FLORA KOMMUNE Folkehelseavdelinga

Transkript

1 FLORA KOMMUNE Folkehelseavdelinga Interkommunalt samarbeid Askvoll Bremanger Fjaler Flora Førde Gaular Høyanger Jølster Naustdal Solund SKJEMA FOR GODKJENNING AV SKULAR OG BARNEHAGAR I KOMMUNANE ETTER FØRESKRIFT OM MILJØRETTA HELSEVERN Revidert etter: LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid. Folkehelselova Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v (Føreskrift). Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v (IK Statens helsetilsyn 1998) Inneheld følgande dokument: Søknadsskjema for godkjenning av skular og barnehagar. Veileder til søknadsskjema Flora kommune er saksbehandlar og fattar vedtak, jamfør kommunelova 28 SØKNAD OM GODKJENNING AV Kommune: Adresse: E-post Telefonnr.: Underskrift: Stad, dato rektor/styrar/leiar Dette skjemaet er tilpassa Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kvar enkelt paragraf vert gjengjeve i søknadsskjemaet. Krava er sett fram som spørsmål i skjemaet, og er berekna på nye og eksisterande verksemder. Det er lagd ein veiledar i kortversjon til søknads-skjemaet, denne ligg bakerst i dokumentet. Skjemaet omfattar ikkje HMS-forhold for tilsette i verksemda. Krav om godkjenning er heimla i LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid med tilhøyrande føreskrift. Om det er for liten plass på skjemaet til kommentarar, bruk eigne nummerte vedlegg. Oppgje vedleggsnr. i høgre marg. Skjemaet sendast : Som vedlegg til e-postadr.: postmottak@flora.kommune.no Postadresse: Flora kommune, Folkehelseavdelinga, Markegata 51, 6900 Florø.

2 1 Føremål Føreskrifta sitt føremål er å bidra til at miljøet i barnehagar, skular og andre miljø som nevnt i 2 fremmar helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt førebygger sjukdom og skade. 2. Virkeområde Føreskrifta kjem til nytte ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehagar og andre verksemder som mot godtgjerdsle gjev tilsyn med og omsorg for born under skulepliktig alder når: a) verksemda er regelmessig, og b) tilbyr ei opphaldstid på meir enn ti timar per veke, og c) tal born som er tilstades samtidig, er tre eller fleire. 2. grunnskular 3. vidaregåande skular Barnehage Familiebarnehage Dagmamma-verksemd Korttidsbarnehage Friluftsbarnehage Grunnskule Vidaregåande skule Anna Kommunal Privat 3. Definisjonar I denne føreskrift : a) INTERNKONTROLL: Å sjå til at krav fastsett i eller i medhold av lov eller føreskrift vert overhalde. b) INTERNKONTROLLSYSTEM: Systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktiviteten vert utøvd i samsvar med krav fastsett i eller i medhold av lov eller føreskrift. Dei systematiske tiltaka skal vere beskrive i administrative prosedyrer. 4. Ansvar. Internkontroll Leiar av verksemda har ansvar for å sjå til at bestemmelsar i eller i medhold av denne føreskrift vert overhalde, og skal rette seg etter dei pålegg som kommunestyret til eikvar tid gjev. Verksemda sin eigar skal sjå til at det er etablert eit internkontrollsystem. Har verksemda etablert eit internkontrollsystem og sett dette i drift? Er IK-systemet tilpassa krava i føreskrift om miljøretta helsevern Har verksemda eit system for avviksbehandling? Kommentar: 5. Opplysnings- og informasjonsplikt Leiar av verksemda plikter å legge fram dei opplysninger som er nødvendige for at kommunestyret skal gjennomføre sine oppgaver etter denne føreskrift. Leiar av verksemda skal, med begrensningar som føl av taushetsplikta, sørge for at det uoppfordra vert gjeve relevant informasjon til føresette og/eller elever om forhold ved verksemda som kan ha negativ innverknad på helsa. Finst det rutiner for informasjon til kommuneoverlegen/folkehelseavdelinga dersom det er forhold som ikkje er i samsvar med føreskrifta? Blir føresette og elevar varsla, dersom det vert avdekka forhold som kan ha negativ innverknad på borna si helse? Beskriv: 6. Krav om godkjenning Verksemder som vert omfatta av føreskrifta jf. 2, skal vere godkjent av kommunestyret. Godkjenning etter denne føreskrift fritek ikkje for bestemmelsar som er gjeve i medhold av anna regelverk.

3 Søknad skal leggast fram for godkjenningsmyndigheit når det ligg føre plan for etablering, utviding eller endring av verksemda. Søknad om godkjenning skal innehalde dokumentasjon som viser korleis verksemda sin eigar vil sikre at verksemda vert planlagt, etablert, driven og vidareutvikla i samsvar med føreskrifta sine bestemmelsar. Det må gå fram kor mange born/ elevar og tilsette verksemda er berekna for. For søknad om godkjenning av private verksemder utan offentleg støtte som vert omfatta av føreskrifta, skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven 11 første ledd første punktum, vere fire månader. Tjenesteloven 11 andre ledd om at tillatelse vert ansett som gjeve når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjeld ikkje for godkjenning etter denne føreskrift. Verksemda sitt byggeår er: Areal i m2: Kor mange born/ elevar er verksemda berekna for? Kor mange born/ elevar går i barnehagen/på skulen? Kor mange tilsette er verksemda berekna for? Kor mange tilsette er det i verksemda? barn/ elever. barn/ elever. tilsette. tilsette. 7. Generelle krav Verksemda som vert omfatta av føreskrifta, skal vere helsemessig tilfredsstillande. Verksemda skal planleggast, byggast, tilretteleggast og drivast slik at føreskrifta sine bestemmelsar om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerheitsmessige forhold vert oppfylt på ein ålmeint akseptert måte. 8. Plassering Ved val av plassering for ny verksemd som vert omfatta av føreskrifta, skal det takast omsyn til trafikkforhold, luftforureining, støy, klimaforhold og risikoforhold i miljøet, samt området si utforming og topografi. Er det knytt problem til: Støy Trafikkforhold Luftforureining Klimaforhold Sikkerheitsmessige forhold Dersom nærområdet rundt verksemda vert brukt til leik, undervisning o.a., er denne bruken sikra i kommunen sine reguleringsplanar?

4 9. Utforming og innreiing Lokala og uteområdet skal vere utforma og innreia slik at føreskrifta sitt føremål vert ivareteke. Funksjonshemma sine behov skal ivaretakast. Verksemda skal vere utforma og innreia slik at tilfredsstillande reinhald og avfallshandsaming er mogleg. Er det teke omsyn til fysisk tilgjenge for personar med ulike funksjonshemmingar? Beskriv kort : For skular: Vert klasseromma disponert slik at dei er i overensstemmelse med arealnorma (minimum 2 m 2 pr born) Kommentarer m.o.t. romvariasjon: Finst det eigna garderobeforhold for oppbevaring og tørking av yttertøy og sko? (Knaggar og skohyller i korridorar på skulane) Blir det praktisert at yttertøy ikkje vert teke med inn i klasserom? Brukar elevane innesko? Er bord og stoler tilpassa brukarane sin storleik? Beskriv: For barnehagar: Finst det eigna garderobeforhold for oppbevaring og tørking av yttertøy og sko? (Garderobe med adskilte hyller/knaggar i barnehage) Er leikeareal inne i overensstemmelse med arealnorma? (minimum 5,3 m 2 pr born under 3 år, og 4 m 2 netto pr. born over 3 år) Kommentarer m.o.t. romvariasjon: 10. Moglegheit for aktivitet og kvile mv. Verksemda skal planleggast og drivast slik at den dekker ulike behov for aktivitet og kvile. Er leikeområdet slik at det gjev moglegheit for leik og aktivitet for alle aldersgrupper? Gjev leikeområdet moglegheit for leik til alle årstider? Beskriv (legg gjerne ved ei skisse av utearealet):

5 For barnehagen: Finst det eigna rom for born som treng søvn og kvile? Kommentar: Dersom born søv ute i vogn, finst det eigna stad for dette med skjerming for sol og vind? Kommentar: 11. Måltid Det skal finnast eigna moglegheiter for å ete som òg ivaretek måltidet sin sosiale funksjon. Verksemda skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillande moglegheit for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgjevinga. Har alle brukarane enkel tilgang til handvask i samband med måltida? Oppfyller kjøkken/kantine Mattilsynet sine krav på området (m.o.t. kjølekapasitet og reinhaldsrutiner)? Vert kosthaldsråd og måltid gjennomført i høve til Helsedirektoratet/ Statens ernæringsråd sine anbefalingar? Foregår måltida i samvær med vaksne? Har verksemda ordning med frukt og grønsaker til borna/ elevane? Ikkje forskriftskrav. Kommentar: 12. Psykososiale forhold Verksemda skal fremje trivsel og gode psykososiale forhold. Er det etablert rutiner for å ta imot og legge forholda til rette for nye born? Er det etablert faste samarbeidsmøter mellom skulen/barnehagen og: Skulehelsetjeneste/helsestasjon? Pedagogisk-psykologisk rådgjevingstjeneste? Andre aktuelle samarbeidspartnarar? Har verksemda rutiner/planer som sikrer jamnleg samarbeid med foreldre og elevar/born (foreldremøter, samarbeidsutvalgsmøter, o.a.)? Har verksemda rutiner for førebygging av mobbing/vold? Kommentar: 13. Reingjering og vedlikehald. Dei delar av verksemda sine innandørsareal som er i dagleg bruk, skal ha forsvarleg reinhald etter hygienisk tilfredsstillande metodar.

6 Hovudreingjering skal gjennomførast årleg i areala innandørs. Uteområda og tekniske anlegg skal vedlikeholdast og reingjerast etter behov. Har verksemda eigen reinhaldsplan? Er utforming og innreiing slik at det er lett å halde reint? Finst det bruksareal med teppegolv? ca m 2 : Har barnehagen rutiner på reinhald av leikar? : Vert det gjennomført årleg hovudreingjering innadørs? Er inngongspartia lagt til rette for førebyggande reinhald innandørs (matter, rister osv.)? Har verksemda eit system for ettersyn og vedlikehald av uteområdet? Har verksemda eit system for ettersyn og vedlikehald av tekniske anlegg? (Rutiner for filterskift i ventilasjonsanlegg, etc.) Kommentarar: 14. Sikkerheit og helsemessig beredskap Verksemda skal planleggast og drivast slik at skader og ulykker vert førebygd. Verksemda skal ha rutiner og utstyr for handtering av ulykkes- og faresituasjonar. Rutinene og sikkerheitsutstyret skal vere kjent for alle, òg borna/elevane. Er sikkerheit ivareteken i inneområda? Er sikkerheit ivareteken i uteområdet? Har verksemda rutiner ved innkjøp og bruk av leikar og leikeplassutstyr som sikrar at utstyret er godkjent etter "Forskrift om sikkerhet ved leketøy" og "Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr"? Har verksemda rutiner og utstyr for handtering av ulukkes- og faresituasjonar? (inkludert varslingsrutiner til hjelpeinstansar og føresette) Er det etablert beredskapsplanar for krisehandtering (t.d. ved dødsfall, alvorleg sjukdom, eller misbruk)? Dersom verksemda har spesialrom for t.d. fysikk, kjemi, sløyd, og oppbevaring av kjemikalier, brannfarleg materiale, elektriske apparat; Har verksemda rutiner for kontroll av sikkerheit i spesialrom? Har verksemda føreskriftsmessig personleg verneutstyr i spesialrom? Har verksemda sine brannvarslingsrutiner-/anlegg og brannslokkingssutstyr i.h.t brannvernlova? Har verksemda rutinar for opplæring i bruk av brannslokkingsutstyr Er rutinene og sikkerheitsutstyret kjend for alle, både tilsette og born/elevar? Beskriv kort rutine for informasjon til nytilsette:

7 15. Førstehjelp Verksemda skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkeleg mengde og av tilfredsstillande standard. Utstyret skal vere forsvarleg plassert. Verksemda sin eigar skal sørge for at alle tilsette er kjend med kvar utstyret vert oppbevart og korleis ein yt hjelp. Har verksemda førstehjelpsutstyr av tilstrekkeleg mengde og standard? Av kven og kor ofte vert utstyret kontrollert m.o.t. funksjon og utløpsdato? Er utstyret hensiktsmessig plassert i forhold til brukarane? Er alle tilsette kjent med kvar utstyret vert oppbevart? Har alle tilsette fått opplæring i korleis ein yt hjelp? Kor ofte vert førstehjelpsopplæringa repertert? Beskriv: 16. Tilrettelegging basert på opplysningar om helseforhold Verksemda skal oppfordre føresette til elevar og born om å opplyse om forhold ved barnet si helse som dei ynskjer at personalet skal ta særskilt omsyn til. Kva rutinar har verksemda for å fange opp helsemessige behov som krev spesiell tilrettelegging el. beredskap i forhold til enkeltelevar/ born? Beskriv: Har verksemda rutiner for innhenting og handtering (mottak, bruk, formidling og oppbevaring osv.) av helseopplysningar om born eller foreldre / føresette: 17. Smittevern Verksemda skal planleggast og drivast slik at risikoen for spreiing av smittsame sjukdommar blir så liten som praktisk mogleg. Har skulen/barnehagen rutinar for informasjon til foreldre ved f.eks. luseepidemi eller utbrudd av smittsame sjukdommar? Har skulen/barnehagen rutinar i samband med tilsetting av personar som kjem frå eller har oppheldt seg meir enn 3 månader i land med høg førekomst av tuberkulose

8 Har verksemda rutiner for førebygging av legionella i dusjanlegg? Har verksemda klare rutinar for tilsette og born/elevar når det gjeld handvask etter toalettbesøk og før måltid? Blir uteområdet regelmessig undersøkt med tanke på smittefarleg avfall (sprøytespissar, avføring frå dyr o.likn.) Kva reglar har skulen/barnehagen for born sitt opphald i verksemda ved sjukdom? Døme: tilgang til Smittevernhandbok. 18 Røyking Det skal ikkje røykast i verksemda sitt inneområde. I verksemder som drivast i private heimar, gjeld denne bestemmelsen berre i verksemda si opningstid. Er forbudet mot røyking effektivt slik at røyking ikkje førekjem til noko tid i skulen/barnehagen? Vert forbudet mot røyking òg praktisert på verksemda sitt uteområde? 19. Inneklima/luftkvalitet Verksemda skal ha tilfredsstillande inneklima, herav luftkvalitet. Temperaturregulering og ventilasjon skal vere tilpassa bruksområdet og årstidsvariasjonar. Den relative luftfuktigheit i romma må ligge på eit slikt nivå at fare for muggdanning ikkje førekjem. Ioniserande stråling skal ikkje overskride eit allment akseptert nivå. Kva type(r) ventilasjonsanlegg har verksemda? Kva type oppvarming har verksemda? Blir det gjennomført regelmessige manuelle lufterutiner (t.d. mellom kvar skuletime)? Er temperaturforholda tilfredsstillande,? (19-22 C vinter, C sommar) Er det termometer i alle opphaldsrom? Kan vindu i opphaldsromma opnast? Er romma fri for ubehageleg trekk? Kommentar m.o.t. målingar/romvariasjon: Er det mogleg å skjerme mot sjenerande solinnstråling og overoppheting? (t.d. markiser eller persienner) Kommentar m.h.t. romvariasjon:

9 Er karbondioksydkonsentasjonen i romma lågare enn 1000 ppm (0,10 vol%) ved maksimal personbelastning? (Dersom gjennomført-oppgje målt verdi) Kommentar m.o.t. romvariasjon: Er det målt radonkonsentrasjonen i bygget? Angi resultat og evt. romvariasjon: (Skal vere under 100 Bq/m3) Har verksemda sørga for færrast mogleg støvsamlande flater i romma? Kommentar m.o.t.romvariasjon: Finst det teikn på fuktskader (spor, lukt av mugg, råte etc.)? Angje evt. kvar: 20. Belysning Verksemda sine lokaler og uteområde skal ha ein belysning som er tilfredsstillande i forhold til den bruk verksemda er planlagt for. Har verksemda tilfredstillande belysning? (krava i Lyskulturs lutabell?) Kommentar m.o.t. romvariasjon: 21. Lydforhold Verksemda sine lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillande lydforhold. Opplevast noko form for støy som eit problem innandørs? Angje evt. problem: Eks. støy frå teknisk installasjon, etterklang eller anna: Er uteområdet belasta med støy fra spesielle kjelder? Kommentar:

10 22. Drikkevatn Verksemda skal ha tilstrekkeleg forsyning av hygienisk betryggande drikkevatn som tilfredsstiller krava i føreskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om vannforsyning og drikkevann m.m. Er verksemda si drikkevasskjelde godkjent etter Forskrift av 1. januar 1995 om vannforsyning og drikkevann m.m.? Namn på vassverk (drikkevatnleverandør): 23. Sanitære forhold Verksemda skal ha eit tilstrekkeleg antal tilgjengelege toalett og vaskar. Sanitære anlegg skal ha hygienisk tilfredsstillande utforming, kapasitet og standard. Finst det toalett og sanitært utstyr i tilstrekkeleg antal? Er desse i god stand? Er det dispensar for flytande såpe og papirhandkle ved alle handvaskar? Er spritdispensar tilgjengeleg der det er vanskeleg tilgjenge for handvask? For skular: Har alle klasserom eller korridorar, garderobar, toalett, formingsrom, skulekjøkken, samt andre spesialrom handvask med blandekran (spesifisèr om det er forskjel på romma)? Har alle jentetoalett avfallsbøtte med oppsamlingsposar og lokk? Er garderobar og dusjanlegg i tilknytning til kroppsøvingsrom dimensjonert for normalbelastning? Er det høve til låsing/skjerming ved bruk av toaletta? Har sanitæranlegga synlege spor av råteskader, muggsoppskader eller skader i fliser/belegg? For barnehagen: Har barnehagen gode handvaskmoglegheiter med skoldesperre tilpassa borna sin alder? Har alle stellerom og toalett handvask med blandekran? Er det avfallsbøtte med lokk for bleier? Har barnehagen eige stellerom til dei minste borna? Kommentar:

11 24. Avfallshandtering Verksemda skal handtere og oppbevare avfall på ein hygienisk betryggande måte slik at ulemper, herav smittefare, vert unngått. Avfall skal oppbevarast forsvarleg. Eigna behaldarar skal finnast i tilstrekkeleg tal og vere hensiktsmessig og forsvarleg plassert. Beskriv kort rutiner for handtering og oppbevaring av avfall: Beskriv kort rutiner for handtering av risikoavfall (blod, oppkast): Beskriv kort rutiner for handtering av spesialavfall(løsemidler, maling osv):

12 Nye føreskrifter og ny veiledar er under revisjon: KORTFATTA VEILEDAR TIL SØKNADSSKJEMA OM GODKJENNING AV BARNEHAGAR OG SKULAR Sjå òg fullstendig veiledar: INNLEDNING Denne veilederen er meint som ei hjelp til å fylle ut søknadsskjemaet. I søknadsskjemaet vert det stilt ei rekke spørsmål som søker må svare ja eller nei på. Veilederen skal forsøke å få fram meir detaljerte krav på kva som må til for at søker kan svare ja. For nokre av paragrafane vert det beskrive kva som må til for å oppnå tilfredsstillande standard. Andre paragrafar vert utdjupa med sjekklister. Slike sjekklister kan òg gå inn i verksemda sitt internkontrollsystem. SØKNADEN Søknaden om ny godkjenning skal inneholde: 1. Utfylt søknadsskjema basert på kartlegging av verksemda. 2. Handlingsplan med tidsfrister som viser korleis førskrifta sine bestemmelsar skal oppfyllast.

13 INNHALD: 4. Ansvar. Internkontroll Leiar av verksemda er her rektor ved ein skule eller styrar i ein barnehage. Eit internkontrollsystem for barnehagar og skular kan m.a. innehalde: Beskriving av: a) Verksemda sitt mål b) Korleis barnehagen/ skulen er organisert Leiing, organisasjonskart, ansvar og oppgåver, delegering, vernepersonell, elevorganisasjonar m.m. c) Prosedyrer for etterleving av bestemmelsar i denne føreskrift d) Prosedyrer for avvikshandtering e) Prosedyrer for korrigerande tiltak f) Prosedyrer for revisjon av internkontrollsystemet g) Dokumentasjon som gjev oversikt over verksemda si drift m.o.t. føreskrifta sitt krav, (årsrapport o.l.) Internkontrollsystemet skal vere funksjonelt og helst kortfatta. Dette internkontrollsystemet kan med fordel samordnast med internkontrollplikta etter anna regelverk slik som Forskrift om internkontroll (HMS). 5.Opplysnings og informasjonsplikt Dersom det er forhold ved verksemda eller ein eigedom som openbert kan ha negativ innverknad på helsa pliktar den ansvarlege å gje kommunen opplysningar om dette av eige tiltak. Den ansvarlege kan bli merksam på slike forhold t.d. gjennom den internkontroll som førast ved verksemda/eigedomen, ved stikkprøver eller dersom det skjer ei ulukke eller nesten-ulukke. Den ansvarlege skal i slike situasjonar, i tillegg til å varsle kommunen, òg utføre dei beskyttelsestiltak og ta dei forholdsreglar som er nødvendige for å førebygge, hindre eller motverke negativ helsepåverknad, jf forskriften 7 tredje ledd. Opplysningsplikta etter føreskrifta 5 bygger på bestemmelsar om opplysningsplikt i khl 4a-6. Etter lova kan kommunen òg pålegge den som planlegg eller driv ei verksemd å gje dei opplysningar som er nødvendige for at kommunen skal kunne utføre sine oppgåver innan miljørettet helsevern. 8. Plassering Ved val av beliggenheit for nye verksemder og ved vesentlege endringar og utviding av eksisterande verksemder skal det m.a. takast omsyn til trafikktilhøve, tilgjenge, forureining, støy, klimatilhøve og risikofaktoarar i miljøet, samt området sin utforming og topografi. Dette gjeld både miljøfaktorar som kan få innverknad på verksemda, og miljøfaktorar som verksemda kan påføre omgjevnadane. Dersom nærområda rundt skule/barnehage vert nytta til leik, undervisning osv, vil tilgjenge til dette området ha betydning for helse og trivsel. Spørsmålet ynskjer difor å avdekke evt omreguleringar og planar for nærområda rundt verksemda. 9. Utforming og innreiing I. Funksjonshemma Bygningstekniske tilpasning kan vere aktuelt i samband med: tilkomst (tilkomstvev og inngong) innvendige kommunikasjonsvegar toalett, garderobe, dusj manøverknapper, skilt o.l. Under nemninga funksjonshemma kjem òg personar med t.d. syns- eller hørselshemmingar. òg for desse gruppene kan det vere aktuelt å foreta fysiske tiltak. Ei kort beskriving av eventuelle tiltak bør gå inn i søknaden om godkjenning. II. Arealnormer

14 Ved berekning av elevtal i eit vanleg klasserom bør det planleggast etter ei arealnorm på minimum 2 m 2 pr. elev. Det må takast omsyn til rommet si utforming, takhøgde og ventilasjonsforhold. Barne- og familiedepartementet har fastsett følgande veiledande normer om borna sitt leike- og opphaldsareal for å sikre at borna har tilstrekkeleg plass til sine aktivitetar. Inneareal for born over tre år: 4 m 2 netto leike- og opphaldsareal pr. born. Inneareal for born under tre år: ca. 1/3 større leike- og opphaldsareal enn norma angjev for barn over tre år. For familiebarnehagar blir vurderinga av lokala annleis. Det som vert vurdert i familiebarnehager er dei heimlege omgjevnadane, om heimen er egna til å vere ein del av ein familiebarnehage og andre forhold i heimen. I barnehagar bør barna sitt leikeareal ute vere omlag seks gonger leike- og opphaldsarealet inne. III. Utforming og innreing m.o.t. reinhald Inngangspartiet Det bør finnast rist, kost e.l. ved inngangspartiet. Særleg i barnehager kan det vere behov for å spyle av sølete sko og gummibukser. Toalett bør ligge nær verksemda sin inngong. Dette gjev lettare tilgjengenge når borna er ute, og ein hindrar at unødig mykje søle o.l. vert drege med inn når borna må på toalettet. Inne Ei utforming og innreiing av inneområdet utan for mange opne hyller o.l. som støv kan samle seg på, er viktig for at tilfredsstillende reingjering kan gjennomførast. Meir om dette under 13. IV. Egna plass for oppbevaring og tørking av yttertøy I barnehagane er det naturleg at borna kler av seg i ein garderobe før dei går inn i oppholdsromma inne. Det finns mange gode løysingar m.o.t. tørking av tøy som tørkeskap, tørkerom e.l. I skular skal ikkje tøy takast med inn i klasseromma. Våte kle (med dyrehår/støv m.m.) er ein svært negativ faktor for inneklimaet. Det anbefalast òg bruk av innesko for å fremje eit godt inneklima. 10. Moglegheit for aktivitet og kvile m.v. I. Aktivitet Born og unge i barnehage og grunnskule har eit stort behov for å vere i aktivitet, og dei ulike aldersgruppene har ulike behov. Barnehagen/ skulen må ha eit uteområde som er tilpassa born sin alder med tanke på ulike former for leik, utfordringsr og sikkerheit. Barnehagen/ skulen må legge til rette for eit variert aktivitetstilbud for: store grupper (f. eks. ballbaner) mindre grupper (f. eks. rolleleik) individuell leik (f. eks. klatring) Leikeområdet må vere så stort at dei ulike aktivitetane ikkje kjem i konflikt med kvarandre. Små barn skal ha moglegheit for å kunne leike utan å bli forstyrra av eldre born. Sjå ellers: Sjekkliste til 14. Sikkerheit og helsemessig beredskap. II. Kvile Dei yngste borna har størst behov for kvile, og barnehagen må ha eigne rom der dei minste kan kvile i løpet av dagen.

15 11. Måltid Sjå Helsedirektoratet sine anbefalingar for mat og måltid i skule og barnehage. samt Mattilsynet: Psykososiale forhold Eit godt tverrfagleg og tverretatleg samarbeid der psykososiale forhold blir sett på dagsorden er viktig. Krav om rutiner/planer for å skape gode samarbeidsforhold Informasjon om dette finn ein òg i barnehageloven og opplæringslova. Denne veiledaren referer berre til de ulike paragrafane: Barnehagelova: 1. Formål 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg 21. Opplysningsplikt til sosialtjenesten 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten 23. Helsekontroll av barn og personale Opplæringslova: html&emne=opplæringslov*&& 1-1. Formålet med opplæringa 9a-1. Generelle krav (Elevane sitt skolemiljø) 9a-2. Det fysiske miljøet 9a-3 Det psykososiale miljøet 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helse, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) 9a-5. Elevdeltaking i skulemiljøarbeidet 9a-6. Informasjonsplikt og uttalerett Foreldreutvalet for grunnopplæringa 13-3d. Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for foreldresamarbeid 13. Reingjering og vedlikehald Reinhald er viktig for luftkvaliteten, for smittevern og for ivaretaking av det estetiske og det fysiske miljøet. Riktig reinhold reduserer ulike forureiningar i inneluft og uteluft- forureining som mikroorganismer, allergenar, partikler og andre irritantar. Riktig reinhald er òg viktig for å redusere smitteoverføring, spesielt ved sanitæranlegg, drikkevannsanlegg og ved avfallshandtering. Den estetiske opplevinga av reinholds- og avfallshandteringen rundt oss påverkar oss på ulike måtar utan at dette direkte kan knyttast opp mot ein helseeffekt. Riktig reinhald er viktig for å oppretthalde en akseptabel standard på innvendige flater i bygg, t.d. golv, tekniske anlegg, sanitærutstyr, og tekstilar. Manglande vedlikehald og slitasje kan gjere det vanskelegare å halde overflater tilfredstillande reine, slik at det lettare dannast grobotn for mikrobiell vekst.. Tilsvarande vil dette òg gjelde uteareal, kor manglande reinhold kan auke slitasjen på overflatene og på ulike måtar bidra til å auke partikkelinnhaldet i lufta (ute og inne) I. Førebyggande reinhald i inngongsparti: A. Flater som er lette å holde reine utandørs

16 B. Vannslange til spyling av regntøy, støvler o.a. i barnehager C. Kost og rist eller matte foran inngongen D. Absorberande matter innanfor inngongen II. III. IV. Begrens støvsamlande flater som: A. Åpne hyller og skap B. Skap som ikkje når til taket C. Liggande panel D. Nedfelte lysarmatur Begrens støvande og støvsamlande inventar som tepper o.a. Gardiner, møbeltrekk, putetrekk o.l. må kunne vaskast/rensast Reinhaldsliste Dette er eit forslag til liste over reinhaldspunkt og dei hyppigheitskrav som kan stillast til reinhald i barnehager: REINHALDSPUNKT golv, bord, stoler, dørhåndtak vaskar, vaskerenner, WC komfyr, oppvaskbenk tømming av søppelbøtter støvtørking av større inventar tepper, matter, puter, pledd (lufting/støvsuging) håndkle og klutar hyller for leker garderobe lister og karmer madrasser, stoppa møbler (lufting/støvsuging) stolar og annet inventar kjøleskap kjøkkenskap tørkeskap/tørketrommel utvendig rengjøring av synlige ventilasjonskanaler hengande lysarmatur bord (alle flater) vinduer vegger med liggende panel eller ru overflate gardiner vegger fast lysarmatur større inventar boder, lagerrom persienner, solavskjerming radiatorar, panelovnar tepper, matter, madrasser, puter, stoppa møbler dagle g 2g/uke Kvar veke Kvar månad 4g/år årleg etter beho v

17 boning av golv utkledningstøy/dukkekle leiker (inne/ute)

18 14. Sikkerheit og helsemessig beredskap Verksemda skal ha rutiner for handtering av ulykkes- og faresituasjonar. Det skal vere varslingssystem og varslingsutstyr for brannslukking. Verksemda må ha prosedyrer for evakuering ved brann og andre faresituasjoner som kan oppstå. Det skal vere rutiner for registrering av ulykker og skader i verksemda. Sjå ellers vedlagte sjekklister for verksemda sitt inne- og uteområder. Desse kan òg vere ei hjelp i verksemda sitt internkontrollarbeid. Forskrift om sikkerhet ved leikeplassutstyr Forskrift om sikkerhet ved leikeplassutstyr er heimla i produktkontrollova. Kontrollen av leikeplassutstyret bør innarbeidast i internkontroll-systemet. 15. Førstehjelp Førstehjelpsutstyr Førstehjelpsutstyret må vere plassert lett tilgjengeleg for vaksne og utilgjengelig for born. Førstehjelpsskapet bør inneholde: plaster bandasjetape saks sterile kompresser (5-10 stk) desinfeksjonsmiddel (klorheksidin eller pyrisept) rensa bomull enkeltmannspakke (trykkbandasje med festebånd) elastisk bind fatle og sikkerhetsnåler reseptfritt smertestillende middel augebadevann eingongshanskar (Skal alltid brukast ved stell av sår og vask av blod) flytande kull (til avgiftning av magesekken hos små born i barnehagen) isposar Sjekk av utstyr Førstehjelpsutstyret bør sjekkast ein gong pr. halvår med tanke på holdbarhetsdato. Skriv opp sjekkdato på innsida av skapdøra. Opplæring Opplæring av dei tilsette kan gjerast ved å arrangere førstehjelpskurs, opplæring ved video og/eller ved hjelp av skriftlig undervisningsmateriale. Lenke til norsk resuscitasjonsråd: Smittevern Folkehelseinstituttet har utarbeidet nye faglege råd om smittevern i barnehager. Rådene tar for seg de fleste sider av smittevern i barnehager. Råda er òg relevante for dei lavaste trinn i barneskulen.

19 19, 20 og 21 Inneklima, belysning og lydforhold. Temperaturforhold Lufttemperatur er saman med lufthastighet den viktigaste faktoren for kroppen sin varmebalanse. Optimal temperatur i undervisningsrom er C. Ei auke av lufttemperaturen med C fra 22 0 C fører til redusert arbeidsevne, konsentrasjon og hukommelse og ein følelse av tørr luft. Temperaturforskjellane i rommet er òg viktig for komforten. Særleg viktig er den vertikale temperaturgradienten, som er temperaturforskjellen mellom hovud- og ankelhøgde Denne bør ikkje overstige 3 0 C. Radon Strålevernet anbefaler at radonnivået er så lavt som råd i alle bygningar, og at tiltak alltid bør utførast når radonnivået i eitt eller fleire opphaldsrom overstig 100 Bq/m 3. Vidare anbefalar Strålevernet at radonnivå alltid skal vere lavre enn ei maksimumsgrense på 200 Bq/m 3. Lenke til Statens Strålevern: CO 2 -måling CO 2 er en atmosfærisk gass med stabile konsentrasjonar i utelufta. Gassen er iet avfallsprodukt i mennesket sin utandingsgass, og varierar difor med personbelastninga i innemiljøet. Gassen i seg selv gjev ikkje helseskader ved konsentrasjoner som er mogleg å oppnå under normale forhold, men eit høgt innhald av gassen i lufta fortel at luftutvekslinga (ventilasjonsanlegget) i lokalet er for dårleg. Dette betyr at det òg kan vere andre komponentar i lufta som allergener (f.eks. middrester), gasser frå materialer, lukt, partikler osv. som ikkje vert lufta ut. Høge konsentrasjonar av CO 2 vert forbunde med symptomer som hovudverk, følelse av å vere trøytt, svimmelheit osv. Fordi CO 2 er lett å måle, brukast ofte denne gassen som indikator på luftkvalitet i skular og barnehagar. Relativ luftfuktighet Relativ fuktighet er eit mål på kor mykje vanndamp lufta inneheld og vert angitt i prosent av full metningsgrad. Tidligare trudde ein at tørr luft kunne vere skadeleg for lungene, og klager på tørr luft som ein negativ inneklimafaktor er svært vanleg, særlig om vinteren. No viser det seg imidlertid at ein følelse av tørr luft ofte skyldast for høg romtemperatur kombinert med støv og partikler i innelufta. Om vinteren bør relativ luftfuktighet innandørs ikkje overstige 40%. Lydforhold Dårleg lydforhold i arbeidsrom som for eksempel klasserom kan virke svært forstyrrande på det arbeidet som foregår. Eit problem er støy frå ventilasjonsanlegg. Ein slik støy skal ikkje overstige 38 db i kontorlokaler eller 32 db i undervisningsrom. Eit anna støyproblem kan oppstå på grunn av rommet sin akustiske eigenskap. Harde materialer i golv, vegger og tak kan gje ein ekkovirkning (etterklang) i rommet slik at det oppstår eit diffust støynivå som virkar trøttende og forstyrrande på t.d. samtaler.

20 Belysning Det er viktig at eit rom sin belysning er tilpassa den aktivitet som skal foregå i rommet. Ein riktig belysning skapar gode synsforhold og aukar trivsel. Den gjennomsnittlige belysningsstyrken i vanlege undervisningsrom skal vere minst 300 lu. I rom med veggtavler skal det vere separat tavlebelysning, og belysningsstyrken vertikalt på tavlen skal vere minst 500 lu. INNEKLIMAPARAMETER KRAV Operativ temperatur C. Temperaturen bør ligge omkring 22 0 C Gulvtemperatur C Vertikal temperaturgradient Forskjellen i lufttemperatur i 1,1m og 0,1m høyde over gulvet skal være mindre enn 3 0 C Lufthastighet Maks. 0,15 m/s i oppholdssonen. (middelhastighet over 3 minutter) Relativ fuktighet Ved vinterforhold, mindre enn 40% Karbondioksid Maks mg/m 3 = 0,10 vol% = 1000 ppm Tilførsel av uteluftmengde 7-10 l/s pr. pers (+ tillegg for bygning og prosesser) Tobakksrøyk Skal ikke forekomme (gjelder hele døgnet) Belysningsstyrke 300 lu i klasserom 500 lu i skolelandskap 500 lu ved opphengte tavler og kart Støy fra ventilasjon 40 db i kontorlokaler 32 db i undervisningslokaler Etterklangstid 0,8 T [sek] i undervisningsrom 2,0 T [sek] i gymsaler 1,5 T [sek] i korridorer 0,6 T [sek] i oppholdsrom (barnehager/ fritidshjem) Det vert òg vist til Arbeidstilsynets best. nr 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. 23. Sanitære forhold Når det gjeld tal toalett i forhold til elevar vert det anbefalt det som minimum å ha: for gutar, enten 1 vannklosett pr. 30 og 1 urinalstandplass à 50 ca. pr gutar, eller 1 vannklosett pr 20 gutar. Urinalet utførast gjerne som renne i rustfritt stål eller porselen, utstyrt med sjølvspylende armatur. Det er viktig å ha urinalar med varierande høgde slik at alle aldersgrupper kan nytte desse. Golvet under urinalane må ha rustfrie rister med vannskylling. for jenter, minst 1 vannklosett pr. 20 jenter. Det skal vere handvask med blandebatteri, papirhandkle og dispensar for flytande såpe i forbindelse med toaletta. Barnehagen skal ha skoldesperre. Arealnorm for garderobar og dusjanlegg i tilknytning til kroppsøvingsrom er tilsaman 1-1,2 m 2 pr. elev (ERFA 20/79). Av hygieniske grunnar og av omsyn til reinhaldarane, bør ein bruke plastpose i alle avfallsbøttene. Der kor det berre blir kasta papir, er det sjølvsagt ikkje nødvendig å bytte pose ved kvar tømming. På toaletta bør ein derimot skifte poser dagleg.

21 Handvaskar med blandebatteri bør finnast i klasserom eller klasseromskorridorar, spesialrom og lunsjrom/kantine. Dersom ein i barnehagen bruker tøyhandkle til kvart born istadenfor papirhandkle, er det viktig at det er såpass avstand mellom knaggane at handklea ikkje kjem nær kvarandre, og at ein har gode reingjeringsrutinar. 24. Avfallshandtering Det skal vere rutinar for behandling av søppel og spesialavfall (f.eks. kjemiske rester fra naturfag, lakk/maling fra sløyd, framkallervæske fra fotolab), samt blod og oppkast. Det skal nyttast klorin som desinfeksjonsmiddel.