Program våren Foto: Sidsel Levin Bildet viser en såkalt snublestein - les mer om steinen og Abraham Bernstein på side 4.

Transkript

1 Program våren 2019 Foto: Sidsel Levin Bildet viser en såkalt snublestein - les mer om steinen og Abraham Bernstein på side 4.

2 Januar Søndag 27. januar kl DEN INTERNASJONALE HOLOCAUSTDAGEN 2019 PROGRAM Del I Minnesmerket over deporterte norske jøder kl Kongens gate/akershuskaia Lesing av korte tekster ved jødiske barn Tale fra regjeringen ved kunnskapsog integreringsminister Jan Tore Sanner Del II Artilleriloftet, Akershus Festning ca. kl Servering suppe / sosialt samvær Musikalsk innslag ved Knut Reiersrud Styreleder Bente Sandvig leder arrangementet Appeller: Representant funksjonshemmede ved Jan Grue Representant rom ved Nino Danielli Josef Representant Det Jødiske Samfunn i Trondheim John Arne Moen «El Maley Rakhamin», kantor Tal Cohen, Det Mosaiske Trossamfund, Oslo Direktør Guri Hjeltnes, HL-senteret, leder minnemarkeringen 2 Program våren 2019

3 Februar Mandag 4. februar kl DE LANGE LINJER FRA VERSAILLES 1919 TIL EUROPA 2019 Ved Halvor Tjønn HL-SENTERETS VENNE- FORENING Historien gjentar seg ikke, men vi europeere har all grunn til å reflektere over stormaktenes interesser overfor vårt kontinent et par tiår etter slutten på den kalde krigen. Halvor Tjønn, historiker og journalist, spør om det på nytt kan oppstå et maktvakuum i Europa i takt med amerikansk tilbaketrekning og russisk opplevelse av ydmykelse. Foto: Lars Westerlund Hvilken rolle spiller EU og de 27 medlemslandene, og hvilke politiske retninger vil borgerne følge ved valget til EU-parlamentet i slutten av mai? Halvor Tjønn Det gikk galt i år etter Versailles. Vi må passe på, et par ti år etter slutten på den kalde krigen, at det ikke går galt igjen. 3

4 Søndag 10. februar kl SNUBLESTEINENES UKJENTE HISTORIER Ved Sidsel Levin kommentar ved Claudia Lenz Såkalte snublesteiner, etter idé av den tyske kunstneren Gunter Demnig og realisert i flere land siden 1992, ble første gang lagt ned i Norge i Bak hver stein, som formidler navn og årstall, ligger en større historie om menneskene bak navnene. Av de til nå 543 steinene rundt omkring i vårt land, er det en god del som få kjenner historiene til. Det er noen av disse ukjente historiene Sidsel Levin vil fortelle om som del av sitt foredrag. Hvilken rolle spiller dette snublesteinprosjektet i en større minnekultursammenheng? Professor Claudia Lenz vil kommentere foredraget ved å trekke linjer både til europeisk minnekultur og til andre, nasjonale prosjekter. Sidsel Levin Claudia Lenz Abraham Bernstein bodde og arbeidet som forretningsmann i Fredrikstad. Han sto vakt ved svenskegrensen i 1905, var en av byens beste idrettsutøvere og fikk fortjenestemedalje for dette. I 1942 ble han arrestert, deportert med D/S Donau og drept i Auschwitz. Foto: Sidsel Levin 4 Program våren 2019

5 Mars Lørdag 2. mars kl KRIG, OKKUPASJON OG HISTORISK ARV Sted: Gamle festsal, Universitetet i Oslo, Karl Johans gate GELDMACHER-NETTVERKET - ET UKJENT TYSK-NORSK MOTSTANDSNETTVERK Ved Tore Pryser Den tyske forretningsmannen Wolfgang Geldmacher og hans kone, norske Randi Eckhoff, hadde begge viktige antinazistiske forbindelser. De utviklet et nettverk som spilte en viktig rolle under 2. verdenskrig, bl.a. når det gjaldt å varsle jøder om aksjonen mot dem høsten Viktige personer i dette nettverket var oberstløytnant Theodor Steltzer, sosiologen Arvid Brodersen og flere andre nordmenn og tyskere. Tore Pryser er professor emeritus i historie fra Høgskolen i Lillehammer, der han særlig arbeidet med arbeiderbevegelsens historie og okkupasjonstiden. Program våren

6 Mandag 11. mars kl kl Lærerkurs KONSPIRASJONSTEORIER: ENKLE FORKLARINGER PÅ EN KOMPLEKS VERDEN? Konspirasjonsteorienes kjennetegn, funksjon og fascinasjon LÆRER- KURS Hva er konspirasjonsteorier? Hvilken rolle spiller de i samfunnet, og spesielt i norsk skole? Konspirasjonsteorienes appell er at de gir enkle forklaringer på komplekse spørsmål. Dette kurset vil ta for seg utvalgte konspirasjonsteorier og deres opphav og kjennetegn, og diskutere hvordan de påvirker forestillinger og holdninger i samfunnet i dag, særlig blant norsk ungdom. Foto: Michael Foran Se for mer informasjon 6 Program våren 2019

7 Torsdag 14. mars kl ca. kl WEIMAR-REPUBLIKKEN 100 ÅR KAOS, KREATIVITET, KAMP OG KATASTROFE Ved Bernt Hagtvet og Terje Emberland Det første tyske demokratiet, etablert etter første verdenskrig, viste seg ustabilt fra første stund - med kuppforsøk fra høyre og revolusjonsforsøk fra venstre, med økonomisk krise, moralsk oppløsning og nazistisk mobilisering. På samme tid er perioden kjennetegnet av en enestående, revolusjonær kulturell kreativitet. Weimar-perioden preger og fascinerer oss fortsatt. Samtidig kan man spørre om ikke de politiske sykdomstegnene som den gangen banet veien for nazismen også kjennetegner vår egen tid. Danser vi igjen på kanten av vulkanen? Med utgangspunkt i datidens plakater samtaler professor Bernt Hagtvet og seniorforsker Terje Emberland om Weimar-politikk og Weimar-kultur. Bandet Svarte Svingende underholder med tidstypiske toner, og det blir smakebiter fra noen av periodens filmer. Og det blir selvsagt i god Weimar-stil anledning til å kjøpe øl og pølser. Bernt Hagtvet Terje Emberland Program våren

8 Søndag 17. mars kl Kirken under 2. verdenskrig: KAMPEN OM SKOLEN OG HOLDNINGEN TIL JØDENE Ved Egil Morland Med utgangspunkt i sin avhandling Motstand og forkynnelse, som behandler utfordringene prestene sto overfor under 2. verdenskrig, vil Morland diskutere hvor aktuell forkynnelsen var, og om kirken stilte krav til NS-myndighetene. I hvilken grad spilte kirken en rolle når det gjaldt innsats i kampen om skolen, og ikke minst: Hvordan var kirkens holdning til jødene? Egil Morland Egil Morland er cand.theol. og dr.philos. professor i teologi, og underviser i fagene homiletikk og kirkerett. 8 Program våren 2019

9 Søndag 24. mars kl DET HENDTE OGSÅ HER Om jødene fra Ås og deres skjebne under 2. verdenskrig Ved Torgeir Sæveraas Gjennom arbeidet med den nylig utgitte boken I skyggen mellom trærne. Om krig og ansvar, fant Sæveraas mye nytt materiale fra landssviksakene etter krigen. I foredraget vil han fortelle om hva som skjedde med jødene som bodde i Ås under krigen: familien Herman og Thina Bild og deres ni barn, forskningsassistent Isak Glick og flyktninggutten Robert Reiss fra Tsjekkia. Bare fem av barna i Bildfamilien kom seg over til Sverige alle de andre omkom i Holocaust. Torgeir Sæveraas Torgeir E. Sæveraas er historiker med doktorgrad i okkupasjonshistorie ved NTNU. Program våren

10 Lørdag 30. mars kl KRIG, OKKUPASJON OG HISTORISK ARV Sted: Gamle festsal, Universitetet i Oslo, Karl Johans gate DET NORSKE DEMOKRATIET OG DETS FIENDER Ved Øystein Sørensen og Nik Brandal For hundre år siden ble det norske demokratiet utfordret av revolusjonære kommunister. Senere har det vært ulike former for ekstremisme i Norge både til høyre og venstre, med terroraksjonen 22. juli 2011 som det verste angrepet på demokratiet i moderne tid. I økende grad ser man også antidemokratiske islamistiske strømninger i Norge. Så langt har det norske demokratiet vist stor motstandskraft, men er politisk ekstremisme en trussel mot demokratiet i dag. Og er det noe å lære av erfaringer fra mellomkrigstiden? Nik Brandal Førstelektor, Bjørknes Høyskole Øystein Sørensen Professor, Universitetet i Oslo 10 Program våren 2019

11 Søndag 31. mars kl KONSERT J.S. Bach Goldbergvariasjoner (arr. D. Sitkovetsky) for stryketrio KONSERT Ssens Trio: Sølve Sigerland Fiolin Henninge Landaas Bratsj Ellen Margrete Flesjø Cello Se for fullt program Pris: kr. 250,- Studenter/barn: kr. 150,- 11

12 April Lørdag 6. april kl KRIG, OKKUPASJON OG HISTORISK ARV Sted: Gamle festsal, Universitetet i Oslo, Karl Johans gate OKKUPASJONSTIDENS HØYESTERETT en domstol i Quislings tjeneste? Ved Hans Petter Graver Klarte domstoler og dommere å bevare sin uavhengighet under 2. verdenskrig? Hvordan foregikk det politiske presset mot domstoler og nazifiseringen av rettsvesenet? Hans Petter Graver tar et oppgjør med de nedarvede forestillingene om at domstolen var et politisk organ for NS. Dommere utnevnt av Nasjonal Samling opprådte stort sett som helt ordinære dommere i en ordinær høyesterett. Hans Petter Graver er professor ved Universitetet i Oslo. De siste årene har han forsket på dommeres og domstolenes rolle i autoritære regimer, med hovedvekt på Europa i det tjuende århundre. 12 Program våren 2019

13 Søndag 7. april kl år siden Rwanda: HVORDAN BLI «OSS» ETTER ET FOLKEMORD? Den 6. april 1994 begynte de første drapene på det som utviklet seg til å bli et grufullt folkemord i Rwanda. Rundt mennesker ble drept i løpet av rundt 100 dager. Forskningsleder Anton Weiss-Wendt ved HL-senteret vil i en kort innledning fortelle hva som skjedde for 25 år siden, for deretter å drøfte hvordan hendelsene i Rwanda både er like og skiller seg fra tidligere og senere folkemord. I sitt etterfølgende foredrag vil Sigrun Marie Moe, postdoktor ved Psykologisk institutt, UiO, snakke om identitetsforhandlingene som har pågått og fortsatt pågår i Rwanda. Selv har hun ved flere anledninger studert identitets-politikken som benyttes i landet. Hvordan kan man lage et «oss» etter et folkemord, og hvem er det som skal bestemme hva dette skal være? Sigrun Marie Moe Anton Weiss-Wendt Program våren

14 Mandag 8. april kl STUTTHOF-EKSPERIMENTET Norske politifanger i SS omskoleringsleir Ved Terje Emberland Seniorforsker, HL-senteret HL-SENTERETS VENNE- FORENING Den 8. desember 1942 forlot D/S Donau Oslo havn med 271 norske politimenn om bord. Politifolkene endte til slutt opp i den såkalte «germanerleiren», etablert på ordre fra Himmler i Stutthof ved Danzig. Her skulle de motta ideologisk og politifaglig opplæring i den hensikt å gjøre dem til lojale og ivrige medlemmer av det fremtidige SS-kontrollerte norske «statsbeskyttelseskorps». Terje Emberland Dette indoktrineringsforsøkets forløp og fiasko forteller blant annet om hvordan SS ideologi - med sin idealisering av den den norske stamme - skapte totalt urealistiske forventninger til propagandaens effekt. 14

15 Lørdag 27. april kl KRIG, OKKUPASJON OG HISTORISK ARV Sted: Gamle festsal, Universitetet i Oslo, Karl Johans gate MEIN KAMPF - HVA SLAGS BOK? Samtale Mein Kampf utkom i 1925 og 1926, som Adolf Hitlers ideologiske manifest og hovedverk. Mein Kampf ble utgitt på norsk i I Tyskland utkom i 2016 Mein Kampf, med fyldige kommentarer utarbeidet av faghistorikere ved Institut für Zeitgeschichte i München. I 2019 utkommer en ny utgave på norsk med kommentarer. Hva slags bok er dette? Hvorfor disse nyutgivelsene av et antisemittisk hovedverk? Mein Kampf gir et bilde av Hitlers selvoppfatning og hans program. Her gir han sin politiske skildring av møtet med jødene i Wien og forbitrelsen etter det tyske tapet i første verdenskrig. Her er dolkestøtlegenden fremført i fri form, propaganda-legenden at tapet skyldes jødenes og sosialistenes bakholdsangrep på de tyske troppene. Her er Hitlers antisemittiske program formulert klart. Mein Kampf er en sentral bok i det 20. århundre, ikke i kraft av sin kvalitet, men gjennom sin uhyggelige virkningshistorie. Christhard Hoffmann Professor, UiB Terje Emberland Seniorforsker, HL-senteret Anders Kjøstvedt Førsteamanuensis, OsloMet 15

16 Søndag 28. april kl kl TURIST I EGEN BY Velkommen til Villa Grande! Det blir omvisninger i huset gjennom hele dagen, og dersom været tillater det, tilbyr kaféen uteservering i vår vakre hage. Kl og kl vises forestillingen Carl Fredriksens transport. Dette er en fortelling om krigens største redningsaksjon i Norge. I løpet av noen få uker vinteren ble mer enn 1000 mennesker reddet gjennom en aksjon ledet av Gerd og Alf T. Pettersen, Rolf A. Syversen, Reidar Larsen og flere andre gode hjelpere. Ettersøkte jøder og motstandsfolk ble gjemt under presenninger på iskalde lasteplan og kjørt mot Sverige. Forestillingen følger menneskene ombord i tre av lastebilene - blant dem var den nitten år gamle jødiske jenta Sara Tomsinsky. Solfrid Molland Sanger Jostein Aarsand Forteller 16 Program våren 2019

17 Mai Torsdag 2. mai kl kl Miniseminar NY BOK: HVA ER KONSPIRASJONSTEORIER? Seminaret arrangeres i anledning utgivelsen av Asbjørn Dyrendal og Terje Emberlands bok Hva er konspirasjonsteorier? på Universitetsforlaget Det vil bli en presentasjon av boken ved forfatterne etterfulgt av kommentarer fra fagekspertise på feltet. Asbjørn Dyrendal Terje Emberland Foto: Ryan@flickr.com Velkommen! Program våren

18 Torsdag 2. mai kl Sted: Litteraturhuset KONSPIRASJONSTEORIER - POPULÆRKULTUR, POPULISME OG PROPAGANDA Lansering av Asbjørn Dyrendal og Terje Emberlands bok «Hva er konspirasjonsteorier?» utgitt av Universitetsforlaget. Merk: Klokkeslettet er ikke endelig bekreftet, men det vil følge et mer detaljert program om sal og tid i Litteraturhuset senere. Asbjørn Dyrendal Terje Emberland 18 Program våren 2019

19 Mandag 6. mai kl ca. kl FØLG FLUKTRUTEN TIL CARL FREDRIKSENS TRANSPORT! HL-SENTERETS VENNE- FORENING Fra slutten av november til midten av januar flyktet rundt 350 jøder fra Norge til Sverige med gruppen som kalte seg Carl Fredriksens Transport. I samarbeid med Jødisk Museum i Oslo vil HL-senterets venneforening følge ruta så eksakt som det i dag lar seg gjøre fra Oslo og helt inn i Sverige. Program: -Besøk til Minneparken ved Carl Berner plass - Historiker Mats Tangestuen holder foredrag i bussen meters gåtur over svenskegrensen / piknik Praktisk informasjon: - Påmelding senest 29. april til arrangement@hlsenteret.no eller til tlf.nr Pris inkl. bespisning: kr. 250,- /kr. 200,- for medlemmer - Mer informasjon: 19

20 Tirsdag 7. mai kl kl Lærerkurs HOLOCAUST OG ANDRE FOLKEMORD Holocaust er historiens mest kjente folkemord. Men folkemord har funnet sted før og etter dette, og pågår også i vår samtid. Elever kan også utfordre oss på våre valg av temaer som for dem fremstår som lite aktuelle. Hvordan kan vi undervise om Holocaust og andre folkemord i historien i et sammenlignende perspektiv, og samtidig ivareta ønsker om aktualitet? Nye læreplaner utfordrer oss på tverrfaglighet i skolen, og kurset vil belyse folkemord som et tverrfaglig tema. Foto: Tarik Samarah, HL-senteret 20 Program våren 2019

21 Søndag 12. mai kl KONSERT Mysteriet i Marcel Prousts roman: Hvem er komponisten i På sporet av den tapte tid? KONSERT I den berømte romanen, skrevet i perioden , beskrives et kort tema fra en sonate for fiolin og klaver ved en komponist som ble kalt Venteuil. Dette er det gjennomgående motivet for Charles Swanns kjærlighet blant annet nevnes det i forbindelse med et øyeblikks nytelse av en madeleinekake. Proust selv mente at sonaten kunne assosieres med sonater av Camille Saint-Saëns, César Franck, Gabriel Fauré og Guillaume Lekeu. Senere har musikere fortsatt å undre seg over hvilken sonate boken beskriver- kanskje heller Johannes Brahms eller Gabriel Pierné? Tor Johan Bøen Fiolin Se for fullt program Pris: kr. 250,- Studenter/barn: kr. 150,- Håkon Austbø Klaver 21

22 Søndag 26. mai kl «MED STJERNESKINNENDE PINSELILJER» Familieforestilling i anledning Henrik Wergelands fødselsdag Grav litteratur- og teatergruppe Gjennom dans, dialog, dikt og drama, sang og spill presenterer barn og unge tekster om frihet og toleranse. Henrik Wergeland beundret Grunnloven av 1814, men mislikte den delen av 2 som nektet jøder, jesuitter og munkeordener adgang til Norge. Han appellerte til nestekjærlighet og argumenterte for endring av paragrafen gjennom artikler, innlegg og diktning. Noen av tekstene taler direkte til barn. Regi: Asgeir K. Lysdahl, Liv Cecilie Birkeland, Anne Jorunn Kydland, Maj-Christel Skramstad 22 Program våren 2019

23 Onsdag 12. juni kl Utstillingsåpning: FREMMED? Fremmed? utfordrer våre forestillinger om mennesker på flukt. Den forteller særlig om folkemordet på jezidiene i Irak, og dels i Syria, gjennom møter med flyktninger bosatt i Norge. Utstillingen kombinerer førstehåndsberetninger om forfølgelse, krig og flukt med kunstneriske uttrykk som film og annen digital formidling. Fremmed? gir innblikk i komplekse og viktige temaer i vår samtid knyttet til flukt, identitet, utenforskap - og nye innenforskap: Hvem er jezidiene Norge? Kuratorer: Hanne Steien og Ingvill Thorson Plesner. Fredsprisvinner Nadia Murad har gitt jezidikvinner et ansikt utad, og gjort folkemordet på jezidiene som religiøs gruppe kjent verden over. Nariman Hame (t.v.) og Revin Aswad (t.h.) er to av de nærmere 400 jezidiene som bor i Norge etter flukt fra Irak de siste tiårene. De tar aktivt del i HL-senterets arbeid med utstillingen Fremmed? som åpner 12. juni. Program våren

24 HL-SENTERET Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter Villa Grande, Bygdøy. Huk Aveny 56, 0287 Oslo Parkering / Kafé / Buss nr. 30 til Bygdøyhus Tlf. nr