P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET Møtedato: Fra kl Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Fra saknr.: 1/10 Til saknr.: 12/10 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 7 av 7 Følgende møtte på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Liv Solveig Alfstad Varaordfører Svein Rønningsveen Medlem Monica Andersson Medlem Bjørn Saur Medlem Reinert Ege Medlem Tove Haug Medlem Arnfinn Eng NORDRE LAND KOMMUNE, Formannskapet, den 22. januar Liv Solveig Alfstad ordfører

2 SAK NR.: 1/10 DELEGERTE SAKER 09/ DS 25/09 SIF//MSH U63 &18 Land Kurs- og selskapslokaler Søknad innvilget SVAR - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING EN ENKELT ANLEDNING LAND KURS OG SELSKAPSLOKALER / DS 26/09 ORG//JON U63 &18 Milano Pizzeria ANS Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING MILANO PIZZERIA ANS Delegerte saker tatt til etterretning. SAK NR.: 2/10 NÆRINGSAREALER Unntatt offentlig Ofl 23 SAK NR.: 3/10 ANKE TILKNYTTINGSAVGIFT VANN OG AVLØP - RUSTFRIE BERGH Behandling: Informasjon fra rådmannen: Klagesak vedr. Oppland Bilvask skilles ut som egen sak og gis sak nr. 10/10. Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag til både sak 3/10 og 10/10: Det bør foretas en gjennomgang av forskriftene for å vurdere om reglene for tilknytningsavgifter gir urimelige utslag for mindre bedrifter. Avstemning: Engs forslag falt med 1 mot 6 stemmer. 1. Formannskapet vedtar at Rustfrie Bergh AS (Vinjarmoen Eiendom AS) betaler tilknytningsavgift for administrasjonsdelen av sitt tilbygg på 800 m 2 på kr ,-. 2. Det gis fritak for tilknytningsavgift på produksjonslokalene 1725 m 2 på kr ,50. kroner.

3 SAK NR.: 4/10 KLAGESAK - PÅLEGG OM FJERNING AV BETONGUTSTYR OG -AVFALL NEDRE ESBJUG I medhold av forurensningsloven 37 og delegert myndighet pålegger formannskapet Opplandske Betongindustri AS følgende tiltak etter klage på vedtak av 25. mars 2009: 1. Betongfylling på Esbjug Nedre gnr. 19 bnr. 1 skal gjennomgraves innen og alt som ikke er betongrester, men forurensende avfall som armeringsjern, kjemikalierester i metallbokser, plastemballasje m.v. som graves opp, tas hånd om og leveres gjennom Opplandske Betongindustri sitt kildesorteringssystem innen Gravingen og sorteringen skal bekostes av Opplandske Betongindustri AS. 3. Godkjente fyllmasser tas hånd om, inkludert kostnader, av grunneier. 4. Nordre Land kommune skal varsles skriftlig når pålegget er gjennomført. 5. Grunneier Trond Erling Andersen skal varsles i forkant av arbeidet på fyllingen. Det at et selskap fisjonerer, fortsetter sin drift som før i samme bransje med samme produkter, på samme produksjonssted og med de samme eierne, fratar etter Nordre Land kommunes mening, ikke for miljøvernansvaret i denne saken. Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. SAK NR.: 5/10 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL BELYSNING PARKERING VED NORDSINNI KIRKE. Formannskapet avslår søknaden fra Nordsinni menighetsråd. SAK NR.: 6/10 REVIDERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - OPPSTART AV PLANARBEID Formannskapet vedtar å starte arbeidet med å revidere kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. SAK NR.: 7/10 NORDRE LAND KOMMUNES UTTALELSE TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV ORMTJERNKAMPEN NASJONALPARK.

4 Behandling: Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag: 1. Endring i rådm innst kulepkt 1, der det bør stå 15. juni, og setning nr 2 strykes. 2. Kulturlandskapet utgjør en vesentlig del av verneformålet i landskapsvernområdene. Nordre Land kommune mener derfor forskriftene må gi gode rammevilkår for fortsatt landbruksdrift og at det ikke må innføres reguleringer som framstår som unødig strenge eller kompliserte. 3. Midler fra Landbruksdepartementets tilskuddsordninger bør ikke benyttes til vedlikehold av verneområder. SMIL-midler og RMP-midler innenfor verneområdene skal tildeles i henhold til gjeldende regler uten noen form for forfordeling. 4. Nasjonalparkforvalter ansettes av verneområdestyret, og alternative plasseringer av kontorsted utredes. 5. I særskilte tilfeller bør nybygg også til annen næring enn jordbruk og tamreindrift kunne vurderes, sett i forhold til verneformålet. 6. Det er uheldig at Statens naturoppsyn og det lokale fjelloppsynet driver parallelt. Det er viktig å benytte seg av lokalkunnskapen i form av tjenestekjøp fra det lokale fjelloppsynet. Det forutsettes at departementene avklarer rollene til Statens Naturoppsyn og Fjelloppsynet for å sikre effektiv ressursbruk, lokalkunnskap og færre konflikter mellom nivåene i forvaltningen. 7. Fjelldokkvatnet og elva Fjelldokka ligger sentralt i området. Fjelldokka er øvre del av Dokkavassdraget som renner gjennom Nasjonalparken. Fjelldokka er et navn med god klang og igjenkjennelses verdi. Nordre Land kommune vil derfor foreslå at nasjonalparken får navnet FJELLDOKKA NASJONALPARK. Reinert Ege (SP) fremmet følgende forslag: 1. I området Tretjerna Lundsetra mener kommunen at grensen for nasjonalparken bør flyttes og at den trekkes fra Vestfjellet til Middagstippen i stedet for å følge fylkesvegen. 2. Fra Gardsetervegen og østover til vegen ned mot Synnfjorden ønsker kommunen å utvide Fullsenn landskapsvernområde på bekostning av Skardberga naturreservat sørover, ned lia mot myrene som går ned til Synnfjorden. 3. Dersom det ikke blir anledning til å etablere nye setre, dyrkningsarealer eller beitekultiveringsarealer, må større arealer tas helt ut av verneplanen. 4. Det bør etableres et næringsfond i forbindelse med vernet som kompenserer for råderettsinnskrenkninger og tap som lokalsamfunnet har i forbindelse med vernet. Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag: 1. Nordre Land kommune innarbeider fjellstyrets uttalelse i sin uttalelse, med unntak av fjellstyrets siste punkt. Avstemning: I Rådmannens innstilling, setning 1 enstemmig vedtatt. II Rådmannens innstilling, setning 2 supplert med Alfstads forslag nr 7 om å begrunne navneforslaget enstemmig vedtatt. III Rådmannens innstilling setning 3 enstemmig vedtatt. IV Rådmannens innstilling setning 4 falt med 0 mot 7 stemmer for Alfstads forslag nr 4. V Forslag nr 1 fra Alfstad satt opp mot rådmannens kulepkt 1. Alfstads forslag enstemmig vedtatt. VI Punkt 2 i rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VII Punkt 3 i rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VIII Eges forslag nr 3 enstemmig vedtatt.

5 IX X XI XII XIII XIV XV Eges forslag nr 1 og 2 falt med 3 mot 4 stemmer Eges forslag pkt 4 enstemmig vedtatt ( næringsfond) Engs forslag falt med 1 mot 6 stemmer Alfstads forslag vedr Statens landsbruksforvaltning enstemmig vedtatt Alfstads forslag om Fu pkt 5 enstemmig Alfstads forslag nr 6 enstemmig vedtatt Alfstads forslag nr 7 enstemmig vedtatt 1. Nordre Land kommunen stiller seg i hovedsak positiv til forslaget om utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark. 2. Fjelldokkvatnet og elva Fjelldokka ligger sentralt i området. Fjelldokka er øvre del av Dokkavassdraget som renner igjennom Nasjonalparken. Fjelldokka er et navn med god klang og igjenkjennelses verdi. Nordre Land kommune vil derfor foreslå at nasjonalparken får navnet FJELLDOKKA NASJONALPARK. 3. Nordre Land kommune går inn for lokal forvaltning med et verneområdestyre og et rådgivende utvalg. 4. Nasjonalparkforvalter ansettes av verneområdestyret, og alternative plasseringer av kontorsted utredes. 5. Dersom det ikke blir anledning til å etablere nye setre, dyrkningsarealer eller beitekultiveringsarealer, må større arealer tas helt ut av verneplanen 6. Nordre Land kommune har følgende merknader til vernebestemmelsene: a. Det bør tillates bruk av båt/kano og lignende til fritidsbruk i Sæbu-Røssjøen fra 15. juni. b. Det bør presiseres at skiløypebrøyting kan skje både med snøskuter og løypemaskin. c. Etter søknad bør det i landskapsvernområdene kunne gis anledning til nydyrking/ beitekultivering og etablering av nye setre utenfor seterområdene dersom det ikke er til skade for naturverdiene og at det er landskapsmessig forsvarlig. Adkomstveg/kjørespor til nydyrkingen/nye setre må ses i sammenheng med selve nydyrkingsprosjektet.

6 d. Uavhengig av verneformål skal det avsettes ei buffersone med 50 m bredde på hver side av fylkesveg 204. Innefor sonen kan det etter søknad gjennomføres justering av veglinja og plassering av vegsideanlegg. Vegvedlikehold og opprusting av eksisterende veg skal kunne gjennomføres uten søknad. 7. Midler fra Landbruksdepartementets tilskuddsordninger bør ikke benyttes til vedlikehold av verneområder. SMIL-midler og RMP-midler innenfor verneområdene skal tildeles i henhold til gjeldende regler uten noen form for forfordeling. 8. Det bør etableres et næringsfond i forbindelse med vernet som kompenserer for råderettsinnskrenkninger og tap som lokalsamfunnet har i forbindelse med vernet. 9. Kulturlandskapet utgjør en vesentlig del av verneformålet i landskapsvernområdne. Nordre Land kommune mener derfor forskriftene må gi gode rammevilkår for fortsatt landbruksdrift og at det ikke må innføres reguleringer som framstår som unødig strenge eller kompliserte. 10. I særskilte tilfeller bør nybygg også til annen næring enn jordbruk og tamreindrift kunne vurderes, sett i forhold til verneformålet. 11. Det er uheldig at Statens naturoppsyn og det lokale fjelloppsynet driver parallelt. Det er viktig å benytte seg av lokalkunnskapen i form av tjenestekjøp fra det lokale fjelloppsynet. Det forutsettes at departementene avklarer rollene til Statens Naturoppsyn og Fjelloppsynet for å sikre effektiv ressursbruk, lokalkunnskap og færre konflikter mellom nivåene i forvaltningen. SAK NR.: 8/10 STRATEGIKONFERANSEN DEBATTHEFTE Følgende uttalelse til debattheftet Kommunesektoren ser muligheter, oversendes regionskontoret KS Hedmark og Oppland, i forkant av strategikonferansen DEBATTHEFTE 2010 UTTALELSE FRA NORDRE LAND KOMMUNE Lokaldemokratisk handlingsrom Spørsmål 1: Hvordan kan KS synliggjøre verdien av at kommunesektoren sørger for lokal tilpasning av tjenestetilbudet? Viktig med respekt for at lokale tilpasninger betyr å gi mulighet for lokal prioritering, og at ulike lokale løsninger er nødvendig for et likeverdig tjenestetilbud. Spørsmål 2: Hvilke eventuelle systemendringer bør foretas for å få en større forutsigbarhet om økonomiske rammebetingelser?

7 Viktig med en felles forståelse med staten om at økonomisk balanse prioriteres, og at nye krav og forventninger på tjenesteområdene tilpasses dette. Et system med signaler for kommuneøkonomien for fire år fram i tid vil være verdt å tilstrebe. Det er også viktig å poengtere at "reformer henger sammen", dvs. at de ikke blir flere og mer omfattende enn at de kan gjennomføres skikkelig. Spørsmål 3: Hvilke synspunkter har dere på kostnadsberegninger av statlige reformer? Disse presenteres som regel i faste priser, selv om de gjerne strekker seg over flere år. Deflatoren som benyttes er gjerne lavere enn den reelle prisvekst, hvilket innebærer at reformene direkte og indirekte blir et effektiviseringsverktøy av kommunesektoren gjennom at kommunene ikke får utgiftene dekket 100%. Det vil være ønskelig at partene kommer fram til et totalregnestykke som kan fungere som en mal for investeringer, drift, kompetanse, bemanning, ledelse etc. av statlige reformer; og dermed oppnå fullfinansiering av reformene. Spørsmål 4: Hvilke vurderinger har dere av utgiftsutjevningen i inntektssystemet? Felles telledato for hele inntektssystemet kan muligens være en fordel, dvs. både for inntektsutjevningen, utgiftsutjevningen og innbyggertilskuddet. Slik det nå e, går det mye av første kvartal før rammetilskuddet for året er kjent. Samhandlingsreformen en mulighetsreform Spørsmål 5: Hvilke andre utfordringer kan bli sentrale for kommunene i Samhandlingsreformen? De lokalmedisinske sentra ( LMS) forutsetter flere leger. Dette stiller krav til økt bygningsmasse/flere legekontorer som vil bli en kostnad ved gjennomføringen Lavterskeltilbudene må også inngå i finansieringen Spørsmål 6: Hvordan kan KS best legge til rette for at Samhandlingsreformen skal lykkes? IKT/helsenett vil være en kritisk suksessfaktor. Dette forutsetter ressurser til innkjøp og opplæring I vår region med flere mindre og én stor kommune kan reformen føre til uønsket sentralisering for å komme opp på et befolkningsgrunnlag på Arbeidsgiverrollen i framtidens kommuner Spørsmål 7: Er det tiltak eller områder KS bør prioritere i tariffoppgjøret 2010 for å styrke kommunesektoren i arbeidet med å beholde og rekruttere nødvendig arbeidskraft? I kap. 4 mener vi at ansiennitetssystemet snart har gått ut på dato. I alle fall bør det være kortere stiger for opprykk i høgskolegruppa. Spørsmål 8: Hvilke lønnstiltak kan bidra til å realisere målsettingen om likelønn? I utgangspunktet er systemet tilstede for å oppnå dette, for eksempel for høgskolegruppene. Utfordringen ligger i at stillingene ligger i ulike kapitler, for eksempel ingeniører som ligger i kap. 5 med lokal lønnsdannelse, mens andre høgskolegrupper ligger i kap. 4. Spørsmål 9: Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse deltidsdilemmaet?

8 Vi ønsker ikke å avtalefeste rett til hel stilling, da vi ser at dette vil føre til nye deltidsstillinger, og en enda større utfordring for kommunesektoren. Vår erfaring er at det er bedre arbeidstidsordninger og ønske om redusert stilling som har ført til mange små deltidsstillinger. Med å gjøre det mer attraktivt å jobbe ubekvemt, og gjøre det legitimt å ha ulike arbeidstidsordninger på samme arbeidsplass, individuelle avtaler, vil kunne føre til større stillinger for flere arbeidstakere. Spørsmål 10: På hvilken måte og på hvilke områder kan KS bidra og tilrettelegge for å utvikle prosesser og verktøy for det lokale lønnsarbeidet? Utarbeide maler og veiledning på ulike systemer. Spørsmål 11: Hvordan kan KS generelt og tariffoppgjøret spesielt bidra til god samhandling, robuste fagmiljøer og synliggjøring av kommunesektorens attraktivitet som arbeidsgiver? Trainee programmet bør videreutvikles og benyttes i flere kommuner, altså få inn flere unge talenter i kommunesektoren. Spørsmål 12: Hva er kritiske suksessfaktorer for å lykkes med styring og ledelse på tjenesteområder hvor det er et partnerskap mellom stat og kommune? Det må oppleves at vi er likeverdige parter som har tillit og respekterer hverandre. Det bør være likeverdige parter når det gjelder økonomi og beslutningsmyndighet. Spørsmål 13: Hvordan kan KS bidra til bedre samarbeid for utvikling av teknologiske løsninger og slik at teknologi blir tatt i bruk? KS har et IKT-forum, men det oppleves ikke som praktisk hjelp for kommunene. Det blir utarbeidet mål og tidsfrister på saker som skal utføres i kommunene, ikke noe om hvordan vi skal komme dit. Vi ønsker at KS kan utarbeide maler for slikt arbeid. KS kunne bidra med å utarbeide krav til leverandører for å få ulike datasystemer til å kommunisere sammen (datafangst), slik at vi slipper å finne opp alt kruttet selv. Spørsmål 14: Hva kan KS bidra med for at innvandrerbefolkningen i større grad kan dekke kommunenes behov for kompetent arbeidskraft? Det er viktig at det finnes godkjenningsordninger, konvertering av dokumentert og udokumentert utdanning. Det er viktig med norskundervisning og gode opplegg/prosesser for innsikt i og forståelse av ulike kulturer. SAK NR.: 9/10 UTREDNING AV EN RENDYRKET FRILUFTSBARNEHAGE I TILKNYTNING TIL DOKKA BARNEHAGE Behandling: Reinert Ege (SP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag: Formannskapet oversendes saken til kommunestyret uten innstilling.

9 Avstemning: I Eges forslag falt med 2 mot 5 stemmer. II Alfstads forslag enstemmig vedtatt. 1. Formannskapet oversender saken til kommunestyret uten innstilling. 2. Følgende punkter må utredes av administrasjonen til kommunestyremøtet : - Mulighet for ytterligere dispensasjon på midlertidige barnehager i barnehageåret 2010/ Krav fra Gjøvikregionen HMS IKS på avstand fra barn til leirsted? - Endelig plassering av leirsted på Nordgarden/Skiaker. - Er det mulig å ha en friluftsbarnehage klar til oppstart av barnehageåret 2010/2011? SAK NR.: 10/10 ANKE TILKNYTNINGSAVGIFT VANN OG AVLØP - OPPLAND BILVASK Behandling: Informasjon fra rådmannen: Klage vedr. Oppland Bilvask skilles ut som egen sak og gis eget saksnr. 10/10. Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag: Det bør foretas en gjennomgang av forskriftene for å vurdere om reglene for tilknytningsavgifter gir urimelige utslag for mindre bedrifter. Avstemning: Engs forslag falt med 1 mot 6 stemmer. Klage på tilknytningsavgift Oppland Bilvask AS. Formannskapet vedtar at klage avslås, og tilknytningsavgift på kr ,- begjæres betalt. SAK NR.: 11/10 ORIENTERING 1. Dokka Møbler Eiendom AS og Kistefos Møbelkomponenter AS v/styreleder Liv Solveig Alfstad. Orienteringen tatt til etterretning.

10 SAK NR.: 12/10 STØTTE TIL JORDSKJELVOFRENE PÅ HAITI Behandling: Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag: Det bevilges kr ,- fra Nordre Land kommune til Røde Kors og jordskjelvofrene på Haiti. Beløpet finansieres fra budsjettpost til formannskapets disposisjon. Avstemning: Alfstads forslag enstemmig vedtatt. 1. Det bevilges kr ,- fra Nordre Land kommune til Røde Kors og jordskjelvofrene på Haiti. 2. Beløpet finansieres fra budsjettpost til formannskapets disposisjon.