Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud ( ) eller til tenestetorget ( ). Saker til behandling

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 19:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00007 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud ( ) eller til tenestetorget ( ). Vara møter bare etter nærmare innkalling. Før møtet: Folkets spørjetime SAKSKART Etter møtet: Open post Side Saker til behandling 111/12 12/ Godkjenning av protokoll frå møte i Kommunestyret /12 12/ Meldingar til Kommunestyret /12 12/ Hemsedal energi KF - årsmelding og rekneskap /12 12/ Papirløse møter - innkjøp av lesebrett 7 115/12 12/ SpareBank 1 Hallingdal Valdres - Val av medlem/varamedlem til forstandarskapet /12 12/ Kommunal Planstrategi Hemsedal kommune- Vedtakshandsaming /12 12/ Harahorn AS, Golfstua. Skjenkeløyve Hemsedal, Oddvar Grøthe Ordførar 1

2 Saker til behandling 111/12 Godkjenning av protokoll frå møte i Kommunestyret Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Pia Marie Rørby Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Protokoll frå møte i Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Protokoll frå møte i Kommunestyret vert godkjent. 2

3 112/12 Meldingar til Kommunestyret Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Pia Marie Rørby Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: - Oversikt over skatteoppgjer til og med juli 2012 for Hemsedal kommune - Brev til Hallingdal kommunane frå Hallingdal renovasjon IKS Dokument i saka: Som over Rådmannen si innstilling: Kommunestyret har ingen merknader til meldingane 3

4 113/12 Hemsedal energi KF - årsmelding og rekneskap 2011 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 212 Saksbehandler Pia Marie Rørby Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: - Årsmelding og rekneskap 2011 med revisjonsberetning - Kontrollutvalet si uttale til rekneskap Hemsedal Energi KF Dokument i saka: - Som over Saksopplysningar: Utklipp frå saksframstillinga til styremøtet i Hemsedal Energi KF ( ): «Saksbehandlers vurdering: Det legges fram kvartalsregnskap 3 ganger i året i tillegg til årsregnskapet. Salg av kraft: Kraftsalget i 2011 fikk en sterk korreksjon i forhold til året før. Dette gjaldt både mengde og pris. Den totale solgte kraftmengden er ikke så vesentlig når det gjelder fortjeneste på kraft ettersom det vi normalt tjener penger på er andelen konsesjons- og andels-kraft (tilsvarende GWh fratrukket kommunen sitt eget forbruk). En lav markedspris medfører lavere fortjeneste: 1 øre/kwh lavere kraftpris over året tilsvarer tilnærmet kronere lavere overskudd for å uttrykke det enkelt. Den gjennomsnittlige kraftprisen til våre prioriterte kunder var ikke så mye lavere i 2011 enn i 2010, men svært høy pris første kvartal 2011 ble justert med lav pris resten av perioden dvs. høy inntekt første kvartal ble justert av lavere inntekt resten av året. Faktisk tjente Hemsedal Energi KF mesteparten av sine kraftsalgsinntekter på de første tre månedene av Samme virkning fikk vi også på kjøp av kraft finansielt. Første kvartal var meget bra, siste kvartal var meget dårlig og virkningen av å sikre innkjøpet var bort i mot null for hele året. Prisen til husholdningskundene for 2011 har vært konkurransedyktige med en positiv virkning første kvartal og en negativ virkning for de øvrige kvartalene. 4

5 Totalt er driftsresultatet for kraftsalg 2011 ca. 11,9 mill. kr. før skatt ( ,1 mill. kr. og ,8 mill. kr). Salg av overføring: Overføring av kraft fikk en sterk reduksjon i 2011 i forhold til Faktisk må vi helt tilbake til 2006 for å finne tilsvarende lave salg. Inntekter fra overføring viser et negativt driftsresultat på Dette er inkl. inntektsføring av såkalt mindreinntekt på 3 mill. kr. Dette er ikke skattbart og er å se på som ei negativ avsetning til senere år. Totalt har Hemsedal Energi KF et krav på kundene på 6 mill. kr. pr Dette er en post som er ment benyttet til å jevne ut overføringsprisen over tid. Inkludert i kostnadene er også kjøp av nett-tap. Dette ble ført som kostnad første gang i 2010 og videreført i Det finnes flere årsaker til underskuddet på overføringsvirksomheten, bl.a. et betydelig innleie av vedlikeholdsarbeid, bl.a. til linjerydding. Dette arbeidet har en tendens til å komme i rykk og napp og man har fordeler av å gjøre et større arbeid når man først har skogrydningsfirmaer på stedet. Den aller største årsaken er likevel at nett-salget har stupt og at inntektene dermed forsvinner. ENØK: Hemsedal Energi overfører 1,0 øre/kwh til det statlige selskapet ENOVA og det som ellers skjer på ENØK-siden er frivillig. Tapet i nettet er lavt og har ligget stabilt på rundt 5 % av omsatt energi de siste årene. Investeringsregnskap: Det er investert nærmere 5 mill. kr. i selskapet i Av dette betaler kunder tilbake ca kr. i anleggstilskudd. Egenfinansierte investeringer er dermed 4,65 mill. kr. mot budsjettert 6,1 mill. kr. Som tidligere år er det en del forskyvninger mellom prosjektene der planlagte investeringer fra eksterne utbyggere blir forsinket eller framskyndt. Reduserte investeringer har vært et mål gjennom flere år. Totalt regnskap: Driftsresultatet viser totalt et overskudd på kr Netto finansposter viser et overskudd på kr og beregnet skattekostnad er kr Hemsedal kommune har i 2011 fått overført kr. 10 mill. og totalt betyr dette at kr foreslås overført til fri egenkapital.» Kontrollutvalet i Hemsedal har i møtet 11. juni 2012, handsama Hemsedal Energi KF sin årsrekneskap for Grunnlaget for handsaminga har vore den avlagte årsrekneskapen, årsmelding og revisjonsberetning for Hemsedal Energi KF sin rekneskap syner eit overskot på kr ,-. 5

6 Årsrekneskapen og årsmeldinga er gitt i samsvar med lov og forskrifter og gir eit uttrykk for selskapet sin økonomiske stilling pr Vurdering: Hemsedal kommune skal som eigar av Hemsedal Energi KF orienterast om årsmelding og årsrekneskap for bedrifta. Rådmannen si innstilling: Årsmelding og rekneskap 2011 for Hemsedal Energi KF tas til orientering. 6

7 114/12 Papirløse møter - innkjøp av lesebrett Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Sveinung Halbjørhus Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Uttalelse fra Kommunerevisjonen IKS Hallingdal og Valdres om fordelsbeskatning, datert Papirløse møter for ipad Dokument i saka: Ingen Saksopplysningar: Bakgrunn Kommunene i Hallingdal skal i løpet av høsten 2012 starte med elektronisk distribusjon av saksdokumenter til politiske utvalg som benytter kommunens sak-/arkivsystem til produksjon av saksdokumenter og protokoller. Distribusjonen omfatter møteinnkallinger, saksframlegg, vedlegg og protokoller og blir administrert via en modul i kommunenes saksbehandlingssystem, Public 360 fra Software Innovation. Sakspapirene blir gjort tilgjengelig for medlemmene i utvalgene på ipad nettbrett via internett. Tekstene kan merkes og kommenteres, og det er mulig å dele kommentarer med andre medlemmer. Programmet har disse funksjonene: Velge utvalg og møter Oversikt over saklister, saker og protokoller Hente frem og lese møte-/saksdokumenter Navigere mellom saker og vedlegg Merke tekst og legge inn kommentarer Registrere og dele merknader mellom medlemmer i utvalget Søke opp saker og dokumenter Tekniske forutsetninger Nettbrettene må ha tilgang til internett for å kunne hente dokumenter. Det kan benyttes vanlige trådløse nett eller mobilt bredbånd. Det er trådløst nett i kommunestyresalene. 7

8 Oppstart Det vil bli gjennomført et pilotprosjekt i en av kommunene i høst før systemet blir satt i drift. Ved oppstart i den enkelte kommune blir det holdt opplæring for kommunestyret i bruk av ipad og politikermodul. Det vil bli levert ut en enkel brukerveiledning. Fram til løsningen er operativ, er det er mulig å benytte ipad ved å motta saksdokumentene som e-post. Anskaffelse Nettbrettene blir kjøpt inn via regionens felles innkjøpsavtale. Maskinene er den enkelte kommunes eiendom. Brukerstøtte Henvendelser om reparasjoner og generell brukerstøtte skal rettes til leverandøren. Det er inkludert 2 års brukerstøtte i prisen for maskinene. Spørsmål rundt politikermodulen skal rettes til Brukerstøtte IKT, tlf Forhold til overordna plan: Ingen Miljøkonsekvenser: Redusert bruk av papir ved utsendinger. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen Økonomiske konsekvensar: Investering Totale kostnader for felles modul for publisering av sakspapirer, samt installasjoner og maskinvare er kr Disse kostnadene ligger i regionens felles IKT-budsjett for Nettbrettene kjøpes inn etter behov, og innkjøpskostnadene belastes den enkelte kommune. Programmet Papirløse møter fra Software Innovation benytter nettbrettet ipad fra Apple. Dette finnes i flere modeller med kapasitet fra 16 til 64 Gb. Modellen som er valgt til formålet er ipad 3 med 16 Gb og plass for SIM-kort for mobilt bredbånd. Pris pr. maskin er kr inkl. 2 års brukerstøtte. Utvalg Faste medlemmer Vararepresentanter Investering Kommunestyret Jfr. regneark Andre utvalg 16 5 Jfr. regneark Sum Jfr. regneark

9 Prisen forutsetter bestilling fra fabrikk, med 2 3 ukers leveringstid. Årlige driftskostnader Årlig lisens for programmet er kr samlet for alle kommunene. Dette blir tatt med i regionens felles IKT-budsjett. Pris for mobilt bredbånd gjennom kommunens avtale med leverandør av mobiltjenester er kr. 104,30 pr. mnd./kr pr. år. Årlige kostnader for kommunen avhenger av hvor mange som ønsker dette. Driftskostnadene i tabellen under viser eksempler for kostnad ved ulik bruk av mobilt bredbånd. Andel mobilt brebånd Andel av årlig lisens Mobilt bredbånd Årlige kostnader 30 % av brukerne Jfr. regneark 50 % av brukerne Jfr. regneark % av brukerne Jfr. regneark Alle priser er ekskl. mva. Innsparing Elektronisk utsending av sakspapirer gir en besparelse for kommunen ved reduserte kostnader til trykking og porto, og ved at arbeidsmengden ved utsending blir redusert. Konkret innsparing er avhengig av dagens rutiner for utsending av sakspapirer i den enkelte kommune. Erfaringer fra Gran kommune viser at det ved hvert politiske møte produseres mellom en og to kilo papir pr. mottager. Hver kilo koster ca. kr. 100 for produksjon og porto. Fordelsbeskatning Kommunerevisjonen anser at bruk av kommunal datamaskin til dette formålet ikke utløser fordelsbeskatning for politikerne, jfr. e-post fra kommunerevisjonen. Hvis kommunen dekker kostnadene til internettforbindelse, f. eks med mobilt bredbånd, vil adgangen til privat bruk av tjenesten være skattepliktig etter gjeldende regler. Vurdering: Erfaringer fra andre kommuner/organisasjoner viser at elektronisk distribusjon av saksdokumenter er arbeids- og kostnadsbesparende. I tillegg gir det mulighet for bedre oversikt og tilgjengelighet til dokumenter for politikere. Rådmannen si innstilling: Det anskaffes ipad nettbrett til medlemmer og vararepresentanter i politiske utvalg hvor kommunens sak-/arkivsystem benyttes til produksjon av saksdokumenter og protokoller. Anskaffelsen av nettbrett til vararepresentanter i kommunestyret begrenses til to pr. politiske parti som er representert. For plan og ressurs, livsløp og kommuneplannemnda begrenses anskaffelsen til første vararepresentant for hver liste. For kontrollutvalget, rådet 9

10 med nedsatt funksjonsevne, eldrerådet og ungdomsrådet begrenses anskaffelsen til ingen vararepresentanter. Etter at systemet er tatt i bruk sendes ikke sakspapirene lenger ut på papir. Kommunen dekker kostnadene til mobilt bredbånd for brukere som ikke har tilgang til trådløst nett. Abonnementene skal bestilles gjennom kommunens avtale med leverandør av mobiltjenester. Kommunen inngår skriftlig avtale med brukere som skal ha mobilt bredbånd. Avtalene benyttes som grunnlag for rapportering til skattemyndighetene. Total investeringskostnad på kr dekkes av ubunden kapitalfond. 10

11 115/12 SpareBank 1 Hallingdal Valdres - Val av medlem/varamedlem til forstandarskapet Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Pia Marie Rørby Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: - Brev frå Sparebank 1 Hallingdal, datert Dokument i saka: Ingen Saksopplysningar: Etter vedtektene skal Sparebank 1 Hallingdal Valdres ha eit forstandarskap på 25 medlemmer og 16 varamedlemmer. Av desse skal 4 medlemmer med 4 varamedlemmer veljast av kommunane Ål, Gol, Hemsedal og Øystre Slidre, slik at kvar kommune skal velja 1 medlem og 1 varamedlem. Medlemmene og varamedlemmene skal veljast for 4 år. Medlemmer og varamedlemmer til forstandarskapet i Sparebank 1 Hallingdal for perioden : Medlemmer: Varamedlemmer: 1. Håvard Venås 1. Tore Flaget 2. Iren Halbjørhus 2. Tor Grøthe 3. Torstein Tuv Grunna fusjon i Sparebanken må Hemsedal kommune velje på nytt. Kommunen skal bare velje 1 medlem og 1 varamedlem. Vurdering: Hemsedal kommunestyre vel 1 medlem og 1 varamedlem til forstandarskapet i Sparebank1 Hallingdal for resten av perioden Konstituering av nytt forstandarskap er satt til 23. november Rådmannen si innstilling: Saka leggas fram utan tilråding. 11

12 116/12 Kommunal Planstrategi Hemsedal kommune- Vedtakshandsaming Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 026 Saksbehandler Ivar Bergstøl Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: - Planstrategi datert Fylkesmannen i Buskerud, brev av Buskerud Fylkeskommune, brev av Statens vegvesen, brev av Dokument i saka: -Planstrategi datert Fylkesmannen i Buskerud, brev av Buskerud Fylkeskommune, brev av Statens vegvesen, brev av Saksopplysningar: Kommunane er iht. plan- og bygningslova sin 10-1 pålagt å utarbeide kommunal planstrategi seinast eit år etter konstituering. Kommunal planstrategi er eit nytt verktøy i pbl. for politisk prioritering av kommunen sitt planbehov og -prioriteringar i kommunestyreperioden. I høve til lova sin paragraf skal kommunestyret i kommunal planstrategi ta stilling til fylgjande: Behovet for revisjon av kommuneplanen (samfunnsdelen og arealdelen). Behovet for nye eller revisjonar av gjeldande kommunedelplaner eller temaplaner for nærare gjevne sektorar eller tema. Igangsetting av viktige reguleringsplaner (områdereguleringar). I tillegg heiter det at kommunal planstrategi bør omfatte: Ei drøfting av kommunen sine strategiske val knytt til samfunnsutvikling, som og inneber langsiktig arealbruk, miljøutfordringar, sektorane si verksemd og vurdering av kommunen sitt planbehov i valperioden. Planstrategidokumentet for Hemsedal blei utarbeida gjennom rådmannen saman med etatsleiarane og vart lagt fram for politisk handsaming før høyring. 12

13 Framlegg til planstartegi har gjennom prosessen med leiargruppa vore lagt opp med vurderingar av sektorvise utfordringar i høve til gjeldande tema i kommuneplan med bakgrunn i status og utfordringar for kommunen. Kommuneplannemnda handsama framlegg til planstartegi i sak 07/12 den med tilråding for kommunestyre. Kommunestyre gjorde i sak 57/12 den vedtak om å gjere planstrategien offentleg kjent og dokumentet blei lagt ut til offentleg ettersyn med kunngjering i Hallingdølen, utlegging av dokumentet på biblioteket og i kommunen sitt tenestetorg, samt kunngjering på kommunen sine heimesider. Frist for synspunkt blei satt til den Det kom inn 3 synspunkt til planstrategien, desse er frå regionale myndigheiter som Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud Fylkeskommune og Statens vegvesen. Høyring/merknader: Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud sluttar seg til planstrategidokumentet og er samd i planprioriteringane og fokusområda som er gjort gjennom strategidokumentet. Det er peika spesielt på risiko og sårbarheit og beredskap. Dette vil bli ein del av dei ulike planarbeida i kommunen, samt at ein tar ein gjennomgang av beredskap i høve til risikobilete i Hemsedal kommune. Dette er under arbeid og skal gjennomførast i 2012/2013. Buskerud Fylkeskommune Har ingen spesielle kommentarar til sjølve strategidokumentet. Peikar vidare på at regional planstrategi er lagt ut til høyring, og den vil innehalde framlegg til prioriterte regionale planar. Statens vegvesen Statens vegvesen peikar på ei aktiv regional og kommunal planlegging med tanke på samordna areal- og transportpolitikken og som er naudsynt for å nå måla i miljøpolitikken. Vidare er det peika på moment som trafikktryggleik, universell utforming og gåstrategi. Statens vegvesen vil oppfordre kommunen til å sjå på gang og sykkel funksjon i eit breiare perspektiv, som og vil vere ein del av folkehelsearbeidet og andre aktuelle planar for idrettfriluftsliv, skule mm. Forhold til overordna plan: Ikkje aktuelt tema for planstrategien Miljøkonsekvenser: Ikkje aktuelt tema for planstrategien, då sjølve strategien peikar på planar og strategiar som støttar opp om miljø. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje aktuelt tema for planstrategien, då sjølve strategien peikar på planar og strategiar som støttar opp om Helse, miljø og beredskapstilhøve. 13

14 Økonomiske konsekvensar: Kommunal planstrategi fører til ingen direkte relaterte kostnader utover dei administrative ressursane som har gått med til utarbeidinga. Som ein indirekte konsekvens vil utgifter til planarbeid måtte påreknast når planarbeida som er vedtatt i planstrategien får sin oppstart. Dette gjeld i hovudsak administrative ressursar og kostnader frå kommunen sin eigen organisasjon, men noko spisskompetanse er vanleg å kjøpe ved utarbeiding av krevjande eller tekniske oppgåver. Kvar plan vert lagt fram for politisk leiing ved oppstart og at kostnadsbilete for den enkelte plan vert anslege. Vurdering: Planstrategien tek opp dei store utfordringane i kommunestyreperioden. Den peikar på planbehov på overordna nivå, i fyrste rekkje kommuneplan/kommunedelplaner mm. Det er og andre plan- og utgreiingsprosesser som naturleg høyrer med i vurderingane gjennom strategien. Planstrategien skal ikkje vere detaljert når det gjeld planoppgåver og planinnhald. Det er i planprogram for den enkelte plan at innhald, målformuleringar og opplegg for organisering skal skildrast nærare. Det er også i den samanheng at det vil gå fram korleis kommunen konkret fylgjer opp nasjonale forventningar til planlegginga i perioden. Innhaldsmessig er det ikkje gjort endringar i føreliggjande planstrategidokument som låg ute til høyring. Innspela frå sentrale myndigheiter fører ikkje til endringar av prioritering av planar eller andre tema eller moment i planstrategien. Uttalane frå sentrale myndigheiter er moment som er viktig å ha fokus på gjennom den enkelte plan, slik som samordna areal- og transportpolitikk, folkehelse, gang og sykkelveg og andre moment med bl.a. folkehelse. Naturmangfaldlova vil vere ein sentral del av all sakshandsaming og planlegging. Det har vore opp gjennom tidene ein del prosjekt og registreringsarbeid i høve til biologisk mangfald i Hemsedal. Ein ser ikkje for seg større planar på dette i denne valperioden. Føringar frå regionale planar vil i den kommunale planlegginga ver ein naturleg del. Det peikar seg ikkje ut bestemte område som bør inn i planstrategien i høve til dette. Samhandlingsreforma og folkehelsesatsing representerer omfattande utfordringar for kommunane. I Hallingdal er ein kome langt med interkommunalt samarbeid på dette feltet og som må ha høg prioritet i perioden. Samtidig er det behov for oppdatering av kommunespesifikke planar innan helse og omsorg både som fylgje av reforma og at behov og tenester vert endra. I planstrategien er desse planane ein del av planar som skal reviderast i planperioden. Prioritering av planar og planoppgåver vil i stor grad framleis skje gjennom årleg handsaming av økonomiplan og årsbudsjett. Det må fortløpande rettast større merksemd mot evaluering og oppfylging av gjeldande planar, og spesielt når behovet for nye planer skal vurderast. Planstrategi/oversikta på side 24 i planstrategien er ei oppstilling av planar / planbehov i perioden. Konklusjon: Planstrategidokumentet og dei enkelte kapitla vil vere eit grunnlag for planarbeidet i Hemsedal kommune. 14

15 I høve til intensjon i lovverket for planstartegi (PBL 10-1), der kommunestyret ved handsaminga av strategien skal ta stilling til om gjeldande overordna planar (kommuneplan) skal vidareførast utan endringar, er det for valperioden gjort fylgjande prioriteringar: K- plan samfunnsdelen, fokus utbyggingspolitikk mm - oppstart haust 2012 K- plan vedtektsrevisjon skiltvedtekter mm - oppstart haust 2012 K- plan arealdel (Næring- ABC ) - oppstart vår 2014 K-delplan for vasskraft - oppstart vår 2013 Ut i frå ikkje vesentlege merknader til planstrategien i høyringsperioden, vert den tilrådd vedteken i sin opphavleg form. Dersom endringar gjennom kommunestyrevedtak, bør det gjevast fullmakt til rådmannen til å foreta endringane. Rådmannen si innstilling: 1. Kommunestyre vedtek kommunal planstrategi for Hemsedal slik den går fram av vedlegg (Kommunal Planstartegi Hemsedal kommune) datert Rådmannen vert gjeve fullmakt til å foreta redigeringsmessige endringar for å ferdigstille dokumentet i samsvar med kommunestyret sitt vedtak. 15

16 117/12 Harahorn AS, Golfstua. Skjenkeløyve Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Marit Wøllo Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 HARAHORN AS, GOLFSTUA. SKJENKELØYVE Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Skisse over skjenkearealet Dokument i saka: Skriv inn dokument i saka her Saksopplysningar: Alle søknader om skjenkeløyve skal handsamast av kommunestyret innan 30.juni året etter at nytt kommunestyre er trådd i funksjon, jfr. alkohollova 1-6. Løyvet kan gjevast for inntil 4 år. Alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal kommune er under revidering og vil bli endeleg handsama i kommunestyremøte Desse retningslinene dannar grunnlaget for tildeling av salsløyve i Hemsedal kommune. Harahorn As søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i perioden til for skjenkestaden Golfstua. Løyvesøkjar Harahorn As. Org.nr Skjenkestad Golfstua Eigar av verksemda Harahorn As. Org.nr Eigar av eigedomen Golf Hemsedal As. Org.nr Styrar Vikar for styrar Type verksemd Karin Follesø Christoffer Buskas Spiserestaurant, kafe, servering i overnattingsverksemd. Alkoholvare Alkoholhaldig drikk gr. 1, 2 og 3. Løyvetype Vanleg i perioden 1.mai 1.november. 16

17 Skjenkeareal Omsøkt skjenketid, inne Omsøkt skjenketid, ute Innandørs: 100 m 2 med 40 gjesteplassar. Golfstua Utandørs: 100 m 2 terrasse utanfor hovudhuset, med 40 gjesteplassar. Totalt: 200 m 2 med 80 gjesteplassar I perioden 1. mai 31.oktober Alkoholhaldig drikk gr. 1 og 2 kl Alkoholhaldig drikk gr. 3 kl Innafor kommunen si maksimaltid I perioden mai og 1.november: Alkoholhaldig drikk gr. 1 og 2 kl Alkoholhaldig drikk gruppe 3 kl I perioden 16.mai 31.oktober: Alkoholhaldig drikk gr. 1 og 2 kl Alkoholhaldig drikk gruppe 3 kl Innafor kommunen si maksimaltid. Innafor kommunen si maksimaltid. Styrar har gjennomført og bestått kunnskapsprøven om alkohollova. Vikar for styrar har ikkje gjennomført og bestått kunnskapsprøven om alkohollova. Det vil bli sett frist for gjennomføringa av prøven. Søknaden er i medhald av alkohollova 1-7 og vandelskrava i samme lov 1-7b og 1-7c sendt lensmannen for uttale. I tillegg er saka sendt sosialtenesta i kommen til uttale, jf 1-7 i alkohollova. Det ligg føre skatteattestar for løyvesøker, eigarar og skjenkestyrar Forhold til overordna plan: Alle skjenkeløyve må handsamast etter alkohollova med føresegner og alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal kommune Miljøkonsekvenser: Ikkje vurdert. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje vurdert. 17

18 Økonomiske konsekvensar: Etter forskrift om omsetjing av alkoholhaldig drikk 6-2 skal sals- og skjenkegebyr følgje desse satsane: Sal: Gr.1 0,17 pr. liter Skjenking: Gr.1: 0,34 pr. liter Gr.2: 0.94 pr. liter Gr.3: 3,07 pr. liter Minstegebyr ved sal skal være kr 1 200,-, og ved skjenking kr 3 500,-. Kommunen kan i særlege tilfelle bestemme at gebyret kan setjast lågare. Det vart i 2011 fakturert sals- og skjenkegebyr for noko over kr ,- i Hemsedal. Kostnader med kontroll av skjenkeverksemdene var i 2011 i underkant av kr Vurdering: Det er henta inn uttale om verksemdene og styrarar frå politiet, skatteetaten og Skatteinnkrevaren i Hemsedal. Det var ingen merknadar til nokon av søkjarane. Innsende skatteattestar for løyvesøkjar og eigar/dagleg leiar viser at det ikkje er skatte- og avgiftsrestanse. Ut frå dei opplysningane som ligg føre, i tillegg til uttale frå lensmannen tilfredsstiller løyvesøkjar, eigarar og dagleg leiar krav i sett i alkohollova 1-7b. Styrar og vikar for styrar må tilfredsstiller krav sett i 1-7c alkoholloven, det vil bli sett vilkår om at kunnskapsprøven skal vere gjennomført innan Sosialtenesta har ikkje gjeve uttale. Ingen av høyringsinstansane har merknader og rådmannen rår til at løyve for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 vert gjeve for perioden til og med Rådmannen si innstilling: I medhald av alkohollova med forskrifter får Harahorn AS skjenkeløyve for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Golfstua etter følgjande spesifikasjonar: Løyvesøkjar Harahorn As. Org.nr Skjenkestad Golfstua Eigar av verksemda Harahorn As. Org.nr Eigar av eigedomen Golf Hemsedal As. Org.nr Styrar Vikar for styrar Type verksemd Karin Follesø Christoffer Buskas vert godkjent som vikar for styrar under vilkår om at kunnskapsprøven vert bestått innan Spiserestaurant, kafe, servering i overnattingsverksemd. Alkoholvare Alkoholhaldig drikk gr. 1, 2 og 3. 18

19 Løyvetype Skjenkeareal Skjenketid, inne Vanleg i perioden 1.mai 1.november. Innandørs: 100 m 2 med 40 gjesteplassar. Golfstua Utandørs: 100 m 2 terrasse utanfor hovudhuset, med 40 gjesteplassar. Totalt: 200 m 2 med 80 gjesteplassar I perioden 1. mai 31.oktober Alkoholhaldig drikk gr. 1 og 2 kl Alkoholhaldig drikk gr. 3 kl Skjenketid, ute I perioden mai og 1.november: Alkoholhaldig drikk gr. 1 og 2 kl Alkoholhaldig drikk gruppe 3 kl I perioden 16.mai 31.oktober: Alkoholhaldig drikk gr. 1 og 2 kl Alkoholhaldig drikk gruppe 3 kl Vedtaket kan påklagast etter 1-16 i alkohollova. Klagefristen er tre veker etter at vedtaket er vorte gjort kjent, jf. Forvaltningslova kap VI. 19