Obligatorisk Oppgave 4 - Karakteranimasjon

Transkript

1 Oblig 4 Rapport - Jørgen Herland 3DDA Bergen Obligatorisk Oppgave 4 - Karakteranimasjon "Reflekter på tidligere arbeid og finn en styrke innen for de forskjellige disiplinene fra årets pensum. Utvikle dette elementet som en hovedhistorie eller plot for kortfilmen du skal produsere." Som det står i teksten over, skulle vi i denne oppgaven produsere en kortfilm, individuelt, med fokus på det vi har lært det siste året. Dette innebærer modellering, teksturering, lyssetting, og viktigst av alt, animering. Vi fikk frihet til å velge en hvilken som helst karakterrigg, evt. lage en selv. Som sikkert de fleste andre, gikk jeg for Finn-riggen til Sebastian Antonsen. Denne ligger ute gratis på nettet, men er likevel en fleksibel, funksjonell, og fullverdig rigg for produksjon. Mer om dette senere. Oppgaven skal vurderes på disse grunnlag: Planlegging 20% Gåsyklus 20% Animasjon 20% Historie 20% Egenvurdering 20% Vi lærte tidlig at planlegging er det viktigste steget i en slik oppgave, og ble rådet til å beregne minst 20 % av tiden vår på dette (gjerne mer). Dette fordi dårlig planlegging betyr mye prøv&feil i produksjon, som igjen betyr mye bortkastet tid. Dette merket jeg var spesielt gjeldende i forrige obligatoriske oppgave, hvor jeg ikke fikk ferdiggjort alle elementene jeg hadde ønsket, fordi mye av tiden gikk med på eksperimentering. Det var derfor med finsjerpet innstilling jeg gikk løs på denne oppgaven. Forberedelser: Første dagen ble jeg sittende og lage lister over temaer og idéer jeg kunne bruke til historien i oppgaven. Denne listen inneholdt bl.a. "snowboarding", "gitarspilling", "trampett-utøving", "naturfotografering", og flere ting basert på mine egne interesser. Men jeg gikk heller for noe mer "eksotisk", nemlig "Martial Arts". Jeg har lenge vært fascinert av asiatisk kampsport, og fikk naturligvis lyst til å animere noen standardposisjoner og teknikker funnet hovedsaklig i den kinesiske selvforsvarsstilen "Wing Chun". Her er det nemlig mange fine positurer og bevegelser å hente, og samtidig setter det ekstra stort fokus på balanse, smidighet o.l.

2 Men til tross for at dette virket veldig interessant, og at flere medelever virket positiv til idéen, endte den i den metaforiske papirkurven. Grunnen var at jeg nylig hadde lest en Science-Fiction bok fra 1985 av "Orson Scott Card", med navn "Ender's Game". Uten å gå for mye i detalj, er det nok å si at denne historien inspirerte meg til å prøve noe helt nytt, nemlig "Null-Gravitasjon". Tanken var: "Hva om jeg kan animere en karakter som tilfeldigvis får tilgang til et tyngdekraftmanipulerende testkammer i en framtidssatt industriell setting? Og med så mye fokus på tyngde og balanse i karakteranimasjon, ville det vært ekstra gøy å ta det steget videre, med både skiftende og opphørende tyngdekraft. Alle filmentusiaster som så "Inception" (Christopher Nolan) for første gang, ble nok noe kåt da null-gravitasjonsscenen med Joseph Gordon-Levitt ble vist. Dette var litt det samme jeg ville oppnå ved å bruke "null-gravitasjon" som hovedkonsept i kortfilmen min. Ender's Game Book Cover Ender's Game Comics Inception Zero-G Fight Inception Shifting Gravity

3 Idé/Historie: Finn (hovedperson) går og lusker langs korridorene i et tydelig fremtidsrettet industribygg, hvor han tilfeldigvis kommer over et testkammer som brukes til å manipulere tyngdekraft. Ved inngangen til dette kammeret står et konsollbord, som Finn ønsker å utforske. Hanpresterer å klargjøre kammeret, og går så inn. Inne i kammeret (som for øvrig er stort, 8 m^3) befinner det seg en knapp som er selve tyngdekraftskontrolleren. Finn går bort og undersøker denne, og trykker så på den. Momentant opphøres tyngdekraften, og Finn begynner å sveve. Litt forbauset skjønner han at han må slå tyngdekraften på igjen, for å unngå å bli svevende i midten av rommet, uten midler til komme seg ned igjen. Han strekker ut hånden, og klarer så vidt å treffe knappen. Dette resulterer i at han faller i gulvet og slår seg. Forslått reiser han seg opp igjen, men uheldigvis støtter han seg på knappen, som denne gangen skifter tyngdekraften 90 grader til siden. Og denne ganger faller Finn i veggen (som nå fungerer som gulv). Men før han får reist seg opp, slåes tyngdekraften av igjen. Det er nå opp til Finn å komme seg bort til knappen for å gjøre om alt som er skjedd. Han plasserer føttene på veggen, og skyver seg ut i rommet, mot knappen. Han klarer desverre ikke å trykke på den i tide, men med en rolig rotasjone tar han i mot med føttene på motsatt side av rommet. Han snur seg rundt, og skyver seg enda en gang ifra veggen, denne gangen med armene utsrakt. Men igjen er han for sen til å trykke på knappen, og han er nå tilbake på den første veggen. En siste gang plasserer han bena i veggen, og gjør seg klar til avsats. Men før han får skyvd seg ifra veggen, faller han hardt i bakken. Her blir han liggende, men kameraet går utav kammeret, og avslører at en ansatt har observert Finn, og nå valgt å avslutte denne "leken". Med fingeren på konsollen, rister han på hodet, ser i kameraet med et oppgitt blikk, og rulleteksten kommer. Planlegging: Med den nye idéen ferskt i sinn, gikk jeg igang med penn og papir skisse ned noen tanker. Designet til testkammeret. Designet til korridoren.

4 Jeg fikk design-idéene ned på "papir", men hadde problemer med å tegne thumbnails o.l. for karakteren, og valgte derfor å utsette dette til et senere stadium. Mer om dette under "Animering". Modellering: Etter at referansene var inne, og jeg hadde studert timingen på de viktigste stedene, kom turen til å bygge omgivelsene til filmen. Dette skulle være futuristisk og stilrent, og krevde derfor ingen tidkrevende modellering. Kraftig inspirert av Valve sitt "Portal", følte jeg at hvite fliser ville slå ann. Disse var derimot ikke nødvendig å modellere, da en enkel flise-tekstur som bump-map kunne ta seg av det. Ellers krevde ikke noen av modellene noen teksturer, kun enkle farger.også inspirert av "Portal" modellerte jeg en "trigger" til testkammeret, som ligner de man trykker på i spillet. Den stilige rødfargen måtte selvsagt med. Tanken bak konsollen var å gjøre den "gresk" for uvedkommede. Men dette til tross, får Finn til å trykke på den éne riktige knappen som gir ham adgang til testkammeret. Boksmodellert konsoll. Ferdigteksturert testkammer inkl. trigger. Lyssetting: Noe av det jeg liker best med 3D, er lyssetting. Jeg har i flere år fokusert på å lære meg realistisk belysning, gjerne med mine egne HDR-bilder. Denne gangen, derimot, var ikke dette nødvendig. Hele filmen foregår innendørs, og da var det viktigere å få til noen fine softboxes langs korridoren og i testkammeret. Disse gav omgivelsene noen fine, myke skygger, noe jeg syns gjør seg ekstra fint på Finnkarakteren. Ferdig lyssatt korridor.

5 Slike lys og skygger krever derimot mye rendertid, som jeg måtte unngå. Derfor gir ikke alle lys skygger, samtidig som shadow samples er kraftig redusert. Dette satt ned rendertiden betraktelig, men etterlot synlig støy i filmen. Men ettersom kortfilmen ikke vurderes hovedsaklig etter lyssettingen, var dette et enkelt offer. Det er fullt mulig å rendre ut filmen i høyere kvaltitet ved en senere anledning, mtp. porteføljer o.l. Ferdig lyssatt testkammer. Animering: Da modellering og lyssetting var unnagjort, var det tid for å begynne på animeringen. Vanligvis har man allerede tegnet opp animasjonen på et storyboard i 2d. Men fordi jeg hadde problemer med å visualisere de enkelte poseringene med penn og papir, valgte jeg å utsette dette litt. Og nå som jeg hadde både rigg og omgivelser klare, var det fort gjort å eksperimentere med riggen, og finne naturlige poseringer igjennom historien. Disse bildene rendret jeg ut, og ble så mitt "storyboard". Jeg timet de rendrede bildene i After Effects, og endte opp med vel 1 minutts animert film. Nå hadde jeg et ferdig timet storyboard som mal til å begynne animeringen fra bunn av. Denne fremgangsmåten fungerte veldig godt, men hadde jeg ikke hatt en ferdig rigg tilgjengelig, hadde jeg måtte gjort det på papir først. Fordelen med å "thumbnaile" i 3d, slik jeg gjorde her, er at jeg samtidig kan eksperimentere med kameraføring, og finne timingen fra starten av. For å virkelig vise at noen er vektløs, er det viktig at all rotasjon av tyngdepunktet er rolig og sentrert. Med Finn-riggen er ikke dette noe problem, ettersom tyngdepunktet kan flyttes opp og ned langs ryggen på karakteren. Så de sekundene Finn er vektløs, lar jeg ham rotere rolig rundt magen, og la armer, ben og hode bevege seg utifra denne. Videre var det viktig å skaffe noen referanser for de bevegelsene jeg ville ha med i filmen, alt fra gåing til sveving. Jeg tok kameraet med på skolen, og ved hjelp av to klassekamerater fikk vi filmet massevis av referanser til prosjektene våre. For å etterligne vektløse bevegelser, filmet vi oss selv liggende på en kontorstol, hvor vi sparket oss selv fra vegg til vegg, slik at jeg lettere kunne se hvordan en planlegger å ta imot for "fallet" på motsatt side av rommet. Julian i klassen mimer vektløshet på kontorstol.

6 Ferdig storyboard i 3D.

7 Med storyboardet for hånd satte jeg igang med å animere første halvdel. Denne består utelukkende av gåsykluser. Og fordi vi ikke er tillatt å loope animasjon, måtte hvert enkelt steg håndanimeres. Dette var veldig positivt i lengden, fordi det gav mengdetrening i gåprinsippene man finner i Richard Williams "The Animators Survival Kit". Til å begynne med ble jeg sittende og tenke "Contact, Down, Pass, Up, Contact", men etter et par steg ble jeg fort vandt med prosedyren. Slik fikk jeg unnagjort all gåingen fram til Finn åpner døren til testkammeret. Herfra ble det hele mer interessant. Etter han trykker på triggeren, var det viktig å tydeliggjøre vektløsheten. Som Isaac Newton viste almennheten for nesten 400 år siden, har hver aksjon en lik og motsatt reaksjon. Og slik jeg forstår det, om man står med bena plantet i bakken, og tyngdekraften plutselig opphører, vil kroppen din skyve seg ifra bakken, slik at du ender opp svevende i luften. Dette var dessuten viktig for historien sin del, at Finn skjønner at han må trykke på nytt på triggeren før det er for sent. Timing av storyboard. Newtons tredje lov om bevegelse... Animerte Constraints på håndleddskontrollerene. For å animere at eksempelvis et håndledd skal følge et annet objekt, som f.eks triggeren, vil man vanligvis bruke Link Constraint på håndleddskontrolleren. Men fordi jeg ikke hadde "påført" dette fra starten av, ble all animasjonen på håndleddene ødelagt av denne. Derfor måtte jeg istedetfor inn med både Position- og Orientation Constraints på håndleddene, som på lik linje med Link Constraint kan animeres av og på, men som ikke lager komplikasjoner for resten av scenen.

8 Finn trykket på knappen, og tyngekraften kom tilbake, og dette ville jeg vise ved å la Finn falle hardt i gulvet. Her spilte Curve Editor en viktig rolle, for å få den akksellererende fallhastigheten riktig timet. Og herfra og ut var det av og på med tyngdekraft, som viste seg å være veldig artig å håndanimere. F.eks rotasjonene Finn gjør i luften måtte klaffe slik at han fikk bena plantet i veggen på motsatt side av testkammeret, eller det at han hele tiden må flytte blikket etter triggeren. Alt dette var mye enklere med referansevideoene for hånd. Ved polishingen av animasjonen fokuserte jeg veldig på "Arcs", som jeg ved hjelp av Trajectories og Curve Editor kunne fremheve, både i gåsyklusene såvel som i vektløse bevegelser. Men tid er luksusvare, og jeg måtte derfor konstentrere meg om å Kurven til Finns fall i gulvet. finpusse de viktigste Polishing i Curve Editor. kontrollerene, som begynte med tyngepunktkontrolleren. Her måtte både posisjon og rotasjon myknes opp. Deretter stod føttene for tur. Jeg finjusterte kurvene samtidig som jeg hele tiden spilte av animasjonen i viewporten. Det var en overraskende fin øinje mellom realisme og tegneserie etter jeg begynte i Curve Editor. Men siden dette er en stilisert karakter, kunne jeg tillate å gjøre bevegelsene noe "Cartoony", som f.eks hvordan karakteren planter bena i bakken mellom hvert steg, eller hvordan han går på trynet veggimellom i testkammeret. Jeg vil tro jeg brukte nesten like mye tid på finpuss/polishing, som faktisk animering. Men med et godt utgangspunkt i blokkingen av animasjonen, var det bare små endringer som skulle til i Curve Editor.

9 Rendring: Etter jeg ble fornøyd med animasjonen som helhet, gjenstod det å rendre ut filmen. Oppgaveteksten spesifiserte at det skulle rendres i 720p, og med den lyssettingen jeg brukte, endte rendertiden pr. frame på 1min30sek, gjennomsnittlig. Og Holding Pose. med 1400 rendrede bilder, tok det maskinen nesten 35 timer å få rendret alt ut. Dette var godt planlagt i forveien, så jeg endte derfor ikke i noen tidsklemme. Men desverre ble en liten del av renderen feil (den observante seer legger merke til fraværet av taklamper i sekvensen hvor Finn går langs konsollen), men dette er ikke noe jeg fikk tid til å gjøre noe med. Om filmen skal rendres i høyere kvalitet ved en senere anledning, skal dette selvsagt fikses på. I alt 1400 bilder ble rendret ut, og importert i After Effects. Her gjorde jeg små farge- og nivåkorreksjoner, samt la til tittel og rulletekst. For musikken sin del, fant jeg noe rolig Jazz hos CCMixter.org, som tilbyr lisensfri musikk for ikke-kommersiell bruk (Creative Commons). Til slutt ble filmen rendret ut med H.264-kompresjon, slik at filmen kan spilles av både på internett og litt eldre maskiner. Stillbildet for oppgaven.

10 Oppsummering: Jeg syns det er verdt å nevne hvorfor jeg hadde troen på denne idéen med vektløshet. Saken er den at vi mennesker er fascinert av dynamikk. Enten det er et stort og vakkert fossefall, eller blekk som blir dryppet i klart vann, til og med slow-motion opptak av helt hverdagslige ting som å fylle melk i glasset sitt. Dette ligger instinktiv i oss, og gjør oss istand til å sette pris på det vi har rundt oss av natur og kultur. Men en av de tingene som alltid har spesielt interessert oss, er vektløshet. Folk drar verden over etter søken på denne sensasjonen, være seg strikkhopping, fallskjermhopping, dykking, berg- og dalbaner, og for dem som har råd, noen få minutters vektløshet i et parabolflygende, spesialbygde passasjerfly ( Med dette i bakhodet kom historien om en klumsete, vektløs karakter, til. Men dette er jo ikke bare en kortfilm, det er først og fremst en studentoppgave. Så hvordan brukte jeg de kriteriene og retningslinjene gitt i forarbeidet til filmen? Jeg tenkte først tid. Med en begrensning på sekunder animasjon, måtte jeg bestemme meg for å holde opplevelsen kort. Karakteren min skulle måtte gå noen sekunder, for å innfri kravet om gåsykluser. Dette passet godt med omgivelsene jeg såg for meg. Når karakteren endelig entrer testkammeret, er det bare tid til noen få sekunder med vektløshet, og var derfor veldig viktig at karakteren skulle være så effektiv som mulig, samtidig som at det ikke skulle se "planlagt" ut. For å løse dette la jeg inn noen "holding poses" her og der, men passet på å holde dem kort og presis, for ikke å miste drivet. Og etter jeg fullførte storyboardet og begynte på timingen, viste det seg å funke veldig bra fra begynnelsen av, og jeg endte på omlag 1 minutt med animasjon. Planleggingen til denne oppgaven var, som nevnt øverst, tidsprioritert. Jo mer ting du har klart for deg i planleggingsprosessen, desto mindre slurv og feil senere. Jeg føler selv at referansevideoene var noe av det mest essensielle forberedelsessteget jeg tok. Med klar timing og posering, både til gåsykluser og vektløshet, var selve "thumbnailingen" og storyboardet fort unnagjort. Som resultat kunne jeg fokusere ekstra mye på kameraføring og generell komposisjon. Gåsyklus var et kriterie i seg selv, men dette passet allerede godt inn i planene. I ukene før oppgaven ble jeg sittende og animere nye ting hver dag. Slik fikk jeg mengdetreningen som fjernet frykten for konseptet "gåsyklus". Som nevnt tidligere, kom jeg, etter noen steg, så godt inn i prosedyren at "resten gikk av seg selv". Jeg hadde nemlig allerede oppdaget manga av feilene man går i når man er ny til animering. Men selv om jeg jobbet mye med å finpusse timing og poseringer, fikse Arcs og annet, føler jeg at ikke alt av animasjon ble som det skulle. Det er selvsagt lett å se seg blind på en bevegelse man ser om og om igjen, og det er først i ettertid jeg bemerker "feil" i gåsyklusene, og litt unaturlige bevegelser mens karakteren står i ro. Hadde jeg forutsett dette litt tidligere, hadde jeg nok spredd animasjonen litt videre utover prosjektperioden, for å hindre meg selv i å, som sagt, se meg blind på animasjonene. Men det er slikt man lærer av, og jeg er nå mye bedre utrustet til å gjøre nye animasjons-oppgaver/oppdrag. En siste ting jeg ikke fikk skikkelig til i denne oppgaven, var Squash&Stretch-prinsippet. Hendelsene i filmen (fall i gulvet, vektløse spinn etc) ber nesten om a bli overdrevet. Og med Finn-riggen har man kontrollere som lar deg squashe/stretche karakteren. Slike småting tror jeg kunne gitt en skikkelig wow-faktor, som så ambisiøst var målet min for kortfilmen. Dette er selvsagt lærdom til ettertanke, og jeg håper likevel at folk finner filmen i god smak. Med det rundes denne rapporten av, og husk: "The enemy's gate is down!" Jørgen Herland, 3DDA Bergen