Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for utmark og næring Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 13:40 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Odd Erik Solbakk Leder SÁB/SFP John Øystein Jelti Nestleder AP Jill Anne Aslaksen Medlem AP Fred Johnsen Medlem SP Ansgar Aslaksen Medlem Uavh. repr. Lioudmila Holm Medlem Uavh. repr. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Merknader Ingar Eikeland ikke møtt og ikke meldt forfall. Ingen vara kunne møte. Jill Anne Aslaksen (AP) ble før behandling av PS 5/2019 enstemmig innvilget permisjon pga reise, fra kl. 12:00 og for resten av møte. Varamedlem Hartvik Hansen (uavh. repr.) tiltrådte møte. Fra administrasjonen møtte: Navn Frode Gundersen Svein-Ottar Helander Erlend Eide Stilling Utvalgssekretær Leder Utv.avd Miljøkonsulent Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Odd Erik Solbakk Leder Side 1 av 8

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/2019 PS 2/2019 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 3/2019 Godkjenning av protokoll fra PS 4/2019 Målsettinger for elgforvaltningen i Tana kommune i perioden /1879 PS 5/2019 Referatsaker/Orienteringer HUN /357 PS 6/2019 Høring - tekniske endringer i Finnmarksloven 2018/2653 PS 7/2019 Skuterløype 2B Lákšjohka - Gárppejohguolbba 2016/740 RS 1/2019 Rapporter oppfølging av politiske vedtak - HUN /1905 PS 1/2019 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll saksnr. 1/2019 i Hovedutvalg for utmark og næring Leder Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) fremmet følgende forslag: Innkalling godkjennes. Innkalling godkjennes. PS 2/2019 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll saksnr. 2/2019 i Hovedutvalg for utmark og næring Leder Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) fremmet følgende forslag: Saksliste godkjennes med følgende tilleggssaker: PS 6/2019 Høring - tekniske endringer i Finnmarksloven Side 2 av 8

3 PS 7/2019 Skuterløype 2B Lákšjohka - Gárppejohguolbba Saksliste godkjennes med følgende tilleggssaker: PS 6/2019 PS 7/2019 Høring - tekniske endringer i Finnmarksloven Skuterløype 2B Lákšjohka - Gárppejohguolbba PS 3/2019 Godkjenning av protokoll fra Saksprotokoll saksnr. 3/2019 i Hovedutvalg for utmark og næring Leder Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) fremmet følgende forslag: Protokoll fra godkjennes. Protokoll fra godkjennes. PS 4/2019 Målsettinger for elgforvaltningen i Tana kommune i perioden Saksprotokoll saksnr. 4/2019 i Hovedutvalg for utmark og næring Saksdokumenter ettersendt pr. e-post Utvalget tillot Elgjegerforening v/per Erik Mudenia å holde innlegg før behandling av saken. Rådmannens forslag: Side 3 av 8

4 Tana kommune fastsetter følgende målsettinger for elgforvaltningen i perioden : 1. Hovedmål: Bestandsmål for perioden videreføres. Målet for perioden er at elgbestanden i Tana skal ved slutten av perioden skal være på et nivå som er 12% lavere enn estimert i (Bestanden var da estimert til 907 dyr før jakt og det ble vedtatt at bestanden skulle ned til 800 dyr). Bestandsmålet settes av hensyn til kondisjonen i bestanden, gjenvekst av beite og trafikksikkerheten. Jaktrettshaveren bes om å fremme forslag til årlig jaktuttak ved hjelp av avskytningsmodeller. 2. Delmål: Mål-parameter Mål for Dagens tilstand (2018) Mål for planperioden ( ) Årlig jaktuttak Bestandstetthet 217 dyr Fremmes i forbindelse med kvotesøknad Sett ku per okse Kjønnsfordeling i 1,14 1,0 bestanden Sett kalv per ku Produktivitet 0,7 0,75 Sett kalv per kalvku Produktivtet 1,21 1,28 Slaktevekt for kalv Kondisjon 61,2 67 kg Slaktevekt for kvige Kondisjon 119,6 125 kg Slaktevekt for ungokse Kondisjon 123,3 127 kg Tana kommune vedtar følgende om telling av elg: Det skal undersøkes om det er mulig å få gjennomført telling av elg som har stor nok nøyaktighet og en kostnad som ikke er for høy. Fagmiljø kontaktes med tanke å utarbeide en faglig forankret metode for telling av elg i Tana kommune. Utarbeidelse av metode kan settes ut på oppdrag og finansieres med midler fra Viltfondet. Utarbeidelse av metode må inneholde anslag på kostnad for gjennomføring. Telling gjøres fortrinnsvis i forbindelse med neste rullering av bestandsplan. Jill Anne Aslaksen (AP) fremmet følgende forslag: - Endring av fellingsmål til 190 dyr (rådmannens forslag nr. 2) Forslag til vedlegg til rådmannens innstilling: 2 dyrs felt i stedet for 3 og 4 dyrs felt Det er lag som ikke feller alle dyr som er på kvota, og de dyrene blir ikke overført til andre lag. Vi mener alle felt i Tana bør være 2 dyrs-felt. Da kan lagene selv regulere hvor mange dyr de ønsker å ta ut. På denne måten er det enklere å nå fellingsmålet som ble vedtatt på fellesmøtet den Med dette sikrer vi at kommunen ikke får redusert sin andel av fellingsavgiften. Når jaktlag forlater et felt, bør feltet bli tilgjengelige for innenbygds jaktlag som ber om det. Side 4 av 8

5 Forslag til avskytning Man må unngå å skyte store avlsokser. Det bør vurderes å sette taggeavgift på storokser med 12 tagger eller mer. Dette kan gi bedre vekt og kondisjon på avlsoksene, og kan hjelpe på å få økt vekt på kalv og ungdyr. Forskning på øya Vega viser at ved å skyte ned mange storokser, så ble resultatet at brunsten ble forskjøvet med ca 14 dager, og dette medførte til seinere kalving. Disse kalvene hadde om høsten lavere vekt/kondisjon. Denne taggeavgiften må tilfalle kommunen, som er skadelidende ved tap av avlsdyr. Vi foreslår at man setter opp en avskytningsplan, tidligst når elgtellingen i Tana kommune er gjennomført. Etter Fefo s krav, skal skuddskader skal være med i veiingen Vi mener det er feil å måtte betale for skuddskader. Enkelte jegere forsøker å skyte på plasser som ikke vil gi ødelagt kjøtt, f.eks i hode. Prosjekt Lage Tana valdet om til Øvretana elgvald og Nedretana elgvald Vi foreslår å dele Tana valdet i to delbestander. Grensa kan være på vestsiden av tanaelva mellom Lišma og Mohkeveadji, og på østsiden av tanaelva mellom Luftjok og Seidafjellet. Opplæringsfeltet skal rulleres i denne planperioden. Austertanafeltet skal være på søknadslista. Opplæringfeltet skal rulleres hos de andre kommunene i Østfinnmark. Bestandsplansmøter med Fefo Tana bør årlig ha eget bestandsplansmøte med Fefo. Ansgar Aslaksen (uavh. repr) fremmet følgende tilleggsforslag: Kvote 220 dyr i dyr i hvert felt i 2019 = 153 dyr 67 tilleggsdyr Rådmannens forslag: Forslag fra Jill Aslaksen (AP): Falt med 1 mot 5 stemmer. Forslag fra Ansgar Aslaksen /uavh.repr); Vedtatt med 5 mot en 1 stemme. Tana kommune fastsetter følgende målsettinger for elgforvaltningen i perioden : 1. Hovedmål: Bestandsmål for perioden videreføres. Målet for perioden er at elgbestanden i Tana skal ved slutten av perioden skal være på et nivå som er 12% lavere enn estimert i (Bestanden var da estimert til 907 dyr før jakt og det ble vedtatt at bestanden skulle ned til 800 dyr). Bestandsmålet settes av hensyn til kondisjonen i bestanden, gjenvekst av beite og trafikksikkerheten. Jaktrettshaveren bes om å fremme forslag til årlig jaktuttak ved hjelp av avskytningsmodeller. Side 5 av 8

6 2. Delmål: Mål-parameter Mål for Dagens tilstand (2018) Mål for planperioden ( ) Årlig jaktuttak Bestandstetthet 217 dyr Fremmes i forbindelse med kvotesøknad Sett ku per okse Kjønnsfordeling i 1,14 1,0 bestanden Sett kalv per ku Produktivitet 0,7 0,75 Sett kalv per kalvku Produktivtet 1,21 1,28 Slaktevekt for kalv Kondisjon 61,2 67 kg Slaktevekt for kvige Kondisjon 119,6 125 kg Slaktevekt for ungokse Kondisjon 123,3 127 kg Tana kommune vedtar følgende om telling av elg: Det skal undersøkes om det er mulig å få gjennomført telling av elg som har stor nok nøyaktighet og en kostnad som ikke er for høy. Fagmiljø kontaktes med tanke å utarbeide en faglig forankret metode for telling av elg i Tana kommune. Utarbeidelse av metode kan settes ut på oppdrag og finansieres med midler fra Viltfondet. Utarbeidelse av metode må inneholde anslag på kostnad for gjennomføring. Telling gjøres fortrinnsvis i forbindelse med neste rullering av bestandsplan. Kvote 220 dyr i dyr i hvert felt i 2019 = 153 dyr 67 tilleggsdyr PS 5/2019 Referatsaker/Orienteringer HUN Saksprotokoll saksnr. 5/2019 i Hovedutvalg for utmark og næring Jill Anne Aslaksen (AP) ble før behandling av saken enstemmig innvilget permisjon pga reise, fra kl. 12:00 og for resten av møte. Varamedlem Hartvik Hansen (uavh. repr.) tiltrådte møte. Det ble i møte gitt følgende referatsak: RS 1/2019 Rapporter oppfølging av politiske vedtak - HUN 2018 Referatsaken tas til orientering. Side 6 av 8

7 Referatsakene tas til orientering. PS 6/2019 Høring - tekniske endringer i Finnmarksloven Saksprotokoll saksnr. 6/2019 i Hovedutvalg for utmark og næring Saksdokumenter ettersendt pr. e-post Leder Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) ba utvalget vurdere hans habilitet da hans mor er styreleder i FeFo. Solbakk fratrådte møte. Utvalget erklærte enstemmig Solbakk som habil. Leder Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) fremmet følgende fellesforslag fra SáB/SfP, Fred Johnsen (SP), John Øystein Jelti (AP) og uavhengige representanter Hartvik Hansen. Ansgar Aslasken og Lioudmila Holm: Saken sendes videre til kommunestyret uten realitetsbehandling. HUN legger ved et innspill. Finnmarkingene skal fortsatt ha full styring med FeFo. I forbindelse med tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark har regjeringen ikke tatt hensyn til, eller vurdert konsekvenser for at man i Finnmark har en egen forvaltningsordning for grunn og ressurser, FeFo. Dette organet ble som kjent opprettet av Stortinget i 2005, etter en langvarig og arbeidskrevende prosess. Hensikten med opprettelsen av FeFo, var at finnmarkingene selv skulle bli herrer i eget hus. Finnmark fylkesting oppnevner derfor fylkeskommunens representanter til styret i FeFo. Regjeringen er nå dessverre i ferd med å forlate disse prinsippene helt og holdent, og har fremmet forslag om at det nye sammenslåtte fylkestinget, hvor representanter fra Troms etter alle solemerker har flertall, skal ha avgjørende innflytelse over styresammensetningen, valg av medlem til kontrollkomiteen, og disponering av eventuelt overskudd fra driften av Fefo. Forslaget går ut på at styrerepresentantene skal være fra Finnmark, men at de velges av det nye sammenslåtte fylkestinget. Når det gjelder disponering av overskudd, skal dette gjøres av det samlede fylkestinget. Det er ganske frekt av departementet å kalle dette for mindre tekniske justeringer, når man kjenner historien med opprettelsen av Finnmarkseiendommen. Forslaget er i strid med intensjonene i Finnmarksloven. Det er heller ikke lagt frem noen begrunnelse for at man kan se helt bort fra det juridiske grunnlaget som førte frem til loven. Tana kommune avviser forslaget til endring. Om Finnmarksloven skal endres må det skje på en måte som oppfyller intensjonene med loven. Der er et par tenkelige modeller som ivaretar dette. Én er at representantene fra Finnmark i det nye fylkestinget står for valg av styrerepresentanter og disponering av overskudd fra FeFo. Dette kan bli utfordrende med tanke på representativitet, da man ikke kan vite hvor mange representanter som blir valgt inn i det sammenslåtte fylkestinget fra Finnmark. Side 7 av 8

8 Den beste modellen er at det opprettes et eget organ, sammensatt av representanter fra kommunene i Finnmark, som står for de nevnte oppgavene. Tana kommune anbefaler derfor opprettelsen av et representantskap sammensatt av kommunale representanter, som står for valg av medlemmer til styret i FeFo, velger en representant til kontrollkomiteen, disponerer overskudd, og som overtar andre oppgaver som i dag måtte ligge til fylkeskommunen i forbindelse med Finnmarkseiendommen. PS 7/2019 Skuterløype 2B Lákšjohka - Gárppejohguolbba Saksprotokoll saksnr. 7/2019 i Hovedutvalg for utmark og næring Saksdokumenter ettersendt pr. e-post Leder Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) fremmet følgende fellesforslag fra SáB/SfP, Fred Johnsen (SP), John Øystein Jelti (AP) og uavhengige representanter Hartvik Hansen. Ansgar Aslasken og Lioudmila Holm: Løype 2B åpnes når reinen er ute av området, etter dialog med RB 09. Den kan stenges på kort varsel om det er nødvendig av hensyn til distriktet. Løype 2B åpnes når reinen er ute av området, etter dialog med RB 09. Den kan stenges på kort varsel om det er nødvendig av hensyn til distriktet. RS 1/2019 Rapporter oppfølging av politiske vedtak - HUN 2018 Side 8 av 8