Nanotoksikologi et tverrfaglig forskningsfelt
|
|
- Steffen Mortensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvor trygt er Nano? Nanotoksikologi et tverrfaglig forskningsfelt Mihaela Roxana Cimpan og Nils Roar Gjerdet Den raske utviklingen av nanoteknologi har påkalt oppmerksomhet for mulige risikoer i forbindelse med nanomaterialer, både for mennesker og for miljøet generelt. Er produkter laget med nanoteknologi trygge? Dette er temaet for den nye disiplinen nanotoksikologi. Toksikologi er studiet av skadelige effekter av substanser på organismer og samspillet mellom disse stoffene og organismer. Paracelsus ( ), toksikologiens far, sa at «Alle ting er giftig og ingenting (er) uten gift. Det er kun dosen som avgjør om en ting er en gift eller ikke». Nanotoksikologi er den grenen av toksikologi som studerer mulige toksiske effekter av partikler på nanometerskala. Begrepet ble først brukt uformelt i undersøkelser om potensielle farer utløst av nanomaterialer og ble formalisert i 2004 av Ken Donaldson og hans kolleger fra Universitetet i Edinburg. De skrev at: «Nanopartikler har større potensial til å bevege seg gjennom organismen enn andre materialer eller større partikler. Vi foreslår derfor at en ny underkategori av toksikologi nemlig nanotoksikologi blir definert for å tette kunnskapshullet og for å spesifikt løse problemer som kan være forårsaket av nanopartikler». Nanotoksikologi omfatter forskningen om sikkerhet i forbindelse med nanoteknologiprodukter og kombinerer flere felt som klassisk toksikologi, biologi, kjemi, fysikk, materialteknologi, ingeniørfag og helsefag. Dette gjør nanotoksikologi til et virkelig flerfaglig felt der mange fagdisipliner er avhengig av hverandre. Fremveksten av nanotoksikologi er knyttet til to studier i 1990 gjort på eksponering for det som kalles «ultrafine aerosoler», hvor det ble vist at inhalerte partikler med diameter mindre enn 100 nm fremkalte en lungerespons som var større enn forventet. Denne tidlige forskningen viste at partikler av titandioksid og aluminiumoksid med diameter på nanometerskala var relativt sett giftigere enn større partikler med samme kjemiske sammensetning. Nanoteknologi ble etablert som et nytt vitenskapelig felt, basert på hvordan strukturering og manipulering av strukturer på nær-atom-skala kunne påvirke fysikalske og kjemiske egenskaper hos det som nå kalles nanomaterialer. I 2011 foreslo EU en definisjon på nanomaterialer som innebærer at de inneholder minst 50 % partikler (regnet i antall) i området nano- Mihaela Roxana Cimpan (f. 1964) er førsteamanuensis i biomaterialer ved Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen, og medlem i organisasjonskomiteen av SafeNano-Norge nettverket (2010). Nils Roar Gjerdet (f. 1950) er professor i biomaterialer ved Universitetet i Bergen og arbeider som forsker ved Nordisk institutt for odontologiske materialer as (NIOM as) 121
2 Nanoteknologi krever også overvåkning av sikkerhetsaspekter Figur 1 Sammenligning av størrelsesorden for nanopartikler, humane celler, bakterier, virus, og molekyler. meter. Kan slike materialer føre til uforutsette helseeffekter? Saken er at de samme egenskapene som gjør nanomaterialer så lovende fra et teknologisk perspektiv, slik som høy reaktivitet og evne til å krysse biologiske barrierer, også gjør dem potensielt skadelige for menneskers helse og for miljøet. Derfor krever utnyttelsen av det fulle potensialet i nanoteknologi samtidig oppfølging av sikkerhetsaspekter. Mot slutten av 1990-tallet ble det i USA satt i gang statlige satsninger som Interagency Working Group on Nanotechnology (IWGN) og American National Nanotechnology Initiative (NNI) som begge ble drivkrefter i utviklingen av nanoteknologi. Det ble klart at det var behov for en disiplin som skulle vurdere mulige helsefarer forbundet med nanoteknologi. «Nanotoksikologi: en voksende disiplin utvikler seg fra studier av ultrafine partikler» ble formalisert blant annet av Günter Oberdörster og hans medarbeidere og med lanseringen av tidsskriftet Nanotoxicology i I 2008 vedtok EU-kommisjonen en «Code of Conduct for Responsible Nanosciences and Nanotechnological Research», som skal bidra til at forskningsenheter og bedrifter i EU skal sikre en trygg utvikling og bruk av nanoteknologi. EU har finansiert flere prosjekter knyttet til helse- og miljørisiko ved nanoteknologi. En av dem har som mål å utvikle en åpen database som skal lagre forskningsdata innen nanotoksikologi. Databasen er tenkt å være nyttig for både næringsliv og offentlige institusjoner. I Norge ble i 2010 dannet et nasjonalt nettverk, Safe Nano Norway, som har fokus på helse, miljø, sikkerhet, og etiske aspekter relatert til nanoteknologi. Nanopartikler En nanopartikkel er en partikkel med minst en dimensjon som er mindre enn 100 nm (Figur 1). På grunn av den lille størrelsen og den relativt sett store overflaten, kan nanopartikler oppvise spesielle fysikalske og kjemiske egenskaper. Utviklingen av produkter som inneholder nanopartikler har vokst eksponensielt de siste årene. Nanopartikler inngår i dag i mange hverdagslige produkter slik som kosmetikk og renholdsmidler. Nanopartikler kan klassifiseres i tre hovedgrupper: naturlige, utilsiktede, og menneskekonstruerte. Naturlig forekommende partikler, som i vulkansk aske, har alltid eksistert i miljøet. Utilsiktede nanopartikler er biprodukter av industrielle prosesser og andre aktiviteter, slik som forbrenning i motorer. De menneskekonstruerte partiklene kan deles inn med hensyn til sammensetning og bruksområde: metaller, halvledere, metalloksider, nanoleirer, nanorør og kvanteprikker. Hvert av disse 122
3 materialene har blitt utviklet for spesifikke applikasjoner, som det finnes mange eksempler på i de andre artiklene i dette heftet. Det er lite kjent hvordan konstruerte nanopartikler samvirker med celler eller levende organismer. Det har lenge vært kjent at sølv hemmer vekst av mikroorganismer og dette anvendes i dag i medisinske implantater og i gjenstander for mer alminnelig bruk, slik som tannbørster, tastaturer, oppvaskmaskiner, og tekstiler, for eksempel sokker med «nanosølv». Det er uavklart om slik masse-eksponering representerer en helsefare. Nanopartikler har mange mulige anvendelser innen medisin. Det gjøres forsøk med å bruke nanopartikler som bærere av medikamenter, for å gå gjennom vev og på tvers av naturlige barrierer på vei til målområdet. Dette vil kunne redusere risikoen for bivirkninger. Dette kan du lese mer om i en annen artikkel i dette heftet. En mer direkte metode som kan brukes for overflatesvulster, er å sprøyte inn nanopartikler av jernoksid. Så kan man benytte et eksternt magnetfelt til å varme opp partiklene og det omliggende kreftvevet og derved drepe kreftceller. Samspill mellom nanostrukturer og organismen Nanopartikler kan komme inn i organismer og videre inn i celler (Figur 2) ved andre mekanismer enn de som er aktuelle for oppløselige stoffer eller store partikler. De kan komme til strukturer inne i cellen, for eksempel cellekjernen, som er utilgjengelig for større partikler. Form, størrelse, kjemisk sammensetning, og elektrisk ladning er noen sentrale egenskaper for samspillet mellom nanopartikler og organismer. En forklaring på den økte biologiske reaktivitet av nanopartikler er at de er i størrelsesområdet for biologiske makromolekyler og dermed kan disse påvirke hverandre. Nanopartikler med samme kjemiske sammensetning kan ha forskjellige biologiske effekter på grunn av forskjeller i andre egenskaper. Et eksempel er at karbon i form av nanodiamanter anses å være trygge, mens karbon i form av nanorør kan forårsake uønskede biologiske effekter. Mange nanomaterialer er stabile og uoppløselige og kan derfor forbli i kroppen, med mulighet for hittil ukjente langtidseffekter. Figur 2 Fibroblaster (bindevevsceller) eksponert for titandioksid nanopartikler pilene peker på nanopartikler. Bildet tatt ved hjelp av transmisjonelektronmikroskop (TEM). Foto: Zouhir Ekeland Allouni,
4 Nanopartikler fra implantater Implantater er kunstige konstruksjoner som settes inn i kroppen for å erstatte tapt vev eller organer og for å opprettholde normal funksjon. Slike konstruksjoner representerer en «indre eksponering», som kan være en kilde til kroppsfremmede substanser, inkludert nanopartikler. Implantatene varierer svært mye i størrelse: fra et lite tannimplantat til store ortopediske implantater som erstatter hele ledd. Et vanlig materiale er titan (Ti) eller titanbaserte legeringer. Under vanlige forhold dannes det et noen nanometer tykt lag av titandioksid (TiO 2 ) naturlig på overflaten av titan, noe som gjør at titan er praktisk sett vevsvennlig og at implantatene integreres godt i kroppen. I ubelastede implantater er det en kontinuerlig, men lite merkbar nydanning av oksidsjiktet. Situasjonen kan være en annen ved implantater som er utsatt for slitasje, slik som leddproteser i hofte og kne (Figur 3). Under uheldige forhold kan slitasje og gnissing føre til at oksidsjiktet blir nydannet i høyt tempo, noe som vil gi partikler i mikrometer- og nanometerstørrelse, som kan migrere til omliggende vev og transporteres med blodet til forskjellige steder i kroppen. Det er ikke tydelig at det gir kliniske komplikasjoner, men det spekuleres på om frigjøringen av nedbrytningsprodukter kan forårsake overømfintlighetsreaksjoner hos disponerte personer. Risikovurdering Nanostrukturer er ikke automatisk farlige. Naturen anvender nanoteknologi i mange av sine prosesser, for eksempel når den bygger en tann eller benvev. Men de menneskeskapte nanostrukturene bør undersøkes systematisk og overvåkes siden de kan finnes i former og doser som miljø eller mennesker ikke har tilpasset seg under evolusjonen. Det er en utfordring å vurdere risiko eller fare for kliniske reaksjoner hos mennesker ut fra resultatene fra laboratorietester. Blant annet kan dosene Figur 3 Hofteprotese fjernet fra pasient. Stammen er laget av en titanlegering og viser en viss slitasje (indikert ved piler). Hoftekulen er av en stållegering og fremstår uskadet. Foto: Nils R. Gjerdet. 124
5 som anvendes i laboratoriestudier, være urealistiske. Enhver observert biologisk effekt, enten i cellekultur eller i organismer, betyr ikke nødvendigvis at det er en helsefare for den enkelte personen. Selv om det i dag finnes en betydelig mengde data om biologiske effekter av nanopartikler, er de gjerne ufullstendige eller testsubstansene er ikke tilstrekkelig karakteriserte, slik at de ikke er anvendbare til risikovurdering. Det er med andre ord et stort behov for standardisering av både testmaterial og registreringsmetoder. Fremover Nanoteknologi innebærer et stort vitenskapelig fremskritt med et betydelig innovasjonspotensiale til folks beste. Ingen teknologi er uten risiko eller bivirkninger. Forbrukere, utviklere og beslutningstakere må få tilgang til pålitelig informasjon slik at det kan gjøres en avveining mellom fordeler og ulemper. Videre lesning Allouni, ZE, Høl PJ, Cauqui MA, Gjerdet NR & Cimpan MR (2012). Role of physicochemical characteristics in the uptake of TiO 2 nanoparticles by fibroblasts. Toxicology in Vitro 26: Commission of the European Communities (2008). Commission recommendation on a code of conduct for responsible nanosciences and nanotechnologies research. ( ec.europa.eu/nanotechnology/pdf/ nanocode-rec_pe0894c_en.pdf). Commission Recommendation of 18 October 2011 on the definition of nanomaterial. 2011/696/EU. Official Journal of the European Union. L 275: 54. Maynard AD, Warheit DB & Philbert MA (2011). The New Toxicology of Sophisticated Materials: Nanotoxicology and Beyond. Toxicological Sciences 120(S1): S109 S129. Oberdörster G, Oberdörster E, Oberdörster J (2005). An emerging discipline evolving from studies of ultrafine particles. Environmental Health Perspectives 113: Vamanu CI, Cimpan MR, Høl PJ, Sornes S, Lie SA & Gjerdet NR (2008). Induction of cell death by TiO 2 nanoparticles: Studies on a human monoblastoid cell line. Toxicology in Vitro 22: Flatebø RS, Høl PJ, Leknes KN, Kosler J, Lie SA & Gjerdet NR (2011). Mapping of titanium particles in peri-implant oral mucosa by Laser Ablation Inductively Coupled Plasma Mass Spectrometry and high-resolution optical darkfield microscopy. Journal of Oral Pathology & Medicine 40: Informasjon om eventuelle biologiske effekter av nanomaterialer må være lett tilgjengelig 125
Hva er- og hvor finnes nanopartikler, og hvilke forhåndsregler bør man ta?
Hva er- og hvor finnes nanopartikler, og hvilke forhåndsregler bør man ta? Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Formål Hva er Nano? Nanopartikler og nanomaterialer? Hvor finnes nanopartikler?
DetaljerNanoteknologi Trusler for helse og miljø?
Nanoteknologi Trusler for helse og miljø? Claire Coutris Stavanger 21. Oktober 2015, Seminar om nanoteknologi muligheter og trusler Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Vitenskapsakademiet i Stavanger
DetaljerNanomaterialer i svanemerkede produkter. v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking
Nanomaterialer i svanemerkede produkter v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking Nanokonferansen 2013, Klif, Helsfyr, 18. mars 2013 Innhold Kort om Nordisk Miljømerking, Svanen Nordisk Miljømerking
DetaljerForskning med nanopartikler til bruk innen kreftdiagnose og behandling
Nano World Cancer Day 31.1.14 An ETP Nanomedicine event across 13 European Countries Forskning med nanopartikler til bruk innen kreftdiagnose og behandling Et nytt nasjonalt kompetansebyggende prosjekt
DetaljerNanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen Gambling?
Nanopartikler kan bli spist av oss - Adresseavisen - 1 - Nyhetsklipp 05.07.2010 - Retri... Page 1 of 2 Søkeord markert Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen
DetaljerNanovitenskap og nanoteknologi
Nanovitenskap og nanoteknologi Store muligheter i en liten verden Kenneth Ruud I UNIVERSITETET TROMSØ Tromsø, 27/3 2008 Kenneth Ruud (CTCC) Nanovitenskap og nanoteknologi Tromsø, 27/3 2008 1 / 27 Hva er
DetaljerDefinisjoner (II) Definisjoner (I) Nanopartikler, helse og yrkeshygiene. Ulike typer nanopartikler. Nanopartikler. Nanopartikler ultrafine partikler
1 2 Nanopartikler, helse og yrkeshygiene Definisjoner (I) 10-9 10-6 10-3 10 0 10 3 10 6 10 9 m Ann Kristin Sjaastad Nanopartikler Mindre enn 100 nm i minst én dimensjon Nanoobjekt med ulike fasonger (kuler,
DetaljerNanopartikler En ny type miljøgifter? Erik J Joner Seniorforsker ved Bioforsk Jord & Miljø
Nanopartikler En ny type miljøgifter? Erik J Joner Seniorforsker ved Bioforsk Jord & Miljø Oversikt Litt om nanoteknologi Nanomaterialer generelt Nanopartikler spesielt Hva er det? Naturlige kontra produserte
DetaljerLOKALISERING AV TITANDIOKSID NANOPARTIKLER I GINGIVALE FIBROBLASTER
NANO100 STUDENTHOSPITERING LOKALISERING AV TITANDIOKSID NANOPARTIKLER I GINGIVALE FIBROBLASTER 30. april 2014 Anita Lien, Marius Helland og Erik Larsen Bachelorprogram i Nanoteknologi Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerFra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver
Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning
DetaljerKarbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus
Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus Unni Cecilie Nygaard, Jitka Stilund Hansen, Mari Samuelsen, Torunn Alberg, Martinus Løvik Avdeling for miljøimmunologi Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerStudieprogram Nanoteknologi
Studieprogram Nanoteknologi Sivilingeniøren i nanoteknologi har en kunnskapsbasis innen de grunnleggende fagområdene fysikk, kjemi, biologi og matematikk kombinert med bred og detaljert kunnskap om produksjon,
DetaljerUniversitetet i Oslo MENA3300. Nanoteknologi. Eksamensark. Skrevet av: Sindre Rannem Bilden
Universitetet i Oslo MENA3300 Nanoteknologi Eksamensark Skrevet av: Sindre Rannem Bilden 29. november 2015 Introduksjon Dette arket er basert på tidligere stilte spørsmål under eksamner fra 2011-2014 og
DetaljerNanoprodukter og forbrukerrettigheter
Nanoprodukter og forbrukerrettigheter Presentasjon på Forbruksforskning i tiden SIFOs 70-års jubileumsseminar Universitetet i Oslo 6.november 2009 Hva er nano? Om du deler en millimeter i en million like
DetaljerKjernen i kjerneelementet. Energi og materie. Maria Vetleseter Bøe, Kirsten Fiskum og Aud Ragnhild Skår
Kjernen i kjerneelementet Energi og materie Maria Vetleseter Bøe, Kirsten Fiskum og Aud Ragnhild Skår Energi og materie Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover, modeller for og begreper
DetaljerHvordan påvirker standardisering utviklingen av ny teknologi?
Hvordan påvirker standardisering utviklingen av ny teknologi? Noen resultater fra en studie av standardiseringsarbeidet Lunsjseminar BLD 9.desember 2010 Bakgrunn 5 års deltagelse i CEN/TC52 Safety of toys
DetaljerHVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk
Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Oktober 1998 HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax
DetaljerCOMMISSION REGULATION (EU) 2016/863 of 31 May 2016 amending Annexes VII and VIII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of
COMMISSION REGULATION (EU) 2016/863 of 31 May 2016 amending Annexes VII and VIII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration, Evaluation, Authorisation
DetaljerFra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget
Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerNy organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet
Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:
DetaljerRom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)
KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig
DetaljerInnspill til regjeringens arbeid med nasjonal strategi nanoteknologi
UNIVERSITETET I BERGEN Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Deres ref 201003847 Vår ref 2011/2672-IVLO Dato 24.02.2011 Innspill til regjeringens arbeid med nasjonal strategi nanoteknologi
DetaljerGenfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/103 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/863. av 31. mai 2016
15.6.2017 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/103 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/863 2017/EØS/36/17 av 31. mai 2016 om endring av vedlegg VII og VIII til europaparlaments- og rådsforordning
DetaljerSvevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.
Svevestøv Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.2011, 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerDrug design på data n
22 Drug design på data n Aina Westrheim Ravna og Ingebrigt Sylte Hva skjer i hjernen når vi føler oss glade og optimistiske? Hvorfor virker penicillin mot bakterieinfeksjoner, mens paracet virker mot hodepine?
DetaljerNOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16
NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16 COMMISSION REGULATION (EC) No 353/2008 of 18 April 2008 establishing implementing rules for applications for authorisation of health claims as provided for in Article
DetaljerHMS-datablad Dette HMS-databladet er i overensstemmelse med direktiv 91/155/EU og med NF ISO 11014-1 Produktnavn: Freshpro desinfeksjonsog
1. Produkt: Desinfeksjons- og FRESHPRO for sportshjelmer Ref.nr. 55-100-787 - PRODUSENTENS NAVN: CLADE S.A. 39, route d'avignon F-30490 MONTFRIN - NØDTELEFONNUMMER: INRS TLF. : + 33 (0)1 45 42 59 59 -
DetaljerCOMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) 2017/2100 of 4 September 2017 setting out scientific criteria for the determination of endocrine disrupting
COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) 2017/2100 of 4 September 2017 setting out scientific criteria for the determination of endocrine disrupting properties pursuant to Regulation (EU) No 528/2012 of the
DetaljerNanoteknologi og utfordringer for arbeidsmiljøet
Kunnskapsinnhenting og kunnskapsdeling Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Formål Bakgrunn Nano, nanomaterialer, nanopartikler og nanoteknologi? Nanomaterialer og nanopartikler i arbeidsmiljøet
DetaljerNano for liten nano for stor
Nano for liten nano for stor -Om fordeler og ulemper med nanoteknologi Seminar om Miljømerking Rica Helsfyr Hotel,Oslo 22 september 2011 Hva er nano? Nanometer: Om du deler en millimeter i en million like
DetaljerMiljøgifter i kroppen vår
Miljøgifter i kroppen vår Therese Haugdahl Nøst Universitetet i Tromsø og Norsk Institutt for Luftforskning Miljøgifter i kroppen vår Miljøgifter og menneskers eksponering Mitt studie og tidstrender for
DetaljerStrategisk plan 2010-2020
Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerSTUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske
DetaljerSakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008
Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med
DetaljerDRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?
Temaer: DRI 1001 Forelesninger 4.11.2008 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerRegjeringens strategi om nanoteknologi skriftlig innspill fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)
Regjeringens strategi om nanoteknologi skriftlig innspill fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) viser til innspillskonferansen i forbindelse med utarbeidelse
DetaljerTEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?
TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt
DetaljerNorecopas pris til fremme av de 3 R-ene
Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2015 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Christian Wallace,
DetaljerAvdeling for komparativ medisin (AKM) Det helsevitenskapelige fakultet HMS-ERKLÆRING OG RISIKOKARTLEGGING VED DYREFORSØK
Avdeling for komparativ medisin (AKM) Det helsevitenskapelige fakultet HMS-ERKLÆRING OG RISIKOKARTLEGGING VED DYREFORSØK FOTS id: Pro nr: Må returneres utfylt til AKM før forsøket starter! INFORMASJON
DetaljerLandskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T.
Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08 Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no,
DetaljerNORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa..
NORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa.. Randi Holmestad, professor, Institutt for fysikk, NTNU (NORTEM prosjektleder) Innhold Om NORTEM Hvordan vi har organisert
DetaljerKliniske studier hos barn i et Europeisk perspektiv Ansgar Berg
Kliniske studier hos barn i et Europeisk perspektiv Ansgar Berg Forskningslege/ Professor Klinisk Forskningspost- Barn Haukeland Universitetssykehus Helse-Bergen HF 2 Pediatric Regulation Pediatric Plans
DetaljerKorrosjon. Øivind Husø
Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare
DetaljerLokal læreplan i naturfag 8
Lokal læreplan i naturfag 8 Tema: Økologi undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene og forklare hovedtrekkene i fotosyntese
DetaljerDen kliniske betydningen av standarder ved deklarasjon av dentalmaterialer
Den kliniske betydningen av standarder ved deklarasjon av dentalmaterialer gudbrand øilo Sammendrag Internasjonale produktstandarder utvikles for å kunne prøve og dokumentere brukbarheten av produkter
DetaljerUtvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer
Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater
DetaljerTre trinn for trygg. håndtering av nanomaterialer. Trinn 1 Kartlegg hvilke nanomaterialer som finnes i virksomheten
Tre trinn for trygg håndtering av nanomaterialer Nanomaterialer brukes i større og større grad i norske virksomheter. Her er tre trinn for å redusere risiko og sikre trygg håndtering av nanomaterialer.
DetaljerResultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se
Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerIntroduksjon til toksikologi
1 Introduksjon til toksikologi Medisinstudiets semester 1B Asbjørn Nilsen IKM NTNU 2 Historikk 1500 f. Kr: Ebers papyrus. Selsnepe. Grekernes statsgift. 399 f. Kr: Sokrates (470 399 f. Kr.) 30 f. Kr: Cleopatra.
DetaljerFORSIKRING OG USIKKERHET. SAMRISK samfunnssikkerhet og risiko Mia Ebeltoft
FORSIKRING OG USIKKERHET SAMRISK samfunnssikkerhet og risiko Mia Ebeltoft Stavanger 14/15 oktober 2010 Hva er forsikring? Risikooverføring: jeg ønsker ikke å ta risikoen/uvissheten for tap og skader, så
DetaljerSivilingeniørstudiet nanoteknologi. Ta en utfordring - studer Nanoteknologi!
Sivilingeniørstudiet nanoteknologi Ta en utfordring - studer Nanoteknologi! SIVILINGENIØR- STUDIENE ARKITEKTSTUDIET HUMANISTISKE FAG REALFAG SAMFUNNSVITEN - SKAPELIGE FAG LÆRERUTDANNING I MEDISIN I PSYKOLOGI
DetaljerStøv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler
DetaljerIntroduksjon til toksikologi
Introduksjon til toksikologi Semester 1B Asbjørn Nilsen, IKM Johan Linder: Om gifter. Dr. avhandling, Leiden, 1707 Tre mekanismeforklaringer Alle gifter inneholder skarpe, spisse og skjærende partikler
DetaljerIFEA Sikkerhetssystemkonferansen
1 IFEA Sikkerhetssystemkonferansen Gardermoen 3.-4. Nov 2011 NTMOS H2S Ny halvlederteknologi for rask deteksjon Tradisjonelle måleprinsipper for deteksjon av gasser Katalytisk forbrenning: Måling av HC
DetaljerAerosoler -skal vi fortsatt bry oss?
Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Magne Bråtveit Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen AEROSOLER Luftbårne partikler av fast stoff og/eller væske, dvs. støv, røyk og tåke. Faste partikler:
DetaljerTrygve Helgaker. 31 januar 2018
Trygve Helgaker Senter for grunnforskning Det Norske Videnskaps-Akademi Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 31 januar 2018 Kjemi Kjemi er læren om stoffer
DetaljerEksamensoppgave i KJ Analytisk miljøkjemi
Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2073 - Analytisk miljøkjemi Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 03.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerResultater av norsk forskning
Dag W. Aksnes 15.10.14 Resultater av norsk forskning Faglig nivå og internasjonal posisjon belyst ved publiseringsindikatorer Publiseringsindikatorer Ny kunnskap blir formidlet til det vitenskapelige samfunn
DetaljerMiljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter
Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter I. Miljømedisin - introduksjon Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin,
DetaljerKloning og genforskning ingen vei tilbake.
Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt
DetaljerMikroalger til medisin; krefthemmere
Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle
Detaljer12.05.15 Til språkvask
12.05.15 Til språkvask BAMN-NANO Mål Innhold Læringsutbyttebeskrivelse Nynorsk Målet med studieprogrammet er å gje studentane teoretisk forståing og praktisk kompetanse innan den naturfaglege basisen for
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
DetaljerUtdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-
DetaljerGenredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017
Genredigering og GMO regulering og risikovurdering Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017 Genteknologiloven Denne loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer
DetaljerRegelverket for medisinsk utstyr status og kommende endringer. seniorrådgiver Ingeborg Hagerup-Jenssen avdeling medisinsk utstyr og legemidler
Regelverket for medisinsk utstyr status og kommende endringer seniorrådgiver Ingeborg Hagerup-Jenssen avdeling medisinsk utstyr og legemidler Regelverket i dag Nært forestående endringer og mulige implikasjoner
Detaljer10 BIOLOGISKE FAKTORER
10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos
DetaljerDRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?
Er teknologien styrbar og hvordan styre? Forelesninger 6.11.2012 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med ulike tenkemåter,
DetaljerVektløshet som verktøy. Norsk Romsenter
Hva betyr vektløshet i en verden der natur og samfunn, og vitenskapen om dem begge, er utviklet med 1-g som konstant vektor? Norske aktører og aktiviteter Universitetet i Tromsø (O. Havnes, F. Melandsø):
DetaljerNano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer
Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer Ingeborg Kaus SINTEF Materialer og Kjemi Nanokonferansen, Klif, 18. mars 2013 Hva skal jeg snakke om? Hva er nano? Noen eksempler på nano
DetaljerNanoteknologi HMS aspekter
Nanoteknologi HMS aspekter Definisjon Historie Eksisterende og fremtidig bruk/muligheter Hva vet vi om risikoen i dag? Behov for særskilte reguleringer? Avslutningsvis Definisjon Nano er en prefiks for
DetaljerHandlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)
Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under
DetaljerStrengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?
Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport
DetaljerNaturfagslab. Naturfag 2
Naturfagslab NO EN Naturfag 2 Naturfag er svært variert og spenner seg fra kunnskap vår egen kropp og helse til økologi, dyr og planter og miljølære, fra de minste byggesteinene som alt er bygd opp av,
DetaljerStrategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU
Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved
DetaljerInterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015
InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 Grunnleggende prinsipper 1. Baklengsdesign Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt På fakultetet, instituttene, programmene,
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerBehov for industri- initierte legemiddelstudier på barn. Forskning innen legemidler til barn 10. juni 2010 Monica Kjeken
Behov for industri- initierte legemiddelstudier på barn Forskning innen legemidler til barn 10. juni 2010 Monica Kjeken Til bruk hos barn Behov for legemiddelstudier på barn? Barn har krav på dokumentert
DetaljerHar toppalpinisten Tom Stiansen med på eiersiden: Nå jakter vi penger for å utvikle neste generasjons superglider
Har toppalpinisten Tom Stiansen med på eiersiden: Nå jakter vi penger for å utvikle neste generasjons superglider 1 / 3 FLUORFRITT: Det største salgsargumentet til Erik Leander Paule, daglig leder Scanglide
DetaljerLast ned Gifter - Jørgen Stenersen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Gifter Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Gifter - Jørgen Stenersen Last ned Forfatter: Jørgen Stenersen ISBN: 9788258404801 Antall sider: 337 Format: PDF Filstørrelse:29.42 Mb Boka er skrevet som en spørsmålssamling og er basert på kollokvieoppgaver
DetaljerLast ned Gifter - Jørgen Stenersen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Gifter Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Gifter - Jørgen Stenersen Last ned Forfatter: Jørgen Stenersen ISBN: 9788258404801 Antall sider: 337 Format: PDF Filstørrelse: 16.85 Mb Boka er skrevet som en spørsmålssamling og er basert på
DetaljerNOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7
NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 848/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on
DetaljerOPPBYGGING AV KROPPSDELER VED HJELP AV TRÆR INNOVATIV BRUK AV NANOCELLULOSE
OPPBYGGING AV KROPPSDELER VED HJELP AV TRÆR INNOVATIV BRUK AV NANOCELLULOSE Kristin Syverud Forskningssjef RISE PFI Mære Landbruksskole, 19. juni 2019 RISE PFI AS RISE PFI Hva er nanocellulose? Anvendelser
DetaljerSTUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske
DetaljerBruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?
Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning? «Når er godt nok, godt nok? Hva er ikke godt nok?» Faglig Rådgiver for
DetaljerREFERAT. 2 nd Annual Nanotechnology Safety for Success Dialoge Workshop
REFERAT 2 nd Annual Nanotechnology Safety for Success Dialoge Workshop Dato: 2-3. oktober 2008 Sted: Hotel Sofitel, Brussel Arrangør: Directorate-General for Health & Consumers (DG SANCO) Deltaker(e) fra
DetaljerOpptak gjennom hud TERMIN-IIC. Odd Georg Nilsen. Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin
1 Opptak gjennom hud TERMIN-IIC Odd Georg Nilsen Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin 2 Læringsmål for forelesningen Hudsykdommer, kjønnssykdommer «Studentene skal kunne redegjøre for opptak
DetaljerForskning for fremtiden - en fremtid for forskningen
Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerHvordan ser fremtiden ut?
Hvordan ser fremtiden ut? For bioingeniører Fremtiden Bioingeniørjobber i fremtiden (Helse og omsorg 2040) Hva styrer etterspørselen etter bioingeniører? Medisinsk og teknologisk utvikling Vitenskapsåret
DetaljerVelkommen til Forskningsetisk forum 2015
Velkommen til Forskningsetisk forum 2015 @forskningsetikk #etikkforum15 www.etikkom.no Organisering Patentnemnda Den etiske nemnda for patentsaker REK Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
DetaljerHvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no
Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse
DetaljerDRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?
Temaer: DRI 1001 Forelesninger 7.11.2007 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet
DetaljerNanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007
Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin
DetaljerStudieplan for KJEMI 1
Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.
Detaljer