstilling punkt 2: 2. Det er vilkår for konsesjon at søkeren tilflytter eiendommen innen ett år, og deretter bebor eiendommen sammenhengende i minst 5 år. Driveplikten skal oppfylles enten gjennom egen drift, eller ved langsiktig bortleie basert på 10-års skriftlig leiekontrakt. Forslaget fra Tronsmoen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Øyvind Stølan konsesjon på erverv av eiendommen gnr. 106 bnr. 10 og 1/6 av sameiet gnr. 106 bnr. 150 på Nytrøa i Tynset. 2. Det er vilkår for konsesjon at søkeren tilflytter eiendommen innen ett år, og deretter bebor eiendommen sammenhengende i minst 5 år. Driveplikten skal oppfylles enten gjennom egen drift, eller ved langsiktig bortleie basert på 10-års skriftlig leiekontrakt. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 62

6 Sak 1/18 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9, 9a og 11, og begrunnes med at ervervet er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser. 154/17 KONSESJON PÅ ERVERV AV SÆTER GÅRD GNR 176 M. FL. BNR. 1 M.FL I TYNSET Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Kjersti Sommerstad Juveli og Ole- Arthur Juveli konsesjon på erverv av eiendommen Sæter på Kvikne, gnr. 171 bnr. 2, 8 og 10, gnr. 176 bnr. 1, 3 og 8 samt gnr. 193 bnr. 2 og 4 i Tynset kommune, til en kjøpesum på kr Søkernes ilegges upersonlig boplikt inntil , noe som innebærer at søkerne må sørge for fast bosetting av andre personer i den tidsperioden det gjelde. Leiekontrakt må legges fram for kommunen. Det er videre et vilkår at søkerne sjøl bosetter seg fast på konsesjonseiendommen senest , og deretter bebor eiendommen sammenhengende i minst 5 år. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9, 9a og 11, og begrunnes med at ervervet er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Kjersti Sommerstad Juveli og Ole- Arthur Juveli konsesjon på erverv av eiendommen Sæter på Kvikne, gnr. 171 bnr. 2, 8 og 10, gnr. 176 bnr. 1, 3 og 8 samt gnr. 193 bnr. 2 og 4 i Tynset kommune, til en kjøpesum på kr Søkernes ilegges upersonlig boplikt inntil , noe som innebærer at søkerne må sørge for fast bosetting av andre personer i den tidsperioden det gjelde. Leiekontrakt må legges fram for kommunen. Det er videre et vilkår at søkerne sjøl bosetter seg fast på konsesjonseiendommen senest , og deretter bebor eiendommen sammenhengende i minst 5 år. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9, 9a og 11, og begrunnes med at ervervet er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 62

7 Sak 1/18 155/17 SØKNAD OM FRADELING HYTTE FRA GNR/BNR 124/15 TIL 118/11 - JORDLOVEN Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Tore Lunsæter tillatelse til omdisponering og fradeling av et inntil 1000 m 2 stort areal fra sin teig ved Nyrøsthaugvangen, gnr/bnr 124/15 i Tynset. 2. Det er et vilkår at det omsøkte arealet selges til Leiv Torgeir Nytrøhaug, eier av naboteigen gnr/bnr 118/11, som i dag har sin fritidsbolig og anneks stående på arealet. Frist for dette videresalget settes til 1. juni Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med at delingen ikke har noen negative konsekvenser for vernet av arealressursene, eller på annen måte vil gi negative drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Tore Lunsæter tillatelse til omdisponering og fradeling av et inntil 1000 m 2 stort areal fra sin teig ved Nyrøsthaugvangen, gnr/bnr 124/15 i Tynset. 2. Det er et vilkår at det omsøkte arealet selges til Leiv Torgeir Nytrøhaug, eier av naboteigen gnr/bnr 118/11, som i dag har sin fritidsbolig og anneks stående på arealet. Frist for dette videresalget settes til 1. juni Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med at delingen ikke har noen negative konsekvenser for vernet av arealressursene, eller på annen måte vil gi negative drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. 156/17 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LNF-FORMÅLET FOR OPPFØRING AV KOIE/HYTTE VED DAMTJØNNA, GNR/BNR 19/2 I TYNSET Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir dispensasjon fra planbestemmelser i forbindelse med oppføring av bu på «Mossbua» ved Damtjønna, gnr./bnr. 19/2 i Tynset. 2. Det er et vilkår for dispensasjonen at transport knyttet til eventuelt byggetiltak skal foregå på vinterføre. Dette gjelder både materialer og arbeidsfolk. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 62

8 Sak 1/18 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og begrunnes med at fordelene anses som klart større enn ulempene. Behandling: Ordfører Merete Myhre Moen, SP, ble erklært inhabil og fratrådte behandlingen av saken. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir dispensasjon fra planbestemmelser i forbindelse med oppføring av bu på «Mossbua» ved Damtjønna, gnr./bnr. 19/2 i Tynset. 2. Det er et vilkår for dispensasjonen at transport knyttet til eventuelt byggetiltak skal foregå på vinterføre. Dette gjelder både materialer og arbeidsfolk. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og begrunnes med at fordelene anses som klart større enn ulempene. 157/17 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - NAF ØVINGSBANER Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir NAF øvingsbaner dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark for bruk av snøskuter til opplæring av førerkort klasse S. Transporten skal foregå etter Aumlivegen og etter Femundløpets godkjente trasé 2. Transporten kan foregå i tidsrommet 1. november 20. april årene Av praktiske årsaker gis det et ubegrensa antall turer i denne perioden. 3. Tillatelsen kan benyttes av trafikkskoler med avtale med NAF øvingsbaner 4. Det skal etter endt sesong rapporteres til kommunen hvilke trafikkskoler som benytter seg av traseen og hvor mange ganger per sesong. 5. Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6. Begrunnelsen for vedtaket er at kjøring i forbindelse med opplæring til førerkort klasse S er å anse som et «særlig behov» Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Det innebærer at grunneier må kontaktes og gi tillatelse til at transporten kan foregå. Behandling: Forslag fra Senterpartiet v/stein Tronsmoen: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 62

9 Sak 1/18 Saken utsettes. Forslaget fra Tronsmoen enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 62

10 Sak 2/18 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL, GNR 70 BNR 28 I TYNSET Arkiv: GAR 69/2 Arkivsaksnr.: 17/1716 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/18 Formannskapet Kortversjon av saken: Gunnar Borlaug og Synnøve Sletten Borlaug søker konsesjon på erverv av 53,4 dekar fulldyrka jord og 9 dekar skogareal og fastmark, gnr. 70 bnr. 28 i Tynset. Søknaden gjelder konsesjon på erverv av tilleggsareal til egen landbrukseiendom. Ervervet vil styrke søkernes landbrukseiendom, og konsesjonsarealene ligger arronderingsmessig godt til rette som tilleggsareal til søkernes landbrukseiendom. Den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendom. Rådmannen innstiller på at søknaden imøtekommes. Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser omsøkte areal og søkers tilgrensende eiendom Andre dokumenter i saken 1. Søknad om konsesjon på erverv av tilleggsareal, gnr 70 bnr. 28 i Tynset, datert Foreløpig svar på søknad om konsesjon på erverv av tilleggsareal gnr 70 bnr 28 i Tynset, datert Melding om vedtak sendes til Gunnar Borlaug og Synnøve Sletten Borlaug, Storstuenget, 2500 TYNSET Kopi til: Yngve Bakker, Ramm Østgaards gate 2, 2500 TYNSET Saksopplysninger Gunnar Borlaug og Synnøve Sletten Borlaug søker konsesjon på erverv av 56 dekar fulldyrket jord og 8 dekar skog/ utmark, del av den tidligere landbrukseiendommen Bakker i Tynset. Søknaden er mottatt i kommunen den Det omsøkte arealet består av to teiger, som i forbindelse med oppdeling av eiendommen Bakker, og oppmåling og kartforretning etter PBL, er tildelt gnr/bnr 70/28. Formålet med ervervet er tilleggsareal til egen landbrukseiendom. Kjøpesum er avtalt til kr Selger er Yngve Bakker, 2500 Tynset. Kjøpekontrakt er vedlagt søknaden. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 62

11 Sak 2/18 Landbrukseiendommen Bakker, gnr 55 m.fl. bnr. 2 m.fl. i Tynset, ble tillatt oppdelt i formannskapssak 109/17 den Det er satt som vilkår for delingen at eiendommens jord-, skog- og utmarksarealer med eventuelle tilhørende rettigheter skal selges som tillegg til gårdsbruk i aktiv drift i området innen 01. desember Omsøkte erverv er i tråd med vilkårene satt i delingssaken. Kommunen har mottatt totalt fem ulike søknader om konsesjon på de ulike teigene fra den oppdelte eiendommen Bakker. Om konsesjonseiendommen De to konsesjonsarealene består ifølge databasen Gårdskart på nett av til sammen 54,3 dekar fulldyrka jord, 3,2 dekar produktiv skog, 4,1 dekar uproduktiv skog og 1,7 dekar jorddekt fastmark. Dette er et lite avvik i areal på 3 dekar fulldyrka jord og 1 dekar skog og utmarksareal i forhold til omsøkt areal. Kommunen forholder seg i behandlingen til arealene som er oppgitt i kartdatabasen. De omsøkte arealene ligger mellom Glåma og FV 30, omlag 6 km nord for Tynset tettsted, og grenser inntil, og er til dels, omkranset av søkernes egne jordbruksarealer. Om konsesjonssøkerne Gunnar Borlaug og Synnøve Sletten Borlaug eier og driver landbrukseiendommen Storstuenget, gnr. 69 m.fl. bnr. 2 m.fl. i Tynset. Søkernes eiendom er naboeiendommen til den rasjonaliserte landbrukseiendommen Bakker, som konsesjonsarealene er en del av. Konsesjonssøkernes eiendom Storstuenget har følgende gnr/bnr: 69/2, 57/9 og 98/15. Ifølge databasen Gårdskart på nett består arealressursene på landbrukseiendommen av 155,7 dekar fulldyrka jord, 16,2 dekar innmarksbeite, 395,7 dekar produktiv skog, 971,8 dekar uproduktiv skog, myr og jorddekt fastmark, samt 14,9 dekar bebygd areal/samferdselsarealer. Produksjonsformen på bruket er mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. Til eiendommen hører seter på Hugudalsvangen, hvor søker driver setring med mjølkeproduksjon på sommerstid. Nytt seterfjøs stod ferdig i Søker er utdanna agronom og agrotekniker husdyr, og har 20 års praktisk landbrukserfaring. Saksvurdering Om lovgrunnlaget Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for «å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet», blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det, i henhold til konsesjonsloven 9, i vurderingen legges særlig vekt på: 1. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. 2. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 3. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 4. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 62

12 Sak 2/18 Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller at antall sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til de som har yrket sitt i landbruket. Priskontrollen i loven ble endret sist gang 01. september I henhold til konsesjonsloven 9 a skal det, ved avgjørelse av søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, i tillegg til momentene som er nevnt i 9 legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom eller en eiendom uten produktive arealer, eks. fjellstrekninger med jaktretter, fiskeretter og beitemuligheter. Landbruks- og matdepartementet har i tillegg gitt forskrift om at prisvurdering skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med brukbart bolighus dersom den avtalte prisen ikke overstiger kr I forarbeidene til konsesjonsloven 1 er det uttalt at avgjørelser etter loven skal bygge på helhetsvurderinger, uten at enkelte av de samfunnshensyn som nevnes i lovteksten er tillagt større vekt enn andre. Dette innebærer at sjøl om søkerens formål med ervervet er av sentral betydning, må dette veies opp mot de samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende. Avgjørelsen i en konsesjonssak skal skje etter «en individuell og konkret vurdering», der det bare er adgang til å velge en løsning som er «mest ganglig for samfunnet», jf. Ot.prp. nr. 79 ( ). Forarbeidene viser at det er adgang til å legge vekt på løsninger som konsesjonsmyndighetene mener vil være bedre enn den omsøkte løsningen, sjøl om omsøkt konsesjon også vil fremme hensynene som er nevnt i konsesjonsloven 9, første ledd. Konsesjonsloven 11gir videre hjemmel til å sette vilkår for konsesjon, når vilkår «finnes påkrevd» av hensyn til de formål loven skal fremme. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1.Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Om søknaden Landbrukseiendommen Storstuenget er å betrakte som en middels stor driftsenhet i Tynset. Arealmessig er det eiendommens skogressurs som er mest begrensende, men driftsenheten har også behov for mer jordbruksareal. Dagens husdyrproduksjon drives med 64 dekar leiejord. Det omsøkte jordbruksarealet utgjør 53,4 dekar av dette leiearealet, og vil ha stor betydning for søkernes landbrukseiendom. Omsøkte erverv vil styrke konsesjonssøkerens eiendom og vil samtidig medføre en betydelig drifts- og arronderingsmessig gevinst, siden konsesjonsarealene grenser inntil søkernes egne jordbruksarealer. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 62

13 Sak 2/18 Avkastningsverdien på konsesjonsarealet er av administrasjonen beregnet til totalt kr Jordbruksarealet utgjør av dette kr , ut fra en arealpris på kr pr dekar. Skogareal og fastmark i tilknytning til dyrkamarka er beregnet til kr. Den avtalte prisen ligger noe høyere enn den beregnede avkastningsverdien på eiendommen. I følge Landbruks- og Matdepartementets rundskriv M-3/2002 om prisen på landbrukseiendommer ved konsesjon, kan imidlertid et erverv som gir en god arrondering åpne for en noe høyere pris enn den beregnede avkastningsverdien. Et slikt tillegg kan beregnes til inntil 50 % av avkastningsverdien. Ervervet gir en betydelig arronderingsmessig gevinst for kjøper ved at arealet grenser inntil egen dyrkajord som ligger i tilknytning til eiendommens driftstun. Nytten av ervervet er slik sett av stor positiv betydning for eiendommens framtidige landbruksdrift, og det bør kunne aksepteres en noe høyere pris som følge av dette. Den avtalte kjøpesummen anses ut fra ovennevnte diskusjon å ligge innenfor maksimal konsesjonspris når en legger til merverdi som følge av den arronderingsmessige gevinsten som oppstår. Rådmannen mener derfor at den avtalte kjøpesummen ivaretar en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Søkeren anses for øvrig som godt skikket til å eie og drifte arealet, og rådmannen mener at ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og bosettingen i området. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Omsøkte areal vil bli benyttet til samme formål som i dag. Ervervet medfører ikke inngrep i marka av noe slag eller mer aktivitet i området enn pr i dag. En innvilget konsesjon har heller ingen negative konsekvenser for klima og miljø. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven er derfor ikke relevant. Rådmannens konklusjon Ervervet medfører en god arronderingsmessig løsning, og de omsøkte arealene er med på å bidra til framtidig bosetting og landbruksdrift på søkernes landbrukseiendom. Den avtalte kjøpesummen ivaretar en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Etter rådmannens samlede vurdering taler alle momentene i saken for å innvilge konsesjon på omsøkte erverv. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Gunnar Borlaug og Synnøve Sletten Borlaug konsesjon på erverv av hver sin ideelle ½-part av gnr 70 bnr 28 i Tynset. Konsesjonsarealet består av 54,3 dekar fulldyrka mark og 9 dekar skog- og utmarksareal, og erverves til en kjøpesum av kr Det er et vilkår for konsesjonen at arealet legges til og drives sammen med konsesjonssøkernes øvrige landbrukseiendom Storstuenget, gnr. 69 m.fl. bnr. 2 m.fl. i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet medfører en styrking av søkernes driftsenhet og at ervervet gir drifts- og arronderingsmessige gode løsninger. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 62

14 Sak 3/18 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV TILLEGGSAREAL GNR 91 BNR 84 I TYNSET Arkiv: GAR 93/30 Arkivsaksnr.: 17/1717 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 3/18 Formannskapet Kortversjon av saken: Ola Barstad søker konsesjon på erverv av konsesjonsteigen gnr. 91 bnr. 84 i Tynset. Omsøkte areal består av 0,1 dekar fulldyrka jord, 16,5 dekar innmarksbeite, 85,3 dekar produktiv skog og 66,4 dekar uproduktiv skog, jorddekt fastmark og samferdselsareal (veg). Søknaden gjelder konsesjon på erverv av tilleggsareal til egen landbrukseiendom. Ervervet vil styrke søkerens landbrukseiendom, og konsesjonsteigen ligger arronderingsmessig svært godt til rette som tilleggsareal til søkerens landbrukseiendom. Den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendom. Rådmannen innstiller på at søknaden imøtekommes. Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser omsøkte areal og søkers tilgrensende eiendom Andre dokumenter i saken 1. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr/bnr 91/84, datert Foreløpig svar på søknad om konsesjon på erverv av del av gnr/bnr 71/102 i Tynset. datert Melding om vedtak sendes til Ola Barstad, 2500 TYNSET Kopi til: Yngve Bakker, Ramm Østgaards gate 2, 2500 TYNSET Nord-Østerdal Jordskifterett, v/roger Olsson, 2500 Tynset Saksopplysninger Ola Barstad søker konsesjon på erverv av en til sammen 168,3 dekar stor teig, bestående av innmarksbeite, produktiv skog og utmark, del av den tidligere landbrukseiendommen Bakker i Tynset. I tillegg følger 13 beiteretter med i ervervet. Søknaden er mottatt i kommunen den Konsesjonseiendommen ligger på Gammelutbyvangan og har gnr 91 bnr 84. Dette gnr/bnr omfatter i utgangspunktet ytterligere 7,3 dekar, men det sistnevnte arealet vil inngå i pågående jordskiftesak i området og overtas av Sindre Gjelten, og er ikke med i handelen. Dette er bekreftet av søker. Nord-Østerdal Jordskifterett har videre overfor saksbehandler bekreftet at det er den omsøkte teigen som skal beholde gnr/bnr 91/84 etter avsluttet jordskiftesak. Formålet med ervervet er tilleggsareal til egen landbrukseiendom. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 62

15 Sak 3/18 Kjøpesum er avtalt til kr Selger er Yngve Bakker, 2500 Tynset. Kjøpekontrakt er vedlagt søknaden. Landbrukseiendommen Bakker, gnr 55 m.fl. bnr. 2 m.fl. i Tynset, ble tillatt oppdelt i formannskapssak 109/17 den Det er satt som vilkår for delingen at eiendommens jord-, skog- og utmarksarealer med eventuelle tilhørende rettigheter skal selges som tillegg til gårdsbruk i aktiv drift i området innen 01. desember Omsøkte erverv er i tråd med vilkårene satt i delingssaken. Kommunen har mottatt totalt fem ulike søknader om konsesjon på de ulike teigene fra den oppdelte eiendommen Bakker. Om konsesjonseiendommen Konsesjonseiendommen består ifølge databasen Gårdskart på nett av 0,1 dekar fulldyrka jord, 16,5 dekar innmarksbeite, 85,3 dekar produktiv skog og 66,4 dekar uproduktiv skog, jorddekt fastmark og samferdselsareal (veg). Dette er et lite avvik i areal i forhold til omsøkt areal, men har ingen betydning for saken. Kommunen forholder seg i behandlingen til arealene som er oppgitt i kartdatabasen. Omsøkte areal ligger på Gammelutbyvangan på Åsan, og grenser inntil søkerens egne arealer på setervangen. Om konsesjonssøkeren Ola Barstad eier og driver landbrukseiendommen Hansælplassen, gnr. 93 m.fl. bnr. 30 m.fl. i Tynset. Han overtok eiendommen fra sine foreldre i 2002, og har siden styrket eiendommen gjennom kjøp av tilleggsareal i flere omganger. Driftssenteret på søkerens eiendom ligger i Hansælgrenda, omlag 1 km nord for Motrøkrysset. Konsesjonssøkerens eiendom Hansælplassen har følgende gnr/bnr: 75/12, 76/20, 76/23, 91/183, 91/257, 91/290, 91/299, 92/4, 93/30, 93/31, 93/40, 93/41 og 93/43. Ifølge databasen Gårdskart på nett består arealressursene på landbrukseiendommen av 288,3 dekar fulldyrka jord, 17 dekar innmarksbeite, 409,5 dekar produktiv skog, 162,1 dekar uproduktiv skog, myr og jorddekt fastmark, samt 7,6 dekar bebygd areal/samferdselsareal, til sammen 884,4 dekar. Driftsformen på bruket er kjøttproduksjon basert på ammekyr. Til eiendommen hører seter på Gammelutbyvangan, seterareal som grenser til omsøkte konsesjonsteig. Jordbruksarealene på Gammelutbyvangan høstes ved slått og beite. Søkeren har investert i oppgradering av eldre driftsbygning, samt bygd to plansiloer siden han overtok eiendommen. Søker er oppvokst på eiendommen og har forholdsvis lang praktisk erfaring fra landbruks-drift m/husdyrhold. Han overtok landbrukseiendommen fra sine foreldre i Saksvurdering Om lovgrunnlaget Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for «å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet», blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 62

16 Sak 3/18 Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det, i henhold til konsesjonsloven 9, i vurderingen legges særlig vekt på: 1. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. 2. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 3. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 4. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller at antall sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til de som har yrket sitt i landbruket. Priskontrollen i loven ble endret sist gang 01. september I henhold til konsesjonsloven 9 a skal det, ved avgjørelse av søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, i tillegg til momentene som er nevnt i 9 legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom eller en eiendom uten produktive arealer, eks. fjellstrekninger med jaktretter, fiskeretter og beitemuligheter. Landbruks- og matdepartementet har i tillegg gitt forskrift om at prisvurdering skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med brukbart bolighus dersom den avtalte prisen ikke overstiger kr I forarbeidene til konsesjonsloven 1 er det uttalt at avgjørelser etter loven skal bygge på helhetsvurderinger, uten at enkelte av de samfunnshensyn som nevnes i lovteksten er tillagt større vekt enn andre. Dette innebærer at sjøl om søkerens formål med ervervet er av sentral betydning, må dette veies opp mot de samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende. Avgjørelsen i en konsesjonssak skal skje etter «en individuell og konkret vurdering», der det bare er adgang til å velge en løsning som er «mest ganglig for samfunnet», jf. Ot.prp. nr. 79 ( ). Forarbeidene viser at det er adgang til å legge vekt på løsninger som konsesjonsmyndighetene mener vil være bedre enn den omsøkte løsningen, sjøl om omsøkt konsesjon også vil fremme hensynene som er nevnt i konsesjonsloven 9, første ledd. Konsesjonsloven 11gir videre hjemmel til å sette vilkår for konsesjon, når vilkår «finnes påkrevd» av hensyn til de formål loven skal fremme. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1.Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Om søknaden Landbrukseiendommen Hansælplassen er ut fra arealressurser å betrakte som en litt over middels stor driftsenhet i Tynset. Andelen fulldyrka jord er forholdsvis høy, men skogressursen er forholdsvis begrenset. Sjøl om søkeren gjennom de siste årene i flere TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 62

17 Sak 3/18 omganger har kjøpt tilleggsareal, er det fortsatt behov for å styrke driftsenheten, kanskje spesielt med skog- og utmarksareal. Leiejordandelen i drifta er forholdsvis høy, og i 2017 ble det leid 225 dekar fulldyrka jord. Søker har ikke leid noe av det arealet han nå kjøper. Omsøkte erverv vil styrke konsesjonssøkerens eiendom, gjennom mer jord-, skog- og utmarksareal, samt beiterettigheter på Gammelutbyvangan. Dette er viktig for søkeren da husdyrholdet på eiendommen er basert på mye beiting i utmark. Ervervet vil samtidig medføre en betydelig drifts- og arronderingsmessig gevinst siden konsesjonsarealene grenser inntil søkernes egne arealer. Avkastningsverdien på konsesjonsarealet er av administrasjonen beregnet til totalt kr Innmarksbeitet utgjør av dette kr , ut fra en arealpris på kr pr dekar. Verdien av skog og utmark inkludert rettigheter er beregnet samlet til kr Den avtalte prisen ligger noe lavere enn den beregnede avkastningsverdien på eiendommen. Dette skyldes nok i hovedsak at administrasjonen i sin verdiberegning av skog- og utmarksarealene har lagt vekt på at arealene i teigen både har forholdsvis høy bonitet, og at de i all hovedsak er dyrkbare. Rådmannen mener uansett at den avtalte kjøpesummen ivaretar en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer Søkeren anses for øvrig som godt skikket til å eie og drifte arealet, og rådmannen mener ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Omsøkte areal vil bli benyttet til samme formål som i dag. Store deler av arealet er dyrkbart, og ervervet kan derfor på sikt medføre inngrep i marka og større aktivitet i området. En dyrkingssøknad vil bli vurdert i henhold til naturmangfoldloven, og en eventuell dyrkingstillatelse vil medføre miljøkrav. En innvilget konsesjon vurderes ikke å ha negative konsekvenser for klima og miljø i området, og en vurdering i forhold til naturmangfoldloven anses ikke å være relevant i denne omgang. Rådmannens konklusjon Ervervet medfører en god arronderingsmessig løsning, og de omsøkte arealene er med på å bidra til framtidig bosetting og landbruksdrift på søkernes landbrukseiendom. Den avtalte kjøpesummen ivaretar en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Etter rådmannens samlede vurdering taler alle momentene i saken for å innvilge konsesjon på omsøkte erverv. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ola Barstad konsesjon på erverv av gnr 91 bnr. 84, med 13 beiteretter og andre eventuelle tilliggende rettigheter, i Tynset. Konsesjonsarealet består av 0,1 dekar fulldyrka jord, 16,5 dekar innmarksbeite, 85,3 dekar produktiv skog og 66,4 dekar uproduktiv skog, jorddekt fastmark og samferdselsareal (veg). Kjøpesummen på kr godkjennes. 2. Det er et vilkår for konsesjonen at arealet legges til og drives sammen med konsesjonssøkerens øvrige landbrukseiendom Hansælplassen, gnr. 93 m.fl. bnr. 30 m.fl. i Tynset. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 62

18 Sak 3/18 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet medfører en styrking av søkernes driftsenhet og at ervervet gir drifts- og arronderingsmessige gode løsninger. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 62

19 Sak 4/18 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL, GNR 71 BNR 102 I TYNSET Arkiv: GAR 69/1 Arkivsaksnr.: 17/1718 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 4/18 Formannskapet Kortversjon av saken: Eivind Langberg Vangen søker konsesjon på erverv av 55 dekar fulldyrka jord. Søknaden gjelder konsesjon på erverv av tilleggsareal til egen landbrukseiendom. Ervervet vil styrke søkerens landbrukseiendom, og konsesjonseiendommen ligger arronderingsmessig godt til rette som tilleggsareal til søkerens landbrukseiendom. Den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendom. Rådmannen innstiller på at søknaden imøtekommes. Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser omsøkte areal og søkers tilgrensende eiendom Andre dokumenter i saken 1. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr/bnr 71/102, datert Foreløpig svar på søknad om konsesjon på erverv av tilleggsareal, gnr 71 bnr 102 i Tynset, datert Melding om vedtak sendes til Eivind Langberg Vangen, Nesbakken, 2500 TYNSET Kopi til: Yngve Bakker, Ramm Østgaards gate 2, 2500 TYNSET Saksopplysninger Eivind Langberg Vangen søker konsesjon på erverv av 55 dekar fulldyrket jord, del av den tidligere landbrukseiendommen Bakker i Tynset. Konsesjonseiendommen er i forbindelse med oppmåling og kartforretning etter PBL tildelt nytt gnr/bnr 71/102. Formålet med ervervet er tilleggsareal til egen landbrukseiendom. Søknaden er mottatt i kommunen den Det omsøkte arealet består av en teig, som i forbindelse med oppdeling av eiendommen Bakker, og oppmåling og kartforretning etter PBL, er tildelt gnr/bnr 71/102. Formålet med ervervet er tilleggsareal til egen landbrukseiendom. Kjøpesum er avtalt til kr Selger er Yngve Bakker, 2500 Tynset. Kjøpekontrakt er vedlagt søknaden. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 62

20 Sak 4/18 Landbrukseiendommen Bakker, gnr 55 m.fl. bnr. 2 m.fl. i Tynset, ble tillatt oppdelt i formannskapssak 109/17 den Det er satt som vilkår for delingen at eiendommens jord-, skog- og utmarksarealer med eventuelle tilhørende rettigheter skal selges som tillegg til gårdsbruk i aktiv drift i området innen 01. desember Omsøkte erverv er i tråd med vilkårene satt i delingssaken. Kommunen har mottatt totalt fem ulike søknader om konsesjon på de ulike teigene fra den oppdelte eiendommen Bakker. Om konsesjonseiendommen Konsesjonseiendommen består ifølge databasen Gårdskart på nett av 53,6 dekar fulldyrka jord, 0,6 dekar produktiv skog og 1,2 dekar uproduktiv skog og jorddekt fastmark. Dette er et lite avvik i areal i forhold til omsøkt areal, men av liten eller ingen betydning. Kommunen forholder seg i behandlingen til arealene som er oppgitt i kartdatabasen. Omsøkte areal ligger på vestsiden av FV 30, omlag 6 km nord for Tynset tettsted. Konesesjonsarealet ligger omlag 400 meter fra søkerens driftssenter. Som det framgår av kartvedlegget har eier egen fulldyrka jord beliggende både nord og sør for konsesjonsarealet. Om konsesjonssøkeren Eivind Langberg Vangen eier og driver landbrukseiendommen Nesbakken, gnr. 69 m.fl. bnr. 1 m.fl. i Tynset. Han overtok eiendommen fra sine foreldre i Søkerens eiendom ligger like sør for den rasjonaliserte landbrukseiendommen Bakker, som konsesjonseiendommen er en del av. Konsesjonssøkerens eiendom Nesbakken har følgende gnr/bnr: 69/1, 69/15, 71/204, 73/29 og 75/6. Ifølge databasen Gårdskart på nett består arealressursene på landbrukseiendommen av 226,6 dekar fulldyrka jord, 27,4 dekar innmarksbeite, 637,7 dekar produktiv skog, 665,7 dekar uproduktiv skog, myr og jorddekt fastmark, samt 3,7 dekar bebygd areal, til sammen 1 560,9 dekar. Produksjonsformen på bruket mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. Til eiendommen hører seter på Volsvangan, men søker driver ikke aktiv setring, og arealene på setra nyttes til beite. Søker er utdanna agronom, og har drevet gården i omlag 4 år. Saksvurdering Om lovgrunnlaget Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for «å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet», blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det, i henhold til konsesjonsloven 9, i vurderingen legges særlig vekt på: 1. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. 2. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 3. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 4. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 62

21 Sak 4/18 Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller at antall sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til de som har yrket sitt i landbruket. Priskontrollen i loven ble endret sist gang 01. september I henhold til konsesjonsloven 9 a skal det, ved avgjørelse av søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, i tillegg til momentene som er nevnt i 9 legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom eller en eiendom uten produktive arealer, eks. fjellstrekninger med jaktretter, fiskeretter og beitemuligheter. Landbruks- og matdepartementet har i tillegg gitt forskrift om at prisvurdering skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med brukbart bolighus dersom den avtalte prisen ikke overstiger kr I forarbeidene til konsesjonsloven 1 er det uttalt at avgjørelser etter loven skal bygge på helhetsvurderinger, uten at enkelte av de samfunnshensyn som nevnes i lovteksten er tillagt større vekt enn andre. Dette innebærer at sjøl om søkerens formål med ervervet er av sentral betydning, må dette veies opp mot de samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende. Avgjørelsen i en konsesjonssak skal skje etter «en individuell og konkret vurdering», der det bare er adgang til å velge en løsning som er «mest ganglig for samfunnet», jf. Ot.prp. nr. 79 ( ). Forarbeidene viser at det er adgang til å legge vekt på løsninger som konsesjonsmyndighetene mener vil være bedre enn den omsøkte løsningen, sjøl om omsøkt konsesjon også vil fremme hensynene som er nevnt i konsesjonsloven 9, første ledd. Konsesjonsloven 11gir videre hjemmel til å sette vilkår for konsesjon, når vilkår «finnes påkrevd» av hensyn til de formål loven skal fremme. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1.Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Om søknaden Landbrukseiendommen Nesbakken er ut fra arealressurser å betrakte som en litt over middels stor driftsenhet i Tynset. Driftsenheten har behov for både mer jordbruks- og skogareal. Eiendommen drives i dag med til sammen 128 dekar leid jord, derav 107 dekar fulldyrka jord og 21 dekar innmarksbeite, i tillegg til eget areal. Det omsøkte konsesjonsarealet utgjør halvparten av leiearealet med fulldyrka jord, og vil ha stor betydning for søkernes landbrukseiendom. Omsøkte erverv vil styrke konsesjonssøkerens eiendom, og vil samtidig medføre en betydelig drifts- og arronderingsmessig gevinst siden konsesjonsarealene grenser inntil søkernes egne jordbruksarealer. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 62

22 Sak 4/18 Avkastningsverdien på konsesjonsarealet er av administrasjonen beregnet til totalt kr Jordbruksarealet utgjør av dette kr , ut fra en arealpris på kr pr dekar. Skogareal og fastmark i tilknytning til dyrkamarka er beregnet til kr 800. Den avtalte prisen ligger noe høyere enn den beregnede avkastningsverdien på eiendommen. I følge Landbruks- og Matdepartementets rundskriv M-3/2002 om prisen på landbrukseiendommer ved konsesjon, kan imidlertid et erverv som gir en god arrondering åpne for en noe høyere pris enn den beregnede avkastningsverdien. Et slikt tillegg kan beregnes til inntil 50 % av avkastningsverdien. Ervervet gir en betydelig arronderingsmessig gevinst for kjøper ved at arealet ligger i nær tilknytning til eiendommens driftstun. Nytten av ervervet er slik sett av stor positiv betydning for eiendommens framtidige landbruksdrift, og det bør kunne aksepteres en noe høyere pris som følge av dette. Den avtalte kjøpesummen anses ut fra ovennevnte diskusjon å ligge innenfor maksimal konsesjonspris når en legger til merverdi som følge av den arronderingsmessige gevinsten som oppstår. Rådmannen mener derfor at den avtalte kjøpesummen ivaretar en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Søkeren anses for øvrig som godt skikket til å eie og drifte arealet, og rådmannen mener at ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Omsøkte areal vil bli benyttet til samme formål som i dag. Ervervet medfører ikke inngrep i marka av noe slag eller mer aktivitet i området enn i dag. En innvilget konsesjon har heller ingen negative konsekvenser for klima og miljø. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven er derfor ikke relevant. Rådmannens konklusjon Ervervet medfører en god arronderingsmessig løsning, og de omsøkte arealene er med på å bidra til framtidig bosetting og landbruksdrift på søkernes landbrukseiendom. Den avtalte kjøpesummen ivaretar en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Etter rådmannens samlede vurdering taler alle momentene i saken for å innvilge konsesjon på omsøkte erverv. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Eivind Langberg Vangen konsesjon på erverv av gnr 71 bnr. 102 i Tynset. Konsesjonsarealet består av 53,6 dekar fulldyrka jord, 0,6 dekar produktiv skog og 1,2 dekar uproduktiv skog og jorddekt fastmark, og erverves til en kjøpesum av kr Det er et vilkår for konsesjonen at arealet legges til og drives sammen med konsesjonssøkerens øvrige landbrukseiendom Nesbakken, gnr. 69 m.fl. bnr. 1 m.fl. i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet medfører en styrking av søkernes driftsenhet og at ervervet gir drifts- og arronderingsmessige gode løsninger. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 62

23 Sak 5/18 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL, GNR 70 BNR 25 I TYNSET Arkiv: GAR 70/10 Arkivsaksnr.: 17/1750 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 5/18 Formannskapet Kortversjon av saken: Leif Arne Harsjøen søker konsesjon på erverv av 81,7 dekar fulldyrka jord og 294,8 dekar skog og utmarksareal, gnr. 70 bnr. 25 i Tynset. Søknaden gjelder konsesjon på erverv av tilleggsareal til egen landbrukseiendom. Ervervet vil styrke søkernes landbrukseiendom, og konsesjonsarealene ligger arronderingsmessig godt til rette som tilleggsareal til søkernes landbrukseiendom. Den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendom. Rådmannen innstiller på at søknaden imøtekommes. Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser omsøkte areal og søkers tilgrensende eiendom Andre dokumenter i saken 1. Søknad om konsesjon på erverv av areal fra gnr/bnr 70/25, datert Foreløpig svar på søknad om konsesjon på erverv av tilleggsareal - del av eiendommen gnr 70 bnr 25 i Tynset, datert Melding om vedtak sendes til Leif Arne Harsjøen, 2500 TYNSET Kopi til: Yngve Bakker, Ramm Østgaards gate 2, 2500 TYNSET Saksopplysninger Leif Arne Harsjøen søker konsesjon på erverv av 82 dekar fulldyrket jord og 294 dekar skog/ utmark, del av den tidligere landbrukseiendommen Bakker i Tynset. Søknaden er mottatt i kommunen den De omsøkte arealene består av to teiger, som i forbindelse med oppdeling av eiendommen Bakker, og gjennom oppmåling og kartforretning etter PBL, er tildelt gnr/bnr 70/25. Formålet med ervervet er tilleggsareal til egen landbrukseiendom. Kjøpesum er avtalt til kr Selger er Yngve Bakker, 2500 Tynset. Kjøpekontrakt er vedlagt søknaden. Landbrukseiendommen Bakker, gnr 55 m.fl. bnr. 2 m.fl. i Tynset, ble tillatt oppdelt i formannskapssak 109/17 den Det er satt som vilkår for delingen at eiendommens TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 62

24 Sak 5/18 jord-, skog- og utmarksarealer med eventuelle tilhørende rettigheter skal selges som tillegg til gårdsbruk i aktiv drift i området innen 01. desember Omsøkte erverv er i tråd med vilkårene satt i delingssaken. Kommunen har mottatt totalt fem ulike søknader om konsesjon på de ulike teigene fra den oppdelte eiendommen Bakker. Om konsesjonseiendommen De to konsesjonsarealene består ifølge databasen Gårdskart på nett av til sammen 81,7 dekar fulldyrka jord, 239,8 dekar produktiv skog, 51,9 dekar uproduktiv skog og jorddekt fastmark og 2,2 dekar samferdselsareal (veg). Dette er et ubetydelig avvik i areal på 0,3 dekar fulldyrka jord og 0,1 dekar skog og utmarksareal i forhold til omsøkt areal. Kommunen forholder seg i behandlingen til arealene som er oppgitt i kartdatabasen. De omsøkte arealene ligger på Godtlandsfloen, omlag 4 km nord for Tynset tettsted. Det fulldyrka arealet grenser i sin helhet inn til søkerens eget areal, og skogteigen ligger parallelt på søkerens egen skogteig, med en smal teig med en bredde av ca. 40 meter, imellom. For øvrig kan det opplyses at det i den omsøkte skogteigens øvre del ligger rester etter en gammel setervoll, hvor bygningene ligger til nedfalls. Den gamle setervollen er i matrikkel benevnt som Bergevangen, og er skilt ut som egen sirkeleiendom med gnr 70 bnr 9. En sirkeleiendom innebærer at eiendommen ikke er gitt noe eksakt areal. Om konsesjonssøkerne Leif Arne Harsjøen eier og driver landbrukseiendommen Storstuegga, gnr. 70 m.fl. bnr. 10 m.fl. i Tynset. Driftstunet på søkernes eiendom ligger noen hundre meter sør for den rasjonaliserte landbrukseiendommen Bakker, som konsesjonsarealene er en del av. Søkeren har imidlertid store deler av sitt jordbruksareal, litt over 100 dekar, beliggende på østsiden av Glåma. Dette arealet grenser, som nevnt ovenfor, inntil omsøkte jordbruksareal. Konsesjonssøkernes eiendom Storstuegga har følgende gnr/bnr: 70/10, 70/74, 70/77 og 71/153. Ifølge databasen Gårdskart på nett består arealressursene på landbrukseiendommen av 217,7 dekar fulldyrka jord, 386,9 dekar produktiv skog, 358,9 dekar uproduktiv skog, myr og jorddekt fastmark, samt 10,1 dekar bebygd areal/samferdselsarealer. Produksjonsformen på bruket er mjølk- og kjøttproduksjon på storfe basert på ammekyr. I tillegg til at søker driver ammekuproduksjonen fra sitt driftstun vest for Glåma, er han også medeier i samdriftsfjøset Engetøvet, som ligger like sør for Godtlandsfloen, omlag 1,7 km sør for omsøkte jordbruksareal. Alt det produktive skogarealet på søkerens eiendom ligger øst for Glåma, derav en teig i Hopdsæteråsen, beliggende like ved omsøkte skogteig, samt en teig i Gammeldalen. Til eiendommen hører for øvrig seter på Ytre Åsan. Jordbruksarealet på setra høstes ved slått, men ammekyrne beiter i utmarka rundt setra. Søker har over 30 års praktisk erfaring fra landbruksdrift m/husdyrhold. Han overtok landbrukseiendommen i TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 62

25 Sak 5/18 Saksvurdering Om lovgrunnlaget Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for «å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet», blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det, i henhold til konsesjonsloven 9, i vurderingen legges særlig vekt på: 1. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. 2. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 3. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 4. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller at antall sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til de som har yrket sitt i landbruket. Priskontrollen i loven ble endret sist gang 01. september I henhold til konsesjonsloven 9 a skal det, ved avgjørelse av søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, i tillegg til momentene som er nevnt i 9 legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom eller en eiendom uten produktive arealer, eks. fjellstrekninger med jaktretter, fiskeretter og beitemuligheter. Landbruks- og matdepartementet har i tillegg gitt forskrift om at prisvurdering skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med brukbart bolighus dersom den avtalte prisen ikke overstiger kr I forarbeidene til konsesjonsloven 1 er det uttalt at avgjørelser etter loven skal bygge på helhetsvurderinger, uten at enkelte av de samfunnshensyn som nevnes i lovteksten er tillagt større vekt enn andre. Dette innebærer at sjøl om søkerens formål med ervervet er av sentral betydning, må dette veies opp mot de samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende. Avgjørelsen i en konsesjonssak skal skje etter «en individuell og konkret vurdering», der det bare er adgang til å velge en løsning som er «mest gagnlig for samfunnet», jf. Ot.prp. nr. 79 ( ). Forarbeidene viser at det er adgang til å legge vekt på løsninger som konsesjonsmyndighetene mener vil være bedre enn den omsøkte løsningen, sjøl om omsøkt konsesjon også vil fremme hensynene som er nevnt i konsesjonsloven 9, første ledd. Konsesjonsloven 11gir videre hjemmel til å sette vilkår for konsesjon, når vilkår «finnes påkrevd» av hensyn til de formål loven skal fremme. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 25 av 62

26 Sak 5/18 driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1.Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Om søknaden Landbrukseiendommen Storstuegga er ut fra arealressurser å betrakte som en middels stor driftsenhet i Tynset. Andelen jordbruksareal er i overkant av 200 dekar fulldyrka jord, og den produktive skogressursen er forholdsvis begrenset. Det er derfor behov for å styrke både jordbruks- og skogareal på søkerens driftsenhet. I tillegg til eget jordbruksareal drives søkerens landbrukseiendom med til sammen 263 dekar leid jordbruksareal, derav 251 dekar fulldyrka jord og 12 dekar innmarksbeite. Det omsøkte jordbruksarealet utgjør slik sett 33 % av leiearealet med fulldyrka jord, og vil ha stor betydning i styrkingen av søkerens landbrukseiendom. Ervervet vil samtidig medføre en betydelig drifts- og arronderingsmessig gevinst, siden konsesjonsarealene grenser inntil søkernes egne jordbruksarealer. Avkastningsverdien på konsesjonsarealet er av administrasjonen beregnet til totalt kr Jordbruksarealet utgjør av dette kr , ut fra en arealpris på kr pr dekar. Verdien av skogteigen inkludert rettigheter er beregnet til kr Verdien av skogarealet er noe lavere enn vedlagte takst og avtalt kjøpesum på teigen. Årsaken til dette er at teigens øverste del er svært bratt, samt det forhold at den øvre delen av teigen i kartdatabasen Gårdskart er betegnet som uproduktiv, mens arealet i skogbruksplanen står som lavproduktivt areal. Forskjellen i verdi er imidlertid ikke av vesentlig betydning. Den avtalte prisen ligger noe høyere enn den samlede beregnede avkastningsverdien på eiendommen. I følge Landbruks- og Matdepartementets rundskriv M-3/2002 om prisen på landbrukseiendommer ved konsesjon, kan imidlertid et erverv som gir en god arrondering åpne for en noe høyere pris enn den beregnede avkastningsverdien. Et slikt tillegg kan beregnes til inntil 50 % av avkastningsverdien. Omsøkte erverv gir en betydelig arronderingsmessig gevinst for kjøper ved at omsøkte jordbruksareal grenser inntil egen fulldyrka jord i området. Gjennom ervervet vil søkeren nesten fordoble sitt jordbruksareal på Godtlandsfloen, et forhold som er av avgjørende betydning for levering av samme mengde gras til samdriftsfjøset Engetøve som ligger like i nærheten. Det omsøkte skogarealet ligget i svært kort avstand fra en av søkerens egne skogteig i området. Nytten av ervervet er slik sett av stor positiv betydning for eiendommens framtidige landbruksdrift, og det bør kunne aksepteres en noe høyere pris som følge av dette. Den avtalte kjøpesummen anses ut fra ovennevnte diskusjon å ligge innenfor maksimal konsesjonspris når en legger til merverdi som følge av den arronderingsmessige gevinsten som oppstår. Rådmannen mener derfor at den avtalte kjøpesummen ivaretar en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Søkeren anses for øvrig som godt skikket til å eie og drifte arealet, og rådmannen mener at ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og bosettingen i området. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Omsøkte areal vil bli benyttet til samme formål som i dag. Hogst i den omsøkte teigen vil kunne medføre inngrep i marka (bratt terreng) og mer aktivitet i området enn pr i dag. En innvilget konsesjon vurderes likevel ikke å ha negative konsekvenser for klima og miljø i området, og en vurdering i forhold til naturmangfoldloven anses ikke å være relevant. Hogst i TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 26 av 62

27 Sak 5/18 vernskog (øvre del av teigen) er meldepliktig, og skogeier er pliktig til å ta miljøhensyn når det foretas hogst. Rådmannens konklusjon Ervervet medfører en god arronderingsmessig løsning, og de omsøkte arealene er med på å bidra til framtidig bosetting og landbruksdrift på søkernes landbrukseiendom. Den avtalte kjøpesummen ivaretar en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Etter rådmannens samlede vurdering taler alle momentene i saken for å innvilge konsesjon på omsøkte erverv Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Leif Arne Harsjøen konsesjon på erverv av gnr 70 bnr 25, med eventuelle tilliggende rettigheter, i Tynset. Konsesjonsarealet består av 81,7 dekar fulldyrka jord, 239,8 dekar produktiv skog, 51,9 dekar uproduktiv skog og jorddekt fastmark og 2,2 dekar samferdselsareal (veg). Kjøpesummen på kr godkjennes. 2. Det er et vilkår for konsesjonen at arealet legges til og drives sammen med konsesjonssøkerens øvrige landbrukseiendom Storstuegga, gnr. 70 m.fl. bnr. 10 m.fl. i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet medfører en styrking av søkernes driftsenhet og at ervervet gir drifts- og arronderingsmessige gode løsninger. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 27 av 62

28 Sak 6/18 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL GNR. 55 BNR. 2 I TYNSET Arkiv: GAR 57/3 Arkivsaksnr.: 17/1761 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 6/18 Formannskapet Kortversjon av saken: Hanne Aasbrenn søker konsesjon på erverv av konsesjonseiendommen gnr. 55 bnr. 2 i Tynset. Omsøkte areal består av 61,3 dekar fulldyrka jord, 13,7 dekar produktiv skog og 5,2 dekar uproduktiv skog, jorddekt fastmark og annet areal. Søknaden gjelder konsesjon på erverv av tilleggsareal til landbrukseiendom. Ervervet vil innebære en betydelig styrking av landbrukseiendommen som søkeren er i ferd med å overta etter sine foreldre, og konsesjonsarealene ligger arronderingsmessig godt til rette som tilleggsareal til landbrukseiendommen. Den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendom. Rådmannen innstiller på at søknaden imøtekommes. Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser omsøkte areal og søkers tilgrensende eiendom Andre dokumenter i saken 1. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr/bnr 55/2, datert Foreløpig svar på søknad om konsesjon på erverv av tilleggsareal - del av eiendommen gnr 55 bnr 2 i Tynset, datert Melding om vedtak sendes til Hanne Aasbrenn, Stølien, 2500 TYNSET Kopi til: Yngve Bakker, Ramm Østgaards gate 2, 2500 TYNSET Saksopplysninger Hanne Aasbrenn søker konsesjon på erverv av omlag 60 dekar fulldyrka jord og omlag 19 dekar skogareal, del av den tidligere landbrukseiendommen Bakker i Tynset. Søknaden er mottatt i kommunen den Det omsøkte arealet består av to teiger, som i forbindelse med oppdeling av eiendommen Bakker, samt gjennomført oppmåling og kartforretning etter PBL, er tildelt gnr/bnr 55/2. Formålet med ervervet er tilleggsareal til egen landbrukseiendom. Kjøpesum er avtalt til kr Selger er Yngve Bakker, 2500 Tynset. Kjøpekontrakt er vedlagt søknaden. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 28 av 62

29 Sak 6/18 Landbrukseiendommen Bakker, gnr 55 m.fl. bnr. 2 m.fl. i Tynset, ble tillatt oppdelt i formannskapssak 109/17 den Det er satt som vilkår for delingen at eiendommens jord-, skog- og utmarksarealer med eventuelle tilhørende rettigheter skal selges som tillegg til gårdsbruk i aktiv drift i området innen 01. desember Omsøkte erverv er i tråd med vilkårene satt i delingssaken. Kommunen har mottatt totalt fem ulike søknader om konsesjon på de ulike teigene fra den oppdelte eiendommen Bakker. Om konsesjonseiendommen Konsesjonseiendommen består ifølge databasen Gårdskart på nett av 61,3 dekar fulldyrka jord, 13,7 dekar produktiv skog og 5,2 dekar uproduktiv skog, jorddekt fastmark og annet areal. Dette er et mindre avvik i areal på 1,3 dekar fulldyrka jord og 0,1 dekar skogareal, i forhold til omsøkt areal, men avviket har ingen betydning for saken. Kommunen forholder seg i behandlingen til arealene som er oppgitt i kartdatabasen. De omsøkte arealene ligger på vestsida av Glåma, langs FV 30, henholdsvis 6 og 7 km nord for Tynset tettsted. Det ene konsesjonsarealet på til sammen 35,5 dekar, ligger øst for FV 30, rett overfor driftstunet på søkerens landbrukseiendom. Det resterende konsesjonsarealet på til sammen 44,6 dekar, ligger vest for FV 30, omlag 800 meter nord for driftstunet. (se kartvedlegg) Om konsesjonssøkeren Hanne Aasbrenn er i ferd med å overta landbrukseiendommen Stølien, gnr. 57 m.fl. bnr. 3 m.fl. i Tynset etter sine foreldre. Overtakelsestidspunktet er avtalt til , men eiendommen er foreløpig ikke tinglyst over på søker. Den formelle delen av overdragelsen vil gjennomføres i februar/mars Driftssenteret på søkerens eiendom ligger på vestsiden av FV 30, omlag 250 meter nord for driftstunet på den rasjonaliserte landbrukseiendommen Bakker, som konsesjonseiendommen er en del av. Konsesjonssøkerens eiendom Stølien har følgende gnr/bnr: 56/4, 56/17, 57/3, 71/125 og 91/296. Ifølge databasen Gårdskart på nett består arealressursene på landbrukseiendommen av 67,1 dekar fulldyrka jord, 147,9 dekar produktiv skog, 48,5 dekar uproduktiv skog og jorddekt fastmark, samt 9,3 dekar bebygd areal/samferdselsareal, til sammen 273 dekar. Driftsformen på bruket er basert på innkjøpte okse- og kvigekalver. Oksekalvene fôres opp til slakt, mens kvigekalvene fôres opp, insemineres og selges som kalvingsklare kviger. Til eiendommen hører seter på Ytre Åsan. Jordbruksarealene på setra høstes ved slått. Søker er oppvokst på eiendommen, og hun har drevet landbrukseiendommen sammen med faren det siste året. Våren 2018 vil hun dessuten fullføre Voksenagronomen på Storsteigen videregående skole, Saksvurdering Om lovgrunnlaget Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for «å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet», blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruks- TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 29 av 62

30 Sak 6/18 formål skal det, i henhold til konsesjonsloven 9, i vurderingen legges særlig vekt på: 1. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. 2. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 3. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 4. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller at antall sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til de som har yrket sitt i landbruket. Priskontrollen i loven ble endret sist gang 01. september I henhold til konsesjonsloven 9 a skal det, ved avgjørelse av søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, i tillegg til momentene som er nevnt i 9 legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom eller en eiendom uten produktive arealer, eks. fjellstrekninger med jaktretter, fiskeretter og beitemuligheter. Landbruks- og matdepartementet har i tillegg gitt forskrift om at prisvurdering skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med brukbart bolighus dersom den avtalte prisen ikke overstiger kr I forarbeidene til konsesjonsloven 1 er det uttalt at avgjørelser etter loven skal bygge på helhetsvurderinger, uten at enkelte av de samfunnshensyn som nevnes i lovteksten er tillagt større vekt enn andre. Dette innebærer at sjøl om søkerens formål med ervervet er av sentral betydning, må dette veies opp mot de samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende. Avgjørelsen i en konsesjonssak skal skje etter «en individuell og konkret vurdering», der det bare er adgang til å velge en løsning som er «mest gagnlig for samfunnet», jf. Ot.prp. nr. 79 ( ). Forarbeidene viser at det er adgang til å legge vekt på løsninger som konsesjonsmyndighetene mener vil være bedre enn den omsøkte løsningen, sjøl om omsøkt konsesjon også vil fremme hensynene som er nevnt i konsesjonsloven 9, første ledd. Konsesjonsloven 11gir videre hjemmel til å sette vilkår for konsesjon, når vilkår «finnes påkrevd» av hensyn til de formål loven skal fremme. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Om søknaden Landbrukseiendommen Stølien er ut fra arealressursene å betrakte som en forholdsvis liten driftsenhet i Tynset. De totale arealressursene på eiendommen er begrensede, og det er stort behov for å styrke både jordbruks- og skogarealet på driftsenheten. I tillegg til egeneid jordbruksareal drives landbrukseiendommen Stølien med til sammen 252 dekar leid fulldyrka TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 30 av 62

31 Sak 6/18 jordbruksareal, dvs. egeneid jordbruksareal utgjør kun 21 % av det arealet som drives. Det omsøkte jordbruksarealet utgjør videre 23 % av leiearealet, og ervervet vil ha stor betydning i styrkingen av søkerens landbrukseiendom. Ervervet vil samtidig medføre en betydelig driftsog arronderingsmessig gevinst, siden beliggenheten av konsesjonsarealene ligger gunstig til i forhold til søkerens egne jordbruksarealer (se kartvedlegg). Avkastningsverdien på konsesjonsarealet er av administrasjonen beregnet til totalt kr Jordbruksarealet utgjør av dette kr , ut fra en arealpris på kr pr dekar. Verdien av det produktive skogarealet på 13,7 dekar er beregnet til i snitt kr 600 pr dekar, samt et lite tillegg i dyrkingsverdi, og resten av verdien er knyttet til det uproduktive skogarealet. Den avtalte prisen ligger noe høyere enn den samlede beregnede avkastningsverdien på eiendommen. I følge Landbruks- og Matdepartementets rundskriv M-3/2002 om prisen på landbrukseiendommer ved konsesjon, kan imidlertid et erverv som gir en god arrondering åpne for en noe høyere pris enn den beregnede avkastningsverdien. Et slikt tillegg kan beregnes til inntil 50 % av avkastningsverdien. Omsøkte erverv gir en betydelig arronderingsmessig gevinst for kjøper. Gjennom ervervet vil søkerens egeneide jordbruksareal nesten fordobles. Ervervet gir også mulighet for å øke jordbruksarealet ytterligere gjennom å dyrke noe mer av teigen i Prestlia. Nytten av ervervet er slik sett av stor positiv betydning for eiendommens framtidige landbruksdrift, og det bør kunne aksepteres en noe høyere pris som følge av dette. Den avtalte kjøpesummen anses ut fra ovennevnte diskusjon å ligge innenfor maksimal konsesjonspris når en legger til merverdi som følge av den arronderingsmessige gevinsten som oppstår. Rådmannen mener derfor at den avtalte kjøpesummen ivaretar en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Søkeren anses for øvrig som godt skikket til å eie og drifte arealet, og rådmannen mener at ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og bosettingen i området. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø Omsøkte areal vil bli benyttet til samme formål som i dag. Ervervet medfører ikke inngrep i marka av noe slag eller mer aktivitet i området enn pr i dag. En innvilget konsesjon har heller ingen negative konsekvenser for klima og miljø. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven er derfor ikke relevant. Rådmannens konklusjon Ervervet medfører en god arronderingsmessig løsning, og de omsøkte arealene er med på å bidra til framtidig bosetting og landbruksdrift på søkernes landbrukseiendom. Den avtalte kjøpesummen ivaretar en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Etter rådmannens samlede vurdering taler alle momentene i saken for å innvilge konsesjon på omsøkte erverv. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 31 av 62

32 Sak 6/18 Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Hanne Aasbrenn konsesjon på erverv av gnr 55 bnr 2 i Tynset. Konsesjonsarealet består av 61,3 dekar fulldyrka jord, 13,7 dekar produktiv skog og 5,2 dekar uproduktiv skog, jorddekt fastmark og annet areal. Kjøpesummen på kr godkjennes. 2. Det er et vilkår for konsesjonen at arealet legges til og drives sammen med landbrukseiendommen Stølien, gnr. 57 m.fl. bnr. 3 m.fl. i Tynset, som søker er i ferd med å overta. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet medfører en betydelig styrking av driftsenheten, gnr. 57 m.fl. bnr. 3 m.fl., og at ervervet gir drifts- og arronderingsmessige gode løsninger. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 32 av 62

33 Sak 7/18 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM FRA GNR/BNR 71/29 - JORDLOVEN Arkiv: GAR 71/29 Arkivsaksnr.: 17/1784 Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 7/18 Formannskapet Kortversjon av saken: Aina og Atle Nyutstumoen har søkt om fradeling av en ca m 2 stor bebygd parsell beliggende inntil tunet på landbrukseiendommen Nyutstumoen ytre, gnr/bnr. 71/29 i Tynset. Formålet med fradelingen er å frigjøre søkernes boenhet fra landbrukseiendommen, slik at det opprinnelige våningshuset igjen blir våningshus når neste generasjon tar over eien-dommen. Tunet til landbrukseiendommen Nyutstumoen ytre ligger ved fv. 30, Rørosveien, ca. 2-2,5 km nord fra Tynset sentrum. Søkernes landbrukseiendom er å betrakte som en mindre landbrukseiendom i Tynset, både i forhold til jord, skog og utmark. Driftsmessig er det derfor ikke behov for kårbolig tilknyttet landbrukseiendommen. Rådmannen mener fradelingen ikke nødvendigvis har negativ betydning med tanke på eiendommens samlede arealressurser, men at den kan medføre driftsmessige ulemper for landbruket i området. Bosettingshensynet kan ikke tillegges avgjørende vekt, ut fra eiendommens nærhet til et aktivt boligmarked i og rundt Tynset sentrum. I kommunens nylig reviderte retningslinjer står det at fradeling av kårboliger som ligger i tunområdet, noe denne boligparsellen må kunne betegnes som, ikke bør fradeles. Rådmannen mener ut fra en helhetsvurdering at dette forholdet, sammen med påregnelige driftsmessige ulemper, blir avgjørende for innstillingen i saken. Det er derfor innstilt på at søknaden avslås. Vedlegg 1. Kart over landbrukseiendommen Nytutstumoen ytre, gnr/bnr 71/29 i Tynset 2. Kartskisse som viser den omsøkte fradelingsparsellen og tunet til Nyutstumoen ytre Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM FRA GNR/BNR 71/29 - JORDLOVEN, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM FRA GNR/BNR 71/29 - JORDLOVEN, datert Melding om vedtak sendes til Atle og Aina Nyutstumoen, 2500 TYNSET Saksopplysninger Aina og Atle Nyutstumoen har søkt om fradeling av en ca m 2 stor bebygd parsell fra sin landbrukseiendom Nyutstumoen ytre, gnr/bnr. 71/29 i Tynset. Formålet med fradelingen er å frigjøre eiendommens våningshus (søkernes boenhet) fra eiendommen, slik at våningshuset som i dag er benevnt som utleiebolig, igjen blir hovedhuset når neste generasjon tar over landbrukseiendommen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 33 av 62

34 Sak 7/18 Søkerne ser på dette som en god løsning i forhold til overdragelse til neste generasjon. Den bebygde parsellen tenker søkerne i utgangspunktet å beholde og selv bebo i nær framtid. Søknad om deling må også behandles i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser, i etterkant av et eventuelt positivt jordlovsvedtak. Behandlingen etter plan- og bygningsloven vil vurdere en eventuell dispensasjon fra eksisterende planbestemmelser. Søkernes eiendom Landbrukseiendommen Nytutstumoen ytre, gnr/bnr 71/29 m.fl. i Tynset ligger forholdsvis sentrumsnært, langs fv. 30 Rørosveien, ca. 1,5 km nordøstover fra rundkjøringen ved Tynsetbrua. Eiendommens arealressurser består ifølge Gårdskart på nett av 72,8 dekar fulldyrka jord/innmarksbeite, hvorav drøyt 6 dekar ligger ved setertunet i Gammeldalen. Videre er 417,7 dekar kategorisert som produktiv skog av middels og lav bonitet, mens 343,5 dekar er uproduktiv skog og annen utmark. Bebygd areal som tun, adkomstveier m.m. er 4,5 dekar. Eiendommen driver aktiv kyllingproduksjon, noe som har pågått siden driftsbygningen for mjølkeku/storfe brant ned tidlig 1980-tallet. Jordvegen drives i dag beskjedent med noe grovfôrproduksjon for salg, samt eget behov til familiens hester, men over halvparten leies ut til andre aktive brukere i området. Landbruksmiljøet i området er for øvrig definert å utgjøre et helhetlig kulturlandskap i henhold til Miljødirektoratets kartgrunnlag. I kommuneplanen er hele området i «Bygda» definert som LNFR-område (LNFR=landbruk, natur, friluft og reinsdyr). Saksvurdering Om lovgrunnlaget I følge jordloven 12 må deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk godkjennes av departementet. Dersom dyrkajord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dyrkbar jord skal tas i bruk slik at den ikke blir egna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. I vurderingen etter jordloven er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Sjøl om det etter 12 tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Ved avgjørelsen av søknad om omdisponering og deling skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på hensynet til kulturlandskapet og godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 34 av 62

35 Sak 7/18 Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf. 1. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Dette er omtalt i rundskriv M-35/95 om jordlovens formål og M-1/2013 om deling. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene. Dette er viktige nasjonale mål som gjenspeiles i lovbestemmelsen. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal, bygninger, sameiedeler og rettigheter som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Bestemmelsene i jordloven 12 gjelder uten hensyn til om en eiendom har flere registernummer (gnr./bnr) når eiendommen eller ideell del av den er på samme eierhånd og, etter departementet sitt skjønn, må regnes som en driftsenhet. Om søknaden Den omsøkte delingen inkluderer ingen dyrka eller dyrkbare arealer, og må derfor ikke vurderes etter jordloven 9. Rådmannens vurdering er konsentrert til føringene om hvorvidt fradelingen kan gi eventuelle drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, eller på annen måte være i konflikt med jordlovens formål. I tillegg er det vurdert om fradelingen har positiv eller negativ betydning for bosettingen i området. Tynset kommunestyre reviderte den de lokale retningslinjene for behandling av jordlovssaker i kommunen, og disse er også vektlagt i saken. Søknaden gjelder fradeling av en allerede bebygd tomt til boligformål. Boligen vil bli å anse som en kårbolig dersom deling ikke innvilges. Slik driftsomfanget i dag er på eiendommen, er ikke kårbolig noen nødvendig ressurs. Dette er også noe av bakgrunnen for søknaden, da søkerne mener den omsøkte boligen vil være økonomisk tyngende for nye drivere. Rådmannen ser denne problemstillingen, men i vurderingen av delingsspørsmålet må det likevel kunne hevdes at den omsøkte parsellen, så tett inntil et tun med våningshus og driftsbygning, vil kunne bidra til drifts- og miljømessige ulemper. Den omsøkte parsellen vil i perioder bli utsatt for støv, støy og lukt gjennom alminnelig jordbruksdrift fra omkringliggende arealer. Etter en eventuell fradeling vil parsellen være fritt omsettelig, og erfaringsvis er dette forhold som kan føre til konflikter med eventuelle nye eiere som ikke har tilknytning til jordbrukseiendommen, eller til driften av denne. Det er imidlertid ikke snakk om fradeling av ubebygd areal i et «urørt» område, og det finnes eksempler på annen spredt boligbebyggelse i nærområdet. Rådmannen er ikke kjent med at det pr i dag foreligger store konfliktsituasjoner mellom aktivt drevne gårdsbruk og boligeiendommer i området. I lovens 1 heter det så at forvaltningen skal legge opp til «at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov». Et generasjonsskifte er relativt nært forestående for eiendommen. Ut fra dagens drift av eiendommen anser ikke søkerne den omsøkte parsellen som en ressurs for gården. Snarere mener de det er grunnlag for å hevde at den omsøkte parsellen vil øke prisen på eiendommen ved en overtakelse, og deretter gi krevende TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 35 av 62

36 Sak 7/18 vedlikeholdskostnader sett opp mot eiendommens beskjedne driftsomfang. Dette kan tale for en fradeling. Potensialet for å få leid ut boligen ansees å være til stede, spesielt ut fra parsellens/gårdens nærhet til Tynset sentrum. Dette vil kunne gi pantegrunnlag og være en styrke for gårdens videre drift, men vil kreve en aktiv holdning til å få leid ut boligen fra driverne. De nylig reviderte retningslinjene sier noe om både praktiseringen av fradeling av tomter til boligformål, samt om fradeling av kårbolig. I forhold til fradeling av tomt til boligformål er det i retningslinjene sagt at det skal føres en streng fradelingspraksis når adkomsten går gjennom tunet på landbrukseiendommen. Med andre ord er det lite sannsynlig at en slik fradeling til boligformål ville blitt innvilget i dag. I denne sakens tilfelle er imidlertid boligen bygd, og da kommer retningslinjenes føringer i forhold til fradeling av kårbolig inn. Dette fordi den omsøkte boligen vil kunne betegnes som dette. Retningslinjene sier her følgende: «På eiendommer med lite behov for kårbolig, og der hvor boligen ligger i en utkant av eiendommen inntil grendevei e.l., skal det føres en liberal fradelingspraksis. Kårboliger som ligger i tunområdet, bør ikke fradeles». I saken står vi ovenfor en situasjon hvor det ikke kan argumenteres for behov for kårbolig. Retningslinjene sier imidlertid at kårboliger i tunområdet ikke bør fradeles, og dette blir da tungtveiende. Jordlovens 12 åpner for å imøtekomme søknader som hensynstar bosetting, men i dette tilfellet finner ikke rådmannen at dette er av avgjørende betydning. Dette begrunnes i den forholdsvis store aktiviteten i boligmarkedet i og rundt Tynset sentrum, hvor det må ansees sannsynlig at utleie av den omsøkte parsellen vil være mulig også i et langsiktig perspektiv. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø Uansett vedtak vil ikke dette medføre annen bruk av parsellen enn i dag. Enten søknaden innvilges eller avslås, vil derfor ikke saken få endre konsekvenser for klima og miljø. Rådmannens konklusjon Den omsøkte, bebygde parsellen ligger tett inntil tunet til landbrukseiendommen Nyutstumoen ytre, og nært fv. 30 Rørosveien. Avstanden til Tynset sentrum er ca. 2-2,5 km. Søkerens landbrukseiendom er å betrakte som en mindre landbrukseiendom i Tynset, både i forhold til jord, skog og utmark. Driftsmessig er det derfor ikke behov for kårbolig tilknyttet landbrukseiendommen. Rådmannen mener fradelingen ikke gir negative konsekvenser for arealressursene, men at den kan medføre driftsmessige ulemper for landbruket i området. Bosettingshensynet er ikke sett på som avgjørende, ut fra eiendommens nærhet til et aktivt boligmarked i og rundt Tynset sentrum. I kommunens nylig reviderte retningslinjer heter det at fradeling av kårbolig, slik denne boligparsellen må kunne betegnes, ikke bør fradeles. Rådmannen mener ut fra en helhetsvurdering at dette sammen med de påregnelige driftsmessige ulempene, blir avgjørende for saken. Det er derfor innstilt på at søknaden avslås. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 36 av 62

37 Sak 7/18 Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår Aina og Atle Nyutstumoen søknad om tillatelse til fradeling av en ca m 2 stor bebygd parsell fra gnr. 71 bnr. 29 i Tynset, jfr. vedlagt kartskisse. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at fradelingen vil kunne gi driftsmessige ulemper for landbruket i området. Det er ellers i kommunes nylig vedtatte retningslinjer for jordlovssaker, sagt at slike boligparseller ikke bør fradeles. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 37 av 62

38 Sak 8/18 FRADELING EKSISTERENDE HYTTE FRA GNR/BNR 124/15 Arkiv: GID 124/15 Arkivsaksnr.: 18/49 Saksbehandler: Finn Mortensen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 8/18 Formannskapet Kortversjon av saken: Tore Lunsæter har søkt om fradeling av fritidsbolig fra sin eiendom gnr/bnr 124/15, beliggende ved Nyrøsthaugvangen. Fritidsboligen ble satt opp ut fra byggetillatelse gitt til Leiv Torgeir Nytrøhaug i 2000, som eier naboeiendommen gnr/bnr 118/11. Fritidsboligen ble satt opp på Lunsæters eiendom, grunnet feil i kartgrunnlaget ved behandling av byggesaken. Formålet med fradelingen er derfor en opprydding slik at eier av fritidsboligen også blir eier av tomtearealet. De to grunneierne har i fellesskap funnet fram til et forslag til løsning som de nå har søkt om. Rådmannen innstiller på at fradelingen innvilges. Vedlegg Kartutsnitt Andre dokumenter i saken 1. FRADELING EKSISTERENDE HYTTE FRA GNR/BNR 124/15 - LUNSÆTER, datert Melding om vedtak sendes til Tore Lunsæter 2500 TYNSET Leiv Torgeir Nytrøhaug 2500 TYNSET Saksopplysninger Tore Lunsæter og Leiv Torgeir Nytrøhaug henvendte seg vinteren 2016/2017 til kommunen for å søke råd til å finne en løsning på en uheldig sak, der en fritidsbolig i sin tid er blitt oppført på feil eiendom. Bakgrunnen for dette var at feil kartgrunnlag ble benyttet i saken, uten at dette er blitt oppdaget av verken de to grunneierne eller kommunen i forbindelse med byggesaken. Byggetillatelsen ble gitt i kommunens sak 00/01946 den 1. november Etter dialog med kommunens administrasjon, både ved enhet plan, byggesak og geodata, samt enhet landbruk og miljø, har Lunsæter og Nytrøhaug nå sendt søknad om fradeling av fritidsbolig på ca. 1 dekar stor tomt fra Lunsæters parsell gnr/bnr 124/15 ved Nyrøsthaugvangen, nord for Strømsåsen. Fritidseiendommen ønskes overført til rettmessig eier av fritidsboligen, Leiv Torgeir Nytrøhaug, som i sin tid omsøkte hytta bygd på sin eiendom gnr/bnr 118/11, med grense inntil gnr/bnr 124/15. Formålet med fradelingen er altså en opprydding slik at det blir riktig eier av fritidsboligen. Det ble handlet i god tro om at kartgrunnlaget stemte. Når dette så oppdages å være feil etter flere års bruk av fritidsboligen, har de to grunneierne i fellesskap funnet fram til et forslag til løsning som de nå har søkt om. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 38 av 62

39 Sak 8/18 Den ca. 1 dekar store parsellen er imidlertid avsatt til LNF-formål. Søknaden krever derfor dispensasjon fra gjeldende planstatus mht. formål, der LNF-formålet endres til fritidsformål. Søknaden er framlagt for behandling etter jordloven. Formannskapet har i møte , sak nr. 155/17, fattet følgende vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Tore Lunsæter tillatelse til omdisponering og fradeling av et inntil 1000 m 2 stort areal fra sin teig ved Nyrøsthaugvangen, gnr/bnr 124/15 i Tynset. 2. Det er et vilkår at det omsøkte arealet selges til Leiv Torgeir Nytrøhaug, eier av naboteigen gnr/bnr 118/11, som i dag har sin fritidsbolig og anneks stående på arealet. Frist for dette videresalget settes til 1. juni Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med at delingen ikke har noen negative konsekvenser for vernet av arealressursene, eller på annen måte vil gi negative drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Saksvurdering Eksisterende bebyggelse er i matrikkelen registrert som fritidsbebyggelse. Den ca. 1 dekar store parsellen er imidlertid avsatt til LNF-formål. Søknaden krever derfor dispensasjon fra gjeldende planstatus mht. formål, der LNF-formålet endres til fritidsformål. Søknad om dispensasjon skal begrunnes. Det kreves at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene må vurderes opp mot ulempene. I denne saken har bebyggelsen vært benyttet til fritidsformål siden Som nevnt er også bebyggelsen godkjent bygd som fritidsbolig og registrert som fritidsbebyggelse i matrikkelen. Delingen vil ikke endre dagens bruk. En kan derfor hevde at fradelingen og formålsendringen av selve parsellen, er en formalisering av en bruk som allerede er etablert og en opprydding, slik at det blir riktig eier av fritidsboligen. Vedtaket etter jordloven skal også tillegges vekt, det vil si argument for fradeling. Foreslått tomtearrondering anses praktisk og hensiktsmessig. Etter ei totalvurdering har rådmannen konkludert med at det foreligger en overvekt av hensyn som taler for fradeling som omsøkt. Tomtens størrelse begrenses imidlertid til det areal som oppgis i jordlovsvedtaket, dvs. 1,0 dekar Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. For hensynet til kulturlandskapet, vil det være av mindre betydning om fritidsbebyggelsen deles fra. Det foreligger heller ikke noen risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Jfr. naturmangfoldloven 9. Den omsøkte delingen innebærer ikke annen omdisponering enn til det formål bebyggelsen benyttes til. Det vil derfor ikke påvirke økosystemet eller medføre noen miljøforringelse. Jfr. naturmangfoldloven 10 og 11. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 39 av 62

40 Sak 8/18 Rådmannens innstilling: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1, pkt. m, gis det tillatelse til fradeling av inntil 1,0 dekar stor parsell med påstående bebyggelse fra eiendommen gnr. 124, bnr. 15, som omsøkt. 2. Parsellen må sikres atkomst i samsvar med plan- og bygningslovens Det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i samsvar med plan- og bygningslovens 19-2 mht. formålsendring fra LNF-formål til fritidsformål av omsøkte parsell. 4. For øvrige vilkår vises det til Tynset formannskaps vedtak i sak 155/17 etter jordloven. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 40 av 62

41 Sak 9/18 BUBAKKEN GRUSTAK 2.GANGSBEHANDLING Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 14/1489 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 42/15 Formannskapet /15 Formannskapet /17 Formannskapet /18 Formannskapet Kortversjon av saken: Forslag til detaljregulering for Bubakken grustak er mottatt fra Arkitektene Berg og Østvang, på vegne av Steinar Munkhaugen. Grunneier er Trond Livden. Hensikten med reguleringen er å tilrettelegge for å ta i bruk inntil m 3 grus, sikre opprydding og etterbruk samt ivaretakelse av kulturminner i området. Rådmannen innstiller på at formannskapet anbefaler kommunestyret å vedta planen slik den foreligger. Vedlegg 1. Reguleringsbestemmelser, datert Plankart, datert Planbeskrivelse med konsekvensutredning, datert Merknad fra Sametinget, mottatt Merknad fra Hedmark Fylkeskommune, mottatt Merknad fra Fylkesmannen i Hedmark, mottatt Merknad fra Statens vegvesen, mottatt Særutskrift fra 1. gangs behandling av planen, F-sak 105/17, datert Melding om vedtak sendes til: Kvikne-Rennebu kraftlag SA Odd Stuler Loholtbakken Trondheim Anne Grethe Kosberg 2500 tynset Møyfrid Vartdal og Per Ole Kvande Wisth Byåsveien 104 b 7020 Trondheim Lund Anton Erik J ørgen Vinkelveien Tynset Morten Ingvald Langdahl 7584 Selbustrand Anne M Overvik Langdahl 7584 Selbustrand Kjetil Moen 2500 tynset Per Einar Eithun Okstadplassen 36 B 7075 Tiller Jon Sødahl Holmenkollvegen Hommelvik Toril Moen Mikkelbo 2500 Tynset Vegard Mikkelsen Mikkelbo 2500 Tynset Ragnar Haarberg Trollahaugen Trondheim Helga Renate R Livden 2500 Tynset Martin L Kregnes 2500 Tynset Terese Klingen 2500 Tynset Bjørnar Eidem 7318 Agdenes TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 41 av 62

42 Sak 9/18 Ola Moen Skogly 2500 Tynset Idar Kongshaug Kårvåg 6530 Averøy Jon Kristoffer Sandvik Landstads Vei Trondheim Hilbjørg J L Sandvik Landstads Vei Trondheim Børge Risan Røe Tonstadgrenda Tiller Therese Olsen Tonstadgrenda Tiller Mai-Lis Andresen Høyemshaugen Spongdal Erling Andresen Høyemshaugen Spongdal Mona Langtjernet Kregnes Langtjønna 2500 Tynset Geir Jomar Kregnes Langtjønna 2500 Tynset Lilly Marie Johansen 2500 Tynset Jolly Tora Anderssen Olav Trygvasons Gate 82 L 2319 Hamar Frank Rune Motrøen 2500 Tynset Frode Jønland 7232 Lundamo Mari-Ann Midtflå Jønland 7232 Lundamo Nann May Kregnes Midtflå 7234 Ler Statens Vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer Arkitektene Berg og Østvang As Brutippen OS I ØSTERDALEN Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR Hedmark fylkeskommune Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR NVE - region øst Vangsvegen HAMAR Direktoratet for mineralforvaltning Postboks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM Steinar Munkhaugen Orkelbogen Gård 2512 KVIKNE Trond Livden 2500 TYNSET Håvard Ola Eggen Børstadalleen 5b 2318 Hamar Sametinget, Samediggi@samediggi.no Steinar Munkhaugen, Orkelbogen Gård 2512 KVIKNE Arkitektene Berg og Østvang As, Brutippen OS I ØSTERDALEN Saksopplysninger Planforslaget Forslag til detaljregulering for Bubakken grustak er mottatt fra Arkitektene Berg og Østvang, på vegne av Steinar Munkhaugen. Grunneier er Trond Livden. Bakgrunn for saken og beskrivelse av tiltaket fremgår av saksframlegg til behandling før høring og offentlig ettersyn, se vedlegg. Hensikt med reguleringen / omreguleringen Hensikten med reguleringen er å tilrettelegge for å ta i bruk inntil m 3 grus, sikre opprydding og etterbruk samt ivaretakelse av kulturminner i området. Forhold til overordnete planer Området er i kommuneplanens arealdel for perioden , Delplan Kvikneskogen, datert , avsatt til Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF). Masseuttak er i strid med kommunedelplanen for området, og saken ble derfor lagt frem for en politisk vurdering for formannskapet i Tynset kommune den Her ble det anbefalt oppstart av planarbeid. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 42 av 62

43 Sak 9/18 Den ble det varslet oppstart i reguleringssaken, sammen med utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn og høring. Den ble planprogrammet stadfestet av formannskapet med enkelte merknader. Endelig planforslag ble mottatt hos kommunen Førstegangsbehandling Planforslaget ble første gang behandlet av Formannskapet den , sak 105/17. Formannskapet vedtok å fremme saken og sende den på høring og legge den ut til offentlig ettersyn. Som ledd i kvalitetssikringen av planforslaget, og for å imøtekomme høringsuttalelser, er det gjort én mindre endring i bestemmelsene. Endringer etter førstegangsbehandling Fellesbestemmelse 2.1 Forholdet til jord- og skogloven er endret til: Bestemmelsene i jordlovens 12 gjelder for arealene som er avsatt til massetak (BSM) inkludert omliggende vegetasjonsskjerm (GV01). Høringsuttalelser: Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden fra til I samme periode ble forslaget sendt regionale myndigheter, berørte grunneiere, kommunens tjenesteområder m.fl. til uttalelse. Det kom inn totalt fire uttalelser. Disse følger saken som vedlegg. Hovedtrekkene i merknadene er referert nedenfor. Uttalelse fra Sametinget, mottatt Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området, og har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget. De minner om den generelle aktsomhetsplikten for kulturminner som bør fremgå av reguleringsbestemmelsene: «Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marka komme frem gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes sametinget og fylkeskommunen omgående jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml) 8 annet ledd. Kulturmyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles til dem som skal utføre arbeidet i marka.» Rådmannens kommentar: Innspillet ligger inne i planbestemmelsen under 2 Fellesbestemmelser, 2.2. Kulturminner og aktsomhetsansvaret. Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune, mottatt Fylkesdirektøren har ingen merknader til planforslaget. Uttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark, mottatt : Fylkesmannen påpeker forholdet til jord- og skogbruksloven. I bestemmelse 2.1 vises det til at jordlovens bestemmelser om omdisponering og deling ( 9 og 12) skal gjelde for område avsatt til massetak (BSM) og vegetasjonsskjerm (GV10). Siden områdene ikke er dyrka mark kommer ikke 9 i jordloven til anvendelse. Det er TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 43 av 62

44 Sak 9/18 derimot viktig at 12 fortsatt gjøres gjeldende da arealene etter uttak av grus skal tilbakeføres til landbruksformål og fortsatt være en del av ressursgrunnlaget på landbrukseiendommen. På bakgrunn av dette bør området avsettes til massetak og vegetasjonsskjerm i kombinasjon med LNFR-formålet i tråd med bestemmelse 2.3. Bestemmelsen omtaler ikke skogbruksloven og overskriften blir således noe misvisende. Når det gjelder forholdet til skogbruksloven gjelder den på all skogproduserende mark uansett arealformål, så lenge arealet ikke er faktisk omdisponert (jf. 2 i skogbruksloven). Dette til orientering. Rådmannens kommentar: Fellesbestemmelse 2.1 Forholdet til jord- og skogloven er endret til: Bestemmelsene i Jordlovens 12 gjelder for arealene som er avsatt til massetak (BSM) inkludert omliggende vegetasjonsskjerm (GV01. Uttalelse fra Statens vegvesen, mottatt Drift av massetak og trafikk fra slik virksomhet, vil erfaringsmessig dra med seg mindre løsmasser, grus og stein ut i vegen i avkjørselspunktet. På bakgrunn av trafikksikkerhet og driftsmessige konsekvenser for Rv. 3, ber vi om at det tas inn i reguleringsbestemmelsene et krav om etablering av fast dekke i nødvendig grad fra avkjørselspunktet på Rv. 3 og noe innover i avkjørselen eksempelvis 20 meter. Rådmannens kommentar: På bakgrunn av det begrensede uttaksvolumet, under krav om driftskonsesjon, synes det ikke riktig å kreve at det legges fast dekke på deler av vegen. Tiltakshaver anbefales som et alternativ å gruse avkjøringen fra Rv. 3 med grovere masse for å unngå at det føres finere masse ut på vegen. Innsigelser Det er ikke varslet innsigelser til planen fra fylkeskommunen, nabokommuner eller statlige fagmyndigheter hvis saksområde blir berørt. Kommunestyret kan dermed vedta reguleringsplanen. Lovhjemler I henhold til Plan- og bygningslovens 12-12, legges saken frem for kommunestyret til vedtak. Saksvurdering Innkomne merknader Vurdering av de enkelte innkomne uttalelsene fremgår av kommentarene over. Samlet vurdering Planforslaget synes å være godt bearbeidet og ivaretar nødvendige hensyn. Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor anbefaler rådmannen at planforslaget Detaljregulering for Bubakken grustak, Plan-ID , vedtas. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø Det er foretatt en vurdering av tiltaket i henhold til naturmangfoldloven Dette fremgår av særutskrifta etter første gangs behandling i Formannskapet, , sak 105/17, som ligger som vedlegg til saken. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 44 av 62

45 Sak 9/18 Rådmannens innstilling: Formanneksapet anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak: Detaljregulering for Bubakken grustak, Plan-ID , vedtas med tilhørende plandokumenter: 1. Reguleringsbestemmelser, datert Plankart, datert Planbeskrivelse med konsekvensutredning, datert TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 45 av 62

46 Sak 10/18 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET GANGS BEHANDLING Arkiv: Q80 &38 Arkivsaksnr.: 17/164 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 49/17 Formannskapet /17 Kommunestyret /17 Formannskapet /18 Formannskapet Kortversjon av saken: Kommunedelplan for trafikksikkerhet skal revideres i tråd med Kommunal planstrategi datert Planen har vært ute til høring og offentlig ettersyn, og det er kommet 9 gode merknader til forslaget fra både private og offentlige myndigheter. Forslaget til ny trafikksikkerhetsplan er noe endret etter første gangs behandling, da flere av innspillene er hensynstatt. Melding om vedtak sendes til Bane Nor SF Postboks HAMAR Hedmark Fylkeskommune Postboks HAMAR Fylkesmannen I Hedmark Postboks HAMAR Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER Lensmannen i Tynset 2500 TYNSET Trønderbilene AS Postboks LEVANGER Eldrerådet i Tynset v/ Elisabeth Sandbakken 2500 TYNSET Tylldalen skole 2510 TYLLDALEN Fåset skole og barnehage v/ Jostein Sivertsen 2500 TYNSET Tynset trafikkstasjon Rute TYNSET Tynsetbarnehagene v/ Mariann Hagen 2500 TYNSET Tynset barneskole 2500 TYNSET tynset ungdomsskole 2500 TYNSET Kvikne skole og barnehage 2512 KVIKNE Støholen Entreprenør AS Glåmveien TYNSET Vs Entreprenør Bygg og Anlegg AS Tomtegata TYNSET Brdr. Harsjøen Postboks TYNSET AMFI Tynset Brugata TYNSET Coop Oppdal Dovrevegen OPPDAL Nord-Østerdal Taxiforening c/o Even Halvorsen Parkveien 30B 2500 TYNSET Tynset Taxisentral DA Parkveien TYNSET Teknisk sjef v/ Per John Valle Knut Joar Harsjøen Renate Rimkus Livden Stein Kaasin Erlend K. Nytrøen 2500 TYNSET TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 46 av 62

47 Sak 10/18 Karl Morten Skaar Nilsen Hesteskoen TYNSET Vedlegg 1. Kommunedelplan for trafikksikkerhet Aksjonsgruppa for G/S veg på Kvikne v/ Berit Engen Ween, datert Neby Vel, datert Fylkesmannen i Hedmark, datert Nebybruas venner, datert Kommunalt råd for likestilling for funksjonshemmede, datert Hedmark Fylkeskommune, datert Statens vegvesen, datert Bane NOR, datert Pendlere Alvdal/Tynset/Tolga/Os/Røros, datert Jakob Nordstad, datert Saksprotokoll fra behandling før høring og offentlig ettersyn, den , sak 131/17. Saksopplysning: Planforslaget Kommunedelplan for trafikksikkerhet skal revideres i tråd med Kommunal planstrategi datert Kommunedelplanen tar for seg de store linjene i trafikkbildet og har sett på hvor det er størst/mest trafikk, og hvor de fleste ulykkene i kommunen har skjedd. Utenfor torgområdet i sentrum er det i perioder av hverdagene større trafikk enn det er på Rv. 3, noe som skyldes stor trafikk til og fra jobb i sentrum. De fleste, og mest alvorlige ulykkene er på Rv.3. Tiltaksplanen for trafikksikkerhet slutter seg til den samme visjonen som er brukt i kommuneplanens samfunnsdel, «Tynset for alle». I det ligger at alle skal kunne ferdes trygt i trafikken, som også er hovedmålet. For å komme til målet er det skissert åtte strategier, der de fleste går ut på å legge til rette for en utvikling med mindre biler i sentrum, der folk i større grad kan gå og sykle mellom bolig, skole, jobb og forretninger. Slik sett ligger det godt til rette i Tynset sentrum, økt grad av fortetting og en god parkeringsstrategi vil kunne bidra positivt inn i dette. Tiltaksplanen er delt inn i tiltak innenfor kommunale veger, fylkesveger og Riksveg 3. Videre er tiltakene delt inn i tiltak rettet mot skoleveg, fartsreduksjon, fysisk planlegging/gang- og sykkelveger, og tiltak for utbedring av ulykkespunkter og -strekninger De kommunale tiltakene er forsøkt prioritert i perioden , de øvrige tiltakene må spilles inn til regional plan for Fylkesveger og Nasjonal transportplan, og er vanskelig å fastsette tidspunkt for gjennomføring på. De kommunale tiltakene må prioriteres inn i kommunens budsjetter for å kunne realiseres. De årlige driftsoppgavene til tekniske tjenester er tatt ut av planen, og forutsettes løst på enheten. Til sist er vist en oversikt over de aktuelle tiltakene som er gjennomførte i forrige planperiode ( ). Hensikt med Kommunedelplanen Hensikten med Kommunedelplanen for trafikksikkerhet er å tilrettelegge for best mulig trafikksikkerhet i Tynset kommune. Planforslaget legger i større grad enn tidligere vekt på strategier for videre utvikling av trafikkbildet i Tynset kommune og i Tynset sentrum. De foreslåtte tiltakene må prioriteres inn i kommunens virksomhetsplan. For tiltak langs fylkesog riksveger må tiltakene spilles inn til arbeidet med regional plan for Fylkesveger og Nasjonal transportplan TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 47 av 62

48 Sak 10/18 Forhold til overordnete planer Planforslaget følger opp hovedtrekkene i kommuneplanens samfunnsdel, der visjonen «Tynset for alle» allerede legger føringer for utvikling av trafikkbildet i sentrum. Planen er også i tråd med målsettingen innenfor Kommuneplan for Tynset tettsted (2015), Kommunedelplan for klima og energi (2010) og Folkehelseplanen (2017). Førstegangsbehandling Planforslaget ble førstegangsbehandlet av formannskapet, den , sak 131/17. Formannskapet vedtok å fremme saken, sende den på høring og legge den ut til offentlig ettersyn. Høringsuttalelser: Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden fra til I samme periode ble forslaget sendt regionale myndigheter, berørte grunneiere, kommunens tjenesteområder m.fl. til uttalelse. Det kom inn totalt 10 merknader. 1. Aksjonsgruppa for G/S veg på Kvikne v/ Berit Engen Ween, datert Neby Vel, datert Fylkesmannen i Hedmark, datert Nebybruas venner, datert Kommunalt råd for likestilling for funksjonshemmede, datert Hedmark Fylkeskommune, datert Statens vegvesen, datert Bane NOR, datert Pendlere Alvdal/Tynset/Tolga/Os/Røros, datert Jakob Nordstad, datert Disse følger saken som vedlegg. Hovedtrekkene i merknadene er referert nedenfor. 1. Merknad fra Aksjonsgruppa for G/S veg på Kvikne v/ Berit Engen Ween, datert Punkt 4.2 Gang og sykkelveinett Der står det at RV3 Kvikne har 9,6 km med gang og sykkelveg. Dette er feil. Det vi har er ca. 2,7 km fordelt på ca. 1,6 km på Yset, dvs. fra Cirkle K til Vollan bru, og ca. 1,1 km på Ulset, dvs. fra Storeng bru til Visbook. Punkt 9 Gjennomførte tiltak i perioden Det er ikke fra Ulset handel til Stai bru. Det er fra Storeng bru til Visbook. Den andre delen er fra Coop marked til Vollan bru. Rådmannens kommentar: Merknaden er tatt inn i planen, punkt 4.1 og Merknad fra Fylkesmannen i Hedmark, datert : Fylkesmannen tar saken til orientering. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 48 av 62

49 Sak 10/18 3. Merknad fra Neby Vel, datert Formål: Neby Vel ønsker at det fokuseres mer på «det grønne skiftet». Det er ønskelig med mindre bilbruk og mer tilrettelegging for myke trafikanter, samt bedre tilrettelegging av kollektivtilbudet i regionen. Rådmannens kommentar: Flere av delmålene i planen er knyttet opp mot dette, selv om ikke begrepet «Det grønne skiftet» er brukt. Hovedtrekk i trafikksituasjonen i Tynset kommune 4.3 Skoleskyss Da fylkesvei 30 ved Neby har betydelig høyere årsdøgntrafikk og yrkesdøgntrafikk enn sentrum 1 (Parkveien) og sentrum 2 (v/nord-østerdal videregående skole), må elever bosatt ved Fv. 30 komme under rett til gratis skyss uten hensyn til veilengden. Rådmannens kommentar: Dette ligger inne i rådmannens forslag til nye kommunale retningslinjer for skoleskyss: Tynset kommune kan gi gratis skoleskyss for elever med kortere skolevei enn 4 km på følgende veistrekninger: Punkt 3. Elever i grunnskolen ( trinn) som er avhengig av å ferdes langs Fv. 30 til Røros der det ikke er gang- og sykkelvei. 4.5 Pendlertrafikk I kapittelet nevnes: «Flere personer pendler også daglig med tog mellom Røros, Os og Tolga til/fra Tynset.» Neby Vel gjør oppmerksom på at det er umulig å pendle til kommunene nord for Tynset med tog om morgenen. Det går ikke morgentog nordover, så buss er eneste mulighet. Hjem derimot, er tog ofte det beste alternativet. Rådmannens kommentar: Merknaden er tatt inn i beskrivelsen av pendlertrafikk, punkt 4.5. Bedre tilrettelegging for gående og syklende i sentrum Neby/Bygda er et område i vekst, og vi er meget betenkt over trafikksituasjonen på den høyt trafikkerte Fv. 30, hvor bilene har forkjørsrett. Boligfeltet Brennerud er snart utbygd, og på begge sider av Fv. 30 bor det mange småbarnsfamilier som daglig er avhengig av å krysse veien. Mange går og sykler fra Neby/Bygda til jobb og skole. Dessuten er det stor turaktivitet i området. På nordsiden av Fv. 30 ligger Tynset kirke, Tynset menighetshus og Eggen barnehage, og på sørsiden av fylkesveien ligger samfunnshuset Glomtun og kaféen i Bortistu Mye gang- og sykkeltrafikk i området, og ikke tilrettelagt krysning av Fv. 30 er en utfordring, og det må arbeides for å finne gode løsninger. Statens vegvesen varsler ekstra lyssetting i krysset Fv. 30/Neby/Vedalen. Det er behov for gatelys gjennom hele Neby for å sikre myke trafikanter. Dette er et meget aktuelt trafikksikkerhetstiltak grunnet økt trafikk til boligområdet på Neby, mange arrangementer i Bortistu og i Glomtun, samt tung landbrukstrafikk. Rådmannens kommentar: Statens vegvesen har foretatt trafikktellinger i området som viser at området ikke har så mye kryssende trafikk/gående og syklende, at det bør være mindre enn 60 km/t i henhold til «Standard for trafikkhastighet» Gjennom møter med Statens vegvesen har det fremkommet at det vil tilrettelegges for adkomst på veiskulderen frem til bussholdeplass på begge sider av vegen, samt ekstra opplyst TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 49 av 62

50 Sak 10/18 krysningspunkt for å krysse veien. Dersom aktivitetsnivået skulle øke på bakgrunn av tilrettelegging rundt ny Neby-bru, pilgrimsvandring eller kultursti, vil dette kunne vurderes på nytt. Gatelys gjennom Neby tas inn som et nytt tiltak i planen. 6.7 Innspill til, og samarbeid med regionale og nasjonale myndigheter for tiltak på/langs fylkesveier, Rv.3 og jernbane 1. Felles pendlerklippekort for buss og tog i regionen Etter mange års påvirkningsarbeid, har det blitt mulig å kjøpe felles pendlermånedskort for buss og tog i regionen. Med et månedskort kan man nå velge mellom buss- og togavgangene, og dette gir større fleksibilitet i forhold til arbeidsdagens start/slutt. Dette stimulerer til økt bruk av kollektiv transport for heltidspendlerne. Nå gjenstår at samme fleksibilitet innføres for deltidspendlerne i regionen. Felles klippekort for tog og buss må innføres på lik linje som månedskort. Mange i regionen har deltidsstilling i flere kommuner, og er avhengig av pendling kun enkelte dager i uken. For dem er ikke pendlermånedskortet lønnsomt. Neby Vel ber om at Tynset kommune kontakter NSB, buss-selskapene og Hedmark fylkeskommune for å få felles klippekortordning på plass. Rådmannens kommentar: Dette tas inn i planen under pkt Morgentog nordover Det må arbeides for at NSB setter opp morgentog nordover. All togtrafikk tilbyr reisende å dra sørover om morgenen. Det er mange jobbpendlere nordover, og morgentog i denne retningen savnes. Rådmannens kommentar: Dette tas inn i planen under pkt Fartsreduksjon på Fv. 30 Neby Vel ber om at Tynset kommune påvirker Statens vegvesen til å redusere hastigheten fra 60 km/t til 50 km/t før det farlige krysningspunktet mellom fv. 30 og Neby/Vedalen til og med rundkjøringen i Røroskrysset. Det er ulogisk med fartsgrense 60 km/t + gangfelt ved rundkjøringen. Med fartsgrense 50 km/t og gangfelt fram til passert Neby tettsted, vil Statens vegvesen oppfylle regelen om at de ikke skal ha gangfelt i 60-soner. Tall fra 2015 viser at årsdøgntrafikken på fylkesvei 30 forbi Neby var Yrkesdøgntrafikken samme år var Dette er betydelig høyere tall enn på samme Fv. 30 ved Nord-Østerdal videregående skole hvor det er gangfelt. Rådmannens kommentar: Dette er i tråd med gjeldende praksis for SVV, og er basert på kunnskap om sikkerhet ved kryssing av vei. Ønsket er fremmet flere ganger tidligere, og rådmannen ser ingen grunn til å ta dette inn i planen nå. 4. Statens vegvesens retningslinjer/holdninger til «det grønne skiftet» Neby Vel mener Statens vegvesens retningslinjer/holdninger ikke samsvarer med intensjonene i «det grønne skiftet». Nå har bilen forkjørsrett, gjennomgangstrafikken skal fort fram, og myke trafikanter pålegges ansvaret for selv å komme seg helberget over svært trafikkerte fylkesveier. Gangfelt fjernes og fartsgrense 50 settes kun i områder der bilister klart kan se at de ferdes i sentrumsområder! Dette er vår store utfordring. Bilister uten lokal kunnskap og tilknytning raser gjennom kryssene i stor fart. Biltettheten på fv. 30 er høy, og Neby Vel mener at bilister må gjøres oppmerksom på farene. Dette er Statens vegvesens ansvar. Vegvesenets løsning er lysmaster over krysningspunktet uten gangfelt og skilt. Neby Vel TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 50 av 62

51 Sak 10/18 mener at dette ikke er nok, og vi ønsker retningslinjer som samsvarer med intensjonene i «det grønne skifte» der myke trafikanters sikkerhet prioriteres. Rådmannens kommentar: Dette er tatt opp med Statens vegvesen ved flere anledninger, og det anses ikke som nødvendig å ta det opp flere ganger. Jf. tidligere kommentarer. 5. Gods over på bane Det er mye gjennomgangstrafikk av trailere på fylkesvei 30. Ved elektrifisering av Rørosbanen og satsing på å få gods over på jernbane, vil trafikkforholdene på fylkesveien gjennom Neby forbedres. Rådmannens kommentar: Innspillet tas inn i planen. 4. Merknad fra Nebybruas venner, datert Til kap. 6. Strategier: Fartsreduksjon på Fv. 30 Rådmannens kommentar: Disse punktene utfyller merknadene fra Neby vel og «Gatelys gjennom Neby» vil bli tatt inn som nytt forslag under punkt 6.1 Bedre tilrettelegging for gående og syklende i sentrum, og punkt 6.5 Bedre skilting, merking og belysning i sentrum Rådmannens kommentar: Når det gjelder redusert hastighet mellom krysset Neby/Vedalen til og med rundkjøringen i Røroskrysset, vises til svar fra Statens vegvesen om at dette ikke vil TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 51 av 62

52 Sak 10/18 virke etter hensikten. Det er for lite som skjer langs veien, lite ferdsel og lite bebyggelse, og skiltet lav hastighet vil ikke kunne forsvares på denne strekningen. 5. Kommunalt råd for likestilling for funksjonshemmede, datert Rådmannens kommentar: 1. Ny strategi 6.8 påpeker kommunens ansvar i forhold til å forsøke å bidra til å få sikret en del private jernbaneoverganger. Det er også lagt inn noen flere og mer tydelige tiltak (merket med gult i planforslaget). 2. «Merking av gangfelt, med eget felt for start og sluttpunkt for funksjonshemmede er tatt inn i planforslaget. 3. «Skilting av kommunale HC-plasser» er tatt inn i planforslaget. 4. «Alfarheimgata, nedre del av Aumliveien fra Waagan til omkjøringsveien, Meierigata» er tatt inn i Strategi Fortau Holmengata til Idrettsveien er foreslått på kommunens investeringsbudsjett fra Strategi 6.6 Skilting og merking av offentlige HC-parkeringsplasser tas inn i planforslaget. 7. Strategi 6.7 Av- og påstigningslomme ved NØVGS bør prioriteres høyt, må tas med Hedmark Fylkeskommune som grunneier. - Flytting av fotgjengerovergangen mellom ungdomsskolen og Tynsethallen mot sørvest slik at det blir en naturlig overgang ved inngangen til hallen, er vurdert til å ikke tas inn i planen, av hensyn til det totale sikkerhetsbildet i området. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 52 av 62

53 Sak 10/18 6. Merknad fra Hedmark fylkeskommune, datert Fylkeskommunen mener at strategiene det legges opp til i planen er gode, og vil bidra til å oppnå hovedmålet om opplevd trygghet i trafikken. Fylkeskommunen er opptatt av å øke andelen gående, syklende og kollektivreisende, og er tilfreds med at det strategisk skal jobbes for bedre tilrettelegging for gående og syklende i sentrum, samt stimulere til økt bruk av kollektivtransport. Fylkeskommunen forutsetter at kommunen har dialog med Hedmark trafikk FKF, spesielt når det gjelder sammenkobling av Grendeveien og Haversveien. Trafikksikkerhetsplanen vil være et grunnlag for kommunens prioriteringer for neste handlingsprogramperiode for riks- og fylkesveier, sannsynligvis fra Under Pkt. 4.3 Skoleskyss omtales det at gjeldende regelverk er under revidering. Fylkeskommunen ber om at det presiseres om det er kommunens eller fylkeskommunens regelverk som omtales. Under Pkt. Opplæring og informasjonstiltak, andre aktører står ordningen «Hjem for en 75- lapp». Korrekt benevnelse for ordningen er «Trygt hjem». For tiden er egenandelen på kr 50. Rådmannens kommentar: Hedmark trafikk har ikke stått på adresselista, men bør kanskje være kjent med planforslaget gjennom Hedmark fylkeskommune. Dersom det skjer endringer i tilbudet omkring Ringbussen, får en ta det til etterretning og se tiltaket i tråd med de endrede forutsetningene. Øvrige merknader tas til etterretning, og plandokumentet endres i tråd med dette. 7. Merknad fra Bane NOR, datert Planovergang ved jernbanestasjonen På denne bakgrunn har Bane NOR tidligere i planprosessen foreslått at kommunedelplanen bør prioritere stengning av planovergangen ved jernbanestasjonen samt planoverganger som benyttes til skoleveg og til landbruket. Kommunen er enig i at området ved jernbanestasjonen er en flaskehals for ferdsel mellom nord og sør i sentrum, og medfører både trafikkfare, støv og støy, men mener at samme grad av sikkerhet kan oppnås ved skilting som reduserer trafikken over planovergangen. Det er den kommunale vegen Brugata som krysser jernbanen, og Bane NOR mener at kommunen bør vise større vilje til å følge opp intensjonene i kommunedelplan for trafikksikkerhet ved å prioritere stengning av Brugata ved planovergangen for motorisert ferdsel når ny undergang på Ringvegen/Fv. 30 er ferdig. Rådmannens kommentar: Rådmannen sier seg enig i at sikkerheten ville bli enda bedre ved å stenge Brugata for motorisert ferdsel ved planovergangen, men innser at dette er et så radikalt trekk at det ikke vil være aktuelt å prioritere dette ved dagens befolknings- og trafikksituasjon. Dagens ulykkesstatistikk viser ikke at det heller ikke er et prioritert tiltak av hensyn til sikkerheten. Usikrede planoverganger som benyttes til gårdsveg og/eller skogbruksveg (tømmertransport). Bane NOR mener at trafikksikkerhetsplanen fokuserer på trafikkforholdene i hele kommunen. Selv om det endelige ansvaret blir et forhold mellom Bane NOR og grunneier, har kommunen et overordnet ansvar for å tenke sikkerhet for alle kommunens innbyggere. Derfor bør trafikksikkerhetsplanen ha en strategi om at flest mulig usikrede planoverganger skal erstattes med mer trafikksikre løsninger. Strategien bør så gjenspeiles i TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 53 av 62

54 Sak 10/18 kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Rådmannens kommentar: «Flest mulig usikrede planoverganger skal erstattes med mer trafikksikre løsninger» innarbeides som en ny strategi i planforslaget. Gang- og sykkelveger Bane NOR savner mer konkrete tiltak. Trafikksikkerhetsplanen bør legge til grunn at det etableres sammenhengende gang- og sykkelvegløsninger og god sykkelparkering ved viktige målpunkter i kommunen, slik at det i større utrekning legges til rette for bruk av miljøvennlige transportformer til jobb, skole og kollektivknutepunkt. Rådmannens kommentar: Det er allerede etablert et nokså godt utbygd gang- og sykkelvegnett i sentrumsområdet og i grendene, og det finnes sykkelparkering ved viktige målpunkter i kommunen. Det er på gang etablering av 300 nye sykkelparkeringsplasser ved skoleområdet, og det er et mål å få forbedret parkeringsmulighetene ved alle offentlige bygg. 8. Merknad fra Statens vegvesen, datert Pkt 4.6 Lokal ulykkesstatistikk. Siste avsnitt som beskriver forhold med planoverganger og FV681. Man har her beskrevet T-kryss, i benevnelsen av de private veger som er anlagt i avkjørsler fra FV681, og over jernbane. Riktig benevnelse vil være avkjørsler, og ikke kryss. Dette utfra veglovens 43 som beskriver ansvaret for private avkjørsler, noe som har betydning ved gjennomføring av tiltak. Rådmannens kommentar: Merknaden tas til etterretning, og innarbeides i planforslaget. 9. Merknad fra pendlere Alvdal/Tynset/Tolga/Os/Røros, datert Solveig Nymoen (klinisk sosionom, BUP Røros), Åse Ingeborg Borgos (lege, LHL-klinikken Røros), Elisabeth Flaten (HR Koordinator Flokk, Røros), Anette Sæther (formannskapssekretær, Røros kommune), Erik Waagan (lærer musikkskolene på Tynset, Tolga og Røros), Reidun Joten (sektorleder oppvekst, Tolga kommune) Morten Sandtrøen (veileder NAV, Os kommune) og Mona Øverby Søberg (pedagogisk psykologisk rådgiver, PP-tjenesten Røros kommune). Muligheten til å reise kollektivt er viktig for oss, og er en av grunnene til at vi kan oppfatte Fjellregionen som ett arbeidsmarked med den fleksibiliteten det innebærer for ulike yrkesgrupper. Regionen har få innbyggere, og vi må verdsette og ta vare på den kompetansen og de arbeidsmulighetene som finnes. I kommuner, offentlige etater og private bedrifter er det et stadig behov for tilgang på nye ansatte. Regionen sett som helhet står sterkere enn hver kommune/kommunene rundt de to regionsentrene for seg. Vi mener et godt kollektivtilbud vil være med og styrke en god mobilitet med hensyn til valg av arbeidssted. De miljømessige gevinstene ved at flest mulig kan benytte kollektivtransport er noe man i dag bør ha sterkt fokus på. Punkt 6.7: Felles pendlerklippekort for buss og tog i regionen også for deltidsreisende Morgentog nordover Rådmannens kommentar: Merknaden innarbeides i plandokumentet under punkt 6.7. Merknad fra Jakob Nordstad, datert Rådmannens kommentar: Merknaden er bakt inn i planen sammen med merknadene fra Neby vel og Nebybruas venner. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 54 av 62

55 Sak 10/18 Innsigelser Det er ikke varslet noen innsigelser til planen. Kommunestyret kan dermed vedta planen. Det er ikke kommet innsigelser til planen. Planen kan dermed fremmes for politisk behandling. Lovhjemler I henhold til Plan- og bygningslovens 12-12, legges saken frem for kommunestyret til vedtak. Vurdering: Innkomne merknader Vurdering av de enkelte innkomne uttalelsene fremgår av kommentarene over. Samlet vurdering: Kommunen står overfor flere strategiske valg når det gjelder hensynet til trafikksikkerhet i kommunen. Det foreligger interessemotsetning mellom hensyn til tradisjonell planlegging med tilrettelegging for bruk av bil, og en framtidig utvikling i tråd med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, datert , samt Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging, datert (utdrag:) Det forventes en framtidig vekst i tettsteder som Tynset. Det forventes også at kommunene skal bidra til å skape et godt og levende tettstedsmiljø, i tråd med kommunenes ansvar for å sikre trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning. Kommunene skal legge til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. Prinsippene om tilgjengelighet og universell utforming skal legges til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. God tilrettelegging for gående vil gi økt aktivitet i sentrum. I framtiden vil mange etterspørre tettsteder med både urbane og grønne kvaliteter, og med attraktive byrom, møteplasser og utearealer, kan man bidra til å skape et attraktivt tettsted. Nærmiljøet vårt er viktig for helse, trivsel og oppvekst. Støy og lokal luftforurensning gir negative helseeffekter. Den største forurensningskilden er veitrafikk. Barn, eldre og hjerte- og lungesyke er spesielt sårbare for luftforurensning. Det er samtidig en økende sykdomsutvikling knyttet til levevaner og en aldrende befolkning. Regjeringen har som mål å skape et samfunn som fremmer helse hos hele befolkningen, som reduserer sosiale helseforskjeller og som fremmer helsevennlige valg. Gjennom planleggingen kan fylkeskommunene og kommunene legge til rette for gode lokalsamfunn og boligområder, fysisk aktivitet og et mer helsefremmende miljø. En større andel eldre betyr at det bør legges til rette for at flest mulig kan bo hjemme og klare seg selv i hverdagen. Ved å skape felles møteplasser og legge til rette for deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter, kan planleggingen bidra til integrering og tilhørighet for alle befolkningsgrupper. Fysisk aktivitet kan forebygge, utsette eller lindre flere kroniske sykdommer. Gjennom planleggingen kan det legges gode rammer for en sunnere livsstil med økt aktivitet for alle grupper i befolkningen. Kommunene kan bidra til økt fysisk aktivitet gjennom å gjøre det mulig å bevege seg trygt til fots i sentrum, uten bruk av bil. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 55 av 62

56 Sak 10/18 Tynset sentrum har et glimrende utgangspunkt for å utvikle en god sentrumsfunksjon basert på en tydelig avgrensning, bygd opp rundt togstasjonen midt i sentrum. Bussterminalen er også sentralt plassert, og forholdene ligger godt til rette for å utvikle samfunnet til mer bruk av kollektivtrafikk. Kommunedelplanen har forsøkt å legge vekt på de områdene der kommunen rår over virkemidlene for å iverksette tiltak. Endringer etter førstegangsbehandling Det er gjort noen mindre endringer og presiseringer i plandokumentet for å imøtekomme høringsuttalelser etter førstegangsbehandling, disse er merket med gult for å være synlige i forbindelse med politisk behandling. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket vil kunne bidra til et bedre lokalt klima og lokalmiljø med mindre trafikk i sentrum, mindre luftforurensing, støv og støy. Tryggere gang- og sykkelveier bidrar til mer sykkel og gange, og derigjennom også bedre folkehelse, Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor anbefaler rådmannen at planforslaget Kommunedelplan for trafikksikkerhet med tiltaksplan for , vedtas. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i pbl fatter kommunestyret følgende vedtak: Kommunedelplan for trafikksikkerhet med tiltaksplan for vedtas. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 56 av 62

57 Sak 11/18 Sak 11/18 "ØSTERDALSPORTEN NORD" - OPPSTART PLANARBEID Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 17/1426 Saksbehandler: Renate Torkelsen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 11/18 Formannskapet Kortversjon av saken: Tynset kommune ønsker å regulere et område i Tunndalen til næring. Dette for å få et attraktivt område nær til Rv3 til arealkrevende og transportavhengige næringer. Området er på totalt 394,5 dekar, der ca. 300 dekar er tenkt til næringsareal. Det er planlagt å utarbeide en områdeplan over området. Dette krever at det lages planprogram, og utarbeides konsekvensutredning, da dette ikke er i tråd med gjeldende kommunedelplan for Tynset tettsted. Vedlegg Planprogram for Østerdalsporten nord. Melding om vedtak sendes til Saksbehandler, for utsending til regionale høringsinstanser og aktuelle parter i saken. Saksopplysninger Kommunestyret har tatt initiativ til at det skal reguleres et nytt næringsareal ved Styggmyrmoen / Djupdalen i Tunndalen. Det pekes på nærhet til Rv 3, og at det er lite konflikter i dette området. Tynset kommune ønsker derfor å utarbeide en områdeplan for etablering av et næringsareal for arealkrevende og transportavhengige næringer. Fig. 1 Oversiktskart aktuell plassering av Østerdalsporten nord. Området på ca dekar skogsmark består hovedsakelig furuskog av middels bonitet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 57 av 62

58 Sak 11/18 Fig. 2 Flybilde over området. Planområdet omfatter deler av eiendommene: Gnr/bnr Eier 75/1, 91/39 Tynset kommune 91/41, 91/58 Martin Ruud Rehder 91/79, 92/1 Jon Hansæl 91/106 Per H. Køhn Hansæl 91/158 Jon B. Moen 93/2 Kjell O. Snekkermoen 93/3 Ellen Kathrine Lunaas Rønnaug Lunaas Simen Lunaas Ole Jacob Velle Stine Benedicte Velle Tone Velle 93/36 Lise Kristine Bjelle Knut Hauge Engvik Martin Hauge Engvik Toril Vibeke Sehested 94/2 Morten S. Graneng 196/18-19 Statens vegvesen Planområdet ligger ca. 3,5 km nordvest for Tynset sentrum. I øst-vest retning ligger arealet mellom elva Tunna og Rv 3, mens i nord-sør retning ligger det mellom Tunna/Styggmyra og Granenget. Det aktuelle arealet ligger på to forholdsvis flate platåer, med skråning ned mot Rv3, Styggmyra og Tunna. Planområdet grenser til dyrket mark i nord og i øst. Høyspentlinje går nord-sør gjennom området. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 58 av 62

59 Sak 11/18 Kommunedelplanen for Tynset tettsted har avsatt arealet til LNFR-område (Landbruks- naturfriluftsområde). Innenfor LNFR-områdene forutsettes det at hovedbruken skal være aktivt landbruk. Her tillates bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til landbruksnæring. Reguleringsformålet næring samsvarer ikke med arealbruken fastsatt i kommuneplanen, og det må derfor lages en ny plan for dette arealet. Fig. 3 Kommunedelplanen for Tynset tettsted, Plan-ID , datert Plangrensa vist med rosa farge. I vest grenser arealet mot Tunna, i øst mot Rv. 3. Faresone Høyspent går nord sør gjennom området. Området består av skog på dyrkbar jord, men ikke dyrket mark. Avkjøring fra Rv. 3 kan være en utfordring i området, og vil eventuelt også kunne berøre noe dyrket mark. Deler av området ligger innenfor aktsomhetsområde for flom. Dette må utredes nærmere i konsekvensutredningen, og eventuelle flomforebyggende tiltak må iverksettes. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 59 av 62

60 Sak 11/18 Fig. 4 Aktsomhetsområde for flom (NVE/Miljøstatus.no) Deler av området ligger innenfor nasjonalt og regionalt viktig kulturlandskap. Forholdet til dette må også avklares i konsekvensutredningen. Fig. 5 Nasjonalt og regionalt viktig kulturlandskap (Miljødirektoratet /Miljøstatus.no) På landbrukseiendommen Hansæl vestre er det registrert et verneverdig stabbur loft, fra 1800-tallet, registrert som verneklasse to (lokalt verneverdig) i Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Dette vil ikke påvirkes av et næringsområde lenger nord i området. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 60 av 62

61 Sak 11/18 Fig. 6 Kulturminner (Kulturminnesøk, Riksantikvaren/Miljøstatus.no) Tilknytting til veg, vann, avløp, energi og fiber er kurant i dette området. Planen foreslås utarbeidet som en områderegulering, jf. Pbl I følge forskrift om konsekvensutredning (KU-forskriften) 6 skal det da utarbeides planprogram og konsekvensutredning (KU), i tillegg til Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) jf. Pbl Forslag til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker og deretter fastsettes av Formannskapet. Med utgangspunkt i det vedtatte planprogrammet, utarbeides reguleringsplanen med tilhørende konsekvensutredning. Planprogrammet er grunnlag for planarbeidet, og skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, beskrive det aktuelle området og hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn i det konkrete planarbeidet, basert på eksisterende kunnskap. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives, og det skal fremgå hvordan behandlingen av disse skal ivaretas i planarbeidet. Det skal også gjøres rede for planprosess med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Det skal redegjøres for hvilke forhold som skal utredes og belyses i konsekvensutredningen, og hvilke fremgangsmåter eller metoder som skal benyttes i utredningene for å fremskaffe nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap. Planprogrammet skal utformes slik at det kan tas stilling til om planarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet. Forslaget til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram.» Konsekvensutredningen skal ifølge 17 i KU-forskriften ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap - og om nødvendig oppdatere den. Utredningen vil omfatte en beskrivelse av de positive og negative konsekvensene av det konkrete planforslaget, samt forslag til avbøtende tiltak dersom nødvendig. Konsekvensene utredes i forhold til 2 forskjellige alternativer: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 61 av 62