Fjell kommune. Helse og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Rapportutkast sept. 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjell kommune. Helse og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Rapportutkast sept. 2012"

Transkript

1 Fjell kommune Helse og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV Rapportutkast sept I eit samarbeid med Husbanken Region Vest held rådmannen på med å laga ein rapport som skal vera ferdig i desember Temaet er kommunen sine framtidige helse og omsorgstenester. Det følgjande er eit arbeidsutkast som grunnlag for m.a. politiske drøftingar på Solstrand samlinga i oktober.

2 Innhald 1. Innleiing 3 2. Rammevilkår 2.1 Nasjonale utgreiingar og føringar Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.2 Husbanken 2.3 NAV Hjelpemiddelsentral 2.4 Lokale føringar 3. Bakgrunn og mål for prosjektet 4. Historikk og status 4.1 Fjell kommune 4.2 Demografisk utvikling i Fjell 4.3 Historisk blikk på omsorgstenestene - prioriteringar 4.4 Resultateffektivitet 4.5 Bustadtilbod i omsorgssektoren 4.6 Den private bustadmarknaden 5. Planløysingar: Erfaringar frå Fjell Straume bu og servicesenter Kvednatunet Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.3 Vurdering av erfaringane i Fjell Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. Fakta og framtid i Fjell 7. Framtidas løysingar Korleis hjelpa folk til å bu lengre i eigen heim Framtidas sjukeheim Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.3 Korleis bør Husbanken sine retningsliner vera? Vegen vidare etablering av lokalmedisinsk senter og organisering Etablering av lokalmedisinsk senter Organisering Finansiering Meirverdiavgift (moms) 42 2

3 1. Innleiing Ingen har varda den vegen du skal gå ut i det ukjende, ut i det blå. (Olav H Hauge, Din veg) Fjell kommune arbeider aktivt med å utvikla framtidsretta måtar å løysa helse- og omsorgsoppgåvene på. Rapporten Helse- og omsorgstenester i framtida er resultatet av eit samarbeid mellom Fjell kommune og Husbanken Region Vest. Målet er å få fram dei røynslene kommunen allereie har og samstundes setja søkjelyset på utfordringar slik at ein kan leggja til rette for nye løysingar og måtar å organisera tenestene på. Fjell kommune løftar i rapporten fram røynslene med eksisterande planløysingar og drift av sjukeheim og omsorgsbustader. Desse røynslene skal vera med å forma framtidas omsorgsbustader og organiseringa av dei. Med bakgrunn i auken i talet på eldre i åra som kjem, vil rapporten gje retning for korleis kommunen vil leggje til rette for at folk skal kunne bu lengst mogleg i eigen bustad. Rapporten vil vidare sjå på korleis det lokalmedisinske sentre, som er under planlegging, kan verta organisert og finansiert. 2. Rammevilkår 2.1 Nasjonale utreiingar og føringar Nasjonale utgreiingar og føringar legg rammeverket for utfordringar, prioriteringar og tilrådde satsingsområde i kommunen sitt arbeid. Dei viktigaste for denne rapporten vil kort bli presentert. I Stortingsmeldinga nr.25 ( ) Meistring, moglegheiter og meining; Framtidas omsorgsutfordringar peiker regjeringa på at samfunnet står framom krevjande omsorgsutfordringar dei neste tiåra. Desse utfordringane vil først og fremst vil vere knytt til : Nye brukargrupper med ei sterk vekst i yngre brukarar med nedsett funksjonsevne Aldring og behovsvekst som følgje av eit aukande tal eldre Skort på omsorgsytarar, både frivillige og offentleg tilsette Trong for betre medisinsk og tverrfagleg oppfølging av brukarar Fagleg breidde slik at psykososiale behov vert dekt og tilbodet vert gitt ein meir aktiv profil. Regjeringa har følgt opp desse utfordringane gjennom Omsorgsplan Dokumentet legg til grunn ei langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringar, personellinnsats, kompetanseutvikling, utdanningskapasitet og tilrettelegging av fysiske og sosiale omgjevnader. Demensplan 2015 Den gode dagen er ein av delplanane innanfor Omsorgsplan Planen slår fast at ei av dei største omsorgsutfordringane i åra som kjem, er at talet på personar med ulike demenslidingar sannsynlegvis vert dobla i løpet av 35 år. Den sterkaste veksten vil skje om år. Til grunn for demensplanen ligg ei erkjenning av at dagens omsorgstenester ikkje i tilstrekkeleg grad er bygd og tilrettelagt for personar med demens. Hovudsatsingsområda er: Dagaktivitetstilbod for å aktivisere og stimulere, gje gode opplevingar og meiningsfulle kvardagar. Tilbodet er også tenkt å avlaste dei næraste på dagtid og 3

4 bidra til at pårørande kan klare å stå i ein krevjande omsorgssituasjon. Eit godt utbygd dagtilbod kan, saman med heimetenester, i mange tilfeller bidra til å forhindra eller utsetja institusjonsinnlegging. Betre tilpassa butilbod. Sjukeheimar og omsorgsbustader må tilpassast personar med demens. Dersom Husbanken sitt investeringstilskot vert nytta til bygging eller ombygging av sjukeheimar eller omsorgsbustader, er det krav om at bustadane skal vere tilpassa personar med demens. Auka kunnskap og kompetanse. Informasjon om sjukdomen må verta gjeven til personen som har demens, pårørande og ålmenta. Dei næraste kan ein nå gjennom samtalegrupper og pårørandeskular. Tilsette må få naudsynt kunnskap gjennom opplæringstiltak. For å sikra eit velfungerande samspel mellom dei kommunale helse- og omsorgstenestene og spesialisthelsetenesta, har regjeringa utarbeid ei eiga Samhandlingsreform (St.meld nr.47 ( )) som inneber ei målretta satsing på helsefremjande og førebyggande arbeid. Eit av dei mest sentrale punkta i samhandlingsreforma er at dei ulike delane av helse- og omsorgstenestene skal betra evna si til å svare på pasientane sine behov for koordinerte tenester. Ein større del av helsetenestene skal utførast av kommunane. Ved å samordna ansvaret for helse- og sosialtenester og eldreomsorg i kommunen er det eit mål å få realisert synergiar og heilskapleg tenking der tilbodet til innbyggjarane kjem på eit så tidleg som mogeleg slik at det kan ha ein førebyggande verknad. Omsorgsplan 2015 og Demensplan 2015 omhandlar i all hovudsak utfordringar og tiltak som er tenkt gjennomført innan Hagenutvalet har i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg lagt vekt på å utgreia nye grep og løysingar for å møte omsorgsutfordringane i eit tidsperspektiv som strekkjer seg utover regjeringa sin Omsorgsplan 2015, med spesiell vekt på teknologi, alternative bu- og organisasjonsløysingar, forsking, innovasjon og høve til næringsutvikling. Det vert foreslått å møta dei framtidige utfordringane på følgjande måte: Ein ny politikk for næromsorg der blikket vert retta mot familie og lokalsamfunn. Næromsorg handlar om å mobilisera ressursar og setja samspelet med familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum. Gjennomføring av Teknoplan 2015 som m.a. inkluderer vidareutvikling av tryggleiksalarm med tilrettelegging for smarthus, bruk av moderne kommunikasjonsteknologi og bruk av teknologi som stimulerer, aktiviserer og strukturerer kvardagen. Sjukeheimar og omsorgsbustader skal verta tilrettelagte for tilkopling av alarmar, sensorar og smarthus - teknologi. Nye rom framtidas buløysingar og nærmiljø. Verkemidlane i bustadpolitikken til ombygging og fornying av dei bustadane som allereie er bygde, skal styrkast. Nye løysingar som vert utvikla, skal vere tilpassa framtidige generasjoners behov og preferansar og morgondagens lokalsamfunn. Eit nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg. Innovasjon i omsorg vil i all hovudsak skje lokalt i den einskilde kommune. Sentrale styresmakter sin rolle vil vere å lage ein insentivstruktur som fremjar innovasjon og nyskaping og bygge opp ein infrastruktur for forsking, utvikling og innovasjon. Styrke omsorgsfeltet som næring og skapa ein samla kunnskaps- og næringspolitikk. St meld nr (Nasjonal helse- og omsorgsplan ) set den politiske kursen i åra fram mot Gjennom ein aktiv folkehelsepolitikk og ei trygg og moderne helse- og omsorgsteneste, vert grunnlaget for ein friskare folkesetnad lagt. Planen inneheld 4

5 juridiske, økonomiske, organisatoriske og faglege grep som skal til for å setje samhandlingsreforma ut i livet, og førebu helse- og omsorgstenesta for framtida. Førebygging er ein viktig del av samhandlingsreforma og gjennom ny folkehelselov får kommunane tydeleg plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringar og til å gjera noko med dei. Folkehelselova skal sikra at samfunnet fremjar helse, førebyggjer sjukdom og utjamnar sosiale skilnader i helsetilstand. Lov for helse- og omsorgstenesta i kommunane (Helse- og omsorgstenestelova) skal bidra til å sikra betre samhandling i kommunane og mellom spesialisthelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta. Kommunane sitt heilskaplege ansvar for tenestetilbodet vert tydleggjort og kommunane får auka fridom til å organisere tenesta i samsvar med lokale føresetnader og behov. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse og omsorgstjenestene låg føre hausten 2012 og er ei oppføljing av NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. I rapporten frå Helsedirektoratet vert det tilrådd etablering av eit velferdsteknologisk innovasjonsprogram med ei samla økonomisk ramme på 960 mill kroner. Det vert m.a. teke til orde for å stasa på regionale kompetansemiljø i staden for å etablera eit nasjonalt kompetansesenter. Følgjande satsingsområde vert tilrådd: Velferdsteknologi som gjev tryggare heimar som gjev støtte og stimulans ved kognitiv svikt som gjev støtte til sosial kontakt i sjukeheimar og bufellesskap for lokalmedisinske tenester som støtte ved redusert funksjonsevne i bustadblokk 2.2 Husbanken Husbanken er staten sitt sentrale organ for gjennomføring av norsk bustadpolitikk. Av Husbanken sine styringsdokument, jfr m.a. Strategisk plattform 2012, går det m.a. fram at kommunane er særs viktige kundar og samarbeidspartar for Husbanken. I tillegg til å ha fokus på å betra situasjonen for vanskelegstilte på den ordinære bustadmarknaden, skal Husbanken saman med kommunane også sjå på korleis Husbankens produkter og tjenester kan videreutvikles og tilpasses kommunenes situasjon slik at de brukes meir aktivt og målrettet av kommunene. I oversynet over Husbanken sine prioriterte oppgåver i 2012 er m.a. følgjande teke med: I tiden framover vil antallet eldre og personer med nedsatt funksjonsevne som forventes å bo hjemme i egen bolig øke. Husbanken skal bidra til at boligmassen utvikles slik at flest mulig på egen hånd kan skaffe seg en bolig tilpasset deres funksjonsnivå, og støtte kommunene i deres arbeid med å bygge opp et godt tilbud av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Ny teknologi bør inngå i et godt samspill med tilbudet av omsorgstjenester, og Husbanken vil i samarbeid med andre aktører arbeide for å bidra til dette. Det nære samarbeidet Fjell kommune har utvikla med Husbanken er heimla i desse overordna føringane. Husbanken stimuler bygginga av sjukeheimar og omsorgsbustader med investeringstilskot. 5

6 Regelverket gjev investeringstilskot til ulike tilbod i kommunal regi: Sjukeheimsplassar eller buformer for heildøgns pleie og omsorg ; her er tilskotet 40% av ein maksimal anleggskostnad på kr pr plass. Det gir eit tilskot på kr Omsorgsbustader som er tilrettelagt for heildøgns pleie og omsorg ; her er tilskotet 30% av ein maksimal anleggskostand på kr Det gir eit tilskot på kr Investeringstilskotet utløyser eit krav om at omsorgsplassane skal leggjast til rette for bruk av velferdsteknologi t.d. elektroniske hjelpemidlar og varslingssystem. Det går fram av regelverket at tilskotet skal ytast til kommunen og det kan ikkje vidareformidlast til andre aktørar t.d. Fjell bustadstifting. Bakgrunnen for desse endringane er å sikra at det norsk regelverket er i samsvar med EØS-artikkel 61 om forbod mot offentleg støtte. Kommunenes Sentralforbund (KS) har laga ei juridisk utgreiing med råd til kommunane om mogelege måtar å organisera seg på i høve til gjeldande forskrift. Utgreiinga følgjer rapporten som prenta vedlegg. Husbanken har også ei ordning bustadtilpassing - som er retta inn mot å gjera noverande bustad meir tenleg for funksjonshemma og andre med behov for ein tilrettelagt bustad. Det vert gjeve tilskot til ei enkel utgreiing av bustad og uteområde avgrensa oppover til kr pr sak. I tillegg kan det gjevast prosjekteringstilskot til dekning av arkitekthonorar o.l. med same sum. Det let seg også gjera å få økonomisk hjelp frå NAV i eit samarbeid med Husbanken om varige løysingar for bustadtilpassing i staden for montering av heis eller rampe. 2.3 NAV Hjelpemidelsentral Hjelpemidelsentralane i kvart fylke har eit overordna og koordinerande ansvar for formidling av hjelpemidlar og tilrettelegging for funksjonshemma i eige fylke. Hjelpemiddelsentralane har brei kompetanse innan sitt fagområde. Mykje av det praktiske arbeidet skjer ute i kommunane i brukaren sitt eige nærmiljø. Difor er kommunane med sine fagfolk viktige samarbeidspartnarar og alle kommunar har inngått samarbeidsavtale med NAV Hjelpemiddelsentral i eige fylke. Kommunane si oppgåve er m.a. å formidla enkle hjelpemidlar til innbyggjarar som har behov for det. Hjelpemiddelsentralen tek også del i utviklingsprosjekt t.d. samarbeidet mellom Husbanken, Hjelpemiddelsentralen og kommunar i Hordaland og Sør-Trøndelag for å fremja betre bustadløysingar for personar med tilgjengeproblem i eigen bustad. På liknande vis vil Hjelpemiddelsentralen spela ein sentral rolle for bruk av omsorgsteknologi i framtida. Desse utviklingsområda er viktige element for at folk skal kunna bu lengst mogeleg i eigen heim. Det har difor vore halde møte mellom Hjelpemidelsentralen Hordaland og Fjell kommune i samband med denne rapporten. Det er semje om å sjå nærare på grenseoppgåver og sakshandsaming mellom forvaltingsnivåa for å kunna møta behova i framtida. (Dette avsnittet vert å fullføra etter nytt møte med NAV. I tillegg til ordningar som kan resultera i raskare utlevering av hjelpemidlar må vi drøfta vidare deltaking i prosjektet om opplæringsbase/visningshusvære for velferdsteknologi. Kan NAV utstyra visningshusværet med det som finst av velferdsteknologi?) 6

7 2.4 Lokale føringar Fjell kommune sin helse, sosial og omsorgsplan med bustadsosialt handlingsprogram for Fjell kommune /16, vidarefører prinsippet om at brukarane skal kunna få bu og fungera i eigen heim i størst mogleg grad. Samordning, samhandling og samarbeid er sentrale stikkord for vegvala i planen som tek til orde for å nytta planperioden til å heva kvaliteten i det eksisterande barne- og ungdomsarbeidet. Planen forsterkar den kommunale innsatsen mot foreldre og heimane gjennom ei breispektra tiltakspakke til barn og unge. Barn og unge med diagnosar har fått særskilt merksemd. Den kommunale verktøykassa bør utviklast for denne krevjande målgruppa. Samstundes må kommunen nytta perioden til å førebu seg på nye tider med fleire middelaldrande innbyggarar og stor vekst i dei eldre aldersgruppene. Fjellsokningane vert eldre og på mange måtar kan ein seia at kommunen er på veg ut av puberteten. Ein sentral strategi vert å halda fjellsokningen så frisk så mogeleg. Innsats av folkehelseprosjekt, førebygging og eit auka fokus på rehabilitering / habilitering er ein sentral strategi i denne planen. Fjellsokningane må samstundes få høve til å bu lengst mogeleg i eigen heim med god hjelp frå eit kunnskapsrikt hjelpeapparat. Dette vil krevje utbygging av kapasiteten i eldreomsorga. Planen vidarefører kommunen sine etablerte strategiar i eldreomsorga med ei godt utbygd heimeteneste kombinert med fleksible sjukeheim- og buløysingar elles. Det bustadsosiale handlingsprogrammet er no under revidering. Handlingsprogrammet 2010 Det politiske fleirtalet i Fjell har lagt følgjande til grunn for si satsing for åra : Eit kompetanseløft for tilsette i omsorgssektoren Leggja til rette for eit differensiert tilbod innan omsorgssektoren, slik at eldre kan få bu i eigen heim eller i omsorgsbustad Setje i gang bygging av rehabiliteringsbygget på Straume, med 20 nye sjukeheimsplassar Etablere fleire omsorgsplassar med heildøgnbemanning på Kvednatunet. Leggje til rette for både kommunale og private løysingar innan drift av sjuke- og pleieheim. Leggje til rette for bustader med døgnbemanning for yngre fysisk funksjonshemma som treng døgnkontinuerleg pleie. Sikra bustad med døgnbemanning til unge/vaksne funksjonshemma/utviklingshemma. 3. Bakgrunn og mål for prosjektet 3.1 Omsorgstenester i Fjell kommune Fjell kommune har som overordna målsetjing at folk skal bu lengst mogleg i eigen heim og at naudsynt hjelp skal ytast ved behov. I tråd med målsetjinga har kommunen satsa mykje på effektive heimetenester kombinert med institusjonsplassar og omsorgsbustader med og utan heildøgns bemanning. I ein kostnadsgjennomgang utført av AgendaKaupang er det dokumentert at Fjell kommune har 41,4% dekningsgrad for heimebaserte tenester for innbyggarar over 80 år, medan gjennomsnittet i Hordaland er 36,6%. Den tilsvarande institusjonsdekninga inkludert bustad med heildøgns bemanning er 22% i Fjell. Gjennomsnittet i fylket er 27%. Dei oppsummerande konklusjonane i rapporten understrekar at dei samla kostnadane er låge i Fjell samanlikna med gjennomsnittet og nabokommunane. 7

8 3.2 Samhandling i Fjell kommune Fjell kommune har over lang tid utvikla helseområdet på Straume. Det byrja med kommunale oppgåver som sjukeheim, demensavdeling, helsesenter og bu- og servicesenter. Etter kvart vart det etablert psykiatriske poliklinikkar for barn, unge og vaksne i samarbeid med Hordaland fylkeskommune på talet, privat spesialistsenter og saman med Helse Bergen HF er det i seinare år etablert både ambulansestasjon, dialyse satellitt og eit distriktspsykiatrisk senter (Øyane DPS) der helseføretaket er leigetakar og driftsansvarleg. I forkant av samhandlingsreforma vart tilbodet bygd ytterlegare ut saman med nabokommunane og Helse Bergen HF. Ei intermediær eining er etablert i paviljongen ved sjukeheimen. Dette er eit pilotprosjekt der pasientar frå Fjell, Sund, Øygarden og Askøy vert skrivne ut frå Haukeland universitetssjukehus for å få restbehandling og rehabilitering. Tilbodet erstattar den siste fasen av sjukehusopphaldet og pasientane reiser i all hovudsak direkte heim etter avslutta behandling. Fire observasjonssenger er etablert i den same paviljongen ved sjukeheimen for pasientar frå Fjell og Sund kommunar. Her kan lokale fastlegar og interkommunal legevakt tilvisa pasientar som treng medisinsk observasjon i eit par dagar i eit kompetent fagmiljø. Straume terapisenter er etablert med terapibasseng og andre fasilitetar. Dette kommunale bygget er eit tilbod til ulike pasientgrupper med trong for rehabilitering, også for pasientar frå Øyane DPS. Neste prosjekt som er under planlegging er etableringa av Lokalmedisinsk senter (LMS) på nabotomta til Straume terapisenter. LMS er resultatet av eit større prosjektarbeid mellom Helse Bergen HF, Fjell, Sund, Øygarden og Askøy og er planlagt ferdigstilt i Senteret vil femna om reine kommunale oppgåver som sjukeheim, reine sjukehusfunksjonar som dialyse og oppgåver med blanda ansvar som intermediære senger, observasjonssenger og eit rehabiliteringstilbod. Som prenta vedlegg til rapporten følgjer eit plankart over det som etter kvart er kalla helselandsbyen på Straume. 3.3 Prosjekt Helse- og omsorgstenester i framtida Vinteren 2011 drøfta Husbanken Region Vest og Fjell kommune rammene for eit prosjekt. Det skal løfta fram røynslene med drift av bu- og servicesentra og samstundes ha fokus på framtidsløysingar både når det gjeld etablering av lokalmedisinsk senter og korleis personar med ulik grad av hjelpebehov skal få høve til å bu lengst mogeleg i eigen heim. Prosjektet skal ikkje gi svar på alle utfordringar innan helse og omsorgstenestene, men visa ein hovudveg på ein konkret måte. Folketalsframskrivingar syner at Fjell kommune i åra som kjem vil vere blant dei kommune i Hordaland som vil få den høgaste prosentvise auken i talet på eldre. Fjell kommune må planlegge og førebu seg for den raske veksten i omsorgsbehov som er venta kring Helse- og omsorgstenesta kan ikkje løyse desse utfordringane aleine, men må finna løysingar i eit samarbeid med andre kommunale sektorar, nærmiljø og næringsliv. Prosjektet skal synleggjere korleis Fjell kommune vil leggja forholda til rette for at personar med ulik grad av hjelpebehov kan bu lengst mogleg i eigen bustad. Fjell kommune står også framom realiseringa av to viktige tiltak : 8

9 Bygging og drifting av eit allsidig lokalmedisinsk senter (LMS) i samarbeid med Helse Bergen og kommunane Askøy, Sund og Øygarden. Tenestene i LMS vil vera varierte både fagleg og på tvers av nivåa i helsetenesta. Dette reiser særskilte utfordringar i høve til organisering, drift og finansiering. Bygging og drifting av om lag 20 nye kommunale sjukeheimsplassar lokalisert til det nye lokalmedisinske senteret for å møta framtidsbehovet. Fokus vil særleg vera å utvikla kvalitet i bygg med gode planløysingar og tilbod, men også å finna driftseffektive løysingar. I denne samanheng vil røynsler frå drift av tidlegare etablerte omsorgsplassar verta løfta fram og systematisert dvs Straume bu og servicesenter, Kvednatunet bu og aktivitetssenter og Straumsfjellet avlasting for unge med funksjonshemming. Det er lagt opp til ei enkel organisering av prosjektet, med ei overordna styringsgruppe og ei prosjektgruppe. Styringsgruppa har representantar frå Husbanken og Fjell kommune. Prosjektgruppa har representantar frå Fjell kommune og er ansvarleg for framdrifta av prosjektet og rapportskriving. Det er i prosessen også lagt opp til innspel frå Eldrerådet (møte ), frå frivillige lag og organisasjonar (møte ) og ikkje minst frå kommunestyret (samling ). Det er også lagt opp til eit folkemøte i nov om rapporten og satsinga på velferdsteknologi. Rapporten vert ferdigstilt i desember Historikk og status 4.1 Fjell kommune Fjell kommune er eit øysamfunn like vest for Bergen. Her har folk budd og levd av ei karrig jord og eit rikt hav til alle tider. Men dei siste førti-femti åra har bygdene i dette området gjennomgått djuptgripande endringar. Fiske og jordbruk har vike for industri og servicenæringar, busetnaden er endra frå gardsbruk til hustomter og byggjefelt, rutebåtar og ferjer er erstatta av vegar og bruer, handelen er flytta frå landhandlarar til kjøpesenter, folket er ikkje lengre einsarta tilflyttarar frå Bergen og andre stader er komne til og striledialekten er under endring. I denne historisk rivande utviklinga har kommunen sine tenester og organisasjon måtte finna si form i eit meir moderne Fjell-samfunn. Dette gjeld sjølvsagt også for helse og omsorgstenestene. Det som meir enn noko anna har sett sitt stempel på utviklinga, er endringar i folketal og samansetjinga av befolkninga. Slik vil det nok også verta i framtida. 4.2 Demografisk utvikling i Fjell Folketalet har, sidan opninga av Sotrabrua i 1971, auka frå om lag 7000 innbyggjarar til pr 1.januar Fjell kommune har i heile denne perioden vore ein tilflyttingskommune med ein relativt ung befolkning, td var 35,7 % av innbyggjarane under 20 år i I 2011 var 31,7 % av innbyggjarane i Fjell under 20 år. Til samanlikning var 5,65 % av innbyggjarar mellom 67 og 79 år, og 1,6% over 80 år i I 2012 er tala 6,18 % for aldersgruppa 67 til 79 år og 2,42 % for aldersgruppa over 80 år. Som ein følgje av den høge delen av born og unge har kommunen over lang tid bygd ut skular og barnehagar i høgt tempo for å gje eit godt tilbod til desse gruppene. 9

10 4.3 Historisk blikk på omsorgstenestene prioriteringar Med ein sterk veksande ung befolkning måtte kommunestyret i ti-åra etter 1970 prioritera skulesektoren. Nye skular og klassar kom til både i form av nye bygg og nytilsett personell. Seinare vart det satsa stort på full barnehagedekning. Dessutan gjorde tilflyttinga av mange unge familiar at behovet for omsorgstenester kunne setjast litt meir på vent. Innan omsorgssektoren la kommunestyret tidleg til grunn at folk helst ville bu i eigen heim og greia seg mest mogeleg sjølve, også i alderdomen. Dette var i tråd med tradisjonane i strilesamfunnet slik hadde det alltid vore; folk skulle vera sjølvhjelpne. Kommunen si oppgåve var å yta hjelp når sjølvhjelp ikkje lenger var mogeleg. Samstundes visste ein at ei institusjonsbasert teneste var langt dyrare å driva og det kunne ein ikkje ta seg råd til når veksande inntekter måtte styrast inn mot det stadig aukande elevtalet i skulane. Desse tydelege og enkle styringssignala bu i eigen heim og grei deg sjølv lengst mogeleg - har prega omsorgstenestene i Fjell fram til i dag. Å gjera desse styringssignala om til praktisk politisk handling har vore ei utfordring. Ein satsa tidleg på å etablera gode og tilstrekkelege heimetenester. Etter kvart vart desse supplerte med aktivitetstilbod på dagtid (dagavdeling) og tilbod om avlastingsopphald på institusjon. Ny sjukeheim vart bygd på 1980-talet slik at ein kunne møta behovet til dei mest sjuke talet vart prega av ei brei satsing på omsorgsbustader med sentral lokalisering. Behovet for moderne og tilrettelagde bustader hadde meldt seg med full styrke både for eldre, funksjonshemma og psykisk utviklingshemma. Dei fleste av desse er tilrettelagde husvære på ca 40 m2. Dei som bur der får hjelp av heimetenestene. Dei betalar husleige til kommunen eller Fjell bustadstifting og er sjef i eigne liv. Men nokre av desse husværa har bemanning som om dei var ein sjukeheim. Dette gjeld for bufellesskapa på Straume bu og servicesenter samt Kvednatunet bu og aktivitetssenter. Ei anna form for omsorgsbustad som vart til på denne tida, var etableringa av Vasshilderen burettslag på Ågotnes. Dei som bur her betalar innskot i husværet og husleige til Stor-Bergen Boligbyggelag. Men dei har også nytt godt av Husbanken sitt investeringstilskot og kommunen har ansvaret for tildeling av husvære i ein 30-årsperiode. Dessutan ligg husværa vegg i vegg med Kvednatunet bu og aktivitetssenter. Eit anna viktig element som kom på plass frå midten av 1990-talet og utover, var Straume helsesenter med varierte faglege tenester. Her vart grunnlaget lagt for konstruktivt samarbeid med spesialisthelsetenesta. Det byrja med at kommunen leigde ut lokale til barne og ungdomspsykiatrien og til private spesialistar innan somatisk medisin. Etter kvart har samarbeidet resultert i nye tilbod. Døme på dette det psykiatriske sjukhustilbodet Øyane DPS, desentralisert dialysetilbod for nyresjuke begge med Helse Bergen HF som driftsansvarleg leigetakar - og det interkommunale tiltaket (intermediær eining) som tek imot pasientar frå Haukeland sjukehus til restbehandling slik at pasienten snarast kan skrivast ut til eigen heim. Etter tusenårsskiftet er Straume terapisenter realisert med basseng og fasilitetar for rehabilitering. Dette tiltaket skal hjelpa unge og eldre til å greia seg sjølve gjennom fagleg hjelp til opptrening og rehabilitering av funksjonar. Nye bygg og tenester krev god leiing og innsats frå mange tilsette for å oppnå gode resultat. Det har i så måte vore satsa mykje på å utvikla eit motiverande leiarskap med høg grad av delegert mynde. Arbeidsgjevarpolitikken er modernisert og tilpassa den tida vi lever i. Tilsette gjev positive tilbakemeldingar på arbeidsmiljø og fagstillingar har god etterspurnad i marknaden. 10

11 Skulle ein prøva å visa den raude tråden i denne utviklinga, måtte det bli om lag slik: Kommunestyret har i eit langt tidsperspektiv lagt til grunn at folk ønskjer å bu i eigen heim der dei kan greia seg sjølve lengst og mest mogeleg. Tenestene er bygde opp i tråd med dette anten det gjeld heimetenester, omsorgsbustader, eller støttande tenester som avlasting, dagtilbod eller opphald på intermediær eining. Leiarskap og arbeidsgjevarpolitikk er modernisert slik at det også er eit lokal handlingsrom i kvardagen. Resultatet er nøgde brukarar og tilsette til ein kostnad som er lågare enn for tilsvarande kommunar, jfr dokumentasjon seinare i rapporten. Under vegs i det praktiske arbeidet med å yta tenestene, har ein sett kor viktig varierte tilbod er. Varierte tilbod er med og sikrar at kvar einskild får mest mogeleg tilpassa hjelp til rett tid. Tilboda til kvar einskild vert på dette viset skreddarsydd. Dei varierte tenestene kan ein plassera inn som trinn i ei omsorgstrapp. Fjell har prøvd å etablera mange, men små trinn i omsorgstrappa. Dette er illustrert nedanfor: Fig. Omsorgstrappa Heimehjelp/sjukepleie Tryggleiksalarm Omsorgsbustad (ute) Dagavdeling Transportteneste, Handikapparkering Fysioterapi/Ergoterapi/ Psyk. team Middagslevering Frivillig hjelp Brukarstyrt pers. assistanse Omsorgsløn Omsorgsbustad (BUS) Opptrapping av heimesjukepleie Avlastingsopphald Korttidsopphald Rullerande korttidsopphald Trinn 2 Bufelleskap m/heild. bemanning eller fast inst.plass Trinn 3 Trinn 1 (Line Barmen lagar ei meir finmaska inndeling av trappetrinna vi bør også få fram om det er trinn som manglar t.d. lågterskeltilbod. Ein kreativ person i kommunen er dessutan utfordra til å finna ein alternativ illustrasjon. ) Når leiarar i omsorgstenestene møtest for å vurdera søknader om hjelp, er dei mange ulike tilboda i omsorgstrappa deira verktøy saman med målsetjinga om at folk ønskjer å greia seg sjølv lengst mogeleg i eigen bustad. Kanskje får søkjaren tilbod om eit korttidsopphald for ei grundig vurdering av hjelpebehov. Kanskje får søkjaren tilbod om heimehjelp, opphald på dagavdeling og middagslevering heime. Kanskje vert vedkommande tildelt ein omsorgsbustad. Dei mange trappetinna gjer det enklare å finna ei skreddarsydd løysing for søkjaren. For det beste tilbodet til Ola og Kari i Fjell er ikkje nødvendigvis eit sjukeheimsopphald, nei, det beste tilbodet for dei fleste vil oftast vera hjelp til å leva vidare i eigen heim. Den folkelege oppfatninga om at det mest kostbare tilbodet er det beste må endrast til at skreddarsaum er å føretrekkja! 11

12 4.4 Ressursanalyse av omsorgsektoren i Fjell I eit KS-nettverk for pleie og omsorgstenesta i 10 kommunar vart det samla inn data og laga ein ressursanalyse i 2010, jfr rapporten Pleie og omsorgstenesta tenesteanalyse status i dag utfordringar framover des Konklusjonen er som følgjer for Fjell kommune: Tenestene i Fjell kommune vert tildelte etter behov og det vert lagt til grunn at innbyggjarane skal kunna bu i familieheimen så lenge som råd er. Det er eit lågt tal institusjonsplassar for dei over 80 år, men ser ein langtidsplassar med heildøgnsteneste under eitt, er dekningsgraden slik som tilrådd frå styresmaktene. Fjell kommune har mange omsorgsbustadar med heildøgnsteneste. Fjell kommune har lågaste netto utgifter til pleie - og omsorg pr. innbyggjar 67+ og institusjon pr. innbyggjar 80+ i nettverket. Kommunen ligg og lågt i netto utg. heimetenester pr. innbyggjar, godt under landsgjennomsnittet. Fjell kommune ligg berre noko under landsgjennomsnittet i tenester til innbyggjarar under 67 år, det same gjeld for innbyggjarar mellom år. Når det gjeld tenester til innbyggjarar over 80 år, ligg Fjell kommune på landsgjennomsnittet. Brukarundersøkinga viser at tenestemotakarane er nøgde, men det er behov for å avklara forventningar til tenestene meir tydeleg. Medarbeidarundersøkinga viser at dei tilsette er nøgde og nærværet er aukande, men likevel er resultatet litt under gjennomsnittet for nettverket. Figuren nedanfor illustrer nokre av dei siterte konklusjonane. I tillegg er det vist eit mål for produktivitet ( korrigert brutto driftsutgifter pr mottakar). Fjell er best i klassen i nettverket med låge utgifter pr mottakar. Medan landsgjennomsnittet er 100 ligg Fjell på 70-talet. Dette kan i hovudsak forklarast med sentral lokalisering av omsorgsbustader og god organisering av tenestene. Interessant er det også at institusjonsplassane våre er vesentleg dyrare enn nettverk og landsgjennomsnitt. Her kan forklaringa vera at Fjell sjukeheim tek imot dei mest ressurskrevjande brukarane, at institusjonen har mange korttidsplassar og god fagdekning inkludert lege og fysioterapitenester. Kanskje ser vi her konturane av den framtidige sjukeheimen; ein aktiv behandlingsinstitusjon med mange korttidsopphald. 200 Pleie og omsorg Status Gjennomsnitt alle kommuner unntatt Oslo = 100 Fjell Høyest nettverk AKUO Lavest nettverk Netto utg PLO pr innb 67 år + Ressursinnsats Dekningsgrad Produktivitet Netto utg hjemmetj, pr innb Netto utg institusjon pr innb 80 år + Andel innb 0-66 år som mottar tjenester Andel innb år som mottar tjenester Andel innb 80 år + som mottar tjenester Korr bto driftsutg pr mottaker PLO-tj Korr bto driftsutg pr mottaker hjemmetj Korr bto driftsutg pr komm instplass 12

13 Ressursinnsats, dekningsgrad og produktivitet i Fjell samanlikna med nettverket av 10 kommunar og landsgjennomsnittet. Det vert i analysen hevda at kommunen får gode tenester med låg økonomisk innsats i høve til resten av landet. Det er satsa på godt utbygde heimetenester og utbygging av omsorgsbustadar med og utan heildøgnsbemanning. Dette har gjeve nyanserte og gode tenester for innbyggjarane. Analysen konkluderer med at høg grad av sentralisering innan omsorgstenestene har skapt grunnlag for ein effektiv tenesteproduksjon. Nedanfor tek vi med ein annan graf som er å finna i Agenda Kaupang sin rapport Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Kostandsgjennomgang Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner frå Utgangspunktet er at innbyggjarar over 80 år brukar ca ¾ av ressursane i pleie og omsorgstenestene. Korleis fordeler dekningsgraden seg mellom heimebaserte tenester og institusjonsomsorg vert då eit viktig spørsmål fordi heimetenestene er vesentleg rimelegare enn drift av institusjonsplassar. Agenda Kaupang gjev dette svaret: Andel av innbyggerne over 80 år som mottar hjemmetjenester eller bor i institusjon 70 % 60 % 50 % l e d n A 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fjell 09 Askøy 09 Sund 09 Øygarden 09 Sandnes 09 Lindås 09 Bergen 09 Gj.snitt Hordaland 09 Mottar hjemmetjenester 41,4 % 35,1 % 28,4 % 39,6 % 34,6 % 38,5 % 35,8 % 36,3 % I institusjon 7,2 % 17,9 % 19,3 % 19,3 % 9,7 % 15,9 % 16,1 % 15,3 % Figur 0-1:Dekningsgrad for tjenestene samlet sett aldersgruppen over 80 år (Line Barmen tek kontakt med AgendaKaupang for å kontrollera datagrunnlaget) Grafen vert kommentert slik i rapporten: Fjell hadde den høyeste dekningsgraden for hjemmebaserte tjenester på 41,4 %. Samtidig hadde Fjell den laveste dekningsgraden for institusjonstjenester som er den dyreste tjenesten med kun 7,2 %. Sandnes hadde i likhet med Fjell også en meget lav dekningsgrad i sine institusjonstjenester på kun 9,7 %. Askøy hadde en dekningsgrad på 35,1 % for hjemmebaserte tjenester og 17,9 % for institusjonstjenesten. Sund hadde en dekningsgrad på 28,4 % for hjemmebaserte tjenester og 19,3 % for institusjonstjenester. Øygarden hadde en dekningsgrad på 39,6 % for hjemmebaserte tjenester og 19,3 % for institusjonstjenester. Dette bildet er sentralt i vurderingen av om flere brukere som i dag har plass i institusjon heller burde få langt rimeligere hjemmebaserte tjenester. 13

14 4.5 Bustadtilbod i omsorgsektoren Fjell kommune har satsa på å byggja ut tilbodet på omsorgsbustader heller enn tal på institusjonsplassar. Skjema under viser ei oversikt over bygningsmassen kommunen disponerer. Type bustader Namn Tal på bustader/plassar Instamyra (1995) 20 bustader for eldre og funksjonshemma Blombakkane (1992) 20 bustader for eldre og funksjonshemma Kvednahaugen (2003) 5 bustader for eldre og f.h. Omsorgsbustader utan Straume bu- og servicesenter heildøgnsbemanning 27* husvære for eldre og f.h. (1997) Vasshilderen burettslag (2005) 20 husvære for eldre og f.h. Vågaleitet (1998/1999) X husvære for psykisk utviklingshemma Straume bu- og servicesenter 23 bustader for eldre, f.h og (1997) psykisk utviklingshemma Omsorgsbustader med 40 bustader for demente, heildøgnsbemanning Kvednatunet (2004) eldre og f.h. Blombakkane bustad (1999) 8 bustader for psyk.utvh. Sjukeheim korttids- 15 korttids- Fjell sjukeheim (1985) /avlastingsopphald /avlastningsplassar Sjukeheim langtidsopphald Fjell Sjukeheim (1985) 30 plassar *Opphavleg var det 28 husvære, men eitt vert no disponert av Helse Bergen til dialyse. ( I dette oversynet manglar det psykiatriske tilbodet Terje Handal fiksar dette) 4.6 Den private bustadmarknaden i Fjell kommune Tal og tabellar er henta frå NIBR sin rapport Boligsosialt arbeid i Fjell kommune. I 2011 var det totalt 8229 bustader i Fjell kommune. Nær 80 % av desse bustadane er einebustader, mot om lag 52 % i resten av landet. Andelen av einebustader i Hordaland er litt under 49 %. Andre typar bustader, som tomannsbustader, rekkehus og andre småhus og leilegheiter er mindre utbredt i Fjell enn gjennomsnittet for heile landet. Berre 2,3 % av bustadmassen i Fjell kommune er knytt til bustadblokk mot 22,6 % i heile landet. 14

15 Andel Antal Andel Andel hele bustader/fjell Fjell Hordaland landet Enebolig ,34 48,80 52,22 Tomannsbolig 608 7,39 7,66 9,13 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 775 9,42 13,57 11,58 Boligblokk 191 2,32 26,77 22,60 Bygning for bofellesskap 37 0,45 1,23 1,84 Andre bygningstyper 171 2,08 1,98 2,63 I alt ,00 100,00 100,00 Tabell: Bustadmassen fordelt på bustadtyper i Fjell kommune angitt som antal og som andel, og andelen i Hordaland fylke og i landet som heilskap i Nær 60 % av bustadane i Fjell kommune er bygd etter 1980 og bustadmassen er difor forholdsvis ung samanlikna med andre kommunar i Hordaland. Det har vore ein betydeleg byggeaktivitet i kommunen dei seinare åra. Heile 24,6 % av bustadmassen i Fjell er bygd i 2001 eller seinare. Dette utgjer i snitt ein byggeaktivitet på 2,46 % årleg, noko som er langt høgre enn normal byggeaktivitet elles i landet. Tabell: Bustadmassen i Fjell kommune fordelt på disposisjonsform etter Folke- og bustadtellinga i Fjell Hordaland Hele landet Antall boliger Eies i alt 79,8 75,9 76,7 Av dette: Selveier inkl. sameie 79,2 58,6 62,5 Av dette: 0,6 17,3 14,1 Leies i alt 20,2 24,1 23,3 Av dette: Leid av privatperson 13,3 13,6 13,0 Av dette: Leid av boligselskap 1,1 2,9 2,5 Av dette: Leid av kommunen 2,6 3,6 3,8 Av dette: Leid som tjenestebolig 0,4 0,7 1,0 Av dette: Leid på andre vilkår 2,9 3,3 3,1 I 2001 hadde Fjell kommune noko lågare leigeandel enn landsgjennomsnittet. Blant leigetakarane er det 65,8 % som leiger av andre privatpersonar. Sidan einebustader dominerer bustadmassen, er det rimeleg å anta at mange av utleigebustadane er sokkelbustader. Berre 0,6 % av bustadane i Fjell er eigd av burettslag eller bustadaksjeselskap. Dette er lang lågare enn både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i Hordaland. Ein har diverre ikkje tilgang til nyare data på dette området. 5. Planløysingar i bu og servicesentra - erfaringar frå Fjell Når ein skal sjå inn i krystallkula mot framtida, er det viktig å ha med seg fortida. Fjell kommune tok i bruk Straume bu og servicesenter i 1997 og Kvednatunet bu og aktivitetssenter på Ågotnes i Kva er dei konkrete røynslene med desse bygga m.o.t. lokalisering og planløysingar? Vi har nærma oss temaet på to måtar. Først samla vi fagfolk frå 15

16 omsorgs og eigedoms-tenestene i kommunen på eit seminar. Seinare drøfta vi konklusjonane frå seminaret med ein ekstern fagmann. 5.1 Straume bu- og servicesenter Omtale Straume bu og servicesenter vart bygd i samband med avviklinga og nedlegginga av aldersheimen på Knarrevika og stod ferdig i Geografisk er bygget plassert sentralt på Straume og i nærleiken av Straume helsesenter, Fjell sjukeheim, Straume terapisenter og Øyane DPS. Fig. Skisse av Straume bu og servicesenter Arkitektkontoret JOB AS vann konkurransen om å utforma senteret. I tilbodet deira frå 1993 går det fram at hovudideen er å oppnå Klart definerte soner for brukargruppene dvs servicebustader for eldre, bufellesskap for eldre, bufellesskap for psykisk utviklingshemma og sevicehusvære for fysisk funksjonshemma. Privatliv for den einskilde brukar Sosialt fellesskap Maksimalt tilgjenge uansett funksjonsnivå Triveleg og godt miljø både ute og inne Vurdering Lokalisering/Samlokalisering Den sentrale lokaliseringa på Straume vert av eigne fagfolk samla på seminar i august 2011 vurdert som positiv for både brukar, pårørande og tilsette. Det er lettare for pårørande å koma oftare på besøk når bustadene ligg i nærleiken av kjøpesenteret, busstasjonen og rådhuset. For tilsette er det òg lettare å kome seg til/frå jobb når arbeidsplassen deira ligg midt i kommunesenteret. Brukarane opplever at det er liv og røre rundt dei. Senteret er eit treffpunkt for fleire m.a. lag og organisasjonar. Den sentrale plasseringa er ein stor del av grunnen til at så mange ønskjer å bu på Straume bu og servicesenter. Lokaliseringa er rett og 16

17 slett attraktiv for søkjaren og for familien. Røynslene med å leggja omsorgsbustader mindre sentralt i kommunen, er ikkje så positive. Denne konklusjonen er heilt i tråd med forsking og faglege råd. Norsk Form arbeider med korleis kommunar bør planleggja for dei eldre i framtida. Deira råd byggjer på rapportar frå konsulent og forskingsmiljø. I publikasjonen Omsorgspolitikk for morgendagens eldre 7 gode råd er lokalisering utdjupa under overskrifta Velg sentral beliggenhet : Ingen bør bli avskåret fra å føre et aktivt liv selv om de blir gamle. Ensomhet og isolasjon kan føre til dårligere helse. Tilhørighet, nærhet til et kjent miljø, sosiale nettverk og mulighet til å komme seg ut, bidrar til å forhindre ensomhet. Framtidens eldre ønsker å delta i samfunnet på samme måte som de gjorde da de var unge. Å legge til rette for omsorg som tar vare på hele mennesket, vil gi en helsemessig gevinst som kan gjøre kommunens eldre i stand til å ta vare på seg selv, lenger. Morgendagens eldre ønsker å bo i nærheten av mennesker de kjenner og i kjente omgivelser. For kommunen vil sentral beliggenhet av omsorgssentrene også bety økt mulighet til sambruk av kommunale tjenester og lokaler. På Straume bu- og servicesenter er omsorgsbustadar utan heildøgnsbemanning og omsorgsbustadar med heildøgnbemanning lokalisert nær kvarandre under same tak. Dette blir sett på som ei god løysing som gjev tryggleik for dei som bur på senteret. Leiarar ved senteret meinar at heile 11 av dei 28 som i dag bur i omsorgsbustadene utan heildøgnsbemanning måtte hatt institusjonsplass dersom bustadene ikkje hadde vore lokalisert så nær kvarandre. Gode sosiale relasjonar og ein fundamental tryggleik i kvardagen gjer det mogeleg å bu lenge i omsorgsbustader utan heildøgnsbemanning Utforming Bygget rommar 24 omsorgsbustader med heildøgns bemanning for eldre funksjonshemma og utviklingshemma, organisert i tre bufelleskap med åtte einingar som delar felles kjøkken og stove. Bygget har open planløysing med felles kantine for tilsette og bebuarar sentralt i bygget. Kontor- og administrasjonsdelen av bygget ligg nær inngangen og opent til slik at det er lett å følgje med på kva som skjer. I den eine enden av bygget ligg 28 leilegheiter utan heildøgnsbemanning med eigen inngang. Tilbakemeldingane frå det nemnde seminaret på utforminga av bygget er veldig positive: Bygget er godt utforma med opne fellesareal. Dei fleksible veggane gjer at bygget kan verta brukt på fleire måtar og til ulike arrangement. Det er viktig at ein har vektlagt lokal kunst på senteret. Opplevinga av å vera utandørs inne i fellesareala i bygget blir sett på viktig, saman med eige kjøkkenvindauge som vendar ut mot fellesområda. Kjøkkenet i husværa og at pårørande kan natta over er ein viktig ressurs. Det er også gode erfaringar med at dagavdelinga og kantina ligg så sentralt i bygget. På spørsmål om kva som kunna vore gjort annleis, vart det nemnd at husværa burde vore utstyrt med skinne til takheis frå bad seng, og at det er lurt å unngå for mange skiljeveggar i husværa då veggene gjer det vanskelegare med forflytting. Det er òg behov for eit treningshusvære for yngre brukarar, for å avklara kva brukar kan klare sjølve og kva tenesteytarar og pårørande kan bidra med. Dei 27 husværa utan bemanning er godt tilrettelagt for sosial kontakt mellom brukarane. Det er også lagt vel tilrettes for at pårørande og andre kan vera til hjelp anten det gjeld å handla inn daglegvarer, følgja til lege og frisør, tørka støv, gjera reint eller vaska kler. Det er ikkje 17

18 gjort noko registrering av omfanget av slik hjelp. Heimetenesta melder at reinhald og klesvask oftast vert utført av dei Driftseffektivitet Erfaring syner at samlokalisering av omsorgsbustader utan heildøgnsbemanning i stor grad bidrar til at brukarane tek ansvar for kvarandre og hjelper kvarandre. Ikkje offentleg hjelp kan vanskeleg la seg måla, men kommunen måtte heilt klart nytta meir ressursar og gitt meir hjelp til desse brukarane om dei hadde budd i sjølvstendige bustader. Samstundes gjev det tryggleik for dei mest hjelpetrengande at desse bustadene er samlokalisert med bufellesskapa med heildøgnsbemanning og Fjell sjukeheim. For å få eit oversyn over kostnader knytt til heimetenester levert til dei som bur i omsorgsbustader utan fast bemanning (27 plassar på Straume), er alle vedtak om hjelp til desse kontrollerte og summert opp for så å verta delt på dei 27 brukarane. Dette er dei brukarane i Fjell som får mest heimetenester utifrå deira behov. Deretter er timetalet multiplisert med kva eit timeverk kostar i gjennomsnitt for heimetenestene. På det viset får ein fram lønsutgifter pr år for den gjennomsnittlege brukaren. Administrative utgifter er ikkje tekne med. Det viser seg då at den gjennomsnittlege lønsutgifta er ca kr pr brukar for eitt år. For omsorgsbustadene med fast bemanning er det gjort ei tilsvarande utrekning. Her vert lønsutgiftene pr brukar pr år rekna til ca kr I vedlagte notat av er kalkylen vist i meir detalj. Det viser seg altså at ein kan levera omfattande heimetenester til ein pris som er langt mindre enn det eit døgnbemanna tilbod kostar. Det må likevel presiserast at dei som bur i omsorgsbustader med fast bemanning er dei mest krevjande brukarane og at dei får tilsyn 24 timar i døgnet. Ein alternativ måte å vurdera dette på for å få ei grovmaska samanlikning mellom eit tilbod på institusjon og eit i regi av heimetenestene, er å ta utgangspunkt i utgift pr plass pr år i ein institusjon. Dei fleste sjukeheimar kostar i dag frå kr til kr pr plass. Lønskostnaden for eitt sjukepleiarårsverk i heimesjukepleia er ca kr Sjølv om ein plussar på administrasjon, køyreutgifter m.v. ser ein lett at ein faktisk kan bruka i overkant av eitt årsverk på ein pasient innan heimetenestene før utgiftene vert like store som ein plass på institusjon. I Bergen kommune er det gjort vurderingar av kor mange heimebesøk ein brukar kan få før kostnadene vert om lag som opphald på institusjon (Janne etterspør denne informasjonen slik at den kan innarbeidast i rapporten). Det vil vera ei utfordring i åra som kjem å rekruttera og halda på helsepersonell. Ved at sjukeheimen er bygd saman med bu og servicesenteret og ligg under same tak, er det lett å nytte tilgjengelege ressursar på tvers av einingane. Til dømes er det ikkje tilsett sjukepleiar på natt ved bu og servicesenteret. Denne kompetansen vert henta frå sjukeheimen ved behov. Dette gjev sjølvsagt ein økonomisk gevinst for kommunen, men det viktigaste vil være effektiv bruk av helsepersonell i dag og i framtida. 18

19 Kvalitet Ny heim i godt fellesskap - Eg skulle ønskt at fleire kunne hatt det som meg. Dette er som å bu i ein tilrettelagt heim. Det seier 84 år gamle Nelly Tyrøy som har funne seg godt til rette i husværet sitt i Vasshildren burettslag (Bergen og Omegn Borettslag) på Ågotnes. I dette burettslaget er det totalt 20 husvære. Berre nokre meter unna ligg Kvednatunet som er eit bu- og aktivitetssenter for eldre hjelpetrengjande innbyggjarar med 40 enkeltrom, dagavdeling og kantine. Nelly har betalt innskot for å få sitt eige husvære på Ågotnes. Ho budde heime på Solsvik fram til 2011, men har no funne seg godt til rette i sitt nye husvære som har alt på eitt plan. - Eg har meir kontakt med andre no enn eg hadde dei siste åra heime på Solsvik. Vi passar godt på kvarande, og eg opplever det svært trygt å bu her. For ei stund sidan hadde eg gløymt å sløkkja lyset om kvelden. Då gjekk det ikkje lang tid før ein av naboane sjekka om alt var som det skulle, seier Nelly. Vasshilderen burettslag får ikkje omsorgstenester frå Kvednatuet. Dei som har bruk for omsorgstenester, får dette frå heimetenesta. Dei kan likevel dra nytte av fleire tilbod på Kvednatunet som til dømes konsertar, adventfest, andaktar og ei rekkje andre fellesarrangement. I fellesstova til burettslaget har Nelly og dei 19 andre felles trimdag, kaffikos og andre sosiale aktivitetar. - Trimmen har gjort meg sprekare. Folk seier eg er blitt ein heilt annan etter denne trimmen, seier Nelly Turøy. Bufellesskap på Kvednatunet På Kvednatunet tek vi turen innom til 94 år gamle Leif Sekkingstad som har sitt eige rom i eitt av dei fire bufellesskapa. I sin vaksne alder har han budd på Sekkingstad. - Eg har det bra her, og det fint at eg får ha mine eigne møblar. Sjølv har eg engasjert meg litt for dei andre ved å syngja for dei. Det er viktig å kommunisera med dei som har vanskar med å snakka, seier Leif. 19

20 Han skulle gjerne sett at Kvednatunet hadde hatt betre bemanning. - Vi skulle gjerne hatt fleire pleiarar, og for min del hadde det vore kjekt om eg hadde hatt litt meir faste pleiarar, seier Leif Sekkingstad. Miljøterapeut på Kvednatunet, Britt Kålås, opplyser at det vert lagt opp til ulike aktivitetar på Kvednatunet. Eitt av dei mest ekstreme eksempla var havrafting der ein del av brukarane på Kvednatunet raste rundt i ei havraftingbåt i over 100 kilometer i timen. - Vi prøver å hjelpa til at dei eldre kan få vera aktive på deira eige funksjonsnivå. Døme på dette er turar, basarar, baking, krabbefest, pårørandefest, konsertar, bærplukking og hagearbeid, seier Britt Kålås. Målet er at dei eldre skal kunne delta på ulike aktivitetar som kan hjelpa til å auka livskvaliteten deira, seier Kålås. Tekst og foto: Vigleik Brekke 5.2 Kvednatunet Omtale Kvednatunet vart bygd i eit næringsområde på Ågotnes i Bygget har aktivitetssenter med dagsenter, kafeteria, servicerom (frisør, fysio-/ergo), administrasjonsrom, og 40 leilegheiter med døgnbemanning. Borettslaget Vasshildaren ligg rett ved bygget, og dei to bygga er knytt til kvarandre gjennom ein utandørs korridor. Vasshildaren vart bygd i samarbeid med Fjell kommune og StorBergen Boligbyggelag og har 20 omsorgsbustader utan heildøgnsbemanning. Bygget vart ferdigstilt og tatt i bruk i Arkitektkontoret JOB AS fekk også her oppdraget med å utforma bygg og uteområde i samråd med kommunen. Det vart lagt særleg vekt på følgjande: Realisera eit godt bustilbod spesielt med tanke på demente brukarar Etablera eit aktivitetstilbod for eldre på Ågotnes Husværa skal gjera det mogeleg for kvar einskild å bestemma så langt råd er over eige privatliv og eige husvære Anlegget skal stimulera til sosialt fellesskap og gje den einskilde tryggleik i livssistuasjonen. 20

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Framtid: Fleire eldre Framtid: Vi får fleire pasientar Pasientar Samhandlingsreforma: Førebygging

Detaljer

Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012

Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012 Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012 Fjell kommune Straume lokalmedisinske senter - under planlegging Intermediær eining; 10 senger til restbehandling Observasjonseining; 4 senger

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Innovasjonskonferansen, Værnes 08.11.2012 Fjell kommune Drivkrefter for utvikling av helselandsbyen Handlekraft Delegasjon Kompetanse Lokal samhandling Helselandsbyen: Kommunale og

Detaljer

Frå visjon til realitet November 2012

Frå visjon til realitet November 2012 Frå visjon til realitet November 2012 I fleire år har i samarbeid med og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane og

Detaljer

Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume

Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume Fjell kommune Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV Frå helseområdet på Straume Rapport desember 2012 I eit samarbeid med Husbanken Region Vest har rådmannen i Fjell laga denne rapporten.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg Bø kommune Kommunedelplan for helse- og omsorg 2016-2028 Innleiing Helse- og omsorgstenesta har vore i ein kraftig utvikling i dei seinare åra, og nasjonalt er det utarbeida fleire Stortingsmeldingar som

Detaljer

Janne Mo Sjef i eige liv korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida?

Janne Mo Sjef i eige liv korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida? Janne Mo 18.10.16 Sjef i eige liv korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida? Framtid Eldre ønskjer å bu heime Mangel på helsepersonell Kompetansekrevjande samhandlingsreform Ny stor undersøking

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Prosess: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.

Prosess: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr. Prosess: Arbeidsoppdrag/mandat i B-14, B-15 og B-16. Administrative arbeidsgruppe etablert i 2014. Utvida formannskap som styringsgruppe. Ekstern vurdering og rapport frå RO. Endeleg rapport lagt fram

Detaljer

Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume

Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume Fjell kommune Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV Frå helseområdet på Straume Rapport desember 2012 I eit samarbeid med Husbanken Region Vest har rådmannen i Fjell laga denne rapporten.

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE BAKGRUNN FOR FORSKRIFTA Bakgrunnen for forskrifta er lovendringar i pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Forum for regionsenterkommunar Helsesjef i Fjell, Terje Handal

Forum for regionsenterkommunar Helsesjef i Fjell, Terje Handal Forum for regionsenterkommunar 11.05.2017 Helsesjef i Fjell, Terje Handal Fellestrekk for region vest Øy- og brusamfunn Innbyggjartal: ca. 37 500 Kystkultur Industri og fiskeri Felles helseprosjekt Ny

Detaljer

Sjef i eigen heim korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida

Sjef i eigen heim korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida Sjef i eigen heim korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida Utfordringar 70 % vekst i Fjell fram til 2040 - større vekst for eldre o 65-69 år = 100 % auke o 70-79 år = 250 % auke o 80-89 år

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Mestring og deltaking heile livet

Mestring og deltaking heile livet Mestring og deltaking heile livet Korleis fremma mestring og deltaking? Framtidsretta og gode omsorgstenester med bruk av teknologi. Prosjektskisse Mars 2015 Bakgrunn Helse- og omsorgstenestene i Vaksdal

Detaljer

Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus

Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus Bustadsosial Moglegheitskonferanse «Brukartilpassa bu- og tenestetilbod» Kvar er i vi dag og i framtida når vi saman tek alle moglegheiter i bruk? Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus Oppsummert frå gruppearbeid

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 19.06.2017 nr. 1013 Forskrift om tildeling

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/2046-26014/2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: 24.11.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 17/15 Komité for drift og forvaltning 01.12.2015 Høyringsuttale

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest Oppgradering av eksisterende boligmasse Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest Husbankens mål og arbeid Oppgradering av eksisterande bustadar Fleire bustadar og bygg skal

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT FOR FRAMTIDAS OMSORGSTENESTER ÅR 2010-2025. Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for helse-, oppvekst- og 045/09 21.10.

STYRINGSDOKUMENT FOR FRAMTIDAS OMSORGSTENESTER ÅR 2010-2025. Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for helse-, oppvekst- og 045/09 21.10. Nord-Fron kommune Sak STYRINGSDOKUMENT FOR FRAMTIDAS OMSORGSTENESTER ÅR 2010-2025 Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for helse-, oppvekst- og 045/09 21.10.2009 KED kultursaker Kommunestyret 052/09

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Tokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar

Tokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar Tokke kommune Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg 2017 2030 Framlegg 15. mai 2017 Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 15.06.2017 nr. 1008 Forskrift om rett

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 17. august 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 29. august 2017 22.06.2017 nr. 1259 Forskrift

Detaljer

Faktaopplysningar Helse og omsorg per

Faktaopplysningar Helse og omsorg per 1. Eldre i institusjon i Vinje kommune Vinje sjukeheim er definert som institusjon jf Helse og omsorgstenestelova.3-2,6 c Sjukeheimen har fylgjande funksjonar: 7 plassar: korttidsopphald - rehabilitering,

Detaljer

Forslag til forskrift

Forslag til forskrift 1 Forslag til forskrift LOKAL FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILT LAGT TIL RETTE FOR HEILDØGNS TENESTER - KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER Heimel: Fastsatt

Detaljer

PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE

PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE 2013-2025 Innleiing Bø kommune treng som vekst- og skulekommune ein plan for bustadpolitikk. Formålet med planen er å beskrive kva for behov og utfordringar kommunen

Detaljer

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Visjon: Målsetting frå bygging av ny sjukeheim (Backertunet) 2005-2006:

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato

Saksnr Utval Møtedato Arkivref: 2011/2088-16986/2012 Saksh.: Lars Helge Sørheim Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato INTERKOMMUNAL LEGEVAKT OG Ø.HJ. DØGNTILBOD Framlegg til vedtak: 1. Komite for helse, rehabilitering og omsorg

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG 2017-2027 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4. Mål 5. Tema og avgrensing

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Visjonsdokument for eit forsterka omsorgstun i Granvin

Visjonsdokument for eit forsterka omsorgstun i Granvin MÆLANDSHAGEN 2030 Visjonsdokument for eit forsterka omsorgstun i Granvin I samband med kommunereforma er det inngått intensjonsavtalar som inneber felles sjukeheim i Ulvik. Dette dokumentet forsøkjer å

Detaljer

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Tenestetilbod pleie og omsorg Arkivsak: 16/500

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Tenestetilbod pleie og omsorg Arkivsak: 16/500 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet 13.02016 Sak: 37/16 Tittel: Saksprotokoll - Tenestetilbod pleie og omsorg Arkivsak: 16/500 Behandling: Rådmannen si tilråding; 1. Luster kommune skal ha gode

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM, ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILD TILRETTELAGD FOR HEILDØGNS TENESTER, KRITERIUM OG

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM, ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILD TILRETTELAGD FOR HEILDØGNS TENESTER, KRITERIUM OG FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM, ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILD TILRETTELAGD FOR HEILDØGNS TENESTER, KRITERIUM OG VENTELISTER FOR TOKKE KOMMUNE FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD

Detaljer

Prosess: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.

Prosess: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr. Prosess: Arbeidsoppdrag/mandat i B-14, B-15 og B-16. Administrative arbeidsgruppe etablert i 2014. Formannskapet styringsgruppe. Ekstern vurdering og rapport frå RO. Endeleg rapport lagt fram medio september

Detaljer

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER.

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. Odda kommune har eit tildelingskontor som skal sikra lik tilgang på helse-og omsorgstenester for innbyggjarane, uavhengig av alder,tenestebehov og bustad. Søknader

Detaljer

Prosjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan

Prosjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan Lærdal kommune Prosjektplan for utarbeiding av Bustadpolitisk handlingsplan 2018-2027 Prosjektfase: Hovudprosjekt Ein bustadpolitisk plan er er eit politisk styringsverktøy som fastset mål, tiltak og prioriteringar

Detaljer

DATO: SAKSHANDSAMAR: Anne Kristine Breivik SAKA GJELD: Mellombels særavtale om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald for Vaksdal kommune

DATO: SAKSHANDSAMAR: Anne Kristine Breivik SAKA GJELD: Mellombels særavtale om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald for Vaksdal kommune STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 12.02.2016 SAKSHANDSAMAR: Anne Kristine Breivik SAKA GJELD: Mellombels særavtale om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald for Vaksdal kommune STYRESAK:

Detaljer

Til veljarane i Tysnes

Til veljarane i Tysnes Til veljarane i Tysnes Tysnes er ein god kommune å bu i. Samfunnet vårt er stabilt og det er trygt å veksa opp og bu i Tysnes. Tysnes Senterparti vil arbeida for at Tysnes også i framtida skal vera ein

Detaljer

Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune.

Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune. Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune. Heimel: Vedteken i Fitjar kommune ved kommunestyret [21. juni 2017] med heimel i lov 24. juni 2011

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Føreord Ørstafjorden forma som eit hjarte Ørsta kommune har sidan hausten 2014 hatt eit prosjekt med spelteknologi i dagtilbod/buavdeling. Spiren til dette

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Helse og omsorg Sosial ulikskap Bustader Helse og omsorg, kap.1.6 Sentrale føringar, rammetilskot: Satsing på helsestasjons og skulehelseteneste Kommunal medfinansiering av samhandlingsreforma

Detaljer

Rapport status måloppnåing Demensplan 2015 i Møre og Romsdal

Rapport status måloppnåing Demensplan 2015 i Møre og Romsdal Rapport status måloppnåing Demensplan 2015 i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Greta Irene Hanset 06.11.2015 Innhold Innleiing:... 2 Satsingsområde fram mot 2020... 2 Kommunen må ha ein plan...

Detaljer

Vegen fram til ØH-sengerplanar

Vegen fram til ØH-sengerplanar Vegen fram til ØH-sengerplanar i Kvam herad Åslaug Bøhn Botnen Pleie og omsorgssjef Erfaringsutveksling 10.02.2012 1 Sentrale styringsdokument siste åra som har vist retning Handlingsplan for eldre: trygghet-

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester kriterier og ventelister

Rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester kriterier og ventelister Rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester kriterier og ventelister Nettverksamling for leiarar i kommunanes helse- og omsorgstenester, Skei i Jølster

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. MØTEINNKALLING Utval: Komite for Helse og omsorg Møtestad: Herøy rådhus, formannskapssalen Dato: 16.05.2013 Tid: 12:00 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer skal vere

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Handlingsplan 2015 2016. Bustadsosialt velferdsprogram

Handlingsplan 2015 2016. Bustadsosialt velferdsprogram Handlingsplan Bustadsosialt velferdsprogram Handlingsplan 1. Plan og forankring Det bustadsosiale arbeidet er forankra i både samfunns- og arealdelen i kommuneplanen. Programplanen og årlege tiltaksplanar

Detaljer

SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR.

SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR. TIME KOMMUNE TENESTEOMRÅDE OPPVEKST Saksbehandlar Hanne Lene Grutle Haara Dato: Arkiv: Vår ref (saksnr.): Løpenr.: Dykkar ref.: 1 SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR. SØKJAR Namn på brukar:

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

INVESTERINGER med standardheving. Framlegg frå formannskapet

INVESTERINGER med standardheving. Framlegg frå formannskapet INVESTERINGER med standardheving Framlegg frå formannskapet Tiltaknr.: SKO-I-001 Ny skole Prioritetsnr. 1 Tiltak(beskriving K-sak 45/2014 145.000.000 33.700.000 178.700.000 Tiltaknr.: SKO-I-002 Gol skole

Detaljer

Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012

Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012 Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012 1 Utfordringane og målsettinga med arbeidet Det overordna

Detaljer

Husbankfinansiering av vedlikehald og oppgradering av kommunale bustadar. Sigbjørn Spurkeland, rådgjevar «Boliger for fremtiden» 6.

Husbankfinansiering av vedlikehald og oppgradering av kommunale bustadar. Sigbjørn Spurkeland, rådgjevar «Boliger for fremtiden» 6. Husbankfinansiering av vedlikehald og oppgradering av kommunale bustadar Sigbjørn Spurkeland, rådgjevar «Boliger for fremtiden» 6. februar Husbankfinansiering av oppgradering av kommunale bustadar Sigbjørn

Detaljer

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Innhold 1.0 KREFTKOORDINATOR I KOMMUNANE ÅLA... 3 1.1 Stilling som kreftkoordinator... 3 1.2 Organisering av stillinga... 3 1.3 Kreftkoordinator si rolle... 3 2.0 Oppstart

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 21.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Finansiering av forsking i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1741 STYRESAK: 049/15 STYREMØTE:

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune

Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune Innhold 1. PROSJEKTNAMN... 2 2. PROSJEKTMÅL... 2 2.1 Hovudmål for prosjektet... 2 2.2 Delmål for prosjekt... 2 3. NOSITUASJONEN... 2 4. PROSJEKTBESKRIVELSE...

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført Brukarutvalet Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført Midlar i frå Fylkesmannen Søkt Helsedirektoratet 14 kommunar Stor aktivitet på ABC opplæring i fylket Pasientryggleiksprogrammet,

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan helse og omsorg. Tematisk kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2019

Planprogram. Kommunedelplan helse og omsorg. Tematisk kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2019 Vik kommune Planprogram Kommunedelplan helse og omsorg Tematisk kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkivsaksnr.: 08/2829. Helse- og omsorgsplan for Luster kommune 2010-2021. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkivsaksnr.: 08/2829. Helse- og omsorgsplan for Luster kommune 2010-2021. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkivsaksnr.: 08/2829 Arkiv: 034 H3 Helse- og omsorgsplan for Luster kommune 2010-2021 Rådmannen si tilråding: 1. Helse- og omsorgsplan for Luster kommune for

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Folk skal få best mogleg hjelp nærast der dei bur Kommunane får overført stadig fleire oppgåver Tidleg innsats Førebygging

Folk skal få best mogleg hjelp nærast der dei bur Kommunane får overført stadig fleire oppgåver Tidleg innsats Førebygging Samhandlingsreforma Folk skal få best mogleg hjelp nærast der dei bur Kommunane får overført stadig fleire oppgåver Tidleg innsats Førebygging Dette har utfordra kommunane på korleis dei arbeider Morgondagens

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Rapport status måloppnåing Demensplan 2015 i Møre og Romsdal

Rapport status måloppnåing Demensplan 2015 i Møre og Romsdal 2014 Rapport status måloppnåing Demensplan 2015 i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Greta Irene Hanset Fylkesmannen i Møre og Romsdal 23.01.2014 1 In Innhold Samandrag:... 2 Satsingsområde...

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Samhandling Helse Bergen og kommunane i vest. Nevrokongressen i Bergen 11.06.2015

Samhandling Helse Bergen og kommunane i vest. Nevrokongressen i Bergen 11.06.2015 Samhandling Helse Bergen og kommunane i vest Nevrokongressen i Bergen 11.06.2015 SAMHANDLINGSREFORMEN EN RETNINGSREFORM større vekt på kommunehelsetjenesten tilgjengelighet til kommunale tjenester

Detaljer

«SAMHANDLINGSREFORMA» STATUS OG PLANAR. LUSTER; Lokale forhold og føresetnader for reforma; - Geografi og avstandar. - Struktur og økonomi.

«SAMHANDLINGSREFORMA» STATUS OG PLANAR. LUSTER; Lokale forhold og føresetnader for reforma; - Geografi og avstandar. - Struktur og økonomi. «SAMHANDLINGSREFORMA» STATUS OG PLANAR. LUSTER; Lokale forhold og føresetnader for reforma; - Geografi og avstandar. - Struktur og økonomi. - Status for helse- og omsorgstilbod ved innføring av reforma.

Detaljer

Trygg og framtidsretta

Trygg og framtidsretta Trygg og framtidsretta Innovasjonsstrategi Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2014 Innhald 1 Innleiing 4 2 Kvifor innovasjon 5 3 Innovasjonsmetoden vår 5 4 Radikal innovasjon - prosjekt for innovasjon

Detaljer

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat Saksnr Løpenr. Saksansvarleg Arkiv Dato 2014/977 5307/2014 LIADAL H00 11.04.2014 Melding om vedtak i levekårsutvalet 9.4.2014, sak 20/14 PASIENTSITUASJONEN VÅREN 2014

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 10.10.12 Særavtale mellom Vågsøy kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Voss kommune. Strategidokument

Voss kommune. Strategidokument Voss kommune Strategidokument Rammevilkår Balansen mellom høge krav og forventingar, og avgrensa tilgang på ressursar gir behov for tydelege prinsipp Brukarar Prinsipp for utforming av framtidig tenesteportefølje

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer