Programbeskrivelse for Brukerstyrt innovasjonsarena

Transkript

1 Norges forskningsråd Programbeskrivelse for Brukerstyrt innovasjonsarena Bakgrunn...2 Begrunnelse... 2 Mål og intensjoner... 3 Hovedfokus... 4 Virkemidler og kjennetegn ved søkere og prosjekter... 5 Resultatformidling og nettverksbygging... 6 Evaluering... 6 Internasjonal orientering... 7 Budsjettmessige ambisjoner... 7 Vedtatt av Divisjonsstyret for Innovasjonsdivisjonen

2 Bakgrunn Nasjonale investeringer i FoU er lavere enn ønsket, og det anses som særlig viktig å få norsk næringsliv til å øke sine investeringer i forskning. Det ligger dessuten en betydelig utfordring i å få tatt ut det økonomiske potensialet fra investeringer i FoU. Forskningsrådets strategi for brukerstyrt forskning bygger på følgende forutsetninger: Offentlige investeringer i brukerstyrt forskning skal utløse betydelig nye FoUsatsinger i næringslivet. Offentlige investeringer i brukerstyrt forskning skal over tid gi økt nasjonal verdiskaping. Brukerstyrt forskning innrettes slik at den treffer viktige utfordringer og støtter bedriftenes strategier. Forskningsmeldingen Vilje til forskning peker på den særlige utfordringen det er å mobilisere næringslivet til økt FoU-innsats. Den peker samtidig på at en for sterk bransjefokusering av brukerstyrt forskning i smale segmenter vil kunne medføre at mer samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke når opp. Med en slik begrunnelse anbefaler Regjeringen at konkurransearenaene gjøres bredere for en større del de budsjettmessige rammene. Derfor er Brukerstyrt innovasjonsarena etablert ved å samle flere mer spesifikke og bransjerettede brukerstyrte forskningsprogrammer. Begrunnelse Den delen av norsk næringsliv som Forskningsrådet retter seg spesielt mot, er eksponert for hurtige omstillinger og stor dynamikk, både med hensyn til struktur i næringene og innenfor deres markeder. Dette krever kontinuerlig fokus og satsing på forskningsbasert kompetanseutvikling og innovasjonsaktivitet i bedriftene. Forskningsrådet ønsker å gi kunnskapsintensive bedrifter stimulans og muligheter til å realisere mer avansert innovasjonsaktivitet basert på forskning, slik at konkurranseevne og verdiskaping kan sikres på lengre sikt. For å adressere disse utfordringene har Forskningsrådet etablerte en helhetlig portefølje av næringsrettede virkemidler for FoU. Viktige elementer inkluderer: SkatteFUNN-ordningen: Dette er Forskningsrådets viktigste virkemiddel for å møte behovet for å stimulere til høyere og mer målrettet FoU-satsing i bredden av norsk næringsliv. Ordningen vil for en stor del være knyttet til enkeltbedrifters løpende utviklings- og innovasjonsbehov. Spesifikke programmer: På områder med særskilte utfordringer og muligheter for å styrke nasjonale fortrinn er spesifikke, næringsrettede programmer opprettet. Spesifikke programmer, inklusive de av Forskningsrådets Store programmer som har en næringsmessig begrunnelse, vil ha som oppgave å møte nasjonale utfordringer på enkelte viktige nærings- og teknologiområder. Brukerstyrt innovasjonsarena: I denne vil forskningsbasert innovasjon være det overordnede tema. Utover dette legges det ikke bransjemessige eller tematiske begrensninger til grunn. Søkerne trenger ikke her å forholde seg til a priori bestemte tematiske prioriteringer, men vil konkurrere om midler basert på prosjektforslagenes kvaliteter som bidrag til forskningsbasert innovasjon og verdiskaping. 2

3 SFI (Sentre forskningsdrevet innovasjon): SFI skal understøtte innovasjon gjennom å støtte langsiktig forskning som gjennomføres i en tett og forpliktende allianse mellom forskningsmiljø og forskningsintensive bedrifter. Brukerstyrt innovasjonsarena skal komplettere Forskningsrådets tilbud innenfor den næringsrettede forskningen. Dette betyr at programmet i første rekke vil være et virkemiddel rettet mot innovasjonsutfordringene til bedrifter med en FoU-strategi som ikke understøttes av dagens spesifikke programmer (herunder også Forskningsrådets Store programmer) eller som ikke lar seg realisere gjennom SkatteFUNN. Organisering i en bred konkurransearena vil sikre at de beste FoU-prosjekter med stort bedrifts- og samfunnsøkonomisk potensial når opp i konkurransen om de offentlige midlene. Figur 1 viser hvordan Brukerstyrt innovasjonsarena skal komplementere SkatteFUNN og SFI Illustrasjon Relativt prosjektantall SkatteFUNN Brukerstyrt SFI Årlig totalbudsjett inkludert egeninnsats (MNOK) Antall aktuelle bedrifter Prosjektenes tidsperspektiv (1) (2) (3) 1-3 år 2-7 år 5-10 år Støttegrad 18-20% 25-50% 50% (1) Basert på næringslivsundersøkelser og SkatteFUNN erfaringstall (2) og (3) Basert på SSB data fra FoU-statistikken tallene gjelder hovedbedrifter, flere er aktuelle som samarbeidspartnere Gjennom Brukerstyrt innovasjonsarena vil Forskningsrådet gi et mer fleksibelt tilbud til delen av næringslivet som har henvendt seg til følgende tidligere innovasjonsprogrammer: VAREMAT (Vareproduksjon og materialforedling), PROSBIO (Prosess og biomedisinsk industri), Puls (Tjenesteyting, handel og logistikk), FIBA (Forsknings og innovasjon innen bygg og anlegg) og IKT-programmet. Innovasjonsrettet IKT-forskning vil imidlertid delvis bli ivaretatt under det nye store programmet VERDIKT. Mål og intensjoner Brukerstyrt innovasjonsarena skal være en partner for kunnskapsintensivt, norsk næringsliv som har ambisjoner om å realisere særlig krevende forskningsbaserte innovasjonsprosjekter med høyt potensiale for verdiskaping, og der offentlig støtte fra programmet er avgjørende for gjennomføring av prosjektet. De viktigste intensjonene arenaen skal oppfylle: Være et hovedredskap i å mobilisere næringslivet til økte investeringer i FoU gjennom å finansiere større, mer ambisiøse prosjekter. 3

4 Ha en seleksjonsprosess som fanger opp de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene innenfor sitt ansvarsområde. La bedriftenes egne strategier og prioritering få stå i fokus ved utforming av prosjekter. Utvikle en portefølje av forsknings- og innovasjonsaktiviteter med aktører som kjennetegnes ved sine høye internasjonale ambisjoner innenfor sine områder. Stimulere til nettverksbygging mellom aktører på tvers av bransjer og tema, og til et nært og forpliktende samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Være en viktig bidragsyter til videre utvikling av et kunnskapsintensivt næringsliv i samspill med FoU-miljøer av høy klasse. Programmet retter seg derfor også mot FoUmiljøer med internasjonalt konkurransedyktig kompetansebase og bredt engasjement i næringsrettede prosjekter. Hovedfokus Brukerstyrt innovasjonsarena har forskningsbasert innovasjon som overordnet tema. Næringslivet signaliserer gjennom undersøkelser at bedriftenes fokus i arbeidet for å realisere bedriftenes vekstambisjoner og potensial for verdiskaping primært er knyttet til innovasjoner innenfor produkt og teknologi, tjenester og kunnskapsutvikling, prosesser og produktivitet 1. Arenaen vil derfor være åpent for prosjekter med forskjellige typer innovasjonsfokus: Utvikling av nye eller sterkt forbedrede produkter, der utvikling eller innovativ anvendelse av ny teknologi står sentralt. Utvikling av nye eller sterkt forbedrede tjenester, som kan omfatte både tjenesteprodukter og tjenester som støtter ulike stadier i verdiskapingsprosessen (for eksempel logistikk). Utvikling av nye eller sterkt forbedrede prosesser, der produktivitetsøkning og kvalitetsforbedring står sentralt. Dette kan omfatte innovative produksjonsmetoder, organisasjonsformer, forretningsmodeller og leveranseformer. Siden innovasjonsprosesser i en bedrift sjelden kan isoleres, men vil skje i et samvirke mellom forskjellige prosesser, vil det også være rom for prosjekter på tvers av ovenstående inndeling. Det vil være avgjørende for et kunnskapsintensivt næringsliv at Norge har kunnskapsmiljøer med kompetanser som gjør dem til attraktive samarbeidspartnere for de mest ambisiøse bedriftene. Programmet må ta et helhetsperspektiv på hvilke næringslivsrelevante kompetanseområder som ikke bygges på tilfredsstillende måte gjennom andre FoUaktiviteter. Programmet bør derfor ha en sentral rolle i å definere - sammen med sentrale FoUmiljøer og industriaktører - en helhetlig kompetanseagenda for den delen av næringslivet som programmet skal betjene. Gitt programmets store bredde og mange berøringspunkter med øvrige programmer, er det avgjørende å etablere en god dialog med relevante FoU-miljøer og det næringsliv de skal betjene. Dette for å definere hvilke områder de anser som særlig viktig å bygge opp ny kunnskap/kompetanse på i våre FoU-institusjoner. Samtidig er det viktig at de har et særlig godt utviklet samarbeid med - og koordinering mot - flere av de spesifikke programmene. 1 Norges Næringslivundersøkelser gjennomført av Norges Forskningsråd blant 2000 norske bedrifter i desember

5 Virkemidler og kjennetegn ved søkere og prosjekter Programmets mål og intensjoner oppfylles ved iverksetting og gjennomføring av krevende og større FoU-prosjekter. Valg av de riktige prosjektene vil derfor være essensielt. Ambisjonene er å tiltrekke seg de beste innovasjonsprosjektene uansett bransjetilhørighet eller tema. Programmets mobiliserende effekt vil være knyttet til at forskningsbaserte bedriftene i Norge velger å investere mer midler i forskning enn det de ellers ville gjort fordi offentlige midler kan bidra til å redusere risiko, øke forskningsambisjoner, hjelpe bedriftene til å ta et mer langsiktig perspektiv, og forsere fremdrift. Målgruppen for programmet vil være de FoU-intensive bedriftene og de bedriftene med store investeringer i FoU der et offentlig bidrag vil være avgjørende for å realisere deres ambisjoner. Brukestyrt innovasjonsarena skal være en viktig bidragsyter til videre utvikling av et kunnskapsintensivt næringsliv. Programmets prosjektportefølje og aktører skal kjennetegnes av forsknings- og innovasjonsaktiviteter med høye internasjonale ambisjoner innenfor sine områder. Tabell 1: Typiske karakteristika ved Brukerstyrt innovasjonsarena Målgruppe for Kunnskapsintensive bedrifter med høye ambisjoner og betydelige FoUinvesteringer programmet FoU-miljøer med internasjonalt konkurransedyktig kompetansebase og bredt engasjement i næringsrettede prosjekter Prosjektstørrelse Betydelig ut over rammene for SkatteFUNN. Enten ved total prosjektstørrelse eller gjennom støtteintensitet. Offentlig andel typisk >2 mill kroner per år Støtteintensitet 25-50% Varighet av prosjekter Samarbeid i prosjektene 2-5 år Normalt prosjekter fra et konsortium med 2-7 deltakere hvor alle har høye ambisjoner og er forpliktet til vesentlig ressursinnsats i prosjektet. Prosjektene har internasjonalt potensial. De viktigste virkemidlene som vil bli benyttet i programmet vil være brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) og kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB). Effekten av disse virkemidlene er godt dokumentert gjennom løpende analyser av hele porteføljen over de siste åtte år gjennomført Møreforsking 2. Det foreligger en omfattende empiri mht. viktige egenskaper som bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk verdiskaping, utløsende effekt av offentlige støtte, kompetansebyggende effekter og sammenhengen mellom Forskningsrådets vurderinger og prosjektenes suksessgrad. Det er dermed mulig å bygge på godt dokumenterte virkemidler samt solide verktøy mht. prosjektseleksjon og evaluering. Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP er) som gjennomføres innenfor rammen av programmet vil kjennetegnes ved at: De har et tydelig kommersielt fokus hvor det er konkretisert et betydelig, og etterprøvbart, potensial for verdiskaping. Søkers egne strategier, prioriteringer og innovasjonsutfordringer er lagt til grunn. Prosjektene er mer omfattende i kompleksitet, volum og/eller varighet enn det som er typisk for søkernes egne FoU-prosjekter. Prosjektene har en ambisiøs forskningsagenda som en klar forutsetning for å kunne realisere den beskrevne verdiskapingen. Prosjektene normalt gjennomføres av et konsortium. Deltakerne har alle høye ambisjoner og økonomiske og personellmessige ressurser til å gjennomføre prosjektet. 2 Resultatmåling av brukerstyrt forskning, Arild Hervik et al, Møreforsking Molde, august

6 Ved prosjektseleksjon innebærer dette at et høyt vitenskapelig og/eller teknologisk nivå i prosjektet ikke vil kunne oppveie for mangelfullt potensial for økonomisk verdiskaping. For Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) vil tilsvarende intensjoner og kriterier bli lagt til grunn, men med den forskjell at prosjektenes fokus her vil være på kompetansebygging for å muliggjøre et bredere spekter av innovasjoner og verdiskaping også i et noe mer langsiktig perspektiv. Dette innebærer at utlysninger her kan ha en mer tematiskstrategisk innretning, og bli sett i sammenheng med andre strategiske virkemidler i Forskningsrådet. Programstyret vil gjennom dialog med industrielle aktører og kompetansemiljøene definere områder der det anses særlig viktig at norsk næringsliv kan sikres mer langsiktig tilgang til kritisk viktig kunnskap for sine fremtidige produkt-, tjeneste og prosessinnovasjoner. Resultatformidling og nettverksbygging Forskningsrådets programmer og aktiviteter forventes aktivt å formidle resultatene til programmets sentrale brukergrupper og gjøre resultatene tilgjengelig for andre brukergrupper og allmennheten i egnet form og gjennom egnede kanaler. Det er videre et særskilt mål at tilgjengelig kunnskap og åpne resultater spres og formidles på en god måte, og at prosjektene gis publisitet som gode eksempler og illustrasjoner på høye innovasjonsambisjoner. God formidling ligger som en generell forventning til prosjektenes aktører, men programmet vil selv ta initiativ til ulike former for formidlingstiltak, som for eksempel nettpresentasjoner av prosjektresultater, konferanser, besøksprogram eller andre hensiktsmessige tiltak. Her vil det bli bygget på allerede velfungerende tiltak innenfor dagens programmer. For et program uten bransjemessig eller teknologisk fokusering vil det være særlig viktig å etablere gode fora og møteplasser der aktører kan møtes for å drøfte utfordringer og erfaringer knyttet til innovasjonsaktivitet innenfor produkt, tjenester og prosesser. Slike møteplasser vil bli organisert som et tiltak for å etablere samarbeidsrelasjoner og erfaringsutveksling. Aktuelle næringsorganisasjoner vil naturlig spille en vesentlig rolle som deltakere på slike arenaer. Det er en ambisjon at utvalgte deler av Innovasjon Norges uteapparat vil bli stilt til disposisjon for deltakerne i programmet slik at disse kan etablere nettverk mot internasjonale kunder, kunnskapsmiljøer og teknologileverandører. Slike nettverk kan styrke de pågående innovasjons- og kompetansebyggingsaktivitetene samt bidra til innhenting av FoU-resultater på områder med særlig relevans for deltakerne. Evaluering Forskningsrådet har gjennom 8 år evaluert brukerstyrte prosjekter. Et omfattende empirisk materiale viser sammenheng mellom Forskningsrådets karakterisering av prosjektene i forbindelse med prosjektseleksjon og hvilke prosjekter som har blitt kommersielt vellykkede. Forskningsrådet vil basere seg på en tilpasning og videreutvikling av det eksisterende verktøy for seleksjon av prosjekter og videreføre bruk av veldokumenterte virkemidler. Den eksisterende evalueringsmetodikken gir et særdeles godt grunnlag for å måle effekten av forskningen som gjennomføres i form av bedriftsøkonomisk verdi og samfunnsøkonomisk nytte, og evaluering av programmet vil derfor i hovedsak baseres på denne. Et gjennomtenkt evalueringsopplegg for prosjektporteføljen er spesielt viktig da programmet ikke vil ha samme type tematiske føringer 6

7 som det vanligvis legges opp til i spesifikke programmer. Dermed vil en god rapportering av effekt langs flere dimensjoner (som bransje, teknologiområde, typer av resultater, etc.) være helt sentralt for strategiutvikling og styring i programmet, samt for rapportering til departementer. Det vil bli lagt vekt på å utvikle en evalueringsstrategi slik at man Knytter sammen programmålsettinger med evalueringsdesign (gir grunnlag for å vurdere effekten av programsatsingen i etterkant). Gir mer relevant og effektiv datainnsamling og analyse (dvs. høyere kvalitet og effektivitet, da man ikke trenger å rekonstruere data i etterkant). Tillater løpende læring og justeringer i praksis. Internasjonal orientering Det legges vekt på at den virksomheten (bedriften/forskningsinstitusjonen) som leder prosjektet, eller prosjektkonsortiet som helhet, er internasjonalt anerkjent - eller kan anses å ha gode forutsetninger for å oppnå en slik anerkjennelse, på det tema- eller problemområdet som prosjektet tar opp. Dette innebærer ikke nødvendigvis krav om at konsortiet har deltakelse fra utenlandske partnere. Men siden det vil være fokus på at prosjektene skal bidra til å gjøre bedriftene internasjonalt konkurransedyktige, vil det være nødvendig at disse gjennomføres i kontakt med ledende internasjonale aktører. Disse kravene vil innebære at søkere til programmet også bør ha et godt grunnlag for å etablere samarbeidsprosjekter innenfor rammen av EUs rammeprogram, og innvilgede prosjekter vil kunne være et springbrett for mer omfattende engasjement i internasjonalt FoU-samarbeid. Fra Forskningsrådet vil det bli vurdert om deler av programmets prosjektportefølje kan danne grunnlag for utvikling av nye EU støttede ERA-NET-prosjekter (ERA= European Research Area, NET=nettverk). I tillegg vil programmet delta aktivt i de ERA-NET prosjekter som Forskningsrådet allerede er deltaker gjennom de tidligere innovasjonsprogrammene og som naturlig har sin tilhørighet i arenaen. Prosjekter med flere internasjonale deltakere vil kunne etableres som EUREKA-prosjekter og programmet vil stimulere til dette. Budsjettmessige ambisjoner Det er en ambisjon om å løfte det samlede volum av offentlige investeringer i programmet til betydelige de neste 3 år. Avslutning av prosjekter innenfor de programvirksomheter som opphører i løpet av 2005 for å bli avløst av Brukerstyrt innovasjonsarena, vil alene medføre mulighet for budsjettmessige reallokeringer til programmet på ca 220 MNOK i løpet av de neste 3 år. Ved nullvekst 2006 vil disponibelt budsjett for nye prosjekter være 50 MNOK. Det er foreslått i ordinært budsjett en vekst utover dette på 100 MNOK i 2006, dvs et bevilgningsmessig handlingsrom for 2006 på 150 MNOK. Det er i lys av Forskningsmeldingen foreslått en ytterligere vekst på 100 MNOK, dvs. et disponibelt budsjett på 250 MNOK i Ambisjonen er å gjennomføre to årlige søknadsrunder for brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) og én for kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB), under forutsetning av tilstrekkelige midler ved hver runde. 7