INTERNATIONAL SPACE CAMP 2018

Transkript

1 INTERNATIONAL SPACE CAMP 2018 US SPACE & ROCKET CENTER Frida Leithe Næsje

2 Søknadsprosessen I februar 2018 begynte jeg å skrive på søknaden min til ISC. Jeg hadde hørt om Space camp gjennom en lærer, og jeg syns det hørtes ut som midt i blinken for meg. Fysikk var mitt favorittfag, og jeg var veldig interessert i verdensrommet, romutforskning og teknologi. Jeg valgte fysikklæreren, mattelæreren og min tidligere engelsklærer til å skrive anbefalingsbrevene mine, et valg jeg er meget fornøyd med. Jeg skrev jevnt og trutt gjennom februar og mars, og da søknaden endelig skulle leveres, følte jeg meg forhåpningsfull. Rett etter påsken fikk jeg en melding fra Marianne Moen på Norsk Romsenter som lurte på om jeg kunne ringe henne. Det var midt i en kjemitime jeg fant ut at jeg skulle til USA i juli 2018, og gleden var stor. Jeg er utrolig takknemlig til Norsk Romsenter som ga meg muligheten til å få oppleve dette. Reisen De neste ukene var det mye som skulle skje. US Space & Rocket Center krever helsesjekk, undersøkelser og flere skjema som skal besvares. I tillegg måtte jeg søke ESTA, altså visum. Jeg fikk kontakt med de to andre som skulle reise, og læreren som skulle på lærercamp. Vi møttes for første gang i Oslo den 27.juni på Norsk Romsenter, der vi også fikk møte Marianne. Her fikk vi mye nyttig info av tidligere deltaker Ann-Kristin Scheis, og Marianne fortalte om Norges bidrag i romindustrien. Da jeg reiste hjem gledet jeg meg enda mer til Campen. 6.juli sto jeg klar på Evenes flyplass for å oppleve mitt livs eventyr. Jeg hadde en overnatting på Gardemoen flyplass, og dro neste dag til Kastrup flyplass. Der møtte jeg Ann Cecilie, Emma, og Mathias. Sammen reiste vi til Washington, og deretter Huntsville. Jeg hadde vært i USA før, men aldri i sørstatene, og jeg ble overrasket over hvor perfekt byene så ut m over havet. Da vi kom frem til flyplassen, ble vi møtt av et såkalt «weather 5» som betydde at de var farlig å gå ute. Dermed måtte vi vente inne på flyplassen. Det syns vi alle var ok, den var nemlig fylt av malerier, bilder og skulpturer som alle omhandlet verdensrommet. Vi var

3 fascinerte hele gjengen. Etter en stund kom også andre internasjonale deltakere, og mens været roet seg fikk vi bli litt bedre kjent over et slag kort. Da det endelig var trygt å forflytte seg, hadde vi ventet ca 3 timer, og utenfor sto 3 spacecamp-busser som skulle frakte oss til selve campen. På turen fikk jeg snakke med noen lærere fra Costa Rica, og jeg fikk praktisert mine middelmådige spanskferdigheter. Vi kom en dag tidlig, og fikk derfor midlertidige senger i et fellesområde, som vi delte med andre deltakere kom tidlig hjem, og tidligere deltakere som skulle hjem. Opphold Da den offisielle Spacecampen begynte ble vi først delt inn i «lag», der jeg kom på Arcadia. Jeg kom ikke sammen med noen av de andre norske, noe jeg egentlig syntes var OK, det betydde bare at ingen kjente noen, og alle måtte være åpne og imøtekommende! Her fikk vi to camp trainers. Monique, som skulle følge oss på dagtid, og Shaella, som var med oss på kveldstid. Etter dette ble vi delt i rom. Jeg delte rom med 7 andre jenter, noe som var mye deiligere enn å bo på fellesområdet, slik som den første natten.

4 Etter organiseringen møtte norskene hverandre og forberedte en presentasjon som vi skulle gi til alle som deltok. Dette skulle alle de andre internasjonale gruppene også gjøre. Det var deltagere fra Norge, Østerrike, Australia, New Zealand, Hellas, Costa Rica, Tyskland og Belgia. Resten besto av deltagere fra USA og noen fra Canada. Vi hadde program fra morgen til kveld, både med «undervisning» om alt fra romhistorie, til rover-bygging og til en leksjon i russisk. I tillegg hadde vi masse aktiviteter som jeg skal gå dypere inn på i neste punkt. Disse aktivitetene ble utført på forskjellige områder av campen. Noen var på selve campområdet, noen var inne, noen var ute. De som var ute var ofte på et område kalt Area 51, her var det også en slags «militærbase» for de som deltok på Aviation Challenge (en mer millitærrettet camp som pågikk samtidig). Vi hadde felles frokost, lunsj og middag i kantinen, og denne delte vi med crew trainerne og deltakerne av aviation challenge. Jeg fikk endelig oppleve amerikansk kantinemat, og jeg fant også en kjærlighet for tater tots. Imidlertid måtte jeg også f.eks. vanne ut eplejuicen, da den var søt at den nesten minnet om ren saft, i likhet med mange andre matretter. Dagene ble også delt inn i nasjonale retter, slik som italiensk, russisk, amerikansk og norsk. På den norske dagen serverte de riktignok svenske kjøttboller og corn dogs, så det var kanskje ikke helt spot on, men godt var det.

5 Aktiviteter Blant aktivitetene vi deltok på var det rakettbygging, månehopping, anti-gravitasjonsstol, dykking, missions, bygging av varmeskjold og romdrakt, pole-climbing, F-15 simulator og vandring på NASA sitt visitor Centre. Alle disse var råkule aktiviteter som jeg aldri kommer til å glemme.

6

7 En aktivitet jeg især vil trekke frem er dykkingen. Dette var en aktivitet som krevde flere helseskjemaer, og samtykke fra lege og foresatte. Bassenget var bare ca.7m dypt, men det var viktig å ta det med ro, da trykket kan gjøre meget vondt, og skape skade om man ikke gjør det riktig. Vi hadde med to dykkere som veiledet oss, og vi fikk oksygentanker, masker, og vester med lodd i, slik at vi skulle komme oss så nærme vektløshet som mulig. Dette var en fantastisk opplevelse, og det er nok så nærme vektløshet som jeg noen gang vil oppleve. Vi hadde også såkalte missions, som er ganske vanskelig å forklare, nemlig fordi de var så forskjellig. Vi hadde to missions på 1t, og ett mission på 3 timer. På disse oppdragene fikk vi hver vår rolle, som skulle utføres for å få oppdraget godkjent. I tillegg til oppgavene i rollene fikk vi uregelmessigheter, som vi måtte ta hånd om underveis. Jeg fikk prøve meg som flight engineer i det lengste oppdraget, som innebærte at jeg fikk kle på meg romdrakt, og samarbeide med min partner med å løse oppgaver, mens vi hang i stropper. Dette var utrolig tungt, men også gøy. I de to andre fikk jeg sitte på misson control, og styre fergene derfra.

8 Graduation På slutten av oppholdet fikk vi alle utdelt diplom for deltagelse, og et gruppefoto. Vi fikk også laget en «patch» med alle våre etternavn på, som jeg setter utrolig pris på å ha den dag i dag. Vår gruppe fikk også premie for å ha best samarbeid, noe hele gruppen kunne si seg enig i. Før hjemreise ble det en tårevåt avskjed med gruppemedlemmene, før vi norske igjen møttes. Vi tilbrakte enda en natt på fellesområdet, før jeg reiste hjem igjen. Jeg hadde 11 lange timer ventetid i Chicago, som jeg heldigvis tilbrakte 5 timer av med venninner fra campen. ISC 2018 har gitt meg opplevelser, venner og minner for livet, som jeg aldri vil glemme. Jeg vet at dette vil være bra å ha med seg videre, og jeg er evig takknemlig til Norsk Romsenter for dette. Om du som søker lurer på noe, er det bare å kontakte meg på Facebook eller mail: frida0610@gmail.com