Egenkontroll av reguleringsplanen

Transkript

1 Egenkontroll av reguleringsplanen Dette kontrollskjemaet setter toleranser for kvalitetsmålene og velger kontrollmetode slik det er beskrevet i Kontroll av geodata [KG]. Vi tar utgangspunkt i en full kontroll av hele planen og ikke en stikkprøvekontroll. I de fleste tilfeller er reguleringsplanen av et slikt omfang at dette er realistisk. De visuelle kontrollene representerer imidlertid stikkprøver. Dokumentet Kontrollskjema_beskrivelse gir eksempler fra planen Midtunlia. Etter kurset i Drammen den har det kommet innspil fra enkeltpersoner som konkretiserer egenkontrollen og peker på viktige problemstillinger. Se dokumentet på under Egenkontroll Navnet på dokumentet: Kontrollskjema.pdf Kvalitetsmål og kontrollmetode Spesifikasjon av hvilke deler av planen som skal kontrolleres, se punktlistene Generelt - Logiske feil og feil i formatet Kontroll: 1. Referansesystem. Formålet med kontroll 1 er å bekrefte at den digitale planene leveres med et koordinatsystem som er i overensstemmelse med den avtalen som er inngått med kommunen ved leveransen av kartgrunnlag til konsulenten eller under forhåndskonferansen Origo, referansesystem skal angis i et av Norges offisielle koordinatsystem; NGO eller UTM EUREF89. Gyldige verdier for Koordsys i vår region er: 2, 3, 22 og 32. Sjekk hodet til SOSI-fila. Stemmer Koordsys med koordinatene på plantegningen? J/N Kontroll: 2. Syntaks. Koding av plandata skal følge databeskrivelsen i SOSI [D]. Eventuelle avvik i kodeverket må spesifiseres og begrunnes. Alle objektene i planen kontrolleres mot gjeldende versjon av SOSI-standarden. Tillatte geometrityper i planen er:.punkt,.linje,.bue og.flate. Legg merke til at feilmeldingene fra SOSI-kontroll styres av versjonsnummeret til SOSI-formatet (SOSI-versjon) og valgte definisjonsfiler. Kjør SOSI-kontroll. Tell opp antall vesentlige feil. Kontroll: 3. Overflødige objekt. Alle objekter/temakoder i SOSI-filen, som ikke utgjør selve planen (grunnkartsinformasjon, hjelpelinjer, tittelfelt, osv) skal slettes. Men rutenettet kan med fordel leveres på et eget lag for en sjekk av den geografiske referansen. Kontroll 2 vil dokumentere om fremmede objekt er innlemmet i planen Foreta også en visuell kontroll av de samme forhold for å overprøve SOSI-kontroll Tell opp antall overflødige objekt. Kontrollmetode og toleransegrense i SOSI-Vis/Fysak SOSI-Kontroll SOSI-Kontroll i SOSI-Vis/Fysak Resultatet av kontrollen Referansesystem (j/n) Antall syntaksfeil Antall overfldige obj.

2 Kontroll: 4. Lag i tegningen og planlag. Vi viser et eksempel på offisielle planlagnavn og noen SOSI-objektkoder og temakoder som inngår i navn på lagene i tegningen. Se ellers kapittel i veileder T Med tanke på kontroll nr 5 er det en forutsetning at hvert planlag utgjør ei SOSI-fil. Påskrift kan med tanke på kontrollen gjerne slåes sammen med juridiske linjer og punkt. Det må utarbeides en liste over hvilke tema som ligger på hvilke lag i tegningen. Lagnavn i planen Eksempel på lag i tegningen Planområde 1 = RbOmråde Formål (Bruk) 2 = RbFormålOmråde 3 = RbFormålGrense Begrensinger i bruk 10 = RbFareOmråde (Fare/restriksjon/bev 11 = RbFareGrense aring/fornyelse/rekkefølgeo 13 = RbRestriksjonGrense 12 = RbRestriksjonOmråde mråder) 14 = RbBevaringOmråde Juridiske linjer og punkt og påskrift 15 = RbBevaringGrense 16 = RbFornyelseOmråde 17 = RbFornyelseGrense 18 = RbRekkefølgeOmråde 19 = RbRekkefølgeGrense 30-39=RbJuridiskLinje 30 = Regulert tomtegrense (1203) 31 = Eiendomsgrense som skal oppheves (1204) 32 = Bygg som skal bevares (1210) 33 = Byggegrense (1211) 34 = Byggelinje (1212) 35 = Omriss planlagt bebyggelse (1213) 36 = Omriss eksisterende bebyggelse som inngår i planen (1214) 37 = Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) 38 = Regulert senterlinje (1221) 39 = Frisiktlinje i vegkryss (1222) 50 = RbJuridiskPunkt 60 = RbPåskrift (Påskrift på regulerings- og bebygg.plan 1280) Kontroll: 5. Feil objekt på planlag. Identifiser objekt som har havnet på feil planlag på grunn av feilkoding, selv om det er benyttet gyldige koder i følge veileder. Et planlag må representere ei SOSI-fil. Test et planlag om gangen. Det skal samtidig benyttes gyldige plankoder i følge veilederen. Dette testes i kontroll 2. Kontroll 5 er utfordrende og krever planfaglig oppmerksomhet. Klikk på flatene og identifiser objekt som ikke er en del av flaten. i SOSI-Vis/Fysak i SOSI-Vis/Fysak Toleranse: 5 % 2) Liste over planlag (j/n) Antall objekt

3 Juridiske linjer - Matematiske og topologiske feil Kontroll: 6. Beregningsdokumentasjon av senterlinjene vei og (veikryss) skal vedlegges leveransen av planen. Overgangen mellom sammenhengende rette linjer og buer skal følge matematiske regler for tangeringssirkel. Faggruppa i GIS-samarbeidet mente at det ikke er nødvendig at en veitrase skal utgjøre et enkelt objekt, men kan representeres av mange linje og bueobjekt. Tell opp antall feil etter en kontroll av alle linjene. Kontroll: 7. Beregningsdokumentasjon av parallelle linjer skal vedlegges. Dokumentasjonen kan gjøres som indirekte stikkprøver ved å generere målelinjer med påskrift i konstruksjonsverktøyet. Det kan også konstrueres nye paralleller i konstruksjonsverktøyet og måle avvik. Tell opp antall feil etter en stikkprøvekontroll. Kontroll: 8. Knutepunkt mellom tomtegrenser og Formål Tomtegrensene (juridiske linjer) danner knutepunkt med formålsgrensene. Ingen åpninger i møtepunktet mellom linjene skal forekomme. Ingen løse ender skal gå ut fra knutepunktene. Dette kan testes ved å kjøre en knutepunktberegning med liten toleranse. SOSIkontroll er ikke i stand til dette i dag. Faggruppa i GIS-samarbeidet anbefaler ikke at tomtegrenser (regulerte eiendomsgrenser) konstrueres oppå formålsgrensene. Tell opp antall feil etter en kontroll av alle linjene. Frisiktslinjer konstrueres på bakgrunn av faglige hensyn. Vi stiller ingen topologiske eller matematiske krav til disse linjene. Kontroll 6 og 7: Dokumentasjon i konstruksjonsverktøy FYSAK Beregningsdok Beregningsdok Knutepunktfeil Ikke kontroll Påskrift - Logiske feil, feil i formatet og fullstendighet Ved leveranse av planen dokumenteres den digitale plantegningen gjerne på PDF-format. (Det finnes mange gratis PDFskrivere på Internett.). Her dokumenteres eventuelle feil og mangler i den manuelt innlagte og maskinelt genererte påskriften. Ved konvertering mellom ulike kartformat vil tegnereglene til hvert enkelt kart- og tegneverktøy gi svært ulik framstelling av planens påskrift. Dette er imidlertid uvesentlig for kontrollen. Kontroll: 9. Påskrift. Alle planlagte veilinjer skal oppgis med kurvepunkter, radier og bredde. Er all påskrift fra i SOSI-vis Påskrift

4 tegningen synelig i SOSI-formatet/SOSI-vis? Tell opp antall tekster som ikke er overført til SOSI fra plantegningen. Og tell opp all tekst merket med rød farge av tegneregelfila (Regplan_Midtunlia_tekst.kom) i SOSI-VIS. Toleranse: 0 % 2) Syntaks All tekst på planen skal leveres på SOSI-format og følge standarden. Dette testes i kontroll nr 2. Flater/polygon - Topologiske feil Test flatedanningen på tre planlag, et lag om gangen: Planflaten, Bruk og Begrensinger i bruk. Kvalitetsmålene lar seg ikke teste i SOSI-kontroll i dag. Når linjer og knutepunkt er i orden, er det en enkelt sak å danne flater. Kontroll: 10. Knutepunkt på linjer. Alle linjer i et flatelag skal kjedes sammen og benyttes til å lukke flater. Ingen åpninger i møtepunktet mellom linjene skal forekomme. Ingen løse ender skal gå ut fra knutepunktene. Test et lag om gangen for planlagene Planområde, Formål og Begrensinger i bruk. Tell opp antall knutepunktfeil med kontrollrutine kontroll10a. Kontroll: 11. Flatedanning. Alle flater skal ha et sentralpunkt/representasjonspunkt hvor egenskapene til flatene lagres. Ingen doble linjer av samme objekttype/tenakode kan avgrense en og samme flate. To naboflater på det samme planlaget skal dele en felles avgrensingslinje. (Dette siste gjelder ikke for planlaget Begrensninger i bruk.). Test et lag om gangen for planlagene Planområde, Formål og Begrensninger i bruk. Tell opp antall flatefeil ved hjelp av kontrollrutine kontroll11a og kontroll11b. Test flatestrukturen på tre planlag: Planområdet, Bruk og Begrensinger i bruk. Planlagene skal forholde seg til en felles områdeavgrensing på planlaget Planområdet. Kvalitetsmålene lar seg ikke teste i SOSI-kontroll i dag. Følgende topologiske regler gjelder for flatestrukturen: Kontroll: 12. Flatestruktur, planens avgrensing. Planens avgrensning opprettes som en sammenhengende linje langs de ytterste formålslinjene og danner planområdet på planlaget Planområdet. Dersom arealer innen reguleringsområdet av en eller annen grunn ikke skal inngå i planen, må disse angis med indre plangrense og vil framstå som hull i planen. Planområdet kan også bestå av flere atskilte areal. Planlagene Planområdet, og Formål skal ha nøyaktig den samme ytre og eventuelt indre avgrensing. Alle punkt (koordinater) på disse avgrensingslinjene skal altså være identiske. Objektene i planlagene FYSAK FYSAK Toleranse: 0 % 2) Knutepunktfeil Antall flatefeil Antall feil i flatestruktur

5 Begrensinger i bruk og, Linje, punkt og påskrift skal ikke krysse denne ytre avgrensingen av planlaget Planområdet. Test alle planlagene mot Planområdet Zoom inn og ta noen stikkprøver langs avgrensingslinjene til planen og sjekk om koordinatene har samme verdier for de tre planlagene. En raskere og mer nøyaktig metode vil være å teste dette som et kartoverlegg.(overlay-analyse). Tell opp antall feil langs planens avgrensingslinjer. Kontroll: 13. Flatestruktur for planlaget Formål. Reguleringsformål representerer et heldekkende planlag (Formål) innenfor planens avgrensing. Sjekk at det ikke er hull i planlaget. Flatene skal ikke overlappe. Overlappende flater vil først bli avslørt av Kontrollrutine 11b når alle feilene i Kontrollrutine 10 er rettet. Tell opp antall flatefeil ved hjelp av kontrollrutine kontroll11a og kontroll11b. Kontroll: 14. Digitalt eiendomskart (DEK). Test overensstemmelse i linjeforløpet mellom planen og DEK. Reglene for konsistens mellom eiendomskartet (DEK) og planen bør være entydig: Der formålsgrensa følger DEK skal punktene på linjene og radiene på kurvene være identiske i de to datasettene. Kontroller spesielt om eiendomsgrensene avviker på en ulogisk måte fra linjene på planlaget Planområdet. Det vil være behov for faglig skjønn under kontrollen. Avviket kan være for eksempel 1 m og det er usikkerhet knyttet til hva planleggerne egentlig har ment. Er det snakk om unøyaktighet i konstruksjonen eller en bevist handling? Derfor er kvalitetskravet satt til en verdi større enn 0 %. Tell opp antall feil. FYSAK Toleranse: 5 % 2) Antall feil Antall feil mot DEK

6 Hele planen - Egenskapsnøyaktighet, feil klassifisert Feil i andre egenskaper enn temakoder/objektkoder. Faggruppa mener at denne kontrollen ikke er aktuell. Denne kontrollen har større fokus på planfaglige og juridiske forhold enn om de tekniske spilleregler er fulgt. Det vurderes om objektene har feil koder eller mangler koder i forhold til det som er formålet med reguleringen. Dette er en kostbar kontroll hvor standarden [K] forutsettes at det benyttes flybilder, ortofoto eller synfaring. Lokalkunnskap er viktig. Ikke kontroll Hele planen - Stedfestingsnøyaktighet Grunnrissnøyaktighet. Absolutt grunnrissnøyaktighet, standardavvik Faggruppa mener at denne kontrollen ikke er aktuell. De konstruerte grensene er uansett juridisk bindene når de er vedtatt. Disse kvalitetsmålene er mer aktuelle for kartgrunnlaget og nye innmålte objekt ved hjelp av GPS eller totalstasjon. Landmåling eller fotogrammetri Ikke kontroll Hele planen - Fullstendighet Kontroll: 15. Objekt som mangler. Faggruppa mener at denne kontrollen ikke er aktuell. Denne kontrollen har større fokus på planfaglige og juridiske forhold enn om de tekniske spilleregler er fulgt. Det vurderes om det mangler objekt eller finnes objekt som ikke er relevante etter forutsetningen for planen Ikke kontroll 1) Maskinelle tester gir ikke grunnlag for å godkjenne en eneste feil som avdekkes ved hjelp av denne kontrollmetoden. Derfor er kravet satt til 0 %. 2) Vi har ikke tatt stilling til størrelsen på toleransen for akseptabel feil.

7 Referanser Kontroll av geodata [KG] Beskriver konkret hvordan kontrollen av de ulike kvalitetselementene skal utføres. Kontrollen baseres på de generelle begrep og rutiner i Geodatastandarden og konkrete kvalitetskrav i Produktspesifikasjonen. Standarden leveres av Statens Kartverk på en egen CD: Standarder Geografisk informasjon». Se høringsutkastet (stan_utk19.doc) på: Geodatastandarden [G] Geodatastandarden (Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata) gir generelle retningslinjer for hvordan kontroller av geodata skal utføres. Produktspesifikasjon [P] Den er ferdig utviklet for kartgrunnlaget (SOSI Del 3). Men for plan er den dessverre svært mangelfull. Produktspesifikasjon for Felles KartdataBase: Arealis, datasettserier i hovedtema plan: Kravspesifikasjoner til planleveranser utarbeidet av kommunene Tønsberg kommune (Dokument som tidligere er sendt ut til faggruppa: Leveranse av plandata til Tønsberg kommune.doc) Kongsberg kommune (Dokument levert ut på møtet av Terje) Grenlandsstandarden (Internett: Tønsberg kommune har kontakt med tre firma som vi håper kan bidra til å utvikle spesifikasjoner for en kvalitetskontroll av reguleringsplaner for leveranse av SOSI-filer. Jeg kunne tenke meg at det var interessant å samarbeide med disse konsulentene. De kunne for eksempel komme med innspill til versjon 2 av dette dokumentet. Asplan Viak verktøy: Novapoint areal Ingeniørservice Øst verktøy: Gemeni terreng Geoingeniørene verktøy: ArcMap Databeskrivelse [D] SOSI Del 2 objektkatalog. Databeskrivelse for plandata. Arealis, datasettserier i hovedtema plan:

8 Veileder [V] Veileder for framstilling av planer. Veileder om Reguleringsplan og Bebyggelsesplan T Se under kommuneplanlegging på: