Idrett og kristendom på Sørlandet Nils Martinius Justvik

Transkript

1 Idrett og kristendom på Sørlandet Nils Martinius Justvik

2 Innhold Forord 9 Del 1: Bakgrunn 1. Tema, problemstilling, faglig perspektiv og forskningssituasjon 12 Problemstilling presiseringer og avgrensninger 13 Relevant forskning Metode og kilder 19 Historikeren i møte med 50 informanter 19 Utvalg muntlige kilder 19 Forarbeid, gjennomføring av intervjuene, anonymisering 21 Livsløpsintervjuet 22 De muntlige kilders pålitelighet og gyldighet 24 Historikeren i møte med de skriftlige kildene 26 De skriftlige kildene, kildekritikk og kildevurdering kirke- og idrettshistorie 30 Ole Hallesby og Sørlandet 30 Ole Hallesbys eskatologiske etikk 32 Synet på kroppen og den fysiske aktivitet 35 Hovedtrekk i Agders idrettshistorie med vekt på Kristiansand 38 Fra ca til Mellomkrigstida 39 Etterkrigstida 42 Hovedtrekk i kirkehistorien med vekt på Agder i perioden 1800 til Perioden 1800 til 1870: den kristne enhetskultur slår sprekker 47 Perioden 1870 til 1970: Lekmannsbasert omvendelseskristendom vekkelsenes tidsalder 49 Vekkelsesbølge og indremisjonsvekst 1870 til Lekmannsbevegelsens institusjonalisering og emissærenes periode 1900 til Fra proklamasjon til debatt 1945 til år med vekkelse fire generasjonsopprør? 55 Perioden 1970 til 2000: Sekularisering, religiøs privatisering og pietisme på defensiven kristnes syn på idrett og idrettsaktivitet på Sørlandet før NKUF og Sørlandet før 1928: det kristelige og det humane 63 Bruddet i

3 6 Idrett og kristendom på Sørlandet Sørlandets Kristelige Ungdomsforeninger Kristiansand Ynglingeforening 67 Innenfor eller utenfor : Kristent engasjement i SKU og fotballspill i 1930-årene 68 To massemøter for ungdom om søndagsidrett 73 Kristelig veiledningsbok for ungdom og en avisdebatt om idrett 78 Aktive idrettsmenn fra kristne miljøer i mellomkrigstida 81 Sammenfatning 82 Del 2: Kristnes syn på idrett og idrettsaktivitet i kristiansandsområdet 1945 til Motstand men muligheter for aksept 1945 til Innledning: Freds historie 86 Fotballsparking på søndagen brudd på Guds bud? 89 Helligdagslovgivningen: Vanhelligelse av gudstjenesten straffes alvorligen 92 Søndagsidretten i kristelig litteratur 96 Søndagsidrett det er helligbrøde 96 Men den store ulukka er at sporten mest vert driven om sundagen 97 Skolelaget og søndagsidretten 98 Søndagsidrett blant informantene 100 Ja og nei til søndagskonkurransene 100 Det er synd å drive idrett på søndagen 102 Søndagsidrett skal, skal ikke eller under pseudonym 104 Søndagsidretten i avisspaltene 105 Herredsstyredebatter om idretten 105 Søndagsidretten i Sørlendinger i mellom og andre spalter 107 Idrettens åndelige kost miljø for festing, bannskap og alkohol 110 Idrettens åndelige kost i den kristelige litteraturen 111 åndelig skibbrudd på idrettsplassen 111 En kristen er en borger av to samfund 112 De gudfryktige skulle være avstengt fra den syndige verden 113 Idrett er lik noe av verden 114 Informantenes synspunkter på den åndelige kost 116 Idrettens åndelige kost miljø for festing, bannskap og alkohol i avisspaltene 119 Herredsstyredebatter om idrettens åndelige kost 120 Idrettens dårlige kost i Sørlendinger i mellom og andre spalter 121 Sportsgalskap og sportsånd 124 Sportsgalskap og sportsånd i den kristelige litteraturen 124 Sportsgalskapen er et skrikende vitnesbyrd om åndelig forfall 124 sportsånda. Ho er over lag sterk mellom ungdomen 126 Er det anna enn egoisme som vert dyrka i et konkurransemiljø? 126 Informantene om sportsgalskap og sportsånd 127

4 Innhold 7 Sportsgalskap og sportsånd i avisspaltene 129 Sammenfatning søndagsidrett, idrettsmiljø, sportsgalskap 132 Endringsstrategi: To møter i 1937, sportsgudstjenester, sportskapell og påskeandakter 134 Gudstjenester på Oddersjaa-hytta på Kulia før Sportskapell i Oggemarka og på Kjærrane 134 Påskeandakter til fjells på Agder 137 Endringsagenter: Vekkelsesvind over idrettsarenaen Idrettsgjengen, Starteren og kirke-idrett-komiteen fra Sporten eller Kristus ja takk, begge deler 139 Idrettsgjengen KRIK anno Idrettsgjengen i en avis og et blad 144 Starteren og det kristelige stoffet 146 Kirke-idrettkomiteen fra Endringsstrategi: Sammen skal vi bygge landet igjen 151 Et folkemøte om idrett på Agder høyskole i Søgne i mars Sammenfatning strategier, agenter og et folkemøte aksept på visse premisser og 1960-årene 160 Frikks historie 161 Informantene om søndagsidretten et stabilt problem? 164 Informantene om idrettsmiljøet fyll, fest og bannskap? 171 Informantene om sportsgalskap og sportsånd 177 Sammenfatning søndagsidrett, idrettsmiljøet og sportsgalskapen 179 På bedehuset med idrettslaget GRY 180 Premisser for idrettsaktivitet 183 Jordledning til kristne grupperinger 184 Misjonær først, idrettsaktivitet så: Jeg mente jeg hadde en oppgave i Start 186 Endringsagentene: rakryggede kristne idrettsgutter forbildene 189 Endringsstrategier og endringsagenter gamle og nye 192 Fra Kjærrane i vest til Gillshytta i øst 193 Idrettsgjengen og en klubbavis 195 Klubbavisa Starteren og det kristelige 196 Idretten og kirken lokalt, men også sentralt 199 Endringsagenten George Johnsen kristiansander, prest og forfatter 202 Sammenfatning premisser for idrettsaktivitet og strategier og agenter for endring De kristne idrettsklubbene 1970-årene 207 Innledning 1: Vibekes historie 208 Innledning 2: Helenes historie 213 De gamle frontene: Søndagsidrett, idrettsmiljøet og sportsgalskapen 216

5 8 Idrett og kristendom på Sørlandet Premisser for idrettsaktivitet finnes de? 224 KROK og sjeler skal vinnes ved bønn 225 Endringsagenter, endringsstrategier og endringsbetingelser 230 Fokusforskyvning i forkynnelsen og generell samfunnsutvikling 230 Samarbeidsutvalget Kirke/Idrett 233 Sammenfatning de kristne idrettsklubbene 1970-årene gjennomslag for idrettens egenverdi Innledning 1: Solveigs historie 238 Innledning 2. Claus historie 242 Kirke-idrettlitteratur Øyvind Andersens ord må ikkje stå over Guds ord 244 De gamle frontene: Søndagsidrett, idrettsmiljøet og sportsgalskapen 247 Premisser for idrettsaktivitet 250 De klassiske premissene: Kristelig jordledning, misjonæren og forbildet 251 Talentutvikling 252 KRIK et sørlandsk tiltak for åndelige uteliggere? 253 Endringsagenter, endringsstrategier og endringsbetingelser 257 Forkynnelsen: Gud som skaper og frelser 258 Lokale kristne idrettsstjerner i den lokale litteratur 262 Sammenfatning gjennomslag for idrettens egenverdi 264 Del 3: Analyse og forklaring på endring i kristnes syn på idrett og idrettsaktivitet 9. Hvorfor gikk det som det gikk? 268 Hovedlinjer: Når skjedde endringene? 268 Praksis først, refleksjon så eller omvendt? 271 NLMs syn på idrett og idrettsaktivitet og den sosiale forankring 275 Slekt skal følge slekters gang generasjoner i endring 276 Forbilder eller selvstendig refleksjon? 278 Hvorfor ble ingen virkelig kristen idrettsklubb etablert? Strategier i møte med moderniteten, en periodisering og et skjema konfrontert med empirien 283 Strategier i møte med moderniteten 283 Etterkrigstidas lokale kirkehistorie en nyansering 289 Kristelige og ikke-kristelige idrettsgreiner Kristnes syn på idrett og idrettsaktivitet anno 2000 fravær av kritikk? 296 Et tidsbilde høsten Fra kritikk på pietistisk grunnlag til allmennetisk kritikk 297 Litteratur 301

6 1. Tema, problemstilling, faglig perspektiv og forskningssituasjon En tiåring med et visst talent i lengde uten tilløp var tatt ut til å representere den lokale klubben i et regionalt stevne på Sørvestlandet i Men siden stevnet ble arrangert i kirketida, fikk tiåringen beskjed om å ta turen til treneren med melding om at han ikke kunne delta. Det ble en særdeles tung vei, den kilometeren som lå mellom hjemmet og trenerens hus. Tiåringen er denne bokas forfatter. I dag rister de fleste på hodet over en slik håndtering av konflikten kirketid og idrettsdeltakelse. Det har altså skjedd endringer i synet på idrett og kristnes aktive deltakelse i idrett de siste tiårene. Tar vi for oss hele perioden som skal studeres, og i tillegg trekker inn mellomkrigstida, vil mange historier dukke opp. Mot slutten av mellomkrigstida skjedde dette: Den fotballinteresserte tenåringen i den lille sørlandsbyen våget ikke å ta med fotballstøvlene hjem av frykt for reaksjoner fra sine kristne foreldre, som ikke syntes at fotball var noe som kristne ungdommer skulle drive med. Det ble selvfølgelig spesielt viktig å kamuflere all omtale av den fotballinteresserte ungdommens aktivitet på fotballbanen i lokalpressen. Men da tenåringens navn dukket opp i lokalavisen i forbindelse med at han var valgt til kasserer i fotballaget, tok foreldrene affære. Tilløp til et mer harmonisk forhold fantes også. På slutten av mellomkrigstida ble sønnen til en av eldstebrødrene i en frimenighet oppmann i fotballklubben i sørlandsbyen. Begrunnelsen for valget av nettopp denne oppmannen var av praktisk art: Oppmannens far eldstebroren var skomaker i sørlandsbyen og måtte selvfølgelig reparere fotballen. Både skomaker og oppmann var vel forlikte om både idrettsdeltakelse og reparasjonsarbeid. Slik var det ikke overalt. Oppmannen hadde hørt at i bygda noen mil nord for sørlandsbyen var det meste synd. En siste liten munter historie fra 1970-årene skal trekkes fram. En eldre, from kvinne syntes lite om at grandtantebarna spilte fotball. Da hun hørte at de var kommet med på b-laget, forstummet kritikken. Antall historier kunne mangedobles. Problemet er at vår kunnskap om synet på idrett og kristnes aktivitet i idrett på Sørlandet likevel ikke utdypes noe særlig gjennom slike historier. Det blir bruddstykker og påstander om hvordan forholdene har vært. Det er påtrengende å foreta et grundig studium av synet på idrett og idrettsaktivitet i kristne miljøer på Sørlandet.

7 1. Tema, problemstilling, faglig perspektiv og forskningssituasjon 13 Problemstilling presiseringer og avgrensninger Problemstillingen for studien lyder som følger: Syn på idrett og idrettsaktivitet i kristne miljøer i kristiansandsområdet 1945 til 2000, med vekt på å beskrive og forstå endringer. Noen presiseringer og avgrensninger av denne må på plass. Begge begrepene syn på idrett og idrettsaktivitet som benyttes i problemformuleringen, har vært viktig å få med. De kan holdes adskilt ved å først se nærmere på de syn og oppfatninger som har gjort seg gjeldende gjennom perioden, og dernest på den faktiske idrettslige utfoldelse. Men de kan også knyttes tettere sammen gjennom å hevde at de to begrepene kan være gjensidig avhengige av hverandre. Dette åpner for å stille spørsmålet om det er slik at refleksjonen syn på idrett kommer først, og deretter praksis idrettsaktiviteten. Eller er det slik at praksis kommer først og så kommer refleksjonen? Et studium av faktiske idrettsaktiviteter innebærer metodeoverveielser. Hvordan kan eller bør dette gjøres? Medlemslister i idrettsklubber og kristne grupperinger har ikke vært gjennomgått og sammenholdt. Dette har vært et bevisst valg på bakgrunn av at så vidt mange informanter for perioden har vært benyttet. Disse har gitt informasjon om tilstrømming til idrettslige aktiviteter, og informasjon om hvilke advarsler som har forekommet i denne sammenheng. Kildenes angivelse av antall vil bli referert. Det meste av kildematerialet har en kristen synsvinkel på forholdet mellom kristendom og idrett i etterkrigstida. Dette bærer framstillingen preg av. Idrettsledere og idrettsaktive uten kristen tilknytning er i liten grad representert blant informantene. Den allmenne idrettshistorien er heller ikke særlig framtredende. Kristne miljøer er nevnt i problemformuleringen. Det er informantenes tilhørighet til bestemte kristne miljøer som har vært avgjørende for hvilke kristne grupperinger som er med i materialet. Representanter fra bedehus-/indremisjonsbevegelsen, Kristiansand Ynglingeforening, Den Evangelisk Luthersk Frikirke, Misjonsforbundet og Den norske kirke finnes blant informantene. Felles for disse er at de tilhører en pietistisk-konservativ teologisk tradisjon, og de fleste av dem hadde et kritisk standpunkt til idrett og idrettsaktivitet fra 1945 og en tid framover. Det blir avgjørende å avdekke de syn som finnes på idrett og idrettsaktivitet i de nevnte miljøene fra 1945 og ut århundret. Det skal nevnes at det finnes andre varianter av kristendom i perioden, men den pietistisk-konservative typen har vært dominerende på Sørlandet. Den kristendomsforståelsen som rådet grunnen i de kristne miljøene informantene kom fra, kan karakteriseres som tilhørende pietistisk vekkelseskristendom. Denne kristendomstypen var utbredt i alle kristne grupperinger til tross for at informantene kom fra frikirker, indremisjonsbevegelsen, menigheter i Den norske kirke og organisasjoner under denne. Et viktig trekk ved den pietistiske vekkelseskristendommen er dens sterke understreking av dualisme. 1 Gud og menneske er adskilt på 1 Religionssosiologene Linda Woodhead og Paul Heelas har laget en religionstypologi der særlig

8 14 Idrett og kristendom på Sørlandet grunn av menneskenes synd. Det viktige blir å få bukt med synden slik at mennesket kan bli godtatt av Gud. Dette skjer gjennom vekkelsen. Mennesket blir bevisst sin synd gjennom vekkelsen, og søker Gud gjennom Kristus. Kristus har sonet menneskenes synd, og troen på Kristus er det som redder mennesket. Dualismen innenfor denne kristendomsforståelsen gjelder ikke bare i forholdet mellom Gud og mennesket, men også mennesker imellom. Vekkelsene skaper en sterk todeling: på den ene siden de kristne og på den annen side de ikke-kristne. Bevisstheten om denne todelingen av menneskeheten blir et sterkt insitament for den kristne til å misjonere. Både i liv og lære prøver den kristne å påvirke den ikkekristne. Det gjelder å redde ikke-kristne fra å gå fortapt. Beskrivelsen av livet etter døden er også preget av dualisme en himmel for de kristne og et helvete for de ikke-kristne. 2 Kristiansandsområdet, innbefattet Kristiansand kommune og de omkringliggende kommuner, har fokus i boken. Dette har vist seg å være en nødvendig avgrensing, praktisk og arbeidsmessig. Grensen for studien bakover i tid har blitt trukket ved 1945, uten at det foreligger noe absolutt skille her. Mellomkrigstid og de fem krigsårene vil også bli behandlet, men da som viktige perioder for å forstå det som skjedde etter krigen. Hovedvekten vil ligge på perioden 1945 til Årene inn i et nytt årtusen vil også være med i studien til en viss grad. Det har vist seg vanskelig å avgrense absolutt til år Begrepsparet kristne og ikke-kristne vil i noen grad bli benyttet i boken. Dette er også i tråd med kildematerialet siden de fleste informantene bruker begrepsparet i intervjuene. Helt opp mot vår egen tid har dette vært vanlig ordbruk i kristne miljøer. Til tross for dette er det grunner til å vike tilbake for slike kategoriske begreper og snarere bruke uttrykk som medlem av eller tilhørende en kristen gruppering eller idrettsklubb. Mange informanter viser en viss tilbakeholdenhet med hensyn til bruk av begrepsparet kristen ikke-kristen, til tross for at også intervjueren har benyttet disse. For dem vil en slik bruk innebære å dømme over menneskers evige skjebne, noe de ikke opplever seg i posisjon til å kunne. Når det gjelder andre begreper som brukes i boken, vil disse bli forklart, i den grad dette er nødvendig, første gang de benyttes. Det er først og fremst en fortelling som skal presenteres i det følgende ut fra de foreliggende kilder. Historikeren har dette som sitt hovedprosjekt. I tillegg skal endringene beskrives og forklares. en type religion of difference, med et norsk uttrykk forskjellsreligion passer godt på den pietistiske vekkelseskristendommen. Det mest framtredende trekk med denne religionstypen er a tendency to differenciate clearly between the divine and the human (Woodhead og Heelas 2000: 27). 2 Dette er de mest sentrale punktene i den pietistiske kristendomsforsåelsen. Woodhead og Heelas 2000: trekker også inn andre viktige punkter, deriblant bibelsyn, i gjennomgangen av forskjellsreligionen. Det konservative bibelsynet er også et av kjennetegnene på pietistisk kristendom. (Ibid.: 46f)