HL-SENTERET PROGRAM VÅREN Villa Grande, Bygdøy

Transkript

1 HL-SENTERET PROGRAM VÅREN 2014 Villa Grande, Bygdøy

2 Kjære venn av HL-senteret! Velkommen til nytt år og nytt semester med arrangementer - foredrag, konserter, utstillinger og mye mer. Året 2014 vil også på HL-senteret være preget av Grunnlovsjubileet Senteret har vinteren og våren 2014 ansvar for flere arrangementer som inngår i det offisielle Gunnlovsprogrammet. Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar og den nasjonale minnemarkeringen ved Antony Gormleys bevegende kunstverk på Akershuskaia vil løftes ytterligere fram i sin betydning når den i år er et hovedarrangement i Grunnlovsjubileet Ved Minnesmerket over deporterte norske jøder vil Hans Majestet Kong Harald være til stede. To dager i mai vil HL-senteret være vert for en to dagers konferanse om Grunnlovens paragraf 2, konferansen Adgang til Riget - første dag i Rikssalen på Eidsvoll 1814, og andre dag på HL-senteret. Utstillingen Veien til paragrafen åpner samtidig på HL-senteret. Både konferanse og utstilling inngår i det offisielle Grunnlovsprogrammet. Også andre programposter tematiserer Grunnlovsjubileet. Det er samtidig i 2014 hundre år siden utbruddet av første verdenskrig, og dette er også med i vårens program. For øvrig spenner programmet som vanlig vidt. Det første søndagsforedraget i januar løfter fram historiene og erfaringene til kvinner som overlevde Holocaust. Utover vinteren tematiseres så ulike emner som framveksten av høyreekstreme, barn av innvandrere og utdanningsvalg, Henrik Wergeland som grunnlovskritiker og grunnlovshistoriker, fram til siste søndagsforedrag i juni - om jødisk identitet og historiebevissthet blant unge jøder. Vi håper det varierte programmet vil interessere mange. Vær hjertelig velkommen til Bygdøy til våre arrangementer. Benytt gjerne anledningen til å spasere i vår vakre park eller til å nyte Bygdøy-landskapet vinter som vår. Vennlig hilsen Guri Hjeltnes Direktør

3 Januar Søndag 19. januar kl Kvinnelige tidsvitner. Fortellinger fra Holocaust Professor Jakob Lothe, UiO Jakob Lothe vil fortelle om sitt arbeid med boken Kvinnelige tidsvitner. Denne boken formidler fortellingene til ti jødiske kvinner, fire norske og seks utenlandske, som alle har opplevd nazistenes fangeleirer på kroppen. Foredraget vil presentere fortellingene, diskutere særtrekk og vise hvorfor de er viktige å lese og reflektere over. Jakob Lothe er professor ved Universitetet i Oslo og professor II ved Universitetet i Bergen. Mandag 27. JANUAR kl Offisielt arrangement Den internasjonale Holocaustdagen I Minnesmerket over deporterte norske jøder, Kongens gate, Akershuskaia, Oslo Med tilstedeværelse av Hans Majestet Kong Harald Sang ved Raya Åpningsord ved direktør Guri Hjeltnes, HL-senteret Tenning av fakler ved jødiske barn Hovedtale: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Appeller ved representanter for grupper som ble rammet av Holocaust Sang ved kantor Reuven Sternlieb, DMT Oslo Direktør Guri Hjeltnes, HL-senteret, leder minnemarkeringen II Fanehallen, Akershus Festning - fra ca. kl Servering av suppe / sosialt samvær Håkon Harket: Paragraf 2 - et tilbakeblikk til 1814 Direktør Guri Hjeltnes, HL-senteret, leder arrangementet

4 tirsdag 28. januar Utdeling av Benjaminprisen 2013 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil dele ut Benjaminprisen til en valgt vinnerskole. Prisen går til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Den består av et diplom, en miniatyr av minnesmerket over Benjamin Hermansen og kroner. Navnet på vinnerskolen offentliggjøres samme dag som utdelingen. Benjaminprisen er oppkalt etter Benjamin Hermansen, som ble drept 15 år gammel den 26. januar 2001 av erklærte nynazister. HL-senteret er sekretariat for prisen, og senterets direktør Guri Hjeltnes er leder for juryen. Torsdag 30. januar kl Bokpresentasjon landskaper fra dødens metropol Forfatteren, professor Otto Dov Kulka, vil delta i arrangementet 10 år gammel ble Otto Dov Kulka ble sendt til ghettoen i Theresienstadt og deretter til Auschwitz hvor han i ett år var internert i den spesielle familieleiren for jødiske barn. Han var en av de få som overlevde, og en av de langt færre blant dem som etter krigen selv gjorde nazismen og Holocaust til sitt fag. Sent i livet begynte han å nærme seg barndomserfaringene, først muntlig i innleste båndopptak, og senere som skriftlige bearbeidelser av en barndom han nærmet seg gradvis som en arkeolog i et mytologisk landskap. Landskaper i dødens metropol er en unik beretning om og av en mann som prøver å forstå sin egen fortid og vår felles historie. Otto Dov Kulka ble født i Tsjekkoslovakia i Han er Professor Emeritus ved det Hebraiske Universitetet i Jerusalem.

5 FEBRUAR Søndag 2. FEBRUAR kl Hva vet vi nå? Ved inngangen til Grunnlovsjubileet 2014 Professor Ola Mestad, UiO Til Grunnlovsjubileet har det vore ei omfattande satsing der forskarar frå historie, juss, statsvitskap og andre fag har gått inn i tre grupper av spørsmål: 1) kva skjedde i 1814, eigentleg? 2) kva er dei lange linjene i utviklinga av grunnlova i Noreg frå 1814 til i dag? 3) kva er i dag, med forholdet til EU og internasjonalt menneskerettsvern, dei viktigaste konstitusjonelle utfordringane? Mestad vil presentere hovedfunn frå den nye forskinga. Ola Mestad er professor dr. juris, ved Universitetet i Oslo Leiar av Forskingskomiteen for Grunnlovsjubileet mandag 3. FEBRUAR kl HL-senterets venneforening Høyreekstreme i Norge: Linjer og brudd fra mellomkrigstiden til våre dager Journalist Tor Bach

6 Søndag 9. FEBRUAR kl Økende hets og hat mot minoriteter på nettet Rådgiver Shoaib Sultan, Antirasistisk senter I etterkant av terrorangrepet 22. juli 2011 har hets og hat på nettet fått mye mer oppmerksomhet enn før, men fremdeles er det lite kunnskaper om dette. VI ser at nettaviser som åpner opp for kommentarer, spesielt i temaer som handler om minoriteter, ofte må stenge kommentarfeltene grunnet mye hets, vi ser mobbing på sosiale medier, vi har også sett en rekke grove anklager mot folk på blogger. Hvor utbredt er fenomenet, hva kan gjøres, og hva gjør vi? Shoaib Sultan arabeider med kartlegging av ekstreme grupper hos Antirasistisk Senter, og har tidligere bl.a. vært generalsekretær i Islamsk Råd. Søndag 9. FEBRUAR kl Det ekstreme høyre i Europa Forsker Nicola Karcher, HL-senteret og postdoktor Anders Kjøstvedt, UUiO Hva er det ekstreme høyre? Til tross for uenighetene om hva som utgjør høyreekstrem ideologi er det et begrep som til stadighet dukker opp i media, i politikken eller i akademia. Nicola Karcher og Anders G. Kjøstvedt snakker om en ny antologi som viser det brede spekteret innen det høyreekstreme og legger opp til debatt om hvorvidt det finnes berøringspunkter mellom politiske fenomener, selv om de er svært distanserte i tid og rom. Nicola Karcher og Anders G. Kjøstvedt er begge historikere og forsker på høyreekstremisme og nasjonalsosialisme. I Berlin oppfordrer en offiser til å verve seg for Grenseforsvaret, trykk etter Fritz Grotemeyer (1919), PA Stefan Noack.

7 MARS Søndag 2. MARS kl Samtale: Liv og virke i Gross Kreutz Krigsveteran Wanda Heger og direktør Guri Hjeltnes Wanda Heger var ung student da hennes far, I.B.Hjort og hele familien i 1942 ble tvunget til sivilinternering i landsbyen Gross Kreutz, vest for Potsdam. Samme sted havnet også rektor ved Universitetet i Oslo, Didrik Arup Seip. Plassert mot sin vilje midt i fiendens rike, lyktes det Wanda Heger og etter hvert flere i de to familiene å finne fram til norske fanger i tyske tukthus og konsentrasjonsleirer. Arkivet de bygget opp over nordmennene skulle vise seg å være svært verdifullt i forbindelse med transportene ut av leirene med De hvite bussenes våren Søndag 9. mars kl konsert Klaver: Håkon Austbø SøNdaG 16. MaRS kl BaRN av innvandrere og utdanningsvalg Forsker Liza Reisel, institutt for samfunnsforskning Integrering av innvandrere er en langsom og sammensatt prosess, som ofte går over generasjoner. Hvordan går det med innvandrernes barn i det norske skolesystemet? Likner deres utdanningsvalg på majoritetsbefolkningens? Hvordan henger eventuelle forskjeller sammen med foreldrenes utdanning og økonomiske situasjon? Liza Reisel er sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

8 Mandag 17. MARS kl HL-senterets venneforening Samtale om jødenes skjebne i Norge og i Danmark Historiker Bo Lidegaard, historiker Ole-Kristian Grimnes og direktør Guri Hjeltnes Søndag 23. mars - kl «Den sigøynerske skamflekken»: Det tredje rikets politikk overfor sigøynere Stipendiat Chalak Kaveh, UiO Krigsutbruddet i 1939 innebar en radikal endring av naziregimets tilnærming til den såkalte sigøynerplagen. Men tiltak og lover mot gruppene hadde en lang forhistorie i Tyskland, og denne var på mange måter avgjørende for den folkemorderiske karakteren som politikken fikk under krigen. I foredraget vil Kaveh analysere bakgrunnen for, forløpet til og konsekvensene av naziregimets sigøynerpolitikk. Chalak Kaveh (f. 1985) er historiker og arbeider på Universitetet i Oslo med en doktoravhandling om norske myndigheters praktisering av lover og tiltak som berørte rom/romani (sigøynere/tatere) i perioden

9 Søndag 30. MARS kl Norske møter med Holocaust Førstekonservator Jon Reitan, Falstadsenteret I foredraget vil Reitan diskutere hvordan Holocaust har blitt oppfattet og brukt i Norge gjennom etterkrigstiden og fram til i dag. Hvilke perspektiver på Holocaust har blitt vektlagt, husket eller kanskje glemt i den norske offentlige samtalen? Reitan vil hente eksempler fra debatter, litteratur, minnesteder og politiske institusjoner. Jon Reitan er historiker og førstekonservator ved Falstadsenteret. Hans nylig avsluttede phd-avhandling i historie ved NTNU omhandlet samme tema. Avdukingen av minnemonumentet i Trondheim, oktober 1947 APRIL Søndag 6. april kl konsert

10 Onsdag 9. april & torsdag 10. APRIL Europas totalitære tidsalder Lærere på videregående skole LÆRER- KURS Første verdenskrig representerte en kulturell, politisk og verdimessig katastrofe for Europa, og beredte grunnen for radikale og totalitære politiske massebevegelser. HL-senteret ønsker med dette kurset å belyse nazismen og kommunismen i sammenheng. Onsdag 9. april kl OVERLEVERING av Donaus skipsklokke ved inngangen til Holocaust-utstillingen 26. november 1942 forlot skipet Donau Oslo Havn med 532 norske jøder om bord, med kurs for Tyskland og konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Her ble de fleste drept - kun ni kom tilbake til Norge etter krigen. HL-senteret har fått skipsklokken fra Donau i deponi fra Norsk Hjemmefrontmuseum. Klokken plasseres ved inngangen til HL-senterets utstilling om Holocaust.

11 Søndag 27. april HELE DAGEN Turist i egen by Omvisning i huset Kl : Min forestilling om mor v/ skuespiller Bente Børsum «Før krigen levde moren min et ubekymret liv som hjemmeværende, godt gift frue på Oslos beste vestkant, to barn, hjelp i huset, egen bil og smarte klær i skapet. Da krigen brøt ut, ble hun nærmest tilfeldig dradd inn i motstandsbevegelsen. Dette skulle prege resten av livet hennes» Kl : I første rekke - Nordmenn i den store krigen, Ola Teige, historiker, UiO, Nik. Brandal, historiker, UiO, Eirik Brazier, historiker, Høgskolen i Telemark Til nå har fortellingen om de tusenvis av norske menn og kvinner som deltok i første verdenskrig vært et oversett kapittel i norsk historie. Fra norske og utenlandske arkiver bringes for første gang opplevelsene og erfaringene til nordmenn som kjempet i skyttergravene, pleiet sårede soldater i Paris, eller kjempet mot tyrkiske styrker i Palestina. mandag 28. april & tirsdag 29. april Lærerkurs: Nazismen og Holocaust LÆRER- KURS Kurset formidler grunnleggende kunnskap om den nazistiske staten, Holocaust og andre folkemord, og drøfter didaktiske innfallsvinkler og gir tips til kilder og undervisning. Kurset diskuterer også linjer mellom fortid og nåtid.

12 MAI offisielt arrangement Knapt noen av Grunnlovens paragrafer har vært mer omtalt enn paragraf 2, som i formuleringen fra 1814 slo fast at «Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Med Riksforsamlingens vedtak gikk den norske staten i motsatt retning av tendensene i Europa for øvrig. I anledning Grunnlovsjubileet inviterer HL-senteret til konferanse og utstillingsåpning for å belyse de idéhistoriske strømninger som preget denne beslutningen. Søndag 4. mai Konferanse: Adgang til Riget Eidsvoll Begrenset adgang mandag 5. mai Konferanse: Adgang til Riget HL-senteret Åpent for alle mandag 5. mai kl Åpning ny utstilling: Veien til paragrafen Rikssalen Eidsvoll

13 Søndag 4. mai kl filmvisning: Simon og Eiketrærne Simon vokser opp i en arbeiderfamilie i Gøteborg under 2. verdenskrig. Som student møter han Isak, en begavet jøde fra en rik bokhandlerfamilie. Simon begynner å forstå at det er hemmeligheter i familien hans. Aldersgrense: 11 år Søndag 11. mai kl Henrik Wergeland: grunnlovshistoriker og - kritiker Professor Odd Arvid Storsveen, UiO Henrik Wergeland skrev det første omfattende historiske arbeidet om den norske Grunnlovens tilblivelse. Han var en glødende forsvarer av Grunnlovens frihetsprinsipper, men også en av de første grundige kritikerne av dens svakheter. Wergelands kamp mot bestemmelsen som stengte jøder ute fra riket, er vel kjent. Men han mente også at Grunnloven ga for lite vern om politiske ytringer, for lite makt til lovgiverne, og for liten innflytelse til det brede folk. Selv opplevde han ingen politiske seirer i disse sakene. Men hans kritiske blikk ble en inspirasjon for andre. Søndag 25. mai kl konsert

14 JUNI TIRSdag 3. juni kl Åpning ny utstilling: Det femte rommet I samarbeid med Kulturhistorisk Museums utstilling Minus fem - som omhandler nazistenes misbruk av norrøn og norsk historie under krigen - vil en liten filial av utstillingen være på HL-senteret. Fra bunkeren i Villa Grande, HL-senteret HL-senterets venneforening Tirsdag 10. juni kl Hva er aktuelt i vår tid av Wergeland og innsatsen for å oppheve «jødeparagrafen»? Idéhistoriker Håkon Harket

15 søndag 15. juni kl Det som er jødisk. Jødiske erfaringer i dagens Norge Seniorforsker Alexa Døving og forskningsrådgiver Vibeke Moe, HL-senteret I) Vibeke Moe og Cora Alexa Døving presenterer funn fra en kvalitativ intervjustudie blant norske jøder. Studien berørte spørsmål om identitet og historiebevissthet hva vil det si å ha en jødisk identitet i dagens Norge? På hvilke måter videreføres fortellinger om historiske hendelser som deportasjonene av de norske jødene, innad i jødiske familier? Sentralt i studien sto også spørsmålet om hvilke erfaringer jøder i Norge har med antisemittisme. II) På kjærlighetens gjestfri fat. Barn fra Grav litteratur- og teatergruppe fremfører utdrag fra Henrik Wergelands diktning om jøder, to dager før dikterens fødselsdag. II) Alle inviteres til sommerfest i hagen

16 HL-SENTERET Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter Villa Grande, Bygdøy. Huk Aveny 56, 0287 Oslo Parkering / Kafé / Buss nr. 30 til Bygdøyhus Tlf. nr