NR Julefortellinger fra Midt-Østen Side 6. Uten lisens til å drepe Side 8 Nå vil legene slå av angsten Side 11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR 6-2009. Julefortellinger fra Midt-Østen Side 6. Uten lisens til å drepe Side 8 Nå vil legene slå av angsten Side 11"

Transkript

1 Sjekk NR posten Julefortellinger fra Midt-Østen Side 6 Uten lisens til å drepe Side 8 Nå vil legene slå av angsten Side 11 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO

2 :innhold: Aktuelt Leder...4 Aktuel kommentar:anne-grete Strøm-Erichsen...5 Julefortellinger fra Midt-Østen Aktuelt ute: Med lisens til å drepe...8 Aktuelt ute: Nå vil legene slå av angsten...11 Portrett: Tjeneste i FN kan sette sine spor...12 Portrett: Krigen som rystet Europa...14 Aktuelt ute: Norge positive til USAs nye Afghanistan-strategi...17 Aktuelt hjemme: Nye tider...18 Tilbakeblikk: De norske FN-beredskapsstyrker...22 Aktuelt hjeme: Julesherry GS har ordet...27 Aktuelt hjemme: Repetisjonsseminar 1 - Kameratstøtte...28 Aktuelt hjemme: Kameratstøttekusrs trinn Lokalforeningene SANDEFJORD: Monumentavdukning...30 OSLO: FN-dag markering på Akershus festning...31 MOSJØEN OG OMEGN: Forsvarets minnedag...32 VESTFOLD OG TELEMARK: Hundrevis innom stand...33 RØROS OG FJELLREGIONEN: Medlemsverving...33 OSLO: Veterankompaniet skrev historie...34 MOSJØEN OG OMEGN: Fargerik blåtur til Sæterstad gård...35 SALTEN: NVIO avdeling Salten formelt stiftet...35 MOSJØEN OG OMEGN: 20-års gjensynstreff...36 Gaza 50 års jubileum...37 Roar Holm til minne...37 Kontakt med leserne Øyevitnet - 30 år etter...38 Veteraner besøker Irak...39 Kan mental styrke læres?...39 INVITASJONER: Alta snescootertreff/kongojubileum Nye bøker Medlemsservice Uten lisens til å drepe NR Sjekk posten Julefortellinger fra Midt-Østen Side 6 Uten lisens til å drepe Side 8 Nå vil legene slå av angsten Side 11 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO Nr ISSN: Ansvarlig utgiver: NVIO Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Tlf.: e-post: Neste nummer av Sjekkposten (nr ) kommer ut i februar med deadline 4. februar. ) Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Mediainformasjon: Opplag: Lay Out: Høegh as Ansvarlig for produksjon og annonser: Høegh as Annonsesalg: Per Ellef Amble, tlf: , e-post: Trykk: Norby Grafisk as Side 8 Redaktør Atter et hektisk år er snart til ende har vært året der skifte til ny profil har stått i fokus fra informasjonshold. Etter den positive mottakelsen NVIOs nye logo fikk etter lanseringen på Julesherryen i 2008, var sekretariatet ved årsskiftet svært spente på å iverksette vår nye profil i praksis utover ny profil på brevark, konvolutter og visittkort. Først ute var Sjekkposten i ny profil og oppbygging, og mottakelsen har vært overveldende. De positive tilbakemeldingene på både utseende og innhold har strømmet på gjennom året både fra eksternt og internt hold, sammen med flere bidrag enn noen sinne (takk for alle flotte bidrag), og har gjort det veldig artig å jobbe med Sjekkposten i Motivasjonen er derfor sterkt for å fortsatte den høye kvaliteten/arbeidet i Deretter er det blitt utviklet nytt brosjyremateriell, nye Roll-ups, annonsemaler, mal for bordvimpel og fane, og en rekke nye profileringsartikler, alt i ny enhetlig profil med gode tilbakemeldinger. Alle Lokalforeninger som har gjennomført sitt navnebytte etter Landsmøtevedtaket i 2008 (kun få gjenstår) har nå: Fått sin egen avdelingslogo Fått egen brevarkmal, og egne trykklare filer for brevark og konvolutter, visittkort ligger klare for bestilling om ønskelig Fått tildelt egen varig lokalforenings e-postadresse Fått tildelt eget domene, med egen lokalforeningshjemmeside klar til å fylles opp og publiseres Utviklingen av ny hjemmeside for Forbundet og egne hjemmesider for alle lokalforeninger som er klare med sitt navnebytte, og dermed ny profil, har vært den store, tunge og tidkrevende oppgaven i De sentrale hjemmesidene er nå i hovedsak ferdige, og nettbutikken vår lanseres for fullt i disse dager. Forhåpentligvis vil også aktivitetskalenderen vår ganske snart bli ferdigutviklet i den form vi ønsker den. I skrivende stund har 20 lokalforeninger fått sin tilgang til administrasjonsmodulen til sine lokalforeningshjemmesider, og de andre vil få tilgangen fortløpende etter at de har meldt inn navnet på sin webansvarlige. Så nå er det opp til lokalforeningene selv hvor raskt deres hjemmesider blir klare. I skrivende stund er syv lokalforeningshjemmesider publisert. Riktignok flere med kun den mest nødvendige informasjon lagt ut, men fullføring av lokalforeningshjemmesidene vil de webansvarlige nå jobbe fortløpende med fremover. Så følg med - det kan bli mye spennende lesing på disse sidene etter hvert! 2009 har vært ett utrolig hektisk år for Forbundet på mange andre områder også, noe dere kan lese om i dette nummerets leder og GS har ordet. Jeg håper ellers dette nummerets artikler og temaer inviterer til mye god romjulslesing. Nå står julen for døren, og jeg ønsker at alle får en fin og fredfylt jul, hvor hen den måtte feires. Kameratstøtte.no Velkommen til nettjenesten Kameratstøtte.no Mange opplever utenlandstjenesten som en positiv erfaring, men for noen kan tjenesten føre til ulike problemer senere i livet. Snakk om dine opplevelser med en likemann. Gå inn på eller ring vår landsdekkende Kameratstøttetelefon:

3 :aktuelt: kommentar Leder Mot årsskiftet Et aktivt veteranår er nå i ferd med å gå mot slutten. NVIO`s mål for 2009 har vært, og vil fortsatt være å ha et målrettet fokus på de skadede veteraners rettigheter og krav på oppfølging. NVIO har vært involvert i arbeidet med stortingsmeldingen om oppfølging av personell før, - under og etter utenlandstjeneste. Vi har gitt vårt syn til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om organisering av ny arbeidskadeforsikringsordning og ny yrkessykdomsliste. NVIO er en meget sterk pådriver i arbeidet med Gulfkrigundersøkelsen hvor vi har en helsefaglig utdannet veteran i arbeidsgruppen. NVIO s arbeid for 2009 har hatt stor lokal, regional og sentral aktivitet, med fokus på anerkjennelse av hver enkelt veteran. Virksomheten har vært preget av kameratstøtte hvor veteran møter veteran - mange aktiviteter i lokalforeningene, gjensyntreff blant veteraner, lobbyvirksomhet mot politiske myndigheter, høringsuttalelser og forskriftsarbeid, forsvarspersonelloven, samt Forsvarssjefens nye veterandirektiv. Etablering og deltakelse i veterankompaniene er et av mange gode kameratstøttetilbud som svært mange har stor glede av. Vi skylder veterankompaniets far, Kjell Erik Kalbakk, en stor takk for etablering av det første veterankompaniet i Oslo og rådgiverrollen i etablering av nye veterankompanier. I tillegg til alle positive tiltak i 2009, har jeg ett personlig ønske om å etablere nye aktive lokalforeninger,kameratstøttegrupper og pårørendegupper med økende bruk av nettstedet kameratstøtte.no. NVIO mener det må være de norske politikeres plikt og ansvar å følge opp veteranene. Et samfunn som er villig til å sende sine kvinner og menn ut i farefulle oppdrag for Norge og det internasjonale samfunn, har også ansvar og forpliktelser for veteranene, når de kommer hjem. Oppmerksomheten om og innsatsen for våre veteraner fra internasjonale operasjoner nærmer seg et nivå som den norske regjering og forsvaret kan være bekjent av. Selv om mye gjenstår, er situasjonen betydelig bedre enn for få år tilbake. Mitt ønske for 2010 er at regjeringen og forsvaret opprettholder den økonomiske støtten som er nødvendig for å drive NVIO s veteran- og pårørendearbeid videre med minimum det samme høye aktivitetsnivå som i dag. Veteransenteret på Bæreia og Forsvarets veteranadministrasjon må tildeles gode økonomiske rammer og tilstrekkelig med fagpersonell i henhold til tidligere forsvarssjefs intensjoner. Videre må forsvaret følge opp og behandle fysisk og psykisk skadde veteraners økonomiske erstatningskrav med klokskap. Veteranene må få en trygg fysisk og psykisk plattform til å være en stolt veteran og et likeverdig menneske i dagens samfunn vil da bli året når anerkjennelse av veteraners innsats i konkrete handlinger - gis høyeste prioritet. Jeg ønsker alle veteraner, pårørende, samarbeidspartnere, våre beste kvinner og menn i internasjonal tjeneste, en velsignet god julehelg og et godt nytt, fremgangsrikt og stolt veteranår i Odd Helge Olsen Artikkelen er skrevet i oktober før ministerskiftet og er et svar på innlegget fra Tranøy som sto i nr Dere har vår fulle støtte Av tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen Jarle Tranøy formidler i Dagbladet 2. oktober, og i Sjekkposten nr (red), under tittelen «I kamp på to fronter», sine refleksjoner etter å ha tjenestegjort i Afghanistan. Dette er refleksjoner det er verdt å lytte til, og som vi skal ta på aller største alvor. Tranøy mener at norske soldater, i tillegg til å kjempe en kamp for Afghanistan, også kjemper «en kamp om støtte, anerkjennelse og tilstrekkelig forståelse blant våre egne». Det å reise ut i internasjonale operasjoner - ofte langt vekk fra Norge, og i mange tilfeller med risiko - er en tung og viktig beslutning å ta for den enkelte soldat og for familiene deres. Dersom soldatene i tillegg opplever manglende anerkjennelse for den innsatsen de gjør ute, vil det kunne virke negativt inn på motivasjonen for den enkelte og oppleves som manglende verdsettelse av innsatsen fra omgivelsene og samfunnet. Derfor er det nettopp viktig for meg å understreke at de vi sender ut i internasjonale operasjoner har vår fulle støtte. Det er et enstemmig Storting som står bak vårt engasjement i Afghanistan. Det er nettopp også for å uttrykke vår støtte at jeg som forsvarsminister har reist til Afghanistan 10 ganger. Jeg har tatt mål av meg å besøke hver kontingent vi sender ut, nettopp for å støtte våre soldater, men også for å bidra til å fokusere på, og skape oppmerksomhet omkring den viktige innsatsen norske soldater gjør for sikkerhet og stabilitet i Afghanistan. Så er jeg helt enig med Tranøy i at det er viktig med anerkjennelse og forståelse også i den norske befolkningen for det oppdraget våre soldater løser i Afghanistan. Da er det godt å vite at i Norge så er oppslutningen om Afghanistan-engasjementet høyt. Ja, det er blant de høyeste i NATO. Samtidig må vi være bevisste på at forståelse og aksept i befolkningen ikke er noe man oppnår en gang for alle. Det må hele tida arbeides aktivt for å vedlikeholde denne aksepten. Her har vi som politiske myndigheter et ansvar, sammen med den militære ledelsen og soldatene selv. Gjennom å informere tydelig om hvorfor vi er i Afghanistan og gjennom mest mulig åpenhet om hva vi gjør der, kan vi sørge for at oppslutningen om vårt engasjement holder seg høyt i Norge. Vi skal heller ikke alltid forveksle debatt og diskusjon her hjemme med manglende anerkjennelse for det vi gjør ute. Vår deltakelse i ISAF-operasjonen i Afghanistan er vårt største utenlandsengasjement, og det er også et oppdrag som har stort fokus både her hjemme og internasjonalt. Da er det ikke unaturlig at det følger diskusjon og debatt med, ikke minst når vi snakker om veien videre i Afghanistan. Samtidig skal en slik diskusjon selvsagt ikke resultere i tvil om våre politiske myndigheter står bak sine egne beslutninger om å sende soldater ut i internasjonale oppdrag. Det mener jeg heller ikke at den gjør. Jeg vil også avlive en påstand jeg av og til får høre, nemlig det at regjeringen skal ha forsøkt å framstille det militære oppdraget i Afghanistan som et humanitært oppdrag. Det har vi aldri gjort! Snarere tvert imot. Vi har vært opptatt av å holde fast ved et klart skille mellom hva som er militære og hva som er humanitære oppgaver. Våre soldater i Afghanistan gjennomfører et militært oppdrag, under NATO-kommando og med et klart mandat fra FNs sikkerhetsråd. Overordnet er det likevel viktig å tilstrebe - slik vi fra norsk side har tatt til orde for lenge - en mer helhetlig tilnærming til det internasjonale samfunnets innsats i Afghanistan. Når man fra amerikansk side nå beveger seg mot det Tranøy beskriver som en «blåkopi av det jeg føler vi har holdt på med hele tida», må vi derfor ta som en bekreftelse på at det vi har vektlagt lenge har vært helt riktig. Så til sist; vi skal ta vare på soldatene våre. Før, under og etter tjeneste. Hvordan vi evner å ta vare på dem som har deltatt ute, er også et uttrykk for hvordan samfunnet anerkjenner den innsatsen som gjøres. Dette har lenge vært et høyt prioritert område for regjeringen, og derfor har vi også lagt opp til en rekke tiltak for å forbedre oppfølgingen av personellet som har deltatt i utenlandsoperasjoner. Veteranene våre skal få et verdig tilbud og oppfølging når de kommer hjem. 4 5

4 En kveldsdag i januar for mange år siden. Jeg sitter ute under åpen himmel og pusser geværet mitt. Det er mye regn på denne tiden av året, men akkurat i kveld er det klart... Julefortellinger fra Midt-Østen En kveldsdag i januar for mange år siden. Jeg sitter ute under åpen himmel og pusser geværet mitt. Det er mye regn på denne tiden av året, men akkurat i kveld er det klart. Jeg er FN-soldat i Libanon og akkurat nå er stjernehimmelen spent i en uendelig bue over hodet mitt. Fra horisont til horisont. Av Roger Helmers Jeg skimter konturene av Melkeveien bak noen av de kjente stjernebildene. Og jeg ser Nordstjernen. For 2000 år siden gikk den under navnet Betlehemstjernen. Tror jeg i alle fall. Tankene mine går tilbake til barneskolen, hvor jeg satt der med glitrende øyne, lydhør og fikk historien om de tre vise menn som fulgte denne stjernen som hang over Betlehem og fant stallen hvor Jesus ble født. For et eventyr!, tenkte jeg. Pussig å tenke på. Ikke mye som minner om en tid med god stemning, gull, røkelse og myrra i dette området slik det er nå. Ja, det har vært jul. Også her på et slags vis. Men i Libanon er det islam som dominerer, derfor så henger det ikke mange adventstjerner i husene. Ingen setter ut grøt til nissen heller. Eller ser på Disney klokka tre på julaften. Eller ringer jula inn klokka fem. Eller går på gudstjeneste tidligere på dagen. Eller bruker to måneder av året til å slå fjorårets rekord i julehandel. Nei, her er det bare dempede lys fra husene i landsbyene. Da hvis ikke strømmen er helt borte. Hvilket skjer ofte. Og de eneste som bærer noe som kan sammenlignes med nisselykter er de lokale bøndene som passer på at andre ikke tetter igjen vanningssystemene som ligger langsmed gatene i landsbyen for på den måten ta alt vannet selv. Minner ikke mye om jul her, nei. Men vi nordmenn forsøker å holde tradisjonen i hevd og samlet mange av de norske soldatene i spisesalen i landsbyen Ebel Es Saqi. Vel, ikke jeg. Jeg må lede nærforsvaret av matsalen. Vi setter opp stormpanservognene opp rundt bygningen. Og sitter oppå dem med teltdukene tredd ned over hodet som ponchoer. For det regner kraftig. Hele kvelden. Vi lytter til Radio Norbatt som skaper julestemning til resten av soldatene som ikke har mulighet til å være med på julegildet. Glade Jul og Deilig er Jorden hensetter oss til de stedene vi kommer fra. Til snødekte fjell eller isdekte fjorder. Eller slaps og snø under juledekorasjonene i storbyene. Eller dompapene på fuglebrettene. Når alle hadde unnagjort julemiddagen så får vi som hadde voktet julefreden med suksess en matbit. Noen dager senere i romjulen leder jeg en fotpatrulje. Vi kommer til en sving Plutselig reagerer hunden på noe nede i et kratt nedenfor veien og hundeføreren peker mot det uten et ord. Vi rykker frem og finner tre mennesker som gjemmer seg. To menn og en kvinne. Vi arresterer dem men velger å ikke la situasjonen eskalere. For mennene er tydelig nervøse. Vi spør dem hvem de er og hvor de kommer fra men de er tause. Jeg setter lommelykten i ansiktet på kvinnen. Håret hennes er sjuskete og henger delvis foran ansiktet hennes. Hun har et slørete blikk og mumler lavt. Åpenbart ruset på et eller annet. På ryggen har hun en ryggsekk. Og ut av lokket kommer det en snor som kvinnen står og fumler med. Plutselig går det et støkk gjennom meg. Jeg skjønner plutselig sammenhengen. Dette har jeg bare hørt historier om. Men nå er det virkelig. Mitt første møte med en selvmordsbomber. Jeg er etter hvert rimelig sikker på at vi ikke er målet hennes. Det norske ansvarsområdet ligger nemlig i den ruten PLO bruker når de skal gjøre anslag mot den israelske grensen i nord. Hun har sikkert ruset seg for å gjøre jobben lettere. Vi står og ser på hverandre. Hun virker på et eller annet vis lettet. Jeg får henne til å løsne grepet om snora og tar sekken av ryggen hennes. Vi tar med oss de tre uten dramatikk. Vi kan ikke gjøre noe annet enn å avvæpne dem for så å slippe dem løs. Dagen etter frigir vi dem etter å ha gitt dem mat og drikke. I dagslyset oppdager jeg at kvinnen nesten har et vestlig utseende. Blondt hår, riktignok mørkt, men hun kunne godt vært fra hvor som helst i Europa. De to mennene snakker sammen, men kvinnen tier og ser ned. Det ser ut som hun skammer seg. Blikkene våre møtes før hun forsvinner inn blant oliventrærne. Vanskelig å lese hva hun tenker. Eller mener. Men sjansen for at hun er på vei tilbake om noen dager er stor. De gir seg aldri. Og ganske riktig. Noen dager senere får vi melding om at det har gått av en selvmordsbombe ved grensen. En jeep med fire israelske offiserer er praktisk talt støv. Og det er også vegetasjonen i en radius på 500 meter. To timer etterpå er to libanesiske landsbyer jevnet med jorden av israelske jagerfly. Hevnen er ikke søt, tenker jeg. Vel, sånn er julen i Midt-Østen. Mens vi dyrker de gode tingene som ble sagt og gjort i Bibelen, så herjer de løs i det samme området. Jeg er ferdig med våpenpuss og skal straks gjøre klar til ny patrulje. Før jeg går sitter jeg tankefullt og ser opp på Nordstjernen. Og håper med at den fortsatt henger over taket der Jordmor- Matja bor. Og at ikke også hun er bombet. For tross alt så er jeg glad at jeg til slutt kan komme hjem til et sted hvor vi kan dra krakken bort åt glaset og sette meg og se på den. På god avstand. Og håpe på det beste. God Jul til alle veteraner! 6 7

5 :aktuelt: ute Uten lisens til å drepe Når norske militære tar liv i Afghanistan, går de fri. Hvis norske politifolk deltar i den samme operasjonen, risikerer de å bli tiltalt for drap. TEKST: TORE GJERSTAD, DAGBLADET MAGASINET FOTO: JACQUES HVISTENDAHL, DAGBLADET MAGASINET Det er hverken folk eller norske myndigheter klar over, ifølge Halvor Hartz, tidligere kontingentsjef for det norske politibidraget i Afghanistan (NORAF). Det har helt siden starten i 2002 vært en blanding av helhjertet innsats, stadige skifter, krangler med militæret, mangel på resultater og juridiske stridsspørsmål. Bak skjuler det seg også en motstand mot Operasjon Enduring Freedom (OEF), den USAledede krigen mot terror, som også står bak et program for opptrening av det afghanske politiet, kalt FDD. Norge trakk seg ut av OEF i 2005, en av SVs seiere under regjeringsforhandlingene. Og regjeringen nektet lenge å delta i FDD på grunn av skepsis til at USA, i mangel av politifaglige mentorer, benyttet militære styrker og private kontraktører i opptreningen. Men i det stille har Norge likevel innrullert flere politifolk i programmet. TIL NESTE ÅR vil det bli enda flere, inkludert norske militære. Heller ikke det tror Halvor Hartz folk er klar over. I halvannet år var han sjef for NORAF i Afghanistan. Da han kom hjem, ble han stipendiat på Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Nå er rapporten hans klar: «Samarbeid eller samrøre? Norsk politi og militære sammen om politiopplæring i Afghanistan.» Der beskriver han hva som har gått galt og hva som bør gjøres framover. Kortversjonen er at den norske innsatsen har vært fragmentert, uforutsigbar og at det ikke kan dokumenteres noen positiv effekt på det afghanske politiet (ANP). Den internasjonale innsatsen som Norge er en del av drives av personer og institusjoner som mangler faglig kunnskap og erfaring. : f a k t a : Halvor Andreas Hartz Født: 7. desember Stilling: Politistipendiat, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Bakgrunn: Kontingentsjef for den norske politistyrken i Afghanistan, NORAF, fram til august Lensmann i Modum, Buskerud, fra 2001 til Politirådgiver for FNs fredsbevarende operasjoner ved hoved kvarteret i New York. En rekke andre politioppdrag i utlandet. Sjef for politistyrken som hadde ansvaret for sikkerheten under åpnings- og avslutningsseremonien under OL på Lillehammer. DAGENS 21 NORSKE politirådgivere i Afghanistan utgjør bare en liten tue i den hengemyra av manglende framgang landet befinner seg i. Men det norske politibidraget er en del av den internasjonale innsatsen for å trene opp de afghanske sikkerhetsstyrkene, hæren og politiet, som er nødt til å fungere hvis afghanerne skal få fred og de internasjonale styrkene skal kunne trekkes ut. Problemet i dag er at store deler av politistyrken er analfabeter, korrupte, dårlig trent og utstyrt. For halvannet år siden skrev Dagbladet at løsningen ifølge Hartz var at Norge og andre europeiske land knyttet seg til amerikanernes program for å reformere hvert eneste politidistrikt. Det blir nå gjort. Innsatsen skal konsentreres til Faryab, provinsen hvor Norge leder stabiliseringsstyrken (PRT) i Meymaneh. Forsvaret har bestemt at de fra neste år skal bidra med et militærpolitilag i det som kalles PMT, Police Mentoring Team. Sivilt politi kommer etter. Statssekretærutvalget for Afghanistan bestemte i april å øke det totale antallet norske politirådgivere og omdisponere flere av dem til Faryab for å inngå i den samme innsatsen. HALVOR HARTZ er bekymret for at ikke myndighetene er godt nok forberedt. Ei arbeidsgruppe med embetsmenn fra tre departementer skal i løpet av oktober foreslå hvilke regler som skal gjelde. Men ifølge Hartz er det i mandatet deres ikke spesielt bedt om noen utredning av hvorvidt det vil oppstå politiske eller juridiske problemer om Norge skulle blande militært personell med politi i sine PMT- FORTS NESTE SIDE 9

6 Uten lisens til å drepe FORTS FRA FORRIGE SIDE er. Oversatt til virkeligheten ute i felten, tegner Hartz opp følgende scenario for våren 2010: Et norsk Police Mentoring Team (PMT) har havnet i skuddveksling med Taliban da de sammen med et amerikansk PMT fulgte med en patrulje fra afghansk politi (ANP) på oppdrag i distriktet. De norske soldatene og de norske politimentorene skjøt tilbake i likhet med afghansk politi og amerikanske partnere, som også tilkalte fly som slapp bomber. Etterpå påstår landsbyledere at sivile - også barn - er blittdrept av de internasjonale sikkerhetsstyrkene. Hva er et sannsynlig etterspill av : f a k t a : Politiet i Afghanistan * Den afghanske politistyrken (ANP) er den mest utsatte i kampen mot opprørsgruppene. I fjor ble over tusen drept, og styrken sliter med at over halvparten er analfabeter, er dårlig utstyrt og trent. Korrupsjon er utbredt. * Europeerne og «tredjeland» skulle ta seg av oppbyggingen av politiet, men selv etter dannelsen av EUPOL-A, EUs koordinerte innsats på overordnet nivå, kunne de vise til minimale resultater. Derfor tok USA selv ansvaret for å bygge opp ANP. I 2007 lanserte de gjennom Combined Security Transition Command Afghanistan (CSTC-A) - som er et underbruk av Operation Enduring Freedom (OEF) - en fem års plan for reform av det afghanske politiet, kalt Focused District Development (FDD). * De går inn i hvert politidistrikt, vurderer behovet, fjerner alle politifolk og setter dem i et regionalt treningssenter i åtte uker der de kurses i grunnleggende politimetoder og moderne utstyr. I mellomtida kontrolleres distriktet av opprørspolitiet. Når de kommer tilbake etter åtte uker, venter nytt utstyr og ofte en helt ny stasjon. Deretter følges de opp av rådgivere. * Problemet er at USA har en akutt mangel på rådgivere som skal danne Police Mentoring Teams (PMT). Derfor har de bedt andre land om hjelp, deriblant Norge. en slik aksjon? Ingen følger for ANP, bare nok en dag på jobben. Den amerikanske PMT-en besto i hovedsak av militært personell tilhørende Operation Enduring Freedom. De er per definisjon i krig og har 8hjemmel for sine handlinger i folkeretten. De norske soldatenes kan hjemles i folkerettens bestemmelser for borgerkrig. De norske politimentorene derimot er ikke stridende og har ikke krav på den beskyttelsen som folkeretten gir. Derfor vil det sannsynlig bli innledet etterforsking ved norske påtalemyndigheter for å avklare om vilkårene for nødrett var til stede, om de hadde forvoldt andres død, om maktanvendelsen var proporsjonal og for å avdekke om polititjenestemennene hadde gjort noe annet straffbart eller klanderverdig. - Kjenner de norske politirådgiverne til hvor grensene går for sin deltakelse i operasjoner ledet av sikkerhetsstyrkene? Det er et spørsmål som ikke er tatt nok på alvor i dag, sier Hartz. På samme vis spør han seg om norske militære er klar over når de deltar i borgerkrig, og når de må forholde seg til reglene for kriminalitetsbekjempelse. I Afghanistan er det ofte vanskelig å definere hvem som er opprørere, som norske soldater ifølge folkeretten kan drepe uten straffeforfølgelse, og hvemsom er kriminelle og dermed har sivile rettigheter. - Siden forholdene i Afghanistan tvinger fram en situasjon hvor rollene til norsk politi og militære blir blandet, er det avgjørende at ansvarlige norske myndigheter i forkant avklarer prinsipielle, juridiske og operative uklarheter, sier Hartz. I EN EPOST TIL presiserer Justisdepartementet at arbeidgruppa Hartz refererer til har et vidt mandat: «Det er viktig for norske myndigheter å avklare hvor grensene går for hva norsk politi kan delta i. Blandede mentorlag er et helt nytt konsept på norsk side, og det kreves grundig utredning av en rekke praktiske og prinsipielle spørsmål. Før det blir fattet et endelig vedtak om etablering av norsk mentorlag, vil saken bli drøftet i Regjeringen på nytt. Arbeidsgruppa legger imidlertid til grunn at et eventuelt norsk mentorlag vil ha politifaglig ledelse.» Nå vil legene slå av angsten Krigsveteraner og voldtektsofre lider hyppig av tilbakevendende angstanfall. Nå har amerikanske forskere funnet en type hjerneceller som har som oppgave å skjule vonde minner. Ved å stimulere disse cellene håper de å kunne fjerne angst hos pasientene. AV LASSE FOGHSGAARD ILLUSTRERT VITENSKAP Hos alle dyr inklusive oss mennesker ligger frykten dypt inne i hjernen. Nærmere bestemt i to små områder kalt amygdala, som sitter inne bak de to tinninglappene og gir oss en medfødt evne til ubevisst å reagere raskt på noe uventet og farlig, for eksempel slanger, edderkopper eller høyder. Evnen til å føle frykt har bidratt til å sikre dyrs og menneskets overlevelse gjennom hele utviklingshistorien. Hvis et menneske for eksempel beveger seg omkring i en regnskog og tråkker på en slange, er det amygdala som i løpet av brøkdelen av et sekund setter i gang den reaksjonen som ender med at man skynder seg å trekke til seg føttene og unngår et potensielt dødelig slangebitt. Men like avgjørende som det er at amygdala er rask med å slå til, er det at senteret klarer å slå seg av igjen, slik at kroppen kan forlate alarmberedskapen, der blant annet adrenalin pumper rundt i kroppen, og vende tilbake til en avslappet tilstand. Derfor blir amygdala holdt i stramme tøyler av hippocampus og pannelappene, som blant annet er sete for forstanden. Disse to områdene får så å si amygdala ned på jorden igjen. Dessverre bli denne hårfine balansen satt ut av drift hos noen mennesker hvis de blir utsatt for en spesielt angstfremmende hendelse, for eksempel en mine i Afghanistan, en voldtekt, en tsunami eller et voldsomt jordskjelv. De stramme tøylene fra hippocampus og pannelappene slakkes litt slik at fryktsenteret ikke slås skikkelig av igjen. Som et resultat av den slakkere kontrollen kan erindringen om den vonde opplevelsen bli vekket til live igjen under ganske ufarlige og banale omstendigheter. Da settes det slitsomme alarmbered-skapet i gang på nytt og på nytt, uten at det er noen som helst grunn til det. Et slikt forløp kan være sterkt invalidiserende, og sykdommen går under navnet posttraumatisk belastningsreaksjon, på engelsk forkortet PTSD. Denne plagsomme sykdommen kan for eksempel oppstå hos en hjemvendt soldat, som under militærtjeneste i Afghanistan har opplevd en voldsom bombeeksplosjon på en landevei på vei til Kabul, og mistet en nær soldatkamerat i eksplosjonen. Tilbake i hjemlandet og et stykke tid etter hendelsen, kan soldaten på en ganske alminnelig kjøretur på en ganske alminnelig landevei til Hamar plutselig gjenoppleve traumet med hjerte-bank, åndenød og ekstrem angst. SPESIALCELLER HOLDER FRYKTEN BORTE Inntil nylig har det vært en gåte hva som skal til for å hindre fryktsenteret i å gå amok. Men en amerikansk forskergruppe under ledelse av professor Denis Paré ved Center for Molecular and Behavioral Neuroscience på Rutgers University i New Jersey samme universitet som på et tidligere tidspunkt kartla hvilke gener som styrer medfødt og tillært angst har i rotteforsøk kommet på sporet av noen celler i amygdala, som skal ha ansvaret for å slå av fryktreaksjonen. I forsøket hadde de et klassisk oppsett som brukes når man skal teste frykt-reaksjoner hos dyr. En rotte i bur blir gjentatte ganger utsatt for en lyd som ikke fremkaller noen fryktreaksjon alene. Men hvis forskerne kombinerer lyden med at rotten får et elektrisk støt på føttene, reagerer den med frykt kroppen stivner hver gang den hører lyden. Også når den ikke får noe elektrisk støt. Rottene utvikler med andre ord en reaksjon som minner mye om den man ser hos et menneske med PTSD. Og som hos mennesket, er tilstanden hos rottene forbundet med en markant økt aktivitet i fryktsenteret amygdala. Men hvis forskerne fortsetter et stykke tid med å utsette rotten for lyden uten samtidig å gi et elektrisk støt, vil den litt etter litt slutte med å reagere med frykt på lyden, og aktiviteten i amygdala faller på ny tilbake til et normalt nivå. Terapien som rotten får i dette tilfellet, minner i bunn og grunn mye om den man tilbyr amerikanske krigsveteraner som er kommet hjem fra krig og lider av PTSD. Man setter for eksempel gjerne en soldat som har opplevd en mineeksplosjon i en simulator som ligner innsiden av et pansret mannskapskjøretøy. Deretter vises en film som er en svært nøyaktig gjengivelse av soldatens opplevelse av minen på en afghansk landevei. Gjentatte besøk i simulatoren kan i mange tilfeller få aktiviteten i fryktsenteret hos soldaten til å reduseres merkbart. Men i forsøket med rottene går forskerne enda et skritt videre. I lang tid har man nemlig hatt en spesiell gruppe nerveceller i kikkerten, som man har mistenkt for å spille :aktuelt: ute en sentral rolle når aktiviteten i amygdala skal dempes. De går under navnet intercalated neurons og kalles kort for ITC-celler. Nylig har forskerne hatt hell med å sette cellene ut av spill hos rotter for å se om det rent faktisk virkelig er disse cellene som er involvert i å slå av fryktsenteret. ITC-cellene har en reseptor på overflaten, som er ganske unik for disse cellene. Fordi de vet dette, kobler forskerne et giftstoff til et hjernesignalmolekyl som binder seg nettopp til denne reseptoren. Når bindingen skjer, tar giftstoffet livet av ITC-cellene, og på denne måten fikk forskerne skapt rotter som i gjennomsnitt hadde 34 prosent færre slike celler. Da disse rottene i neste omgang ble utsatt for den samme behandlingen som får angstreaksjonen til å forsvinne hos normale rotter, hadde behandlingen markant mindre effekt. ITC-cellene må altså spille en helt sentral rolle når fryktsenteret skal settes på standby. Forskerne håper at slike kunnskaper kan bane veien for nye legemidler som kan forsterke ITC-cellenes evne til å svekke både forekomsten og styrken av PSTDpasientenes angstanfall og dermed gjøre dem i stand til å leve et normalt liv, selv om de uhyggelige opplevelsene fortsatt ligger skjult i hukommelsen

7 :portrett: - Da vi kom til Beirut i 1978, var byen bombet sønder og sammen. Når jeg i dag ser på tv-sendinger fra Gaza, kjenner jeg lukten av lik. Så det er klart at noen opplevelser har satt sine spor, sier Johnny Brenna. Tjeneste i FN kan sette sine spor 18 år gammel var han på Gaza i det som senere ble kalt seksdagers krigen. Senere er det blitt mange utenlandsopphold for FNveteran Johnny Brenna. Nå engasjerer han seg i arbeidet med å støtte dem som sliter etter tjeneste i utlandet. TEKST OG FOTO: GURO WAKSVIK -Med meg har det gått bra. Jeg er nok slik laget, at ting ikke alltid går så sterkt inn på meg. Men mange får problemer, og noen episoder har det selvsagt vært også for meg, forteller Johnny Brenna. Brenna er leder av lokalforeningen NVIO avdeling Vestfold og Telemark, og varamedlem i forbundsstyret i NVIO. Han er også tidligere leder i Mental Helse Larvik, men valgte å fratre for å vie mer av sin tid i NVIO og kameratstøttearbeidet der da spesielt kameratstøttetelefonen. Tjenesten er en døgnåpen hjelpetelefon for dem som etter tjeneste i utlandet sliter med vonde minner eller opplevelser. Telefonen betjenes av et nettverk av menn og kvinner over hele landet som selv har erfaring med tjeneste i krigsherjete land. -Vi er verken leger eller psykologer, men kamerater. I NVIO avd. Vestfold og Telemark er det ti av oss som har fått kurs! mental «Verdensdagen for helse» og opplæring. Vi deler vakttelefonen mellom oss, og tar turnuser på en måned av gangen, sier Brenna. Sammen med Mental Helse Larvik deltok NVIO også i år på flere arrangement i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse, som markeres rundt 10. oktober hvert år. Verdensdagen for psykisk helse handler i år om livets overgangsfaser. TIL SJØS Som guttunge ville han til sjøs, til foreldrenes store fortvilelse. 16 år gammel mønstret han på, men ble så sjøsyk at han måtte gi seg etter et drøyt år. Vel hjemme vervet han seg til militæret, og begynte på rekruttskolen. -Jeg hadde så vidt fått førerkort da de trengte noen sjåfører til Sinai. Jeg meldte meg, for tjeneste ute betyr en del penger. Jeg sparte til en større motorsykkel, forteller han. Vi skal tilbake til 1967 og det som i ettertid blir kalt seks dagers krigen. Krigen var en seier for Israel, og et knusende nederlag for Egypt, Jordan og Syria. Vel ankommet lurte Brenna på hva i all verden han hadde funnet på. -Mange år senere, da vi kom til Beirut i 1978, var byen bombet sønder og sammen. Når jeg i dag ser på tv-sendinger fra Gaza, kjenner jeg lukten av lik. Så det er klart at noen opplevelser har satt sine spor, medgir han. Ny motorsykkel ble forresten det forresten aldri noe av. MANGE SELVMORD Selv om han har klart seg godt selv, har han flere kamerater som sliter og han har mistet to som har tatt livet av seg. -Det opprørte og engasjerte meg, og jeg tenkte dette var noe vi må komme til bunns i. Vi må bli flinkere til å merke at noe er galt. Med kameratene mine merket jeg ingenting. En av dem var en skikkelig friskus. Han hadde vært i Afghanistan da russerne var der. Plutselig, etter mange år hjemme, så skjedde det. Og det er mange liknende eksempler, fastslår Brenna. Det kan gå noen år, og så er plutselig problemene der. Spesielt er det tøft for dem som har vært i Libanon. -Noen burde kanskje ikke reise ut. Har de problemer fra før, så blir det definitivt ikke bedre. Men forsvaret er blitt flinkere til å luke ut nå, sier han. Tidligere måtte man vente på psykolog i det vide og det brede. I dag er det kortere ventetid. -Sist jeg hjalp en kar tok det tre dager å få time hos psykolog. Gutten var langt nede. Da går det ut over familien, det kan det bli fyll, og det ene tar det andre med seg. Problemer over lang tid kan føre til selvmord, sier han. Pårørende ringer også fra tid til annen til kameratstøttetelefonen. Er noe galt, så er det ofte ektefellen som først merker noe. -Vi vet mange tar livet sitt. I tillegg er det store mørketall. Det er ikke noe å feie under teppet. Jeg mener det er unødvendig å ta livet av seg. Det skal være lys i tunnelen, og lys inn fra alle bauger og kanter, fastslår han. Brenna ser det nytter, og synes samarbeidet med Mental Helse om den nettbaserte hjelpetjenesten kameratstøtte.no er viktig, der veteraner som skriver inn, og i likhet med kameratstøttetelefonen, får svar fra andre veteraner. Han berømmer også Mental Helses e-posttjeneste sidetmedord. -Ofte er det tyngst om natten. De som ikke vil ringe kan sende en mail, og innen 24 timer får de svar. Brenna mener forsvaret er flinkere i dag, både til å forberede dem som skal ut, og til å ta vare på dem når de kommer tilbake. -Men det tok tid før de forstod alvoret. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen og forsvarssjef Sverre Diesen skal ha mye av æren for at det er blitt så mye bedre. De har vist engasjement og gått i bresjen, hevder han. JOBB OG NETTVERK -Overgangsfasen fra tjeneste ute, til et sivilt liv hjemme kan være både og for mange. En som ikke kommer tilbake til en jobb og ikke har nettverk, får nokså sikkert problemer, fastslår Brenna. Selv har han hele tiden vært heldig, med fast ansettelse i kommunen. Da hadde han en plattform å stå på, og fikk prate om det han hadde opplevd. Andre burer seg inne. -Det er bedre å snakke ut, selv om en står i fare for å gjenta seg selv. Dette har jeg hørt 180 ganger, sier kona mi, og går ut. Brenna ler, og ruller seg en røyk. Humoren har han fått mye skryt for, men av og til tror han kanskje han går for langt. Mental Helse eller NVIO. Mange sliter med isolasjon og bør komme seg mer ut, mener Brenna. Turer i skog og mark, en avveksling fra det daglige. -Derfor er vi glad for veteransenteret på Bæreia. Der kan vi for en rimelig penge ta hele familien med langt til skogs. Vi kan plukke tyttebær, padle i kano eller fiske, sier han. KVINNENE KOMMER ETTER -Jeg har unger selv, og det setter sine spor å se barn lide. Vi har fraktet barn uten armer og bein, levende og døde. Vi hadde norske feltsykehus, og de fleste fikk vi dit. Legene i bataljonen tok det grøvste, forteller han. I dag er kvinnene ute i felten og gjør samme jobb som mannfolka. Men bank i bordet, Brenna har ennå ikke hørt noe om at de har fått problemer etterpå. -Men det kommer. Det er jeg sikker på, fastslår han. Å jobbe for FN betyr blå hjelm, som gir mer respekt enn det NATO soldatene får. De blir sett på som cowboys. -Og de fra fremmedlegionen er villmenn, og skyter raskt. Ola Nordmann nøler, venter, og tenker det beste er å snakke, sier Brenna. Nordmenn blir stort sett godt likt, og oppfører seg ikke som andre profesjonelle leiesoldater. Ofte er arbeidsoppgavene også av mer humanitær karakter. -Jeg vet det ikke sikkert, men tror noen får stoffproblemer. Det er mange frodige daler, med all slags vekster. En gang jeg sto og rullet meg en sigarett, fikk jeg straks tilbud om en byttehandel, forteller han med et smil. -Men selvsagt avslo jeg, legger han til. SKØYTEVETERAN I 2001 ga han seg ute i verden, alderen sa stopp. Nylig sluttet han også i kommunen, og er nå pensjonist på heltid. Han synes ikke overgangen var tøff. -Langt i fra. Husk jeg har arbeidet i kommunen, ler han. Men fritidsproblemer har han ikke. Han er aktiv i NVIO både lokalt og nasjonalt, og han tar sin økt med kameratstøtte. -Jeg har lært mye av kameratstøtte. Det nytter, og ofte kommer vi langt med en prat. Jeg er sikker på at vi ti som deler på telefonvakten har reddet minst et liv hver, sier han, og legger til: -Noen samler på frimerker, jeg holder på med kameratstøtte. Det er hobbyen min. Men når det nærmer seg VM i skøyter, er han ikke tilgjengelig. Med gutteklubben Ytterskjær går turen rundt omkring i verden for å overvære VM på skøyter. Klubben består av kjente og ukjente skøyteveteraner, og nå står Herenveen for tur. "Intervjuet er gjort i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse

8 :tilbakeblikk: I år er det 10 år siden Kosovo-krigen brøt ut. Gjennom ti uker slapp NATO bomber over en suveren stat i hjertet av Europa mens verden holdt pusten. AV ODDVIN AUNE, NRK Krigen som rystet Europa Norske Like før klokken onsdag 24. mars 1999 kom de første meldingene om at NATO-fly hadde bombet mål i Kosovo, Beograd, og flere andre byer i Jugoslavia og i Montenegro. Dermed gikk NATO for første gang til angrep på en suveren stat. NATOs bombekrig skapte nervøsitet over hele verden. At NATO var involvert i angrep på et europeisk land, som til alt overmål hadde svært nære bånd til Russland, skapte stor engstelse. Eldbjørg Løwer hadde vært norsk forsvarsminister i ti dager da hun som første statsråd siden krigen ble ansvarlig for at norske styrker ble sendt i krigen. - Det var usedvanlig krevende å sende norske soldater ut i krig, sier Løwer til NRK.no. ULTIMATUM FØRTE IKKE FREM NATOs angrep var den uomgåelige konsekvensen av at verdenssamfunnet tidligere på vinteren hadde mislyktes i å skape enighet mellom kosovoalbanerne og serberne. I provinsen Kosovo, som var en del av Jugoslavia, herjet de etniske motsetninger mellom kosovoalbanerne og serbere. Kosovoalbanernes frigjøringshær UCK var stadig i kamper med serbiske styrker inne i provinsen. Samtidig rapporterte uavhengige kilder om massakrer, drap og terror rundt de brennende landsbyene i Kosovo. NATO ga partene et ultimatum, som gikk ut på at Kosovo skulle få tilbake statusen som egen provins, men fortsette å være en del av Serbia, også kjent som Rambouillet-avtalen. Den kosovoalbanske delegasjonen sa ja, men det daværende Jugoslavia sa nei. - Dette hadde jo bygd seg opp over tid, og vi hadde hatt mange runder med Milosevic. Vi soldater kroppsvisiterer passasjerer på togstasjonen i Mitrovica Norske kfor-soldater forlater gardermoen med kurs for Kosovo 6. okt 1999 hadde vel trodd og håpet i vår enkelhet at Milosevic ville ta til fornuft. Men det skjedde ikke, og NATO hadde ingen andre alternativer, sier Løwer. - HAN FORSTO KONSEKVENSEN Uten å ha brakt saken inn for FNs sikkerhetsråd, ga NATOs generalsekretær Javier Solana klarsignal til at 400 kampfly, hvorav seks norske, kunne angripe serbiske militæranlegg. Den amerikanske superdiplomaten Richard Holbrooke sa at Jugoslavias president Slobodan Milosevic helt opplagt hadde skjønt konsekvensene av ikke å signere avtalen. - Han forsto at konsekvensen ville bli bombing, og han valgte det, sa Holbrooke. Angrepene var rettet mot militære mål, i tillegg til bruer, jernbaner og Milosevic propagandamaskineri. Men enkelte bomber traff ikke der de skulle. Flere sivile mål, i tillegg til Kinas ambassade i Beograd, ble truffet. Rights Watch anslår at til sammen 500 sivile ble drept under bombingen, mens andre kilder hevder tallet er mye høyere. - NORGE IKKE I KRIG NATO-styrkene slåss mot rundt soldater i og rundt Kosovo, og litt mer enn soldater andre steder i Serbia av disse var spesialstyrker direkte underlagt Slobodan Milosevic. Men verken luftskytset eller jagerne ble noen stor utfordring for NATO. En alvorstynget utenriksminister Knut Vollebæk gjorde det på forhånd klart at man ikke kunne utelukke tap av norske liv. Samtidig møtte statsminister Kjell Magne Bondevik kritikk fordi han ikke ville innrømme at Norge var i krig. - Vi har ikke erklært krig mot Jugoslavia, men deltar i en militær operasjon i NATOregi. Dette er ikke et frontalangrep mot Jugoslavia, men bombetokt mot bestemte militære mål, sa han. - Som forsvarsminister merket jeg godt at dette var en krig, sier Løwer. Hun sier at Norge som nasjon kanskje ikke hadde tatt nok inn over seg hva denne operasjonen kunne ende i. - Det har nok sivet inn mer realisme i dette etter hvert at nordmenn som deltar på militære operasjoner i regi av NATO kan komme hjem i en kiste, sier Løwer. Hun sier at regjeringen hadde en vanskelig jobb med å vinne opinionen, i og med at NATO svært ofte var på etterskudd. - Vi fikk sein og dårlig informasjon om det som hadde skjedd, sier Løwer. FRYKT FOR SPREDNING Enkelte fryktet at krigshandlingene i Kosovo skulle spre seg til hele regionen, og da spesielt land som Makedonia, Montenegro - og i verste fall Hellas og Tyrkia. Den internasjonalt berømte freds- og konfliktforskeren Johan Galtung fryktet at NATOs bombing kunne ende i forferdelse for hele verden. - I ettertid kan bombingen komme til å markere starten på en ny verdenskrig, sa han. «Hva vil russerne gjøre?», var likevel det de fleste lurte på. Mange fryktet at de ville yte våpenhjelp til Jugoslavia, og dermed komme i direkte konflikt med NATO. De fleste russere og serbere er slavere og ortodokse kristne, og derfor har forholdet mellom folkene alltid vært nært og spesielt. Stemningen mellom NATO og Russland sank godt under frysepunktet da bombingen startet. Også Kina var sterkt kritiske. Midtveis over Atlanteren valgte Russlands statsminister Jevgenij Primakov å avbryte sitt lenge planlagte USA-besøk, da det ble klart at bombingen ville starte. - Slike angrep er i strid med internasjonal rett, og kan destabilisere verdenssituasjonen, sa Primakov. ANTIAMERIKANISME Like etter at bombingen var iverksatt, sa Russlands president Boris Jeltsin at han forbeholdt seg retten til at ta «nødvendige tiltak, inkludert militære, for å sikre sin egen FORTS NESTE SIDE 15

9 :tilbakeblikk: :aktuelt: ute Europa Krigen som rystet FORTS FRA FORRIGE SIDE og Europas sikkerhet», uten å utdype nærmere. Samtidig trakk han Russland ut av partnerskapsavtalen med NATO. I Dumaen ville de folkevalgte sende militære forsterkninger til serberne. Vestlige diplomater kunne i dagene etter NATO-angrepene melde om en ny bølge antiamerikanisme i Russland, og veteraner i det politiske miljøet sa at stemningen minnet om de mest kjølige periodene av den kalde krigen. Senere har det blitt hevdet at grunnlaget for dagens noe anti-vestlige holdning i russisk politikk, ble skapt med denne krigen. - Noen måneder etter krigen var jeg i møter med forsvarsministeren Sergejev, og deres sinne var kraftig. Han var fortsatt rasende over at russerne ikke hadde blitt rådført før bombingen startet, og det sinnet satt lenge i, sier Løwer, og innrømmer at den saken nok kunne ha vært håndtert annerledes. - Fryktet dere hva russerne kunne finne på? - Ikke frykt, men vi følte at det var en «ubearbeidet situasjon». Retorikken i sånne saker er ofte sterk, men i det selskapet jeg hadde i forsvarsdepartementet satt det folk med lang erfaring i å tolke retorikken og faktisk vite hva som kommer. Det som gjorde Russland maktesløse, var at landets økonomi lå med brukket rygg, og de var svært avhengig av økonomisk hjelp fra Vesten. Da Primakov droppet sin USA-tur, gikk Russland glipp av en amerikansk hjelpepakke på 15 milliarder dollar. - VI HINDRET ETNISK RENSING Bombingen førte også til at den etniske rensingen ble intensivert i Kosovo, og flere hundre tusen mennesker ble drevet på flukt. Totalt skal over personer ha mistet livet som direkte følge av krigen. En stor andel av serberne støttet opp om sin leder Milosevic, som midt under krigen ble siktet for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Det var lenge uklart om NATO ville ta sjansen på å gå inn med bakkestyrker for å tvinge serberne i kne. Men bombingen svekket de serbiske styrkene sakte men sikkert. 10.juni gikk Milosevic med på å trekke styrkene ut av Kosovo. To dager senere gikk NATO-styrte KFORstyrker inn i regionen for å gjenopprette orden. Kosovo har vært styrt av NATO, FN og EU, inntil provinsen erklærte seg som uavhengig stat i februar i or. - Vi gikk inn for å forhindre etnisk rensing mellom folkeslag, og lyktes i å stoppe folkemordet. Men det som er tankevekkende, er at vi ikke akkurat ser en sammensmelting mellom folkeslagene i dag, etter at Kosovo har erklært seg selv som en egen stat, sier Løwer. «HELLER KRIG ENN NATO-MEDLEMSKAP» Året etter Kosovo-krigen måtte Milosevic gå av som Jugoslavias president etter massive demonstrasjoner. I 2001 ble han arrestert og utlevert til krigsforbryterdomstolen i Haag. Milosevic ble funnet død på cellen i 2006, før han rakk å få saken sin opp for retten. I dag uler luftvernsirenene på nytt den serbiske hovedstaden Beograd, men denne gangen som en del av markeringen av tiårsdagen for starten på bombeangrepene. Samtidig arrangerer serbiske nasjonalister en demonstrasjon i sentrum av byen, med slagord som «heller krig enn NATOmedlemskap». Superdiplomaten Richard Holbrooke sier i dag at NATO-angrepet var den riktige tingen å gjøre. - Noen ganger er det nødvendig å bruke makt, og her ble resultatet vellykket til slutt. Folket i Kosovo har det bedre nå enn da de var en del av Serbia, og Serbia har det bedre med å se framover enn å se seg tilbake, sier han. I Dragodan, et par hundre meter fra KFOR s hovedkvarter ble det funnet en massegrav Norge positive til USAs nye Afghanistan-strategi Et sterkere og bredere amerikansk engasjement for å sikre utvikling og stabilitet i Afghanistan er viktig, og representerer en retning for den internasjonale innsatsen som Norge slutter opp om, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre etter at president Barack Obama presenterte USAs nye Afghanistan-strategi i en tale i natt. Strategien innebærer at USA vil sende ytterligere soldater til Afghanistan i tillegg til betydelig økte sivile bidrag. President Obama understreket i talen at afghanske myndigheter gradvis skal overta ansvaret for utvikling og sikkerhet i landet og at det amerikanske engasjementet ikke er uten tidsbegrensninger. Den amerikanske strategien har som overordnet mål at afghanere skal styre og videreutvikle Afghanistan. Det krever fortsatt nærvær og aktiv oppfølging fra det internasjonale samfunn, både sivilt og militært. Den amerikanske satsningen vil være viktig for å gjennomføre det mandatet som FNs sikkerhetsråd har gitt for Afghanistan, sier utenriksminister Støre. - En grundig prosess ligger til grunn for den kursen president Obama nå staker ut. Norge verdsetter de nære konsultasjoner USA har med allierte og andre Isafpartnere. Strategien understreker behovet for å satse på tiltak som kan bidra til å styrke afghanske myndigheters kapasitet og evne til å ivareta egne oppgaver, både når det gjelder sikkerhet og utvikling, sier Støre. - Vi er tilfredse med at USA vil legge økt vekt på beskyttelse av sivilbefolkningen og Amerikanske soldater fra det 505. Infanteri Regiment i kamp i Afghanistan sivil kapasitetsbygging. Det er slik kapasitetsbygging som kan åpne for en gradvis nedtrapping av det internasjonale militære nærværet i landet. Dette er en tilnærming vi også har prioritert i den norske innsatsen i Afghanistan, sier Støre. - Det vil kreve tett samarbeid og samordning mellom det internasjonale samfunn og afghanske myndigheter. Det er verdt å understreke at effekten av den internasjonale innsatsen, sivil og militær, ikke blir bedre enn kvaliteten på den regjeringen vi ønsker å støtte. Derfor må det forventes klare reformer og evne til gjennomføring fra den afghanske regjeringen, herunder målbare resultater i kampen mot korrupsjon og narkotikaproduksjon. Jeg merker meg at president Obama stiller slike klare forventninger til den afghanske regjeringen og at han åpner for at støtten vil vurderes i lys av afghansk oppfølging, sier utenriksministeren. - Det internasjonale samfunn må på sin side bli vesentlig bedre til å samordne sin sivile innsats og bedre innrette bistand og assistanse i trår med afghanske prioriteringer. Vi er enige i president Obamas påpekning av betydningen av et nært samarbeid mellom FN, andre internasjonale samarbeidspartnere og Afghanistan for en mer effektiv sivil strategi. Det blir en prioritert oppgave i ukene som kommer å styrke samordningsmekanismene og sikre at internasjonal ekspertise blir gjort tilgjengelig på rett vis, sier Støre. Norges betydelige sivile og militære innsats i Afghanistan vil bli videreført. I perioden fra 2008 til 2012 vil Norge gi 750 millioner kroner i året i bistand til Afghanistan. Norge har 515 styrker i Afghanistan og er innstilt på å videreføre vår deltakelse i ISAF på det nivå vi har nå

10 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Finnes det andre måter å organisere forbundet som tar hensyn både til organisasjonen og medlemmenes beste? Nye tider Finnes det andre måter å organisere forbundet som tar hensyn både til organisasjonen og medlemmenes beste? Spørsmålet ble stilt på Landsmøtet i Resultatet var en arbeidsgruppe som skulle utarbeide alternativer til dagens organisering. Dette arbeidet er nå ferdig. En omfattende sluttrapport skal presenteres og NVIO s landsmøte skal behandle anbefalingen i april AV PETTER HF LINDQVIST OG JON AABAKKEN ORGANISASJONSUTVALGET I NVIO Arbeidsgruppen har vært i sving halvannet år, og har arbeidet mye med å se på alle kryssende interesser. Oppdraget har også medført at vi har stilt kritiske spørsmål til dagens organisering. I arbeidet med å anbefale mulige forbedringer og fremtidsrettede løsninger, har det vært omfattende vurderinger av hva som bør endres, på bakgrunn av rammer og forutsetninger. Utviklingstrekkene i det frivillige Norge viser at for første gang i etterkrigstiden ser ekspansjonen i organisasjonssamfunnet ut til å ha stanset opp og stadig større deler av organisasjonslivet går i motbakke. Mangfoldet i organisasjonstyper øker ikke lenger. Det innebærer at organisasjoner blir mer ensartede. Arbeidsutvalgets anbefaling har også tatt hensyn til denne utviklingen. Vi vet også at det fra myndighetenes side vil tilbys ulike teknologiske støttetilbud for å kunne opprettholde et aktivt organisasjonsliv i Norge (se eksempel i faktaboks). En av NVIO s utfordringer i dag er å sikre en mest mulig ensartet, men samtidig fleksibel organisasjon på landsbasis, hvor det satses på lokal aktivitet, engasjement og optimal medlemsstøtte, uavhengig av hvor i landet man er. Arbeidsutvalget har samlet informasjon og kunnskap både i og utenfor egen organisasjon. Respekten for egne medlemmers syn må i slike sammenhenger veies mot det faktum at endringer oftest møter motstand. Arbeidsutvalget har anbefalt en modell med en tre-nivå organisering: Lokalforeningsnivået omtrent som i dag. Et distriktsnivå, som er en ny overbygning. Sentralt nivå, i prinsipp som i dag. Distriktsnivået vil blant annet bistå med igangsetting av aktiviteter og koordinere virksomheten i lokalforeningene. Lokalforeningene velger representanter til distriktsstyret. Distriktsstyret skal ha innstillingsrett til den sentrale valgkomiteen og forslagsrett til landsmøtet. NVIO vil på landsbasis deles inn i et antall distrikt (antydet 7 10), hvor en representant fra hvert distrikt velges til forbundsstyret sammen med president og visepresident som velges på fritt geografisk grunnlag. Distriktsnivået skal ha en selvstendig økonomi og avvikle årsmøter i etterkant av lokalforeningene. Noe av hensikten med denne løsningen er blant annet å gi drahjelp til lokalforeninger som trenger det, uten å skape hindringer for de mer velfungerende. Løsningen mener arbeidsutvalget vil bli en mer selvstendig organisasjon der tyngdepunktet flyttes nærmere det enkelte medlem. Det gir også et nivå som i stor grad kan arbeide selvstendig på distriktsnivå, mot myndigheter, Forsvaret eller andre. Dette gir i seg selv en mer vital og dynamisk organisasjon som vil ha en større og vektig kontaktflate mot omgivelsene. Den anbefalte organiseringen mener arbeidsutvalget vil gi følgende fordeler: Samarbeid: Samarbeid og hjelp til en mer jevn drift av lokalforeningene innenfor distriktet med utveksling av tanker og ideer, samt organisatorisk hjelp når det er behov for det til den enkelte lokalforening. Figuren viser prinsippmodellen for foreslått ny organisering av NVIO. Den grunnleggende endringer ligger i at det innføres et nytt nivå i organisasjonen. Større muligheter for rekruttering og rasjonell skolering av tillitsvalgte, som gir mer kraft til å følge opp ønsker og krav til militære og sivile myndigheter, kommunalt, regionalt og til FD/FSJ. Økt lokal synlighet med positive aktiviteter som øker veteranenes anseelse. Økt læring for flere, grunnlag for enklere formidling og større gjennomslagskraft i NVIOs egne organer Bedre rekrutteringstiltak som kan gi flere medlemmer som igjen øker NVIO og LF s inntekter og gir grunnlag for større aktivitet. Det representative demokrati blir ivaretatt på en bedre måte ved at hvert distrikt får en representant i FS. Dette vil som resultat gi en langt bedre situasjon for toveis kommunikasjon i organisasjonen. Erfaring: Erfaringsutveksling skapes og får positiv virkning når Distriktsstyret sitter sammen og planlegger den samlede virksomhet i distriktet. Gjennom erfaringsutveksling reduseres mulighetene til å begå feil og øker dermed mulighetene for suksess ved gjennomføring av aktiviteter. Styrke: Når flere LF i et distrikt går sammen om å fremme forslag for til eks. FS og LM er mulighetene større til å få gjennomslag. Anbefalingen legger opp til at en skal ha innstillingsrett til Valgkomiteen. Dermed gis en styrke til å få direkte representasjon til den høyeste myndighet mellom LM og selv bestemme hvem som skal representere eget distrikt. Arbeidsgruppen har gjennom halvannet år med mange meningsbrytninger og innspill kommet til en anbefaling alle i utvalget er trygge på. Om noen måneder skal NVIOs landsmøte ta en meget viktig stilling til forbundets fremtidige organisering

11 Profilartikler til salgs NY! Alle produkter kan også bestilles direke på vår nettbutikk

12 :tilbakeblikk: :tilbakeblikk: Fra tanke til handling De Norske FNberedskapsstyrker Fra danor bataljonen ca.1959 Når politikerne nylig har sendt et norsk feltsykehus til Afrika i mai kan det være av interesse å se litt tilbake på de norske FN- Beredskapsstyrker som i mange år stod til rådighet for FN etter at FNs generalsekretær Dag Hammarskjold i 1959,-for 50 år siden, - rettet en anmodning til medlemslandene om å bidra med slike øremerkede styrker. AV LARS REIERMARK FN har som kjent siden opprettelsen for mer enn 60 år siden drevet et mangesidig arbeid for fred med hjelp til vanskeligstilte nasjoner. FNs arbeid som fredsmegler er velkjent, også FNs rolle som overvåker av internasjonale overenskomster. For bl.a. å kunne føre kontroll med våpenhviler og fredsavtaler, har FN siden 1947 benytter seg av observatører og troppestyrker stilt til rådighet av medlemslandene. Det har vært delte meninger om hvorvidt dette i seg selv har vært den beste løsning. Allerede i 1948 fremsatte FNs daværende generalsekretær Trygve Lie et forslag om å opprette et eget multinasjonalt FN korps for FNs fredsbevarende misjoner, men forslaget falt. Det fantes imidlertid et annet alternativ, såkalte øremerkede nasjonale FN styrker til rådighet for FN. I år er det 50 år siden forslaget ble fulgt opp av Lies etterfølger, generalsekretær Dag Hammarskjold som anmodet medlemslandene om å overveie opprettelsen av nasjonale beredskapsstyrker for FN. Generalsekretærens anmodning ble første gang i Norden drøftet på det felles nordiske forsvarsministermøtet i Stockholm i Da hadde allerede samtlige nordiske land vært engasjert i UNEF siden 1956 med deltakelse i verdens første internasjonale fredstyrke United Nations Emergency Force i Egypt, Sinai og Gaza og nå stod Kongo for tur. Det var behov for ytterligere personell og helt klart tid for nytenkning når det gjalt å stille enkeltpersoner og eller avdelinger til disposisjon for FNs fredsbevarende arbeid. GRUNNLAGET Det felles grunnlaget var at de nordiske land hadde alle en vernepliktshær og relativt få vervede soldater. Med basis i kontraksfestede, vernepliktige befal og mannskaper som allerede var ferdig med førstegangstjenesten og helst også noen rep.øvelser, men som mot en fast månedlig betaling sa seg villige til å stå til disposisjon for en nasjonal utrykningsstyrke for FN håpet man å kunne bygge opp en beredskapsstyrke for internasjonale operasjoner, eventuelt stivet opp med yrkesoffiserer som var interessert i slik tjeneste og som derfor også burde kunne mobliseringsplasseres i en slik styrke. Det var riktignok et stykke frem, og mye arbeid gjenstod, men rekrutteringspotensiale var der, mente man! Det viste seg å være riktig. NORDSAMFN ETABLERES Det ble i første omgang nedsatt en arbeidsgruppe bestående av en representant med nødvendig sakkyndig bistand fra hvert av de tre nordiske land, Danmark, Norge og Sverige. Finland var foreløpig ikke med selv om landet hadde deltatt i UNEF, men i juni 1963 kom også Finland med i dette nordiske samarbeidet, -NORDSAMFN-og fra da stod Norden sammen. Fem år senere, i 1968 kunne de fire nordiske lands FN-ambassadører i New York meddele FNs Generalsekretær at de nordiske FN-beredskapsstyrker var klare til innsats. Styrkene, med den danske kontingent opprinnelig på ca 970 mann, den finske på ca 1270, den norske på ca 1290 og den svenske på ca 1630 mann ble organisert på nasjonal basis, men samtidig bygget opp slik at de enkelte styrker innen et operasjonsområde skulle kunne etablere et effektivt samarbeid eventuelt under en felles ledelse. (For eksempel som DANON BN UNEF ) OPPLÆRING AV PERSONELL Man besluttet tidlig at opplæring av personellet skulle drives så vel på nordisk som på nasjonal basis, og at den spesielle FN-relaterte utdannelsen skulle finne sted årlig ved felles nordiske FN-kurs i de fire nordiske landene. For en mest mulig effektiv utnyttelse av de felles resurser ble det derfor nødvendig å fordele på oppgave. Danmark påtok seg oppgaven å utdanne FN-militærpoliti. Man planla og gjennomførte kurs av 2 ½ ukers varighet hvor Norge jevnlig deltok med en instruktør og 5-6 elever (MP-befal) Det første kurs ble avholdt i 1969 i København. Finland påtok seg på sin side å utdanne FN-observatører. Utdannelsen ble lagt opp med to linjer for helholdsvis observatører til Kashmir og til Midt-Østen. Kursene varte i fire uker dvs en måned, og samtlige land deltok med så vel instruktører som elever. (Befal med minimum kapteins grad). Det første kurs ble avholdt i 1968 i Niinisalo. Norge sa seg på sin side villig til å utdanne FN-transportkontroll-personell med orten-dagers kurs med instruktører og elever fra alle de fire nordiske land, og de første kurs kom i gang i Sverige hadde imidlertid alt fra 1965 vært vertsland for kurs for FN-stabsoffiserer og FN-observatører, begge kurs ble avholdt samtidig i Strangnas hvor Norge hadde ansvaret for gjennomføringen av stabsoffiserkurset. Instruktører og elever fra alle nordiske land deltok pluss offiserer fra land utenom Norden som observatører. BEREDSKAPSSTYRKEN GENERELT Det var ikke snakk om å ta folk rett inn fra gata slik som noen i ettertid har beskrevet den tids rekruttering, hvert imot. Grunnlaget for å kunne kontraktfeste alt personell var gjennomført førstegangstjeneste som den gang var fra 12 til 18 mnd, deretter tegnet man eventuelt kontrakt og fikk ventepenger i form av et måndlige beløp for å stå til disposisjon. HÆREN. I Norge gjennomgikk kontraktspersonell til Hærens oppsetninger en særskilt FNutdannelse av ca 3 ukers varighet. Offiserer og øvrige befal ble i tillegg kjørt gjennom et 12 dagers befalskurs. Den første repetisjonsøvelse av denne typen ble gjennomført på Trandum i 1967 og ble gjentatt hvert år. Under disse øvelsene fikk personellet spesiell utdannelse og informasjon myntet på fremtudig tjeneste i FN-beredskapsstyrke. Man la vekt på bl.a. spesialutdannelse i utføring av politimessige oppdrag, og personellet ble øvet og gjort fortrolig med bl.a. lufttransporter, informasjon om FNs organisasjon, oppgaver og muligheter, samt ikke minst forskjellige mulig aktuelle lands klima, geografi, religion, seder og skikker. Den enkelte informasjon ble gitt av folk som var spesialister hvert på sitt område, både sivile og militære eksperter. Når det gjalt både befal og mannskaper ble den enkelte gitt mest mulig og best mulig utdannelse med sikte på å kunne løse oppgaver i forbindelse med den stilling han ble uttatt til og oppsatt som i beredskapsstyrken. Alt personell var menn,- dette var før innføringen av kvinnelig verneplikt og det fantes ikke kvinner som befal. Rekrutteringen var god, og som en ekstra gullerot fikk man egne bestemmelse rom at repetisjonsøvelser avtjent i FN-beredskapsstyrken ble regnet som vanlig repetisjonsøvelse. På den måten sikre man seg at man for det første hadde et godt tilbud til det personellet som var spesielt interessert i slik tjeneste, som ellers ikke var spesielt meriterende, og på den annen side sørget ordningen for at tjenestebyrden for den frivillige i beredskapsstyrken ikke ble større enn for andre vernepliktige. Forsvaret var den gang basert på både førstegangstjeneste og etterfølgende rep.øvelser og her fikk man da adgang til å avtjene pliktige rep.øvelser som frivillige i beresskapsstyrken. Sjøforsvaret skulle etter planen stille til disposisjon et fartøy (fregatt) og en såkalt havnekommando og avviklet sin første FN-øvelse for personell til havnekom- FORTS NESTE SIDE 22 23

13 :tilbakeblikk: :tilbakeblikk: Fra tanke til handling FORTS FRA FORRIGE SIDE mandoen høsten Det lå i forutsetningen at øvelsene deretter skulle fortsette hvert annet år ved Haakonsvern. Øvelsene gikk over 1-2 uker med prøving av alle ledd i organisasjonen. Luftforsvaret ble pålagt å søke å gjennomføre årlig trening ved Gardermoen Flystasjon, slik at fly- og bakkemannskaper, transportflyene og helikopterne var i stand til å kunne operere mest mulig tilfredsstillende under fremmende forhold. NORWEGIAN UN-STAND BY FORCES Den samlede styrke fikk navnet Norwegian UN-Stand-By Forces og grunnlaget var alt lagrt. Norge hadde tidligere deltatt i Korea.-aksjonen med et feltsykehus,normash som var meget effektivt med en gjennomsnittlig styrke på ca 150 kvinner og menn over til sammen syv kontingen, totalt 623 personell (norske). I 1956 hadde Norge dessuten sendt ca 190 mann til FNs vaktstyrke (UNEF) i Midt-Østen, Styrken ble senere utvidet og slått sammen med den danske kontingenten til den såkalte DANOR-Bataljonen som over årene kom til å omfatte nesten mann. Norge var midt inne i UNEF-operasjonen da beredskapsstyrken ble opprettet, men hadde også militære observartører i UNTSO i Midt-Østen og man hadde også nylig avsluttet deltakelsen i Kongo operasjonen (ONUC) hvor Norge til å begynne med stilte fly og flygere til disposisjon, senere også personell av andre kategorier. Bl.a. stilte Hæren verkstedpersonell, i gjennomsnitt en styrke på ca 120 mann, men også sanitet og militærpoliti. Fra januar 1963 ble den norske innsatsen blitt betydelig utvidet med en Lett Luftvern -bataljon på ca 325 mann. Som ble stasjonert på Kamina basen i Katanga provinsen. I alt tjenestegjorde ca 1200 mann i Kongo, hvor Norge også en periode innehadde stillingen som Force-Commander (General Kaldager). Det var i det store og hele stor interesse i Norge for fortsatt deltakelse i FNs militære operasjoner, og opprettelsen av Norwegian UN Stand-By Forces må ses To Tactica pansrede ambulanser i gatene i Abeché, Tsjad. De er en del av evakueringstroppen ved det norske feltsykehuset i Tsjad. Sykehuset er en del av FNs MINURCAT II-operasjon. på en et uttrykk for at man ønsket å få denne tjenesten inn i faste former, men det måtte ikke gå ut over resten av Forsvaret ; slik var innstillingen den gangen. Oppsetningene i de norske FN-beredskapsstyrker fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret var derfor hele tiden basert på frivillighet, rekruttering ved kontrakt, normalt av 2 års varighet. Alt personell forpliktet seg til å gjennomføre inntil 7 ½ mnds FN-tjeneste, herav inntil 1 ½ mnd i Norge og ca 6 mnd utenfor landets grenser. Repetisjonsøvelser og kurs kom i tillegg, normalt 31 dagers rep.øvelse og dagers kurs så tidlig som mulig i kontraktsperioden. Alt personell til beredskapsstyrken måtte gjennomgå egen legeundersøkelse, og i øverig tilfredstille høyst forskjellige krav til utdannelse og profesjon. Et krav var at hver mann til enhver tid var såkalt fullvaksinert slik at man ved innkalling bare hadde behov for eventuelt å fylle opp med spesielle vaksiner avhengig av innsatsområdet. Til den kirurgiske katastrofe enhet var man den gang som nå, spesielt interessert i leger med spesialutdannelse innen kirurgi, røntgen og laboratoriearbeid, indremedisionere og sykepleiere. For Sjøforsvarets del var man selvsagt ute etter personell med spesielle forutsetninger for å kunne operere en havne-kommando, bakgrunn fra kommunikasjon, shipping og/eller spedisjon var etterspurt. For Luftforsvarets del var det snakk om tre kategorier, flygere, navigatører samt tekniske spesialister i tillegg til administrativt personell. Til stabs-og observatørkorpset hadde man som utgangspunkt en stillingsramme på 50 offiserer fordelt på Hæren, Sjø- og Luftforsvaret. Det var noen såkalte felleskrav, så som gradsnivå som var minimum kaptein/kapteinløytnant, helst majors grad, og ellers var kravet gode språkkunnskaper (engelsk og fransk), generell god fysikk og utpreget evne til samarbeid. Interessert personell ble anmodet om å henvende seg til sine forsvarsgrenstaber i daværende Forsvarets Overkommando. For Hærens del var ansvaret for oppsetningen lagt til Akershus Forsvarsdistrikt/Jegerkorpset /Akershus Infanteriregiment nr 4 på Onsrud og for Sjøforsvarets del var oppsettende avdeling Sjøforsvarskomando Vestlandr, Haakonsvern. MARSJBEREDSKAP Styrkene var on call basis en formell henvendelse fra FN, og man forutsatte å være klare for avreise fra Norge fra 1-6 døgn etter at Regjeringen hadde befalt FNs anmodning om å stille styrkene til disposisjon. Styrkenes frempartier var beregnet til å være transportklare fra timer etter at innkalling var iverkatt. DET BLIR ALVOR Da innkallingene gikk ut i påsken 1978 for fremmøte til tjeneste i UNIFIL i Libanon var det derfor denne del av Hærens beredskapsstyrke som møtte. For mange var forholdene endret siden den gang man tegnet kontrakt, og en del søkte og fikk derfor fri og reiste ikke med 1.kontingent, heller ikke senere. På den annen side møtte det frem nok frivillige som ikke hadde kontrakt, men som gjerne ville reise, og som derfor ble antatt nær sagt på stedet men ikke uten en viss kontroll. Senere viste det seg at kontrollen nok ikke på alle punkter hadde vært god nok og skyldes andre ledd i administrasjonen; svaret var oftest manglende og utilstrekkelig personellopplysninger og dokumentasjon knyttet til enkelte rulleblad. For befalets del gikk oppsetningen stort sett greit. Noen ble kalt tilbake fra permisjon, andre ble hentet fra sine avdelinger, noen fra privatlivet. Forpartiet til bataljonen hadde nettopp reist og j eg satt sammen med familien hjemnme på Kolsås i Bærum og så på TV da Hallo-mannen som han vel den gang fortsatt het, etter nyhetene fra Libanon leste opp en kunngjøring som begynte med Regjerningen har i Statsråd i dag bestemt at det norske styrkebidraget til Libanon skal utvides. Så ringte telefonen, og en stemme som jeg gjenkjente som min sjefs sa, Lars, du hører hvem det er, kan du møte i morgen kl 0800,så tar vi det derfra, telegrafisk innkalling er på vei. Det skjedde og for min del ble det i tid til en liten verdenskrig ; jeg møtte i mars 1978 og dimiterte sommeren 1982, og mange ting skjedde i de årene, men det er en annen histrorie For min egen del, så fikk jeg med meg først en kontingen i Libanon i 1978, deretter da det ble klart at mandatet kom til å bli langvarig,- og hver avdeling sendte en offiser hjem til Norge for å hjelpe til med styroppbygging og ny, revidert KOP, ja da fikk jeg også en kontingent ved oppsettende avdeling i Norge i 1979, deretter to på hverandre følgende kontingenter (III-IV) i Naqoura som adjutant og personelloffiser, er periode som også inkluderte en tur til UNEF II i Ismalia i Egypt, deretter ferie, og så tilbake til Norge og Onsrud med ytterligre to perioder (VI/VII) som Ass G-1 med ansvar for personelluttak /menige mannskaper til UNIFIL, og så endelig i 1981/82 ble det ytterligere en 6 mnds periode som Ass S-l i Norbatt.VIII. Det ble lenge, men uansett, - det var en fantastisk tid. REKRUTTERINGER OG ERFARINGER Jeg vet at noen har sagt at de mannskaper vi fikk til avdelingene ofte var unge mennesker tatt rett inn fra gata som en høyere yrkesoffiser skrev for noen år side og som siden har vært gjentatt i en avhandling fra en kvinnelig akademiker tilsluttet Forsvarets Høgskole. Intet kan være mer feilaktig. Det personellet vi fikk var enten gamle travere med 12 eller 18 mnds førstegangstjeneste og med alt fra 2 til 4 avtjente rep.øvelser eller personell som kom fra førstegangstjenesten og som var søkerberettiget etter endt rekruttskole. De fleste av dem vi fikk fra førstegangstjenesten hadde likevel som oftest minimum seks mnds tjeneste ved overføring til FN-tjeneste, siden det vanligvis gikk tre måneder eller mer fra de søkte til de møtte. Det ga mannskapene 3-4 mnds tjeneste på toppen av tre mnds rekruttutdannelse, eventuelt med en langpermisjon gitt som overføringspermisjon for de møtte ved FDI 4/IR 4 til FN-tjeneste. Gjennomsnitlig var det derfor snakk om personell med seks mnds utført tjeneste som så fikk ytterligere seks måneder i Libanon, slik at de til sammen fikk avtjene 12 mnds tjeneste som var kravet til førstegangstjenesten den gang. Tjenesten var populær, det meldte seg sogar personell fra utlandet, bl.a. fra Danmark og fra Frankrike som med bakgrunn i norsk første-gangstjeneste og senere tjeneste i Fremmedlegionen gjorde hederlig tjeneste som FN-personell. Jeg husker spesielt en ihuga soldat, menig Hansen fra Moss som både presenterte gevær på fransk maner og som også svarte på fransk da UNIFILs franske stabssjef besøkte avdelingen. Det var ingen rett fra gata politikk, det er ren løgn og resultatene var stort sett gode, men med noen unntak. Akkuratt det spilte ikke så stor rolle, da vi stort sett hadde mannskaper nok, og med en ukentlig flyforbindelse mellom Beirut og Gardermoen hadde FN-dagen. En høytidelig markering på Akershus festning der soldater som har tjenestegjort for FN blir hedret. Forsvarssjef Harald Sunde legger ned krans ved minnesmerket. vi store muligheter for å kunne skifte ut det personell, både befal og menige, som enten ikke holdt mål eller som av andre årsaker måtte hjem før tiden,. Bare i en periode hadde vi vanskeligheter med personell. Det kom en periode i Norge på 80/90 tallet hvor det var vanskelig med arbeid, og for mange menn med avtjent førstegangstjeneste var tjeneste i Libanon et alternativ til arbeidsløsheten hjemme, men kravene til søkerne var hele tiden de samme, det var bare litt færre mannskaper å velge i. Det kan selvfølgelig ha vært opphavet til ryktene om rett inn fra gata, men man slakket aldri av på kravene! Hvis det i dag er mulig, burde man kanskje gjeninnføre den tidligere rekrutteringsmodell, eventuelt legge grunnlaget for at man igjen, på et senere tidspunkt kan gjeninnføre ord ningen, hvis man da vel å merke har en større og dypere styrkebrønn enn hva tilfellet synes å være i dag. Men, som jeg også tidligere har uttalt, det var en praktfull tid! 24 25

14 :aktuelt: hjemme Samtidig med den nye loven, blir det innført en særlig kompensasjonsordning for veteraner som er arbeidsuføre på grunn av psykiske belastningsskader som følge av tjeneste fra 1978 og frem til den nye loven trer i kraft. G.S har ordet Et krevende men spennende 2009 Julesherry 2009 AV KRISTIN BJERKLI Tadisjonen tro ble Forbundets samarbeidspartnere invitert til Julesherry 7. desember d.a., i Oslo Militære Samfund. Rundt 70 gjester kom til denne hyggelige og uformelle førjulssammenkomsten, I sin hilsningstale oppsummerte Presiden Odd Helge Olsen 2009 som et meget aktivt veteran år på alle måter, og med gode resultater. Han takket alle våre samarbeidspartnere som på hver sine måter har bidratt til dette. En spesiell takk ble rettet til Forsvarsdepartementet, representert ved Kathrine Raadim og Gisle Norheim, for hjelp og støtte opp gjennom årene siden 1997, og til Forsvarets Veteranadministrasjon ved Erik Myroldhaug for å ha gjort veien mindre kronglete de senere år. Mye av vår tid i 2009 har gått med til arbeid for å gjøre hverdagen bedre for veteraner. For utenom vårt Kameratstøtte arbeid, som er det viktigste NVIO gjør, har NVIO vært involvert i arbeidet med stortingsmeldingen om oppfølging av personell før, - under og etter utenlandstjeneste, vi har gitt vårt syn til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om organisering av ny arbeidskadeforsikringsordning og ny yrkessykdomsliste, og vi har vært med på utformingen av den nye forsvarspersonelloven og de tilhørende forskriftene.. Når som disse trer i kraft 1. Januar 2010, er det NVIOs ønske at byråkratene behandler håndhevelsen av disse med klokskap. Internt har 2009 stått i navneskifte, og profilskiftets navn, og vi er nesten i mål. To store utvalg har gjennom året sett på Forbundets fremtidige organisering, og organiseringen av Forbundets pårørendearbeid, ledet henholdsvis av Jon Aabakken og Elsa Grøtting. Begge arbeidsgruppene la frem sine innstillinger på Forbundsstyremøtet rett før julesherryen. Disse skal nå ut på høring i lokalforeningene før Landsmøtet i Presidenten avsluttet med å ønske alle et riktig godt nytt år. Nok et travelt år for NVIO, og dermed også for sekretariatet, går mot slutten. I 2009 har flere viktige veteransaker blitt ført frem til fullføring, samtidig som grunnen er lagt for videre arbeid for å bedre den måten samfunnet ivaretar sine veteraner. Den viktigste begivenheten var da Stortinget vedtok endringene i forsvarspersonelloven som både innfører prinsippet om at Forsvaret har et særlig ansvar for sitt personell og deres pårørende før, under og etter deltagelse i internasjonale operasjoner, lovfester retten til oppfølging i ett år, og innfører objektivt arbeidsgiveransvar for alle skader og sykdommer som oppstår som følge av slik deltagelse for alle som tjenestegjør i internasjonale operasjoner etter 1. januar Forskriftene til loven har vært på høring, og ventes å være klare til årsskiftet. Samtidig med den nye loven, blir det innført en særlig kompensasjonsordning for veteraner som er arbeidsuføre på grunn av psykiske belastningsskader som følge av tjeneste fra 1978 og frem til den nye loven trer i kraft. NVIO har deltatt i arbeidet med disse saken både gjennom aktiv deltagelse i referansegruppen og ved å avgi høringsuttalelser både til Forsvarsdepartementet og Stortinget. Selv om vi ikke har fått gjennomslag for alle våre krav og ønsker, har det blitt lagt stor vekt på innspillene våre. Det viktigste som står igjen på dette området er å finne en løsning for de som har fysiske skader, men som ikke får skadeserstatning, enten fordi skaden oppsto før 1990, eller fordi den ikke har blitt godkjent som arbeidsulykke. Samtidig med endringene i forsvarspersonelloven, ble Stortingsmelding nr 34 ( ) behandlet, der det trolig viktigste tiltaket er at Regjeringen sier at den vil utarbeide en handlingsplan for videreutvikling av personell- og veteranarbeidet. Målet for denne meldingen er å styrke samarbeidet på tvers av samfunnssektorer, samt å oppnå en større forståelse i samfunnet for (det militære) personellets spesielle oppdrag, situasjon og behov. Arbeidet med denne planen er bare så vidt kommet i gang, men vi er klare til å bidra så godt vi kan for å gjøre denne handlingsplanen så god og forpliktende som mulig. Ved stortingsvalget i høst hadde alle partiene på Stortinget veteransaken på sine valgprogrammer, og oppfølging av Stmeld nr 34 er med i regjeringserklæringen (Soria Moria 2), så utgangspunktet er det beste for fortsatt fremgang i veteranarbeidet. For oss i sekretariatet har 2009 vært både krevende, spennende og frustrerende. Krevende og spennende fordi arbeidsoppgavene er mange, utfordrende og varierte, og fordi mange åpenbart har store forventninger til oss. Frustrerende fordi vi ikke alltid føler at vi strekker til. Vi arbeider derfor både for å bli mer effektive, slik at vi får mer tid til å løse våre oppgaver for medlemmer, lokalforeninger og forbundsstyre, og til å ivareta vår del av ansvaret for kontakt og samarbeid med myndigheter og andre organisasjoner. Overgangen til "vårt eget" datanettverk har både frigitt arbeidstid og åpnet nye muligheter til å utnytte moderne teknologi, først og fremst til å få bedre og mindre tidkrevende administrative rutiner, både i forbindelse med regnskap og dokumentbehandling, og i kontakt med medlemmer og lokalforeninger. Dette arbeidet vil fortsette neste år. På vegne av alle oss i sekretariatet ønsker jeg alle veteraner, pårørende, og alle andre som er opptatt av veteransaken, en fredelig jul og et godt og utfordrende nytt år. Med veteranhilsen 26 27

15 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Repetisjonsseminar 1 Kameratstøtte Kameratstøttekurs trinn 3 Så er et nytt kameratstøtte kurs år til ende, og den oktober var det siste gang på en stund at denne blide gjengen vil treffe hverandre igjen. Fra venstre i fremste rekke: Satya Nina Wathne, Helen Andreassen, psykolog Bjørn Bratteberg, Peter Wessel, Knut Larssen og Jan Morten Særhaug. Fra venstre bak: Knut Jørgensen, Johnny Brenna, Svein Belsvik, Trond Erik Vollen, Jan Bjarne Engebretsen, Ivan Jenssen, Jan Wick, Per Skjold, Hugo Andreassen, Arnljot Skogheim, Svein Dyrvik, Sven Stave, Bjarne Løvlien, Kjell Hovin, Bent Gulbrandsen, Bernt Jørgen Stranden og leder kameratstøtte Knut Østbøll. NVIO, med Knut Østbøll i spissen, arrangerte 6-8 november det første repetisjonsseminaret for kameratstøtte. Deltakerne kom fra forskjellige deler av landet. AV TROND ERIK VOLLEN Seminaret kom i stand etter at flere ledere i kameratstøttegrupper rundt om i landet hadde ønsket et repetisjonsseminar. Flere hadde savnet en oppdatering siden de tok sitt siste kurs for flere år siden. En del nye ting hadde kommet, blant annet Leder Kameratstøtte, Knut Østbøll, opplyser om at videreføring av repetisjonskurset vil bli en sak på Lederkonferanse Kameratstøtte 5-7. februar Etter middag på fredag dro deltakerne til Konsvinger festning og tok oppstilling ved minnesmerket over falne i UNIFIL. Johnny Brenna, Vestfold og Telemark, holdt en kort tale før han la ned krans og ga honnør. Samtidig hilste de øvrige deltakerne, som alle var ikledd beret for anledningen. Glåmdalen Veterankompani stilte med æresvakt ved minnesmerket. Lørdag og søndag ble travle dager. Kurset dekket et vidt felt av det som tidligere kurs hadde omhandlet. Man fikk blant annet se filmen Home of the Brave før man analyserte filmens budskap og snakket om egne erfaringer fra lokalforeningene. I tillegg fikk man informasjon om tjenesten i Afghanistan av kaptein Ola Tomter. Psykolog Bjørn Bratteberg hadde en god gjennomgang av psykiske vansker, med god tid til spørsmål og diskusjon. Også alternative behandlingsmetoder ble gjennomgått. Satya Nina Wathne tok for seg en måte å behandle PTSD på før Sven Stave innvidde forsamlingen i hypnose. Begge instruktørene fortalte om erfaringene de hadde hatt med sine behandlingsmetoder og svarte villig på alle spørsmål fra salen. Alle deltakerne var enige om at opplegget for seminaret var flott. Lørdag kveld ble det holdt festmiddag for deltakerne. Men man skal aldri si aldri for denne gruppen er kanskje den mest sammensveisede gruppen vi har skolert de senere år, og de har allerede diskutert å ha et gjensynstreff neste år på Kjerringøy ved Bodø. Kanskje det også blir invitasjon til bryllup (alt kan skje når man møtes på kurs, men dette holder vi innenfor gruppen). Er du interessert i å arbeide som kameratstøtte kontakt i din lokal forening, ikke vent med å ta kontakt med leder eller kameratstøtte leder i deres lokalforening. Du vil da få muligheten til å gå vår utmerkede faglig solide kursrekke, på tre weekend kurs innenfor ( helst ) samme kalender år. Deltager på kameratstøtte kurs trinn III på Forsvarets Veteransenter, Bæreia oktober 2009: Ansvarlig leder: Leder kameratstøtte Knut Østbøll, hovedinstruktør psykolog Bjørn Bratteberg. Hva er kameratstøtte, og hva er en kameratstøttegruppe? Kameratstøtte er, å være et medmenneske som er villig til å hjelpe veteraner, som har fått problemer etter sin utenlandstjeneste. I det sivile er det vanlig at kunnskapen om utenlandstjenesten er mangelfull. Interessen er begrenset. Vi foretrekker ofte å snakke om det vi selv har erfaring med. Hverdagen for den som har fått problemer etter sin utenlandstjeneste preges av trivialiteter og stillhet. I stillheten kommer ofte minnene, både de gode og de vonde. Mange har savnet kameratskapet og samholdet etter dimisjon. Det er her vi som medmenneske og samtalepartner kan gi en meget god støtte til den som sliter. Målet videre for oss er å få den samme personen ut av isolasjonen og gradvis tilbake til en meningsfylt hverdag. KAMERATSTØTTEGRUPPE NVIO s kameratstøttegrupper springer ut av samholdet i en utenlandsavdeling. Gruppen er et utvalg innen foreningen bestående av personer med spesiell tillit. Deltagerne i alfabetisk rekkefølge: Jan Sigmund Agersborg, Troms, Laila Bergerseter, Pårørende gruppa, Randi Boyle, Forsvarets Veteransenter, Harald Eide, Bergen, Morten Frøslev, Oslo, Lars Magnus Hallanger, Rogaland, Eivind Harald Hansen, Ringerike, Arne Hovland, Gudbrandsdal, Rolf Erling Jensen, Hamar, Knut Johannessen, Hamar, Roar Jørgensen, Sande ord, Rolf Larsen, Buskerud, Tore Langaard, Kristiansand, Lave Lavesson, Kameratstøtte Sverige, Kjell Nitter, Bodø, Asbjørn Olaussen, Kristiansand, Anita Kristin Svendgård, Bodø, Geir Allan Sæther, Frøya, Hitra og Snil- ord, Svein Kåre Sæther, Gudbrandsdal, Asle Tveiti, Mosjøen, Arnstein Tranøy, Sande ord, Kjartan Olav Tømmeraas, Rana og Anne Aanestad, Forsvarets Veteransenter. Flere personer i en lokalforening går sammen og danner de lokale kameratstøttegruppene. Personene i disse gruppene er foreningenes forlengede arm i det daglige arbeid (kameratstøtte) med veteraner som har problemer. Alle personer som skal arbeide med kameratstøtte, kurses med 3 weekend seminarer. Trinn I Grunnkurs ( lytte/samtale teknikk ) Trinn II Førstehjelp ved selvmordsfare Trinn III Samarbeidende organisasjoner NVIO s mål er at vi skal ha innslag av kameratstøtte ( gruppe eller kontakt person ) i alle våre lokal foreninger. Er du interessert i å arbeide med veteraner som har fått problemer etter sin tjeneste utenlands, ta kontakt med leder kameratstøtte NVIO Knut Østbøll på telefon eller Mail: 28 29

16 :lokalforeningene Monumentavdukning i Sandefjord :lokalforeningene FN-dag markering på Akershus festning Fra monumentavdukningen. Foto: Arnstein Tranøy Det vakre Veteranmonumentet ble avduket i et høstlig fuktig vær på FN-dagen og det var mange veteraner med familie som hadde møtt fram til den høytidelige avdukingen. AV SVEIN ERIK JACOBSEN Fylkesmann Møna Røkke holdt en fin tale til heder for de av våre veteraner fra Vestfold som har deltatt i en internasjonal operasjon. Deretter var det hun og varaordfører Vidar Andersen som avduket monumentet sammen. Det var for anledningen drappert i et stort FN-flagg som sist ble brukt på slagskipet USS New Jersey under Koreakrigen. President Odd Helge Olsen holdt en appell for dagen, og leder for lokalavdelingen Anders Forreløkken la ned en krans for alle som har gått bort under internasjonale operasjoner. Vi hadde også fått besøk av Morten Rustan fra Forsvarets Veteranadministrasjon og underdirektør Even Enge fra Forsvarsdepartementet. Monumentet består av tre deler som symboliserer to stridende parter med en fredsavdeling imellom. Det er brukt lys Labrador stein som er en kjent steinsort fra Vestfold. Framsiden av sentersteinen er høyglanspolert med inskripsjoner. Polert Labrador skinner i lys og mørk blå fargee, noe som symboliserer FN- og NATOs farger. Styremedlem Svein Erik Jacobsen startet arbeidet med monumentet i april, og han har fått støtte fra flere hold, blant annet NVIO i Oslo, Jahres Humanitære Stiftelse, Forsvarsdepartementet, Slagengruppen AS, Carl C. Fon AS, Grøntanlegg AS, og ikke minst Sande ord Kommune, ved parksjef Rønningen og kultur-og fritidsutvalget, som har støttet oss hele veien. Sjefsgartner i Sande ord Kommune Tom Egeberg Hvål tegnet en skisse for monumentplasseringen og Jan Aune lagde illustrasjonene for oss. Sande ord Stenhuggeri har utført monumentet og krakkene. Carl C. Fon AS har stått for gravearbeidene og planering. Grøntanlegg AS utførte steinleggingen. FN-dags markering i Tana NVIO avd. Tana og omegn ønsket å ære avdøde deltakere som tjenestegjorde i FNstyrkene i Midt-Østen. I den anledning hadde vi en blomsterseremoni på to kirkegårder på FN-dagen. På Bonakas kirkegård la vi ned bårebuketter med sløyfe på gravene til Reidar Biti og Sigmund Svendsen. Hermod Biti, sønn av Reidar Biti, var tilstede. Dessverre bor ingen av familien til Sigmund Svendsen her. På Birkestrand kirkegård var det en seremoni ved graven til Sverre A. Johnsen. Til stede her var hans søster Ranveig Sund med familie. Markeringen ble avsluttet med lunsj på Ildtoppen Restaurant. NVIO avd. Tana og omegn Til tross for en kald høstdag over Akershus festning, var det et godt oppmøte under minnesmarkeringen på FN-dagen. Forsvarets Stabsmusikkkorps spilte, Veterankompaniet stilte mannsterke til æresvakt, og mange veteraner hadde funnet veien til festningen denne dagen. AV KRISTIN BJERKLI -I dag er våre veteraner fordelt i hele samfunnet, i alle samfunnslag og i alle yrker, i ett alderspenn fra år. Disse er våre viktigste ambassadører, innledet Forsvarssjef Harald Sunde sin tale for dagen. -Det å delta i internasjonale operasjoner gir sterke minner. For det meste positive minner, opplevelser av å strekke ut en hånd, og få sterke tilbakemeldinger om at det nytter. Minner man har opplevd sammen med kameratene, troppen eller kompaniet, er det viktig å dele med hverandre, men også med andre i samfunnet som gode ambassadører. Forsvarssjefen uttalte og at han er glad for at Regjeringen har etablert Stortingsmelding 34, som går ut på å ivareta personell før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner, og lovet å videreføre og følge opp arbeidet. -Deltakelse i internasjonale operasjoner gir også negative minner som gir sår i sjelen. Det er nødvendig å dele også disse minnene, sammen med andre som forsår. Derfor er det viktig med Forsvarets Veteranadministrasjon, og med Veteranforeningen der man kan ta vare på hverandre, og på de med sår i sjelen, sa Sunde. Forsvarssjefen avsluttet med å minne om at Internasjonale operasjoner også krever liv. I 1948 falt den første norske soldat i FN-tjeneste i Jerusalem, og flere har gjennom årene gjort sitt offer - og det er disse vi minnes på denne dag. Garnisonsprest Tor S. Olberg holdt en tale og bønn under markeringen : -Siden sist vi var samlet her på FN-dagen, har vi kunnet ønske en ny stor kontingent FN-soldater hjem etter endt tjeneste i Tsjad. M.a.o. er det kommet til nye FNveteraner blant oss. Så i dag ser vi ikke bare bakover og legger til ytterligere ett år i avstand til fortiden, men ser også fremover og tenker på de som nå tjenestegjør i FN, sa Olberg. Å tjenestegjøre som medmenneske bærer en med seg videre i livet var temaet presten talte rundt, og leste fra Frans fra Assisi bønn, og Paulus evangeliet. John Monn fra Nvio avd Oslo, leste Nordahl Griegs dikt De beste, og kunne fortelle at Nordahl Grieg egentlig var pasifist, men meldte seg allikevel til tjeneste under 2v krig. Han kom aldri tilbake. Veterankompaniet inviterte til kaffetreff i NVIO avd. Oslo sine lokaler etter minnestunden for de som ønsket det. En stor gruppe fra NVIO avd. Oslo sin MCgruppe med familie stilte på FN-dag markeringen, og FSJ Sunde tok seg tid til en prat med disse etter markeringen

17 :lokalforeningene :lokalforeningene Forsvarets minnedag Sjef HV-14, oberstløytnant Jan Erik Fransson, holdt tale og la ned blomter fredag 13. november under markeringen av Forsvarets minnedag. TROND ERIK VOLLEN Under seremonien ved minnebautaen ved Dolstad kirke var det representanter fra både HV-14 og fra den lokale veteranforeningen, NVIO avd. Mosjøen og omegn. Sjef HV-14 nevnte i sin tale bakgrunnen for at Forsvaret i 2007 innstiftet Forsvarets minnedag og hvorfor det er så viktig å markere dagen. Minnedagen er for å hedre personell som har omkommet i tjeneste. Til tross for fokus på sikkerhet, både under trening og øvelse i Norge, og under operasjoner i utlandet, skjer det ulykker som fører til tap av liv og alvorlige skader. Minnedagen er også for å huske på at en del sliter etter sin tjeneste. Mange pårørende har også mistet en av sine kjære. Forsvaret vil på denne måten hedre alle disse. Alle Forsvarets avdelinger - både hjemme og i utlandet - markerer minnedagen med et eget arrangement eller i forbindelse med oppstilling eller annen, lokal markering. HV-14 hadde tidligere på dagen seremoni med flaggheising på Drevjamoen øvingssenter. Etter seremonien ved Dolstad kirke ble det holdt en enkel tilstelning på Milano Mat og Vinhuset. Bilde: Sjef HV-14, oberstløytnant Jan Erik Fransson, gjør honnør ved minnebautaen over de falne ved Dolstad kirke. 32 Hundrevis innom NVIO stand For tredje år på rad hadde vi i NVIO avd Røros og Fjellregionen vervestand under markedsdagen på Dølmotunet, Tolga og på Tynset under Tynsetmart n. AV EGIL NYAAS Det er sjelden vi klarer å tegne nye medlemmer den dagen vi står på stand, men flere som er innom kan tenke seg å bli medlem. Vi noterer da navn og adresse og følger opp med brev og info materiell noen dager senere. Ofte er de interesserte hjemmehørende i et annet distrikt. Vi sender da kopi av brevet til den LF hvor det vil være naturlig av for vedkommende å være medlem. Videre oppfølging overlater vi da til den lokale LF. I og med at vi profilerer oss med flagg, NVIO avd Vestfold og Telemark har gjennomført en vellykket stand lørdag 21. november 2009, på Herkules kjøpesenter i Skien. KNUT ERIK JØRGENSEN Dette kjøpesenteret har et butikkareal på kvm, har 110 butikker, omsetter for 1 milliard og ble valgt til årets kjøpesenter i 2008, og er det største handelsområdet i Skien. Vi fikk tildelt et meget sentralt område i senteret hvor alle handelsgaten møtes. I tillegg til mottatt reklamemateriale rigget vi opp med pc og projektor og viste filmer under hele perioden. Dette var filmer fra alle misjoner samt film om FN. Fra vår forening var vi 6 stk som alle stilte i korrekt uniform med blåutstyr Hvor mange som var innom var hundrevis, mange ville vite hvem vi var og hva vi arbeidet med, og noen hadde vært i utlandstjeneste eller hadde noen i familien som hadde vært ute eller var ute. Profileringsartikler ble delt ut og vi har ikke mye igjen av det som er tildelt. Innmeldingsskjema ble delt ut til flere, eller fylt ut på stedet. Medlemsverving på Tolga og Tynset i 2009 Vår stand under Tynsetmart n en flott og kald lørdags formiddag (- 10 C 10. okt.). Fra venstre mot høyre: Jan Lars Haugom, Oddvar Arnestadsveen og Per Håkon Trondsen streamere, Volvo feltvogn og stiller i blåutstyr, er det mange som er interessert i vår forening og det vi står for. Kameratstøtte og den jobben kameratstøttekontaktene utfører, er ofte samtaletema. Det at vi profilerer oss i distriktet på en positiv måte er kanskje vel så viktig som å verve nye medlemmer. 33

18 :lokalforeningene :lokalforeningene Fargerik blåtur til Sæterstad gård NVIO avd. Mosjøen og omegn arrangerte blåtur for foreningens medlemmer og pårørende lørdag 3. oktober. 32 deltakere fikk oppleve naturens fargeprakt i et strålende høstvær på vei fra Mosjøen til Sæterstad Gård. Styrken fra Veterankompaniet oppstilt ved minnemonumentet på krigskirkegården på Alfaset Veterankompaniet skrev historie For første gang i historien deltok norske veteraner I uniform ved en minnemarkering for falne tyske soldater. Det skjedde da mannskap fra Veterankompaniet var æresgarde under en seremoni på den tyske krigskirkegården på Alfaset i Oslo på minnedagen søndag 15. november. TEKST: JOHNNY GRØTHE FOTO: KNUT BAKKEN Den tyske ambassadøren til Norge, Detlev Rünger, ønsket at Veterankompaniet skulle delta under markeringen på minnedagen Volkstrauertag = Folkets sørgedag på den tyske krigskirkegården, en forespørsel kompanisjefen, major Kjell Erik Kalbakk takket ja til. Det var med forventning og oppriktig ønske om en verdig deltakelse at en styrke på 20 soldater + kompanisjef, fungerende NK og kransebærer tok oppstilling etter innmarsj på kirkegården. Tross gråvær og høstregn ble det en fin og minneverdig markering for de fremmøtte. FRED OG FORSONING Det ble lagt ned krans ved minnesmerket på kirkegården, og det ble holdt korte taler av personell fra ambassaden. I talene som ble holdt, ble det gitt uttrykk for at en begivenhet som var utenkelig for ikke altfor mange år siden, nå var blitt virkelighet. Tiden er kommet for fred og forsoning, ja forsoningsepoken er kanskje tilendebrakt; i steden er det blitt en tid for samvær og samarbeide. Ikke bare på det politiske og økonomiske området, men også på det militære. Nå står soldater fra tidligere fiendeland skulder ved skulder i sine oppgaver for fred. Etter markeringen på den tyske krigskirkegården stilte den samme styrken fra Veterankompaniet som æresgarde ved en markering ved minnemonumentet på Grini. I en gripende seremoni poengterte representanter for tyske myndigheter at dette var et skammens sted for dem, men at mottoet Fred og frihet symboliserte den nye tid. Det ble uttalt at slike begivenheter som førte til at mange nordmenn ble ofre for nedverdigende behandling fordi de forsvarte sitt land og sine verdier, nå var en forlatt epoke blant fredselskende land. Tidligere krigsfange Et beveget og tankevekkende innlegg ble holdt av Sigurd Syversen, en nordmann som under krigen satt som krigsfange både på Grini og i Sachsenhausen i Tyskland. I takknemlighet og som en honnør la han ned blomster til minne om de nordmenn som kjempet for sitt land, men som ikke selv fikk oppleve et fritt Norge. Dagen ble avsluttet med en mottakelse hos den tyske militærattachéen, oberstløytnant Rolf Becker. Også her deltok soldatene fra Veterankompaniet. Veterankompaniet er stolt av ved sin deltakelse på denne minnemarkeringen å ha vært med på å skrive historie. Sigurd Syversen (tidl. krigsfange) holder tale på Grini, flankert av den tyske militærattaché, oblt Rolf Becker. TROND ERIK VOLLEN For de som så Der ingen skulle tru der nokon kunne bu på NRK i januar vil Sæterstad Gård være kjent. Gården ligger 115 km fra Mosjøen mot svenskegrensen og har Norges første landbaserte oppdrettsanlegg for ellrøye. I tillegg driver de med geiter og overnatting. Medlemmer fra både Vefsn, Grane og Hatt elldal deltok på turen. De fleste hadde vært i Libanon eller Gaza i sin utenlandstjeneste. Første stopp ble i Hatt- elldal hvor det ble tid til torghandel i det nydelige været. Flere benyttet anledningen til blant annet å kjøpe steinovnsbakt brød eller kjøpe husflidsprodukter. Vel framme på Sæterstad Gård ble veteranene møtt av Siri Kobberrød som ga en beskrivelse av hvordan gården hadde utviklet seg fra starten rundt 1920 og fram til dagens moderne anlegg. Det pene været tillot at orienteringen ble gitt i friluft mens solen skinte. Inne fikk vi etterpå en innføring i hvilke muligheter en steinovn ga. På programmet sto selvfølgelig også en 3- retters lunsj med produkter fra gårdens sortiment. Til forrett ble det servert geitekjøtt med litt ost til, mens hovedrett selvfølgelig ble ellrøye med nødvendig tilbehør og litt til. Det hele ble kronet med en dessert som besto av forskjellige oster pyntet med bær. Et flott måltid i pene omgivelser. Til kaffen fikk alle prøve litt kaffeost i koppen. Det ga absolutt mersmak. Etter lunsj ble det tid til handel av gårdens oste- og ellrøyeprodukter før Knut Kastnes tok alle med på en omvisning innom geite øs, oppdrettsanlegg og egen kraftstasjon. Et imponerende anlegg. Knuts kunnskaper og pionérånd fenget forsamlingen. Nordlandsbuss stilte med sjåfør Per Kristian Brennhaug som loset den store turbussen med sikker hånd på den kronglete veien. Vel tilbake i Mosjøen var alle enige om at det hadde vært en opplevelsesrik tur. NVIO avd. Salten formelt stiftet AV KRISTIN BJERKLI FOTO TOR FRIBERG 23. oktober 2009 ble NVIO avd. Salten formelt stiftet på Fauske Hotell. Med Saltdal, Fauske, Sørfold, Hamarøy og Steigen som nedslagsfelt ønsker lokalforeningens leder Torfinn Sollund å samle både gamle og særlig unge yrkesmilitære med utenlandstjeneste i samme forening. - Det er utrolig viktig å ha et forum og et samlingspunkt der vi kan møtes for å prate om våre erfaringer og opplevelser, sier Sollund. Lokalforeningen teller allerede rundt 30 medlemmer. I styret sitter (fra venstre på bildet); styremedlem Magne Melvik, leder Torfinn Sollund, kasserer Finn Utheim, styremedlem Jon Harald Løkås, nestleder og sekretær Sverre Hagen og varamedlem Tom Midsund

19 :lokalforeningene :lokalforeningene 20-års gjensynstreff og minnestund Gaza 50 års jubileum Det var et kjærkomment gjensynstreff da 12 tilreisende veteraner fra UNIFIL 24 møttes i Mosjøen fredag 27. november. TROND ERIK VOLLEN Alle var de tjenestegjørende sammen med Rune Opland, som ble skutt og drept under dramatiske omstendigheter ved Bourhoz under sin FN-tjeneste i Libanon Med på gjensynstreffet var også Runes to søstre og bror samt deres ektefelle/samboer. NVIO avd. Mosjøen og omegn sto for arrangementet i samarbeid med forbundet. Gjensynstreffet startet med veterantreff og pizza på Milano Mat og Vinhus fredag kveld. Tilsammen var det 31 veteraner og pårørende som fikk høre president i NVIO, Odd Helge Olsen, fortelle litt om bakgrunnen for gjensynstreffet og om hvorfor det ble lagt til Mosjøen. Samtidig informerte Olsen om hvordan veteransaken har kommet mer fram i lyset de siste årene, om arbeidet med veterandirektivet, og om Forsvarets Veteransenter på Bæreia ved Kongsvinger. Vi fikk deretter høre foredrag av Stein Kynø om etterretning og terrorisme. Et meget interessant foredrag om litt av det som skjer bak kulissene og om hvorfor det er viktig å ha folk som forstår og kan "sette sammen puslespill". Mange av de tilreisende hadde ikke sett hverandre siden de gjorde tjeneste i UNIFIL så praten satt løst fra de møttes. Lørdag var de samlet hele dagen for å snakke om hendelsen og andre ting de opplevde i løpet av kontingenten. Enkelte hadde brukt mye tid på å samle sammen informasjon om den dramatiske hendelsen. Midt på dagen var de tilreisende og pårørende av Rune samlet til lunsj i Ellenstuen på Fru Haugans Hotel før lokalhistoriker Kjell Øksendal tok dem med på en times vandring og guiding i Mosjøens største severdighet; Sjøgata. Om kvelden var det festmiddag hvor det ble presisert av tidligere bataljonssjef, Odd Helge Olsen, at middagen ikke skulle være en sørgehøytidlighet, men at det hele skulle foregå i Runes ånd og at man nå må legge tingene bak seg og se framover. Han roste samtidig alle som hadde vært med under aksjonen 20 år siden. Alle hadde gjort en fremragende jobb under aksjonen. Gode historier kom på løpende bånd under det enestående måltidet som ble servert på hotellet. Søndag møtte veteraner og pårørende til gudstjeneste i Dolstad kirke. Sogneprest Jan Biering-Strand informerte den øvrige menigheten om bakgrunnen for at kirken fikk et såpass stort innslag av veteraner med beret i hånden og blåskjerf i halsen. Etter gudstjenesten gikk veteraner og pårørende i samlet flokk til gravplassen ved kapellet. Ved Rune Oplands grav holdt forbundspresidenten minnetale. Olsen takket alle veteranene for den gode innsatsen som ble gjort under den dramatiske hendelsen da Rune ble skutt og drept mens han gikk patrulje. Ingen ting kunne blitt gjort bedre enn måten laget og kompaniet reagerte på under aksjonen. Han takket også veteranene og pårørende for måten gjensynstreffet denne helgen hadde blitt utført på. Sammen med gjestene følte han at flere biter i puslespillet var falt på plass for mange. Likeså skrøt han av programmet som lokalforeningen hadde satt opp. Han avsluttet med at han følte at man nå må avslutte dette kapittelet og se framover, selv om minnene alltid vil være der. Forbundspresidenten og leder i lokalforeningen, Roy Brubakk, la deretter sammen ned krans ved graven. Begge gjorde honnør. Det samme gjorde de øvrige veteranene. Det var en beveget stund som fulgte. Stillhet, ettertanke og omtanke. Gjensynstreffet ble avsluttet etter minnestunden. Veteranene valgte å spasere tilbake til Fru Haugans Hotel før de spiste lunsj og sjekket ut for avreise. Rammene rundt dette gjensynstreffet hadde vært enestående, ble det kommentert av en tilreisende veteran. Tilreisende fra kontingent 24: Odd Helge Olsen (bataljonssjef), Stein Kynø (sjef kp A) og Ola Solvang (PIO), Stig Asak, Lasse Nilsen Alsaker, Jan Inge Edvardsen, Terje Pedersen, Peder Torbergsen, Ulf Larsen, Torfinn Sollund, Bjørn Stornes og Lars Sundnes. I oktober 2009 var det 50 år siden DANOR VI kom hjem fra Gaza. Vi i coy Nermoen ville feire dette med en jubileumssamling. Gaza hadde jo vært i media hele vinteren og vi er vel overveldet av å se at fiendebildet tilsynelatende ikke har endret seg på 50 år, selv om det i dette tidsrommet er delt ut 5 Nobelpriser for å ta vare på freden i området. Ved hjelp av en like gammel oppropsliste klarte noen av oss i Elverum å finne igjen 87 av kompaniets brave menn. Stor var nok overraskelsen når vi ringte de enkelte og meddelte at vi skulle prøve å få til en jubileumssamling. Vi tok deretter kontakt med vår utmerkede forening NIVO og møtte her stor forståelse for og hjelpsomhet med en slik kompanisamling. Jubileet ble reservert plass på Bæreia 5-7 oktober NVIO ved Knut Østbøll sørget for oppsett av variert program samt utsendelse av invitasjon og bekreftelse på deltakelse. Vi var 34 deltakere som møttes på Bæreia etter 50 år. De er vel ikke nødvendig å si at dette ble en beveget og gledelig opplevelse. Det drøyet heller ikke lenge før minner og Roar Holm til minne Budskapet om Major Roar Holms bortgang kom brått og uventet. En stor forsvarsvenn har gått bort så altfor tidlig, han døde 7 september 68 år gammel. Roar Holm var et aktivum på så mange måter, han var en ressursperson som stilte opp der det var behov for det. Han var positiv, hadde klare og sterke meninger og formulerte seg på en utmerket måte. Han elsket livet, menneskene rundt seg og ikke minst naturens mangfold. Han likte å ferdes i skog og mark sommer som vinter. Hans jakt turer i inn og utland sto sentralt i hans liv. Kaffe og vaffelservering i hjemmet på Koppang hvor inntekten gikk til skolemusikken. Roar var glad i korpsmusikk. 17 mai uten musikk var for ham utenkelig. Ved siden av stillingen som teknisk sjef i Stor Fra fredsmonumentet på Riksgrensen mellom Norge og Sverige ( Morokulien ). Foto: Knut Østbøll fordums opplevelser ble høylydt utvekslet. Programmet for treffet ble sikkert ledet og gjennomført av Knut Østbøll til alles store tilfredshet. Men det er klart at kveldstimene i salongene på Bæreia også var umistelige. Vi fra coy Nermoen som deltok på jubileet Elvdal kommune var hans engasje- ment i forsvarssak og forsvaret viktig i hans liv. Roar Holm var Avsnittsjef i Midt-Østerdal HV avsnitt fram til 1993, han tjenestegjorde i en rekke internasjonale operasjoner både militært og sivilt i perioden For sin lange og allsidige internasjonale tjeneste var han tildelt Medaljen for internasjonale Operasjoner med laubærgren i 2003 etter innstilling av Forsvars -sjefens medaljeråd. I tillegg var han tildelt en rekke medaljer fra FN og Nato operasjoner. Roar Holm var medlem av Hedmark FN Veteranforening fra og med 2002, fra 1 jan 2009 Norges- Veteranforbund for Internasjonale operasjoner avd Hedmark Han var sterkt engasjert i arbeidet for Forsvarets Veteraner, da foreningen hadde behov for å utdanne ny ansvarlig for Kameratstøtte arbeidet stilte Roar Holm vil takke NVIO ved Knut Østbøll for opplegget og gjennomføringen av jubileumstreffet. Ikke minst vil vi også takke ledelse og betjening ved Bæreia Veteransenter for fint og godt opphold. Magnar Nermoen seg positiv til oppgaven, og var nå i gang med å gjennomføre kurs målrettet for denne funksjonen. I forbindelse med renoveringen av General Otto Ruges plass på Terningmoen sommeren 2009 var Roar Holm den naturlige prosjekt - ansvarlige. Prosjektet ble formelt avsluttet i regi av HV-05 onsdag 19 aug 2009 med bla utøvende kunstner Tore Bjørn Skjølsvik tilstede. På vegne av NVIO s President Odd Helge Olsen og forbundet overbringer vi den dypeste medfølelse i sorgen til familien På vegne av NVIO. Hedmark lyser vi fred over Roar Holm s minne. En forsvarsvenn har gått bort. Bjørn Viktor Steen, Leder. Norges Veteranforbund for Internasjonale operasjoner. Avdeling Hedmark

20 :kontakt: med leserne :kontakt: med leserne Hei redaktør! Ser i Sjekkposten nr. 3 og nr. 5 at Lars Reiermark er tildelt BNBBs hedersmedalje og Forsvarsmedaljen med Laurbærgren. Det var jammen på tide at noen våknet opp og fekk opp øynene for alt Lars har utført gjennom tidene. Det er ingen etter min mening som har fortjent dette mer enn Lars Reiersmark. Jeg skal ikke her ramse opp hans fantastiske innsats for UN og forsvarssaken, det meste kan leses i Sjekkposten nr. 5. Jeg er selv en UN-veteran fra Gaza og Libanon, og hadde den glede å treffe Reiermark noen ganger i Nacoura. En budeie som har melket kyr i 50 år, får automatisk Kongens Fortjenestemedalje. Reiermark har etter mine beregninger langt over 50 år i forsvarstjenesten. Var det ikke på tide at noen med autoritet innstilte han for denne medalje? Er ellers veldig fornøyd med den måten du redigerer Sjekkposten på. Øyevitnet - 30 år etter Veteraner besøker Irak Veteraner har ofte besøkt gamle slagmarker for å hedre falne kammerater. Britiske soldater besøker Falklandsøyene. Veteraner fra mange land samles i Normandi. Amerikanske veteraner drar på pakketur til Viet-Nam. Norske veteraner reiser til Libanon. AV RASMUS FALCK Ikke alle har det like lett som stabssjersjanten og Irak veteranen, som er en av amerikanernes håpefulle i alpint, under Paralympic i Vancouver til vinteren. Derfor kan nå amerikanske veteraner, som er blitt såret i Irak, reise tilbake til stedet der de ble skadet, som et ledd i behandlingen for å få en psykologisk avrunding av hendelsen. Dette er første gang slike besøk foretas mens krigen veteranene deltok i ennå pågår. En gruppe på åtte skadede var nylig tilbake til kampområdet der de ble skadet. Dette var den andre gruppen i den såkalte Operation Proper Exit som tilbringer en uke i Irak. I sommer deltok de første seks soldater med amputerte legemsdeler. De besøkte i alt syv ulike militære installasjoner. I følge den offisielle hjemmesiden til den amerikanske hær besøkte den andre gruppen mange av de stedene der de ble såret for ved selvsyn å se fremgangen de og kammeratene hadde bidratt til. Deltagerne fikk hver sin kontaktperson som de også kunne utveksle krigshistorier med. En av veteranene fortalte at første gang han gikk tur med sin hund etter amputasjonen løp hunden av sted med den kunstige armen. Humor som deles mellom de som har mistet et lem og andre skadede hjelper den enkelte med å komme over ulykken. En av deltagerne mistet venstre hånd ved en granat eksplosjon. Etter rekonvalesent opphold ved militærsykehuset i Washington kunne han ikke få Irak ut av hodet. Han studerte arabisk to sommere i Marokko. I våres mottok han sin bachelor grad i Midle Eastern Studies betalt av Forsvaret (GI Bill). Han ønsker nå en sivil karriere i den arabisk språklige verden, enten i Nord-Afrika eller i Midt-Østen. Han nølte ikke med å melde seg på til Operation Proper Exit. Initiativtager til Operation Proper Exit var en liten veldedig stiftelse. Kanskje noe å tenke på for de som arbeider med veteranenes ve og vel her hjemme? Kan mental styrke læres? Red. svarer: NVIO arbeider for å få til besøksreiser i behandlingsøyemed til tidligere operasjonsområder. I første omgang til Libanon og Balkan, i tillegg til de "vanlige" besøksreisene til Libanon. Dette arbeidet er i et tidlig stadium. Vi er kjent med at danske veteraner har gode erfaringer med slike reiser til Balkan. Red. Mvh. Kapt. (R) Sigurd Romøren Æres den som æres bør. Til informasjon; Forsvarets medalje med laurbærgren, som er tildelt Lars Reiermark, rangerer høyere enn Kongens Fortjenestemedalje, og er Forsvarets medalje for nettopp lang og tro tjeneste, og for særlig stor innsats. Red. I Sjekkposten nr skriver jeg om UNEF II, og på side 31 forteller jeg om en episode hvor en norsk kolonne på vei ut fra FN-leiren i Ismalia ble hjulpet ut i siste øyeblikk av en svensk kaptein, som sørget for at vi kom ut til rett tid. I den anledning fikk jeg for noen uker siden en telefon fra Sverige, hvor en svensk FN-veteran, Michael Elovsson, kunne fortelle at han hadde hørt historien tidligere, da av sin far, som på den tid var svensk kaptein og hadde vært stasjonert i Ismalia i sluttfasen av UNEF II. - Om jeg husket hvordan kapteinen så ut? Jeg sa som sant var at så vidt jeg mintes så var det en kraftig fyr med bart og minst to FN-tjenestemedaljer på brystet, og at jeg også mente å huske at han hadde det svenske fallskjermstegnet på lommen, men at jeg ikke kjente navnet men forstod at han var NK i det svenske stabskompaniet, som på den tid var stasjonert i Ismalia og som akkurat den dagen også stod for vaktholdet. Det ble et øyeblikk stille på telefonen, så sa min svenske kollega; - Vet du Lars, du har akkurat beskrevet min far, slik han så ut på et gammelt fotografi fra den tid han var NK i Stabskompaniet i UNEF II. Hva svarer man da? - Send meg fotografiet, så kanskje det kan publiseres i Sjekkposten, og hils din far så mye! Så gikk det noen dager og jeg fikk brev fra Sverige med fotografiet tilsendt, sirkelen er rund! Her er han så, 30 år etter, øyevitnet, Kaptein Elovsson, UNEF II 1979; takk for hjelpen! Lars Reiermark Den amerikanske hær ønsker at alle soldater skal få intensiv trening i å mestre følelser. I følge avisen International Herald Tribune skal dette være første gang militære enheter får slik opplæring. AV RASMUS FALCK Hensikten er å bedre yteevnen i krigssituasjoner og forebygge mentale helse problemer, som depresjoner, post traumatiske lidelser og selvmord. Dette er problemer som i større eller mindre grad plager 20 prosent av de hjemkommende amerikanske soldater fra Afghanistan og Irak. Meningen er at samtlige 1,1 millioner amerikanske soldater, enten de er i hæren, reserven eller Nasjonalgarden, skal gjennomgå slik trening. Første skritt er å lære opp sersjanter som skal stå for treningen. Dette skal være på plass før sommeren. I et intervju nylig uttalte den amerikanske Hærsjefen general George W Casey, jr at programmet, som er anslått til å koste 117 millioner dollar, er et tiltak for å endre kulturen i hæren. Denne har generelt vært preget av at snakk om følelser er et tegn på svakhet. Generalen uttalte videre at han ikke var sikker på om hæren var moden for slik trening. Han påpekte også at en effekt av gjentagende deployering til krigsteatre hadde resultert i flere selvmord og post traumatiske lidelser. Dette har overbevist mange om at vi trenger et program som gir soldatene og deres familier en bedre måte å håndtere disse problemene på. Det Amerikanske Forsvaret har samarbeidet med Positive Psychology Center ved Universitetet i Pensylvania om opplegget. Kritiske røster påpeker at det ikke foreligger fakta som underbygger at det finnes noe program som kan gjøre soldater mer motstandsdyktige. Uansett dette er et tiltak vi må følge med på! Etterlysning: Forsøker å finne Vk Pettersen fra Trønderlag. Kanskje du heter Ronny til fornavn. Vi var sammen i Libanon i kontigent 17. men du hadde også tjenestegjort i kontigent 16. Vi var i kompani A. Tropp 1, og vår lagfører var Sjt Anders Odnakk fra Horten. Vår nestlagfører var Østby, og han kom også fra kontigent 16. Ser du dette ville det være hyggelig om du tar kontakt med meg på mail eller tlf for en mimrestund. Mvh. Dag-Erik Ernstsen fra Harstad 38

21 :invitasjoner: Myndighetsgodkjent sletting av informasjon Ørneskrysset Bensin & Service Havneveien 8, 8150 Ørnes Telefon Snøscootertur i Nordæs, Sverige NVIO avd. HAMAR og Omegn inviterer til Snøscootertur i Nordæs, Sverige. Fra torsdag/ fredag til søndag. Et rimelig alternativ med hyggelige priser. Oppstart så fort det er kommet nok snø. Ring/mail Knut Johannessen for nærmere info. Mob.: Mail: Utleie av feriehus i Portugal Høy standard, barnevennlig, europas reneste strender, eget servicekontor. Medlemmer får 10% rabatt ved bestilling Husk, du finner NVIO også på web Nå i norsk utgave Til lokallagene! Vi åpner for lokale støtteannonser i Sjekkposten Vet du om bedrifter i DITT nærområde som ønsker å støtte Veteranarbeidet gjennom støtteannonse i Sjekkposten? Tips oss om bedrifter du tror kan være aktuelle og vi tar oss av all kontakt. Sjekkpostens nedslagsfelt er både lokal og riksdekkende. med ca 8000 medlemmer fordelt på lokallag over hele landet er Sjekkposten et fornuftig annonsevalg. Send e-post med navn og tlf.nr på mulige bedrifter fra ditt nærmiljø til Mer medieinformasjon finnes på under linken Sjekkposten. Kongo jubileumet i 2010 Den økonomiske støtten er ikke helt klar i øyeblikket for 50 års markeringen av ONUC, men under forutsetning av at denne går i orden, planlegges følgende: Innbydelse vil bli sendt ut i januar 2010 Arrangementet vil finne sted i Oslo juni 2010 på Hotel SAS Radisson (ved Slottet) Fremmøte fredag etter middag, med et program utover kvelden (bli kjent med hverandre, mimre, se på bilder m.m), og en enkel bespisning Lørdagens program vil foregå på Akershus Festning. Detaljene er ikke klare, men det vil sannsynligvis bestå av ; Foredrag om Kongo før og nå, bekransning av minnesmerke, omvisning på Akershus slott og kirke, lunsj i Fanehallen, og litt tid til egen disposisjon før festmiddag på hotellet på kvelden. Avslutning etter frokost på hotellet søndag Av de totalt veteranene som deltok fra Norge i ONUC , har vi i dag oppdaterte lister på 470 veteraner. Av disse har over 100 stk meldt ønske om å delta på det planlagte Kongo-jubileumet. Om du er Kongoveteraner og mistenker at du ikke står på våre lister, kan dette kontrolleres hos: Knut Østbøll på mobil: , e-post; 40 41

22 :kontakt: nye bøker :kontakt: nye bøker BOKEN DET DANSKE FORSVARET VILLE STOPPE Thomas Rathsack i samarbeid med Dennis Drejer ELITESOLDAT I krig på fremmed jord Elitesoldat i krig på fremmed jord. Av Thomas Rathsack i samarbeid med Dennis Drejer. Vigmostad & Bjørke 2009 innbundet, 299 sider Illustrert i farger og sort/hvit. Kr. 348,00 ISBN Dette er den norske utgaven av den danske Jæger I krig med eliten som vakte både oppsikt og oppstyr i Danmark da den utkom høsten Denne anmelder har lest boken på dansk og forstår ikke riktig at det skal være nødvendig å skifte tittel når den nå kommer på norsk, men la det ligge. I Danmark er forlaget Peoples Press politianmeldt for brudd på straffelovens bestemmelser om rikets sikkerhet, og forfatteren selv er kommet i klemme angivelig for brudd på taushetsplikten, men store deler av det danske Forsvaret forsvarer både boken og forfatteren og mener at det ikke er noe å komme etter som det heter på dansk. Den danske forsvarssjefen valgte riktignok å forlate sin stilling med øyeblikkelig virkning og flere danske offiserer er under etterforskning for sin befatning med saken, bl.a- en såkalt lekkasje av en angivelig arabisk nettutgave. Den store danske avisen Politiken trykket i midlertidig hele boken i presse- og trykkefrihetens navn som bilag til en av sine morgenutgaver, og mener ellers at boken godt tåler å offentliggjøres da den bl.a. bidrar til å avmytifisere den tjenesten som Rathsack beskriver, og som avisen ellers mener den danske offentligheten har krav på å få vite noe om. Det er denne anmelder i og for seg enig i, men når det i følge bokens norske vaskeseddel hevdes at Den (boken) gir et helt unikt innblikk i en virkelighet vi ellers er avskåret fra å få kunnskap om, så er det en påstand som i hvert fall ikke deles av denne anmelder, hvis man med det mener beretninger om tilværelsen som spesialsoldat. Mange tidligere jegersoldater, også danske (Carsten Mørch, Moltke), men særlig britiske (Mike Curtis, Chris Ryan, Andy McNab, General Sir Peter de la Billiere og General Sir Michael Ross), og amerikanske (Michael R Gordon/Bernard E. Trainer) o.a. har skrevet noenlunde tilsvarende bøker med beskrivelser eller del beskrivelser a jegersoldatens hverdag i garnison, i felten, i selve stridsmiljøet, med vekten på de ting som preger miljøet, så som utvelgelse, trening, forberedelse, selve operasjonen eller operasjonene med spesiell henvisning til de nærmest ubrytelige bånd som tjenesten gir og krever av den enkelte, om kameratskapet og om tomheten når noen faller fra, samt egne følelser når et oppdrag er over og neste venter. Denne boken beskriver i midlertidig en dansk jegersoldats hverdag i Irak og i Afghanistan, i en politisk og militær situasjon i en pågående konflikt som ellers er kjent i generelle vendinger fra dagspressen, radio og ernsyn i et land hvor 22 unge menn hittil har mistet livet i en konflikt som faktisk støttes av opinionen; det er det unike. Boken bør leses og vurderes ut fra det uten sammenligning med andre nasjoners tilsvarende tjenester. Dette er en historie om Danmark i krig anno 2007/8 sett fra en litt spesiell vinkel, med en klar subjektiv beskrivelse av opplevelser fra et lukket miljø, verken mer eller mindre, og bør leses og oppfattes som det. Når det er sagt, Rathsack skriver godt og den norske oversettelsen ved Morten Gaustad og Kurt Hanssen har ikke gjort den dårligere. Noe av det som slår en ved gjennomlesning av boken er forfatterens udelte glede ved det å være soldat; at guttedrømmen faktisk ble til virkelighet og hva det kostet å nå målet. Det er en glad og stolt soldat som forteller om det han oppfattet som sitt kall. Når det gjelder innholdet, så er jeg enig med andre som også har påpekt at noen av de forhold som fremkommer, særlig i kapittel 14, som minner om tilsvarende beskrivelser fra krigen mellom IRA og britene i Irland, antagelig innebærer et klart brudd på folkerettens regler om krigføring, noe som jeg som anmelder ikke ønsker å kommentere. Det behøver heller ikke leserne, det klarer seg å registrere hva Rathsack selv beskriver, om en del av tjenesten hvor man verken bærer uniform eller andre kjennetegn, ei heller bærer sine våpen åpent. Skal man tolke forfatteren riktig så må det være at dette ikke er unntaket, men også en del av spesialsoldatens hverdag slik den har blitt som den ytterste konsekvens av den kamp som vestlige demokratier fører mot internasjonal terror. Sånn sett er boken et viktig bidrag til den pågående debatt i Danmark, siden det er danske forhold som omtales, men i hvilken grad, om noen, det har relevans til tilsvarende norske forhold er nærmest umulig å si noe om, og da mister boken noe av sin aktualitet, i hvert fall for norske lesere. Forsøker man å anlegge en norsk forståelse eller tolkning, så vil det lett bli spekulasjoner og synsing, eller som å skulle sammenligne epler og pærer; det er begrensningen! Men leser man boken som en ung manns beretning fra konflikter i erne land (Irak og Afghanistan9 hvor også andre NATO-land deltar, så er det en spennende fortelling, godt dokumentert med mange gode og instruktive fotografier, mest i farger, men også i sort/hvitt. Illustrasjonene er mange og gode, papir og trykk førsteklasses; grafisk produksjon er ved John Grieg AS, Bergen som har laget en delikat og hendig bok, og prisen er til å leve med; anbefales. Lars Reiermark "Oppdrag hjemmefront - De norske soldatenes usynlige støtteapparat" Irene Ulstein Soleim J.M. Stenersens forlag, Oslo 2009, 175 sider Selv om vi har sendt soldater ut i internasjonale operasjoner gjennom mer enn 60 år, har det helt til de senere år vært gjort lite for de pårørende. Når noen har mistet livet eller har blitt alvorlig skadet, har det vært rettet en viss oppmerksomhet mot de pårørende og deres situasjon, men etter kort tid har de blitt glemt både av offentligheten og av Forsvaret. Selv om situasjonen er blitt noe bedre, med pårørendekontakter i avdelingene, pårørendesamlinger og andre tiltak, har det vært fokusert lite på hvordan de har det, de som blir igjen hjemme når ektefelle, barn, en nær slektning eller en venn reiser til et land i krig, der faren for å bli skadet eller drept er en del av hverdagen. Da Irene Ulstein Soleims mann Bjørn ble beordret til Afghanistan i en operativ lederstilling, begynte hun å skrive ned sine opplevelser, samtidig som hun satte seg fore å finne ut mer om hvordan støtteapparatet fungerte, hvordan andre pårørende opplevde situasjonen, og å få mulighet til å diskutere sine egne opplevelser med andre i tilsvarende situasjon. Soleim beskriver de blandete følelsene hun hadde da hennes mann fikk den stillingen han hadde ønsket seg i Mazar-e- Sharif glede på hans vegne for at han hadde fått en stilling som var viktig for ham, samtidig som hun var redd for hva som kunne komme til å skje. Hun forteller om hvordan det var å alltid måtte forklare og forsvare sitt og mannens valg, hvordan det var å skulle løse alle trivielle oppgaver på egen hånd, hvordan hun skjermet mannen fra sine hjemlige bekymringer slik at han kunne konsentrere seg om sine oppgaver, hvordan hun savnet å kunne diskutere disse med ham, og hvordan det er å leve med frykt og usikkerhet. Hun forteller, til dels med humor, om hvordan tilsynelatende enkle oppgaver, som å få fyr på en gassgrill eller klippe en hekk, blir store utfordringer, fordi dette er oppgaver hun ikke vanligvis har tatt seg av. Hun forteller om skuffelsen og frustrasjonen når Bjørn hadde noen etterlengtede permisjonsdager hjemme, men ikke rakk å komme hjem mentalt før han måtte reise tilbake, om ulike forventninger og om hvor vanskelig det var i tiden etter at oppdraget var avsluttet, før han klarte å lande i den hjemlige hverdagen etter et intenst oppdrag langt hjemmefra. For de pårørende (og for soldaten selv) varer et utenlandsoppdrag mye lenger enn tiden utenfor landets grenser. Oppdrag hjemmefront er en lettlest, men ikke overfladisk bok, med gode og levende beskrivelser av hverdagens mange små og store utfordringer, og en fin balanse mellom faktabeskrivelser, samtaler med andre og personlige opplevelser. Ettersom hennes mann ikke reiste ut som Livet endres radikalt når en av våre nærmeste reiser til et land der risikoen for å bli drept i høyeste grad er reell. en del av en oppsatt avdeling, falt hun utenfor det organiserte støtteapparatet, og var i stor grad henvist til å finne frem på egen hånd. Ved siden av sine egne opplevelser, har hun snakket med andre pårørende, med militære sjefer og politikere. Resultatet av dette er en viktig, stort sett velskrevet, ærlig, usentimental og dypt personlig bok om det å være en del av det usynlige støtteapparatet som Forsvaret er helt avhengig av når enkeltpersoner eller avdelinger sendes ut i internasjonale operasjoner. Boken anbefales for alle som er pårørende til noen som skal ut, er ute eller har vært ute i en internasjonal operasjon, for de som reiser ut og kommer hjem, for de som arbeider med pårørendespørsmål i Forsvaret og i veteranorganisasjonene, og for alle som er opptatt av de menneskene som berøres Vidar Falck FASTBALL Av Knut Braa Piratforlaget, 2009 innbundet, 233 sider Pris kr. 298,00 ISBN Hjalp vi morderne på Balkan til makten? spør forfatteren Knut A. Braa i bokens undertittel. Dette hans erde bok kom på markedet samtidig som rettsaken mot Radovan Karadzies startet i Haag i oktober, en tilfeldighet? Det kan man godt tro, eller man kan også la det være. Knut A. Braa skriver godt og engasjerende, og han makter å blande fiksjon og fakta på en slik måte at leseren nesten ikke vet om man leser en krim eller en redigert etterretningsrapport. Historien foregår i nåtid, men bakteppet er Natos krig mot Serbia i Kosovo i 1999, herunder vestlig etterretnings samarbeid med den kosovo-albanske UCK-geriljaen. Forfatteren tar i tilbakeblikk leserne med til Belfast 1976, til Mogadishu i 1993 og naturligvis Balkan 1999 før vi ender i Norge i en overraskende løsning som også inkluderer en ikke nødvendigvis smigrende omtale av personell tilknyttet Forsvarets Spesialkommando. La gå med at alle forbrytelser skal ha sine skurker, men personlig syns jeg det er mye sannhet i det gamle ord om at det er dårlig fugl som skiter i eget reir. Når det er sagt, det er overraskende og faktisk lett befriende at skurkene denne gang ikke er verken italienere, tyskere eller briter, men nordmenn (det må vi heller tåle) i en råtten intrige i samarbeid med Balkan-mafian som forsøker å utnytte de muligheter som krigen skapte til ny kriminell vinning i et spill hvor Braas helt, politimannen og reserveoffiseren Tom Falck løser flokene i et plot hvor ogsårepresentanter både for Storbritannia og det offisielle IRA deltar på det godes side. I Braas versjon havner vi midt i en kynisk transaksjon som kort fortalt dreier seg om en container med prostituerte kvinner på vei fra Balkan mot en uviss skjebne i England i bytte med en våpenlast med sofistikerte våpen fra et tidligere IRA-lager som ikke ble oppgitt til myndighetene ved fredsslutningen i Nord- Irland. Hvis kvinnenes ulike kroppsdeler utnyttes som donorer vil den økonomiske gevinst være enorm, og våpenlasten vil på sin side ytterligere befeste enkelte spesielle gruppers grep om et land og et folk som vel har lidd nok. Ikke uventet har boken også vakt internasjonal oppsikt, ikke minst pga beskrivelsen av det man best kan kalle bakteppet og som forfatteren selv sier under henvisning til Karadzies hemmelige dokumentasjon Spekulasjonene og lekkasjene har vært store og mange, og i samråd med Radovan Karadzies advokat har jeg derfor fått tillatelse til å offentliggjøre de mye omtalte hemmelige dokumentene som Norge sendte til Haag. Så langt Braa, men han sier ikke noe om hvem som eventuelt skulle ha gitt han tillatelse til å offentliggjøre dokumentene. Forfatteren erkjenner at han forholder seg til en ren fiksjon, men avslutter likevel med følgende hjertesukk myntet på de operatører boken beskriver, Det er trist å tenke på at de om noen år kanskje kommer til den erkjennelse at saken de kjempet for ikke var den de trodde. Anbefales Lars Reiermark 42 43

23 :medlemsservice Historie, religion, politikk, borgerkrig, FN-innsatsen og ikke minst: turistlandet! Boken om Libanon gir en god oversikt over det sammensatte og kaotiske landet på en lettlest måte. Libanon er også ett flott land med rik historie og vakre steder med god mat og drikke. Libanon har mange godt bevarte minner fra romertiden, og er et uutforsket turistland. Boka koster veil. kr. 349,- Boka er tilgjengelig i bokhandelen og direkte fra forlaget; tlf: Pris i bokhandel er 349, men jeg tar 350 inkl frakt (som er det samme som kr frakt). Giverglede søkes til stiftelsen «Veteranhjelp» En av Forbundets oppgaver er å hjelpe veteraner og deres pårørende som sliter etter utenlandstjenesten. Enkelte ganger kan veteranene få akutte økonomiske problemer som må løses umiddelbart. For å kunne gi slik øyeblikkelig hjelp, har NVIO opprettet Stiftelsen Veteranhjelp. Pengene går utelukkende til å hjelpe veteraner og pårørende som trenger økonomisk støtte. Betaling skjer til Kontonr Nyttige lenker Her er et utvalg lenker til nyttige nettsteder. For enda flere, se våre nettsider VETERANER Forsvarets Veteran administrasjon: Roger Helmers: myspace.com/rogerhelmers, reverbnation.com/rogerhelmers Kameratstøtte.no: Dovrefjell alliansen: World Veterans Federation: Courage to Care Campaign: usuhs.mil/psy/courage.html Veterans and Military Family Health: eplus/veteransandmilitaryfamily health.html FORSVARET Forsvarsdepartementet: html?id=380 Forsvarsnett: Befalets Fellesorganisasjon: Norges Offiserforbund Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL): Norsk Tjenestemannslag NTL: Personellforbundet: Forsvarets Forum: Hjelpetelefoner Kameratstøttetelefonen: Mental Helses hjelpetelefon Kirkens SOS Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: Hærens styrkers senter for pårørende: FN-sambandet: Folk og Forsvar: Milforum Norske reserveoffiserers forbund PSYKISK HELSE- ORGANISASJONER Mental Helse Modum Bad Senter for Krisepsykologi: HELSE Doktor Online Norsk Pasientskadeerstatning Fritt sykehusvalg RUSTILTAK Anonyme Alkoholikere NaNorge ANDRE NYTTIGE NETTSIDER Advokaten hjelper deg Sjøforsvarets pårørendetelefon Luftforsvarets pårørendetelefon Røde Kors-telefonen for barn og unge: Bekymringstelefonen Voksne for barn: President Odd-Helge Olsen Kristiansand Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Tlf: Mobil: Visepresident Jon Birger Berntsen Oslo Ullevålsveien 82 C, 0454 Oslo Mobil: E-post: Styremedlem Svein Dyrvik Trønderlag 7105 Stadsbygd Tlf Styremedlem Anne Kari Andreassen, Sunnmøre Niels Windsvei Ålesund Tlf P Mobil: Styremedlem Heidi J. Brudal Ringerike Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mobil: Styremedlem Ola van der Eynden, Midt-Finnmark 9710 Indre Billefjord Tlf ,Mobil: Kontor Banak Mil tlf Forbundstyret i NVIO 2008/2010 Styremedlem Olav Tofte Larssen, Rana og omegn Olderveien 14, 8622 Mo i Rana Tlf: , Mobil: Varamedlem Kjell Brosten Rogaland Øvre Stokkavei Stavanger Tlf Mobil: Varamedlem Frank Freding Bodø Langstranda 5, 8003 Bodø Mobil: Varamedlem Jon Hildrum Namdal Prestekrageveien Namsos Mobil: Varamedlem Odd J. Bentsen Haugaland Kvednahaugveien Torvastad Tlf.: M.: Varamedlem Johnny Brenna Vestfold og Telemark Gårdsbakken 39 F, 3256 Larvik Mobil: Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene Region 1: Finnmark og Troms Ola van der Eyden og Frank Freding Region 2: Nordland Olav Tofte-Larssen Region 3: Trøndelag Svein Dyrvik og Jon Hildrum Region 4: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Anne-Kari Andreassen Region 5: Hordaland, Rogaland, Agder fylkene, Vestfold Odd Helge Olsen, Kjell Brosten, Odd J. Bentsen, Johnny Brenna Region 6: Resten av landet Jon Birger Berntsen og Heidi J. Brudal 44 45

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Norwegian Police Support to the Afghan Authorities Kabul Afghanistan

Norwegian Police Support to the Afghan Authorities Kabul Afghanistan Norwegian Police Support to the Afghan Authorities Kabul Afghanistan REISEBREV FRA AFGHANISTAN Her kommer et reisebrev fra en Brandvaling i Afghanistan. Etter en lang reise på ca 30 timer med stans i Transpor

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 2 3 Langsiktige mål 2010 2015 Forbundet skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål: 1. Veteranrettigheter Alle veteraner får anerkjennelse

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling Amal Aden Min drøm om frihet En selvbiografisk fortelling 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-29246-0

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier.

Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier. NVIO STRATEGI 2015-2020 Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier. 2015 2020 NVIO skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål i fokusområdene:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Okhaldhunga Times oktober 2010

Okhaldhunga Times oktober 2010 Okhaldhunga Times oktober 2010 Kjære venner, Vi har nettopp kommet tilbake fra en lang sommer i Norge, så det blir smakebiter fra tilbakereisen. Det er en rar følelse å reise til Okhaldhunga, for når vi

Detaljer

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Anne Thurmann-Nielsen, Dagbladet.no, 04.12.2007 RASENDE: Som 24-åring fikk Malalai Joya tre minutters

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien.

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Var aldri redd Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Åshild Eidem (tekst og foto) Hun kan ikke

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer