En historie om vanlige folk. Nord-Norge etter 1814: SAMFUNN: Tysk drøm ble tragedie FJELLRAS: Havbunnen kan gi svar POLHAVET: Vi kan for lite

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En historie om vanlige folk. Nord-Norge etter 1814: SAMFUNN: Tysk drøm ble tragedie FJELLRAS: Havbunnen kan gi svar POLHAVET: Vi kan for lite"

Transkript

1 KUNNSKAPSMAGASINET FRA UiT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET NR SAMFUNN: Tysk drøm ble tragedie FJELLRAS: Havbunnen kan gi svar POLHAVET: Vi kan for lite Nord-Norge etter 1814: En historie om vanlige folk

2 KUNNSKAPSMAGASINET FRA UiT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET NR Innhold SAMFUNN: Tysk drøm ble tragedie FJELLRAS: Havbunnen kan gi svar POLHAVET: Vi kan for lite Nord-Norge etter 1814: En historie om vanlige folk kunnskapsmagasin utgitt av UiT Norges arktiske universitet Nummer 1/2014, 7. årgang uit.no/labyrint ansvarlig redaktør: Asbjørn Bartnes redaktør: Maja Sojtarić Tlf: redaktør: Randi M. Solhaug bidragsytere: Sigrun Høgetveit Berg Julie Utler Gjengedal Linn Sollied Madsen Omslagsillustrasjon: Tor Edvin Strøm adresse: Labyrint, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, UiT Norges arktiske universitet, 9037 Tromsø design: Concorde Design ombrekking: Tove Midtun trykk: Lundblad Media AS issn: X opplag: abonnere? Det er gratis å abonnere på Labyrint Send e-post til ring , eller skriv til Labyrint, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt UiT Norges arktiske universitet 9037 Tromsø Labyrint trykkes på miljøvennlig papir Napoleonskrigene, betegnelse på en sammenhengende krigstilstand mellom de europeiske stormaktene i perioden fra 1800 til De har sitt navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte. De skandinaviske statene klarte lenge å holde seg nøytrale, men Danmark-Norge ble satt i press mellom Frankrike og Storbritannia. I 1807, gikk den danske kong Frederik 6. inn i krigen på Napoleons side. Frankrikes tap ble derfor også den danske kongens tap, og i Kielfreden 14. januar 1814 måtte han avstå Norge til den svenske kongen. 08 Kilde: snl.no, eidsvoll1814.no Foto: colourbox.com GMO, genetisk modifisert organisme. Genmodifiserte organismer har fått et gen kunstig overført fra en annen organisme, slik at de har fått endret sin gensammensetning. Genmodifisering gjøres for å dyrke fram spesielle egenskaper. For eksempel har det bidratt til å dyrke fram soya planter som tåler ugressmidler. 28 Kilde: snl.no Foto: colourbox.com 2

3 TEMA 08 En historie om vanlige folk 13 Den store hungersnøden 19 Den stille revolusjonen AKTUELT 24 Frå utopisk draum til terror og tragedie 28 Genmodifisert fiskefôr 30 Arkitektur på campus 34 Vi kan svært lite om Polhavet FASTE SIDER 04 bildet: Hvitbjørn i regnskogen 06 verdt å vite 20 fra museumssamlinga: Sjøfugl viser havets tilstand 36 forskning pågår: Leter etter fjellras på havets bunn 40 er det sant? Er Wi-Fi skadelig? 42 hvorfor valgte du: Fridtjof Nansen 44 spørsmål svar: Har religion en plass i barnehagen? 49 rektors side 50 nytt fra uit Robåt full av folk fra Ulsnes ved Ullsfjord i Troms, fotografert en gang mellom Hvordan var levekårene for folk i Nord-Norge 08 Foto: i årene etter 1814? Axel Lindahl / Norsk Folkemuseum 51 nord-norge i 200 år Labyrint, et komplisert gangsystem hvor man lett går seg vill. Ifølge greske sagn levde uhyret Minotauros i Knossoslabyrinten og ble drept av Thesevs. Labyrintbilder finnes på smykker fra nordisk bronsealder og på hellerist ninger i så vel Nord-Italia som i Skandinavia. Labyrintmønstre forekommer også innlagt i gulvet i middelalderske kirker. Der de blir kalt «Jerusalemsvei», da det skulle kunne erstatte en pilegrimsferd til Jerusalem om man krøp på knærne langs den buktede linje i hele dens lengde. 30 Kilde: snl.no Foto: colourbox.com Polhavet, er havet rundt Nordpolen. Det begrenses av Nord- Amerikas, Grønlands, Europas og Asias nordkyster samt Svalbard og Novaja Semlja. Selve Polhavet er 7,26 millioner km 2. Det er forbundet med Stillehavet ved det 90 km brede Beringstredet og med Atlanterhavet ved Barentshavet, Grønlandshavet og Norskehavet. 34 Kilde: snl.no Foto: colourbox.com Jettan, det sprukne fjellpartiet på Nordnesfjellet i Kåfjord kommune i Troms. Området er under overvåkning da det er fare for ras ned i Lyngen fjorden. Fjellpartiet beveger seg med fem centimeter i året og vil etterhvert rase ned i fjorden. Store fjellskred vil lage flodbølger som vil true mange bebygde områder rundt fjorden, samt europavegen. 36 Kilde: ngu.no, nnfo.no Bredbånd, kabeleller radioforbindelser som gjør det mulig med rask overføring av store mengder digital informasjon. Begrepet er i dagligtale sterkt knyttet til høyhastighetstilgang til internett. 40 Kilde: snl.no Foto: colourbox.com 3

4 British Columbia, Canada Dette er ikke en frekk fotomontasje av en isbjørn i en regnskog. Det er faktisk en svartbjørn som spiser laks. Bjørnen er ikke albino, da den har brun nese og øyne, men den har en variasjon i genene som gir den hvit pels. De er utbredt i British Columbia-provinsen nordvest i Canada, hvor omtrent en av ti svartbjørner ikke er svarte i det hele tatt. Urbefolkninga kaller dem for åndebjørner, men de kalles også for Kermode-bjørner etter forskeren som var først ute med å kartlegge dem. Svartbjørner er altetende. Men gjennom sommeren og høsten fanger de store mengder laks som svømmer opp elvene for å gyte. Og der har de hvite bjørnene en fordel over sine svarte artsfeller, da laksen ikke ser dem like godt. Derfor får de fanget mer fisk. Foto: Paul Nicklen/National Geographic

5 Kermode-bjørnen kan løpe i 55 kilometer i timen.

6 Faksimile fra Finnmarken 25. juli 1959 I drettssamarbeid i aust opna jernteppet. Idretten var ein tidleg samarbeidsarena med Sovjet under den kalde krigen. Det var særleg ski, svømming, bryting og fotball det dreidde seg om. Engasjementet rundt idretten og idrettsutvekslinga var drive fram lokalt i Aust-Finnmark. Det kjem fram i tobandsverket Det asymmetriske naboskap. Norge og Russland , om tilhøvet mellom Noreg og Russland gjennom 200 år. Bøkene er resultat av eit fireårig forskingsprosjekt og blir lansert i haust. Kilde: uit.no VERDT Å VITE M ammuten spiste seg gigantisk på urter. Lenge trodde man at mammutene spiste seg store på gress, men nye DNA-studier viser at de for det meste spiste urter. Analyser av jordprøver fra permafrosten i Arktis viser at beiteområdene for år siden var dominert av urteaktige planter som tilhører andre familier enn gress. Disse var både mer næringsrike og lettere å fordøye. I tillegg er DNA fra tarminnhold og ekskrementer fra blant annet mammut og ullhåret neshorn analysert. I løpet av siste istid forsvant mammuten, samtidig som vegetasjonen ble mer lik den vi kjenner i dag. Planteartene som fantes i mammutenes tid eksisterer enda, deriblant harerug, fjellfiol, fjellsyre og reinrose. Men de finnes i mye mindre mengder. Forskere ved UiT har bidratt til funnene som er publisert i tidsskriftet Nature. Kilde: uit.no Den vitenskapelige fantasi begrenser seg alltid innenfor rammen av sannsynlighet. Thomas Henry Huxley Illustrasjon: Wikimedia Commons 6

7 Illustrasjonsfoto: colourbox.com K lamydia er dobbelt så vanlig blant jenter. Unge jenter i Finnmark har dobbelt så høy forekomst av klamydiainfeksjoner sammenlignet med unge gutter. Det viser en omfattende studie gjort ved UiT, hvor 1900 ungdommer avleverte urinprøve og fylte ut spørreskjema. De største risikofaktorene var sex uten kondom, høyt antall sexpartnere og det å ha en eldre partner. Guttene hadde flere tilfeldige partnere, men viste seg å være best på kondombruk. Bakgrunnen for undersøkelsen er at Finnmark har ligget øverst på klamydiastatistikken i mange år. Kilde: uit.no P revensjonsmiddel kan hindre kreft. En helt vanlig hormonspiral er alt som skal til for å hindre utviklingen av den raskest økende kreftformen for kvinner, livmorkreft. Det har et forskerteam fra UiT og Universitetssykehuset Nord-Norge påvist. Resultatet av undersøkelsen vil kunne hindre at tusenvis av kvinner utvikler denne kreftformen. Bare i Norge utvikler rundt 3000 kvinner forstadiet til livmorkreft hvert år. Uten behandling vil rundt 800 av disse få livmorkreft. Hormonspiralen har i over 20 år vært brukt som prevensjonsmiddel og for å hjelpe kvinner med uregelmessige blødninger. Kilde: uit.no Den som anser seg for ferdig utdannet, er ikke utdannet, men ferdig. B Ukjent arnløse skilles oftere. Ektepar som går til behandling for barnløshet, har opp mot tre ganger så høy risiko for å havne i skilsmisse dersom de ikke klarer å nå målet om å få barn. Dette sammenlignet med par som fikk barn. Den økte sannsynligheten for å gå fra hverandre varer i opp mot 12 år. Det viser en dansk undersøkelse hvor mer enn kvinner har deltatt. Kilde: ScienceNordic.com VERDT Å VITE åndproteser som kan føle. Et internasjonalt forskerteam har laget Hen håndprotese som ikke bare mottar og reagerer på signaler fra hjernen, men også sender informasjon i retur. Det gjør at personer med en slik kunstig hånd kan kjenne at de holder i noe og føle forskjeller i tekstur og form. De kan til og med føle et håndtrykk. Håndprotesen er bygd slik at den er i kontakt med nervefibrene i brukerens arm. Ifølge forskerne representerer dette et gjennombrudd innen protese-forskningen og vil være til stor hjelp for dem med håndprotese. Den kunstige hånden kan være på markedet tidligst om fem til ti år. Kilde: ScienceNordic.com Foto: colourbox.com urisme alene forsterker ikke Nord-Norge. I nasjonale planer skrives det stadig at turisme er viktig for Nord-Norge, og håpet er at det skal kunne bidra til økt bosetting. Men turisme gjør ikke Tlokalsamfunn i nord robuste. Heller tvert imot, ifølge en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. Årsaken er at turismenæringen er for ustabil og varierer for mye mellom sesonger, og fra år til år. Kilde: Forskning.no 7

8 En historie om vanlige folk 8

9 17. mai 1814 er en dato som klinger av frihet og stolthet når vi feirer den i år. Men for 200 år siden var det en alminnelig arbeidsdag for folk flest. Det gjaldt også for 19 år gamle Morten Rubertsen Hegelund. Ingen representerte ham eller andre nordlendinger på Eidsvoll denne spesielle dagen. Men 1814 påvirket også hans liv. Hvem var menneskene som levde i Nord-Norge på denne tiden og hvordan var levekårene? Illustrasjon: Tor Edvin Strøm 9

10 TEMA: 1814 Så alt for mange ganger før har døden banket på, men denne vinteren blir særlig hard for søskenflokken på fem. Den niende mars følger de begge foreldrene til graven. Tekst: Randi M. Solhaug Sorgen og savnet er nok stort. Men de vet også at nøden gjerne er det neste som står for døra nå som foreldrene og hovedforsørgerne er borte. Forhåpentlig vil de klare seg likevel. Valg i Nord-Norge 35 år tidligere: Morten Rubertsen Hegelund jobber som vanlig for føden på farens gård. Han er 19 år gammel når Norge får sin første grunnlov, og det skjer denne dagen, 17. mai Hvor mye vet han om hva som er i gjære og hva det kommer til å bety? Vi må anta at folk visste ganske mye og kanskje mer enn vi tror. De visste at det var i ferd med å skje ting, om ikke akkurat denne dagen. Det var urolige tider med krig og elendig het, men på kirkebakken fikk folk opplest nyheter og meldinger fra embetsverket, forteller professor emeritus i historie ved UiT, Einar Niemi. Det Morten og alle andre fikk høre utover våren 1814, er at den danske tronfølgeren Christian Fredrik har varslet valg til en riksforsamling som skal møtes på Eidsvoll 10. april for å gi Norge en forfatning. I kirker over hele landet skulle det derfor holdes ekstraordinære gudstjenester 25. februar, eller så tidlig som mulig etter dette, med påfølgende edsavleggelse og valg av valgmenn. Disse skal i neste omgang komme sammen og utpeke sitt amts (fylke) representanter til Riksforsamlingen. I Finmarkens amt (omfattet dagens Troms og Finnmark fylke) blir den første gudstjenesten holdt i Vadsø bare noen få dager før Riksforsamlingen avslutter sitt arbeid på Eidsvoll. Nordpå vet man ikke at forsamlingen går mot slutten. På grunn av de lange avstandene har ikke brevet fra tronfølgeren nådd fram tidligere til de nordligste delene av landet. Derfor møter heller ingen fra Nord-Norge på Eidsvoll i Men det holdes likevel både gudstjenester med troskapsed til Christian Fredrik, samt valg. I Karlsøy prestegjeld hvor Morten bor, velges sjøsamen Henrik Jensen som valgmann, og i august sendes han til Tromsø. Der bestemmer han og de andre valgmennene at disse tre skal være de første representantene fra Finmarkens amt: Distriktssjef i kystvernet og handelsmann Lorents Peter Jessen, 37 år gammel fra Tranøy og Dyrøy sogn, sogneprest i Hammerfest Niels Drejer, 38 år, og bonden Henrik Larsen fra Skjæret i Balsfjord, 35 år. Samtidig får de vite at riksforsamlingen er over og Grunnloven vedtatt. Dette betyr at de tre valgte representantene var å betrakte som representanter til det ordinære stortinget som var antatt å møte samme høst. På denne måten var disse tre de første stortingsmenn som ble valgt i Norge, påpeker Niemi. 7. oktober samme år samles det første overordentlige storting. Heller ikke denne gang møter representanter fra Nord-Norge, og årsaken er nok en gang tidsnød og lange avstander. Henrik Larsen var riktignok på vei nedover, men han kom ikke lenger enn til Bodø før han fikk vite at det hele var over, sier Niemi. Første «Nordområdekomite» Hjemstedet til Morten er Selnes. For 200 år siden var stedet innlemmet i Karlsøy prestegjeld i Finmarkens amt. I dag tilhører det Lyngen kommune i Troms fylke. Hegelund-slekta som Morten tilhører er en velkjent overklasseslekt i 10

11 Perioden mellom 1820 og 1880 må sies å være en vekstperiode for Nord-Norge, og mange folk flyttet hit. Småbåtfiske skaffet folk inntekter. Her fra Karlsøy, årstall er usikkert, men trolig Foto: Axel Lindahl / Norsk Folkemuseum dette området og har vært det i generasjoner. Etter uår, krig og omlegging av handelssystemet på begynnelsen av 1800-tallet, har overklassepreget begynt å blekne både for denne og mange andre slekter. Tidene er ikke så gode som de en gang hadde vært. Men vi vet at faren hans, Robert Hegelund ( ), bidrar til sølvskatten og krigspengeskatten som blir innkrevd i Norge er lutfattig og må samle inn sølv fra hele landet for å etablere Norges Bank. Skatten blir utlignet etter nærings- og formuesforhold, og det indikerer at familien ikke sitter så verst i det. Folk i Nord-Norge bidro med det de kunne og ble ikke glemt av dem som satt på Stortinget. De syntes det var beklagelig at ingen fra landsdelen kunne stille i Det rettet de opp ved å vise Nord-Norge stor oppmerksomhet på de første stortingssamlingene etter 1814, påpeker Einar Niemi. For eksempel ble stemmerettsreglene endret for å tilpasse de særegne forholdene i nord, ikke minst reindriftssamene som hadde sin inntekt knyttet til reinflokken og ikke gård og grunn. Opprinnelig kunne bare voksne menn som eide/leide jord og boliger over en viss verdi få lov til å stemme. I Finnmark var det lite jord som var matrikulert altså offentlig registrert og verdivurdert. Men man innså blant annet at reineierne hadde formue og inntekt i reinen, og at de derfor burde ha stemmerett. Også «rettighetsmenn» i Finnmark fikk stemmerett. Disse betalte ulike typer avgifter, men eide ikke formelt grunn. I 1821 ble stemmeretten utvidet, og det økte antall stemmeberettigede i Finnmark sterkt. Å utvide stemmeretten krevde at man endret grunnloven, og endringsforslaget måtte derfor opp i tre påfølgende storting før det Einar Niemi Professor emeritus i historie ved UiT Foto: Randi M. Solhaug 11

12 TEMA: 1814 To menn fra Helgeland, Nordland, slik mange var kledt på begynnelsen av 1800-tallet. Den ene med redskap i hånden, den andre i fiskerdrakt peker mot fisk på bakken. Nordlandsjekt under seil i bakgrunnen. Kobberstikk fra plansjeverket «Norske Nationale Klædesdragter», utgitt i København Foto: Norsk Folkemuseum Håvard Dahl Bratrein Professor emeritus i historie ved UiT Foto: June Åsheim, Tromsø Museum Universitetsmuseet kunne vedtas. Så dette var viktig for Stortinget. I tillegg klarte en representant fra Finnmark, presten Peter Deinboll, å få igjennom at Norges første lærerutdanning skulle opprettes på Trondenes utenfor Harstad. Han argumenterte at dette ville gi et løft for hele landsdelen når det gjaldt skoleverket og ikke minst utdannelse for lærere i samiske områder. Deinboll er for øvrig kalt for Norges første skolepolitiker, og han ivret sterkt for den første moderne skoleloven i I 1824 nedsatte dessuten Stortinget det som må kalles den aller første Nordområdekomiteen, fulgt opp av regjeringen året etter. Det var en komite som særlig skulle se på «Finmarkens opkomst». Den skulle vurdere utvikling av økonomi og av byer, jordbruk, reindrift, fiskeri og forholdet til Russland. Medlemmene foretok også en reise hit i Man har kanskje et bilde av Nord-Norge som en glemt utpost på denne tiden, men det stemmer ikke, mener Einar Niemi. Barn utenfor ekteskapet I mai, åtte år etter Norges Grunnlov blir vedtatt, blir Morten far for første gang. Han er 27 år og har fått en datter, Andrea Johanna. Barnets mor er Fredrica Andersdatter fra Ulsnes, et sted som ikke er langt unna Selnes. I kirkeboka står det svart på hvitt at foreldrene er ugifte. Sønnen Michael blir født noen år senere, også han utenfor ekteskap. Hvorfor gifter de seg ikke? Hvordan blir det godtatt blant folk at man får barn utenfor ekteskap opptil flere ganger? Tidligere var dette ansett som et vederstyggelig lovbrudd, såkalt leiermål, og man risikerte brutal straff. Men utover 1800-tallet ga staten mer og mer slipp på ideen om å lovregulere folks kjønnsliv. Forbudet mot seksuell omgang mellom forlovede og ugifte par ble oppheva i Fødsler utenfor ekteskap ble også sterkt nedkriminalisert. Men; det var ikke lov å bo sammen som ektefolk uten å være gift. Folk kunne straffeforfølges på grunn av dette, men alle som levde slik ble ikke straffet. Likevel ble ikke den såkalte konkubinat-paragrafen som gjorde dette straffbart fjernet før på 1970-tallet. Da ble jo samboerforhold mer og mer vanlig, forteller Håvard Dahl Bratrein, professor emeritus i historie og forfatter av Karlsøy bygdebok. Tilfeldig sex utenfor ekteskapet kunne med andre ord forekomme, og det var greit for staten så lenge man ikke gjorde det til en varig seksuell forbindelse. At unge ikke giftet seg kan rett og slett ha hatt økonomiske årsaker. Det var ikke så lett for folk å stifte bo den gang som det er nå. Det krevde kapital å holde bryllup, skaffe seg et sted å bo, samt redskaper og annet man trengte. De fleste eide lite, og menn var ofte over 30 år før de kunne brødfø en familie, sier Dahl Bratrein. I 1821 ble fedre pålagt større plikt når det gjaldt å yte bidrag til oppfostringa, så helt uten forpliktelser var ikke Morten selv om barna var «uekte». De hadde likevel ikke rett til å arve sin far, den retten fikk de først i «Oppattkalling» etter døde søsken Morten gifter seg først som 34-åring. Bruden er Birgitta Hansina Leonhardsdatter (20). De inngår ekteskap i august 1829, en drøy måned før hun nedkommer med datteren Ovidia Cicilia. Paret bosetter seg på Selnes, hvor Morten overtar gården etter at moren hans dør. Deretter går det slag i slag i barnefødsler. Birgitta føder nærmest annet hvert år fra 1829 til Det er et stridt liv, men ikke unikt. Kvinner født tidlig på 1800-tallet får i gjennomsnitt 4,5 barn i løpet av sine liv. Gjennomsnittet i dag er i underkant av to barn per kvinne. Til sammen får ekteparet fem jenter og seks gutter, men livet er skjørt og de må flere ganger følge egne barn til graven. Bare en av jentene og fire av guttene vokser opp. Sønnen Morten som er oppkalt etter faren, dør når han er fem og et halvt år. En yngre bror som fødes omtrent samtidig får derfor navnet Morten. Bare to år gammel dør han også. Det døde mange barn av sykdommer på denne tida. Blant annet av kikhoste, difteri og tyfus. Folk måtte lære seg å leve med døden tett innpå, og det å være oppkalt etter en død bror eller søster var ikke uvanlig. Det er en skikk som har vært utbredt helt opp til vår tid. Jeg tror nok mange kjenner eksempler fra sin egen slekt. «Oppattkallinga» var vel en måte å gi de avdøde videre liv. De første barna man fikk ble ofte systematisk oppkalt etter besteforeldre, forteller Bratrein. Selv om dødeligheten hadde gått kraftig ned etter 1814, var den gjennomsnittlige levealderen 12 14

13 Den store hungersnøden 1814 er blitt kalt et mirakelår, men krigsårene i forkant er svært harde for befolkningen i Nord-Norge. I mangel på mat spiser folk mose og malte fiskebein, og tusenvis bukker under av sult og sykdom. Tekst: Randi M. Solhaug I 1807: Danmark-Norge blir i likhet med Russland trukket inn som Napoleons allierte i krigen mot England som varer til Det oppstår en gjensidig handelsblokade mellom de to fiendene. For Norge er dette alvorlig siden befolkningen er avhengig av korntilførsel fra Danmark. Det ulykksalige for Nord-Norge er at dette skjer samtidig som lofotfisket over tid har vært dårlig og uår har ødelagt avlingene. Jektene blir kapret Kornforsyningene blir effektivt stanset av patruljerende britiske krigsskip. De seiler langs hele Norgeskysten og tar i arrest de få tørrfiskjektene og handelsfartøyene som våger seg ut. Fiskere og handelsmenn som gjør aktiv motstand risikerer å bli sendt i engelsk fengsel, og ikke alle kommer levende fra det. En som blir kapret to ganger, er jekteskipper Abel Ellingsen fra Lofoten. I 1812 sender han et fartøy nordover, med sønnen Jens som skipper, for å kjøpe mel av russerne. Men engelske krigsskip ligger på lur utenfor kysten Troms og Finnmark og hele lasten blir konfiskert. Mannskap og båt slipper imidlertid fri. Året etter seiler Abel sjøl den største jekta si ned til Bergen, men på nytt havner båten i klørne på britene. Denne gangen nøyer de seg ikke bare med lasten, de tar båten også. Mannskapet unnslipper heldigvis, men bare med «de Klæder vi havde paa Kroppen», som Abel skriver etterpå. De voksne dør I mangel på ordentlig mat står barn og voksne i stor fare for å bli både under- og feilernærte. Det gjør dem også til et lett bytte for ulike sykdommer. I Lofoten rapporteres det at 32 barn er døde av kopper. Kikhoste, tyfus og vedvarende feber er noen av de andre lidelsene som florerer. Dødeligheten i Nord-Norge er betydelig høyere enn sørpå, og generelt er det kystkommunene som er hardest rammet. I Nordland og Finmarkens amt bor det på denne tiden til sammen cirka mennesker, og i 1811 dør 3400 av disse. Da mangler fremdeles opplysninger fra Vågan i Lofoten, men det er estimert at dødeligheten på enkelte steder her og i Salten gikk opp i døde per 1000 innbyggere. I alle disse krigs- og nødsår er det mange voksne i sin beste alder (30 60 år) som dør. Det er så ille at biskopen i Trondheim på et tidspunkt ser seg nødt til å undersøke nærmere hvor mange foreldre- og hjelpeløse barn det er blitt i Nordland. Skyhøye melpriser Høsten 1812 blir en stor katastrofe for den nordnorske befolkningen. Allerede tidlig i august melder folk i nord om så sterk nattefrost at isen legger seg og avlingene tar betydelig skade. Sognepresten i Ibestad i Troms, Gunnar Berg, bønnfaller myndighetene om å hjelpe familier i hans prosti som knapt har noe å spise: «Udsigtene for Familiens Ophold er fortvilende. Uden muligste Hjelp fra det kongelige Korn Oplag vil deres Liv ikke frelses fra Hungerens drebende Nød.» Men det er ingen hjelp i sikte. Prisen på mel stiger i stedet til svimlende høyder og gjør forholdene enda verre. Mens melprisen i Bergen i 1790 gjerne lå på 4 daler og 5 våg* tørrfisk, ligger den i 1812 på hele 52 daler. Hungersnøden griper om seg. Spesielt befolkningen i Lofoten blir hardt rammet. Her døde mange allerede året før, og nå er det ingen lyspunkt i sikte. Distriktskirurg i Nordlandenes amt, Johan Friedrich Winther, skriver i desember 1812 «at mortaliteten, i sær i Saltens og Lofotens fogderier også i dette år er usedvanlig sterk». Spiser mose og fiskebein Winther mener at matmangelen er årsaken til den høye dødeligheten. Han påpeker at størstedelen av befolkningen i vinterhalvåret må leve av «..fisk, malte fiskeben, agner, halm og desslike, hvorved livskreftene svinner hen, og mange bortdør således indirekte av hunger». Også distriktskirurg i Troms fogderi, Claus Jacob Monrad, kan i sin årlige innberetning til Det Kongelige Sundhetscollegium i Danmark melde om hvordan desperate mennesker leter etter surrogater for å drøye melet så langt det går. Halm, som vanligvis blir brukt som underlag i sengene, blir tørket og malt og deretter blandet i brødet. Det samme blir syregress (Høimuule). Fra statens side oppfordres dessuten folk til å ta i bruk mose i brødet. Egne folk, på folkemunne kalt «moseprester», sendes ut for å fortelle om mosens fortreffelighet som ernæringsmiddel. Pomorhandelen redder liv Mens nøden, sulten og dødeligheten herjer som verst i Nordland i 1812, går det ikke riktig så ille i Troms og Finnmark. Mest sannsynlig er det naboskapet til Russland og pomorhandelen som har betydning for korntilførselen. Siden den russiske tsaren står på Napoleons side, kan nordlendingene handle med Arkhangelsk i Russland. I perioden kommer det 72 russiske skuter til Tromsø. Den engelske blokaden av Finnmarkskysten gjør det imidlertid ikke lett for russerne å komme til havn, og en del folk fra Nordland og Troms drar selv opp til Øst-Finnmark etter russemel. Her får de solgt tørrfisken og kjøpt kornet de trenger. Det betyr likevel ikke at folket i Troms og Finnmark ikke hadde det vanskelig, og det var fødselsunderskudd nærmest hvert år. Hungersnøden er imidlertid den siste store i Nord-Norge, og fra 1814 ble det bedre tider. * En våg = Gammel norsk masseenhet, 18,52 kilo, men varierende fra landsdel til landsdel. Kilder: S. W. Brochmann (1936) Bidrag til epidemienes historie i Norge i eldre tider. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, nr «En medisinalinnberetning fra Troms 1812» i Tidsskrift for Den norske legeforening. Nr juni tidsskriftet.no/article/ / Riksarkivet og Statsarkivene Nordlandsmuseet kildenett.no Lofoten.com grunnloven200.no 13

14 TEMA: 1814 Barn kledt i finstasen ved Lyngseidet i Troms. Bildet er tatt en gang mellom Barnedødeligheten var stor på 1800-tallet, og om lag én av ti døde allerede første leveår. På den tiden dette bildet ble tatt, var gjennomsnittlig levealder 50 år. Foto: Axel Lindahl / Norsk Folkemuseum for menn og kvinner bare 46 år på den tiden Mortens barn døde. Deretter steg den til 50 år i 1890, og hundre år senere var den 77 år for menn og kvinner sett under ett. Fallet i dødelighet har spesielt vært stort for spedbarn. På 1800-tallet døde om lag en av ti det første leveåret, i 1920-årene hadde dette sunket til 1 av 20. I dag dør tre av tusen spedbarn. Tidligere var infeksjoner en hyppig dødsårsak, i dag er dette sjelden. Bedre levekår, ernæring, helsestell, fødselsomsorg, helsestasjoner og vaksinasjonsprogrammer har bidratt til å gjøre barn mer robuste. Selvforsyningsidealet Perioden mellom 1820 og 1880 må sies å være en vekstperiode for Nord-Norge. Det var ingen «bakevje» folk ønsket seg hit fordi det var en økonomisk oppgangstid. Det var høykonjunktur i landsdelen og det kom mange folk flyttende hit sørfra. Å kalle Nord- Norge for «Norges Amerika» er vel å ta litt i, men det kom mange blant annet fra Østerdalen, Røros og Gudbrandsdalen, forteller historieprofessor ved UiT, Einar-Arne Drivenes. I Finland hvor det var svært trange kår på midten av 1800-tallet, het det at ishavet utenfor Nord-Norge var så rikt at «man kunne skjære gull med trekniv». Mange finner dro derfor over grensa og bosatte seg i kystområdene hvor det var større sjanse å overleve. I Nord-Norge ble de kalt kvener. Og i gode tider sulter man aldri i hjel ved havet. Det varme, salte atlanterhavsvannet som møter kaldt, ferskt og mineralrikt vann fra Ishavet, er et enormt matkammers. Når sild og torsk gjør sitt inntog om vinteren og tidlig vår, er det lavsesong i jordbruket. Alt dette gjorde at nordlendingene kunne drive både fiske og gård, noe de fleste gjorde rundt 1814 og til langt ut på 1900-tallet. Det har jo vært stilt spørsmål fra folk utenfor landsdelen hvorfor nordlendingene ikke utnyttet disse havressursene enda mer. Hvorfor satset de ikke mer? Til det har svaret vært: «Bare vi har nok til kokninga». Så lenge man har vært selvforsynt og klart seg, så har det vært nok. Det hang fast, særlig på det mentale planet, at man skulle være «sjølhjulpen». Det var en stolthet i det. Frykten for bunnløs gjeld var også stor, sier Einar Niemi. Folk hadde så de klarte seg: Fra husdyrholdet fikk de kjøtt og melk. De dyrket potet, neper, rabarbra og de plukket bær. De fisket for å skaffe kapital til å kjøpe det de ikke dyrket selv. Fra og med 1840-tallet ble det flere og flere butikker med kolonialvarer. Det betydde varer som hadde sin opprinnelse et annet sted, for eksempel kolonier. Det var frukt og krydder, blant annet. Ut over 1800-tallet ble det stadig vanligere med slike varer. Ofte tok butikkene det 14

15 inn til jul, for eksempel svisker. Etter hvert kom risengrynsgrøten, appelsiner, epler, rosiner og nye, spennende krydderier. Mange av oss har nok sett de gammeldagse krydderhyllene som husmødrene hadde på veggen. Det var jo et imponerende utvalg. Og ikke minst kom det hermetikk. Eller «dåsemat», som Knut Hamsun hånlig kalte det, forteller Niemi. Tett på død og nød 10. januar 1849 sliter Birgitta seg igjennom sin ellevte fødsel. Det blir også den siste. Den nyfødte datteren får navnet Birgithe Marthine. Hun er oppkalt etter moren som ånder ut i barselseng kun dager etter fødselen, i underkant av 40 år gammel. Dødsårsaken oppgis i kirkeboka å være forkjølelse. De gjenlevende barna blir morløse, og for den nyfødte lillesøsteren blir dette skjebnesvangert. Hun blir bare 17 dager gammel. Elleve fødsler er mye, og siden hun hadde overlevd de fleste av dem så tyder det på at det ikke er fødselen i seg selv som er grunnen til at hun døde. Men barselfeber var svært vanlig på denne tiden, og det tok livet av mange kvinner. I 1840-årene kom den første jordmoren til Karlsøy, men hun bodde på selve øya, og Selnes var jo på fastlandet. Jordmødrene visste ikke mye om sanitære forhold, og legehjelp var det dårlig med for distriktslege kom ikke til Karlsøy før uti 1870-årene. For spebarn som ble morløse var det vanskelig å overleve hvis man ikke hadde en amme tilgjengelig. Og det fantes jo ikke alltid, forteller Håvard Dahl Bratrein. Å føde var en risiko, og det satte sine spor på kvinnekroppen. Men ingen snakket høyt om kjønnsliv, forplantning og graviditet. Det var tabuområder. I tillegg hadde kvinnene tungt arbeid i hjemmet, og i 40-årsalderen var mange helt utslitte. Portrett av Kristine Ærillæ (finsk, Ärilä), Laitimor, støttet opp i døråpning for fotografering i september Hun er her i sitt 96. år og fra Vaggatem i Sør-Varanger i Finnmark. Mange med finske aner kom til Nord- Norge på 1800-tallet. Foto: Ellisif Rannveig Wessel / Norsk Folkemuseum Tidlig modernisering Da Norge ble selvstendig og fikk egen grunnlov i 1814, var det ingen likhet for loven mellom kvinner og menn. Fra cirka 1840 fikk imidlertid kvinner en lang rekke nye sivile og politiske rettigheter. Blant annet fikk enslige kvinner over 25 år rett til å drive handel med innenriksvarer i 1842, og i 1854 fikk sønner og døtre lik arverett. Dette hang sammen med industrialiseringen og mer liberal økonomi. Selv om størstedelen av befolkningen i Nord-Norge på denne tiden livnærte seg som fiskerbønder, betyr det ikke at landsdelen var uten innovasjon og modernisering: Det er viktig å få fram at industri og andre sekundærnæringer vokste fram mye tidligere og med større styrke enn det en del av litteraturen har hevdet. Det noe ensidige bildet av den nordnorske fiskerbonden har blitt litt for dominerende, påpeker Einar Niemi. Han trekker fram kobberverket i Kåfjord som startet allerede i Det ble en av Nordens største industriarbeidsplasser. Og industrien vokste fram mange andre steder, som Sulitjelma, Sydvaranger, Ballangen og Senja. For mange mennesker betydde det en ny arbeidsdag hvor de var mer avhengig av å følge klokka. Alt i alt blir samfunnet mer sammensatt. Det ga også en variasjon i yrkesbetegnelser; gruvearbeider, verftsarbeider, håndverker, skomaker, garver, klokkemaker. For mange var det også slik at de jobbet i gruva, samtidig som de også hadde gård. For kvinner ble det etter hvert også vanligere å ta seg betalt arbeid. Blant annet fantes det en parallell til hjelpepleieryrket, kalt «gangkone». Hun fikk betalt av sykehusene og hjalp 16 15

16 TEMA: 1814 Barn fra Porsanger i Finnmark vaier med norske flagg. Kan det være 17. mai-feiring ? Foto: Norsk Folkemuseum eldre og syke i hjemmet, forteller Niemi. Settes bort hos slekt Det blåser opp til kraftig storm i Nord-Norge 11. februar Et stort antall fiskere som er på Lofotfisket drukner i kamp mot vær og vind. Hvor mange vet vi ikke sikkert. Samme aften er Morten Rubertsen Hegelund på vei til Tromsø i båt sammen med to andre menn, deriblant hans yngre bror Abraham. Nøyaktig hva som skjer vet ingen, men da dagen gryr blir utfallet klart: 3 Personer omkom paa en Rise til Tromsø om Aftenen i en Storm. Ligene fandtes om Morgenen i Fjoren ved Tønsvigen. De havde ikke havt Maste eller Seil oppe, men sandsynlig har Baaden veltet paa et Sijer i Søgangen og da drevet i Land paa Hvælvet.. (Kilde: Ministerialbok for Karlsøy ) Morten blir 55 år gammel. På under en måned blir barna til Birgitta og Morten foreldre løse, og ekteparet begraves samtidig, den niende mars. Hvilken tragedie dette måtte ha vært for de fem gjenlevende barna deres, er vanskelig å begripe. De eldste kunne nok klare seg ved å søke tjeneste et sted, men for de yngste var fosterhjem eneste utvei. Enten hos faddere, naboer eller slekt. Dette skjedde også med barna på Selnes, de vokser opp på gårder i nærheten. Det var ingen inntekt for folk å ta imot andres barn, men etter seks-sju-årsalderen var det i alle fall vanlig at barna måtte jobbe for føden. For jentene var det fjøs- og innearbeid, for guttene var det fiske, gjeter- og skogsarbeid. Guttene kunne ofte bidra i fiske nær hjemmet fra de var åtte-ti år gamle, og fra fjortenårsalderen kunne de bli sendt med på Lofotfisket. Men dette arbeidet gjaldt alle barn, også de som bodde hos sine biologiske foreldre, forteller Dahl Bratrein. Selnes slik det så ut rundt Foto: Hver fjerde mann druknet Veier er stort sett et 1900-tallsfenomen i Nord- Norge. Før den tid var båt derfor et framkomstmiddel de fleste benyttet seg av, og på grunn av det var drukningsulykkene hyppige. I et forlis forteller tradisjonen at bare dåpsbarnet ble berga, flytende i ei komse. I Karlsøy kan det ha vært så mange som fire-fem personer som druknet årlig, og i Alstahaug i Nordland druknet 137 men nesker i tiårsperioden Drukning var årsaken til at hver tredje eller fjerde voksne mann døde. Vi vet ikke eksakt, for dødsårsaken omtales ikke alltid i kirkebøker og lignende. Men det er klart folk var utsatt; de hadde små båter og skulle forflytte seg over lange strekninger. Det skjedde også en del uhell hvor folk falt i havet, men berget livet. De fleste voksne fiskere falt i sjøen både en og to ganger, forteller Dahl Bratrein. De mange drukningsulykkene i Nord- Norge førte til at den kjente samfunnsforsker Eilert Sundt tok opp spørsmålet om nye 16

17 Sigrid Sandvoll / Norsk Folkemuseum båttyper i Fra 1890-årene begynte den store utskiftinga av fiskeflåten, og i 1905 gjorde motorbåtene sitt inntog i Norge. Det ble også starten på en revolusjon i fiskerinæringen. Fram til da hadde fiskerne brukt årer og seil for å komme seg fram, og de hadde vært avhengige av rorbuer for å søke ly mot vind og vær. Med en motorisert båt med overbygg kunne de bo i sin egen båt og var ikke avhengige av rorbu. Det var fiskerne fra Møre som var tidligst ute med å ta den nye teknikken i bruk. Nord- Norge hang noen år etter, inntil fiskerne i Troms hektet seg på. Først i 1914 tok dette også av i Nordland, og raskest i Vesterålen. Likevel, alle hadde ikke råd til den nye båten, og rundt 1920 var åpne båter med seil fremdeles et vanlig syn. På 1930-tallet slo moderniseringstanken igjennom for fullt, og det ble gitt 3000 kroner i tilskudd til fiskere som ville skaffe seg mindre og motoriserte båter. Folk i arbeid ved et lite gårdsbruk på Bensnes ved Ullsfjord i Dette er samme fjord som Selnes, bare lenger sør. Foto: Axel Lindahl / Norsk Folkemuseum Fra Karlsøy til Artichoke Lake Våren 1864 hersker det rene amerikafeberen i Tromsø havn. Hele to skip seiler herfra til Quebec dette året, og om bord er flere hundre mennesker fra Finnmark og Troms. I et av skipene befinner 34 år gamle Ovidia Mortensdatter Hegelund seg, den eneste overlevende datteren til Morten og Birgitta. Hun har allerede opplevd å bli enke en gang. Nå er hun gift på nytt med Hans Hansen, og det er han og seks barn som er reisefølget hennes. Det blir en dramatisk reise. Alle på skipet må ha med egen proviant, og mange slipper opp for mat på den lange overfarten. Et av Hans og Ovidias minste barn dør om bord, og finner sin grav i det åpne havet. Etter at de ankommer Quebec, går reisen videre innover med dampbåt og tog. I juli når de fram til Minnesota i USA. Da har Ovidia mistet nok et barn. Sønnen Lars, som hun har fra sitt første ekteskap, dør av hete og utmattelse og må gravlegges underveis. Ovidias lillebror, Robert Mortensen Hegelund, emigrerer etter hvert også til USA. Det samme gjør 13 av hans barn. Sammen med flere andre blir det til slutt en liten koloni av Karlsøy-væringer på det lille stedet Artichoke Lake i Big Stone County, der de slår seg ned og driver jordbruk. I hele perioden utvandret nordmenn til «oversjøiske land», først og fremst Amerika. Det utgjorde mer enn en tredel av folketallet. Bare om lag av disse er nordlendinger. Oppsving i fisket Årsaken til at emigrasjonen ikke var like omfattende i Nord-Norge, kan skyldes oppsvinget i fiskeriene fra og med 1850, samt mer nydyrking av jord i overgangen fra til 1900-tallet. Innsiget av loddetorsken i denne perioden har hatt stor betydning for landsdelen, spesielt for finnmarkskommunene. Sildeinnsiget også, forteller Einar-Arne Drivenes

18 TEMA: 1814 Industri og andre sekundærnæringer vokste fram mye tidligere og med større styrke enn det en del av litteraturen har hevdet. Det noe ensidige bildet av den nordnorske fiskerbonden har blitt litt for dominerende, påpeker historieprofessor Einar Niemi ved UiT. Her produseres tønner i en fabrikk i Beiarn i Nordland (usikker datering, men fra perioden ). Foto: Hans Nikolai M. Skaugvold / Nordlandsmuseet Einar-Arne Drivenes Professor i historie ved UiT. Foto: Randi M. Solhaug Å drive småbåtfiske utenfor Finnmark skaffet folk inntekter, og i årene mellom 1875 og 1930 økte faktisk Nord-Norges andeler av landets befolkning. De fleste andre landsdelene hadde en tilbakegang. Brødrene Andreas og Olai Mortensen er to av dem som på denne tiden slår seg ned som fiskere og gårdsbrukere og stifter familie på Lenangshalvøya. I luftlinje ikke så veldig langt uwnna foreldrenes gård på Selnes. Folk som Morten og Birgitta og deres sønner Andreas og Olai er de som har vært med på å bygge Nord-Norge etter Var det et fælt og hardt liv de hadde? Sett fra vårt ståsted i dag, så var det jo et grusomt liv. Men det er litt vanskelig å bedømme for vi vet ikke hvordan de oppfattet det. De visste ikke om noe annet liv. Dessuten er det alltid noen som hadde verre skjebner enn andre. Vi må huske at ganske mange klarte seg bra, og det er årsaken til at vi bor her i dag, avslutter Håvard Dahl Bratrein. Kilder: Digitalarkivet arkivverket.no/arkivverket/digitalarkive Registreringssentralen for historiske data (RHD) Ministerialbok for Karlsøy Ministerialbok for Karlsøy , Bratrein, Håvard Dahl: Karlsøy og Helgøy bygdebok (fire bind) Store Norske Leksikon snl.no/norges_befolkning Statistisk sentralbyrå ssb.no/a/histstat/tabeller/ kap03.html Bratrein, Håvard Dahl: Uvær, ulykker og undergang. Ottar 1/2013 grunnloven200.no 18

19 Den stille revolusjonen Først 174 år etter at Norge fikk sin første grunnlov, ble en egen sameparagraf inkludert i Dette skapte stor diskusjon, også innad i samiske organisasjoner. Tekst: Randi M. Solhaug Paragrafen som ble lagt til Grunn loven i 1988 lyder slik: «Det paaliger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Fol kegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.» I 1814 ble ikke det samiske tematisert. Grunnloven var ennå fersk og nasjonsbyggingsprosessen var ikke kommet riktig i gang. Det skulle endre seg fra og med cirka 1850 da «Finnefondet» ble opprettet. Det var en budsjettpost som Stortinget oppretta for å iverksette et språk- og kulturskifte, og kan sies å være starten på fornorskingspolitikken. Altakonflikten I 1979 ble spørsmålet om en egen sameparagraf tatt opp av de samiske organisasjonene Norske Samers Riksforbund (NSR) og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). De hadde også tidligere tatt opp spørsmålet om en offisiell anerkjennelse av samenes status. Kravet ble enda mer aktuelt som en følge av konflikten omkring utbygginga av Alta-Kautokeino-vassdraget. Det var også andre utbyggingssaker på denne tida, men det som gjorde Alta-saken spesiell var koplingen mellom miljøhensyn og samiske rettigheter. Saken fikk avgjørende betydning for utviklinga av norsk samepolitikk. Altakonflikten tvang fram endringer, forteller Else Grete Broderstad ved Senter for samiske studier ved UiT. Argumenter for og imot Det første samerettsutvalget ble nedsatt i 1980 og la fram sin innstilling fire år senere. En egen samelov, grunnlovsparagraf og eget sameting ble foreslått, og dette skapte diskusjon. Det var ikke alle samiske organisasjoner som støttet ideene. Altakonflikten fikk avgjørende betydning for utviklinga av norsk samepolitikk. Her fra sultestreiken foran Stortinget i Foto: Ivar Aaserud / VG / NTB scanpix Samenes Landsforbund (SLF), som ble oppretta i 1979, var imot. Det samme var et mindretall i samerettsutvalget som blant annet argumenterte med at en egen grunnlovsparagraf ville føre til unødig splid og uro fordi det å fremme samisk egenart ville være uheldig i forhold til den øvrige befolkninga. Dessuten ville det være urettferdig overfor kvenkulturen, og så kunne man risikere at nyere innvandrere ville føle seg tilsidesatt. Flertallet i Samerettsutvalget mente at gjennom en grunnlovsbestemmelse ville Norge i den mest høytidelige form anerkjenne sitt ansvar overfor samene. Samiske interesser ville sikres en sterkere plass i norsk politisk liv, og det ville bygge tillit mellom samiske grupper og myndighetene. Utrolig spennende tid Da Stortinget behandlet samerettsutvalgets forslag, samt vedtok sameloven i 1987 og grunnlovsbestemmelsen i 1988, så de på dette som et klart oppgjør med fornorskingspolitikken, slik Harald U. Lied uttrykte da grunnlovsbestemmelsen ble vedtatt: «Jeg håper at dette vil være et lite bidrag til å gjenopprette den urett som er gjort av det norske storsamfunn mot denne folkegruppe gjennom flere hundre år» (Stortingsforhandlinger ). Med Altakonflikten friskt i minne oppsummerte Einar Førde det som hadde skjedd på denne måten: «Alle som opplevde denne striden, har føresetnader for å sjå kva stille revolusjon som har skjedd i det norske samfunnet sidan. Eg vågar den karakteristikken, for om vi hadde sett oss sjølve sju år tilbake, ville vi knapt nok ha kunna spådd den breie oppslutninga som Odelstinget i dag vedtar denne lova med» (Stortingsforhandlinger ). Det var en utrolig spennende tid. Å kalle det for en «stille revolusjon» synes jeg er berettiget, sier Else Grete Broderstad. Kilde: Gáldu čála tidsskrift for urfolks rettigheter Nr. 3/

20 FRA MUSEUMSAMLINGA Lundefugl er den mest tallrike sjøfugl på norskekysten. Den legger det ene egget dypt inne i bakken, på enden av en to-tre meter lang tunnel som de graver ut. Den bruker det fargerike nebbet til kurtise og til å grave reirgangene. Sjøfugl viser havets tilstand Sjøfugl er avhengig av rik tilgang på mat, og endringer i bestandene eller i hekkesuksess gjenspeiler tilstanden i havet. Bildene her viser noen av artene som hekker på Hornøya i Finnmark. Tromsø museum har siden 1980 dokumentert endringer i bestandene av de forskjellige artene på øya utenfor Vardø. De har også målt hvor mange unger de produserer og hva de fôrer dem med. Tekst og foto: Rob Barrett, fugleforsker. Tromsø Museum - Universitetsmuseet. 20

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Runde kystleirskule Stupbratte klipper med yrande liv. Grøne bakkar mot djupblått hav. Eit samfunn omkransa av skumsprøyt. Idyllisk busetnad, men også ei dramatisk

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13.

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. ..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. Jens Odin Johansen Slettli ble født den 2.mai i 1912 i Olderdalen. Jens måtte tidlig ut i arbeid på fiske, ishavet, anlegg og ikke minst på gruvearbeid.

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget.

Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget. Kjære alle saman og gratulerer med dagen! Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget. Dette er ein heilt spesiell dag. 17. mai

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005. Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya

Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005. Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005 Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya Etter 60 år i mørke skimter Edla i dag litt lys Det blåser friskt inn fra

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses Nordnytt Ursprungsartikel http://www.nrk.no/nordnytt/et-mysterium-fra-fortida-1.11793717 omvandlad till PDF-fil, enligt tillstånd. Reinraide Tolv år gammel kom Johan Erik alene over fra Tornedalen til

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Okhaldhunga Times Juni 2010

Okhaldhunga Times Juni 2010 Okhaldhunga Times Juni 2010 Kjære venner, Noen ganger kan det bli mye sykdom og strev i dette bladet vårt. Livet her inneholder mye annet også, blant annet er det fullt av vakre småkryp. Disse møtte jeg

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer