MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00

Transkript

1 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Referatsaker: Journalposter som refereres i sin helhet: 12/ Pågående mijløsaker (notat fra Mijløvernavd.) 10/ Oppfølging av inspeksjon ved Miljøteknikk Terrateam as SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 43/12 09/459 MIDLERTIDIG DISPENSASJON -BRUKSENDRING TIL MIDLERTIDIG BOLIG - MELLOMVIKA 13 44/12 10/2379 SØKNAD OM NY UTSLIPPSTILLATELSE - MILJØTEKNIKK TERRATEAM AS 45/12 11/1001 PLAN REGULERING E6 ILLHULLIA - TJÆRASKARDET SLUTTBEHANDLING 46/12 11/1002 PLAN REGULERING E6 TJÆRASKARET - EITERÅ SLUTTBEHANDLING 47/12 11/1003 PLAN REGULERING E6 STRANDJORD - MESSINGSLETT SLUTTBEHANDLING 48/12 11/1004 PLAN REGULERING E6 MESSINGSLETT - STORVOLL SLUTTBEHANDLING

2 49/12 11/1005 PLAN REGULERING E6 KROKSTRAND - BOLNA SLUTTBEHANDLING UTVALG FOR MILJØ, PLAN- og RESSURS, Johan Petter Røssvoll Leder Sonja Skogvoll Sekretær

3

4

5

6 INFORMASJON TIL MPR UTVALGET I MPR-utvalgets møte 4. juni 2012 ble det etterspurt mer info om pågående miljøsaker. Vannområde Ranfjorden (sak 12/531) Bakgrunn: I 2012 må iverksetting av tiltaksprogrammet i vannområde Ranfjorden startes opp. Rana kommune har påtatt seg en sentral rolle i arbeidet i å tilrettelegge en arena for erfaringsutveksling, koordinering og implementering av tiltaksprogrammet. Kommunene er sektormyndighet med ansvar for følgende områder: Drikkevannsforsyning, Kommunalt avløp og utslipp fra spredt bebyggelse, Utslipp og avrenning fra landbruket, En fornuftig og bærekraftig arealbruk og Ikke- konsesjonspliktig småkraft Oppfølging: Møte 24 mai 2012 med de involverte kommunene (Referat i ESA-sak 12/531-?). Internt i Rana kommune prioriteres oppgaver innen iverksetting i samarbeid mellom Miljøvernavdelingen, Landbruksavdelingen og Bydriftsavdelingen Tiltaksplan Indre Ranfjorden (9/1595) Oppfølgning: Etter vedtak i Rana kommunestyre i 2011 ga Klif i 2011 midler til en prosjektlederstilling hos Fylkesmannen i Nordland. Prosjektlederen er på plass hos Fylkesmannen og har vært på befaring i Vika og i Mo industripark. Miljøvernkontoret står til rådighet for Fylkesmannen og vil aktivt følge det videre arbeid med Indre Ranfjorden. Moseundersøkelser (12/1033) Bakgrunn: Etter oppdrag fra Klima- og Forurensningsdirektoratet (Klif) er det gjennomført en undersøkelse av atmosfærisk nedfall av tungmetaller rundt aktuelle industrianlegg i Norge. Undersøkelsen er basert på analyse av moseprøver innsamlet lokalt rundt hver enkelt bedrift sommeren Oppfølging: Juni 2012: Møte med Klif om oppfølging av rapportens anbefalinger. August 2012: Møte med masterstudent og professor prof. Eiliv Steinnes ved NTNU om gjennomføring av oppgaven. Administrasjonen ble også bedt om å presentere utslippstillatelsene for hver bedrift i Rana. Her henviser vi til hvor hver enkelt bedrifts utslippstillatelse ligger

7 tilgjengelig, sammen med tilsynsrapporter og oversikt over utslipp gjennom flere år, både til luft og vann Miljøvernavdelingen v/allan Berg

8 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: I.KLIF Miljøteknikk Terrateam AS Postboks Mo i Rana Inspeksjon ved Miljøteknikk Terrateam as Dato for inspeksjonen: 26.april 2012 Rapportnummer: I.KLIF Saksnummer: 2011/548 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten: Grethe Henriksen Reidun Sundvor Ernst Gjesbakk Fra Klima- og forurensningsdirektoratet: Hilde Sundt Skålevåg Ole Stian Bockelie Thor Jostein Dahlstrøm Resultater fra inspeksjonen Denne rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble avdekket hos Miljøteknikk Terrateam under inspeksjonen torsdag 26. april Rapporten er å anse som endelig dersom vi ikke får tilbakemelding om faktiske feil innen to uker etter at rapporten er mottatt. Klima- og forurensningsdirektoratet avdekket 4 avvik og en anmerkning under inspeksjonen. Avvik: Virksomheten lagrer farlig avfall ulovlig Virksomheten mangler rutiner for forebyggende vedlikehold av utslippskritisk utstyr og måleinstrumenter Virksomhetens måleprogram er mangelfullt og rapporteringen til Klif har flere mangler Virksomhetens risikovurdering er mangelfull Anmerkning: Virksomhetens mottakskontroll kan forbedres Miljøteknikk Terrateam må sende en skriftlig bekreftelse innen 1.juli 2012 på at avvikene er rettet. Oppfølgingen etter inspeksjonen er nærmere beskrevet på side 3. Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift 25.mai 2012 Hilde S. Skålevåg Einar Knutsen dato kontrollør Klima- og forurensningsdirektoratet seksjonssjef

9 1. Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): Eies av: Besøksadresse: Stigerplatået, 8624 Mo i Rana Telefon: Bransjenr. (NACE-kode): Behandling og disponering av farlig avfall Virksomheten er: Behandlingsanlegg for farlig avfall E-post: miljoteknikk@terrateam.no Kontrollert anlegg Navn: Miljøteknikk Terrateam Anleggsnr: Kommune: Rana Anleggsaktivitet: Farlig avfallbehandling Fylke: Norland Risikoklasse: 2 Tillatelse gitt: Tillatelse sist oppdatert: Bakgrunn for inspeksjonen Klif gjennomfører i år en kontrollaksjon av anlegg som behandler farlig avfall. Dette tilsynet er en del av aksjonen. Inspeksjonen ble gjennomført for å kontrollere om gjeldende krav fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven overholdes. Inspeksjonen er også en del av Klima- og forurensningsdirektoratets risikobaserte industritilsyn for i år. Inspeksjonstema: internkontroll risikovurdering utslippskontroll farlig avfall tillatelse vedlikehold tankanlegg Rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble avdekket under inspeksjonen og gir ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens miljøarbeid eller miljøstatus. Definisjoner Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov. Anmerkning: Et forhold som tilsynsetatene mener er nødvendig å påpeke for å ivareta ytre miljø, men som ikke omfattes av definisjonen for avvik. 3. Oppfølging etter inspeksjonen Miljøteknikk Terrateam AS plikter snarest å rette opp de avvikene som er beskrevet i denne rapporten. For at Klima- og forurensningsdirektoratet skal kunne avslutte saken, må Miljøteknikk Terrateam AS innen 1.juli 2012 sende en skriftlig bekreftelse med dokumentasjon som viser at avvikene er rettet. Inspeksjonsrapport I.KLIF Side 2 av 6

10 Vi ber om at dere stiler svarbrevet eller e post (postmottak@klif.no) til Klima- og forurensningsdirektoratet v/hilde Sundt Skålevåg. 4. Varsel om tvangsmulkt Klima- og forurensningsdirektoratet varsler herved at vi vil fatte vedtak om tvangsmulkt jf. forurensningsloven 73 dersom vi ikke har mottatt en skriftlig bekreftelse på at avvikene er rettet innen 1.juli Tvangsmulkten vil påløpe dersom vi ikke har mottatt en bekreftelse på at avvikene er rettet innen 2 uker etter at vedtaket om tvangsmulkt ble fattet. En eventuell tvangsmulkt vil være på kr første dag. Dere har anledning til å kommentere dette varselet. Eventuelle kommentarer må sendes til Klima- og forurensningsdirektoratet innen to uker etter at denne rapporten er mottatt. 5. Gebyr for virksomhet med tillatelse Virksomheten skal betale gebyr for kontrollen jf. forurensningsforskriften 39-6 Miljøteknikk Terrateam AS er i tillatelsen plassert i risikoklasse 2. Dette betyr at dere skal betale kr i gebyr for den gjennomførte inspeksjonen. Vi vil ettersende faktura. Klima- og forurensningsdirektoratet viser forøvrig til forurensningsforskriftens kapittel 39 om innkreving av gebyr til statskassen. 6. Offentlighet i forvaltningen Denne rapporten vil være tilgjengelig for offentligheten via Klima- og forurensningsdirektoratets postjournal på (jf. offentleglova). Kopi av rapporten sendes også til: Fylkesmannen i Nordland, ved miljøvernavdelingen Rana kommune 7. Avvik Vi fant følgende avvik under inspeksjonen: Avvik 1 Virksomheten lagrer farlig avfall ulovlig Avvik fra: Tillatelse fra Klima og forurensningsdirektoratet 16. oktober 2002 (Tillatelsen) punkt 5.2 Mellomlagring Kommentarer: Tillatelsen krever at jordmasser eller avfall som skal behandles kan mellomlagres inne i fjellhallene. Det tillates ikke lagring av ubehandlede masser utenfor fjellhallene. Lagring utendørs Virksomheten hadde ved tilsynet farlig avfall lagret utenfor anlegget i et område uten fast dekke eller beskyttelse for nedbør. Avfallet var lagret i "bigbags". Noen bigbags var ikke Inspeksjonsrapport I.KLIF Side 3 av 6

11 lukket igjen og ved nedbør eller vind vil farlig avfall kunne spres til luft eller forurenset overflatevann vil renne ned i grunnen. Det er stor fare for forurensning ved slik lagring. Merking av farlig avfall Det var kun enkelte av "big bagsene" som var merket med innhold. Hvis den merkede sekken fjernes (inn i behandlingen) vil resten av avfallet mangle merking. I tillegg stod 3 mindre plast tønner på sammen plass. Disse var feilmerket med kvikksølvholdig avfall, men inneholdt, i følge, virksomheten syrer fra laboratoriet. Oversikt over lagret farlig avfall Virksomhet har et kart over hvor de lagrer farlig avfall i fjellhallene kombinert med en journal som viser hvilke typer avfall som er lagret. Det ble opplyst under tilsynet at det stod lagret syrer inne i fjellhallene som ikke vart ført inn i journalen. Avvik 2 Virksomheten mangler rutiner for forebyggende vedlikehold av utslippskritisk utstyr og måleinstrumenter Avvik fra: Tillatelsens punkt 7.1 Internkontroll Kommentarer: Virksomheten har to lagertanker for flytende avfall. Virksomheten mangler et forebyggende vedlikeholdsprogram med akseptkriterier for disse lagertankene. Tidligere kontroller eller vedlikeholdsarbeid er ikke loggført, og dokumentasjon på dette ble ikke lagt frem under tilsynet. Virksomheten opplyste at det i utgangspunktet ikke skal være farlig avfall på tankene. Virksomheten opplyste at de i vinter hadde tankbrekkasje på den ene tanken under påfylling, men at dette ikke førte til utslipp eller ulovlig forurensning. Virksomheten har en vannmengdemåler for utslipp fra gruven. Denne er ikke underlagt forebyggende vedlikehold eller jevnlig kalibrering. Avvik 3 Virksomhetens måleprogram er mangelfullt og rapporteringen til Klif har flere mangler Avvik fra: Tillatelsens punkt 8.2 Målinger av utslipp og rapportering til Klif, Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 5 punkt 7. Kommentar: Virksomheten har et måleprogram som beskriver for prøvetaking og analyser fra brønner ved innbindingsanlegget og pumpevann fra gruva. Måleprogrammet er fra Virksomheten opplyste under tilsynet at brønnene er tørre og at det derfor ikke gjøres prøvetaking der. Måleprogrammet er ikke oppdatert i forhold til brønnene. Virksomheten tar prøver av avfall de mottar og prøver (utlekkingstester) av avfallet de støper inn. Dette er beskrevet i egne prosedyrer og ikke tatt inn i virksomhetens måleprogram. Dagens måleprogram eller prosedyrer sier ikke noe om representativitet eller usikkerhet ved prøvetaking eller analyser. Det er også uklart hvem som skal utføre prøvetakingen jf. anmerkning 1 i denne rapporten. Klifs forventninger til virksomhetenes utslippskontroll og måleprogram er beskrevet i brev fra Klif Inspeksjonsrapport I.KLIF Side 4 av 6

12 Virksomhetens årlige rapportering til Klif for 2011 er mangelfull. Virksomheten har ikke rapportert at de tar i mot vann fra offshore industri (avfallsvann), tonn. De rapporterer heller ikke resultater fra prøvetaking av pumpevann slik tillatelsen krever. Avvik 4 Virksomhetens risikovurdering er mangelfull Avvik fra: Tillatelsens punkt 6.1 Forebygging av akutte utslipp, Internkontrollforskriften 5 punkt 6. Kommentar: Virksomheten har en risikovurdering datert september Oppdatering og oppfølging av risikovurderingen er mangelfull. Risikovurderinger beskriver svært få hendelser. Det mangler for eksempel risikovurdering av flere viktige områder: lagring av farlig avfall utendørs og avfall på tanker utslipp til bekk fra pumpevann mottakskontroll for farlig avfall Risikovurderingen var ikke tema under siste ledelsens gjennomgang, og det foreligger ikke en handlingsplan for risikoreduserende tiltak med ansvarlig og tidsfrister knyttet til risikovurderingen. Ledelsen ved virksomheten, som var tilstede på tilsynet, kjente ikke til innholdet i risikovurderingen fra Anmerkning Anmerkning 1 Virksomhetens mottakskontroll kan forbedres Kommentar: Virksomheten har rutiner for prøvetaking av avfall som mottas til anlegget. Virksomheten opplyste at det var avfallsleverandøren som tok ut prøver ved levering av avfall til anlegget, blant annet ved levering av avfallsvann. Virksomheten kunne ikke dokumentere at eksterne leverandører var informert om og tok prøver i henhold til virksomhetens internkontroll. I tillegg ble det opplyst under tilsynet at man ofte bare tok en prøve ved levering av vann, selv om internkontrollen beskriver at det skal tas 10 delprøver. 9. Andre forhold Klif tok 3 prøver ved tilsynet. En prøve fra tank 1 og en prøve fra tank 2 samt prøve av pumpevannet som går ut fra gruva. Oppfølgingen av prøvetakingen og resultatene av analysene følges opp i etterkant av tilsynet. Det var uklart under tilsynet om vannet virksomheten mottar var farlig avfall eller ikke. Dette følges opp av Klif i etterkant av tilsynet. Inspeksjonsrapport I.KLIF Side 5 av 6

13 10.Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for inspeksjonen var: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med underliggende forskrifter korrespondanse mellom virksomheten og Klima- og forurensningsdirektoratet virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige driften og til forhold av betydning for helse/miljø/sikkerhet tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven fra Klima- og forurensningsdirektoratet Inspeksjonsrapport I.KLIF Side 6 av 6

14 RANA KOMMUNE Sak 48/12 PLAN REGULERING E6 MESSINGSLETT - STORVOLL SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Inger Blikra Arkiv: REGPL 6020 Arkivsaksnr.: 11/1004 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 48/12 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret DETALJREGULERING FOR E6 MESSINGSLETT STORVOLL, med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse datert april Rana Kommune forutsetter at gang- og sykkelveienforbindelsen mellom Storvoll skole og Hjartåsveien blir tilfredsstillende, og at denne forbindelsen for myke trafikkanter er statlig ansvar. Rådmannen i Rana, Side 30 av 42

15 Sak 48/12 Saksutredning Bakgrunn: Som en del av Prosjekt E6 Helgeland har Statens vegvesen utarbeidet en detaljreguleringsplan for dels utbedring og dels ombygging av E6 på strekningen Messingslett Storvoll i Rana kommune, Nordland fylke. Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 som eliminerer dagens fremkommelighetsproblemer på strekningen. Dagens E6 på strekningen er ca. 10 km lang og har en vegbredde fra 5,8 til 6,7 meter. Vegen har en vertikalkurvatur som bør rettes ut og en del knappe svinger, samt dårlig bæreevne. I tillegg er brua på Messingslett for smal og må byttes ut, det samme gjelder for bruen over Messingåga på Storvollen. Planprosess Planoppstart ble annonsert juni 2011, med høringsfrist 25. juli I planbeskrivelsen oppgis det offentlige ettersynet å ha vært i perioden 6. 2 til Vegvesenet kunngjøring i avisa var den , og plandokumentene var heller ikke tilgjengelig verken på varslet webside eller i rådhuset før den Det offentlige ettersynet har derfor i praksis vært litt kortere enn de 6 ukene som plan- og bygningsloven krever. MPR-utvalget behandlet denne saken som merknad under det offentlige ettersynet. Se under merknader. Merknader: Totalt mottok vegvesenet 21 merknader til planforslaget hvorav 8 fra offentlige institusjoner og 13 fra private selskap, lag og foreninger, og privatpersoner. Flere av merknadene er gitt som samlet uttalelse til de 5 reguleringsplanene for E6 i Dunderlandsdalen som ble utlagt til offentlig ettersyn samtidig. Rana kommune ved PR-utvalget (samlet uttalelse til 5 planer som ble utlagt samtidig, her gjengis kun de som angår denne parsellen) (Vegvesenets kommentarer til de ulike punktene er lagt inn i partentes og kursiv. Når det er brukt «vi» i kursiv er dette følgelig Statens vegvesen): 4. De utlagte planforslagene gir gode løsninger for de fleste delstrekninger. Det er imidlertid grunn til å se nærmere på trasevalg og løsninger i enkelte områder. (Tatt til etterretning) 5. Vegvesenets forslag til trasè gjennom bebyggelsen på Storvoll er dårlig egnet som del av fremtidens E6 gjennom Helgeland. Mange kryss og driftsavkjørsler og mangelfullt g/s-vegtilbud gir en dårlig situasjon for myke traffikkanter. Utrygg skolevei gir dårlige oppvekstvilkår for barn og unge og vil hemme utvikling av Storvoll til ei robust og Side 31 av 42

16 Sak 48/12 3. trafikksikker bygd med utviklingsmuligheter. (Vårt forslag går på at vi følger dagens E6. Endelig plan vil ha g/s-veg fra Hjartåsbakken, med egen bane over bru Messingåga, fram til samleveg på motsatt side. Det legges opp til kryssing av E6 i dagen. Dette mener vi er en trygg og god løsning for de myke trafikkantene) - Parkeringsplasser myntet på utfart og friluftsliv, bør kartfestes og legges inn i reguleringsbestemmelsene. (Det er lagt inn stopplommer med jevne mellomrom langs E6 som kan benyttes til friluftsliv og utfart.) - Det ønskes fortsatt at veien blir lagt utenom Storvoll. Ny bru vil etter kommunens mening ikke berøre den delen av elveløpet som har rødlistearter. Ved å legge veien opp mot lia kan man også eventuelt legge en kortere tunell for å unngå det bratteste partiet. (Se pkt 2) - Kurver mindre enn R-350 må i størst mulig grad unngås. (Vi mener at den kurvaturen vi har lagt fram nå overgår det som var bestillingen med utbedring av dagens E6) - Dersom E6 skulle bli lagt etter dagens trasè gjennom Storvoll: Det etableres en kulvert for gang og sykkeltrafikk under E6 ved krysset E6-Hjartåsveien. Videre gang og sykkelvei fra kulvertåpningen og langs E6 til Storvoll Skole. (Storvollen ligger lavt i terrenget og vi er redd for at en undergang nede på flaten vil bli et basseng som til store tider vil stå under vann. I tillegg er det lite trafikk på E6 her og kryssing av veg i dagen vil være trygt.) For øvrige merknader og vegvesenets kommentarer til disse vises det til vegvesenets merknadshefte som er vedlagt i sin helhet. Plankontorets kommentarer til et av merknadstemaene og kommentarene vegvesenet har gitt: - Viltpåkjørsler: Det vises til at vegen vil få forbedret kurvatur, bredere grøfter og skogrydding i en bredere gate, slik at det blir bedre sikt og mindre risiko for viltpåkjørsler. Det sies samtidig at viltgjerder vil bli vurdert i byggeplan. Det er riktig at vegutbedringen vil gi noe bedre sikt og dermed redusert påkjørselsrisiko, men planen i seg selv påvirker ikke at skogen vil bli ryddet i større bredde enn i dag. At viltgjerder skal vurderes i byggeplan innebærer at vegvesenet alene skal ta stilling til om dette skal gjøres eller ikke, uten krav i reguleringsplanen kan dette ikke kreves av vegvesenet. Viltgjerder med høyde over 1,5 meter som ikke er fastlagt i reguleringsplanen vil være søknadspliktig tiltak. For øvrige merknadstema tar vi vegvesenets vurderinger til etterretning. Vi ser det som positivt at deponiområder og riggområder som ville kommet i konflikt med krigsminner er tatt ut av planen, og at etterspurte landbruksavkjørsler er tatt inn i planen. Beskrivelse av planforslaget Vegvesenets planbeskrivelse med plankart og bestemmelser datert april 2012 følger saken som trykt bilag. Etter innspill fra plankontoret er det før sluttbehandling tatt inn en ny bestemmelse som knytter illustrasjonsplanen til reguleringsplanen: «E6 skal ha høyder som vist i illustrasjonshefte datert mars Mindre endringer av høyden kan gjøres uten at det er å Side 32 av 42

17 Sak 48/12 regne som avvik fra disse mestemmelsene. Definisjonen mindre endring må ses på bakgrunn av berørt naboskap.» En justeringsmulighet som denne bestemmelsen åpner for er nødvendig fordi kartgrunnlaget ikke har slik nøyaktighet at det gir grunnlag for det detaljeringsnivået som ligger i vegvesenets illustrasjonsplan. Vurdering: Grunnlag for standardvalg Planen skal sikre areal til utbedring av vegen, sikre adkomst til eiendommer langs vegen. I tillegg er detaljerte løsninger for veg tatt med så langt dette har vært mulig på dette nivå. Mange av detaljene må avklares i en videre detaljprosjektering, byggeplan. Reguleringsplanen har en rekke bestemmelser som sikrer at ulike forhold ivaretas i de framtidige prosesser. Veganlegget legges i minst mulig grad i berøring med vassdrag og tilhørende kantsoner. Planen legger til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 med slake kurver og akseptable stigningsforhold på strekningen Messingslett - Storvoll. Areal til vegformål avsettes noe bredere en det fysiske inngrepet vegbyggingen medfører. Bakgrunnen for dette er at vegvesenet gjennom denne detaljreguleringsplanen også ønsker å legge til rette for at vegen kan driftes og vedlikeholdes på en enkel måte i fremtiden. Gjenstående sløyfer av dagens E6 foreslås revegetert. Byggegrense langs E6 er satt til 50 meter jfr. Vegloven 29. Med 50 meter menes 50 meter fra senterlinje veg til begge sider. Areal som ikke foreslås regulert til vegformål er regulert til fellesformålet LNFR. Årsdøgnstrafikken (ÅDT) på planstrekningen for året 2008 var 830 kjøretøy. Når Statens vegvesen utbedrer/lager ny veg dimensjoneres vegen for trafikkmengde beregnet 20 år frem i tid etter åpningsdato. I beste fall for Messingslett - Storvoll er byggestart i år 2014 og åpning av ny veg i år Det tilsier at vegen skal dimensjoneres ut fra forventet trafikkmengde i år For denne vegstrekningen er det predikert en ÅDT på 1150 kjøretøy i år Tverrprofil Stamveg, ÅDT Hver kjørebane består av et kjørefelt på 3,25 meter og en vegskulder på 1 meter. Totalt får vegen 8,5 meter bredde eksklusive nødvendige skjæringer og fyllinger. Side 33 av 42

18 Sak 48/12 Samfunnssikkerhet Rasfare er vurdert ut fra samt erfaringer fra drift av eksisterende E6. Ved Messingen ligger jernbanen nært veglinjen. Jernbaneverket har registrert steinsprang i området. Området er overvåket av Jernbaneverket med tanke på steinsprang og skred. Det er ikke registrert hendelser på E6 med tanke på steinsprang eller snøskred, og det foreslås ikke tiltak i området Dagens E6 følger Ranelva gjennom hele parsellen. Vi er ikke kjent med at det har vært noen flomproblematikk i dette området. Det skal videre bygges en ny bru over Messingåga, på samme sted som eksisterende bru. Høydeforskjellen mellom middel vannføring (usikker måling) og ny bru vil være ca 4 meter. Det er ikke registrert flomproblematikk i området tidligere. På denne bakgrunn vurderes E6 ikke å være flomutsatt fra Messingåga. Ny veg bygges med en standard og geometri som skal redusere risikoen for trafikkulykker, og som skal bidra til å redusere skadeomfanget i de ulykker som skjer. Vegstengning kan være sannsynlig i kortere perioder i forbindelse med ulykker eller uvær. Det finnes ikke omkjøringsalternativer. Det kan være risiko for terroraksjoner, sabotasje og hærverk, selv om sannsynligheten for alvorlige aksjoner på denne strekningen anses som liten. Planområdet er tilnærmet ubebygd, foruten spredt bebyggelse langs deler av strekningen. Det er ingen menneske- og virksomhetsbaserte farer innen planområdet. Forholdet til overordnet plan og krav om konsekvensvurdering Statens vegvesen har i samråd med ansvarlig myndighet, Rana kommune, vurdert planen til ikke å falle inn under oppfangskriteriene jfr. 2, 3 og 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Berørt areal er i kommuneplanens arealdel (vedtatt ) avsatt til Viktige ledd i kommunikasjonssystemet (Pbl(1985) ledd nr. 6). Planforslaget er således i tråd med overordnet plan. Linjeføring forbi Storvoll Det er beklagelig at ikke Statens vegvesen har vært villige til å gå videre med forslaget til alternativ linjeføring utenom Storvoll. En slik omlegging ville gitt helt nye muligheter for utviklingen av Storvoll/Hjartåsen som bygd. Veglinjen ville kunne holdes høyere i terrenget og gitt tilstrekkelig høyde på E6 til at Hjartåsveien kunne føres under E6 i planfri kryssing. (I følge avmerkingen i naturbasen ville heller ikke denne veglinjen komme i berøring med den mulige forekomsten av rødlistearter i bekkekløften.) Dagens E6 ville bli lokalveg for Storvoll og Hjartåsen, uten gjennomgangstrafikk og dermed med trafikksikker ferdsel for myke trafikkanter mellom Hjartåsen og Storvoll. Hele bygda ville kunne betjenes fra kun ett kryss på E6. Det går ikke klart fram av regulringsplanen eller illustrasjonsheftet hvordan løsningen skal være for fotgjengere og syklister mellom skolen på Storvoll og Hjartåsveien. Vi antar at gangog sykkelveien/atkomsteveien mellom Storvoll skole og Hjartåsveien blir tilfredsstillende. Dette innebærer at denne forbindelsen må være fysisk atskilt fra E6. Over Messingåga bør det da bygges egen bru for fotgjengere og syklister. Alternativt må ny bru ha en slik bredde at de Side 34 av 42

19 Sak 48/12 myke trafikkantene blir atskilt fra trafikken på E6 for eksempel med veirekkverk. Gang- og sykkelforbindelser langs riksveger er et statlig ansvar. Vegvesenets løsning beskriver en ny samleveg på Storvollen, mellom dagens E6 og boligbebyggelsen på nordsiden. Dette for å kunne sanere alle dagens direkteavkjørsler til E6. Samlevegen er beskrevet i planbeskrivelsen og vist i både reguleringsplanen og illustrasjonsplanen Den er imidlertid lagt inn uten høyder og uten å vise nødvendige terrenginngrep og skråningsutslag. Det er derfor ikke mulig å lese ut av planene hvor store inngrep løsningene faktisk innebærer på eiendommene langs vegen. Løsningen går ut over hageareal for boligene, og begrenser muligheten for å etablere skjermende beplantning mellom bygningene og E6. Et smalt beplantningsbelte har svært begrenset reell effekt som støyskjerm, men vil kunne ha stor betydning både for å samle opp vegstøv, og som visuell skjerm og opplevd avstand til trafikken. Planlagt høyde på vegen og nødvendige terrengutslag burde helt klart inngått som en del av reguleringsplanen. I vegvesenets beskrivelse av virkninger av planforslaget (planbeskrivelsens punkt 6.4 Naboskap) står det følgende: Ny E6 følger dagens trase og fører ikke til endringer for bebyggelsen. Vi stiller oss uforstående til denne beskrivelsen. Løsningen med samleveg innebærer opplagt endringer for bebyggelsen, både positive i form av økt trafikksikkerhet, og negative i form av inngrep i hageareal og redusert mulighet til å etablere privat skjerming mot E6 ved hjelp av vegetasjon. Vegvesenets planbeskrivelse er følgelig både mangelfull og misvisende på dette punktet, og manglende angivelse av høyder og terrengutslag gjør det vanskelig å få klarhet i omfang av virkningene. Naturmangfold og vurdering etter naturmangfoldsloven Planområdet er vurdert ut fra den foreliggende data i Naturbasen. Det er ikke registrert spesielle arter, naturmiljø eller kulturmiljø. Foruten bekkekløft ved Nedre del av Messingåga er det ikke registrert spesielle arter, naturmiljø eller kulturmiljø Naturressurser i planområdet begrenser seg til utmarksbeite (sau og rein), samt noe skogbruk. For å redusere den samlede belastningen på økosystemet så mye som mulig er ny veg plassert i samme trase eller i umiddelbar nærhet av denne for å minske behov for å ta i bruk nye arealer. Videre legges det til rette for at alle gjenstående sløyfer av dagens E6 skal saneres og revegeteres, slik at den samlede belastningen på økosystemet fortsatt vil være en veg. Barn og unge En mer trafikksikker og mindre ulykkesutsatt veg har også betydning for barn og unges oppvekstvilkår i og ved planområdet. Gang- og sykkelforbindelsen fra Hjartåsveien til skolen vil få betydning for barn og unges mulighet til tryggere ferdsel fra Hjartåsen til bygdesenter og skole. Deler av strekningen vil ferdselen skje på samlevei med blandet trafikk, men forventet trafikk på denne er såpass beskjeden at løsningen vurderes som trafikksikker også for myke trafikanter. Rana kommune ønsket en løsning der det ikke var nødvendig med kryssing av E6 i plan for myke trafikkanter mellom Hjartåsen og skolen, men Statens vegvesen fastholder at løsningen med kryssing i plan er god nok. I vegvesenets kommentar til merknaden fra Rana Kommune ved MPR-utvalget viser de også til at endelig plan vil ha g/sveg fra Hjartåsbakken, med egen bane over bru Messingåga, fram til samleveg på motsatt side. Vi kan ikke se at det fremgår av fremlagt plankart at det skal være en egen bane for Side 35 av 42

20 Sak 48/12 gående og syklende på denne brua, og det står heller ikke noe i reguleringsbestemmelsene om dette. Planlagt E6 følger i hovedsak eksisterende E6 på strekningen, og berører ikke areal som er i bruk av, regulert til, eller egnet til bruk av barn og unge. Plankontorets anbefaling Det framlagte planforslaget gir en god og fremtidsrettet vegløsning på deler av denne strekningen, og en løsning det er til å leve med forbi Storvoll, forutsatt at det etableres egen bane for myke trafikkanter på brua over Messingåga og trafikksikkert krysningspunkt ved samlevegen. Reguleringsplanen anbefales vedtatt. Trykte vedlegg (kun tilgjengelig elektronisk): Planbeskrivelse med bestemmelser datert april Plankart datert april 2012 Illustrasjonshefte datert april 2012 Merknadshefte Utrykte vedlegg: Sakens øvrige dokmenter Mo i Rana Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Inger Blikra plansjef Side 36 av 42

21 REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: E6 Helgeland Messingslett - Storvoll Rana kommune TEKNISKE DATA Fra profil: Dimensjoneringsklasse: S2 Fartsgrense: 80 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 1000 Planforslag til politisk behandling Region nord Bodø, R.vegktr Dato:April 2012

22 Planbeskrivelse reguleringsplan for E6 Messingslett Storvoll, Rana kommune Innhold 1 Sammendrag Innleding Hva er en reguleringsplan Bakgrunn for planforslaget Planområdet Hvorfor utarbeides forslag til reguleringsplan for Messingslett Storvoll Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt Tiltakets forhold til KU forskriften Planstatus for området Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Trafikkforhold Landskapsbilde Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Grunnforhold Berggrunn Kvartærgeologi Beskrivelse av planforslaget Forutsetninger og standardvalg... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.2 Strekningsvis gjennomgang Virkninger av planforslaget Framkommelighet Trafikksikkerhet Avlastet veg og forslag til omklassifisering Naboskap Innløsning av bebyggelse Avkjørsler og andre naboforhold Byggegrenser Landskap Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Forholdet til kravene i kap.ii i Naturmangfoldloven Verneområder Naturtyper

23 Planbeskrivelse reguleringsplan for E6 Messingslett Storvoll, Rana kommune Arter Vannmiljø Dyreliv Økologiske funksjoner og prosesser Kulturmiljø Naturressurser Jordbruk Skogbruk Reindrift Støy og vibrasjoner Forurensning Massehåndtering Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse Naturfare Ras, skred Flom, erosjon, vann Vind Menneske og virksomhetsbasert fare Beredskap Trafikksikkerhet Forurensning Helse, miljø og sikkerhet i bygge og driftsfasen Andre dokumenter Forslag til reguleringsbestemmelser Forslag til plankart

24 Planbeskrivelse reguleringsplan for E6 Messingslett Storvoll, Rana kommune 1 Sammendrag 2 Innleding Som en del av Prosjekt E6 Helgeland ( har Statens vegvesen i samarbeid med Rana kommune utarbeidet en detaljreguleringsplan for dels utbedring og dels ombygging av E6 på strekningen Messingslett - Storvoll i Rana kommune, Nordland fylke. Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 som eliminerer dagens fremkommelighetsproblemer på strekningen. 2.1 Hva er en reguleringsplan Formålet med en reguleringsplan er å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenfor planavgrensningen skal utnyttes eller vernes. Reguleringsplan er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. I noen tilfeller vil en reguleringsplan også omfatte en konsekvensutredning. Reguleringsplanens innhold En reguleringsplan omfatter ett eller flere kart med tilhørende bestemmelser. Planen kan inneholde ett eller flere hoved og/eller underformål. Formålene kan beskrives hver for seg eller i kombinasjon. Kart og bestemmelser er juridisk bindende. I tillegg inneholder planen en tekstlig planbeskrivelse. I et tidsrom på 10 år fra planen er vedtatt er den grunnlag for ekspropriasjon uten ny behandling av ekspropriasjonsgrunnlaget. Reguleringskartet er normalt tatt inn bakerst i planheftet. I tillegg lages et illustrasjonshefte med supplerende tegninger. ( I denne reguleringsplanen ligger planens tegningsdel tegning R1 og R2 ligger bakerst i planheftet. I tillegg er det utarbeidet et illustrasjonshefte med supplerende tegninger) Behandling av reguleringsplan Normalt planlegger Statens vegvesen etter pbl 3 7 jf 12 8 Dette gir Statens vegvesen mulighet til å gjennomføre alle ledd i planarbeidet fram til sluttbehandling i kommunestyret. Ved oppstart av planarbeidet skal det varsles ved offentlig kunngjøring. Dette skal sikre at grunneiere, og andre berørte får anledning til å delta i planprosessen. Det utarbeides et planforslag som legges ut til offentlig ettersyn. Etter at fristen for merknader er ute gjennomføres en merknadsbehandling og eventuelle endringer av planen blir foretatt. Deretter sendes planen til kommunen for sluttbehandling. Det er kommunestyret som har myndighet til å vedta en reguleringsplan. Dersom planen omfatter konsekvensutredning, skal det utarbeides er planprogram som legges ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet fastsettes av ansvarlig myndighet (normalt kommunen) etter merknadsbehandling. Det utarbeides så et planforslag med konsekvensutredning. Planforslaget med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn, merknadsbehandling og eventuelt endring av planen foretas før planforslaget oversender kommunen for sluttbehandling. Planmyndigheten (kommunen) skal ved behandlingen ta hensyn til konsekvensutredningen og uttalelsene til denne. 3

25 Planbeskrivelse reguleringsplan for E6 Messingslett Storvoll, Rana kommune Noen av sektormyndighetene har innsigelsesrett mot planen. Dersom eventuelle innsigelser ikke blir tatt til følge, kan kommunen be om mekling hos fylkesmannen. Hvis mekling ikke fører fram skal planen sendes til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning. Departementet kan avgjøre om innsigelsene skal tas til følge og kan i så fall gjøre de endringer i planen som kreves. Kommunen kunngjør planvedtaket. Klage på vedtatt reguleringsplan Vedtak om reguleringsplan kan påklages til Miljøverndepartementet etter pbl Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert fra departementet til fylkesmannen. 4

26 Planbeskrivelse reguleringsplan for E6 Messingslett Storvoll, Rana kommune Illustrasjon av planprosessen 5

27 Planbeskrivelse reguleringsplan for E6 Messingslett Storvoll, Rana kommune Reguleringsplanforslaget består av følgende deler: Teksthefte, planforslag til høring i A4 format datert januar Tekstheftet inneholder planbeskrivelse med reguleringsbestemmelser og reguleringsplankart. Illustrasjonshefte i A3 format datert januar Illustrasjonsheftet inneholder normalprofil, plan og profiltegninger og støysonekart. Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden: 6. februar 19. mars 2012 På følgende steder: Rana kommune, rådhuset, Mo i Rana Statens vegvesen Region nord, Mo i Rana, Mo trafikkstasjon Statens vegvesen, Region nord, Bodø, Dreyfushammarn 31/33, Bodø Internet: Prix, Storforshei Frist for å komme med merknader ble satt til: 19. mars 2012 Statens vegvesen tar imot merknader og saksbehandler disse. Planforslaget vil deretter oversendes Rana kommune for videre behandling og endelig vedtak. Kommunens vedtak kan påklages. Spørsmål kan rettes til: Statens vegvesen Region nord: Svein Bjørgo Larsen, tlf , eller e post: svein.larsen@vegvesen.no Rana kommune, plankontoret. Planarbeidet har vært organisert slik: Prosjekteier/oppdragsgiver: Prosjekt E6 Helgeland Statens vegvesen: Prosjektansvarlig: Bård Nyland Prosessleder: Svein Bjørgo Larsen Lars Petter Kaski vegplanlegger, plan og prosjektering Kristin Andersen landskapsarkitekt, plan og prosjektering Henrik Lissman geotekniker, geo og lab Jeanette Kvalvågnes ingeniørgeolog, geo og lab Jon Halvar Hjerpbakk grunnerverv, erverv og eiendom Finn Jørgensen bruingeniør, bru, tunnel og elektro Rana kommune: Plankontoret 6

28 Planbeskrivelse reguleringsplan for E6 Messingslett Storvoll, Rana kommune 3 Bakgrunn for planforslaget E6 på Helgeland har meget dårlig standard som skaper problemer for trafikantene og påfører næringslivet store kostnader. Den dårlige standarden påvirker også trafikksikkerheten. I Nasjonal Transportplan (NTP) er det lagt inn 1,7 mrd. kr. til strekningene Brenna- Brattås-Lien, Mosjøen-Osen og Mo-Bolna. I tillegg kan det være aktuelt å bruke millioner kroner til mindre tiltak. NTP angir at utbyggingen av E6 på Helgeland kan forseres hvis det er lokal tilslutning til bruk av bompenger. Statens vegvesen i samarbeid med kommunene Grane, Vefsn, Hemnes og Rana, utredet muligheten for en delvis bompengefinansiert utbyggingspakke for E6 mellom Nord- Trøndelag grense og Bolna. Alle de fire kommunene og Nordland fylkeskommune har gitt sin tilslutning til bruk av bompenger som en delfinansiering av en utbyggingspakke på 3,9 milliarder kroner. Nå skal saken behandles i Stortinget før en utbygging kan starte. Utbyggingen inneholder tiltak som utbygging og utbedring for til sammen 3,92 mrd. kr. inklusiv etablering av seks bomstasjoner. Strekningen er ca 260 km lang. Det skal gjøres noe med ca 200 km av den. Det skal bygges ca 50 km ny veg. Det krever reguleringsplaner. Ca 150 km skal utbedres i samsvar med valgt utbedringsstandard De resterende ca 60 km har tilfredsstillende standard og inngår ikke i pakken. Tiltakene er spredt ut over hele strekningen. Utbyggingsperioden forutsettes fra Den statlige finansieringen utgjør ca 2,8 mrd. kr. hvorav 1,96 mrd. kr. følger av investeringsprogrammet i NTP I tillegg forutsettes 500 mill. kr. i statlige midler i perioden , samt 340 mill. kr. i øremerkede vedlikeholdsmidler. Det er forutsatt at de resterende 1,12 mrd. kr. dekkes ved bompenger. Bompengene kreves inn i 6 automatiske bomstasjoner; Krokstrand, Reinforshei, Skamdal, Fusta, grense Vefsn/ Grane og Svenningvatn. Takst for hver bom vil variere fra kr. 15 til kr. 40 (lette kjøretøy). Total takst dersom alle bommene passeres vil være kr. 145,-. Innkrevingstiden vil være 18 år, fra Utbyggingspakken, som detaljreguleringsplan for E6 Messingslett - Storvoll er en del av, vil innebære at investeringene fordobles i forhold til det som er forutsatt i NTP Det planlegges for oppstart på strekningen Korgfjellet - Bolna i løpet av

29 Planbeskrivelse reguleringsplan for E6 Messingslett Storvoll, Rana kommune 3.1 Planområdet Oversiktskart planområdet Hvorfor utarbeides forslag f till reguleringsplan for Messingslett Storvoll Dagens E6 på strekningen er ca. 10 km lang og har en vegbredde fra 5,8 til 6,7 meter. Vegen har en vertikalkurvatur som bør rettes ut og en del knappe svinger, samt dårlig d bæreevne. I tillegg er brua på Messingslett Messingåga på Storvollen.. for smal og må byttes ut, det sammee gjelder for bruen over 3.3 Målsettinger for planforslagett og for ferdig vegprosjekt Formålet med detaljreguleringsplanen er r å legge til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 som eliminerer dagens fremkommelighetsproblemerr på strekningen. Ny veg vil i all hovedsak følge eksisterende veg med nødvendige kurveutbedringer. Planen skal vise alle arealinngrep som er nødvendig i forbindelse med bygging av vegen, ogg den skall avklare framtidig f arealbruk i planområdet. Tiltakett vil være med på å skaffe Helgeland et bedre hovedvegnett, og er en del av utbedring av E6 gjennom Rana kommune. Framkommelighet og trafikksikkerheten bedres ved at man: Reduserer transportkostnadene forr næringslivet. Bedrer bo- og leveforholdene for beboerne langs vegen. Reduserer antall ulykker for alle trafikantgrupper. 8

30 Planbeskrivelse reguleringsplan for E6 Messingslett Storvoll, Rana kommune Reguleringsplankart m/reguleringsbestemmelser vil være juridisk bindendee i forhold til t hvilke tiltak Statens vegvesen kan gjennomføre i forbindelse med vegbyggingen. Vedtatt reguleringsplan gir også hjemmel for å erverve nødvendig grunn for gjennomføring av tiltaket. Planen skal også vise hvilke tiltak t som skal gjennomføres for å bøte på negative effekter av vegbyggingen. Gjennom en reguleringsplanprosess i henhold til Plan- og bygningslovenss bestemmelser skal en også sikre seg at alle grunneiere og berørte instanser har mulighet m til å ivareta sine egne interesser gjennom informasjon og medvirkning. 3.4 Tiltakets forhold til KU forskr riften Statens vegvesen har i samråd med ansvarlig myndighet, Rana kommune, k vurdert planen til ikke å falle inn under oppfangskriteriene jfr. 2, 3 og 4 i forskrift om konsekvensutredninger. 3.5 Planstatus for området Berørt areal er i kommuneplanens arealdel (vedtatt ) avsattt til Viktige ledd i kommunikasjonssystemet (Pbl(1985) ledd nr. 6). Planforslaget er således i tråd med overordnet plan. Utsnitt kommuneplanens arealdel 9

31 Planbeskrivelse reguleringsplan for E6 Messingslett Storvoll, Rana kommune 4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet Ortofoto med vegnett inntegnet Planområdet domineres av Ranelva på den ene siden og Jernbanen med fjellet på den andre siden. En høyspentlinje følger vegen gjennom deler av planområdet. 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk I kommuneplanens arealdel ( )er alt landareal i planområde, bortsett fra veg, avsatt til LNF område. Se avsnitt 3.5. Der strekningen starter i sør på Messingslett og over selve Storvollen går vegen gjennom områder med dyrket mark. 4.3 Trafikkforhold I perioden er det registrert i alt 6 politirapporterte personskadeulykker. Av disse er alle ulykker med lettere personskade. Vanligste ulykkestype er utforkjøringsulykker og møteulykker. Ulykkesfrekvensen (antall ulykker pr mill. kjøretøypasseringer ) er på 0,41 som er litt over dobbelt så høyt som normalt for tilsvarende strekninger. 10

32 Planbeskrivelse reguleringsplan for E6 Messingslett Storvoll, Rana kommune 4.4 Landskapsbilde Vegen ligger i lengdesnitt gjennom to landskapstyper slik de er beskrevet og klassifisert i NIJOS inndeling i landskapsregioner i Norge: 1. Indre Rana som del av innlandsbygdene i Nordland. 2. Saltfjellet som del av høgfjellet i Nordland og Troms. Den altoverveiende delen av dette ligger i den førstnevnte av disse landskapsregionene. Ranelva er nervestrengen og ledetråden gjennom så å si hele denne landskapssekvensen, og dagens veg følger sammen med Nordlandsbanen elva nesten slavisk. Bosettingen er tett knyttet til vegen, jernbanen og elva. Først opp mot snaufjellet løser det karakteristiske tverrsnittet med elva, vegen og bosettingen i dalbunnen seg opp. Det er langt mellom bosettingskonsentrasjonene etter Mo og Selfors. Skonseng/Røssvoll og Storforshei er de eneste større konsentrasjonene av bebyggelse lengre opp i dalen. Ellers er det hovedsakelig mindre grendelag ved Nevermoen, Dunderland, Storvollen og Krokstrand. Jordbruk og gårdsbebyggelse finnes der det er elvesletter med løsmasseavsetninger i noe omfang. Naturgeografisk inneholder Ranlandskapet mange interessante trekk. Mye av berggrunnen består av glimmerskifer, og det er også store områder med kalksteinforekomster. Dette gir landskapsbildet en høy grad av frodighet når man ser dette i forhold til områdets nordlige beliggenhet klimatisk sett. Grana har sin naturlige nordgrense i Rana. Den finnes i en veksling fra bortimot ren bestand til blandingsbarskog med bjørk og med overgang til mer ensartet bjørkeskogbestand opp mot fjellet. På tørre områder opptrer også furua som dominerende treslag. Det finnes rester av gamle beitepregede kulturmarkstyper, men disse er mange steder i ferd med å gro igjen, og er ikke spesielt rikt representert i dalen. Berggrunnen har også gitt opphav til Ranas særmerkte leveveg, gruvedriften. Jernverket setter sitt markante preg på bymiljøet i Mo, og det er kraftige spor i landskapet der gruvedriften har tatt ut masser, f.eks. ovenfor Storforshei og ved Eiteråga. Også på elva setter bergartene sitt preg. Mange steder har elva gravet seg ned i det relativt bløte og kalkrike berget, som står igjen som framspring og skrenter over elveløpet. Det er gjennomgående en harmonisk veksling mellom stryk og stille partier, men også med dramatiske fossefall. Dagens riksveg har på størstedelen av strekningen mer karakter av livsnerve enn av barriere. Den følger i store trekk hoveddragene i landskapet uten å bryte markant med dets egne former. Dessuten er trafikkbelastningen de fleste steder så liten at barrierevirkningen ikke er påtrengende, men det kan være et negativt trekk at den i så stor grad begrenser adkomsten til elva. 4.5 Nærmiljø/friluftsliv Områdene langs planstrekningen blir brukt til friluftsliv. Ranelva er mye brukt til fiske. Storvollen er en av hovedinnfallsportene til Saltfjellet/Svartisen Nasjonalpark. 4.6 Naturmangfold Nedre del av Messingåga ble i 2008 registrert som en svært viktig bekkekløft i Naturbasen. Lokaliteten ligger mellom E6 og jernbanelinja på Hjartåsen ved Bjøllåga i Dunderlandsdalen. Den avgrenses ganske skarpt mot nevnte inngrep i nord og sør, samt kantsoner til kløfta i øst og vest. 11

33 Planbeskrivelse reguleringsplan for E6 Messingslett Storvoll, Rana kommune Lokaliteten beskrives som en rimelig intakt kløft på kalkrik berggrunn med innslag av kalkrike bergvegger og mindre fosseenger. Enkelte sjeldne og dels rødlistede arter er påvist, og det er potensial for flere slike. Deler av planområdet er vist som et viktig beiteområde for elg. Dette gjelder for hele Dunderlandsdalen. 4.7 Kulturmiljø I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet har vi engasjert Sametinget, kulturminneavdelingen, om å befare området i forhold til kulturminner det er ikke registrert noen så lang. Men de minner om varslingsplikten dersom det skulle dukke opp noen. Nordland fylkeskommune har heller ikke registrert noen kulturminner innenfor planområdet. 4.8 Grunnforhold Berggrunn Dunderlandsdalen kan ut fra berggrunnen deles i hovedsakelig 2 områder. Det går et skille i nordøstsørvest ved Krokstrand. Øst for dette ligger det større partier med granittiske bergarter hvor topografien går på tvers av strøkretningene og vest for dette mer forvitret, kalkrik glimmerskifer med omfangsrike belter av marmor og kalkstein. Dette næringsrike og lett forvitrede berget gir flere viktige særtrekk ved Rananaturen. Det er flere større grottesystemer og underjordiske vannfar enn i noe annet norsk landskap. Kvartærgeologi Forekomster av løsmasser varierer i hele dalføret, og knytter seg hovedsakelig til dalbunnen. Deler av løsmassene på Storforshei ligger under marin grense, og består av elv og fjordavsetninger. Ved Storforshei ligger markerte myrsystemer på disse massene. I dalbunnen av Dunderlandsdalen finner en mest breelvsedimenter. Her er vegetasjonen karrig og jorda har mindre produksjonspotensiale enn dalsidenes tynne jordsmonn. Nord øst for Messingen finnes morene av større mektighet i et bredere belte i dalprofilet. Dette gir grunnlag for jordbruket ved Krokstrand og Storvollen. 12

34 Planbeskrivelse reguleringsplan for E6 Messingslett Storvoll, Rana kommune 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Forutsetninger og standardvalg Planen skal sikre areal til utbedring av vegen, sikre adkomst til eiendommer langss vegen. I tillegg er detaljerte løsninger for veg tatt med så langtt dette har vært mulig påå dette nivå. Mange av detaljene må avklares i en videre detaljprosjektering, byggeplan. Reguleringsplanen har enn rekke bestemmelser som sikrer at ulike forhold ivaretas i de framtidige prosesser. Veganlegget legges i minst mulig grad i berøring med vassdrag og tilhørende kantsoner. Planen legger til rette for byggingg av en fremtidsrettet E6 med slake kurver og akseptable stigningsforhold på strekningen Messingslettt Storvoll. Areal til vegformål avsettes noe bredere en det fysiske inngrepet vegbyggingen medfører. Bakgrunnen for dette er at vegvesenet gjennom denne detaljreguler ingsplanen også ønsker å legge til rette for at vegen kan driftes og vedlikeholdes på en enkel måte i fremtiden. f Gjenstående sløyfer av dagens E6 foreslås revegetert. Byggegrense langs E6 er satt til 50 meter jfr. Vegloven 29. Med 50 meter m meness 50 meter fra senterlinje veg til begge sider. Areal som ikke foreslås regulert til t vegformål er regulert til fellesformålet LNFR. Årsdøgnstrafikken (ÅDT) på planstrekningen for året 2008 var 830 kjøretøy. Når Statens vegvesen utbedrer/lager ny veg dimensjoneres vegen for trafikkmengde beregnet 20 år frem i tid etterr åpningsdato. I beste fall for Messingslett Storvoll er byggestart i år og åpning av ny veg i år Det tilsier at vegen skal dimensjoneress ut fra forventet trafikkmengde i år For denne vegstrekningen er det predikert en ÅDT på 1150 kjøretøy i år For vegpakke Helgeland er det bestemt at der E6 skal utbedres etter en omforent utbedringsstandard, der: Vegbredde minst 8,5 m og S2 standard skal tilstrebes bruer mindre enn 7,5 m utbedres Ingen kurve skal ha mindre horisontalradius enn 150 m problembakker skal utbedres Figur 1. Tverrprofil S2 Stamveg, ÅDT og fartsgrense 80 km/t. Hver H kjørebane består av et kjørefelt på 3,25 meter og en vegskulder på 1 meter. Totalt får vegenn 8,5 meter bredde eksklusive nødvendige skjæringer og fyllinger. 13