Innovasjonsprogrammet IKT

Transkript

1 Programplan - Området for industri og energi Innovasjonsprogrammet IKT Sammendrag IKT-programmet retter seg mot næringsvirksomhet der IKT er sentral teknologi for å realisere produkter og tjenester. Dette er blant de raskest voksende markedene både nasjonalt og globalt. IKT er en hovedkilde til innovasjon og omstilling i næringslivet og offentlig sektor. FoU-innsatsen i IKT-næringen og IKT-intensiv næringer er svært høy sammenlignet med hva som er typisk for norsk næringsliv. Men FoU-satsingen er nødvendigvis fokusert på behov for produkt- og teknologiutvikling i et marked preget av stor dynamikk og høy innovasjonstakt. Programmet vil ha en viktig rolle i å få initiert prosjekter som får bedrifter til å engasjerer seg sterkere i mer risikofylte og langsiktige FoU-satsinger. Gode samarbeidsarenaer mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene må etableres for at virkemidlet Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning kan få den tilsiktede effekt. Programmet vil ta et ansvar for å styrke kontakt og samarbeid mellom IKT-næringen, universitets- og forskningsmiljøene i forhold til sentrale teknologiområder og temaer av særlig nasjonal interesse. Norge har underkapasitet i IKT-utdanningen på alle nivåer. Programmet vil bidra til å styrke utdanningen på høyeste nivå ved å støtte doktorgradesarbeider, og slik også skape en noe bedre rekrutteringssituasjonen for IKT-miljøene ved norske universiteter. De overordnede mål for programmet er å iverksette og utløse FoU-innsats som: fremmer utvikling av internasjonalt vekstkraftig næringsvirksomhet innenfor IKT; stimulerer utvikling av innovative IKT-anvendelser som kan bidrar til at avansert bruk av IKT blir et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Programmet vil prioritere innovasjonsprosjekter der ambisjonen er å utvikle internasjonalt konkurransedyktige IKT-anvendelser og -produkter, eller å legge et teknologisk og kompetansemessig grunnlag for slik utvikling. I forhold til kompetanseutvikling vil programmet ha et nært samarbeid med Området for Naturvitenskapelig og teknologi, og prioritere temaer innenfor og på tvers av IKTkjerneområdene: Programvareteknologi, informasjonsforvaltning og brukergrensensitt Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur Mikroteknologi og mikrosystemer Ve starten av programmet i 2002 er budsjettutsiktene meget usikre. Programplanen er utarbeidet under antagelse om at budsjettet for 2003 reetablerer nivået fra 2001, dvs. ca 30% høyere enn for Om dette ikke oppnås må programplanene revurderes både med hensyn til strategi og prioriteringer.

2 Bakgrunn, perspektiver og utfordringer Produkter og tjenester basert på IKT er blant de raskest voksende markedene både nasjonalt og globalt. Det anslås at ca. halvparten av sysselsettingsveksten (nye arbeidsplasser) i OECDområdet nå er knyttet til IKT-basert næringsutvikling. IKT er erkjent som en hovedkilde til innovasjon og omstilling både i næringslivet som helhet og i den offentlige sektor. Viktige deler av det norske samfunnets infrastruktur er helt og holdent basert på IKT, og Norge markerer seg i teten internasjonalt når det gjelder å ta i bruk nye IKT-produkter. Med et hjemmemarked med stor vilje til å investere i IKT, har den norske IKT-næringen et godt utgangspunkt for vekst. Ikke minst gjelder dette for tjeneste- og løsningsleverandører en sterkt voksende del av næringen, som i økende grad også retter seg mot et internasjonalt marked. På områder preget av spesielle nasjonale utfordringer og forutsetninger har norsk IKT-næring over tid vist seg konkurransedyktig internasjonalt dette gjelder blant annet innenfor telekommunikasjons-, navigasjons- og instrumenteringssystemer. Skal Norge ha ambisjoner om å være ledende i å dra nytte av IKT, trenger landet både en offensiv IKT-næring som kan ta del i den sterke globale veksten på dette området, og et klima som fremmer utvikling av innovativ og effektiv bruk av IKT i nærings- og samfunnsliv. Det er derfor viktig å stimulere til nært samarbeid mellom IKT-miljøene i næringslivet og kunnskapssektoren om kompetanseutvikling på viktige fag- og teknologiområder, og å få bragt ledende teknologimiljøer og innovasjonslystne brukere sammen i prosjekter som kan utvikle og demonstrere nye teknologiske muligheter. FoU-aktiviteten i IKT-næringen og annen IKT-intensiv næringsvirksomhet er svært høy sammenlignet med næringslivet for øvrig. Sett i forhold til både verdiskaping, eksportverdi og samfunnsbehov, er det offentlige bidraget til finansiering av FoU innenfor IKT-sektoren relativt beskjedent, noe som også er kommet til uttrykk ved stor tilgang av søknader til relevante programmer i Forskningsrådet. IKT-programmet har en oppgave i å øke forståelsen for viktigheten av FoU i denne delen av næringslivet, slik at prioriteringen av offentlige FoUmidler kommer i langt bedre samsvar med sektorens samfunnsmessige betydning. FoU-innsatsen i IKT-næringen er nødvendigvis fokusert på de mer umiddelbare behov for produkt- og teknologiutvikling i et marked preget av stor dynamikk og høy innovasjonstakt. Dette gjør det til en særlig utfordring for programmet å få initiert prosjekter som bidrar til at næringslivet engasjerer seg sterkere i mer risikofylte og langsiktige FoU-satsinger. Denne utfordringen forsterkes ved det sterke innslaget både av små og av nyetablerte bedrifter, som bare i begrenset grad vil ha ressurser og forutsetninger til å etablere større prosjekter og mer permanente FoU-allianser. Det blir derfor særlig viktig å utvikle gode samarbeidsarenaer mellom ulike typer bedrifter og mellom aktører i næringslivet og kunnskapsmiljøene. I Norge, som internasjonalt, er det knapphet på IKT-faglig personell, og det er underkapasitet i IKT-utdanningen på alle nivåer. Økt forskningsinnsats må derfor gå hånd i hånd med en satsing på IKT-utdanning, også innenfor den næringsrettede forskningen. Programmet må fremme kontakt og samspill mellom IKT-næringen og utdanningsmiljøene, i første rekke ved universitetene. Det må bidra til å styrke IKT-utdanningen på det høyeste nivå gjennom støtte til doktorgradsutdanning både på sentrale IKT-fagområder og på teknologiske temaer av spesiell interesse for norsk IKT-næring. Dette vil også være et viktig bidrag til at norske 2

3 universiteter kan heve kapasiteten og kvaliteten i deler av sin forskning og undervisning, og være en aktiv deltager i globale kompetansenettverk. Innenfor IKT-området er både teknologi- og markedsutviklingen utpreget global. Programmet må innrette sine virkemidler og prioriteringer i lys av dette, og bidra til at norske IKT-miljøer aktivt engasjerer seg i internasjonalt FoU-samarbeid og i internasjonale teknologi- og kompetansenettverk. Programmet viderefører tidligere IKT-satsinger innenfor næringsrettet FoU, i første rekke det brukerstyrte programmet PROGIT ( ) som hadde IKT-næringen som sin målgruppe. PROGIT hadde en viss ansvarsdeling med TYIN-programmet (FoU-program rettet mot tjenestesektoren), som også engasjerte seg i forhold til IKT-tjenestesektoren. Det nye IKTprogrammet skal profileres som et program for næringsrettet IKT-forskning. Programmet vil ha et noe videre nedslagsfelt en PROGIT, ved at det i utgangspunktet ikke avgrenser seg til den mer industrielt pregede del av IKT-næringen. Dette er gjort i erkjennelse av at det er blitt vanskeligere og mindre meningsfylt å operere med skarpe definisjoner både av IKT-næringen som helhet og av bestemte segmenter. Konvergensutviklingen er ett stikkord i så måte, et annet er den generelle trenden at IKT i økende grad bakes inn i alle slags produkter og tjenester verdiskaping og innovasjon skjer gjennom økt IKT-innhold, ikke minst i form av ulike former for programvare. Ofte dreier dette seg om komplekse systemprodukter basert på komponenter og bidrag fra mange ulike deler av IKT-feltet, og som krever utviklingsinnsats i teknologifronten. Slik FoU-aktivitet faller innenfor programmets ansvarsområde. Programmet vil styrke kapasiteten for IKT-basert innovasjon på lengre sikt ved å fokusere på kompetanse- og teknologiutvikling som gjør det mulig å realisere nye typer eller nye generasjoner av IKT-produkter og IKT-baserte tjenester. Programmet vil ikke engasjere seg i prosjekter som representerer den mer ordinære og svært omfattende IKT-baserte innovasjonsaktiviteten som foregår i alle deler av næringslivet og offentlig sektor med utgangspunkt i eksisterende teknologi og allerede demonstrerte IKT-anvendelser. Målgrupper IKT-programmet retter seg mot de deler av næringslivet der IKT er sentral teknologi for å realisere produkter og tjenester. Programmets primære målgruppe er dermed IKT-næringen i videste forstand, gjerne i prosjektsamarbeid med IKT-intensiv næringsvirksomhet der det foreligger ambisjoner om å utvikle nye og krevende anvendelser i teknologifronten. Forskningsmiljøene, både i universitets- og forskningssektoren, vil være viktige partnere i programmet, og de forventes å være aktive medspillere for næringslivet i initiering og gjennomføring av FoU-prosjekter. IKT-sektoren preges av stor turbulens i form av hyppige og radikale restruktureringer av store såvel som små selskaper; et stort antall nyetableringer, samt relativt mange konkurser, fusjoner og overtagelser. Disse strukturtrekkene innebærer at det er relativt få bedrifter som har de nødvendige forutsetninger for å ta prosjektansvar i forhold til kompetanse- og teknologiutvikling som peker utover nokså kortsiktige, bedriftsspesifikke behov og interesser. Imidlertid vil mange av de mindre bedriftene kunne ha meget stor nytte av å delta i større og mer ambisiøse prosjekter, som de ikke er i stand til selv å initiere og enda mindre gjennomføre i egen regi. Programmet vil derfor utvikle prosjekttyper og støttekriterier som stimulerer til dette. 3

4 Programmets mål og delmål De overordnede mål for programmet er å fremme økt verdiskaping i norsk næringsliv gjennom FoU-basert innovasjon som plasserer seg i teknologifronten med hensyn til bruk av IKT. Programmet vil iverksette og utløse FoU-innsats som: vil fremme internasjonalt vekstkraftig næringsvirksomhet innenfor IKT; kan realisere innovative IKT-anvendelser som vil bidra til å gjøre avansert bruk av IKT til et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Programmet vil prioritere innovasjonsprosjekter som har ambisjoner om å utvikle internasjonalt konkurransedyktige IKT-anvendelser og -produkter, eller som vil legge et teknologisk og kompetansemessig grunnlag for slik utvikling. I anvendelsesrettede prosjekter vil det bli lagt vekt på verdikjedepreget samarbeid mellom ledende teknologimiljøer og innovasjonslystne brukere, gjerne i samarbeid med andre av IEs innovasjonsprogrammer. Viktige delmål i forhold til porteføljen av innovasjonsprosjektene blir derfor å: utvikle nye eller forbedrede teknologier og metoder som kan realisere konkurransedyktige IKT-produkter og tjenester; pilotere og demonstrere nye IKT-anvendelsesmuligheter med høyt potensial for verdiskaping; styrke prosjektdeltagernes internasjonale FoU-nettverk. IKT-programmet vil prioritere kompetanseutviklingsprosjekter innenfor og på tvers av IKTkjerneområdene Programvareteknologi, Kommunikasjonsteknologi og Mikroteknologi. Det vil også være åpent for mer spesifikke temaer både av IKT-faglig og tverrfaglig karakter av spesiell interesse for deler av IKT-næringen. Aktivt engasjement fra næringslivet er en forutsetning for at Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) skal gi viktige bidrag til nasjonal kompetanseutvikling. Foreløpig har dette ikke skjedd i tilfredsstillende grad innenfor IKT-feltet. Et viktig delmål i første omgang er derfor å få etablert arenaer og prosesser som fremmer et slikt engasjement, og derigjennom legger grunnlaget for at programmet raskt kan få en betydelig portefølje av gode KMB-prosjekter. Resultatindikatorer For prosjektenes kompetansebyggende bidrag vil de viktigste resultatindikatorene være: bidrag til utvikling av nasjonal spisskompetanse, i form av: - fullførte doktorgradsarbeider - vitenskapelig publisering - faglig samarbeid med internasjonalt ledende forsknings- og teknologimiljøer; styrking av nasjonale kompetansemiljøer gjennom rekruttering til forskerutdanning og høyere utdanning på utvalgte områder, gjennom: - igangsetting av doktorgradsarbeider - utvikling av nye utdanningstilbud på hovedfags- og doktorgradsnivå. Slike resultatindikatorer er relevante for alle typer prosjekter, men vil stå i fokus ved utvelgelse og oppfølging av Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning 4

5 For innovasjonsprosjekter vil suksesskriteriet være at prosjektene leder til innovasjoner med høy verdiskaping og/eller stor samfunnsøkonomisk gevinst. Relevante resultatindikatorer for dette kan blant annet være nye patenter og lisensieringskontrakter. Innovasjonsprosjektene har naturligvis som endelig mål å resultere i forbedrede prosesser, nye produkter og nye tjenester. Som rene resultatindikatorer er imidlertid disse mer problematiske, både på grunn av målproblemer (særlig ved aggregering av resultater til programnivå) og fordi slike resultater i hovedsak vil materialiseres etter at prosjektet er avsluttet. Heller ikke resultatindikatoren antall nyetablering anses særlig relevant for en sektor der nyetableringstakten allerede er meget høy, og det slett ikke er gitt at veien gjennom FoU-basert nyetablering er et effektivt tiltak for kommersialisering av FoU-resultater. Sentrale, næringsrettede kompetanseutfordringer De langsiktige kompetanseutfordringene for IKT-sektoren er store. Rask teknologiutvikling krever høy kompetanseberedskap, både på mer generelle deler av IKT-feltet og i forhold til spesialiteter knyttet til den enkelte virksomhet (særskilte problemområder, produktkrav etc.). Den nasjonale kompetanseutfordringer er tosidig: underkapasitetsproblemet i IKTutdanningen på alle nivåer må løses, og kvaliteten på utdanningen må sikres. I forhold til begge disse utfordringene spiller universitetene en hovedrolle. Økt utdanningskapasitet vil sette forskningskapasiteten ved universitetene under ytterligere press, og dette øker risikoen for en kvalitetsforringelse av utdanningstilbudene. Et innovasjonsprogram kan ikke ta noe hovedansvar for rammevilkårene og ressurssituasjonen ved universitetene, men det er like klart at forholdene her er avgjørende for hvor godt programmet kan nå sine mål. Programmets viktigste bidrag vil være å styrke forskerrekrutteringen gjennom støtte til doktorgradsarbeider. Dette virkemidlet bør konsentreres om sentrale IKT-fagområder der universitetene sliter med kapasitet og rekrutteringsproblemer, samt mer spesielle temaer der næringslivet har et artikulert behov, men hvor det er liten forskningsaktivitet og manglende utdanningstilbud ved universitetene. Situasjonen tilsier at programmet i de nærmeste år gir høy prioritet til Kompetanseprosjekter (KMB). Med et aktivt næringslivsengasjement kan denne typen prosjekter komme til å bli et hovedvirkemiddel i programmet. Hvor raskt oppbyggingen av en stor KMB-portefølje kan skje, er imidlertid avhengig av kommende års budsjettrammer (budsjettmessige frihetsgrader) og av hvordan dialogen mellom næringslivet og forskningsmiljøene om FoU-samarbeid på disse premissene vil utvikle seg. I tillegg til universitetenes IKT-miljøer vil instituttsektoren, med SINTEF (først og fremst ved instituttene Elektronikk og kybernetikk og Tele&Data) som dominerende aktør, være IKTprogrammets mest sentrale samarbeidspartnere i forskningssektoren. Programmet vil ikke i utgangspunktet favorisere bestemte miljøer, og også miljøer i høyskolesektoren kan være aktuelle deltagere i prosjekter der de har spesialkompetanse. Faglig kvalitet, evne til å utvikle samarbeid med næringslivet og å dra nytte av internasjonale kontakter vil være de viktigste konkurransefaktorene for de forskningsmiljøene som ønsker å medvirke i programmet. Sentrale forskningstemaer for innovasjon IKT-sektoren er preget av hyppige produktfornyelser som krever høy utviklingsinnsats. Sektoren må holde tritt med en svær dynamisk og global teknologiutvikling, og takle stadige omstillinger i kompetanse og produksjonsprosesser som følge av endringer i underliggende teknologier. Dette fører naturlig til at bedriftene tenderer til å være relativt kortsiktige i sitt handlingsmønster, der også FoU-ressursene blir belagt med å løse de umiddelbare behovene. Konsekvensen kan bli at innovasjonsevnen svekkes over tid, ved at bedriftene ikke makter å 5

6 sette av tilstrekkelig ressurser til dristigere FoU-satsinger, relasjonsbygging og langsiktig kompetansebygging. FoU-utfordringene i innovasjonsprosjektene vil vanligvis ligge innenfor eller på tvers av sentrale IKT-fagområder, det vil si temaer som også prioriteres for kompetanseprosjektene: Programvareteknologi, informasjonsforvalting og brukergrensesnitt. Innenfor dette temaområdet inkluderes også multimedia- og språkteknologi. Dette utgjør hovedgrunnlaget for en sterkt voksende programvare- og tjenestevirksomhet, som i sin tur har stor betydning for produktivitetsnivået i næringslivet og offentlig sektor. Programvare og teknologi for å håndtere store informasjonsmengder er en nøkkelfaktor også for innovasjon i andre deler av IKT-næringen. Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur. Kommunikasjonsteknologiens vitale betydning for hele IKT-området er blitt enda tydeligere gjenom utviklingen av internettet og ved at nær sagt alle elektroniske innretninger og ITanvendelser etterhvert får kommunikasjonsfunksjonalitet. Veldig mye av innovasjonene i IKT-sektoren vil nettopp gå ut på å utnytte nye kommunikasjonstekniske muligheter. Den nye infrastrukturen som nettet representerer, reiser en rekke utfordringer med hensyn til sikkerhet i ulike dimensjoner av dette begrepet. Mikroteknologi og mikrosystemer Dette representerer et sett av teknologier som i seg selv skaper nye muligheter og helt nye anvendelser. Mikrosystemer antas å bli en av de raskest voksende industrisektorer i de kommende år, både gjennom selvstendige industrietableringer for nye produktområder, og som grunnlag for ny vekst innen elektronikkindustri og systemindustri. Utviklings-, kvalitets- og designmetodikk. Metodikk og teknologi som kan høyne kvaliteten i utviklings- og produksjonsprosesser vil ha stor betydning for verdiskapingen og konkurranseevnen i IKT-sektoren. Både funksjonell og opplevet brukskvalitet vil være en viktig konkurransefaktor i et marked der det stadig lanseres nye produkter og tjenester. Designproblematikk står derfor sentralt i slike innovasjoner. Spesielle miljøutfordringer IKT-næringen er en kunnskapsintensiv næring som generelt sett har lavt energi- og råvareforbruk. Som for annen industri er det en økende bevissthet på resirkulerbarhet av produktene og miljøvennlig produksjon og bruk. Disse områdene forventes i økende grad å bli regulert gjennom internasjonale direktiver. I den grad dette reiser forskningsmessige utfordringer, vil dette neppe være sentrale temaer i et norsk FoU-program. IKT-baserte verktøy er i omfattende bruk for å møte miljøutfordringer i andre næringer og på samfunnsnivå. Her kan programmet være med på å utvikle nye konsepter og løsninger. Internasjonalt samarbeid IKT-sektoren er sterkt internasjonalt orientert, både markedsmessig og forskningsmessig. Det er nødvendig å ha kompetanse og nettverk til å kunne følge med i teknologiutviklingen internasjonalt, for at egen FoU-satsing skal bli effektiv og effektfull. IKT-bedriftene opplever at den internasjonale konkurransen skjerpes overalt, også innenfor programvare- og IKTtjenester som tradisjonelt har vært sterkt orientert mot det norske hjemmemarkedet. 6

7 Fremveksten av nettbasert tjenesteyting og elektronisk handel har bidratt til globalisering av de fleste markeder, og gir både nye muligheter og nye trusler for relativt små aktører i en geografisk utkant I dette bildet har programmet en viktig rolle i å bidra til en sterkere internasjonalisering av de norske IKT-forskningsmiljøene og å stimulere bedriftene til å engasjere seg sterkere i internasjonalt FoU-samarbeid. IKT er et høyt prioritert tema i EUs forskningssamarbeid, som har en tydelig næringsrettet profil. Deltagelsen i EUs IKT-forskningsprogrammer har gjennom de siste ti år tilført norske miljøer betydelig prosjektfinansiering, og har resultert i at både forskningsinstitusjoner og bedrifter har styrket sine internasjonale relasjoner og blitt deltagere i viktige industrielle og teknologiske nettverk. EU forbereder nå sitt 6. Rammeprogram for FoU og demonstrasjon av teknologi, som vil bli operativt fra De tematiske prioriteringene tyder på at 6. Rammeprogram vil bli en svært viktig arena for norsk IKT-forskning, og særlig for den næringsrettede IKT-forskningen. EUs FoU-programmer er ikke bare viktige som finansieringskilde. De bidrar også til å skape en felles forskningsagenda i Europa, og legger dermed forholdene til rette for FoU-samarbeid også på bilateral og multilateral basis f.eks. via Eureka-systemet eller som fellessatsinger mellom lignende programmer i ulike land. IKT-programmet vil aktivt drive opplysningsvirksomhet, yte faglig assistanse og tilby incentivordninger (f.eks. forprosjektstøtte) som bidrag til å styrke engasjementet i internasjonalt FoU-samarbeid blant programmets målgrupper. Det vil bli satt fokus på EUs 6. Rammeprogram, men generelt vil programmet gjennom støtte- og utvelgelseskriterier stimulere til utvikling av internasjonal nettverk og samarbeidsprosjekter. 7