Tema: Kriminalitet FINANS F O KUS. Magasin for Finansforbundet. nummer Turid (71) om

Transkript

1 FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet Tema: Kriminalitet nummer Turid (71) om

2 HØY KVALITET 25 ÅRS ERFARING MÅLTILPASSEDE ANTREKK PERSONLIG PREG STORT UTVALG SKATTEFORDEL VED BRUK AV LOGO KLE OPP DINE ANSATTE! NÅR FØRSTE- INNTRYKKET BETYR ALT! Stålfjæra Oslo Tlf.: Fax:

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory FINANS FOKUS INNHOLD Jeg synes det er dypt tragisk at så mange NOKAS-ansatte har fått alvorlige og varige psykiske senskader etter ranet i Psykologiprofessor Roald Bjørklund. 24 SÅRENE VIL ALDRI GRO NOKAS-ofrene fikk mellom og kroner i erstatning for et ødelagt liv. Nå må det lave erstatningsnivået settes på dagsordenen. 25 NAIvE NORGE ANGRIPES Teknologi skaper risiko. Det er blitt utrolig enkelt å være kriminell, sier partner Kjell Ola Kleiven i RIG. 10 LIVET ETTER NOKAS-RANET 13 av 33 NOKAS-ansatte har fått konstatert posttraumatisk stresslidelse etter det brutale ranet mot pengesentralen i Stavanger 5. april Finansfokus har lest rapporten om senskadene. Vi har også møtt tre av ofrene, for å snakke om livet etter ranet. 28 ER FORSIKRINGSSVINDEL FORSTÅELIG? En fersk undersøkelse fra Gjensidige forteller at 30 prosent av unge mener at forsikringssvindel er forståelig, og kan godtas av og til EN ekte DETEKTIVHISTORIE En årvåken saksbehandler i Europeiske Reiseforsikring avslørte et svindelforsøk helt utenom det vanlige. ENKELT IDENTITETSTYVERI Falsk ID er et stort problem i finansnæringen. Bjørn Vagle synes det er skremmende hvor enkelt noen kunne stjele hans identitet. SLIK FINNER DU FRAM I ANSVARSJUNGELEN Nærmere 40 ulike aktører har ansvar for å begrense kriminalitet mot finansnæringen. Finansfokus guider deg gjennom jungelen. FINANSFOKUS 06/14. MAGASIN FOR FINANSFORBUNDET. 15. ÅRGANG. ISSN Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Sjur Frimand-Anda og Mona Sæther Evensen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet 16. september Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: Tlf: 03040, faks: Design/redigering: Mediamania.no Trykk: Merkur-Trykk AS. Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Tlf: Godkjent opplag: Forsidefoto: Tommy Ellingsen og NTB Scanpix. 3

4 FINANS FOKUS leder Helt kriminelt E-postsvindel, bedrageri, ID-tyveri og dataangrep er den nye hverdagskriminaliteten som rammer oss alle i større eller mindre grad. I løpet av sommeren ble jeg utsatt for fire forsøk på e-postsvindel fra «Skatteetaten» der jeg ved å oppgi kontoinformasjon skulle få utbetalt det jeg hadde til gode. Tidligere i år har jeg fått gjentatte meldinger fra «Danske Bank» og «SpareBank 1» om at noen har forsøkt å misbruke mitt kredittkort. Når Finansfokus i to utgaver setter kriminalitet på dagsordenen er det fordi ulike former for kriminalitet er i ferd med å bli et omfattende samfunnsproblem. Det gikk ikke mange dagene fra vi planla innholdet i denne utgaven til avisforsidene var fulle av kriminalsaker som på ulike måter berører ansatte i finansnæringen. Det toppet seg 8. juli da det største dataangrepet mot finansnæringen var et faktum. Både DNB, SpareBank 1, Storebrand, Gjensidige, Nordea og Danske Bank ble rammet. Og om ikke det skulle være nok: For første gang ble nettsidene til Norges Bank satt ut av spill. Angrepene var såkalte tjenestenektangrep der det blir sendt en datastorm som lammer bedriftenes nettsider og nettbanker. Resultatet blir at datasystemene settes ut av spill og blir utilgjengelige for kundene. IKT-angrep mot finansnæringen er et av de store problemene. Selv om næringen setter i verk stadig nye tiltak for å bekjempe dataangrep, ligger kriminelle et hestehode foran og klekker ut stadig nye måter å angripe næringen på. Da er det viktigere enn noen gang at alle gode krefter, som kjemper mot IKT-angrep forener sine krefter, samarbeider og utveksler informasjon. I dag er det mange aktører både på nasjonalt nivå og i næringen som arbeider med de samme spørsmålene. Dette arbeidet må koordineres og da er FinansCERT et godt tiltak. Men kriminalitet rammer også forsikringsbransjen på ulike måter. Forsikringssvindel griper om seg og det er et omfattende problem. I 2013 ble det avslått 1054 saker til en verdi av 561,6 millioner kroner. Spesielt stor er økningen person- og livsforsikring. Og slik kan jeg fortsette. Derfor er det all grunn til å følge nøye med og iverksette de tiltak som er nødvendig for å bekjempe kriminalitet. SVEIN ÅGE ERIKSEN Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Facebook: Finansforbundet Tips: anmeldelser i året er saker innen økonomisk kriminalitet Kilde: Økokrim trusselvurdering FAKTA OM kr Trusler og sikkerhetsutfordrin tapt ved bruk av betalingskort i Norge i Kilde: Finanstilsynet ROS-analysen 2013 kroner 18% 96% Finansfokus er medlem av Fagpressen og opplagskontrolleres årlig. Finansfokus redigeres etter Redaktørplakaten og pressens etiske rammeverk av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansfor bundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis Finansforbundets syn i enkelte spørsmål. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. SVINDLER VED Å PLUSSE PÅ ET REELT SKADETILFELLE. av svindelsakene i 2013 ble avdekket internt i selskapet via FOSS-registeret. Kilde: Svikrapport 2014 Kilde: Svikrapport

5 200 er svindel innen skadeforsikring tingskade de siste årene. 40 prosent er motorvogn, 25 prosent er innbo/løsøre og 19 prosent er reiseforsikring. Kilde: Finans Norge trendrapport 2014 iminalitet ger for finansnæringen betalingskort ble rammet av misbruk Kilde: Finanstilsynet ROS-analysen 2013 Kilde: Finanstilsynet millioner kroner Av det totale transaksjonsvolumet på kortbetalinger i Norge utgjorde svindel i Norge i ,018% millioner norske kroner Dette er beløpet Tollvesenet beslagla i 2011 på vei ut eller inn av Norge. Økokrim trusselvurdering 56Kilde: forbundsleder Kriminell hodepine Vår teknologiske verden er blitt en yngleplass for kunnskapsrike kjeltringer. Det hjelper lite å låse døren hvis noen hacker seg inn i livet ditt, stjeler din identitet og tilraner seg din økonomi. I finans er kriminalitet i alle former en hodepine vi stadig må finne ny dispril for. Finansnæringen forvalter tillit og enorme økonomiske verdier. Kriminelle angrep på næringen er angrep på oppgaven næringen er satt til å forvalte. Angrep på personnivå gjør at en person må bygge opp sin identitet helt fra grunnen av. Hackerangrep mot bedrifter er angrep mot et transparent samfunn. Vi beveger oss mot en stadig mer digital verden. Unge mennesker utfordrer oss som ikke lenger er rynkefrie med nye handlemønstre, nye kommunikasjonsformer og bevegelser i en digital verden som sidestilles med den fysiske. Det er en spennende utvikling. Vi må lytte til og lære av hva unge tenker og gjør. Vi sitter kanskje fast i en verdensorden som er motsatt av det tradisjonelle - lærer og elev bytter delvis plass. Når en 16-åring hacker DNB er det fordi han kan. Når kunder svindler forsikringsselskapet i et skadeoppgjør, er det fordi de ser muligheten. Vi aksepterer at svindel og kriminalitet er der. Systemer for å beskytte oss er sårbare. Den gamle tilliten mellom bedrift og kunde må redefineres. Ingen får lån på sitt ærlige ansikt når vi kun møtes digitalt. Jeg er opptatt av å fremme min holdning til interaksjon: Det oppstår tillit mellom fysiske personer. Denne møteplassen vil aldri kunne erstattes fullt ut av digitale møteplasser. Sats på kompetente medarbeidere. De er bedriftens mest lønnsomme ressurs. Salg kommer av tillit. Tillit kommer gjennom kompetanse. Personer utelukker ikke digital utvikling. Både og, altså. Folk liker folk. PÅL ADRIAN HELLMAN Forbundsleder Mobil: pah@finansforbundet.no Finansfokus 6-14

6 Siden sist TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN Banker og kredittforetak. Utlån med pant i bolig til husholdninger Prosent Milliarder kroner Milliarder kroner Tolvmånedersvekst Strengere krav til boliglån Finanstilsynet stiller nå strengere krav til bankenes modeller for å anslå risiko ved boliglån. De største bankene bruker disse modellene til å beregne risikovekter. De bestemmer hvor mye kapital som skal stilles bak utlån. Risikovektene for boliglån har gått ned de siste årene, mens økte boligpriser og økt gjeldsbelastning i husholdningene har ført til økt risiko i boligmarkedet. (Finanstilsynet, 1. juli) Mars 2013 Mai Juli Sep. Nov. Jan Mars Juni Kilde: Statistisk sentralbyrå Foto: NTB Scanpix Endringer i representasjonsregelverket Stortinget har vedtatt endringer i reglene om ansattes styrerepresentasjon i aksje- og allmennaksjeloven, selskapsloven, statsforetaksloven og samvirkelova. Endringene trådte i kraft 1. juli i år. Endringene innebærer at det kan etableres ansatterepresentasjon på konsernnivå, såkalt konsernordning, etter avtale mellom konsernet og et flertall av de ansatte eller av lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte. (Arbeids- og sosialdepartementet, 1. juli). Ferieloven er endret Det er vedtatt endringer i ferieloven, med virkning fra 1. juli. Endringene innebærer blant annet at en arbeidstaker som blir syk i løpet av ferien allerede fra første sykedag kan kreve å få sykedagen(e) utsatt som ny ferie senere. Tidligere var det et vilkår at man måtte være syk i en uke for å ha rett til dette. Arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring. En mulighet er fjernet: Du får ikke erstattet ferien økonomisk ved sykdom eller foreldrepermisjon. I disse tilfellene skal all ferie som ikke er avviklet overføres til påfølgende ferieår. (Arbeids- og sosialdepartementet, 1. juli) Nye regler for sykefravær 1. juli ble reglene om oppfølging av sykefravær endret. Endringene skal forenkle sykefraværsarbeidet, ved at kravet om rapportering og overflødige dialogmøter er fjernet. Målet er å frigjøre tid til praktisk sykefraværsarbeid på arbeidsplassen. (Arbeids- og sosialdepartementet, 1. juli) Kjøper i Frende Sparebanken Sogn og Fjordane har kjøpt 10 prosent av forsikringsselskapet Frende Forsikring. Pris: 152 millioner kroner. ( 1. juli) Klaget på høringsfrist Arbeids- og sosialdepartementet har utsatt høringsfristen for regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven med 14 dager, til torsdag 9. oktober. Utsettelsen kom etter at YS, LO og Unio hadde klaget. Organisasjonene ba opprinnelig om å få utsatt fristen med én måned, for å kunne svare på de omfattende og gjennomgripende endringene i arbeidsmiljøloven. Departementet møtte organisasjonene på halvveien. Utsettelsen gjelder imidlertid ikke forslagene om midlertidig ansettelse. Her gjelder den opprinnelige høringsfristen, som er 25. september. (Arbeids- og sosialdepartementet, 10. juli) 6

7 TO NYE BANKRAN Trøgstad Sparebank på Fetsund ble ranet 10. juli, av en umaskert mann(se bildet). Han tok også et gissel utenfor banken og tvang vedkommende til å kjøre han over Fetsund-brua. Der hoppet raneren ut og fortsatte til fots. Det er ukjent om raneren fikk med seg penger fra banken. Raneren er fortsatt på frifot. (Romerikes Blad, 11. juli). Nordeas filial på Majorstua i Oslo ble ranet 5. september. Gjerningspersonen er ikke pågrepet. Grønt lys for passlagring Datatilsynet godkjenner DNBs ønske om å skanne og lagre kopier av pass. Tilsynet vurderer det slik at informasjon i pass ikke faller inn under lovens definisjon av sensitive opplysninger. DNB skal nå plassere ut skannere for pass i 44 av bankens filialer. Andre banker kan gjøre det samme. (Datatilsynet, 15. august 2014). Foto: NTB Scanpix Nye varslingsregler har effekt En rapport viser at antall varslingssaker for domstolene har økt mye etter at de nye varslingsreglene trådte i kraft. Dette skyldes trolig økt kunnskap om retten til å varsle. Jeg er glad for at evalueringsrapportene gir et bilde av at varslingsreglene har bidratt til økt ytringsfrihet for arbeidstakerne, og i store trekk fungerer etter hensikten. Det er viktig at arbeidstakerne både kan og vil si fra om kritikkverdige forhold i arbeidslivet. Derfor må vi ha et godt og klart lovverk som gir varslerne det vernet de trenger, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Rapportene viser videre at norske arbeidstakere som opplever forhold som de vurderer som kritikkverdige i større grad faktisk varsler om dette, sammenlignet med rapporter i internasjonale studier. (Arbeids- og sosialdepartementet, 27. juni) Fripoliser med investeringsvalg Fripoliseinnehavere og pensjonsleverandører kan fra 1. september i år inngå avtale om investeringsvalg. Investeringsvalg betyr at innehaveren av en fripolise kan velge hvordan alderspensjonskapitalen skal forvaltes. De nye reglene vil gi kunder med fripoliser økt valgfrihet. De som ønsker det, kan få større innflytelse over hvordan pensjonskapitalen skal forvaltes, og dermed også et større ansvar for egen pensjon. Vi har derfor fastsatt regler som vil bidra til at kundenes rettigheter og interesser blir ivaretatt på en god måte, sier finansminister Siv Jensen. Pensjonsleverandørene (livsforsikringsselskapene og pensjonskassene) forvalter i dag i underkant av én million fripoliser, til en samlet verdi av om lag 180 milliarder kroner. (Finansdepartementet, 27. juni) De nye reglene vil gi kunder med fripoliser økt valgfrihet. Motsyklisk kapitalbuffer uendret Finansdepartementet har besluttet at nivået til den motsykliske kapitalbufferen for bankene holdes uendret, i tråd med råd fra Norges Bank. Finanstilsynet har sluttet seg til Norges Banks råd. Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap. Det vil dempe faren for at bankene skal redusere sin kredittgivning i en nedgangskonjunktur. (Finansdepartementet, 27. juni) Massivt dataangrep Norges Bank, åtte store banker og finansselskaper ble rammet av et massivt dataangrep i sommer. Det er første gang et dataangrep har truffet så mange sentrale aktører, sier it-leverandøren Eyry. (Dagens Næringsliv, 9. juli). Fripoliser med investeringsvalg Fra 1. september kan eierne av fripoliser i Norge velge om de vil si fra seg den garanterte avkastningen, mot en potensielt høyere pensjon gjennom å velge investeringsprofil selv for sine pensjonsmidler. Fripoliser med investeringsvalg åpner for nye muligheter, men passer ikke nødvendigvis for alle. (Finans Norge, 11. juli) Fjern kontantene Finans Norge tar for første gang til sterkt til orde for et kontantfritt samfunn. De mener at kontantbruken i Norge nå begynner å bli så marginal at det er på tide å droppe det helt. Fem prosent av pengebruken er nå kontanter. Finansforbundet er glade for at Finans Norge slutter opp om forbundets syn på denne saken. (NA 24, 14. juli). Finansfokus 6-14

8 Siden sist TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN Skimmet bankkort 1500 bankkort ble skimmet da en bande på tre skal ha montert utstyr på flere minibanker i Bergen. Det var i juni en mann ble pågrepet ved Sparebanken Vests minibank på Sandsli. Kort tid etter ble to andre menn pågrepet. (Bergens Tidende, 15. august). Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix Java ut september Den nye løsningen for innlogging i nettbank er en måned forsinket. Den blir først klar i slutten av september. (Aftenposten, 19. juli). Arbeidstidsutvalg utreder framtida Regjeringen nedsetter et ekspertutvalg for å utrede hvordan arbeidskraften best mulig kan utnyttes i de kommende tiårene. Professor Karen Helene Ulltveit-Moe skal lede utvalget. Det er satt sammen av fagpersoner innenfor økonomi, jus, arbeidsmedisin, arbeidstidsorganisering og arbeidsmarked. Utvalget skal se på hvordan vi organiserer arbeidstiden i dag opp mot hva som vil være framtidas behov, og komme med forslag til hvordan vi skal møte utfordringene. De skal blant annet vurdere mulighetene for å øke fleksibiliteten for den enkelte og virksomhetene, og for å mobilisere mer arbeidskraft, sier statsråden. Utvalgets utredning skal legges fram innen utgangen av (Arbeidsdepartementet, 15. august). Nye bonusforskrifter Finansdepartementet har fastsatt endringer i forskrift om godtgjørelsesordninger basert på EUs nye kapitalkravsdirektiv. Variabel godtgjørelse kan ikke overstige 100 prosent av fast godtgjørelse for ledende ansatte, ansatte i kontrollfunksjoner og risikotakere i banker og verdipapirforetak. Godtgjøring til ansatte i finansbransjen har ofte vært utformet slik at den gir sterke incentiver til høy risiko som først blir synlig etter en tid, og etter at bonusene er tatt ut. Selv om godtgjørelsesordninger i den norske finanssektoren er langt mer moderate enn det vi har sett utenlands, mener jeg det er viktig å følge opp regler for godtgjørelse og bonuser som fremmer god risikostyring og finansiell stabilitet, sier finansminister Siv Jensen. (Finansdepartementet, 22. august). Nye kapitalkravsforskrifter Finansdepartementet har laget nye forskrifter for å få på plass EUs nye kapitalkravsregelverk for banker og verdipapirforetak. Forskriftene får overgangsordninger som tar hensyn til innspill fra finansnæringen. (Finansdepartementet, 22. august). 8

9 Glimt fra arendalsuka Over 90 møtte fram da Finansforbundet og Finans Norge diskuterte næringen framtid under Arendalsuka. TEKST: ANNE GREVA FOTO: LIV-HILDE HANSEN FARGERIK TRIO: Nestleder Bente Hornsrud Espenes, forbundsleder Pål Adrian Hellman og kommunikasjonssjef Anne Greva i Finansforbundet. TO DELTAKERE: Direktør Runar Wilhelm Henriksen, Finansforbundet og leder av Venstre, Trine Skei Grande. FULLT HUS: Det var ikke mange ledige plasser på møtet i Arendal. GODE DISKUSJONER: Forbundsleder Hellman og noen av deltakerne. Ung og nyforelsket med stor gjeld? Blir du ufør, kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Utbetalingene fra NAV utgjør ofte halvparten av opprinnelig inntekt. Ved dødsfall forsvinner inntekten helt. YS Dødsfallsforsikring gir en engangsutbetaling som kan brukes til å betale ned på gjeld. Du kan velge mellom en engangsutbetaling på 1 eller 2 millioner kroner ved dødsfall. Og det er ikke dyrt: Du betaler fra 718 kroner i året for å være sikret en utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall. Medlemmer i Finansforbundet kan også kjøpe rimelig uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor, ring oss på eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon. (Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.) Finansfokus 6-14

10 Økonomisk kriminalitet RANsOfrene 10 år siden nokas-dramaet Livet etter ranet Flere NOKAS-ansatte sliter ennå med store psykiske problemer, 10 år etter det brutale ranet mot tellesentralen i Stavanger. En ny rapport fra psykologiprofessor Roald Bjørklund konkluderer med at senvirkningene av ranet er langt større enn forventet. Finansfokus har møtt tre av ofrene for å snakke om livet etter ranet. Arkivfoto: NTB Scanpix 10

11 OFFER: Turid Thorstensen Stangeland OFFER: PER-EGIL GRAMSTAD OFFER: Marit Selle Finansfokus 6-14

12 Økonomisk kriminalitet RANsOfrene «Jeg blir aldri den samme» Jeg hadde ikke trodd at ettervirkningene etter ranet skulle bli så langvarige. Men det var en brutal opplevelse vi ble utsatt for. Derfor tar jeg en dag av gangen, forteller Turid Thorstensen Stangeland, tidligere driftsleder i NOKAS. TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN foto: Tommy ellingsen 12

13 HANDLET RASJONELT: Under ranet handlet jeg rasjonelt og sikret kolleger og de verdiene vi hadde på best mulig måte, forteller Turid Stangeland, tidligere driftsleder i NOKAS. Finansfokus 6-14

14 Økonomisk kriminalitet RANsOfrene FRA ÅSTEDET: Domfelte Kjell Alrich Schumann og flere av lagmannsrettens aktører under åstedsbefaringen i Foto: Alf Ove Hansen / SCANPIX POOL Turid Thorstensen Stangeland Alder: i voldsoffererstatning. Var i andre etasje da ranerne slo seg inn i kjelleretasjen. STAVANGER: 10 år har gått siden brutale ranere slo til mot tellesentralen til NOKAS på Domkirkeplassen i Stavanger. Ranet har satt dype spor hos dem som var der, selv om det er store variasjoner i hvordan hver enkelt har opplevd ranet i ettertid. Jeg blir aldri slik jeg var før, men jeg har lært meg å leve med det jeg har opplevd. Fortsatt sover jeg urolig og drømmer om det som skjedde. Når det er sagt, er det også viktig å si at jeg har det etter forholdene bra. Jeg klarer meg greit, men sover mye mindre enn tidligere. For tre år siden ble jeg pensjonist. Jeg har engasjert meg litt i frivillig arbeid, forteller den tidligere NOKAS-ansatte. IKKE SYKMELDT Som driftsleder følte hun et stort ansvar. NOKAS måtte så raskt som mulig etter ranet komme tilbake i normal drift. Derfor gikk hun på jobb som vanlig. Hun snakket lite med kolleger og andre om det som hadde skjedd. Pressen fikk de ikke lov til å snakke med. Hun var ikke sykmeldt en eneste dag etter ranet, og prøvde å leve så normalt som mulig. I dag tenker hun annerledes rundt dette. Det hadde nok vært en fordel at jeg hadde vært flinkere til å snakke om mine opplevelser Det gikk flere år etter ranet før jeg orket tanket på å gå i butikken og handle matvarer. og følelser umiddelbart etter ranet. Jeg spilte litt på at det ikke feilte meg noe. Det var mange og sterke inntrykk jeg gjerne skulle ha bearbeidet, men det tok tid før jeg kom dit. Vi fikk også tilbud om psykolog. Det har vært til god hjelp. UNNGIKK BUTIKKEN Det gikk flere år etter ranet før jeg orket tanket på å gå i butikken og handle matvarer. Tanken var kort og godt for skremmende. Jeg visste ikke hva og hvem jeg ville møte der. Derfor skrev jeg handleliste, og sendte mannen min i stedet. Jeg kunne skvette til hvis folk kom bakfra, og av høye lyder. Hjemme holdt jeg persiennene nede om kveldene og følte meg tryggere da, forteller Stangeland. Ettersom årene gikk, bestemte Turid Stangeland seg for at ranerne ikke skulle få ødelegge livet hennes. Hun mener de fikk sin straff som fortjent og at de ikke kan slippe ut før de forteller hvor resten av ransutbyttet har blitt av. Hun synes også det er bra at ingen av ranerne blir prøveløslatt. KONSENTRASJONSVANSKER Etter ranet har ikke leselysten vært den samme for Turid Thorstensen Stangeland. Mens hun tidligere kunne kose seg med en god bok, har hun nå problemer med å konsentrere seg og å huske det hun leser. Tidligere leste hun mye om kvelden, men nå har hun stort sett nok med å se gjennom avisene. Det som kanskje er litt underlig er at jeg har tatt vare på omtrent alt som har blitt skrevet om ranet. Jeg har gjemt på alle avisutklippene uten egentlig å vite hvorfor. Jeg har store stabler med dette på loftet. Jeg ble sint da det skulle lages en film om det brutale ranet. Det var også vondt at DNB-kolleger spilte våre roller, og det var tøft å se filmen. Nå har jeg sett filmen flere ganger og den har vært til litt hjelp for å bearbeide det jeg har opplevd. FIKK TRE DAGER FRI Alle ansatte i NOKAS som var der på ransdagen fikk tre dagers fri med lønn etter ranet, samt en rød rose av administrerende direktør fra NOKAS sentralt. I tillegg dekket bedriften nødvendige utgifter den enkelte hadde til profesjonell helsehjelp. Jeg er veldig godt fornøyd med den bistanden som Finansforbundet og professor Roald Bjørklund har gitt oss etter ranet. Det har vært en meget bra oppfølging. Til slutt fikk vi også et mindre beløp i voldsoffererstatning. Men livet blir aldri det samme igjen, selv om jeg prøver å leve så normalt som mulig. Hagearbeidet på hytta er min beste terapi, avslutter Turid Stangeland. 14

15 Ti år siden Nokas-ranet Mandag 5 april 2004 står maskerte og bevæpnede ranere på Domkirkeplassen i Stavanger. Politimannen Arne Sigve Klungland blir skutt og drept, mens de elleve ranerne kommer unna med 57 millioner kroner i kontanter. Det meste av pengene er i 200-lapper. SE UTSNITT Sikkerhetsglasset inn til tellesentralen forsinket ranerne med seks minutter HVELV HVELV UTSNITT Bakgård kir ke pl as se n 08.01: Ranere iført kjeledresser, hjelmer, skuddsikre vester og bevæpnet med blant annet automatvåpen tar seg inn i bakgården til tellesentralen hos Norsk Kontantservice AS (NOKAS) på Domkirkeplassen i Stavanger sentrum. Erling Havnå klarer ikke å knuse sikkerhetsglasset med slegge. Do 7 Ranerne går inn via inngangen til Handelens Hus Ranerne Det blir avfyrt 113 skudd i bakgården Bakgård 1 m RANET : Ranerne er inne i hvelvet 5 3 To ansatte rømmer opp en trapp og varsler politiet. Ranernes rute inn i banken To av ranerne prøver så å bruke en rambukk for å komme gjennom glasset. Raneren Kjell Alrich Schumann skjøt og drepte Klungland. Toska prøver å skyte seg gjennom sikkerhetsglassrutene inn til NOKAS lokaler. En sivil politibil ble beskutt. Operativ uteleder Arne Sigve Klungland satt inne i politibilen som ble beskutt. Et av skuddene gikk igjennom frontruta og traff ham i hodet. Politiet Bakgård Politibetjent Erik Håland løsnet 17 skudd. Ett skudd traff Jonny Thendrup. Schumann bruker sitt kraftigere AG3-gevær til å metodisk skyte i stykker ruta. 1 NOKASbygget Ransbil Ti ranere kommer til Domkirkeplassen. gata gsg ng on Ko 1 NOKAS Domkirkeplassen 6 Johnny Thendrup ble truffet av et skudd i låret To politibetjenter i uniformert politibil ankom Domkirkeplassen. Syklist ble tvunget i bakken av ranerne Stavanger domkirke Haak Kirkegt. on V IIs ga te Politimann, løsner tre skudd mot ranerne. Mosvatnet et Stavanger To ranere stilte seg opp ved bilen på Domkirkeplassen. De to er Johnny Thendrup og en annen raner som dør av kreft før rettsaken kommer opp Den siste av de tre ransbilene forlot Domkirkeplassen. Det skytes fra alle tre bilene idet de forlot plassen. Stavanger politistasjon Lastebil i flammer sperrer utkjørselen på politistasjonen. E 39 E Breiavatnet Laugmannsgt. H&M Politibetjent Fred Sherling ble beordret ned av Schumann. Sherling reiser seg og stikker av mens Schumann bytter magasin på AG3-geværet. Ransbil 9 Sørmarka Kl , ranerne setter fyr på de tre ransbilene. Åsen Å n RRanerne ANERNE I alt 15 personer er dømt for å ha medvirket til ranet av NOKAS tellesentral i Stavanger. En 16. raner døde av kreft før han ble tiltalt. DAVID A. TOSKA KJELL A. SCHUMANN Dømt til forvaring i 16 år med en minstetid på ti år. Dømt til 18 års fengsel Var med på planleggingen av ranet. Skjøt og drepte Klungland. Var hovedmannen bak ranet. Hadde kontakten med NOKAS-vekteren. Deltok i planleggingen av og under selve ranet. 500 m JOHNNY THENDRUP THEN ND Å ERLING M. HAVNÅ 13 års fengsel 16 års fengsel * V d på å gjennomføj Var med ringen av ranet. Holdt vakt på Domkirkeplassen. Ble skutt i låret av politiet under ranet. Var med på gjennomføringen av ranet. *Samledom for både NOKAS-ranet og ranet av Postens brevsenter i Oslo. ALF H. CHRISTENSEN METKEL N. BETEW RIDVAN HALIMI IKMET KODZADZIKU LARS-ERIK ANDERSEN JUSUF HANI THOMAS THENDRUP Elleve års fengsel 16 års forvaring, med minstetid på ti år 15 års fengsel 13 års fengsel Ni års fengsel 14 års fengsel Var med på gjennomføringen av ranet. Holdt vakt utenfor Handelens Hus. Var med på gjennomføringen av ranet. Var inne i pengesentralen og plukket penger. Var med på gjennomføringen av ranet. Var inne i pengesentralen og plukket penger. Seks og et halvt års fengsel DAN PETTERSEN THOMAS O. INGEBRIGTSEN Holdt vakt ved bilene i Sørmarka utenfor Stavanger. NOKASVEKTEREN Er dømt til tre års fengsel Ga opplysningene til David Toska som førte til at han bestemte seg for å rane tellesentralen. Var med på gjennomføringen av ranet. Var inne i pengesentralen og plukket penger. Elleve års fengsel Eide dekkleiligheten i Nedre Dalgate. Var ikke med på selve ranet. Fire år (tre år og seks måneder er betinget). Formidlet kontakt mellom Toska og vekteren. Gjorde innkjøp og transportoppdrag. Hani hadde rolle som pengeplukker under ranet 5. april Var med på gjennomføringen av ranet. Var inne i pengesentralen og plukket penger. WILLIAM PETTERSEN Fire år i fengsel Hentet våpen og ransutstyr i Stavanger etter ranet og fraktet det til Drammen hvor han lagret det ombord på hans båt. KILDER: Politiet og NTB Finansfokus 6-14

16 Økonomisk kriminalitet RANsOfrene «Jeg er ferdig med offerrollen» Han har etablert seg på nytt, med ny jobb og ny kone. Det tror Per-Egil Gramstad har vært en fordel da han skulle legge det brutale NOKAS-ranet bak seg. TEKST og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN Arkivfoto: ntb scanpix Per-Egil Gramstad Alder: kroner i voldsoffererstatning. Kom på jobb mens ranerne fortsatt var inne like før skytingen på Domkirkeplassen startet. DRAMMEN: Finansfokus møter den tidligere NOKAS-ansatte en varm sommerdag i Drammen, hans nye bosted. Per-Egil Gramstad valgte å ta sluttpakke da NOKAS nedbemannet i Da hadde han ingen jobb å gå til. Han fikk med seg fire måneders lønn da han forlot NOKAS i Stavanger til fordel for kjæresten (som siden har blitt kona) i Drammen. Han omskolerte seg til regnskapsmedarbeider og fikk ny jobb etter kort tid. I dag har jeg det veldig bra. NOKAS-ranet har jeg lagt bak meg. Det gjør meg ingen ting å fortelle om det som skjedde den grusomme dagen 5. april i Jeg har fått den hjelpen jeg trenger, og har startet et nytt liv. Men jeg er også klar over at flere av mine tidligere kolleger fortsatt sliter. Det synes jeg er vondt å tenke på, sier Gramstad ettertenksomt. Hva opplevde du som tyngst i tiden etter ranet? Det var medienes nedrakking av arbeidsplassen vår. Fram til ranet hadde vi Norges sikreste arbeidsplass, et meget godt og beskyttet miljø. Etter ranet opplevde vi at det ble skrevet veldig mye feil om NOKAS i mediene, og det gikk inn på meg. Bedre ble det ikke da vi skulle flytte til nye lokaler på Gausel utenfor Stavanger. Da var arbeidsplassen blitt farlig, ingen av naboene ville ha oss der ute. Etter flere rettssaker ble det bestemt at NOKASbygget ikke utgjorde en større fare for omgivelsene enn det man kan regne som normale farer i dagliglivet, forteller Gramstad. HANDLET RASJONELT Han husker det som om det skjedde i går. Mandag 5. april 2004 kjørte jeg til jobben som vanlig, og satte bilen fra meg i parkeringshuset vis-a-vis NOKAS på Domkirkeplassen klokka På torget møtte jeg et merkelig syn: På plassen utenfor NOKAS så jeg sju maskerte, tungt bevæpnede og uniformerte menn. Jeg trodde det er væpnet politi som var til stede for å sikre transport fra seddeltrykkeriet. Jeg skulle til å spørre en av dem om hva som skjedde, men lot heldigvis være. Da jeg kom opp foran bankbygget, ropte politimannen Erik Haaland til meg at jeg måtte komme meg i sikkerhet. Jeg løp inn i banken som for meg var den sikreste plassen i Stavanger via personalinngangen. Et par minutter etter brakte det løs på plassen. Da jeg kom opp til arbeidsplassen min i fjerde etasje, møtte jeg et par kolleger som fortalte meg at det var ran hos oss. Vi hadde telefonisk kontakt med dem som hadde evakuert, og tok en "opptelling". Vi hadde kontroll på alle bortsett fra én kollega, som hadde gjemt seg på et kjølerom i tredje etasje. Jeg rakk aldri å tenke på at «nå kan jeg dø». 16

17 TOTALT KAOS: Her er NOKAS-ranerne i full aksjon fotografert av overvåkningskameraet 5. april VIKTIGE BEVIS: Bevismateriale mot de NOKAS-tiltalte. Foto: Politiet / SCANPIX PÅ BEFARING: Åstedsbefaringen under ankesaken i Gulating lagmannsrett i NYTT LIV: Per-Egil Gramstad sluttet i NOKAS og etablerte seg på nytt i Drammen. De neste 20 minuttene var et mareritt. Det oppstod en intens skuddveksling på Domkirkeplassen. Det var bare flaks at ikke mange liv gikk tapt. En politimann ble drept. Ranerne fikk med seg 57 millioner kroner. Norgeshistoriens største og mest brutale ran var et faktum. Til alt hell ble ingen av de 33 NOKASansatte som var til stede under ranet fysisk skadet. Men mange fikk store psykiske senvirkninger etter ranet. IKKE ET OFFER En ny rapport fra professor Roald Bjørklund konkluderer med at mange NOKAS-ansatte fortsatt har alvorlige senvirkninger 10 år etter ranet. Hva tenker du om det? Jeg er litt overrasket over hovedfunnene i rapporten. Det er klart at mine tidligere kolleger har reagert forskjellig på den sjokkartede opplevelsen som ranet var. Jeg vil ikke føle meg som et offer, og jeg er ferdig med offerrollen. Jeg forstår at andre har sterkere opplevelser etter ranet enn det jeg har hatt. Jeg føler et hat mot de som på en brutal og umenneskelig måte har ødelagt livet til mine kolleger. Derfor var det bra at saken ble oppklart og gjerningsmennene idømt strenge straffer. Selv om det var belastende, var det godt å få fortalt om opplevelsene mine fra ransdagen i retten, sier Gramstad. Selv har han fått bearbeidet de sterke opplevelsene med profesjonell hjelp, og med god støtte fra venner og familie. Han har også skrevet leserinnlegg i Stavanger Aftenblad og i bladet til NBFF. I tillegg har han fortalt historien fra ransdagen til alle som har vært interessert. Dette har også bidratt til at han etter hvert har kunnet legge ranet bak seg. Hvilken sammenheng er det mellom den hjelpen de NOKAS-ansatte har fått i årene etter ranet, og de sterke senvirkningene som mange fortsatt sliter med? Jeg er ikke imponert over bistanden mine kolleger har fått fra NOKAS etter ranet. Mitt inntrykk er at den enkelte ansatte har vært nødt til å oppsøke hjelpeapparatet på egen hånd. Det virker som om det ikke har vært en systematisk oppfølging av de ansatte fra den sentrale ledelsen i NOKAS. Typisk nok var det Finansforbundet som nå tok initiativ til å få laget en ny rapport om senvirkningene, 10 år etter. Ledelsen i NOKAS ser ut til å ha vært fraværende i denne sammenhengen. Det synes jeg er sterkt beklagelig. Spesielt beklagelig er det hvis det skulle vise seg at det manglende engasjementet og oppfølgingen har bidratt til å forsterke og forlenge senvirkningene til den enkelte, avslutter Per-Egil Gramstad. Finansfokus 6-14

18 Økonomisk kriminalitet RANsOfrene «Det som fortsatt skremme noen av oss kunne bli tatt I seks år kjempet hun med seg selv for å kunne legge ranet bak seg. Det var først da jeg hadde sett NOKASfilmen på kino og rettssakene var ferdige jeg kunne begynne å se framover igjen, forteller Marit Selle. TEKST OG FOTO: SVEIN ÅGE ERIKSEN ARKIVFOTO: NTB Scanpix STAVANGER: Bare seks av de 33 som var til stede på ransdagen 5. april 2004 jobber fortsatt i NOKAS. Marit Selle er en av dem. Sammen med tre kolleger var hun til stede i underetasjen da ranerne på brutalt vis tok seg inn i tellesentralen, ved å skyte i stykker det pansrede vinduet med automatvåpen. Jeg husker i detalj hva som skjedde på ransdagen. Jeg var ikke i tvil om at det var et ran. Det som fortsatt skremmer meg er tanken på at noen av oss kunne bli tatt som gisler under ranet. Da kunne utfallet blitt et helt annet. Men heldigvis kom vi oss i sikkerhet før ranerne trengte seg inn i lokalene, sier Selle. LEVDE I EN BOBLE I tiden etter ranet prøvde Marit Selle å gå på jobb som normalt. Hun ønsket ikke at ranet skulle ha noen ettervirkning. Hun snakket lite om hva hun hadde opplevd og de tankene hun hadde. Men etter hvert ble det for tøft for henne. Først ble hun sykmeldt i tre måneder. Etter en tid på jobb på den nye tellesentralen måtte hun kaste inn håndkleet på nytt, og ble delvis sykmeldt i ett år. Jeg ville ikke innrømme at jeg ikke var klar til å gå på jobb igjen. Samtidig var jeg veldig klar på at ranerne skulle ikke få ødelegge min arbeidsglede på denne måten. Mitt eneste ønske var å få lagt ranet bak meg. Jeg ønsket jo ikke at ranet skulle få noen ettervirkninger for meg. Men det skulle gå lang tid før jeg klarte å akseptere og sette ord på hva jeg hadde opplevd. Jeg levde i en boble, forteller Marit Selle. MANGLET BISTAND En av de tingene hun har tenkt mye på i ettertid 18

19 r meg er tanken på at som gisler under ranet» er det faktum at ingen av vitnene fra NOKAS hadde advokatbistand i første rettsinstans. Det var en stor påkjenning å vitne mot ranerne, som på sin side stilte med landets beste forsvarsadvokater. Vi hadde hjelp av Pål Behrens, men han hadde ikke funksjon som bistandsadvokat. Det fikk han ikke før i lagmannsretten. Jeg opplevde det som skremmende å stå helt alene i retten og måtte klare meg selv i denne settingen. Vi skulle jo også kjempe for å få en erstatning for det vi hadde vært gjennom. Men det var ikke enkelt, fordi vi var uten bistand. Men heldigvis fikk vi veldig god hjelp fra Finansforbundet og advokat Pål Behrens da saken kom opp for lagmannsretten. Vi fire som var til stede i underetasjen ble tilkjent kroner i erstatning, selv om beløpet ikke veier opp for den belastningen vi har vært igjennom. VANT TIL SLUTT Etter å ha kjempet en tøff kamp i mange år kunne Marit Selle si til seg selv at hun hadde vunnet kampen og at livet kunne fortsette. Riktignok måtte hun si fra seg den lederstillingen hun hadde, med de økonomiske følgene det fikk. Ikke alle klarte å fortsette i jobben i NOKAS. Jeg forstår veldig godt dem som har valgt å slutte. Det kan koste for mye å ha de samme arbeidsoppgavene etter en slik brutal opplevelse. For meg var det hele tiden viktig å komme tilbake til jobben min, arbeidsoppgavene og kollegene. Men dersom NOKAS ikke hadde flyttet til nye lokaler kort tid etter ranet, hadde jeg nok ikke fortsatt. I dag har Marit Selle tatt styringen over livet sitt igjen. Men hun vil alltid ha med seg minnene om det brutale ranet i bagasjen på veien videre. Marit Selle Alder: i erstatning fra retten. Var i kjelleren da ranerne skjøt seg inn gjennom de pansrede vinduene. Finansfokus 6-14

20 Økonomisk kriminalitet RANsOfrene STERKE INNTRYKK: Bildene viser skuddskader på Domkirkeplassen, minnesamvær og minnested for politimannen som ble skutt under ranet samt åstedsgranskning. Store psykiske senskader 10 år etter sliter NOKASofrene med store psykiske senskader. 13 av 33 har fått posttraumatisk stresslidelse etter det brutale ranet. For fire ansatte er situasjonen så alvorlig at de har fått yrkesskade- og menerstatning. TEKST OG FOTO: SVEIN ÅGE ERIKSEN ARKIVFOTO: NTB Scanpix Roald Bjørklund er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han er forfatter av rapporten som Finansforbundet bestilte. Rapporten kartlegger de NOKASansattes plager og opplevelser etter 10 år. Bjørklund har intervjuet 33 av dem som var til stede. Ranet har satt betydelige spor i minnet for samtlige. På vegne av de NOKAS-ansatte synes jeg det er dypt tragisk at så mange har fått alvorlige og varige psykiske senskader etter ranet i Men vi har heller aldri hatt et ran av et slikt omfang, varighet og intensitet i Norge. Det kan være noe av forklaringen. Når hele 39 prosent av de berørte har utviklet posttraumatisk stresslidelse er det et formidabelt tall, mener Bjørklund. Jeg føler en sorg over at ranerne mer eller mindre har ødelagt livet til så mange mennesker. TILFELDIG OPPFØLGING Bjørklund mener at oppfølgingen av de ansatte etter ranet bar preg av tilfeldigheter og uklare ansvarsforhold. De samtalene jeg har hatt med ofrene forteller at oppfølgingen i stor grad var overlatt til den enkelte. Støtten fra arbeidsgiveren var tilfeldig. Ingen av ble undersøkt av lege etter ranet, men de fikk muligheten til å snakke med psykolog. De som ikke var fast ansatt fikk dårligere oppfølging. Psykologen mener at de NOKAS-ansatte fortsatt har et stort behov for sosial oppfølging og støtte fra kolleger. Han mener at det dessverre ikke er mer å gjøre med helseskadene som de ansatte er påført. Tror du sykdomsbildet ville ha vært annerledes dersom de NOKAS-ansatte hadde fått en raskere og bedre oppfølging fra ledelsen etter ranet? Dette er det vanskelig å kunne uttale seg om, siden ingen undersøkte de ansattes helsetilstand etter ranet. Men det er prisverdig at Finansforbundet har lagt ned ressurser i å følge opp ofrene etter 10 år. MANGE SLUTTET I dag er bare 6 av de 33 NOKAS-ansatte som var 20