Vilje til satsing på IKT

Transkript

1 Policynotat Vilje til satsing på IKT Forskning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Norges forskningsråd Versjon mars 2004

2 Sammendrag Få teknologier har en slik betydning også for andre forskningsområder som informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og ny utvikling på IKT-området skjer svært ofte i et tverrfaglig samarbeid mellom anvendelsesorienterte utviklingsmiljøer og avanserte brukere. Få andre teknologiområder har tilnærmelsesvis like stor betydning for samfunnsutviklingen generelt og for den enkeltes hverdag, og IKT-forskningen og IKTnæringen kan bidra med radikalt nye svar på grunnleggende utfordringer innenfor næringslivet og offentlig forvaltning. Forskning og kompetanseutvikling på IKT-feltet må derfor sees i nær sammenheng med øvrige forsknings-, samfunns- og næringsmessige prioriteringer. Dette er grunnlaget for Forskningsmeldingens valg av IKT som ett av de prioriterte temaer i norsk forskning. Forskningsrådets visjon for forskning innenfor Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er at: Gjennom å arbeide i den internasjonale forskningsfronten skal norsk IKT-forskning flytte kunnskapsgrenser, gi ny erkjennelse og være en drivende kraft for verdiskaping i et trygt og velfungerende samfunn. Forskningsrådet vil anvende ulike virkemidler innenfor IKT-forskningen, og tilpasse og prioritere virkemidlene for å realisere en strategi bygget rundt tre akser: Innsikt i det fundamentale grunnlaget for IKT Innovasjon og industrialisering Internasjonale FoU-nettverk I tillegg skal forskningen bidra til politikkutforming for departementene. For å kunne utnytte de store mulighetene IKT gir for nærings- og samfunnsmessige gevinster, er det nødvendig å beherske et bredt spekter av teknologiområder. I tråd med EUs prioriteringer innenfor 6. Rammeprogram (IST-programmet) innebærer dette at en nasjonal policy vil favne to hovedperspektiver for IKT-forskningen: Forskning knyttet til kjerneteknologiene for IKT, dvs. teknologi for programvareutvikling, informasjonsforvaltning og brukergrensesnitt, teknologi for kommunikasjon og teknologi som danner det fysiske grunnlaget for digitale systemer. Forskning rettet mot utvikling av nye anvendelser av IKT, dvs. tverrfaglig IKTforskning med sikte på at IKT skal kunne utnyttes til å løse oppgaver på bestemte samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle områder. Innenfor kjerneteknologiområdene er det behov for en jevnlig oppdatering av forskningsmessige prioriteringer. Norge har ikke kapasitet til selv å kunne ha ambisjoner om å flytte forskningsfronten på alle sentrale delområder innenfor IKT, men vi må ha ambisjoner om å befinne oss i fronten på områder av vital betydning for utviklingen. Det er derfor nødvendig å fokusere på temaer og utfordringer der det er størst behov, eller best forutsetninger, for å bringe frem resultater. Ut fra de nasjonale behov og forutsetninger er følgende teknologiske satsningstemaer identifisert: Kvalitet på programvare, simuleringer og modeller. Kommunikasjonsteknologi, nettverk, mobile applikasjoner og tjenester. Forvaltning og behandling av store informasjonsmengder. Intelligente omgivelser og produkter, sømløs integrasjon. Brukervennlighet i interaktive tjenester og media, kvalitet i brukergrensesnitt. Sikkerhet, pålitelighet og tillit i IKT-systemer og IKT-baserte tjenester. Miniatyrisering og integrering av utstyr og utstyrskomponenter. Formålet med dette dokumentet er å trekke opp hovedlinjene for Forskningsrådets IKT-policy. En rekke foreliggende eksterne og interne dokumenter er vurdert i prosessen. IKT-policyen er forankret i Forskningsrådets ledelse og vil ligge til grunn for både resursbruk og fordeling av midler. INNHOLD: SAMMENDRAG... 2 I. BAKGRUNN... 3 II. FORSKNINGSRÅDETS VISJON... 4 III. UTFORDRINGER... 4 IV. AMBISJON... 6 V. VIRKEMIDLER OG STØTTEFORMER... 7 VI. MÅL OG TILTAK... 8

3 I. Bakgrunn Få teknologier har en slik betydning for samfunnsutviklingen generelt og for den enkeltes hverdag som IKT informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og IKT har også meget stor betydning for forskningen på de fleste andre fagområder. Forskning og kompetanseutvikling på IKT-feltet må derfor sees i nær sammenheng med øvrige forskningspolitiske, samfunns- og næringsmessige prioriteringer. IKT-forskningen og IKT-næringen kan bidra med radikalt nye svar på grunnleggende problemer og utfordringer innenfor næringslivet og offentlig forvaltning. Slike nye muligheter og løsninger utvikles ofte i samarbeid med fagmiljøer og avanserte brukere innenfor de aktuelle anvendelsesområdene. 1 Grensene mellom IKT og andre fag er vanskelige å trekke, og de endrer seg også over tid. I dette dokumentet vil vi med IKT forstå det teknologiske grunnlaget for utvikling og bruk av digitale data-, informasjons- og kommunikasjonssystemer og tilhørende produkter og tjenester. IKT-forskning anvendes derfor som en betegnelse på forskning som sikter mot bedre forståelse av og videreutvikling av dette grunnlaget. Forskning på institusjonelle, økonomiske, kulturelle og bruksmessige sammenhenger som påvirker hvordan IKT formes, utvikles og anvendes i samfunnet, vil dermed falle utenfor vårt begrep om IKT-forskning. Dette er imidlertid viktige forskningstemaer i en videre IKT-faglig sammenheng, og dermed relevant i en policy for IKT-forskningen. I fokus for dette dokumentet står likevel det vi vil betegne som basis IKT-forskning (den type forskning som for en stor del utføres av IKTgruppene ved universitetene og høgskolene) samt anvendt og tverrfaglig IKT-forskning innrettet mot å kunne realisere nye typer IKT-anvendelser, mer effektive og funksjonelle IKTsystemer og noen samfunnsmessige betraktninger rundt disse. Forskningsrådets oppgaver og IKT-basert verdiskaping Forskningsrådets viktigste oppgaver mhp. IKT-forskning og IKT-basert verdiskaping er å: Gi forskningspolitiske råd slik at samfunnet foretar gode og framtidsrettede investeringer i IKT-forskning og får god avkastning av investeringen. Organisere den Forskningsrådsfinansierte IKT-forskningen på en måte som optimaliserer effekten av innsatsen i tråd med vedtatte politiske prioriteringer. Finansiere IKT-forskning i et omfang som samsvarer med nasjonale behov, og på en slik måte at det blir konkurranse om midlene og at de kanaliseres til prosjekter som har forutsetninger for å gi de beste resultater Sørge for nettverksbygging mellom IKT-forskningsmiljøene og brukere av IKT-forskning på en måte som sikrer tilbørlig relevans og resultatspredning fra sentrale deler av den offentlig finansierte IKT-forskningen. Fremme internasjonalisering av IKT-forskningsmiljøene, både i forskningssektoren og næringslivet. Bidra til samfunnets verdiskaping ved å legge til rette for at innsikt og resultater fra IKTforskningen utnyttes til innovasjon i nærings- og samfunnsliv. Formålet med dette policydokumentet er å trekke opp hovedlinjene for hvordan Forskningsrådet skal fylle disse oppgavene 2. 1 Forskningsmeldingen (1999) utpekte IKT som ett av de prioriterte temaene i norsk forskning nettopp på grunn av teknologiens gjennomgripende betydning for forskning, nærings- og samfunnsliv. 2 Policyen er bl.a. basert på det Forskningsrådsoppnevnte IKT-forums Strategi for IKT-forskningen i Norge. I tillegg har følgende dokumenter blitt vurdert: Fagevalueringen av IKT-forskningen (avgitt høsten 2002), 3

4 II. Forskningsrådets visjon Forskningsrådets visjon for forskning innenfor IKT er: Gjennom å arbeide i den internasjonale forskningsfronten skal norsk IKT-forskning flytte kunnskapsgrenser, gi ny erkjennelse og være en drivende kraft for verdiskaping i et trygt og velfungerende samfunn. III. Utfordringer Forskningsrådet vil utvikle og styrke virkemidler som er tilpasset de utfordringer og rammebetingelser som norsk IKT-forskning står overfor. Vi vil jobbe for at de til en hvert tid gjeldende mål om økt forskningsfinansiering blir nådd. De siste årene har målet vært at Norge skal opp på OECD-landenes gjennomsnittelige bevilgninger til forskning. Samtidig gjør EUs mål om 3% av BNP til forskning seg gjeldende. Det globale IKT-miljøet er viktig for Norge At Norge nødvendigvis står for en svært liten del av den omfattende forskning og teknologiutvikling som skjer innenfor IKT-området, gjør det desto viktigere å delta aktivt på den globale IKT-arena. Dette krever at Norge har tilstrekkelig bredde i IKT-forskningen til å kunne ha en solid kompetansebasis og en beredskap til å følge med på utviklingen på sentrale fag- og teknologiområder, noen forsknings-, teknologi- og brukermiljøer som ligger i fronten internasjonalt En kraftfull nasjonal satsing på IKT-forskning vil gjøre norske aktører mer attraktive som samarbeidspartnere internasjonalt. Dette er ikke minst viktig i forhold til EUs rammeprogram, som representerer et stort potensial både for forskningsfinansiering og for tilgang til ledende internasjonale nettverk, men som også er en krevende internasjonal konkurransearena Behov for økt investering i kunnskap Selv om IKT har vært et fokusert tema i norsk forskningspolitikk de senere år, har Norge investert betydelig mindre i IKT-forskning og -kompetanseutvikling enn land det er naturlig å sammenligne med, f.eks. våre nordiske naboland. Dette har gitt seg utslag i at den nasjonale kompetansebasen innenfor IKT er sårbar og til dels av underkritisk størrelse på flere sentrale områder. Det er nødvendig med et løft for å bidra til omstilling til et mer kunnskapsbasert næringsliv. En nasjonal strategi for IKT-forskning vil derfor måtte sikte mot både en kapasitetsøkning og en kvalitetsheving av nasjonal IKT-spisskompetanse 3. Dette vil kreve en vesentlig økning i bevilgningene til IKT-forskning for å sikre en nødvendige bredde og kontinuitet i miljøene. Innovasjon og langsiktighet i IKT-næringen 4 Både nasjonalt og internasjonalt kjennetegnes IKT-området av at en meget høy andel av FoUinnsatsen er innrettet mot å oppnå resultater som raskt kan lanseres i markedet gjennom nye produkter og tjenester. For IKT-bedriftene er dette et sterkt incentiv til å investere i FoU, men Nærings- og handelsdepartementets (NHDs) strategi for IKT-forskningen (publisert i januar 2003), EUs prioriteringer innen temaet IST (Information society technologies) i EUs 6. rammeprogram (publisert høsten 2002) og Forskningsrådets prioriteringer for store programsatsinger fra For å realisere ambisjonene for IKT-forskningen er det nødvendig at Norge innen 2012 er blant de OECDlandene som satser mest på forskning innenfor IKT. 4 Virksomheter som omsetter produkter og tjenester basert på utvikling eller nye anvendelser av IKT kjerneteknologi. 4

5 det innebærer samtidig at store FoU-ressurser bindes opp i prosjekter med relativt kortsiktig horisont og lav forskningsgrad. Med et større innslag av mer grunnleggende FoU og kompetanseutvikling vil IKT-næringen både kunne heve kvaliteten på de kortsiktige FoUaktivitetene og styrke sin langsiktige konkurranse- og omstillingsevne 5. Balanse mellom anvendt og langsiktig grunnleggende forskning er viktig også i den nasjonale IKTforskningen som helhet. Simulasenteret er en spennende satsing i så måte. De finansielle virkemidlene må støtte både grunnforskning, strategisk forskning, anvendt og tverrfaglig IKTforskning og IKT-næringens egne FoU-behov. Det må utvikles gode operasjonelle modeller for kontakt og samvirke mellom de forskjellige aktørene. Samtidig kan det også være nyttig å se på hvordan temaer som god produktutvikling, design, marked osv. kan integreres i innovasjonskjeden. Flerfaglig IKT-forskning for å realisere nye anvendelser og produkter Deler av IKT-forskningen vil være rettet mot bestemte anvendelsesområder med store samfunnsmessige utfordringer. Aktuelle stikkord her er fornyelse og effektivisering av offentlig sektor (eforvaltning), IKT for funksjonshemmede, digitalt innhold samt IKTanvendelser i helsesektoren (ehelse 6 ). Behovet for at offentlige tjenester skal være effektive, sikre og pålitelige, krever fokus på brukervennlighet og tilgjengelighet der teknologiske muligheter i kontinuerlig utvikling utnyttes. Kvaliteten på og utbredelsen av IKT-baserte tjenester i offentlig sektor er også en viktig indikator på landets mer generelle konkurranseevne på IKT-området. Et godt samspill mellom anvendt IKT-forskning og offensive offentlige IKT-investeringer og utviklingstiltak vil være til fordel både for brukere av offentlige tjenester og for Norge som IKT-nasjon. Forskning og utvikling vil gi grunnlag for nye tjenestetilbud basert på sømløs utnyttelse av trådløs teknologi og allestedsnærværende nett. Her er det fortsatt mange uavklarte teknologiske og organisatoriske spørsmål som må løses gjennom tverrfaglig FoU-samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer fra forskjellige fagområder. IKT i et samfunnsperspektiv Konvergens mellom IT, telekommunikasjon og medier, bl.a. innhold, og meget bred tilgang til IKT har rekkevidde langt utover de teknologiske perspektivene. Det er behov for nye begreper, ny kunnskap, systematisering og analyse for å forstå sosiale og kulturelle prosesser rundt IKT-utviklingen. Forskning innenfor slike temaer vil legge grunnlag for en mer 5 Omfanget av IKT-innholdet i forsknings- og utviklingsinnsatsen i næringslivet er høy. Årlig investerer denne næringen ca 4 mrd. kroner i FoU, og den står dermed for ca 30% av norsk næringslivs samlede FoUinvesteringer. Omfanget av IKT-innholdet i forsknings- og utviklingsinnsatsen i næringslivet er høy. Næringslivets IKT-forskningsinnsats er imidlertid dominert av FoU knyttet direkte til produktutvikling bare vel 1% av innsatsen er i form av grunnleggende IKT-forskning, og vel 10% er rubrisert som anvendt forskning. Det er bred enighet om at IKT-næringen gjennom et større innslag av langsiktig FoU og kompetanseutvikling både kan heve kvaliteten på de kortsiktige FoU-aktivitetene og styrke sin konkurranse- og omstillingsevne. I lys av IKT-næringens høye FoU-innsats er skattefradragsordningen (SkatteFUNN) en stimulans til økt FoUsatsing i næringen, og ordningen vil øke bredde og omfang av det offentlige engasjementet i IKT-forskning. Men i lys av IKT-bedriftenes høye FoU-andel vil ordningen trolig ha begrenset effekt som incentiv for mer omfattende og mer kraftfull satsing på FoU i bedriftene. Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) blir dermed et viktig virkemiddel for bedrifter med høye FoU-ambisjoner. Tilgang på øvrige offentlige midler (KMBprosjekter) bidrar til at næringslivet kan ta en mer aktiv rolle i å utløse fremtidsrettet og næringsrelevant IKTkompetanseutvikling i norske kunnskapsmiljøer. 6 Innen EU er ehelse en stor satsing og en sentral del av handlingsplanen eeurope Den innebærer at det skal lages elektroniske helsekort, etableres helsenettverk med blant annet online-helsetjenester med råd til pasienter, telemedisinske konsultasjoner og elektronisk forskrivning av medikamenter. EU's 6 rammeprogram har aldri tidligere inneholdt større muligheter for helseområdet, inkludert livsvitenskaper og bioteknologi, IKT, matsikkerhet og helsepolitikk. På disse områdene bør Norge være en bidragsyter både innen grunnleggende og anvendt forskning. 5

6 informert samfunnsdebatt og politikkutforming på IKT-området, og også gi innsikt i viktige forutsetninger for at IKT-produkter og -tjenester skal få markedsaksept eller fungere etter hensikten. Det er i noen tilfeller naturlig å definere dette som IKT-forskning, men det er i alle tilfeller viktig at denne forskningen utføres som en tverrfaglig forskning hvor problemstillinger av teknologisk, samfunnsmessig og humanistisk karakter er vevet sammen. IV. Ambisjon En ambisiøs norsk IKT-forskning må ta utgangspunkt i de forutsetninger og muligheter norske forskningsmiljøer har, og de behov norske virksomheter og det norske samfunnet har. Norges forskningsråds policy for IKT-forskningen omfatter to perspektiver som begge inkluderer mange faglige aktiviteter: 1) Forskning knyttet til kjerneteknologiene for IKT, dvs. teknologi for programvareutvikling, informasjonsforvaltning og brukergrensesnitt, teknologi for kommunikasjon og teknologi som danner det fysiske og metodemessige grunnlaget for digitale systemer. 2) Forskning rettet mot utvikling av nye anvendelser av IKT, dvs.tverrfaglig IKT-forskning med sikte på at IKT skal kunne utnyttes til å løse oppgaver på bestemte samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle områder. Overordnede mål for en norsk satsing på FoU innenfor IKT er å: Oppnå økt innsikt i IKT som basisteknologi og forholdet mellom IKT og andre faktorer som innvirker på hvordan teknologien kommer til anvendelse i samfunnet. Sikre at norske forsknings- og innovasjonsmiljøer har tilgang til ledende internasjonale forskningsfora og forskningsresultater. Utvikle kompetansegrunnlaget og det teknologiske miljøet slik at Norge kan ha en konkurransedyktig IKT-næring og en nyskapende og effektiv bruk av IKT i næringslivet, offentlig sektor og samfunnet forøvrig. En satsning på IKT-forskning har som formål å: Utdanne kandidater for å videreutvikle IKT-potensialene i Norge. Styrke den forskningsbaserte IKT-kunnskapsbasen, og utvikle samarbeidet mellom denne og IKT-næringen og andre som benytter IKT for ulike faglige formål. Skape næringsvekst og økt konkurransekraft ved at IKT-næringen har god tilgang på både teknologisk spisskompetanse og IKT-breddekompetanse, og dermed kan gjøre FoU til en konkurransefaktor. Bidra til å realisere økonomiske og samfunnsmessige gevinster gjennom økt IKT-basert verdiskaping ved hjelp av innovative IKT-anvendelser i nærings- og samfunnsliv, utviklet i samspill mellom IKT-næringen, bruker- og forskningsmiljøer. Profilere Norge som en likeverdig og interessant partner på den europeiske og internasjonale forskningsarenaen, og øke norsk deltagelse i den internasjonale kunnskapsog teknologiutvikling. Øke Norges attraktivitet for internasjonal kompetanse og kapital gjennom oppbygging av internasjonalt anerkjente IKT-forskningsmiljøer. 6

7 For å utnytte de store mulighetene IKT gir for nærings- og samfunnsmessige gevinster og å nå de mål som beskrives i enorge-planen, er det nødvendig å beherske et bredt spekter av teknologiområder. Innenfor kjerneteknologiområdene er det behov for en jevnlig oppdatering av forskningsmessige prioriteringer. Norge har ikke kapasitet til selv å kunne bevege forskningsfronten på alle sentrale delområder innenfor IKT, men vi må ha ambisjoner om å befinne oss i fronten på noen områder av vital betydning for utviklingen. I tråd med EUs prioriteringer innenfor IST-programmet innebærer dette at det er nødvendig å fokusere på temaer og utfordringer der det er størst behov for eller best forutsetninger for å bringe frem resultater. Ut fra nasjonale behov og forutsetninger er følgende teknologiske satsingstemaer identifisert: Kvalitet på programvare, simuleringer og modeller. Kommunikasjonsteknologi, nettverk, mobile applikasjoner og tjenester. Forvaltning og behandling av store informasjonsmengder. Intelligente omgivelser og produkter, sømløs integrasjon. Brukervennlighet i interaktive tjenester og media, kvalitet i brukergrensesnitt. Sikkerhet, pålitelighet og tillit i IKT-systemer og IKT-baserte tjenester. Miniatyrisering og integrering av utstyr og utstyrskomponenter. V. Virkemidler og støtteformer Midler til IKT-forskningen bevilges fra flere departementer og til dels gjennom ulike kanaler. 7 Norges forskningsråds tildeling av midler for IKT-forskning skal støtte: Grunnleggende IKT-forskning IKT-infrastrukturtiltak Strategisk IKT-forskning Innovasjonsmotivert IKT-forskning (anvendt/brukerstyrt forskning/nyskapning) Tverrfaglig IKT-forskning Midlene fordeles gjennom virkemidler tilpasset målgrupper og formål. God IKT-forskning krever en egnet infrastruktur i form av laboratorier (av ulik karakter) og avansert utstyr. Dette er primært forskningsmiljøenes eget ansvar, og vil vanligvis bare bli indirekte støttet av Forskningsrådet gjennom prosjekter som kan forbedre infrastrukturen eller øke dens utnyttelsesgrad. Forskningsrådet ser det likevel som en viktig oppgave å påse at norske IKT-forskningsmiljøer har tilgang til en tidsmessig infrastruktur. Vi vil bidra mer aktivt og fokusert, i samspill med bevilgende departementer, der hvor det er spesielle behov for nasjonalt koordinerte løsninger med langsiktig økonomisk satsing. Med infrastruktur tenkes det her for eksempel på fasiliteter for tungregning, tungt vitenskapelig utstyr, forskningsnett, Grid-infrastruktur, escience 8 og nasjonale laboratorier for mikroteknologi. En 7 Skatteincentiver som Skattefunn, og såkornkapital og etableringsassistanse gjennom FORNY og MOBI, vil falle utenfor området dekket av dette notatet, selv om disse virkemidlene påvirker det markedet hvor Forskningsrådets midler anvendes. 8 De siste få årene har escience kommet i fokus nasjonalt og internasjonalt. escience handler om globalt forskningssamarbeid på viktige, utvalgte områder, og også om å skape en infrastruktur som muliggjør dette. I mer kjent terminologi inkluderer escience Forskningsrådets satsing på computational science, tungregning, grid (Nordic DataGrid Facility), nordisk nettsamarbeid (NorduNet), deler av kjerneteknologien innen IKT (f.eks. sikkerhetsaspekter, men også en rekke andre temaer som muliggjør og forbedrer bruken av infrastrukturen) og nordisk, europeisk og øvrig internasjonalt samarbeid om disse temaene og tilhørende anvendelser. 7

8 annen type infrastruktur for IKT-forskningen er utviklingsplattformer. Eksempler på dette kan være programvarebibliotek og programmeringsomgivelser, eller informasjonsressurser for spesielle anvendelser (for eksempel språkressurser for å realisere brukergrensesnitt i naturlig språk, eller digitale kartdata for å realisere geografiske IT- anvendelser). Grunnforskningsprogrammer skal sikre faglig kompetanse innenfor et bestemt fagområde og er ikke alltid direkte næringsrettet selv om aktiviteten ofte vil være begrunnet ut fra næringens behov for kompetanse eller teknologiutvikling på kort og lang tidsskala. Slike programmer er rettet mot kvalitetsfundamentet som universitetene skal sikre. Etableringen av sentre for fremragende forskning (SFF) er et ledd i denne støtten. Prosjektstøtte, enten i form av større strategiske prosjekter eller som personlige stipend er også viktige virkemidler, særlig for rekruttering og utvikling av unge forskere og fagmiljøer. Prosjektstøtte vil være det typiske virkemiddel for å stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Dette er støtte til prosjekter som alle vil ha et element av brukerstyring eller brukermedvirkning fra næringslivet, og det omfatter både strategiske prosjekter, kompetanseprosjekter og brukerstyrte innovasjonsprosjekter. Kravene til forskningsmålenes anvendbarhet for IKT-næringsutvikling vil variere med prosjekttype. Prosjektstøtte kan også brukes innen tverrfaglig IKT-forskning for prosjekter innen for eksempel e-helse, e-forvaltning eller utvikling og produksjon av innhold hvor nye anvendelse av IKT i tjenestene er sentralt. I tillegg til forskning som virkemiddel, bør trolig slike mer anvendelses(område)spesifikke IKT-satsinger suppleres med mer omfattende programsatsinger, der også andre offentlige virkemidler tas i bruk. Forskningsrådet vil se det som en styrke for denne type anvendelsesrettet IKT-forskning at den i utvalgte tilfeller kan kobles til mer omfattende forsøks- og demonstrasjonsprogrammer. Forskningsrådet har en viss tradisjon for å kunne påta seg operativt ansvar for slike programmer, men initiativet til slike programmer må komme fra IKT- eller sektorpolitiske organer, og må være ledsaget av øremerkede tilleggsbevilgninger. Et stort IKT-program med samordning av aktiviteter innenfor prioriterte temaer, og som forener flere virkemidler, vil gi større muligheter for å møte de utfordringene norsk IKTforskning står overfor. Dette er et virkemiddel som er til vedtatt og som effektueres i Etableringen av Simula Research Laboratory og to SFF 9 innen IKT er gjennomført for å stimulere til langsiktig, grunnleggende forskning på et høyt internasjonalt nivå. Disse sentrene får sine bevilgninger gjennom særskilte avtaler, men må naturligvis betraktes som sentrale ingredienser i en samlet IKT-strategi for Forskningsrådet. VI. Mål og tiltak De overordnede målene for en satsing på FoU innenfor IKT er beskrevet i forrige kapittels avsnitt Ambisjoner for den norske IKT-forskningen. I Forskningsrådets strategi for IKTforskningen anvendes og prioriteres virkemidler tilpasset ulike målsettinger og målgrupper. Strategien har tre hovedakser, som fokuserer på IKT-forskningens bidrag til å skape: Innsikt i det fundamentale grunnlaget for IKT Innovasjon og industrialisering Internasjonale FoU-nettverk 9 Centre for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems ved NTNU og Centre for Mathematics for Applications ved UiO. 8

9 IKT-forskning for økt innsikt Strategiske hovedlinjer Denne strategiaksen fokuserer på at IKT-forskningen skal gi økt innsikt i grunnleggende forhold relatert til IKT. For å oppnå dette vil Forskningsrådet prioritere: Grunnforskning som gir en god basis for utvikling av IKT-spisskompetanse på bestemte områder. Miljøer som har en faglig sterk posisjon eller gode forutsetninger for å oppnå resultater som vil kunne flytte forskningsfronten. Forskningsprosjekter som kan gi grunnlag for nye anvendelser av IKT i produkter og tjenester som kan hevde seg internasjonalt Samarbeid og nettverksbygging, både nasjonalt og internasjonalt, hvor aktører bygger på og stimulerer hverandres IKT-miljøer, bygger robuste miljøer, og gjennom dette også sprer kjennskap til forskningens resultater. Forskning som pirrer nysgjerrigheten og som har anvendelsespotensial. Prioriterte tiltak Forskningsrådet vil: Styrke rekruttering til IKT-forskningen, både gjennom satsing på doktorgradsutdanning for å få økt doktorgradstetthet i IKT-fagene, gjennom satsing på post.doc. stipend, og gjennom særskilte tiltak for å øke kvinneandelen blant IKT-forskerne. Styrke forskingsinnsatsen i universitetssektoren gjennom tildeling av prosjekt- og programmidler basert på internasjonale kvalitetskriterier. Samordne Forskningsrådets interne organiseringen av IKT-forskningen med sikte på å fremme helhet, tverrfaglighet og en tydeligere profil, blant annet ved å jobbe for å få definert og igangsatt et flerårig stort IKT-forskningsprogram. Ved bevilgninger følge opp de prioriterte tiltak som foreslås i evalueringen av IKTmiljøene ved universiteter og høgskoler og i det pågående IKT-fagplanarbeidet. I konkurransen mellom gode forskningsprosjekter, legge vekt på om prosjektene har grunnlag i god forskningsstrategi, hvilke resultater institusjonen eller bedriften har oppnådd tidligere og om de kan sannsynliggjøre en god gjennomføringsevne. Aktivt fremme og følge opp IKT-forskningssentre innenfor ordningen med Sentre for fremragende forskning. Bidra til å fremme samarbeid om nødvendig infrastruktur. Disse tiltakene vil bli fulgt opp gjennom periodevise evalueringer med følgende resultatindikatorer: Finansiering, antall og kjønn for postdoktorstipend og avlagte doktorgrader. Offentlige bevilgninger til FoU. Fordeling av forskningsmidler til ulike fag, sektorer og virksomheter innenfor IKT. Antall vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner og mediaoppslag. 9

10 IKT-forskning for økt innovasjon og industrialisering Strategiske hovedlinjer Denne strategiaksen fokuserer på at IKT-forskningen skal utvikle kompetansegrunnlaget og det teknologiske miljøet på en slik måte at Norge kan ha en konkurransedyktig IKT-næring og nyskapende og effektiv bruk av IKT i næringslivet, offentlig sektor og det sivile samfunn. Derfor vil Forskningsrådet prioritere: Økt samspill og åpenhet om prosjekter mellom norske bedrifter, institutter og UoHsektoren. Miljøer som har gode forutsetninger for å oppnå resultater og som vil kunne flytte teknologifronten. Virkemidler som stimulerer til å tenke nytt, og til å fokusere på IKT-forskning som kilde til innovasjon og konkurransekraft i IKT-næringen. Samordning av forsknings- og teknologiutviklingsaktiviteter for å oppnå kritiske masser og nettverksbygging. Forskningsprosjekter med klart definerte og etterprøvbare mål. Anvendt og tverrfaglig IKT-forskning med relevans for behov i samfunnet. Prioriterte tiltak Forskningsrådet vil: Definere og iverksette aktiviteter hvor ambisiøse IKT-bedrifter og FoU-miljøer innenfor IKT i fellesskap definerer og prioriterer temaområder gjennom samordning av prosjekter, FoU-ressurser og virkemidler. Støtte prosjekter i et nettverk av virksomheter som kompletterer hverandre. Støtte prosjekter som kan gi grunnlag for forskningsbasert forretningsutvikling. Styrke FoU-institusjonenes nasjonale rolle og faglige grunnlag for å bidra til IKT-basert innovasjon og verdiskaping gjennom aktivt å utnytte synergimuligheter mellom prosjekter og FoU-miljøer i forskningssektoren og næringslivet, herunder utveksling av FoUpersonell. I konkurranse mellom gode forskningsprosjekter, legge vekt på om prosjektene har grunnlag i god forskningsstrategi, hvilke resultater aktørene har oppnådd tidligere og om de kan sannsynliggjøre en god gjennomføringsevne. Støtte forskere og miljøer som vil gå inn i nye innovasjonsrelevante forskningsområder. Disse tiltakene vil bli fulgt opp gjennom periodevise evalueringer med følgende resultatindikatorer: Nye IKT-forskningssamarbeidsavtaler mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv. Næringslivets totale investeringer i IKT-relevant FoU. IKT-næringslivets investeringer i FoU. Volumet av IKT-forskningsprosjekter som bidrar til ny forretningsutvikling eller fornyelse og effektivisering av offentlig sektor. 10

11 IKT-forskning med sterkere tilknytning til en internasjonal arena Strategiske hovedlinjer IKT-forskningen skal sikre at norske forsknings- og innovasjonsmiljøer har tilgang til og bidrar til ledende internasjonale forskningsfora og forskningsresultater. Derfor vil Forskningsrådet prioritere: Større mobilitet og mer internasjonalt samarbeid i FoU-miljøene. Tettere internasjonale bånd gjennom forskningspolitisk samarbeid. Deltakelse i internasjonale FoU-program og forskningsprosjekter. Prioriterte tiltak Forskningsrådet vil: Utvikle og styrke det internasjonale FoU-samarbeidet gjennom støtte til prosjekter som inngår i IST-aktiviteter i EU 6RP. Stimulere forskning som vil bidra til eller dra tidlig nytte av den internasjonale kunnskapsutviklingen, ved å kreve at prosjekter beskriver den internasjonale forskningsfronten for sitt forskningstema. Delta aktivt i å realisere ERA 10, samt styrke det forskningspolitiske samarbeidet med utvalgte, ledende IKT-land utenfor EU. Prioritere fagmiljøer som kan vise til resultater i den internasjonale forskningsfronten. Yte stipend for norske forskere i utenlandske prosjekter og gjesteforskere i Norge. Støtte prosjekter med aktivt deltakende internasjonale FoU-partnere gjennom internasjonal samfinansiering. Fortsette det nordiske samarbeidet gjennom Nordisk ministerråd og NOS-N for å kunne stå sterkere i internasjonale samarbeidsprosjekter. Internasjonaliseringsmålet vil bli fulgt opp gjennom periodevise evalueringer med følgende resultatindikatorer: Deltakelse i EU-finansierte programmer. Volumet på det nasjonale og internasjonale næringslivets kjøp av FoU innenfor IKT i Norge. Sampublisering mellom norske og internasjonale forskere. Publikasjoner og presentasjoner i internasjonale fora og media. Deltakelse i internasjonale aktiviteter og prosjekter utenom EU. 10 European Research Area. EUs visjon om et tettere forskningssamarbeid i Europa. 11