Nr 1 Informasjonsblad for stiftelsen Hvaler juni Ole Jelstad og Terje Haraldsen ser på ventilen til sjøkassa. (Foto: Thor Willy Eriksen)

Transkript

1 Nr 1 Informasjonsblad for stiftelsen Hvaler juni 2010 Ole Jelstad og Terje Haraldsen ser på ventilen til sjøkassa. (Foto: Thor Willy Eriksen) Rapport fra dugnadsgjengen 2009 / Kald vinter stoppet ikke arbeidet med å klargjøre skuta Av Per-Arild Andersen At dugnaden i vinter bar preg av at dette var den kaldeste vinter i manns minne er vel ikke helt riktig, da manns minne, som kjent, er veldig individuelt og strekker seg som regel ikke så langt tilbake. Men at det Når jeg kikker i loggen vår, som ligger i bua, ser jeg at fra vi startet opp etter ferien i 2009 og frem til nå står det stort sett: rengjøring / pikking av rust pikking av rust / rengjøring fjerning av rester av sement Dette går igjen tirsdagskveld etter tirsdagskveld. var den tredje kaldeste vinter på de siste 100 år, er i hvert fall meteorologene enige om. Nåja, Hvaler har vært ute en vinterdag i isvintere og kulde før og det skulle bare mangle at vi som dugnadsgjeng ikke skulle tåle litt kulde for å få Hvaler pen. Bare avbrutt av tre kvelder hvor selv vi måtte ta pause pga av kulda. Men selv med en kald vinter og mange minusgrader (også i skroget) er Hvaler nå, så langt vi kan se, rengjort og klar for priming og maling. Forts. side 10 Styrhuset tar form Side 20 1

2 På plass etter hvert Det er morsomt å se og ikke minst å kunne bidra aktivt til - at stadig flere ting nå faller på plass i vårt restaureringsarbeide; et grundig rengjort skrog som venter på de etterlengtede lag med priming og skipsmaling, fullrenovert propell/aksling og gearkasse, styrhus under fullføring, maskinroms- og andre arrangement i god prosess det kribler og sitrer nok en del i tålmodige,men utålmodig forventningsfulle sjeler i stiftelse og venneforening for tiden. Som mange vil ha registrert, bl a gjennom media, betydde årets tildelinger fra Riksantikvaren til mange av fartøyvernmiljøene i Norge betydelig lavere tilskudd for inneværende år. For vår del får det som konsekvens at vi bl a må skyve ut i tid bygging av båtens salonger., noe vi hadde beregnet å kunne starte på allerede i inneværende år. Vi må leve med dette og selvsagt ha tro på at det gis rom for dette arbeidet i Årets tilskudd til oss, kr , gir oss, sammen med egne overføringer fra 2009 og tilskudd fra venneforeningen, rom for å fortsette å arbeide kontinuerlig også i Som det også fremgår av egen artikkel i dette nummeret, ønsker vi sterkt å få til en ekstraordinær dugnadsinnsats på priming og maling av skroget. Med mange hender i arbeid som det er god plass til kan dette bli en både hyggelig og svært nyttig arbeidsøkt. Ikke minst vil bidra sterkt til å fremskynde en etterlenget sjøsetting. av skroget. Fredriksstad Blad Sterk anmodning herfra om å melde seg til aktiv tjeneste. Vi sørger for god opplæring, riktig verneutstyr og et hyggelig arbeidsmiljø. God sommer 2

3 Vinteren stoppet oss ikke Forts. frra side 1 Fra maskinavdelingen: I løpet av det siste året er det mottatt en del tekniske varer/tjenester. Blant annet har vi mottatt lensepumpe/brannpumpe fra Delta Pumpefabrikk i Haugesund som har gitt oss en god pris på varene. Fra Leere s motorverksted har vi kjøpt inn en 40 fot s container til en pris vi bare kan drømme om. Gearkassa har som kjent vært til overhaling hos Nord West Diesel i Ålesund. Og Ole Jelstad har vært å overvåket prøvekjøringen av denne. NWD har også sagt seg villig til å overhale/fornye deler til pådragsventilen til starteluftflaskene. Starteluftflaskene er for øvrig til kontroll hos Atlas Copco Norge. Her har vi også vært så heldige å bli sponset med en ny starteluftkompressor. I maskinrommet er det foretatt en del montering av fundamenter til elektrisk generator, oljefyrt kjele og starteluftflasker. Likeledes har vi montert nytt sjøvannsinntak og foretatt forsterkning av maskincasingen. Roret har vært på nye FmV til totaloverhaling. Og det arbeides nå for fullt med hylseskott tilhørende propellerhylse. Framdriftsplanen ut september sier nå følgende: Vi vil montere lenseledninger, brannliner og røropplegg fra toaletter. Hylserøret vil bli rengjort innvendig og røropplegg for smøring av hylsa vil bli montert. Nytt dekk, over ferskvannstankene, skal legges i forre salong. Det skal også monteres ferskvannstank til byssa. ekstra dugnad så blir det ikke mange timene på hver. Vi er ikke bundet opp bare til tirsdagskvelder, men organiserer gjerne andre eller flere av ukens kvelder. Og kan noen delta på dagtid, så skal vi få organisert det også. Riktignok er Hvaler nå rengjort, men det må en del sveisearbeider til før vi kan gå løs på skroget med maling. Denne ekstra dugnad vil derfor ikke bli aktuelt før etter ferien. Vi går allikevel så tidlig ut som vi nå gjør, i denne sommerutgaven av avisa, for at du som er vennen til Hvaler kan gi oss en tilbakemelding om du har en mulighet til å delta på denne ekstra dugnaden. Send oss din e.mail adresse eller send en sms på telefonen til: Per-Arild Andersen eller per-aria@online.no Ottar Hval Blekken eller ottble@ostfoldfk.no Knut Alnæs eller knut.alnaes@dshvaler.no Det er mye jobb som skal gjøre på dugnad, men vi har et håp om at propellakselen vil være montert i løpet av september måned. Da kan også roret monteres på plass. Per Arild Andersen monterer lysventiler. Ballast: Med hensyn til ballast i båten, foregår det en del vurderinger om hva som er best. Skal det brukes sement eller jern? Dette har vi p.t. ikke tatt den endelige avgjørelsen på. VI SØKER EKSTRA DUGNAD Som nevnt på årsmøtet ønsker vi nå i en periode at flere av Hvaler s venner er med på å gjøre skroget vakkert, både innvendig og utvendig, til sjøsetting. Vi vil organisere dette på en slik måte at hvis mange av Hvaler s venner melder seg til litt Øistein Orme sveiser fundamenter i maskinrommet. 3

4 Årsberetning 2009 D/S Hvalers venner Styret i D/S Hvalers venner har fra og med årsmøtet hatt følgende sammensetning: Leder: Per Arild Andersen Nestleder: Eivind Wiklund Kasserer: David Davidsen Sekretær: Knut S. Alnæs Styremedlem: Ole Jelstad Representant for Stiftelsen D/S Hvaler har vært Ottar Hval Blekken. Revisor har vært Øyvind Beck-Andersen D/S Hvalers venner har i følge vedtektenes 1 følgende formål: Foreningens formål er å bistå Stiftelsen D/S Hvaler i dens arbeid med å restaurere og sikre fremtidig drift av den gamle rutebåten D/S Hvaler. Venneforeningen har arbeidet gjennom hele året 2009 med dette for øyet, og medlemmer som har deltatt i dugnadsarbeidene har igjen hatt et aktivt år. Styret konstaterer at dugnadsgjengen på skrogarbeidene har variert til dels betydelig i antall deltakere, mens dugnadsgjengen teknisk / maskin har hatt meget stabilt fremmøte gjennom året. Alle arbeidene som utføres er bekreftet å være av god kvalitet og i samsvar med riksantikvarens retningslinjer. Arbeidene registreres etter beste evne dag for dag i egen tids- og oppgavelogg som finnes i kontorbrakka. Miljøet ved gjennomføring av dugnadsarbeidene er godt, til tider janglete og stadig fullt av juging, - som tidligere. Det har ikke forekommet arbeidskader i løpet av driftsåret. Styret ser et klart behov for ytterligere deltakere i dugnadsarbeidene, og vurderer situasjonen som noe vanskelig dersom det ikke blir en tilvekst her på kort sikt. Styret vil derfor igjen prioritere enda sterkere å rekruttere dugnadsarbeidere. Aktiviteten i venneforeningens styre har i 2009 vært noe høyere sammenliknet med foregående år. Det er gjennomført 6 styremøter. To av møtene har vært samarbeidsmøter med redaksjonsgruppa for Stiftelsens og venneforeningens informasjonsblad. I 2009 ble det for første gang arrangert Åpen dag på båten. Venneforeningens medlemmer, andelseiere og forretningsforbindelser ble invitert til Seut for å ta båten i nærmere øyesyn. Alle ble oppfordret til å ta med venner og kjente. Arrangementet gikk av stabelen 10.mai, og ble en stor suksess med rundt 200 besøkende. Arrangementet fikk også oppmerksomhet i media både i forkant og etterpå. Det ble tegnet rundt 20 nye medlemmer i venneforeningen denne dagen. Styret har ellers arbeidet med følgende saker: Fremdriftsplaner for dugnadsarbeidet Dokumentasjon av arbeidene på Seut ved bruk av foto og video Rekruttering av deltakere til dugnadsarbeid Vedlikehold og oppdatering av medlemsregister Rekruttering av medlemmer til D/S Hvalers venner Rekruttering av andelseiere og sponsorer Innmelding for deltakelse i Grasrotandelen Organisering og salg av våre effekter Regnskapsrutiner for venneforeningen Tema og stoff til informasjonsbladet Utgivelse og utsending av sommer og julenummer av informasjonsbladet Stand på Trebåtfestivalen på Skjærhalden Stand på åpningsdagen for Ytre Hvaler og Kosterhavets nasjonalpark 9.sept. 09 Gjennomføring av årsmøte 2008, og sommer- og juleavslutning for dugnadsarbeidet Antall medlemmer oppført i DS Hvalers venneforenings register pr var 497. Av disse hadde 386 sendt inn sin medlemskontingent, mot 367 i 2008, 333 i 2007 og 332 i Vervearbeidet resulterte i 70 nye medlemmer i venneforeningen i 2009, som er den høyeste tilveksten på svært lang tid. Styret anser det for et godt resultat, men ser det som viktig at vi klarer å videreføre denne trenden. 4

5 Endring Alle registrerte Avsluttet i alt Betalende Registeret over andelseiere viser 153 innbetalte andeler, som er en beskjeden tilvekst på 4 andeler i Fredrikstad Per Arild Andersen Knut S. Alnæs Eivind Wiklund Leder Sekretær Nestleder sign. sign. sign. David Davidsen Ole Jelstad Ottar Hval Blekken Kasserer Styremedlem Stiftelsens representant til styret sign. sign. sign. Årsmøteprotokoll 2009 D/S Hvalers venner 1. Åpning av årsmøtet Formann i D/S Hvalers venner Per-Arild Andersen ønsket 35 fremmøtte velkommen og åpnet årsmøtet. 2. Valg av dirigent, referent og to til å underskrive protokollen Som årsmøtets dirigent ble valgt Per Arild Andersen, referent: Knut Alnæs. Til å skrive under protokollen ble valgt Terje Haraldsen og Jan Arntzen. 3. Godkjenning av innkalling Innkalling til årsmøtet ble godkjent uten merknader. 4. Årsberetning Årsberetningen ble lest opp og godkjent uten merknader. 5. Regnskap og revisjonsberetning 2009 Godkjent med følgende merknad: Datering av saldo på fondskonto rettes til Innkomne forslag Det var ingen innkomne forslag til behandling 7. Fastsettelse av kontingent Kontingent for medlemskap i 2011 er kr Valgkomiteens innstilling: Formann: Per-Arild Andersen Kasserer: Gunnar Dahl Revisor : Øyvind Beck Andersen Øvrige styremedlemmer ikke på valg 9. Valg av styrerepresentanter, revisor og valgkomité Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg 1) Årsmøtet vedtok at det skal være to revisorer. David Davidsen ble valgt som revisor. 2) Valgkomiteen hadde frasagt seg gjenvalg. Terje Haraldsen og Jan Ivar Johannessen ble valgt. Styrets sammensetning for 2010: Formann: Per-Arild Andersen Nestformann: Eivind Wiklund Sekretær: Knut S. Alnæs Kasserer: Gunnar Dahl Styremedlem : Ole Jelstad Representant for Stiftelsen D/S Hvaler: Ottar Hval Blekken Avtroppende kasserer David R. Davidsen mottok takk for innsatsen av venneforeningens formann. Isegran, Knut Alnæs Referent Jan Arntzen Terje Haraldsen Sign. Sign. 5

6 Stinn brakke og stormende jubel på årsmøtet Av Knut Alnæs Vel,- det er kanskje å ta litt hardt i. Men likevel: venneforeningens årsmøte ble et godt møte for de 35 deltakerne som hadde funnet veien til cafe Galeien på det sagnomsuste Isegran ved Kråkerøy, festningsholmen som splitter Glomma i et vestre og østre løp forbi Fredrikstad og Kråkerøy. Selve årsmøtet med det formelle programmet gikk radig unna. Som styremedlem i venneforeningen kan jeg røpe at dette var godt forberedt, dagsorden var gjennomgått i forkant for at all informasjon skulle presenteres på en best mulig måte for deltakerne. Ettersom de forskjellige postene ble gjennomført, forsamlingen ga sitt bifall til så vel årsberetning som regnskap, valgene ble gjennomført i tur og orden med akklamasjon, ja så senket styremedlemmene skuldrene. For det er ikke uviktig at det er full tillit mellom medlemmene og styret, også i vår helt dugnadsbaserte venneforening. Årsmøtet vidnet om at det er slik hos oss! Men det skal sies, at vi får av og til noen innspill som gir oss anledning til utvikling og forbedring av styrets arbeid. Og det kommer forhåpentlig medlemmene til gode og nytte. Og effekten blir kanskje et enda bedre arbeid for å sette Hvaler i stand så raskt som mulig. Og slik skal det være: medlemmenes ideer, tanker og forslag er avgjørende for at vi skal kunne bli enda bedre og gjøre en best mulig jobb med båten. Vi i styret var særlig imponert over at vi kunne registrere medlemmer som kom ens ærend tilreisende fra hovedstaden for å delta i vårt årsmøte. Vi vet at restaureringen av Hvaler betyr mye for svært mange. Enkelte kommer til og med på besøk på Seut når dugnadsarbeidene pågår, noe vi setter stor pris på. Vi har nå godt over 500 medlemmer i registeret vårt. Vi har medlemmer over hele landet, i Sverige, Tyskland og USA! Vi vet at våre medlemmer gleder seg til å se båten på vannet igjen. Og for at vi skal lykkes med det så er venneforeningens støtte svært viktig. Etter at den formelle delen av årsmøtet var gjennomført, fikk vi en orientering om status fra stiftelsens leder, Ottar Hval Blekken. Han konkluderte med at fremdriften i arbeidene er svært god, og store endringer vil skje i 2010 / Stiftelsen har god økonomi, ingen arbeider stopper opp selv om bevilgningen fra Riksantikvaren var lavere enn forventet for 2010 Tilskuddene fra venneforeningen blir stadig viktigere i trange økonomiske tider Bidragene i 2009 gjennom Grasrotandelen tilsvarer 32 timers kontinuerlig gange for båten. Vi har mange gode leverandører som gir gode rabatter Styreorganet, nemlig roret, er ferdig restaurert og klart for montering Gir (reverseringskasse) og aksling for propell er i orden fra Liaaen i Aalesund Maskineriet er klart for installering, mye installasjonsarbeid ferdig i maskinrom Skroget er straks klart for priming innvendig / utvendig. Jotun sponser all maling. Sveisefirma Jontor utfører alle sveisearbeider og klargjør skrog før skipskontroll Innredningsarbeider salonger starter i 2011 Samarbeid om lysventiler via medlem i Tyskland Nytt styrhus under bygging ved Fredrikstad Maritime Center Sjøsetting: Ikke urealistisk i løpet av Seut området vil kanskje bli sanert for bygging av ny vei inn mot Fredrikstad. Vi er lovet kaiplass på Seut for å kunne videreføre arbeidene der. Sjøsetting vil bli en stor milepæl og vil bli behørig markert. Mange hadde gledet seg til å se det nye styrhuset som er under arbeid ikke langt fra cafe Galeien der årsmøtet ble holdt. Fredrikstad Maritime Center har kommet godt i gang med dette, og tanken var å ta en tur over til deres lokaler for å ta arbeidene nærmere i øyesyn. Men det ble med planene. En misforståelse hadde ført til at lokalene var avlåst, og ingen tilstede for å vise oss det nye styrhuset. I stedet ble det grillmat og hygge ved bordene i cafe en. Det ble også vist film fra dugnadsarbeidene med behørige kommentarer! Fra filmstjernene selv dugnadsgjengen! 6

7 BRYGGENE PA HVALER Av Kjell Bothne Mange gamle brygger ligger der som glemte kulturminner fra svunne tider. Noen gedigne i granitt. Andre nesten borte på bølgebrytere av gamle nedriggede seilskutevrak. Bryggene var hvalerfolks kontaktpunkt til verden utenfor. Herfra reiste førstereisgutten. Herfra dro folket til byene i Halden, Strømstad og Fredrikstad. Hit kom varer og post. Bryggene var stedets samlingspunkt. Hvem reiser i dag? Hvem kommer i dag? Treffested og nyhetsutvekslingssted som postkontorene og landhandleriene. Det er få som kan tenke seg hva brygga betød for et øyfolk. Hvaler har hatt mange brygger fra tidenes morgen. De første var nok svært enkle. Rester fra tidlig middelalder, eller tidligere, kan sees som spor i terrenget, øst for Skjærhalden. Her var det også båtopptrekk som nå sees som parallelle stenrekker. Like ovenfor er en hel landsby med "hvalertufter". Stenkarsbrygger kan en ennå se rester av rundt om i kommunen. En del er fortsatt i bruk. De første mer solide brygger kom i middelalderen. Spesielt fra Skjærhalden kjenner vi historien om at almuen måtte vedlikeholde bryggen "for at presten sikkert kan stige av og i båt når han kalles i forretninger." På slutten av 1700-tallet var vedlikeholdet en stor byrde for almuen, soom nektet å betale. Enden pi sakes ble at de slapp med å betale for vedlikehold på "kongeveien" i Fredrikstad. Det er nesten som å høre om vår tids bompengedebatter. Rutebåtene fra årene krevde mer solide brygger. Så mange som ca. 35 brygger fikk rutebåtanløp. Etter hvert ble flotte granittbrygger bygd. Rundt siste verdenskrig ble blant annet granittbryggene på Ed, Urdal og Botnekilen anlagt av "Hvalerselskapet". I mange havner ble det bygd flotte moloanlegg, alle i granitt, som skjermet for bryggeplassene. De første kom rundt Dog var de bygget av staten for fiskeflåten primæert. I den nye bygdeboka fra Hvaler er det et fotografi fra Herføl. Det viser den lange trebrygga. De måtte så langt ut på grunn av langgrunna for at de dyperestikkende rutebåtene kunne legge til. Folk på Herføl er nok glad for at mudring fant sted og ny brygge ble bygget for et par tiår siden. «Hvaler» i Skjærhalden

8 «Mørkfoss» tas opp på slippen Venneforening står bak M/B Mørkfos Av Ole Kristen Harborg I 73 år slepte M/B Mørkfos tømmer over Øyeren og forsynte treindustrien i den nedre delen av Glomma med virke. Nå er den en velholdt museumsgjenstand som har vunnet Akershus fylkes kulturpris. Men båten hadde ikke eksistert uten årelang innsats fra en dugnadsgjeng. med en nyere modell i 1966 da båten også fikk nytt styrehus. Med sine 72 fot var Mørkfos den største av slepebåtene ved Fetsund Lenser og fikk dermed den tyngste jobben med å slepe tømmeret hele Øyeren på langs. Vanligvis besto et slep av stokker, og turen tok et døgn tur/retur Fetsund. Fløtingen i Glomma tok slutt i 1985, og sorteringsanleggene i elva ble demontert. Noen forsto at et betydelig kulturminne var i ferd med å viskes ut, og tok initiativet til å opprette lensemuseet. Men ingen tok vare på Mørkfos. Den fikk ligge og forfalle inntil det høsten 1994 ble dannet en venneforening med det formål å restaurere båten. Siden har det Mørkfos ble levert fra Glommen mekaniske verksted i Senere er den blitt ombygd flere ganger. I 1953 ble dampmaskinen byttet ut med dieselmotor. Denne ble skiftet ut «Mørkfoss» var med sine 72 fot den største slepebåten ved Fetsund lenser. 8

9 «Mørkfoss» ved Fetsund. Båten ble bygget ved Glommen mekaniske verksted i 1912 vært dugnadsarbeid Vi er nå i ferd med å profesjonell hjelp til å ombord et par ganger i avslutte det største sandblåse og til å fjerne uka. Utgangspunktet prosjektet siden venneforeningen ble startet. Dermed trengte vi miljøfarlig avfall. for jobben var forferdelig. Båten var et vrak For tre år siden ble økonisk støtte. Det fylt av råte og rust. I båten tatt opp på største bidraget fikk vi dag står det igjen å slippen der den ble fra Norsk Kulturminnefond som bevil- restaurere to lugarer før liggende i et år. Da ble båten er i like god skroget sandblåst og get over en halv million forfatning som da den malt, steinballasten kroner. Det norske gikk sin siste tur med erstattet med 12 tonn Veritas inspiserte båten tømmer. bly, rør og pakninger gratis og utarbeidet en fornyet. Vi trengte tilstandsrapport med anbefalinger om det videre restaureings- og vedlikeholdsarbeidet. Venneforeningen har ca. 100 medlemmer, men det er bare som deltar i arbeidet ombord. Dette er godt voksne mannfolk med en allsidig bakgrunn. Flere har seilt til sjøs i handelsflåten eller marinen. Blant de aktive er en snekker, en elektriker og flere ingeniører og andre med teknisk innsikt. Utsikt fra styrhuset. Fløtingen opphørte i 1985 Drivkraften til dugnadsgjengen er å se forvandling fra vrak til seilbar båt. Belønningen er at vi får bruke båten. De med sjømannsbakgrunn blir litt nostalgiske når Mørkfos legger ut fra kai. Man er til sjøs igjen, selv om Øyeren ikke er Atlanteren og Sandstangen minner lite om Casablanca. 9

10 Fredriksstad Blad 28. oktober 1972 Siste halvdelen av forrige århundre betydde på omtrent alle måter en veldig fremgang for Hvaler. Det begynte med at skipsfarten florerte under Krimkrigen Men virkelig fart skjøt den først under sildefisket som tok til i slutten av 70-årene. Postgangen ble fra 1876 utvidet fra en til to ganger i uken. I 1878 ble en badeanstalt med forlystelsesetablisement åpnet på Tjellholmen. Samme året begynte D/S Touristen fast rute fra Fredrikstad til Bølingshavn med anløp av Tjellholmen. Billetten kostet 50 ære pr. person. Alt året etter ble ruten utvidet til også å gjelde Li, Sydengen, Skjelsbu og Trolldalen på Kråkerøy. Noe senere ble den større og bedre D/S Aida satt i rute, og etter den Moss Hortenselskapets D/S Horten. 16. desember 1882 ble telegraflinje åpnet mellom Fredrikstad og Skjærhalden- Den var til å begynne med bare i drift under sildefisket, men ble rikstelefon og utvidet til alle de større øyene. Det ene poståpneriet for hele Hvaler på Kirkøy, ble fulgt av nye i Skjærhalden, Gravningssundet, på Herføl, Asmaløy, Spjærøy og Vesterøy. Over alt første sildefisket, og sjøfarten, til liv og røre med seg. Sildesalterier skjøt i været, feltspatdrift og stenhuggerier fulgte etter. Alle fikk arbeid, og alle tjente penger. Kulturmisjonærer Men fremgangen innskrenket seg ikke bare til det rent materielle, skal en tro Fredrikstad bys lokalhistoriker C- Plünneke: rationelt badesæsongliv bragte øerne op, fuldt ut i høide med kulturstadiet i Norge for øvrig. Disse kulturmisjonærene våre leide mens folket selv flyttet ut i bryggerhus eller på loft. Påvirkningen sies å ha vært størst på de østre øyene og på østsiden av Kirkøy. Det er derfor naturlig at noen følte trang til å bli knyttet nærmere til de økonomiske og kulturelle sentra på fastlandet i dette tilfelle Fredrikstad og Fredrikshald, som byen da het, og folk der til å hjelpe u-landet Hvaler hvor en bokstavelig øste sølv opp av havet. Og hvem her gadd nå ta skyss med postføreren for en bagatell av 25 øre med plikt til å ta en åre med i vindstille? Olava dampbåt I desember 1891 utstedte A. J. Pettersen, Jens Hofgaard, Ths. Aschehoug, Fr. Gjersøe & co, alle Halden og Niels Løkkeberg, innbydelse til å danne aksjeselskap for å drive rute Halden Sponvika Hvaler, samt Strømstad. Alt januar året etter melder visene at det er tegnet så store beløp i Hvaler at selskapet er sikret bare Haldenfolk følger opp. Innbyderne fikk for meget moderat Pris tilbud på Brevigs to båter Olava og Parat. IO mars fant en imidlertid å måtte inndra tegningen grundet manglende Tilslutning. At Olava dampbåt, som den het på folkemunne, senere kom i rute på Hvaler er en annen historie. Rute Fredrikstad Hvaler Avismeldingene fra Fredrikshald satte fart i planene også om rute Fredrikstad Hvaler. 19. januar 1892 innbød Arnt Andersen, Rønningen, R. Helgesen Huser og Bartol Hansen Vauer, samt kjøpmennene G. Madsen, A. Jensen, J. Lorentzen til tegning av aksjer til anskaffelse av et tidsmessig fartøy for ruten Fredrikstad Hvaler. Kapitalen var tenkt satt til kroner fordelt på aksjer a kr. 12. I februar forteller Fredriksstad Blad at det alt er tegnet ca kroner. Men merkelig nok den minste delen, skriver det noe misfornøyd, bare ca kroner i Hvaler. Skulde tro man der havde større Interesse end her i Byen. Efter siste Sildefiske er det ikke Pengemangel i Hvaler. Var det den bitre erfaringen fra Ganger Rolf - Hvaler fattigkasse som gjorde Hvalerfolk skeptiske? I neste måned er alt klart or generalforsamling. Den blir imidlertid foreløpig stillet i bero. Det er fremdeles tegnet forholdsvis få aksjer i Hvaler. Man tror at Deltagelsen derfra bør være større naar alles interesser skal kunde samles om det nye Dampskib, skriver Bladet- Aksjekapital kroner Endelig finner en at så stor kapital er sikret at Fredrikstad- Hvalerøernes Dampskibs selskab ble konstituert 4. mars Det blir opplyst å være tegnet ca 270 aksjer eller kroner. Til Direktion ble valgt kjøpmennene. v. A. Scheen, Ths. A- Wilberg og G. Madsen, Fredrikstad, fra Hvaler skipsreder A. Andersen Rønningen (han er den eneste herfra som har fått oppgitt yrke) og Bartol Hansen, 10

11 «Hvaler» fotografert ved Dampskipsbryggen 1892 med den gamle brannstasjonen og det karakteristiske tørkestativet for brannslanger i bakgrunnen Vauer. Varamenn ble Julius Lorentzen Nilsen, Barm, H. Høegh samt Chr. Gaaserud og A. P. Østberg. Direksjonens første formann ble Ths. A- Wilberg. Alle er enige om å bygge straks. Man samles om, fortelles det, en båt på ca 83 fot med ca. 10 mils fart, og en er enig om navnet Hvalør. Samtidig blir det opplyst at D/S Bastø skal på slipp i Moss. Det vil si at D/S Horten blir trukket ut av ruten Fredrikstad Hvaler og at slepebåten Glimt blir satt inn i stedet. Et bedre Bevis paa Nødvendigheden af en Baad som de Interesserede i Fredriksstad og Hvaløer selv har full Raadighed over, kan ikke ønskes, skriver Bladet- D/S Hvalør Alt 14. mai blir det kjent at direksjonen har kontrahert D/S Hvalør, ved det mekaniske Verksted her. Båten skal bli bygd av stål under spesiell oppsikt av Norsk Veritas til klasse A1K. Maskinen blir på 150 ind. Hk., compound (høy- og lavtrykksmaskin) med 130 punds trykk. Farten blir 10 mil. Lengde 83, bredde 16 ½, dybde 9 fot. Båten får overbygning midtskips med fritt dekk for og akter. Stor Passagerbekvemlighed i særdeleshed for 2. Plads. Den skal være ferdig fra verkstedet 31. oktober s.å. Prøvetur 1.november 1892 gikk D/S Hvaler, som navnet ble, prøvetur med direksjonen rundt Hvaler. Skipets kaptein er H. Schrader sen. Maskinen er på 156 ind. Hk. Ved 154 omreininger var farten opp til 11 mil, alminnelig 10,5. 2-Plads Salonger er meget praktisk indredet. Alt Udstyr efter Nutidens Fordringer. Innenskjærs tar båten 194 passasjerer, utenskjærs 146. Det er Fredrikstad mek. Verksteds byggenummer november leser en denne annonsen DAMPSKIBET HVALER (fra og med mandag 14.de ds.) Fra Gravningssundet Mandag, Tirsdag, Onsdag, Torsdag og Lørdag Kl 7 Morgen anløpende Mellomstederne. Fra Fredrikstad de samme Dag Kl. 2 Em DIREKTIONEN Kunngjøringen er prydet med en vignett: En feiende, flott, røkspyende damper med vimpler fra de to mastene og splittflagg akter. Samtidig med at D/S Hvaler ble satt i rute, ble D/S Horten tatt ut av farten Fredrikstad Hvaler. Fotografier viser D/S Hvaler ved bryggen utfor den gamle brannvakta med husene oppover Apenesfjellet i bakgrunn. Det er et arkivbilde fra 1892 som velvillig er stillet til disposisjon for Bladet av A/S Fredrikstad mek. Verksted. En ser båten har to høye slanke master med lastebom på den forreste. Konstruksjonstegningen viser at formasten dessuten var tenkt utstyrt med to seil. Rundt aktermasten var et kraftig feste for slep. Fordekket hadde kappe med nedgang til mannskapslugarene og 2. plass salong. Aktenfor den var det luke til lasterommet.. I overbygningen midtskips var på styrbord side av maskinkappen nok en 2. plass salong, på babord side en smal gang fra fordekket med nedgang til 1. plass salong under akterdekket, med inngang til røkesalong ute i borde om styrbord, med oppgang til akterdekket og videre til kommandobroen. På hver side av trappen ned til salongen, var en lugar om babord til kapteinen og om styrbord til restauratrisen. I gamle dager kunne en få kjøpt både Kaffe og smørbrød om bord Vi eldre husker Kristine når hun balanserte brettene sine. En må være klar over at D/S Hvaler betjenten alle de større øyene helt til M/S Vesterøy ble kjøpt fra Sverige i Rutene ble da fordelt mellom de to båtene, slik at D/S Hvaler anløp de østre og ytre øyene, D/S Vesterøy de vestre og indre. Det var greit å korte tiden med diskusjon av lokale- og unionsproblemer over en kopp kaffe. Men tilbake til D/S Hvaler. Mellom gangen på babord side og borde, lå forfra W.C. for 2. plass, deretter sterris, bysse og til slutt W-C. for 1. plass. Dessuten var midtskips rom for post, billetter m.m. Som en ser, er M/B Hvaler en del endret fra hva den opprinnelig var. D/S Hvaler vakte adskillig oppsikt da den ble satt i fart. Forts. side 26 11

12 Schraders loggbok: Av Elisabeth Schrader Kristiansen Etter oppfordringer fortsetter jeg med avskrift av Rolf Schraders loggbok. Det faller naturlig denne gangen å skrive av fra juni Det er i år 65 år siden krigen sluttet. Folk på Hvaler ville også være med å ta i mot kongen 7. juni 1945 ser vi av loggboken.(nedtegnelsene er i overenstemmelse med originalen) D/S «Hvaler», juni 1945 Fredag 1 juni Regjeringen kommer hjem sammen med 700 nordmenn med båten Andes. Lørdag 2. juni Full båt fra byen og ut, og mandag opp like mange. Søndag 3. juni Kom general Ruge hjem etter 5 år i tysk fangenskap. Han kom til Fornebu flyplass ved Oslo. Tirsdag 5. juni Spenner solseil på broen. Vi vasker og gjør klar til Osloturen torsdag. Vi skal gå med Spjærøy Sanitetsforening og en del fra Kirkeøy for å motta kong Håkon. Onsdag 6. Juni Stille på morgenen, utpå dagen sydlig bris, regn. En del passasjerer til byen, men få utover. Torsdag 7. juni Sydost bris og regn på morgenen. Senere dreiende øst og regnbyer. Vi gikk fra Ed kl om Bølingshavn, Skipstadsand, Sydengen og Hestehella. Vi var i Drøbak kl Vi lå der og ventet på kongebåten. Kl så vi den nede i sundet. Vi lå oppe ved Oscarsborg. Vi var heldige og kom langs skipssiden av kongebåten. Vi kom til Oslo kl Vi la oss ved Tingvollabryggen (?). Vi gikk fra Oslo kl fredag morgen. Fredag 8. juni Sydlig bris overskyet. Vi går fra Oslo kl Vinden friskner etterhvert. Vi er tilbake i Ed kl Lørdag 9. juni Sydvest frisk bris, klart. Mye folk utover. Søndag 10. juni Sørlig bris, regn og torden. Mandag 11. juni Sydvest, frisk bris. Full båt begge veier. Lite last. Tirsdag 12 juni Sydvest, frisk bris, litt regn. Onsdag 13. juni Vestlig frisk bris til kuling. Lite passasjerer og last. Torsdag 14. juni Nordvest frisk bris med regn og haggelbyger. Fredag 15. juni Sydvest bris med regn. Lørdag 16. juni Skiftende bris med regnbyger. Lite last og passasjerer. Vi går 3 ruta (kl 15 fra Fredrikstad) innenfor til og med Brevik. Søndag 17. juni Nordvest bris. Klart, kjølig vær. Mandag 18. juni Sydvest, frisk bris med regn om morgenen. Vi har ruta som lørdag. Lite last og passasjerer. Det ble avholdt generalforsamling. Det var valg på to nyestyremedlemmerog de ble: A. M. Olsen og Nils Eilertsen. Nå består styret av: A. M. Olsen, Vilhelm Torjusen, Jens Marthinsen og Nils Eilertsen. Tirsdag 19. juni Skiftende bris, klart varmt vær, «Hvaler» stevner inn mot Bølingshavn, årstall ukjent Kong Haakon 7. vinker til fartøyene som ønsket ham velkommen hjem første sommerdag. Onsdag 20, juni Stille, klart vær. Lite last og passasjerer begge veier. Det ble holdt styremøte hos A.M. Olsen og ruten for sommeren ble satt opp. Vi skal gå utenfor hver mandag og lørdag. Kirkø skal gå fra Kultorp mandag og lørdag. Torsdag 21. juni Stille og klart, meget varmt. (Jeg var i Strømstad for første gang siden krigen begynte, 1939, det var likt seg der.) Fredag 22. juni Sørlig svak bris, klart og varmt. 12

13 Vi fortsetter her serien med utskrift fra kaptein Rolf Schraders skipsdagbok Lørdag 23. juni Stille klart og varmt. Lite passasjerer opp, men fullt utover (St. Aften) (Alle på Ed hadde fest på Edsholmen om aftenen) Søndag 24. juni Overskyet men varmt. (Vi rodde til Gravningsund om ettermiddagen og tilbake om aftenen) Mandag 25. juni Vekslende vær, noen regnbyger. Vi hadde full båt begge veier. Vi var i rute i byen, men en time forsinket utover. Tirsdag 26. juni Litt regn om morgenen, siden sydvest bris, klart vær. Onsdag 27. juni Skiftende bris, halvklart. Vi hadde mye passasjerer og last begge veier. Vi var en time forsinket i byen om aften, hadde 25 passasjerer opp. Torsdag 28. juni Skiftende bris, pent vær. Full av last, lite passasjerer. Fredag 29. juni Still, klart og varmt. Lørdag 30. juni Sørlig bris, overskyet og varmt. Vi hadde mye passasjerer til byen og kunne ikke ta med alle tilbake. Vi går til byen om aften for å gå ruten ut. Han lurte hele jubileumsfølget At Hvalerveteranen Rolf Schrøder (71) er en meget prinsippfast mann vil man forstå av følgende sanne, ferske historie. Da Hvalerselskapet skulle avholde sitt 90-års jubileum i Håndverkeren 4. mai i år (1982) forlot skipperen hjemstedet Ed på Kirkøy allerede dagen i forveien. Fordi Hvalerfergen lll var i ulage og han visste at Hvalerfergen ll var i annet ærend, ante det ham at det ville være M/N Makø som kom til å trafikkere strekningen Korshavn Skipstadsand jubileumsdagen. Den båten setter ikke Rolf Schrader sine ben om bord i. Helt siden Hvalerselskapet fikk glassfiberfarkosten i tankene satte skipperen alkle sine krefter inn på å forhindre hele historien,, men til ingen nytte. Makø er ingen båt, men et vrak og nå kan du være sikker på at vi ikke blir kvitt den igjen. Du kan skjønne det at ingen vil seile med noe slikt, smiler Schrader og har stor moro av at han greide å lure hele jubileumsselskapet som, nok hadde ventet at gamleskipperen måtte bite i gresset og begi seg om bord i Makø for i det hele tatt å få være med på jubileet. Ingen visste at jeg satt trygt i Fredrikstad og ventet på gjestene, ler Schrader. (Fredriksstad Blad 10. mai 1982) 13

14 Hvalerselskapets 7. båt M/S SKJÆRHALDEN M/S «Skjærhalden» på prøvetur i Fotografert utenfor Tollbodkaia. Av Eine Wiklund Da den andre verdenskrig var slutt i mai 1945 gav det seg snart utslag i reisetrafikken til Hvaler. Utover sommeren tar person- og godstrafikken seg betydelig opp.styret i Hvalerselskapet lufter nå tanken om bestilling av en ny passasjerbåt til neste år.det ble foreslått å bygge en fjordbuss ved Glommen Mek. Verksted, med en kapasitet på 160 passasjerer og pris ca ,- kr. 17 desember hadde representantskapet møte. Det ble enstemmig besluttet å kontrahere en ny fjordbuss ved Glommen Mek. Verksted. Båten skal leveres til St. Hans neste år og ta 160 passasjerer. Den er beregnet til å gjøre 12 mil.15 februar 1946 undertegnes byggekontrakten mellom Glommen og Hvalerselskapet. Prisen for skipet, som nå har fått byggenr. 122, settes foreløpig til ca ,- kr. og på grunn av vanskeligheter med å skaffe stålplater settes leveringen til medio juni Til tross for dette bestemmer styret seg for å kjøpe en ny motor til det kontraherte fartøyet straks. Bestillingen går til Atlas Polar i Stockholm og motoren lagres på Glommen inntil videre. Dette er en 6 cyl. rekkemotor på 340 BHK ved 600 RPM. Da det blir klart at den kontraherte fjordbussen neppe blir levert til sommeren 1947, bestemmer styret seg for å bruke den nyinnkjøpte, svenske dieselmotoren til en modernisering av Hvaler. Motoren blir nedstengt til 300 BHK v/540 RPM og vinteren , montert i Hvaler. Nå blir det aktuelt med en ny motor til fjordbussen, og etter en del undersøkelser fester styret seg ved en landgangsbåt i England med 2 stk. Paxman Ricardo V 12 cyl. 500 BHK 850 RPM. Planen er å benytte den ene motoren og selge den andre på beste måte. Prisen er 3000 (= ca ,- kr) Men det hele strander da engelske myndigheter ikke vil la landgangsbåten gå til Norge for egen maskin. I stedet kjøper selskapet en ny, akkurat maken motor fra en landgangsbåt som ligger i Molde. Prisen er ,- kr og da følger det med nytt propellanlegg + mye reservedeler til motoren. Ut over sommeren 1946 leier selskapet M/S Myrvold til hjelp. Og da det er denne båten som er 14

15 forbilde for nykontraheringen, får Vesterøs mannskap anledning til å prøve Myrvold. Etter prøvekjøringen uttaler Vesterøs kaptein, Karlsen, at det er ønskelig med lengre fordekk for lastens skyld. Dessuten kan det da bygges lugarer i forskipet. Nye forsinkelser var oppstått og båten var ikke kommet lenger enn på tegnebrettet. Det ble nå bestemt å øke dimensjonene noe så den kunne ta 180 passasjerer. Dessuten ble det bestemt å øke dimensjonene på skrogplatene fra 5 til 8 mm for at den skulle tåle gange i isen bedre. Etter krigen hadde båtene gått fulle i sommerruten. Selskapet leide også inn Truls og Myrvold til hjelp. Både og 1947 gav gode overskudd i selskapets regnskap. Da generalforamlingen i april 1948 kommer sammen får de en orientering om den nye fjordbussen som er under bygging. Det ventes store prisoverskridelser, og foreløpige beregninger viser at sluttsummen vil bli ca ,- kr, eksklusive motoren, som selskapet allerede har kjøpt og betalt. Generalforsamlingen bestemmer at den nye båten skal hete M/S SKJÆRHALDEN. Som Skjærhaldens første kaptein utnevnes Henry Gillerstedt, Kilebrygga. Henry Gillerstedt hadde begynt sin karriere i selskapet som dekksmann om bord i Hvaler Hvalerselskapets 7. båt Henry Gillerstedt var første kaptein på M/S «Skjærhalden». Her med datteren Berit våren (Foto utlånt av Leif Gillerstedt) midt på 1930 tallet. Han hadde også vært en del om bord i Kirkeø. Høsten 1940 ble han Forts. neste side Henry Gillestad var første kaptein på M/S «Skjærhalden» «Skjærhalden» og «Hvaler» fotografert i 1969 ved Tollbodbryggen 15

16 Hvalerselskapets 7. båt «Skjærhalden» i Botnekilen i 1967 Forts. fra forrige side vikar fører på Kirkeø da denne gikk over i den vestre ruten. Etter dette hadde Gillerstedt vikarert som fører på D/S Hvaler, D/S Skjærhalden og M/ S Vesterø, nå sist da den gikk i Hvalers rute vinteren Nevnes kan også at Gillerstedt var den siste som kjørte D/S Hvaler i rute med dampmaskin. 22 juni er båten klar fra verkstedet og går teknisk prøvetur. Dette går bra og dagen etter settes den i ordinær rute. Før vi går videre skal vi se litt på Skjærhaldens tekniske data. Skroget, som var av helsveiset stål, var 92 ft. lgt. og dypgang 5 ft. tonnasjen ble målt til 94 brt. og 50 net. Båten fikk sertifikat for 185 personer i innenskjærs rute. I den ytre ruten og leieturer i Oslofjorden fikk den ta 140 passasjerer. Fremdriftsmaskineriet var som som tidligere nevnt Paxman Ricardo 500 BHK som var noe nedstengt, offisielt til 300 BHK. På den tekniske prøveturen gjorde Skjærhalden 12 knop. Totalt inklusive motor kostet den nye båten kr ,- For å betale dette tok selskapet opp lån på ,- kr i Fredrik- 16 Skjærhalden» og «Hvaler» i Ødegårdskilen i april 1972

17 Hvalerselskapets 7. båt stad og Omegnsbanken til 3% rente og 25 års avdragstid. Det resterende ble tatt fra kassabeholdningen. Ruten som båten ble satt inn i var en blandingsrute. I hovedsak tok Skjærhalden den vestre ruten sammen med Vesterø, men hver tirsdag gikk den i Hvalers vanlige rute. Torsdag var fast Stømstadrute for Skjærhalden i sommertiden. Vanlig natthavn ble Sand brygge på Spjærøy. Skjærhalden ble ingen stor suksess for selskapet. Stadige motor vanskeligheter og andre problemer gjorde at den ble dyr i drift. Disse hyppige driftsavbruddene gjør seg svært merkbare i selskapets regnskaper på en uheldig måte. Selskapet går med kr ,- i minus allerede andre året båten er i drift. Det må søkes om støtte for å dekke underskuddet. Dette året får Skjærhalden også ny kaptein idet Knut Karlsen som førte Vesterø og bodde på Sand, overtar Skjærhalden. Henry Gillerstedt blir ny kaptein på Kirkeø som har Karvika som nattehavn. Her bor han et lite stykke unna så det passer best for begge parter. Sommeren 1950 er det atter problemer med motoren til Skjærhalden, og da skipsmegler O.M. Olsen opplyser at han har 2 mindre båter for salg, bestemmer selskapet seg for å se nærmere på disse, for eventuelt kjøp. Skjærhalden skulle deretter selges. Denne handelen ble det som kjent ikke noe av og Skjærhalden fortsatte i Hvalerselskapets eie i enda mange år. Samferdselsmyndighetene holdt møte sommeren Der fåreslår de at Hvalerselskapet skal skaffe seg 2 busser og sette disse i drift på Vesterøy og Kirkøy. Det fåreslås da at disse skal korrespondere med båt i Skjelsbu og Korshavn. Vesterø og Akerø skal da legges opp om vinteren. Bussene blir forsinket, 2 november får Skjærhalden et større maskinhavari og slepes til Glommen for reparasjon. Akerø blir da erstattningsbåt mens Skjærhalden er til reparasjon. Men nå blir det mye is og Akerø må ha hjelp av slepebåten Lyr for å komme fram i Skjelsbusundet. 8 februar er Skjærhalden klar fra verkstedet og overtar sin rute. Sommeren 1954 selges Vesterø, og Skjærhalden overtar hele den vestre ruten alene. Nå som selskapet bare har 3 båter kan ikke Strømstadruten betjenes skikkelig uten hjelp utefra. Man velger da å leie Rafi slik at Akerø igjen kan hjelpe Hvaler i svensketrafikken. Men fortsatt går Skjærhalden til Strømstad hver torsdag. Sist i august brekker atter Skjærhalden krumtappen (som vanlig), og Truls leies til erstatning i den vestre ruten. Motoren i Skjærhalden var så mye skadet at man vurderte å skaffe en helt ny motor. Men en henvendelse til forhandleren av Paxman Ricardo i Oslo, William Knudsen A/S, resulterte i at man bestemte seg for å bygge opp den gamle Forts. neste side «Skjærhalden» i Halden i Ytterst til høyre på brovingen kaptein Alf Iversen, ved siden av, hans kone. Med hvit lue på dekk, maskinist Ingvar Eriksen. (Bildet utlånt av Ragnar Pedersen) 17

18 Hvalerselskapets 7. båt Forts. fra forrige side styremøte. Der bestemmer de 23 mai kommer Skjærhalden motoren igjen. seg for å kjøpe ny motor til tilbake fra Vestlandet og tar Ny krumtapp + div. andre båten. Man undersøker hos straks opp igjen sin rute på de reservedeler bestilles fra England og reparasjonen påbegyn- fester seg ved et tilbud om å Etter at Hvalerfergen ble satt i forskjellige leverandører, og vestre øyene. nes ved Glommen Mek. Verksted. 96, hver på 115 BHK v/1600 lagt om. Skjærhalden ble nå installere 2 stk. Volvo Penta MD drift sommeren 1959 ble rutene 22 november blir det holdt et RPM. bare sommerbåt og gikk rute i ekstra styremøte. På sakslisten Disse skal leveres av Bolinder Løperen og Asmaløysundet. står tilbud om kjøp av 2 engelske Norske A/S og monteres hos Utenom dette var den reservebåt for Hvaler når den var på båter fra Synmans & Son Ltd. i Ulstein Mek. Verksted. London. Disse er på 51 ft. og har Motorene skal, via kilerem, drive verksted eller lignende. Dorman Diesel 96 BHK som 1 felles propellaksel. Prisen er kr var også siste året Skjærhalden var i Strømstad ruten. framdrift. Prisen er bare ,- ferdig montert med ny pr. stk. (ca kr) Båtene var propellaksel, 3 vinget hydraulisk Nå får Skjærhalden noen rolige bygget i 1945 og vridbar propell og Ulstein år og ligger i opplag hver Styret bestemte seg for å gå reversering. vinter. Den hadde som vanlig videre med dette og sender en Ulstein verksted ordner med gått i opplag medio september besiktigelsesmann over for å se slepebåt til Vestlandet + forsikring i havariperioden. Dette dynamoen på Hvaler og Skjær- 1967, men sist i november ryker på båtene i Plymuth. Styret ordner nå med lån på kr koster kr. 5000,- og 21 februar halden skal løse av i ruten mens ,- for å kjøpe båtene, begynner T/B Alfa på slepet. 27 den repareres. Imidlertid er betale reparasjon på Skjærhalden februar er båten i Ålesund, man uhellet ute for da ryker bb. og utbedre noen brygger. begynner å demontere den motor. Det var kommet vann Men da kjøpekontrakten skal gamle motoren og båten slippsettes. ble så skadet at ny blokk, 2 inn på 2 av sylinderne. Motoren undertegnes nekter myndighetene lisens og hele prosjektet må 3 mars inspiseres Skjærhalden av foringer og 2 stempler m/ skrinlegges. Lånet som opptas i en nøytral inspektør fra Det tilbehør måtte anskaffes for å Glemmen og Kråkerøy Sparebank forandres fra kr ,- til Han kommer til at grunnstøtin- Hvaler måtte følgelig gå ruten Norske Veritas. bygge motoren opp igjen. kr ,- og brukes til Skjærhaldens motor og annen gjeld til har forårsaket bruddet på reparasjon, og dette tok en gen, ved Grana 20 januar, ikke selv mens dynamoen var til verkstedet. veivakselen.det var kommet en måned. Nå går driften av Skjærhalden liten bule i baugen, ellers var Dette var så vidt vites siste bra en tid, men så ut på nyåret skrog og propell i orden, ingen gang det var parafinlamper til 1958, 20 januar, går båten på synlige skader. belysning ombord i Hvaler, og i grunn ved Grana en tidlig Dette 2 motors anlegget som nå selskapets båter i det hele tatt. morgen da den skulle ned i monteres i Skjærhalden var en 1972 er det siste året Skjærhalden går for Hvalerselskapet. Skjelsbusund for å begynne ny konstruksjon i Norge. ruten der. Bilfergen Torulf på Møre var den Den går da 3 dager i uken på Båten bakker av med egen hjelp første her i landet, Skjærhalden Fredrikstad for Hvaler + 2 og fortsetter i ruten idet ingen den andre. Senere kommer kveldsturer på Halden for å lekkasje oppsto. Rovdehorn (ex Tangen II) og hjelpe Sandø. Den siste sommeren hadde Skjærhalden Botne- Under kjøring fra havaristedet Hvalerfergen. viste det seg å ha oppstått en I Sverige var denne metoden kilen som nattehavn. forandring i motorens gange. vanlig for fremdriftsmaskineriet Etter sommerruten løste Skjærhalden av Hvaler i dennes rute Det ble foretatt en undersøkelse i riksveiferger. av veivene, man fant ingen skade. 24 januar på vei fra Hestehella til Ødegården stanser plutselig motoren med et smell. De må ankre ved Den Kløvne Sten. Ved undersøkelse av veiven viste det seg at veiven var brukket. Slepebåten Lyr kommer og sleper Skjærhalden opp til Glommen Mek. Verksted. Ved en inspeksjon av motoren kommer man til at det ikke lønner seg å reparere. 27 januar holdes ekstraordinært «Skjærhalden» som partybåt i Fredrikstad 18

19 Hvalerselskapets 5. båt «Skjærhalden» fortøyd for natten i Botnekilen i 1972 mens mannskapet der fikk orden på en hylselekkasje. Ca 1 september 1972 legges båten opp ved Hvalerselskapets godsekspedisjon. Skjærhalden har gått sin siste tur for Hvalerselskapet. 15 november holdes ekstraordinær generalforsamling. Det bestemmes at Skjærhalden skal selges og styret bemyndiges til å ordne dette på beste måte. 10 april 1973 selges Skjærhalden til Rolf Martinsen, Onsøy, for kr ,- Overtakelsen skjer 14 april. Rolf Martinsen var opprinnelig fra Vesterøy og hadde drevet med passasjertrafikk i mange år med Rigmor, først i Fredrikstad Hvaler distriktet, senere inne i Oslo. Fra sommeren 1974 blir Skjærhalden satt i ordinær trafikk i Hvalerskjærgården. Men det blir også kjørt lengre turer, så som til Oslo eller Tønsberg. Markedet er for svakt, det er vanskelig å få en lønnsom drift. Båten ligger stille i lengre perioder. I juli 1986 selges Skjærhalden til Stiftelsen Krabben`s Venner v/ Thv. Gussem, Sarpsborg. Båten løftes opp på Alvim kaien, settes på en semitrailer og kjøres til Glengshølen. Der sjøsettes den for et liv på Glomma ovenfor Sarpefossen. Den døpes nå om til Krabben og settes i rute mellom Glengshølen og Furuholmen. I tillegg kjøres det en del charterturer. I 1990 får båten nytt styrhus, laget og motert av Sarpsborg Mek. Verksted. Også i ferskvann er båten forfulgt av uhell. Det blir en del grunnstøtinger og driftsavbrudd. I november 2000 overtar Sarpsborg Kommune eierskapet og driften, uten at det får noe særlig innvirkning. I januar 2001 overtar Morten Vister, Greåker, båten. Han lar den få sitt gamle navn tilbake. Skjærhalden blir nå påkostet store summer i helt ny teakinnredet salong med bar, og Chesterfield sittegrupper. Båten får også ny moderne bysse. Nede forut hvor det var lugarer, blir det nå et stort stores rom. I juni 2001 er båten ferdig restaurert og settes i drift som charterbåt ut fra dens gamle plass ved Blomstertorvet. Fartsområdet er fortsatt Hvalerskjærgården. Driften går nå bra, dog ikke med de store overskuddene. Våren 2006 selges båten til Tom Erik Forman. Den beholder sitt navn, Skjærhalden og fortsetter med chartertrafikk ut fra Fredrikstad. Nå blir det også flere turer til Moss og Oslo. Men sommeren 2007 bryter stb. motor sammen. Den har tæret opp innvendig og må skiftes. Man får da tak i en liknende motor, som med div. tilpasninger monteres der den gamle sto. Dette gjøres i juni måned. Den nye motoren er en brukt, nyoverhalt Volo Penta MD 100 B på 153 BHK v/1800 RPM. Denne motoren hadde tidligere stått som twin motor i Randsfjordfergen. Denne hadde 2 motorer til fremdrift som på Skjærhalden. Våren 2008 går rederiet konkurs og i mai kjøper Morten Vister båten tilbake fra konkursboet. Båten sertifiseres og settes i sin vanlige fart som charterbåt i Hvalerskjærgården igjen. Høsten 2009 kjøpes den andre twin motoren fra Randsfjordfergen. Denne får også full overhaling før den våren 2010 monteres på bb. side i stedet for den gamle som sto der. I løpet av våren har båten også fått nye, rustfrie septiktanker. Den har også blitt klasset, fått nødvendig overhaling og oppussing. I skrivende stund, juni 2010, er båten ship shape og klar for en ny sesong. 19

20 Styrhuset tar form Av Tor W. Eriksen Det bygges nytt styrhus til D/S Hvaler. Det bygges ved MaritimeCenter ikke på Isegran, men i de gamle bussgarasjene på Bjørneby, Kråkerøy. Som mange av leserne er klar over, skal D/S Hvaler restaureres til slik den så ut i Det styrhuset som var på båten de siste årene, var i aluminium, og står lagret i lokalene på Seut. Det styrhuset som var på båten tidligere er enten tatt vare på av ukjente personer, eller det er ødelagt. Vi har fått tips om at styrhuset er sett ved en hytte på Hvaler, men ingen har klart å finne det. Vi har hatt folk på leting med båt og på land uten resultat. Nå bygger vi et nytt styrhus i tre. Oppdraget er gitt til MaritimeCenter, Isegran. De har lokaler på Isegran og i de gamle bussgarasjene på Bjørneby, Kråkerøy. Styrhuset bygges på Bjørneby. Arbeidet ble påbegynt i vinter og bygges av en mann. Han er svensk og heter Tom Hemrèus. Han er prosjektansatt ved MaritimeCenter og er leiet inn for diverse oppdrag. Tom er født i 1984 og vokst opp på Örust. Han er utdannet som trebåtbygger og tok sin eksamen i Har blant annet arbeidet i 3 år med å bygge seilbåter i glassfiber og mahogny ved 20 Slik så styrhuset ut Malövärvet i Kungsviken, Örust. Bunnrammen til styrhuset er solid og laget av massiv eik. Dørene og rammene til de nedtrekkbare vinduene i front, er av teak. Resten er bygget i furu. Styrhuset blir bygget delvis på gamle tegninger fra Christian Mohn og delvis på gamle fotografier. Det har en lengde på ca 3 m og bredde ca 2 m. Høyden er litt over 2 m. Styrhuset er delt i to med et tverrskips skott. Den fremre delen er styrhuset, mens den aktre delen skal bli røykesalong. Styrhuset har en dør og et vindu på hver side, mens røykesalongen har dør bare på styrbord side. Gamle tegninger viste en rektangulær form, men Ottar Blekken som hadde studert gamle fotografier mente det var knekk i fronten. Det var meget vanskelig å se, men da undertegnede i vinter fikk låne noen gamle fotografier fra Elisabeth Schrader ble det klart at fronten ikke var rett. Et par gamle fotografier som viste styrhuset innvendig feide all tvil til side. Fronten består av tre flater med vindu. Den midtre delen er rett, mens sidene er skrå. Den buede fronten kommer som tillegg på lengden. Styrhustaket vil bygge litt ut på alle kanter, og det vil ha bjelkebukt dvs. at taket er buet. Når styrhuset er ferdig er det vanskelig å si. Ingen har laget et tilsvarende styrhus før, og Tom Hemrèus arbeider med flere prosjekter samtidig. Av det vi kan se så langt virket det veldig fint. Nå er et nytt styrhus i ferd med å ta form