Forslag på kandidater fra Hedmark til Nasjonal kulturlandskapspris 2012

Transkript

1 Norsk Kulturarv Vågåvegen Vågå Hamar, Deres ref: Sb 17/01 Vår ref: FM 2012/598 (bes oppgitt ved svar) Saksbeh. Elisabeth Seip, Tlf , Kristin Ødegård Bryhn Tlf Forslag på kandidater fra Hedmark til Nasjonal kulturlandskapspris 2012 Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark Fylkeskommune viser til brev fra Norsk Kulturarv datert og fremmer følgende forslag til årets kulturlandskapspris: Historiske hager levende samspill mellom kulturarv og kulturlandskap Marianne Olssøn og Ingeborg Sørheim i fellesskap for deres innsats for å restaurere, dokumentere og formidle kunnskapen om historiske hageanlegg som en viktig del av kulturarven og verdiene i kulturlandskapet. Begge knytter ny kulturarvsbasert næring opp mot gårdsdriften og kulturlandskapet på en forbilledlig måte. Hedmark fylke er et spennende fylke med henblikk på hagehistorie/hagekunsthistorie. De store avstandene og de ulike klimatiske sonene Hedmark ligger innenfor, gir opphav til hager med forskjellig geografisk egenart og lokal tilhørighet. Storgårdshagene, der eierne hentet inspirasjon fra det store utland, fra aristokratiets villahager og landsteder, fikk mye å si for spredningen av hageinteressen. Avleggere og frø fant ofte veien fra storbondens prydanlegg til småbruk og husmannsplasser der hagene var mer enkle og beskjedne, men kanskje gleden over de blomstrende skatter desto større. Det finnes mange kilder, både fysiske og nedskrevne, som forteller om utviklingen av de historiske hagene som i dag er en viktig del av et levende kulturlandskap og som viser samspillet mellom husene, hagen og kulturlandskapet. Historiske hager ble for alvor satt på dagsorden i forbindelse med Kulturminner for Hedmarks framtid fylkesdelplan for bruk og vern av kulturminner. Hedmark Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark videreførte dette gjennom en egen satsning som har resultert i en omfattende registrering av historiske hageanlegg i mange

2 kommuner i fylket. Dette har fått opp interessen og kunnskapen om de historiske hagene, og har inspirert til å restaurere både hageanlegg og tilhørende bygninger. De historiske hagene i landbruket omfatter i stor grad hele gårdsmiljøet. Hagene ble anlagt som et element i en større helhet der planene i omfattet helheten i kulturlandskapet med linjer som gikk som sentrale bånd både gjennom bygningsmiljø, jordbruksarealene, nærliggende skog og andre naturgitte elementer i landskapet. De historiske hageanleggene er med bakgrunn i dette viktige i forbindelse med formidlingen av kulturlandskapet i et storgårdsmiljø som helhet. Som kunsthistoriker Ingeborg Sørheim uttrykker det er hagen på Hovelsrud typisk for sin samtid. Det viktigste prinsippet for hagen på Hovelsrud er villaestetikken og tanken om det gode liv på landet, med riktig balanse mellom arbeidsliv og hvile. Det flotte kulturlandskapet rundt Mjøsa preges av utstrakte åkervidder, gårder med dominerende uthusbygninger og monumentale bolighus, gravfelt fra jernalder og ikke minst lange alléer. Både Marianne Olssøn og Ingeborg Sørheim deltar i et samarbeid mellom 17 ulike gårder rundt Mjøsa - Mjøsgårdene Begge er opptatt av kulturhistorien, de lokale råvarene, bygningsarven og kulturarven i vid forstand. Begge har sett nye muligheter gjennom en satsing på sine historiske hageanlegg og kunnskapen om disse som grunnlag for utvikling av kulturarvsbaserte næringer. Begge knytter den kulturarvsbaserte næringa opp mot gårdsdrifta, landbruket og kulturlandskapet på en forbilledlig måte. Hovelsrud gård v/marianne Olssøn Hovelsrud gård ligger på Helgøya og har en storslått utsikt over Mjøsa og mot Totenlandet. Eierne Marianne Olssøn og Are Herrem er aktive gårdbrukere og har gjennomført et meget ambisiøst og omfattende tilbakeføringsprosjekt av hageanlegget basert på en detaljert hageplan fra årene. Spesielt for hageanlegget på Hovelsrud gård er at det finnes svært mye og god dokumentasjon som har lagt grunnlaget for restaureringen av hageanlegget. Etter flere år med planlegging og forberedelser startet eierne i 2009 det storstilte arbeidet med å rekonstruere den 10 mål store formalhagen, nesten nøyaktig slik Marianne Olssøn sin tippoldefar Nils Hoel anla den. Marianne Olssøn har også tatt etterutdanningskurs om historiske hager i regi av Riksantikvaren ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (UMB da NLH), og eksamensoppgaven var hageanlegget på Hovelsrud (vedlagt). Eierne på Hovelsrud med hageplanen fra årene. Foto: Elisabeth Seip 2

3 Fra kjøkkenhagen på Hovelsrud gård. Kilde: Sommeren 2011 var første sesong i nyanlagt hage for familien på fem. Resultatet er et fantastisk anlegg med stor grad av autensitet. Det er så langt det har vært mulig, benyttet historisk korrekt plantemateriale. I frukthagen er det plantet flere titalls eple-, pære-, plomme- og morellsorter som var vanlig på 1800-tallet. Det er tilbakeført en stor kjøkkenhage med vekster fra 1800-tallet. Det er en flott prydhage opp mot huset, men det meste av plantene for øvrig er nyttevekster. Grusgangene er kantet med lange rekker av rød og hvit rips, rød og gul stikkelsbær, bringebær, solbær og korint som alle er av gamle typer. Gamle rosesorter er også en viktig del av hagen, og selvfølgelig finnes syrinlysthus, fontener, en sammenvokst nøtteallé og allé ned mot Mjøsa. Benkene i hagen er laget som kopi av benker fra Stenberg på Toten. Totalt er det over 1000 meter med grusganger (dekket av blåsvart sand av alunskifer fra Mjøsa slik som opprinnelig) og flere store kalksteinsmurer. I følge eier har tilskudd fra Norsk kulturminnefond og inspirasjon fra fylkeskommunens hageprosjekt hatt stor betydning for at tilbakeføringen av hageanlegget har latt seg realisere til dagens nivå. Hageanlegget er strengt symmetrisk anlagt rundt en sentral akse fra Mjøsa. Lengdeaksen begynner lengst nede ved Mjøsa som en allé gjennom jordbruks-landskapet. Kastanjealléen som Nils Hoel plantet i sin tid fører opp til hagen. Aksen går videre opp grusgangen, som er kantet med ripsbusker, fortsetter via hagetrappen og den sentrale fontenen, gjennom hovedbygningen, over tunet og låven og videre opp i skogen ovenfor. Slik sett omfatter de historiske hagene i stor grad hele kulturlandskapet og gårdsmiljøet. Fontenen i prydhagen med grus av svartblå alunskifer. Alléen ned mot Mjøsa i bakgrunnen Foto: Elisabeth Seip 3

4 Tanken er å bruke hagen og gårdsanlegget til kombinert gårds- og hageturisme, og 2011 var første året med faste omvisninger i hagen i sommerhalvåret. Hagen leies ellers ut til ulike hagearrangementer. Planen er videre å få til salg av produkter fra hagen. Å åpne hagen for turister og hageinteresserte betyr mye for familien som ønsker å dele den fantastiske kulturskatten med andre, og hagen på Hovelsrud er således et levende kulturminne. Marianne Olssøn har i tillegg til formidling av kunnskap gjennom egne omvisninger også holdt flere foredrag eksternt. Som eksempel kan nevnes foredrag i forbindelse med Riksantikvarens utviklingsnett med tema Forvaltningen av vår grønne kulturarv og Breidablikk-seminar Vi selv og våre hjem moderne liv i gamle hus. Marianne er genuint interessert og opptatt av at det hun gjør skal være så historisk og antikvarisk riktig som mulig, og det må også nevnes at det på Hovelsrud er gjort et omfattende arbeid med antikvarisk restaurering av hovedbygningen. Sveinhaug gård v/ingeborg Sørheim Sveinhaug gård ligger i sentrum av gamle Ringsaker på Hedmarken. Gården har en mer enn tusenårlig historie og har navn etter en monumental gravhaug fra 600-tallet som fortsatt ligger godt synlig i gårdsanlegget. Dagens anlegg er reist i 1850-årene. Det var bygget som lystgård, ble senere skysstasjon, sommerpensjonat og familiebruk. Hovedbygningen har gjennomgått antikvarisk restaurering et arbeid hun i 2011 mottok Olavsrosa for. Ingeborg åpnet dørene for gjestevirksomhet i Nå holder hun sommeråpent historisk pensjonat og resten av året også møter, kurs, selskaper og arrangementer, blant annet hagehistorisk marked og seminar. Ingeborg og Sveinhaugen gravhaugen fra 600-tallet sett fra hagestuen og gjennom deler avhageanlegget. Foto: Elisabeth Seip 4

5 Ingeborg Sørheim er gårdbruker på Sveinhaug og pensjonatvertinne, men også kunsthistoriker fra UiO, med tilleggsutdanning i historiske hager fra UMB. Hun har mange års erfaring med formidlingsarbeid, og startet i 2009 for første gang opp Hagehistorisk marked og seminar. Uthus, tun og hage ble fylt opp av produsenter og butikker som har interessante varer som passer i historiske hage blant annet hagemøbler etter gamle og tidsriktige modeller. Ingeborg samarbeider også med Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører. I forbindelse med markedet ble det også arrangert 2-dagers fagseminar 1800-talls hagen nasjonalt, regionalt og lokalt. Ingeborg har etter dette arrangert Hagehistorisk marked både i 2010 med fagseminaret Gravhaugene som hageelement Romantikk eller klassisisme? og i 2011 med fagseminaret Regional klassisisme med presentasjon av flere store hageanlegg (Program for alle tre seminarer/markeder er lagt ved). Fra hagehistorisk marked. Kilde: Sveinhaug gård sine Facebooksider. Ingeborg Sørheim har gjennomført en omfattende restaurering av hovedbygningen, og har også startet opp arbeidet med restaurering av hageanlegget. Dagens gårdsanlegg er fra 1850-årene, og er etablert av Ole Skappel. Skappel anla gårdstunet helt symmertrisk om en akse som starter midt i låven, går gjennom hageporten, inn inngangsdøra, ut hagedøra og ender i gravhaugen med Mjøsa som kulisse bak. Skappel selv døde for tidlig til å fullføre arbeidet fullt ut, og det er heller ikke funnet hoen hageplan etter Skappel. Trolig var planen å bygge opp en formalhage. Hagen ble senere fullført med karakter av en romantisk 1800-talls hage med ganger og stier, syrin- og ertebusklysthus og blomstrende busker. På tallet ble anlegget forenklet og i tur og orden forsvant mange av de tidligere elementene i hageanlegget kjøkkenhage, bærhage, hekker, busker og staudebed. Hageanlegget preges av mange historier og viljer gjennom tidene, og planen er å finne en god balanse mellom de ulike viljene samtidig som at anlegget skal være overkommelig å vedlikeholde med dagens ressurser. Ingeborg Sørheim har gjort et omfattende arbeid for å dokumentere endringene i hageanlegget over tid, og samtidig lagt en plan for både delvis restaurering og fornying av hageanlegget. Alt dette finnes i vedlegg. 5

6 Kjøkkenhagen på Sveinhaug med lerkestue og hovedbygning i bakgrunnen. Kilde: Sveinhaug gård sine Facebooksider. Sommeren 2001 åpnet Ingeborg Godværskafeen et åpent lunsj- og kafétilbud med ramme av prydepler, hekker, historiske roser og et 100m 2 staudebed. Her kan besøkende glede seg i historiske omgivelser med utsyn over kulturlandskapet, det historiske hageanlegget med hovedbygningen i den ene enden og gravhaugen ( Sveinhaugen ) og Mjøsa i den andre. Marianne Olssøn og Ingeborg Sørheim har begge gjort en stor innsats for å: - formidle kunnskapen i forbindelse med historiske hageanlegg - bevisstgjøre allmennheten på utfordringer men også gleden i å ivareta kulturarven på en god måte gjennom åpne gårder, seminarer, fagdager, overnattings- og serveringsmuligheter - dokumentere hagehistorien tilknyttet storgårdsmiljøer - få tak i gammelt frø og plantemateriale - benyttet gamle/antikvariske teknikker både ved restaurering/reetablering av hageanlegget og ikke minst bygningene i tilknytning til disse - bidra til å få opp interessen for gamle hagemøbler og hageinnretninger Vi fremmer de to kandidatene i fellesskap da de har to ulike konsepter som utfyller hverandre på en svært god måte. På Hovelsrud står hagevandringen med utgangspunkt i planen fra årene, og de enkelte pryd- og nyttevekstene i fokus. På Sveinhaug står de hagehistoriske markedene/seminarene, pensjonatdriften og ny bruk av driftsbygningene i fokus. Begge er gode ambassadører for profilering av kvalitetene i det rike jordbrukslandskapet rundt Mjøsa både produksjonslandskapet og kulturarven. Samtidig har begge vært opptatt av å ivareta helheten i gårdsanlegget med våningshus, driftsbygninger, gjerder, åpne ferdselsårer, fornminner etc. Selv 6

7 om det er mange andre gode kandidater fremmes kun disse to da vi mener disse har gjort et viktig og banebrytende arbeid med restaurering, dokumentasjon og formidling av kunnskap om historiske hageanlegg som en viktig del av kulturarven og verdiene i kulturlandskapet. Med hilsen Elisabeth Seip Kulturvernleder Hedmark Fylkeskommune Kristin Ødegård Bryhn Seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Kopi til Marianne Olssøn Hovelsrud 2350 Nes på Hedmark Hedmark fylkeskommune pb Hamar Ingeborg Sørheim Sveinhaug, Åshøgdvegen Rudshøgda 7

8 Vedlegg generelle 1) Brosjyre Åpne mjøsårder 2) Alle Tiders Riksantikvarens Magasin nr. 2/2011 3) Nytt liv i gamle hager Registrering av historiske hageanlegg i Hedmark fylke (Ringsaker) Vedlegg Hovelsrud 4) Hageanlegget på Hovelsrud Eksamensoppgave til kurset Bevaring av historiske hager av Marianne Olssøn, NLH ) Gamle Hus hager og interiør nr.2/2012 6) Utskrift av nettside Nyheter 11/ ) Utskrift av nettside Tildeling Vedlegg Sveinhaug 8) Eksamensoppgave til kurset Bevaring av historiske hager av Ingeborg Sørheim, NLH ) Rapport etter arkeologisk synfaring på Sveinhaug i Ringsaker kommune før istandsetting/skjøtsel, ) Program for Hagehistoriske markeder 2011, 2010, ) 2 Nyhetssaker fra 12) Utskrift av nettside : Tildeling ) Utskrift av nettside Nyhetssak 16.juni 2008 Befaring Sveinhaug 8