LOKALISERING AV TITANDIOKSID NANOPARTIKLER I GINGIVALE FIBROBLASTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKALISERING AV TITANDIOKSID NANOPARTIKLER I GINGIVALE FIBROBLASTER"

Transkript

1 NANO100 STUDENTHOSPITERING LOKALISERING AV TITANDIOKSID NANOPARTIKLER I GINGIVALE FIBROBLASTER 30. april 2014 Anita Lien, Marius Helland og Erik Larsen Bachelorprogram i Nanoteknologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Allégaten 41, 5007 Bergen Universitetet i Bergen - Veiledere: Julia Schölermann (PhD), Mihaela R. Cimpan (Førsteamanuensis), Paul Johan Høl (PhD) og Nils Roar Gjerdet (PhD) Institutt for klinisk odontologi - Biomaterialer Årstadveien 19, 5009 Bergen Universitetet i Bergen

2 Ansvarsområder: Introduksjon: Marius, metoder: Erik, resultat: Anita. 1 Introduksjon 1.1 Bakgrunnsinformasjon I dag ser man i større og større grad at man benytter nanopartikler (NP) og nanomaterialer i produkter man omgir seg i hverdagen. Disse produktene har fått forbedret egenskaper, og man nyter godt av nyvinningene nanoteknologi har gitt. Ett av de mest brukte materialene er titandioksid (TiO 2 ). Hvert år brukes omtrent 46 millioner tonn titandioksid som fargestoff i maling, lakk, papir, plastprodukter, blekk, mat, medisin (piller) og i mange tannkremer. Dette er på grunn av stoffets opasitet (ugjennomsiktighet), som blant annet i maling gjør at det har blitt kalt det perfekte hvitt [1]. Stoffet brukes også i kosmetikkindustrien; deriblant i tatoveringer, sminkeprodukter og i solkremer. Det brukes i så å si all solkrem på grunn av dets høye brytningsindeks, som gjør at det absorberer mesteparten av de skadelige UV-strålene, og omdanner dem til energi i form av varme. UV-absorberingsegenskapene har også ført til stor anvendelse i plastprodukter, der absorberingen gjør at plasten unngår skade fra UV-stråler [1]. Med nye fremskritt kommer også ulemper, nemlig de uønskete effektene av nanoteknologiske nyvinninger. I dag brukes begrepet nanotoksikologi som en samlebetegnelse på bivirkninger og skadelige effekter av nanopartikler og nanomaterialer. Levende organismer blir jevnlig utsatt for nanopartikler i naturen, disse oppstår blant annet i skogbranner, under vulkanutbrudd, produksjon av biogen magnetitt og virus er ofte på nanoskala. Det er store forskjeller på de fysikalske og kjemiske egenskapene til naturlige partikler og kunstig fremstilte partikler på nanoskalaen. Dette på grunn at naturlige partikler har stor variasjon i størrelse og svært kompleks kjemisk natur, mens de kunstig fremstilte partiklene har svært spesifikk størrelse og presise egenskaper. Når det gjelder toksikologiske egenskaper, er det fortsatt mye usikkerhet og mye forskning som gjenstår [2]. 1.2 Titandioksid i implantater Titan og dets legeringer brukes ofte i implantater, der det på overflaten dannes en film av titandioksid (TiO 2 ) over tid [3]. Denne filmen har lav motstandsdyktighet mot slitasje, og som et resultat av slitasjen frigis det partikler på både mikro- og nanonivå. Disse partiklene kan bli frigitt til det omkringliggende myke og harde vevet, og nå fjerntliggende organer som lever, milt og lunger. Bekymringene rundt helse- og miljørisikoen av disse partiklene er økende, og tallrike in vitro (latin: på glass) studier rapporterer at nanopartikler er mer biologisk aktive enn tilsvarende mikropartikler av samme kjemiske sammensetning [3]. Hittil har mange studier rundt TiO 2 konsentrert seg om å bestemme de fysikalsk-kjemiske egenskapene til nanopartiklene, og lite in vitro forskning på å undersøke deres biologiske effekter og hvordan partiklene oppfører og fordeler seg i kroppen [4]. 1.3 Problemstilling I odontologi brukes titan og titan-baserte legeringer i implantater, og det dannes titandioksid på overflaten av implantatene, 1

3 som beskytter mot korrosjon. Titan brukes i implantater fordi den er lett, korrosjonsresistent og har gode mekaniske og biologiske effekter. Dette er egenskaper som karakteriserer bulktitan, og til sammenligning kan nanopartiklene ha forskjellige egenskaper enn bulkmaterialer. Titanimplantater som erstatter tenner befinner seg i kjevebeinet, der nanopartiklene kan oppstå på grunn av slitasje og abrasjon (mekanisk skuring av en overflate)[5]. Problemstillingen er å observere om gingivale fibroblaster (GF) tar opp TiO 2 nanopartikler, og i så fall hvor nanopartiklene kan lokaliseres i cellene. I odontologisk sammenheng er det ofte interessant å se hvordan cellene fra bindevevet i tannkjøttet, som på fagspråket kalles gingivale fibroblaster (GF), blir påvirket. Hvilke konsekvenser NP kan ha på tannkjøttvevet og hvilke helserisiko det kan medbringe, er andre aktuelle forskningsfelt. størrelse og krystallografisk struktur. Titandioksid eksisterer i flere forskjellige faser (anatase, rutile og brookite) [4], og disse har forskjellige toksiske egenskaper. Partikler under 10 nm eksisterer stort sett i den mer photoaktive fasen anatase, mens større partikler eksisterer enten som ren anatase eller rutile, eller en mix av disse. Studier har vist at anatase TiO 2 NP er ca. 100 ganger mer toksiske enn tilsvarende rutile TiO 2 NP [6]. I tabellen kan man se hvilke NP som karakteriseres som rutile, anatase og mixture. Gjennomsnittlig diameter i cellekulturvæske til de forskjellige NP er nevnt under Hydrodynamic diameter*. Dette er størrelsen til NP i løsemiddel. Figuren er redigert i den forstand at (D) Ti4 er fjernet fra original figur, da denne partikkelen ikke ble brukt i studiet. 1.5 Fremgangsmåte 1.4 Hvordan blir celler i kroppen påvirket av Nanopartikler? Vi brukte 6 typer kommersielle TiO 2 nanopartikler som hadde forskjellige fysikalsk-kjemiske egenskaper, og som blir referert til som Ti1-3 og Ti5-7. Dette er de samme partiklene som ble brukt i artikkelen Allouni et al. 2012, med unntak av Ti4 (Tabell 1). Vi ønsket å se om NP i det hele tatt ble tatt opp i GF celler, og i så fall fastsette lokaliseringen, og deretter se om NP fordelte seg i f.eks. membranen, cytoplasmaet eller omkring nucleus (cellekjernen). De seks forskjellige partiklene vi har brukt har forskjellige fysikalsk-kjemiske egenskaper, blant annet form, For å ha en celleprøve å eksponere for NP, ble det dyrket GF celler fra tannkjøttvevet til en anonym donor. Etter 48 timer, da cellene ble 70-80% konfluente, ble de eksponert for nanopartiklene. 100% konfluent vil si at hele overflaten er dekket av celler, og at det ikke er mer rom for vekst. Cellene ble eksponert av fortynninger av stamløsningene, for lettere å detektere mulig agglomerering i cellene. For å klargjøre prøvene for mikroskopering med mørkefeltmikroskopi, ble det brukt en metode som heter Immunofluorescence. Det er en prosses som både fargelegger og fikserer cellene for å hemme videre vekst og celledeling. 2

4 Tabell 1: Fysikalsk-kjemiske data av TiO 2 NP brukt i studiet. Ti4 er ikke brukt i studiet (Tabellen er hentet fra [4]) 3

5 Figur 1: TEM bilder som viser morfologi og størrelse til TiO 2 NP. (A) Ti1, (B) Ti2, (C)Ti3, (E) Ti5, (F) Ti6, (G) Ti7. (Bildet er redigert, hentet fra [4]) 2 Metoder 2.1 Tining av celler og cellekultur Cellene som er brukt er GF-celler hentet fra en anonymisert pasient sitt tannkjøttvev. Cellene ble lagret i cellebank (IKO, UiB, Bergen) i flytende nitrogen. Cellene ble tint i vannbad ved 37 grader Celsius. Etter tining ble cellene dyrket i 75 cm 2 cellekultur flasker, i Dulbecco s Modified Eagle s Medium (DMEM), supplert med 10% fetal bovine serum (FBS), ved 37 grader Celsius, ved normal luftfuktighet, tilsatt 5% CO 2 (g). 4

6 Cellekulturmedium ble skiftet ut etter 2 timer og 24 timer og cellene ble dyrket på glassplater i 48 timer før eksponering. ca. 2,5 minutter før eksponering av celler. Ved å vende på stamløsningene etter sonikeringen, oppnådde man at alle stamløsningene beholdt sin homogene tilstand før eksponeringen. 2.3 Eksponering av celler med TiO 2 NP Figur 2: Lysmikroskopi av GF celler før NP eksponering. Pil 1: celle som ikke har festet seg til glassplaten, pil 2: celle som har festet seg til glassplaten, pil 3: celle som ikke har festet seg til glassplaten (blir antatt som død) og pil 4: celle som har festet seg til glassplaten og utfoldet. 2.2 Stamløsning Det ble laget seks stamløsninger med NP 1,0g/L, henholdsvis Ti1, Ti2, Ti3, Ti5, Ti6 og Ti7, samt én kontroll løsning, Cntl, som inneholdt destillert H 2 O(l). Konsentrasjonsforholdet, 1:200, gjorde at cellene ble eksponert med en konsentrasjon cirka lik 5 mg/l NP. I Tabell 2 under kan man se de eksakte verdiene som ble veid inn ved hjelp av en finvekt: Tabell 2: Innveide verdier til stamløsningene Titan Totalt i kolbe Tilsatt vann i kolbe 1 0,0379g 38,0mL 2 0,0210g 21,0mL 3 0,0245g 22,0mL 5 0,0244g 24,5mL 6 0,0251g 25,2mL 7 0,0200g 20,0mL For å unngå agglomerering til større partikler i stamløsningene, ble løsningene ultrasonikert i Runde glassplater ble rengjort ved bruk av Piraña acid i ca. 20 minutter. Piraña acid består av 1 del H 2 O 2 (l) + 3 deler H 2 SO 4 (l). Etter rengjøringen ble glassplatene skylt med destillert H 2 O(l) og lagt i testbrønner. Cellene ble lagt på glassplatene med litt cellekulturmedium (DMEM) med 10% FBS for å unngå celle-uttørking. Direkte etter ultrasonikeringen ble det laget en fortynning av NP stamløsningene i cellekulturmedium (+FBS) og vann i cellekulturmedium til kontrollprøven. Mediumet i brønnene ble så skiftet ut til medium med NP og vann (kontroll). Eksponeringstiden varte i ca. 48 timer. I eksponeringstiden ble cellene oppbevart ved 37 grader Celsius, normal luftfuktighet, tilsatt 5% CO 2 (g). Da eksponeringstiden var utgått startet immunofluoresence-prosessen. 2.4 Immunofluoresence Immunoflouresence er en metode for å fiksere og farge cellekomponenter med fluorescente markører, brukt i forbindelse med fluorescens mikroskopi. Prinsippet bak Immunoflouresence går enkelt forklart ut på å farge ulike deler av cellene, slik at delene fremtrer ved bruk av mikroskopi. De ulike delene i cellene kan fargelegges med én bestemt farge, slik at man kan skille for eksempel nucleus fra cellemembran, og mitokondrier fra ribosomer, etc. Metoden som ble brukt er i hovedsak femdelt; Fixation, Quenching, Permeabilisation, Blocking og Antibody: 5

7 Fixation: få cellene i samme status. Det ble tilsatt 4% Performaldehyd (PFA) til glassplatene der cellene lå. PFA er et polymer av formalin, som krosslinker primære aminer med hverandre. Enkelt forklart får cellene et slags plastlag rundt seg som gjør at cellene i praksis ikke er levende, da cellene ikke kan celledele eller bevege seg. Plastlaget er i dette tilfellet proteiner som har reagert med PFA som kobler seg sammen rundt cellene som en slags hinne. Etter ca. 20 minutter ble glassplatene vasket med PBS (Phosphate buffered saline). Quenching: få bort all resterende formalin som er på prøveplaten etter fixation. Det ble tilsatt en blanding av 0,1 M Glysin og PBS til glassplatene. Glysin binder seg til primære aminer, slik at man kan fjerne overskudd av formalin. Etter ca. 20 minutter ble overskudd av formalin vasket med PBS. Permeabilisation: lage hull i cellemembranen, slik at inneliggende strukturer, som for eksempel nucleus, kan markeres. Det ble tilsatt en blanding 0,5% TritonX og PBS til glassplatene. TritonX er en type zwitterion (dipolar ion) som interagerer med cellemembranene og lager små hull i den. Det gjør at man spesifikt kan markere de delene av cellene man ønsker. Etter ca. 5 minutter ble TritonX vasket vekk med PBS. Blocking: gjøre klart til markeringen. Det ble tilsatt 3 % BSA (Bovine Serum Albumin). BSA er et protein som er svært uspesifikt, som fester seg til alle cellulære strukturer via ikke-kovalente bindinger. Senere vil et antistoff feste seg til proteinet, som kan detekteres ved hjelp av fluorescens mikroskopi. Etter ca. 30 minutter ble overskudd av BSA vasket med PBS. Antibody: tilsette et antistoff eller et annet molekyl som er spesifikk for en bestemt del av cellen og dermed fortrenger BSA. I dette tilfellet ble det tilsatt et stoff som kalles DAPI. Konsentrasjonen av DAPI var 1:1000, i blanding med BSA og PBS. DAPI festet seg til A-T regioner på DNA som befinner seg i nucleus. DAPI fargela nucleus blå, fordi den har absorbsjonsmaksimum ved bølgelengde 358 nm (UV) og emmisjonsmaksimum ved bølgelengde 461 nm (blå). Siden DAPI satt på nucleus (DNA) fremstod nucleus som blå da fotoner fra mikroskopet traff DAPI molekylet og ble emittert ved bølgelengde 461 nm (blå) [7]. 2.5 Mørkefelt mikroskopi Systemet (CytoViva TM 130, Auburn, USA) består av en modifisert kondensor (en høy oppløselig belyser) koblet til et optisk mikroskop (Olympus, BX41 mikroskop) og til en kraftig lyskilde (EXFO120, Photonic Solution). Den høyoppløselige belyseren erstattet den vanlige lys-felt kondensoren (sirkulær C-kondensor) med en kardioide ringformet kondensor (sirkulær A-kondensor). Belyseren var koblet til en lyskilde med en (optical fibre) væskeleder, som tillater transport av lys uten intensitetstap, og minimerer den termiske effekten på levende systemer [4]. I tillegg var det koblet til et sett med lysfiltre på mikroskopet slik at fluorescens mikroskopi var mulig. Dette fremstilte et mer fokusert diffraksjonsmønster, som tillatt høy kontrast og høy signal-til-støy mørkefelt-lignende bilder, med en oppløsning på opptil 90 nm [8]. 6

8 Systemet var utformet slik at fotonene som ble sendt fra belyseren, ikke traff linsen med mindre lyset ble diffraktert i noe materie. Det er altså kun lyset som blir diffraktert av partikler, og de markerte substansene, som når frem til linsen og gir fluoresence. Nanopartiklene lyste opp pga. dets høye brytningsindeks og DAPI lyste opp pga. dets egenskaper [7]. Bildene i Figur 3 og Figur 4 ble tatt med både 40x nedsenket objektiv og 100x olje-nedsenket objektiv. 40x og 100x refererer til forstørrelsen på objektivene. Jo mer forstørring, desto mindre fotoner blir inkorporerert i systemet. De digitale bildene ble tatt med et kamera (model XLMCT, Dage-MTI, USA) og DageXponent programvare (v. 1.3, Dage-MTI, USA). 2.6 Bildebearbeiding Figur 3 og Figur 4 ble redigert ved hjelp av programvaren Fiji Is Just ImageJ [9]. Figurene ble noe modifisert ved hjelp av programvaren. Det ble blant annet gjort noen endringer i kontraster, skarphet og størrelser for å gjøre figurene mer presentable. Her påpekes det at alle bildene i Figur 3 og Figur 4 ble endret likt. Etter bilderedigering i Fiji Is Just ImageJ, ble programvaren Adobe R Illustrator R CC Tryout, versjon (64-bit) brukt videre til plassering og merking. Figur 1, Figur 2, Figur 3 og Figur 4 ble redigert ved hjelp av programvaren, der piler, tall, bokstaver, plasseringer og målestokker ble lagt inn ved hjelp av programvaren. 3 Resultat 3.1 Tilstand til celler før eksponering Cellene etter to timers vekst, se venstre side av Figur 2, observeres normale. Ser at en del celler har festet seg til underlaget, som vist av pil 2. Pil 1 peker mot en celle som ikke er festet til underlaget. Ser at cellene til høyre i Figur 2, som viser cellene etter 48 timers vekst, har festet seg til underlaget og utfoldet seg, som vist av pil 4. Cellene som har festet seg ser ut til være i normal tilstand, også etter celledeling. Det finnes også noen celler som ikke festet seg til underlaget (pil 3), disse kan være døde. 3.2 Stamløsninger av NP Alle TiO 2 stamløsninger ble observert homogene og snøhvite i fargen før løsningene ble fortynnet med cellekulturvæske. Det ble ikke observert noen form for agglomerering. Likevel ble det observert noen forskjeller i stamløsningene, som for eksempel at Ti6 var mer lettløselig enn Ti3 i destillert H 2 O(l). Dette skyldes antageligvis forskjellig form og struktur til NP, se Figur Lokalisering av NP Det første bildet (Cntl) i Figur 3 og 4 er kontrollceller eksponert med destillert vann i cellekulturvæske 1:200. Her er det bare nucleus som er lyst opp i blått (pil 1). Sammenlignet med Ti1-7 i Figur 3 og Figur 4, ser man tydelig at cellene har tatt opp de ulike partiklene (lyst opp i hvitt) slik som pil 2 viser. Ut i fra Figur 3 ser det ut som om cellene tar opp Ti5, Ti6 og Ti7 NP i større grad. Figur 4 viser derimot et større opptak av Ti2, Ti6 og Ti7. Resultatene av cellene eksponert for Ti3 har en større unøyaktighet fordi mikroskoperingen viste at prøven bestod av svært få celler. Det var ikke mulig å ta bilde med 100x, ettersom cellene 7

9 ikke ble detektert. Bildet i Figur 3 viser likevel at cellen har tatt opp noen nanopartikler, men det er vanskelig å fastslå i hvilken grad. Det observeres forøvrig at partiklene på alle bildene agglomererer i større grad rundt og nær nucleus, noe som enklest kan observeres i Figur 4. 8

10 Figur 3: Mørke felt mikroskopi av gingivale fibroblaster etter 48 timer eksponert med titandioksid nanopartikler. Bildene er tatt med 40x nedsenket objektiv. Pil 1: nucleus i kontrollprøven, pil 2: nanopartikler i eksponert prøve, pil 3: nucleus i eksponert prøve. 9

11 Figur 4: Mørke felt mikroskopi av gingivale fibroblaster etter 48 timer eksponert med titandioksid nanopartikler. Bildene er tatt med 100x olje-nedsenket objektiv. Pil 1: nucleus i kontrollprøven, pil 2: nanopartikler i eksponert prøve, pil 3: nucleus i eksponert prøve. 4 Diskusjon Som nevnt i resultatet tar cellene opp TiO 2 NP. Ettersom det ikke er mulig å se cellenes membraner på bildene, vil det finnes en usikkerhet i hvor stor grad nanopartiklene tas opp i cellen, og partikler som ikke kan lokaliseres nær nucleus, vil være vanskelig å plassere. Det kan også se ut som om noen av partiklene er i selve nucleus. Sannsynligvis er disse lokalisert på utsiden av membranen, men fordi bildet mangler dybde vil ikke dette kunne avgjøres utfra disse 10

12 resultatene. Det kommer likevel tydelig frem at alle de ulike TiO 2 nanopartiklene blir tatt opp og legger seg nær nucleus. I dette området er endoplasmatisk retikulum, som blant annet kan bryte ned giftstoffer. Figur 3 og Figur 4 gir litt variasjon i hvilke nanopartikler det er størst opptak av i cellene, dette skyldes at enkelte celler kan ha tatt opp mer enn andre. Dersom bildet et tatt i ett område eller av en celle som har større opptak enn gjennomsnittlig, kan det være årsaken. På en annen side viser begge figurene at Ti6 og Ti7 har noe større opptak. Dersom vi sammenligner partiklenes opptaksmengde med de fysikalsk-kjemiske egenskapene i Tabell 1, er det ingen åpenlys sammenheng om partiklene som er mest tatt opp er anatase, rutile eller mixture. Av litteratur ble det forventet at en blanding av anatase og rutile (mixture) TiO 2 NP har mest opptak i cellene [4]. Ti6 i Figur 4 bekrefter dette, men likevel er det for lite resultat i dette studiet til å hevde at det oppstår i større grad enn anatase og rutile. Ettersom bildene av Ti2 er litt usikre i Figur 3 og Figur 4, kan man ikke i dette studiet påvise at det er en sammenheng. Ved å måle den hydrodynamiske diameteren til partiklene kan graden av agglomerering og dets innvirkning på opptak i celler detekteres. Det ser man blant annet ved at Ti2, Ti5 og Ti7, som har større hydrodynamisk diameter, altså en større grad av agglomerering i cellene. Ti2 ser ut til å agglomerere mest. Partiklene kan sees som større enn den faktiske størrelsen fordi de har høy brytningsindeks. Siden partiklene har så høy brytningsindeks, vil de diffraktere mer lys, og derfor se større ut, jfr. 2.5 Mørkefeltmikroskopi. Likevel ser det ut som Ti2 partiklene har reflektert mer lys enn de andre partiklene, mye sannsynlig på grunn av små endringer i lysinstillingene på mikroskopet eller i programvaren Fiji Is Just ImageJ. Det er interessant at Ti1 og Ti6 har en relativt lik diameter, men ulikt opptak av NP. Én årsak kan være at den hydrodynamiske diameteren ikke har så stor innvirkning på opptaket alene. 5 Konklusjon Studiet viser at nanopartiklene blir tatt opp i cellene og havner nær nucleus - dette var forventet av litteraturen [4]. Cellene har høyere opptak av noen nanopartikler, spesielt Ti6 og Ti7. I dette studiet klarte man ikke å se en klar trend mellom opptak og de ulike fysiokjemiske egenskaper til partiklene. 6 Takk for hjelp Forfatterne ønsker å takke Universitetet i Bergen for godt hospiteringsopplegg og deres satsing på nanoteknologistudiet. Spesielt vil vi takke Knut J. Børve (PhD) for administrering og undervisning i NANO100 emnet. Vi ønsker også spesielt å takke Mihaela R. Cimpan (Førsteamanuensis) og Julia Schölermann (PhD) for veiledning, korrekturlesing og gjennomføring av hospiteringen, og til Paul J. Høl (PhD) for introduksjon og undervisning i forskningen på titandioksid hofteproteser. Vi ønsker å rette stor takk til Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen for deres gode mottagelse og gjestfrihet, samt lån av deres fasiliteter. 11

13 Referanser [1] J. Winkler, Titanium dioxide / Jochen Winkler. Hannover : Vincentz Verlag, Includes bibliographical references and index. [2] G. Oberdörster, E. Oberdörster, and J. Oberdörster, Nanotoxicology: an emerging discipline evolving from studies of ultrafine particles, Environmental health perspectives, vol. 113, no. 7, p. 823, [3] Z. E. Allouni, M. R. Cimpan, P. J. Høl, T. Skodvin, and N. R. Gjerdet, Agglomeration and sedimentation of tio 2 nanoparticles in cell culture medium, Colloids and surfaces B: Biointerfaces, vol. 68, no. 1, pp , [4] Z. E. Allouni, P. J. Høl, M. A. Cauqui, N. R. Gjerdet, and M. R. Cimpan, Role of physicochemical characteristics in the uptake of tio 2 nanoparticles by fibroblasts, Toxicology In Vitro, vol. 26, no. 3, pp , [5] M. R. Cimpan and N. R. Gjerdet, Hvor trygt er nano?, vol. 136, no. 03, pp., [6] C. M. Sayes, R. Wahi, P. A. Kurian, Y. Liu, J. L. West, K. D. Ausman, D. B. Warheit, and V. L. Colvin, Correlating nanoscale titania structure with toxicity: a cytotoxicity and inflammatory response study with human dermal fibroblasts and human lung epithelial cells, Toxicological Sciences, vol. 92, no. 1, pp , [7] J. Kapuscinski, Dapi: a dna-specific fluorescent probe, Biotechnic & Histochemistry, vol. 70, no. 5, pp , [8] A. Vainrub, O. Pustovyy, and V. Vodyanoy, Resolution of 90 nm (λ/5) in an optical transmission microscope with an annular condenser, Optics letters, vol. 31, no. 19, pp , [9] J. Schindelin, I. Arganda-Carreras, E. Frise, V. Kaynig, M. Longair, T. Pietzsch, S. Preibisch, C. Rueden, S. Saalfeld, B. Schmid, et al., Fiji: an open-source platform for biological-image analysis, Nature methods, vol. 9, no. 7, pp ,

Nanomaterialer i svanemerkede produkter. v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking

Nanomaterialer i svanemerkede produkter. v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking Nanomaterialer i svanemerkede produkter v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking Nanokonferansen 2013, Klif, Helsfyr, 18. mars 2013 Innhold Kort om Nordisk Miljømerking, Svanen Nordisk Miljømerking

Detaljer

Nanopartikler En ny type miljøgifter? Erik J Joner Seniorforsker ved Bioforsk Jord & Miljø

Nanopartikler En ny type miljøgifter? Erik J Joner Seniorforsker ved Bioforsk Jord & Miljø Nanopartikler En ny type miljøgifter? Erik J Joner Seniorforsker ved Bioforsk Jord & Miljø Oversikt Litt om nanoteknologi Nanomaterialer generelt Nanopartikler spesielt Hva er det? Naturlige kontra produserte

Detaljer

Nanoteknologi Trusler for helse og miljø?

Nanoteknologi Trusler for helse og miljø? Nanoteknologi Trusler for helse og miljø? Claire Coutris Stavanger 21. Oktober 2015, Seminar om nanoteknologi muligheter og trusler Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Vitenskapsakademiet i Stavanger

Detaljer

Fremføring av histologiske preparater

Fremføring av histologiske preparater Fremføring av histologiske preparater Preparatene ankommer histologisk seksjon med ferdig utfylt remisse Disse registreres i laboratoriets datasystem. Hver remisse får et unikt nummer som følger preparatet.

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03. Svevestøv Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.2011, 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og

Detaljer

Hva er- og hvor finnes nanopartikler, og hvilke forhåndsregler bør man ta?

Hva er- og hvor finnes nanopartikler, og hvilke forhåndsregler bør man ta? Hva er- og hvor finnes nanopartikler, og hvilke forhåndsregler bør man ta? Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Formål Hva er Nano? Nanopartikler og nanomaterialer? Hvor finnes nanopartikler?

Detaljer

Hvordan bør man oppbevare paprika?

Hvordan bør man oppbevare paprika? SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Forfatter: Petter Rasmussen, Vardafjell vgs Det ble undersøkt om paprika blir best bevart i boks eller pose i eller utenfor

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin

Detaljer

Cellebiologi Biologi 1

Cellebiologi Biologi 1 Horten natursenter: Feltkurs for VG Cellebiologi Biologi 1 Navn Dato www.natursenter.no Kompetansemål Den unge biologen Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjennomføre undersøkingar

Detaljer

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet Enzymes make the world go around Enzymer i dagliglivet Innledning Enzymer er i de fleste tilfellene proteiner som øker reaksjonshastigheten til biologiske prosesser. Derfor blir enzymer ofte kalt biologiske

Detaljer

Turbidimetri og nefelometri. Olav Klingenberg Overlege, dr.med Avdeling for medisinsk biokjemi OUS-Rikshospitalet

Turbidimetri og nefelometri. Olav Klingenberg Overlege, dr.med Avdeling for medisinsk biokjemi OUS-Rikshospitalet Turbidimetri og nefelometri Olav Klingenberg Overlege, dr.med Avdeling for medisinsk biokjemi OUS-Rikshospitalet Nefelometri Turbidimetri Partikler Hva slags partikler sprer lys? Molekyler Gassmolekyler

Detaljer

Montering og betjeningshenvisninger Leveringsomfang:

Montering og betjeningshenvisninger Leveringsomfang: Montering og betjeningshenvisninger Leveringsomfang: 1. Kjøleskap med termostat 2. Holdeanretning for trykkgassflaske 3. Pumpe med tappekran 4. Monteringsmateriale 5. Tappehode 6. Trykkregulator med sikkerhetsventil

Detaljer

Nanocellulose naturens eget nanomateriale; Fra innerst i kroppen til havets bunn (Kristin Syverud, PFI)

Nanocellulose naturens eget nanomateriale; Fra innerst i kroppen til havets bunn (Kristin Syverud, PFI) Nanocellulose naturens eget nanomateriale; Fra innerst i kroppen til havets bunn (Kristin Syverud, PFI) Kan det finnes en sammenheng mellom økt oljeutvinning og reparasjon av ødelagte kroppsdeler? Ja!

Detaljer

bruksanvisninger Introduksjon Advarsel Slik virker FertilCount For produktet FertilCount

bruksanvisninger Introduksjon Advarsel Slik virker FertilCount For produktet FertilCount bruksanvisninger For produktet FertilCount Les instruksjonen nøye før bruk. Hvis du har spørsmål, kan du sende mail til post@fertil.no. Introduksjon FertilCount tester din sædcellekonsentrasjon. Testen

Detaljer

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2013 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Torill Malmstrøm, dyrevernorganisasjoner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Stat-Gun - fjerner statisk elektrisitet og gir bedre lakkresultat! Gjør Stat-Gun til ditt verksteds mest lønnsomme verktøy

Stat-Gun - fjerner statisk elektrisitet og gir bedre lakkresultat! Gjør Stat-Gun til ditt verksteds mest lønnsomme verktøy Stat-Gun - fjerner statisk elektrisitet og gir bedre lakkresultat! Gjør Stat-Gun til ditt verksteds mest lønnsomme verktøy Hva er Statisk elektrisitet? Og hvorfor er det et problem? Hva er Statisk elektrisitet?

Detaljer

MODUL 3 PRODUKTKUNNSKAP HELSE OG MILJØ

MODUL 3 PRODUKTKUNNSKAP HELSE OG MILJØ MODUL 3 PRODUKTKUNNSKAP HELSE OG MILJØ Utgangspunkt: Økt fokus på miljø og skadevirkninger på jordkloden Flere og flere etterspør økologiske og organiske produkter Det snakkes mye om resirkulering av produkter

Detaljer

Nanoprodukter og forbrukerrettigheter

Nanoprodukter og forbrukerrettigheter Nanoprodukter og forbrukerrettigheter Presentasjon på Forbruksforskning i tiden SIFOs 70-års jubileumsseminar Universitetet i Oslo 6.november 2009 Hva er nano? Om du deler en millimeter i en million like

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Tannimplantater og kvalitet. Asbjørn Jokstad Avdeling for protetikk og bittfunksjon Institutt for Klinisk Odontologi, Universitetet i Oslo

Tannimplantater og kvalitet. Asbjørn Jokstad Avdeling for protetikk og bittfunksjon Institutt for Klinisk Odontologi, Universitetet i Oslo Tannimplantater og kvalitet Asbjørn Jokstad Avdeling for protetikk og bittfunksjon Institutt for Klinisk Odontologi, Universitetet i Oslo Er et implantat av god kvalitet når.. vi har klinisk data etter

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

Helseeffekter av nanopartikler. Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs hospital / NTNU www.stolav.no/arbeidsmedisin

Helseeffekter av nanopartikler. Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs hospital / NTNU www.stolav.no/arbeidsmedisin Helseeffekter av nanopartikler Sikkerhetsdagene, NTNU 1.-2.11.2010 11 2010 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs hospital / NTNU www.stolav.no/arbeidsmedisin 1 Forstørrelse: 500.000.000 Nanopartikler

Detaljer

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Fargens innvirkning på fotosyntesen

Fargens innvirkning på fotosyntesen Fargens innvirkning på fotosyntesen Emily Jean Stadin, Kanutte Bye Røstad og Katinka Austad Kummeneje Ved å måle O 2 og CO 2 nivå i lys- og luftisolerte kasser med tre ulike lysforhold, ble det undersøkt

Detaljer

Definisjoner (II) Definisjoner (I) Nanopartikler, helse og yrkeshygiene. Ulike typer nanopartikler. Nanopartikler. Nanopartikler ultrafine partikler

Definisjoner (II) Definisjoner (I) Nanopartikler, helse og yrkeshygiene. Ulike typer nanopartikler. Nanopartikler. Nanopartikler ultrafine partikler 1 2 Nanopartikler, helse og yrkeshygiene Definisjoner (I) 10-9 10-6 10-3 10 0 10 3 10 6 10 9 m Ann Kristin Sjaastad Nanopartikler Mindre enn 100 nm i minst én dimensjon Nanoobjekt med ulike fasonger (kuler,

Detaljer

Introduksjon - tema nanoteknologi. Kilder, bilder/tekst: www.nanovidenbank.dk, FFI Forsvarets forskningsinstitusjon, Terje Berg, CPU, EUCAT as

Introduksjon - tema nanoteknologi. Kilder, bilder/tekst: www.nanovidenbank.dk, FFI Forsvarets forskningsinstitusjon, Terje Berg, CPU, EUCAT as Introduksjon - tema nanoteknologi Kilder, bilder/tekst: www.nanovidenbank.dk, FFI Forsvarets forskningsinstitusjon, Terje Berg, CPU, EUCAT as Nano - like lite som verdensrommet er stort? De fleste har

Detaljer

Godkjent prosjektansvarlig:

Godkjent prosjektansvarlig: Olje & Energi Seksjon for Materialteknologi Porsgrunn MATERIALTEKNISK RAPPORT Gradering: Internt Tittel: Westerns forlis. Sakkyndig uttalelse vedrørende hull i aluminium bakkdekk. Forfatter(e): Håkon Leth-Olsen

Detaljer

HVEM HAR ETTERLATT DNA?

HVEM HAR ETTERLATT DNA? HVEM HAR ETTERLATT DNA? Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse for DNA fingeravtrykksanalyser basert på restriksjonsenzymer og deres bruk i rettsmedisinske undersøkelser.

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

z skin repair Vanskelig hud trenger ekstra pleie sårbar kløende irritert følsom tørr

z skin repair Vanskelig hud trenger ekstra pleie sårbar kløende irritert følsom tørr z skin repair Vanskelig hud trenger ekstra pleie sårbar kløende irritert følsom tørr z skin repair Mer krem for pengene Vi skifter til ny emballasje og har i den forbindelsen valgt å øke innholdet i alle

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer

Brownske bevegelser. Nicolai Kristen Solheim

Brownske bevegelser. Nicolai Kristen Solheim Brownske bevegelser Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å lære grunnleggende statistisk fysikk, mikroskopi, avbilding og billedanalyse. Vi blir her introdusert til den mikroskopiske

Detaljer

Drug design på data n

Drug design på data n 22 Drug design på data n Aina Westrheim Ravna og Ingebrigt Sylte Hva skjer i hjernen når vi føler oss glade og optimistiske? Hvorfor virker penicillin mot bakterieinfeksjoner, mens paracet virker mot hodepine?

Detaljer

Helseeffekter av nanopartikler

Helseeffekter av nanopartikler Helseeffekter av nanopartikler Frokostseminar AMA 29.1.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs hospital / NTNU www.stolav.no/arbeidsmedisin Forstørrelse: 500.000.000 Nanopartikler 12740 km

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Nano for liten nano for stor

Nano for liten nano for stor Nano for liten nano for stor -Om fordeler og ulemper med nanoteknologi Seminar om Miljømerking Rica Helsfyr Hotel,Oslo 22 september 2011 Hva er nano? Nanometer: Om du deler en millimeter i en million like

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI AKTIVE BAKTERIER OG ENZYMER AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI Nilfisk Biobact er et miljøvennlig rengjøringsmiddel basert på mikroorganismer og enzymer BIOBACT CLEAN UNIVERSALRENGJØRING Nilfisk Biobact Clean

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Testresultater. Sammenlignende undersøkelse av ulike rengjøringssystemer

Testresultater. Sammenlignende undersøkelse av ulike rengjøringssystemer Testresultater Sammenlignende undersøkelse av ulike rengjøringssystemer Basert på ATP-bioluminescensmetoden, testet i Altach, Østerrike den 03. 12. 2007 Testansvarlig: Hans Hirschmann, Det føderale hygienekontoret

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Cøliaki alltid glutenfritt? Shuo-Wang Qiao, dr. med. Immunologisk institutt, Rikshospitalet 1 Cøliaki en folkesykdom? Studier

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

LABORATORIENE. Institutt for geologi og bergteknikk. ved. I n s t i t u t t f o r g e o l o g i o g b e r g t e k n i k k http://www.ntnu.

LABORATORIENE. Institutt for geologi og bergteknikk. ved. I n s t i t u t t f o r g e o l o g i o g b e r g t e k n i k k http://www.ntnu. LABORATORIENE ved Institutt for geologi og bergteknikk I n s t i t u t t f o r g e o l o g i o g b e r g t e k n i k k http://www.ntnu.no/igb Institutt for geologi og bergteknikk NTNU Kunnskap er avgjørende

Detaljer

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori

Detaljer

Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter

Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter Truls Grønneberg 24. Mars 2011 eller Hva er galt med Kjemien i den videregående skolen? Er det sant at Kjemien stemmer? Jenter og realfag i videregående

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Peggy Zinke (SINTEF Energy Research, Trondheim, Norway) SINTEF Energy Research 1 Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling 1. Prosesser i våtmark 2. Typer av konstruerte

Detaljer

Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg"

Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. Å lage nakne egg Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg" Kurskode: NA153L Dato: 20.09.11 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Mappetekst 2. Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Teori...

Detaljer

Blod og bæsj, flekker på ull

Blod og bæsj, flekker på ull Testrapport nr. 3-2014 Kari Vereide og Ingun Grimstad Klepp Blod og bæsj, flekker på ull SIFO 2014 Testrapport nr. 3 2014 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682

Detaljer

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 26.08.2008 Universitetet i Tromsø

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 26.08.2008 Universitetet i Tromsø Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 26.08.2008 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/

Detaljer

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Kine Willbergh og Hilde Bakke Avdeling for vaksine Vaksinedagene 7.-8. september 2006 1 Disposisjon Influensavaksiner, ulike typer» Levende, svekket vaksine

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Optimal pleie av billakk!

Optimal pleie av billakk! Optimal pleie av billakk! 3D NanoProtect HYBRID TEKNOLOGI 3D NanoPolish HYBRID TEKNOLOGI TCnano Norge AS Bilpleie med nanoteknologiske produkter! De ferreste har inngående kjennskap til nanoteknologi,

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:

Detaljer

Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett

Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Utfordringer Få studentene til å ta i bruk læringsplattformen og studere fra første dag av studiene Få studentene

Detaljer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon

Detaljer

Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner

Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner Rev.nr: 150623-NO Bormaskin/Skrutrekker Karmskrue eller Montasjehylse Monteringsverktøy Vater Tommestokk Kiler (boardbiter) Isolasjonsdrev Nr 42 / 23.06.2015

Detaljer

Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord

Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord Gudny Okkenhaug Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Plante og Miljø, UMB Innhold Bakgrunn (bruk, giftighet, grenseverdier) Forekomst i jord Mobilitet

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame.

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Behold denne instruksjonsboken gjennom hele livet til produktet. Dette produktet kan bare selges med den tilhørende

Detaljer

Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi

Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi 1 Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi Innledning En naturlig oksidfilm på overflaten gjør at bart aluminium har generelt god bestandighet,

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE VEILEDNING TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE Det henvises til Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. Søknad om godkjennelse

Detaljer

FLUORESCENSMIKROSKOPI

FLUORESCENSMIKROSKOPI Fag SIF 4070 Cellebiologi,Vår2001 Labøving nr.3: Fluorescensmikroskopi Labøving nr. 3 FLUORESCENSMIKROSKOPI Oppgavens formål: Gjøre studentene kjent med fluorescensmikroskopi og konfokal laser scanning

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

404 CAMCORDER VIDEOKAMERA- OG KAMERAFUNKSJONER

404 CAMCORDER VIDEOKAMERA- OG KAMERAFUNKSJONER Norsk Norwegian 404 CAMCORDER VIDEOKAMERA- OG KAMERAFUNKSJONER Tillegg til ARCHOS 404 Brukermanual Versjon 1.1 Gå til www.archos.com/manuals for å laste ned nyeste versjon av denne manualen. Denne manualen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 18.08.2009 Universitetet i Tromsø

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/

Detaljer

TELESKOP OG MIKROSKOP

TELESKOP OG MIKROSKOP - 1 - Die-cast metal Mikroskop Refractor Teleskop TELESKOP OG MIKROSKOP INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING - 2 - Innholdsregister DELELISTE TELESKOP... 3 INSTRUKSJONER TELESKOP... 3 Montering... 3 Innstillinger...

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 -

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Creativ Candles Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Velkommen som kunde av teknotorget.no og eier av Creativ Candles fra Joustra! Vi takker for at

Detaljer

Nr. 9/60 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. februar 2002

Nr. 9/60 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. februar 2002 Nr. 9/60 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 24.2.2005 KOMMISJONSVEDTAK 2005/EØS/9/09 av 21. februar 2002 om endring av vedlegg D til rådsdirektiv 90/426/EØF med hensyn til diagnostiske prøver

Detaljer

Bærekraftig produksjon utfordringer i forbindelse med ulike miljøgifter i sportsprodukter som skismurning og bekledning

Bærekraftig produksjon utfordringer i forbindelse med ulike miljøgifter i sportsprodukter som skismurning og bekledning Bærekraftig produksjon utfordringer i forbindelse med ulike miljøgifter i sportsprodukter som skismurning og bekledning CHRISTIAN GLØGÅRD, Ph.D. R&D, SWIX SPORT AS Avfall Innlandet 2014 1 SWIX Virksomhet

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Oppgave T4 Digitale Bilder

Oppgave T4 Digitale Bilder Oppgave T4 Digitale Bilder 1) Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder, raster (punkter) og vektorer (linjer og flater). Redegjør for disse to typene, diskuter fordeler og ulemper. Rastergrafikk:

Detaljer