Illustrasjoner. (Skannet fra NBs digitaliserte eksemplar, hvor deler av høyre spalte er borte.) Illustrasjon nr. 2: Første nummer av TA, side 2

Transkript

1 Illustrasjoner Illustrasjon nr. 1: Første nummer av TA, forsiden TAs første vers til publikum, hvor utgiver og redaktør Martinus Nissen beklager seg over vanskelighetene han har møtt ved oppstarten av avisen. Legg merke til layouten, særlig avisens navn og bruk av riksvåpenet holdt oppe av to «villmenn», og sammenlign med KAs førstesider (ill. nr. 3). (Skannet fra NBs digitaliserte eksemplar, hvor deler av høyre spalte er borte.) Illustrasjon nr. 2: Første nummer av TA, side 2 Verset etterfølges av «Avis-Discours», et kapittel fra eller nummer av J. R. Paullis «spectator-roman» Christopbyggelige Tiids-Fordriv. (Teksten trykkes uten å oppgi kilde, og Nissen har nok hentet det fra KA, hvor det også publiseres anonymt.) I «Avis- Discours» legitimeres avisenes rolle i en eneveldig stat, og står i så måte i relasjon til verset foran. Det har derfor blitt tolket i pressehistorier som å være skrevet av Nissen selv.

2 Illustrasjon nr. 3: KAs tidlige layout Første nummer av KAs andre årgang. Første artikkel handler om problemene utgiverne har møtt på ved oppstarten av en adresseavis i København. Både tema og layout har klare likhetstrekk med TA i Illustrasjon nr. 4: Bruk av illustrasjoner i KA I 1762 er villmennene blitt mer elegante, der de sitter lett henslengt ved riksvåpenet. Artikkelen under er en «pressehistorisk» presentasjon av fenomenet «Norske Budstikkere». Artikkelen, som gir en presentasjon av ulike former for budstikker og deres bruk opp gjennom historien, følger på siden etter. Illustrasjonene er godt håndverksmessig utført, men forekommer ikke ofte i KA.

3 Illustrasjon nr. 5: Et tysk «Intelligenz-Blatt» Leipziger Intelligenz-Blatt, anno Avisen ble startet samme år som NIS, Mens NIS har et tyskklingende navn, minner den tyske forsiden mest om BAs (se ill. nr. 9). Illustrasjon nr. 6: Lessings fabler i NIS Første nummer med Lessings fabler i NIS, under Opsynsmandens redaksjon. Fablene er nummerert, men ikke etter Lessings rekkefølge. Forfatternavnet oppgis ikke. Forsiden er en uvanlig avisforside for nåtidens øyne, men ikke for datidens.

4 Illustrasjon nr. 7: Lessings fabler i TA I TA er Lessings fabler helt fristilt nummerering, i tillegg til forfatterskap. Her står for eksempel «Om Faaret» sammen med en fabel av P. F. Suhm (også anonym), som har fått tittelen «Tigeren og Skildpadden». Illustrasjon 8: Moser og Sa di Siste side av BA, 25. november Hele siden (og deler av den foregående) er fylt med to av Mosers fabler og utdrag fra Sa dis Gulistan (via A. Gallands oversettelse i Bons Mots des Orientaux). Mosers fabel «Wie die Schaafe von Wölfen reden sollen» står øverst til venstre, mens de øvrige tekstene på denne siden er Sa di-tekster. Layoutmessig gjøres det ingen forskjell på tekstene, ei heller er det gjort noe forsøk på indikere opphav. NBRs mikrofilm.)

5 Illustrasjon nr. 9: Eksempel på norsk pseudoorientalisme En «Oversættelse af et orientalsk Manuscript», innsendt i anledning embetsforfremmelser i Bergen og kongens bursdag. Fortellingen om den fattige Hasan og den gavmilde kalifen er både en fremstilling av en nyhet i fiksjons form og en leilighetstekst som hyller kongen og byens ledelse. NBRs mikrofilm.) Illustrasjon nr. 10: J. S. Sneedorff som «ghost writer» av lederartikkel i NIS Sneedorffs drømmeessay fra Den patriotiske Tilskuer, som i norske pressehistorier har blitt lest som et hjertesukk fra NIS utgiver, Schwach, om problemene med å utgi Norges første avis. Vi ser hvordan mangelen på overskrift, plasseringen på forsiden i årgangens første nummer og tradisjonen med en leserhenvendelse av denne typen ved årets begynnelser (se illustrasjoner fra KA og TA over) kan bidra til en slik lesning intendert eller ikke.

6 Illustrasjon nr. 11: Opsynsmandens farvel og Pamelas inntreden Redaktøren «Opsynsmanden» (her skrevet «Opsyns-Manden») «forlader gandske Skue- Pladsen» Inn på avisens scene kommer Pamela, her i Goldonis komedieversjon. Som introduksjonen antyder, kunne komedien nå større lesergrupper gjennom avisen, enn bare gjennom bokmediet. Komedien er avisenes eneste dramatiske tekst. Både Opsynsmandens og Pamelas endelikt på avisens scene er uttrykk for en forhandling om litterær smak i en ny offentlighet og om hva slags tekster avisene skulle inneholde. Illustrasjon nr. 12: Norges første «romanføljetong»: Fénelons Télémaque Første del av føljetongen sto på trykk i BA 14. november Her begynner den på tredje side (nederst til høyre), men føljetongen kunne plasseres hvor som helst i avisen. Merk referansen til originalens kapittel og side, som innleder utdraget på denne siden. Av øvrige tekster på denne siden ser vi faste rubrikker som «Indkomne Skippere», «Dødsfall», «Viede», «Paadømte Sager» og annonser. Vi ser også former for lokale nyheter og kunngjøringer. I venstre spalte opplyses det om resultater fra auksjoner og i høyre spalte er det en notis om at biskop Arentz har ordinert Hr. Krüger til kapellan i «Qvindherred». Tydelige overskrifter for de ulike tekstgruppene mangler, men de er atskilt med en strek. NBRs mikrofilm.)

7 Illustrasjon nr. 13: Kapittel fra Gil Blas som selvstendig fortelling Første del av kapittelet, eller fortellingen, i NIS «Et Giftermaal af Hævn» mangler, på vanlig vis, alle paratekster som kunne angitt forfatter, verk eller oversetter. Teksten fremstår som en selvstendig enhet, både i presentasjonen og ved sitt lett beskårne innhold. At personnavn er uthevet typografisk er vanligvis en indikasjon på at teksten er oversatt, som regel fra fransk eller engelsk, men av og til også fra tyske forelegg. Illustrasjon nr. 14: Den korte «Ævigheden» Første gang Døderleins «Avhandling» eller poesi på prosa trykkes, er tittelen «Ævigheden». Den varslete fortsettelsen ble stanset av sensor, og diktet senere utgitt i København i en diktsamling. I første årgang av NIS hadde alle sidene to spalter, så også her. Diktet er inndelt i avsnitt. Det har i avisutgaven mange flere uthevete setninger og utrop enn i bokutgaven. Uthevingene understreker, sammen med de avbrutte setningene, de sterke følelsene som bryter frem.

8 Illustrasjon nr. 15: Den lange «Ævigheden» Tittelbladet på Døderleins diktsamling kategoriserer innholdet som å tilhøre den «Frie Poesie» (venstre). Diktene utgis fortsatt anonymt, men forfatternavnet er kjent av én av kritikerne og annonseres også i NIS. Diktets tittelblad angir nå dikterjegets følelser som hovedmotiv, selv om «Ævigheden» er trykt med de største typene (høyre). S idene over (side 23 25) viser starten på «Ævigheden» i bokutgaven. (Diktet går frem til og med s. 32.) I denne utgaven er det lagt inn god avstand mellom avsnittene, slik at de i større grad ligner strofer. Det er vanskelig å bedømme om det skyldes bedre plass i boken i forhold til avisen, eller om det skal signalisere en sterkere «poetisering» av teksten. Luftige sider kan uansett bidra til å løfte inntrykket av teksten som en klassisk tekst med høy litterær verdi (se Rem 2002, s. 141f ). Mer hvitt per side og færre uthevete setninger gjør inntrykket av teksten mer avdempet og standsmessig.