Årsberetning Om virksomheten. Utviklingen av Sykehuset Innlandet HF

Transkript

1 Årsberetning 2004 Om virksomheten Sykehuset Innlandet HF (SI) eies av Helse Øst RHF og ble stiftet 5. desember Hovedoppgavene er pasientbehandling, forskning og undervisning, og leverte i 2004 spesialisthelsetjenester i somatikk og psykiatri i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og regler til befolkningen i Hedmark og Oppland samt Nes kommune i Akershus. I tillegg tar sykehuset i mot pasienter fra Røros/Holtålen i Sør-Trøndelag i samsvar med en eldre avtale mellom fylkeskommunene. Befolkningsgrunnlaget i sykehusets dekningsområde var i 2004 ca personer. Helseforetakets hovedkontor er på Ottestad i Stange kommune. Tjenester som foretaket leverer, og som er definert som en del av befolkningens rett til fritt sykehusvalg, er tilgjengelig for hele den norske befolkning. Foretaket utdanner medisinerstudenter og høgskolestudenter innenfor helsefag i klinisk praksis. Videre er det gjennomført kompetanseutvikling og etterutdanning av helsepersonell bl.a. gjennom avtale med Høgskolen i Hedmark. I 2004 produserte sykehuset tjenester innen somatisk område tilsvarende DRG-poeng. I 2004 ble det utført ca polikliniske konsultasjoner, mens det i 2003 ble det utført ca polikliniske konsultasjoner. Innenfor voksenpsykiatrien har det vært utført ca polikliniske konsultasjoner. Det har vært utført ca heldøgnsopphold. I 2003 var det tilsvarende tallet ca heldøgnsopphold. Det ble utført dagbehandlinger mot ca i Innenfor barne- og ungdomspsykiatri har det vært utført ca polikliniske konsultasjoner. I 2003 ble det utført ca. 900 færre konsultasjoner. Det har vært gjennomført heldøgnsopphold i 2004 noe som er på samme nivå som i Det er gjennomført dagbehandlinger, dvs. en økning på nærmere 90 % i forhold til i Utviklingen av Sykehuset Innlandet HF I arbeidet med utviklingen av Sykehuset Innlandet HF er nasjonale normer og standarder samt overordnede føringer fra Helse Øst RHF lagt til grunn for ny funksjons- og oppgaveorganisering. Ny organisering av sykehuset ble satt i verk fra 1.januar Fra denne datoen gikk sykehuset over fra å være organisert geografisk til å være organisert ut fra funksjon. I 2004 har sykehuset vært delt i 10 divisjoner: Divisjon Kirurgi, divisjon Indremedisin, divisjon Kvinne/barn, divisjon Habilitering/rehabilitering, divisjon Psykisk helsevern, divisjon Kongsvinger, divisjon Tynset, divisjon Akuttmedisin og prehospitale tjenester, divisjon Medisinsk service, divisjon Eiendom og intern service. Styret har lagt til grunn følgende overordnede målsetting for utvikling av sykehuset: Sykehuset Innlandet HF skal videreutvikle sine tilbud til pasientene og befolkningen slik at tjenestene oppleves som enda bedre enn i dag. Tjenestene skal preges av tilgjengelighet, kvalitet og service. Sykehuset vil bygge sin virksomhet på anvendelse av tidsriktig kunnskap, teknologi og infrastruktur. Sykehuset Innlandet HF skal videreutvikle sine fagmiljøer slik at de blir sterkere og mer robuste enn i dag. Miljøene skal oppleves som attraktive ved rekruttering av medarbeidere og vær i stand til å påta seg større oppgaver innen forskning og utvikling. Sykehuset Innlandet HF skal drive sin virksomhet innenfor en sunn og bærekraftig økonomi. Foretaket skal øke produktiviteten og senke det relative kostnadsnivået for å skaffe seg rom for å realisere sine faglige mål. Målsettingen for ny funksjons- og oppgaveorganisering ved Sykehuset Innlandet HF har vært at: Befolkningen i innlandet og opptaksområdet får kvalitativt gode spesialisthelsetjenester med god tilgjengelighet og helhetlige behandlingskjeder. Helseforetaket har en profil med nærhet til befolkningen i tjenestetilbudet innenfor de områder hvor dette er fremtidsrettet, faglig og økonomisk riktig. Personalets arbeidstid i størst mulig grad konsentreres om pasientbehandling, opplæring, forskning og undervisning. Det utvikles fagmiljøer som er tilstrekkelig robuste og som er attraktive med hensyn til rekruttering og til å beholde og utvikle fagpersonalet. Fagmiljøene utvikles til å ta større oppgaver enn i dag både innenfor pasientbehandling, opplæring, forskning og utvikling. 1

2 Styret for Sykehuset Innlandet HF har i 2004 fattet vedtak om at det skal iverksettes et utredningsarbeid for å utvikle en struktur og investeringsplan fram mot år Prosjektet skal lage en plan for hvordan sykehuset bør være strukturert i Arbeidet ble iverksatt høsten 2004, og skal levere sin innstilling i juni Etter dette vil forslag bli sendt ut på høring før planen endelig vedtas i sykehusets styre høsten Arbeidsmiljø og personale Pr var det ansatte med fast månedslønn i foretaket. Sykefraværet i perioden januar 2004 desember 2004 var totalt 8,2 %, hvorav 2,4 % var korttidsfravær (syk mindre enn 17 dager) og 5,7 % langtidsfravær (syk mer enn 16 dager). Foretaket arbeider aktivt for å redusere sykefraværet, bl. a. ved bedre oppfølging av langtidssyke. Via inngått avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) er det i tillegg satt særlig fokus på arbeidstakere med redusert arbeidsevne og mulighet til å øke den reelle pensjonsalderen. Det er et mål å redusere sykefraværet, men som IA-bedrift er det samtidig et mål å inkludere medarbeidere som ikke til enhver tid yter 100 % innsats til enhver tid av helsemessige årsaker. Sykehuset Innlandet står overfor skjerpede krav til budsjettnedskjæring og omstilling. Omstillings- og endringsarbeid kan skape usikkerhet med frykt for å miste arbeidet eller for å få en dårligere arbeidssituasjon og kan således påvirke ansattes helse og velvære. Det er i denne fasen nødvendig med særlige tiltak for å følge opp arbeidsmiljøet og sykefraværet. Det er bl.a. satt økt fokus på lederansvar og lederatferd gjennom lederkontraktene. Nye helselover med supplerende forskrifter innebærer nye krav og nye rammebetingelser for helseforetakene. Lovgivningen forutsetter at foretakene gjennomfører nødvendige endringer og tilpasninger både på helse-, miljøog sikkerhetsområdet i tillegg til det helsefaglige området. Det gjelder bl.a. internkontroll og systemer som dokumenterer og kontrollerer at de aktuelle lovbestemmelser følges. Et helhetlig kvalitetssystem, der helse, miljø og sikkerhet for personale inngår som en viktig del, er under oppbygging. Av øvrige igangsatte eller planlagte tiltak kan nevnes forebygging av belastningslidelser, lederskolering, bedre samordning av HMS-/IA-arbeidet, bedre rapport- og analysesystem som verktøy til ledere m.v. 160 skader/arbeidsulykker er meldt videre til Rikstrygdeverket, mens 557 skader ikke er meldt videre. Det er noe ulik praksis ved de ulike enhetene for om registrerte stikkskader meldes videre eller ikke. 43 av de meldte skadene fant sted ved Sanderud og Reinsvoll psykiatriske sykehus. Av de ikke-meldte skadene er det 467 registrerte trusler og aggresjon fra pasienter ved de to nevnte sykehus. Dette er registreringer som brukes til intern oppfølging. Likestilling Pr var det samlet ansatt 411 ledere t.o.m. seksjonsledernivå, hvorav 261/63,5 % var kvinner og 150/36,5 % var menn. Tilsvarende tall pr var 271/64,2 % kvinnelige ledere og 151/35,8 % mannlige ledere. Dette betyr at andel kvinnelige ledere går ned, og foretaket har fortsatt et forbedringspotensiale på dette området. Når det gjelder den øverste ledelse er fordelingen pr slik: 3 kvinner og 7 menn (divisjonsdirektører) (pr henholdsvis 4 og 6), 2 kvinner og 3 menn (stabsdirektører) (pr henholdsvis 1 og 4), samt 28 kvinner og 34 menn (avdelingssjefer, pr henholdsvis 31 og 34). I foretakets styre er det 4 kvinner og 6 menn (det samme som pr ). I Norge har kvinner lavere lønn enn menn, noe som underbygges av forskning og statistikk. Også foretakets oversikter viser at menn har en høyere gjennomsnittslønn enn kvinnelige kollegaer innen flere stillingskategorier. Tabellen nedenfor viser noen utvalgte grupper. Oversikten viser en svak bedring når det gjelder likelønn for disse gruppene, dvs. at differansen er noe mindre enn tidligere. Det arbeides for å fremme likestillingen i foretaket. Gjennomsnitt årslønn for noen stillingsgrupper Stillingsgruppe KVINNE MANN TOTALT Amtall Gj.snitt års- Gj.snitt års- Økning i Amtall Gj.snitt års- Gj.snitt års- Økning i Amtall Gj.snitt års- Gj.snitt års- Økning i lønn 2003 lønn 2004 prosent lønn 2003 lønn 2004 prosent lønn 2003 lønn 2004 prosent Hjelpepleier ,9 % ,8 % ,9 % Psykolog ,2 % ,3 % ,4 % Spes.sykepl/jordmor ,7 % ,0 % ,5 % Sykepleier ,3 % ,4 % ,3 % 2

3 Miljø (ytre) Det er ikke registrert utslipp til vann, jord eller luft, som er i strid med gjeldende lovverk. Foretaket har holdt seg innenfor de rammebegrensninger som er gitt i lovverket. Forskning og utvikling Det ble besluttet å etablere en forskningsenhet i Sykehuset Innlandet HF, bestående både av den uavhengige forskningen og oppdragsforskningen. Til å lede forskningsvirksomheten ble det opprettet en stilling som forskningssjef, og det er i løpet av 2004 ansatt ytterligere tre personer som jobber innenfor denne funksjonen. I 2004 har forskningen vært et av sykehusets prioriterte områder og i budsjettsammenheng er det tilført 7,5 mill. kr for å styrke forskningsaktiviteten i sykehuset. I tillegg har forskere i sykehuset konkurrert seg til forskningsmidler fra eier til ulike prosjekter både innenfor somatikk og psykiatri. Kvalitetsarbeid Sykehuset vedtok i 2003 en kvalitetsstrategi som bygger på det regionale målet om å utvikle helhetlige kvalitetssystem som omfatter både den helsefaglige og administrative virksomheten, og som er konsistent i forhold til tilsynsmyndighetenes krav. Helse- og omsorgsdepartementet har i styringsdokumentet for 2004 bedt Helse Øst RHD om å «etablere et system som sikrer at lover og forskrifter, herunder journalforskriften og retningslinjer for koding, følges i virksomhetene». Som en oppfølging av dette ble det i februar 2004 opprettet et forprosjekt for å innføre et helhetlig kvalitetssystem i SI for å fremme god virksomhetsstyring. I sak vedtok styret for sykehuset en handlingsplan for innføringen av kvalitetssystemet. I løpet av 2005 skal arbeidet være ferdig. Brukerråd Det er opprettet et Brukerråd for sykehuset. Intensjonen med Brukerrådet er å: fremme dialog mellom partene, og skape gjensidig tillit og forståelse. Ved å utnytte den kunnskap og erfaring som pasienter og pårørende har, kan sykehusets tjenester bli bedre være en viktig samarbeidsaktør i helseforetakets kommunikasjon utad i samfunnet belyse viktige prinsipielle forhold knyttet til pasientenes opplevelse av tjenestetilbudet og pasienterfaringer generelt vil kunne bidra til kvalitetsforbedringer for alle virksomheter i sykehuset bygge på en filosofi om likeverd og samhandling mellom pasienter og deres pårørende og ansatte ved sykehuset; «Helsepersonell er spesialister på sine fag pasienter er spesialister på sine liv.» Brukerrådet brukte en del tid i 2004 til å bli kjent med Sykehuset Innlandet, både mht. det enkelte tjenestested, geografi og behandlingstilbud. Viktige saker i 2004 har vært: Prinsippvedtak om at man ønsker en samlokalisering av somatikk og psykiatri Styrke prioriteringen av habilitering/rehabilitering, rus og psykiatri. Tilgjengelighet for alle universelt utformede møteplasser for Sykehuset Innlandet HF. Det blir brukt kun universelt utformede kurs- og konferansesteder til alle møter, kurs og konferanser Brukerrådet fikk to representanter med observatørstatus i styret i Sykehuset Innlandet HF Brukerrådet er referansegruppe i forhold til prosjekt 2020 Brukerrådet er representert i sentralt kvalitetsutvalg i Sykehuset Innlandet HF. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Sykehuset Innlandet HF hadde i 2004 en omsetning på mill. kroner. Årsresultatet viser et underskudd på 172 mill. kroner. Foretakets likviditetsbeholdning pr 31. desember 2004 var 257 mill. kroner i form av kontanter og bankinnskudd, inkludert innestående på konsernkonto med 152 mill. kroner. Kontantstrømmen i 2004 var totalt sett negativ med 75 mill. kroner. De samlede investeringene i 2004 er på 333 mill. kroner. Pr 31. desember 2004 utgjorde kortsiktig gjeld 58 % av samlet gjeld. Egenkapitalen var på 74 %. Finansiell risiko Foretakets finansielle risiko vurderes som lav. Fortsatt drift Forutsetningen om fortsatt drift legges til grunn ved regnskapsavleggelse. 3

4 Årsresultat og disponeringer Disponering knyttet til regnskapsåret 2004 foreslås som følger: Fra strukturfond vedr meravskrivninger Til udekket tap Sum Helseforetaket har ikke fri egenkapital pr. 31. desember Ottestad, 10. juni 2005 Peder Olsen Sigmund Thue Hanne Dinesen Toril Heggen Munk Ola Arne Røsteggen Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Bjarne Gravdahl Kari Broberg Liv Haugli Håvard Aksnes Liv Thorsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Torbjørn Almlid Administrerende direktør 4

5 Resultatregnskap (Alle tall i NOK 1000) Note Driftsinntekter Ordinære driftsinntekter Salg av varer og tjenester Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Kjøp av helsetjenester Forbruk av medikamenter og medisinske forbruksvarer Lønnskostnader og andre personalkostnader Ordinære avskrivninger 4, Nedskrivninger 4, Andre driftskostnader 3, Tap på fordringer Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter fra foretak i samme gruppe Andre finansinntekter Finanskostnader fra foretak i samme gruppe Andre finanskostnader Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Årsresultat Opplysninger om disponeringer: Fra strukturfond Til udekket tap Sum disponert

6 Balanse Pr Eiendeler (Alle tall i NOK 1000) Note Egenkapital og gjeld (Alle tall i NOK 1000) Note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler EDB-programvare Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Utstyr, inventar, transportmidler, etc Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Lån til foretak i samme gruppe Investeringer i andre selskap Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Materialbeholdninger Fordringer Kundefordringer Fordringer på foretak i samme gruppe Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Egenkapital Innskutt egenkapital Foretakskapital 11, Strukturfond Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Udekket tap Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Langs. gjeld til foretak i samme gruppe Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld til foretak i samme gruppe Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum eiendeler Sum egenkapital og gjeld Ottestad, 10. juni 2005 Peder Olsen Sigmund Thue Hanne Dinesen Toril Heggen Munk Ola Arne Røsteggen Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Bjarne Gravdahl Kari Broberg Liv Haugli Håvard Aksnes Liv Thorsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Torbjørn Almlid Administrerende direktør 6

7 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årsresultat Gevinst ved salg av driftsmidler Ordinære avskrivninger og nedskrivninger Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler (salgssum) Endring i andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Opptak av gjeld (kortsiktig og langsiktig) Nedbetaling av gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likvider i året Kontanter og bankinnskudd per Kontanter og bankinnskudd per SI HF har i 2004 hatt tingsinnskudd med TNOK uten effekt på kontantstrømmen. Dette er knyttet til overtakelse av virksomhet vedrørende rusomsorg fra Oppland fylkeskommune, samt aksjer i Hedmark Vaskeri AS. I 2003 hadde SI HF tilsvarende et tingsinnskudd TNOK knyttet til overtakelsen av BUP Hedmark. 7

8 Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk. Med basis i helseforetaksloven ble Sykehuset Innlandet HF (SI HF) stiftet 5. desember 2001 i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene (sykehusreformen) overførte staten formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregion øst til Helse Øst RHF. Virksomheten fra tidligere Oppland sentralsykehus ble samme dag overført til SI HF. Fra 2003 ble virksomheten i de tidligere helseforetakene; Sentralsjukehuset i Hedmark HF, Kongsvinger sjukehus HF, Tynset sjukehus HF og Sanderud sykehus HF overført til SI HF. Fra 2004 har foretaket (via Helse Øst RHF) overtatt virksomhet innen rusomsorg fra fylkeskommunen i forbindelse med rusreformen. Virksomhetsoverføringene knyttet til spesialisthelsetjenesten og rusomsorgen har skjedd som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet er lagt til grunn. I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Videre besluttet Helsedepartementet at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond. Dette som følge av at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn per Fondet benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. Helse- og omsorgsdepartementet sitt styringsmål til helseforetakene er basert på at anleggsmidlene avskrives med lengre levetider enn det som er lagt til grunn i årsregnskapet. I rapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet legges derfor et justert resultat til grunn. Dette resultatet fremkommer på følgende måte (tall i NOK 1000): Årsresultat Overføring fra strukturfond Korrigering for endrede levetider Justert årsresultat Datterselskap Datterselskap vurderes etter kostmetoden. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når det har oppstått verdifall som skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Datterselskapene er ikke konsolidert i regnskapet til SI HF, da virksomhetene er konsolidert i konsernregnskapet for Helse Øst RHF. Konsernregnskapet fåes utlevert ved henvendelse til Helse Øst RHF, Hamar. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i to: Fast grunnfinansiering fra eier og aktivitetsbaserte inntekter. Grunnfinansieringen består av basisramme drift, investeringstilskudd, regionsykehustilskudd, opptrappingsmidler psykiatri, samt øremerkede statstilskudd. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra Rikstrygdeverket og egenandeler), gjestepasienter og inntekter fra selvbetalende pasienter. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er salg av laboratorie- og røntgentjenester og inntekter fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetaket salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden den knytter seg til, mens ISFinntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført, det vil si den perioden helsetjenesten er utført. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster klassifiseres som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på oppstarttidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises som langsiktig gjeld. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. 8

9 Noter til regnskapet Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Varige driftsmidler Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr Forskning og utvikling Utgifter til forskning og utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført forskning og utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Pensjonsordningene behandles som «Multiemployer plans». Dette innebærer at de enkelte helseforetaks forpliktelser og kostnader beregnes som ideelle/proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle «Multiemployer plan» i henhold til den internasjonale standard IAS19. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10% av brutto pensjonsforpliktelse (av pensjonsmidlene dersom disse er størst). Egenkapitalinnskudd Verdiøkningen i egenkapitalinnskuddet i Kommunal Landspensjonskasse på grunn av regelendringer er i sin helhet ført mot annen egenkapital. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. I kontanter og bankinnskudd inngår også bankkonti knyttet til konsernkontoordningen. Eiendomsoverdragelser i forbindelse med reformen Alle formaliteter rundt overdragelse av bygg og tomter er ikke endelig avklart. Det gjenstår arbeid med oppmåling og fradeling av enkelte eiendommer, delingsforretninger, nemndbehandling og avklaring med tidligere eiere. Formell overskjøting mangler fortsatt for noen eiendommer. Det aller meste er avklart, men det foreligger noe usikkerhet rundt eierskap til bygg og tomter oppført i balansen. Skatt Helseforetaket er unntatt fra skatteplikt. Note 1. Inntekter Totale ordinære driftsinntekter Fast grunnfinansiering Basisramme * Øremerkede tilskudd psykiatri Andre øremerkede tilskudd Aktivitetsbaserte tilskudd ISF-pasienter i egen region ISF-pasienter i andre regioner RTV-refusjoner på poliklinisk aktivitet Egenandler poliklinisk aktivitet Andre aktivitetsbaserte inntekter Sum * Investeringstilskudd utgjør Aktivitetsbaserte inntekter per virksomhetsområde Somatikk Psykiatri Rusomsorg Sum Aktivitetsbaserte inntekter geografisk fordelt Pasienter hjemmehørende i østlandsområdet Pasienter hjemmehørende i resten av landet Pasienter hjemmehørende i utlandet Sum Aktivitetstall somatikk DRG-poeng inneliggende pasienter DRG-poeng dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall psykiatri Antall utskrevne pasienter døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Oppholdsdager dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall rusomsorg (Alle tall i NOK 1000) 2004 Antall utskrevne pasienter døgnbehandling 383 Antall liggedøgn døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner

10 Noter til regnskapet Fra har spesialisthelsetjenesten overtatt ansvaret for behandling av rusmisbrukere. Tidligere var dette et kommunalt/fylkeskommunalt ansvar. DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene. Inntektene i DRG-systemet er i 2004 satt til 40% av full DRG-pris, det vil si kr ,60 per DRG poeng. I 2003 var DRGsatsen 60%. Inntektene fra polikliniske konsultasjoner baserer seg på takster for offentlige poliklinikker. Andre inntekter Inntekter barnehage/daghjem Leieinntekter Gaver og donasjoner Inntekter fra forskningsaktiviteter * Tilskudd fra private organisasjoner Offentlige tilskudd Gevinst ved salg av anleggsmidler Øvrige inntekter Sum *Inntekter fra forskningsaktiviteter inngår i salg av varer og tjenester i Note 2. Materialbeholdninger Sentrallager Sterillager Væskesentral Øvrige beholdninger (inkl. implantater) Sum Note 3. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. (Alle tall i NOK 1000 og inkl. mva) Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader inkl. arbeidsgiveravgift Andre ytelser Sum I gjennomsnitt har det i løpet av regnskapsåret vært ansatte i SI HF. Ytelser til ledende personer Adm. dir. Styret Lønn Styrehonorar Pensjonsutgifter Administrerende direktør har tre måneders oppsigelse uten etterlønn. Under helt spesielle forhold kan avtalen utløse tolv måneders etterlønn inklusiv pensjonsrettigheter. Etterlønnen avkortes ved tiltredelse i ny jobb i etterlønnsperioden. Revisor Revisjonshonoraret for SI HF for 2004 er beregnet til kr inkl. mva, mens rådgivning fra revisor er fakturert med kr inkl. mva. Revisjonshonorar fordeler seg på følgende tjenestekategorier: Ordinært revisjonshonorar Utvidede revisjonshandlinger Andre attestasjonstjenester Sum Skatte- og mva-rådgivning Sum andre tjenester Note 4. Immaterielle eiendeler (Alle tall i NOK 1000) EDB- Sum immat. programvare eiendeler Anskaffelseskost Tilgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi pr Årets avskrivninger Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle immaterielle eiendeler. Den økonomiske levetiden er beregnet til: - EDB-programvare 5 år 10

11 Noter til regnskapet Note 5. Varige driftsmidler (Alle tall i NOK 1000) Anlegg Tomter/ Medisinsk- Annet utst., Sum varige under bygninger teknisk transp.midl., driftsmidler utførelse o.a. eiend. utstyr inventar, etc. Varige driftsmidler Ansk.kost Tilgang Avgang Ansk.kost Akk. avskr Akk. nedskr Bal.ført verdi Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Det er i 2005 inngått avtale om å selge en eiendom for et beløp lavere enn balanseført verdi. Eiendommen er derfor nedskrevet til netto salgsverdi. Det er i løpet av året ikke foretatt reversering av tidligere års nedskrivinger. Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til: - Bygninger 60 år - Faste installasjoner tilknyttet bygg år - Medisinskteknisk utstyr 4-15 år - Annet utstyr, inventar, transportmidler, etc år - Personalboliger avskrives ikke - Tomter avskrives ikke - Anlegg under utførelse avskrives ikke Note 6. Investering i aksjer og andeler (Alle tall i NOK 1000) Ervervet Forr. Eierand. Egen- Resultat Bal.ført Bal.ført kontor Stem.and. kap v v Investeringer i datterselskap Oppland Vaskeri AS Lilleh. 80% Hedmark Vaskeri AS Stange 78% Sum Investeringer i andre selskap KLP 2,30% Bryggeriet Barnehage Elverum AL Volusense AS HOBBL 7 7 Hvitveisen Barnehage 7 7 Sum Note 7. Poster som er slått sammen i regnskapet Andre driftskostnader Forbruk av innkjøpte varer Transport av pasienter Kostnader lokaler Strøm og energikostnader Leie av utstyr Kjøp av støtte- og rådgivningstjenester Kjøp av vaskeritjenester Vedlikeholdskostnader inkl. servicekostnader og utstyr som ikke balanseføres Diverse kontor og kommunikasjonskostnader Lisens og patentkostnader Reiseutgifter Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader Finansinntekter Andre renteinntekter Andre finansinntekter (agio) Sum finansinntekter Finanskostnader Andre rentekostnader Andre finanskostnader (agio) Sum finanskostnader Andre fordringer Opptjente pasientinntekter Forskudd til leverandører Øvrige kortsiktige fordringer Sum andre fordringer Annen kortsiktig gjeld Påløpte feriepenger Påløpte lønnskostnader Forskuddsbetalinger (inkl. opptrappingsmidler og fondsmidler) Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld

12 Noter til regnskapet Note 8. Pensjoner Helseforetaket har pensjonsordninger som omfatter i alt personer, hvorav er yrkesaktive, er oppsatte og er pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser etter sluttlønnsprinsippet. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, stillingsfaktor og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningene Felles kommunal pensjonsordning. Pensjonsordningen for sykehusleger og pensjonsordningen for sykepleiere i Kommunal Landspensjonskasse. I tillegg til den ordinære tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av Avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppen 62 til 66 år. AFP etter 65 år er for regnskapsåret 2004 dekket med tilskudd og utjevnet på risikofellesskapet i den enkelte «Multiemployer plan». AFP før 65 år er dekket på «Pay-as-you-go» basis, og dekkes direkte for egen regning. Spesifikasjon av pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnader Resultatført estimatavvik Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Spesifikasjon av pensjonsforpliktelse Beregnede pensjonsforpliktelser per Pensjonsmidler (til markedsverdi) per Ikke resultatført virkning av estimatavvik Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 6,0 % 6,5 % Forventet lønnsreg./pensj.økning/g-regulering 3,5 % 4,0 % Forventet avkastning på fondsmidler 6,3 % 7,0 % Forventet årlig avgang 2,0 % 2,0 % Demografiske forutsetninger Med hensyn på dødelighet og uførhet mv. er det i beregningene benyttet forutsetninger som i KLPs forsikringstekniske beregningsgrunnlag. Rusomsorgen ble overført fra fylkeskommunene til helseforetakene. Det er ikke formelt avklart hvem som skal ha ansvaret for sikringen av regulering m.v. av pensjonsrettighetene for personer med oppsatte rettigheter og løpende pensjoner fra før I påvente av denne avklaringen har man ikke kunnet inkludere pensjonsforpliktelser/pensjonskostnader for disse i helseforetakenes regnskaper. Note 9. Fordringer og gjeld Fordringer med forfall senere enn ett år Lån til foretak i samme foretaksgruppe Sum I 2003 er kr reklassifisert fra kortsiktig fordring til langsiktig lån til foretak i samme foretaksgruppe. Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år Langsiktig gjeld til foretak i samme gruppe Sum Note 10. Bankinnskudd Bundne skattetrekksmidler Konsernkontoordning Andre likvide midler Sum bankinnskudd og kontanter Foretaksgruppens likviditet er organisert i en konsernkontoordning. Dette innebærer at helseforetakenes kontantbeholdning formelt sett er fordringer på det regionale helseforetaket. Helseforetaket har en kredittramme på 100 mill. kroner tilknyttet konsernkontoavtalen. Trekkrammene er ikke benyttet pr Note 11. Egenkapital (Alle tall i NOK 1000) Foretaks- Struktur- Innskutt Udekket Sum kapital fond egenkapital tap Egenkapital per Innskutt egenkap. ved rusreformen Økning verdi av egenkapitalinnskudd i KLP* Konvertering av gjeld til egenkapital Tingsinnskudd aksjer Hedmark Vaskeri AS Overføring til strukturfond Årets resultat Egenkapital per * Ved en lovendring er verdien av helseforetakets egenkapitalinnskudd i KLP økt, dette er ført som en økning av egenkapitalen i foretaket og ikke over resultatet. 12

13 Noter til regnskapet Note 12. Eierinformasjon Helseforetaket er 100 % eiet av Helse Øst RHF. Note 13. Andre avsetninger for forpliktelser Utsatt inntektsføring ifm avskriving på tilskuddsfinansierte investeringer Avsetning til restrukturering Sum Vedr. avsetning til restrukturering: SI HF er inne i en stor omsstillingsprosess og det er i regnskapet gjort avsetning for følgende: Drift omstillingsenhet Kompetanseheving Personalkostnader Andre kostnader (opplæring etc.) Sum Note 14. Avtaler Sykehuset Innlandet er pliktig til å stille lokaler til fri disposisjon for Høgskolen i Gjøvik til undervisningsformål, jfr. Samarbeidsavtale av Lokalene utgjør omlag 30 m 2. Foretaket kan ikke selge, pantsette eller på annen måte disponere over faste eiendommer hvor rettighetshaver har rettigheter, uten skriftlig samtykke fra Utdannings- og forskningsdepartementet, eller den departementet gir slik myndighet. I henhold til lov og vedtekter eksisterer det begrensninger knyttet til helseforetakets rett til salg av bygninger. 13