En verdensøkonomi i endring

Transkript

1 En verdensøkonomi i endring Det siste tiåret har endringene i verdensøkonomien skutt fart. De fremvoksende økonomiene har fått en større plass. Det har skapt utfordringer og muligheter, ikke bare i disse landene, men også i de tradisjonelle industrilandene.

2 Disclaimer De meninger og ytringer som fremkommer under foredraget representerer ikke nødvendigvis Sparebanken Hedmark sitt syn. Innholdet i presentasjonen representerer på ingen måte en form for anbefaling

3 Investeringssenteret

4 Investeringssenteret Tor Morten Nygård leder - banksjef Meglerbord Jarle Klemmetsrud leder Valuta/renter Stein Erik Blæstad Øystein Bakken Vold Investeringsrådgivning Magnus Hofshagen Per Skattum Trond Skadsdammen Stein Ola Skaarer Aksjer* Jan Ulrik Baksjøberget Tore Kvigne

5 Investeringsrådgivning Vi tilbyr porteføljerådgivning tilpasset kundens Risikotoleranse, avkastningskrav, tidshorisont og personlige preferanser Egnethets og hensiktsmessighetstest i samsvar med verdipapirhandelsloven (MIFID) Adgang til dedikerte rådgivere personlig og forutsigbar oppfølging Vi velger fra gode leverandører når vi anbefaler porteføljer:

6 Meglerbordet - Aksjer Aksjebordet er en forlenget "arm" av meglerbordet til Sparebank 1 Markets Bygger på SB1 Markets sine anbefalinger med oppdaterte råd til enhver tid. Bred analysedekning på en stor del av selskapene notert på Oslo Børs. Vi har kun en interesse: Avkastning til våre kunder Hvem er den typiske kunden: De som typisk ønsker å bruke megler er de som er interessert i aksjer, har "risikokapital til overs" men som ikke har tid til å "handle på nettet Adgang til dedikerte meglere og personlig oppfølging Seminarer Selskapspresentasjoner med mer Meglere Autoriseres av NFMF

7 Valuta/renter Risk Management og Rådgivning Sikringsstrategier for bedriftskunder som har kommersielle behov/risiki Kjøp/salg av valuta i forbindelse med kommersielle behov (import/eksport) Sikring av valutakurser frem i tid - terminer Valutafinansiering Når kan det være fornuftig? Strenge vilkår for å få innvilget Valutaspekulasjon - aktiv posisjonering i valutapar mot sikkerhet i bankinnskudd. Rentesikring Husk lines (limiter)

8 En verdensøkonomi i endring For det første har verdensøkonomien i lengre tid vært preget av store ubalanser i handelen mellom land. Store overskudd i mange fremvoksende økonomier har sitt motstykke i store underskudd i de tradisjonelle industrilandene. Det skaper spenninger. For det andre har kapitalmarkedene ikke klart å håndtere den høye sparingen i de fremvoksende økonomiene. Realrentene har lenge vært lave, og nye ubalanser har oppstått. Flere stater sliter nå med høy gjeld. For det tredje har veksten i fremvoksende økonomier gitt økt etterspørsel etter energi- og råvarer. Mens prisen på penger har falt, er prisen på energi og råvarer blitt presset opp. Det har forsterket ubalansene for mange land, men vært gunstig for Norge. Øystein Olsen på Vårkonferansen ved Norges Handelshøyskole (NHH) 31. mai 2011.

9 Kveldens historie begynner med de fremvoksende økonomiene Hva skjer med de fremvoksende økonomiene? De fremvoksende økonomiene startet opphentingen for år siden. Tar del i den globale økonomien ved: Økt handel Økt bruk av det internasjonale kapitalmarkedet Direkteinvesteringer inn Porteføljeinvesteringer ut Pragmatisk tilnærming Hva fungerer? Konkurranse i markedet der eierne av kapitalen får det som er igjen, har vist seg å føre til god utnyttelse av ressursene og til økonomisk vekst Politisk rammeverk kreves Markedet må ha sin plass. Men markedet må også holdes på plass. Hvilket krever et legitimt styre, og lover og regler det gjenstår en del på dette punktet.

10 Problemer Korrupsjon og Nepotisme Fravær av Rule of Law Urettferdig fordeling Korrupsjon skaper manglende oversikt og usikkerhet. Fravær av Rule of Law gjør det tungt med kontrakter og avtaler. Begge deler fører til at forutsigbarheten reduseres. Det liker økonomiske aktører dårlig. Under det hele ligger fordelingsproblemene. Samfunnsendringer skaper alltid vinnere og tapere. I mange fremvoksende økonomier har vinnerne de siste par tiår også skapt økonomisk vekst. Men dagens vinnere kan bli morgendagens tapere, om problemene med urettferdig fordeling tas tak i. I Kina er utfordringen et demokrati I USA er utfordringen høyere skatter

11 Nærmere om BRIC - landene

17 Hvordan påvirker dette oss?

18

19 Oljeprisen Siden 1999

20

21 men BRIC kommer også på hjemmebesøk I takt med Kinas økonomiske vekst øker også kinesiske direkte investeringer i utlandet, inkludert i Europa. Dette er en trend som man må anta vil styrke seg de neste årene. Fra før er Elkem tatt over av Kina (China National Bluestar). Nå vurderer ICBC å etabler seg hos oss. ICBC er en statlig bank og det er tett kobling mellom ledelsen i banken og den politiske ledelsen i Kina. Hvorfor kommer de til Norge? Not for love! Men for å lette kinesiske bedrifters: Tilgang på teknologi Tilgang på råvarer Overtakelse av merkevarer

22 Mer om økonomisk vekst og handel

23

24

25 Kina versus USA

26 Sparing og gjeld

27

28

29

30 Hvordan har likviditeten påvirket rentene?

31 10 års statsrente - Norge, Euro og USA

32 Hva har pengene blitt brukt på?

33 Et konkret eksempel Mellom 1996 og 2003 økte driftsbalanseunderskuddet til USA med 400 milliarder dollar. Det betyr at alle land i resten av verden sett under ett har bedret sine driftsbalanser med samme beløp. Men hvor finner vi motpostene? Andre rike land (sett under ett) står bare for 22 milliarder dollar. Det er de fremvoksende markedsøkonomiene som i hovedsak har finansiert det Amerikanske overforbruket. De fremvoksende økonomiene har gått fra et samlet underskudd på driftsbalansen på nærmere 90 milliarder i 1996 til et overskudd på over 200 milliarder dollar i Land i Asia står for nærmere to tredjeparter av denne snuoperasjonen. Arne Jon Isachsen, april 2006, Like før det smeller? Om globale ubalanser, Working Paper Series 4/06

34 Hvorfor vil fremvoksende økonomier finansiere vestens overforbruk? Hva kommer det av at disse relativt fattige landene har vært så ivrige på å bruke deler av sin sparing til kjøp av utenlandske, i hovedsak amerikanske, verdipapirer? En viktig grunn til at fremvoksende markedsøkonomier er så hissige på å samle opp reserver av utenlandsk valuta, sier Bernanke, er serier av finanskriser fra tidligere (Mexico i 1994, mange land i Asia i , Russland i 1998, Brasil i 1999 og Argentina i 2002). Slike finans- og valutakriser har ofte store realøkonomiske kostnader. I opplevde de asiatiske tigrene (Singapore, Taiwan, Hong Kong og Korea) negativ vekst. I Argentina Ble sammenbruddet av fastkurssystemet i 2002 etterfulgt av flere år med nød og dyrtid. Med mer romslige valutareserver står man bedre rustet til å møte nye kriser. Reservene løser ikke de underliggende realøkonomiske problemene. Men med betydelige beholdninger av utenlandskvaluta blir det mulig å la en vanskelig tilpasningsperiode strekke seg lenger ut i tid. De bratteste oppoverbakkene blir slakere. Arne Jon Isachsen, april 2006, Like før det smeller? Om globale ubalanser, Working Paper Series 4/06

35 Den amerikanske gjeldssituasjonen

36 Den europeiske gjeldssituasjonen.men først litt om valutaunionen

37 Den europeiske valutaunionen Historisk har valutaunioner vært benyttet som et virkemiddel på veien mot en felles stat. Norge har deltatt i flere runder med valutaunioner, senest den skandinaviske myntunion fra 1875 til Et fellestrekk er at slike unioner enten leder til en full politisk og økonomisk integrasjon eller at de splittes opp slik som det skjedde i Norge i USA har hatt en felles valutaunion for sine delstater siden 1865, som har ledet til en fullt integrert politisk union med føderal politikk og en sentralbank som kan trykke penger. Europa har valgt en modell hvor sentralbanken ikke har mandat til å trykke penger og det er heller ingen integrert føderal politikk. Kilde: Elisabeth Hovik, sjeføkonom SP1 alliansen

38 Den europeiske valutaunionen Valutaunionen fjerner valutarisiko, men landene som går sammen gir fra seg et virkemiddel i den økonomiske politikken. Normalt er det slik at land med flytende valutakurs som fører en uansvarlig økonomisk politikk over tid vil bli straffet av markedet og til slutt få en kraftig svekket valutakurs. I en valutaunion kan ikke enkeltlandene trykke penger. Dermed opplever de det samme problemet som du og jeg, at tar vi opp et lån så er det ingen vei utenom å betale lånet tilbake annet enn å slå seg selv konkurs. Uansvarlig politikk skulle derfor føre til at investorer krever en høyere rente for å låne ut til de landene. Kredittmarkedet skulle altså straffe uansvarlige politikere Ved å kreve høy lånerente. Kilde: Elisabeth Hovik, sjeføkonom SP1 alliansen

39 Den europeiske valutaunionen De ulike eurolandene hadde ulik lånerente før euroen ble innført, og Det er situasjonen i dag. I perioden etter at euroen ble innført falt lånerentene for alle landene i euroområdet ned til om lag det samme nivået som Tyskland. Denne manglende kredittvurdering og feilprisingen av de svakeste landene i euroområdet er litt av bakgrunnen for den krisen vi står overfor i dag.

40 Den europeiske gjeldssituasjonen Summen av statsgjelden til Hellas, Irland, Portugal, Spania og Italia utgjør omkring milliarder euro. Noen mener vi ikke lenger er i en situasjon hvor et nødlån til hardt trengende europeiske nasjoner kan løse problemet. Kort sagt: Dette er ikke en likviditetskrise, men en troverdighets- og tillitskrise, der kredittverdigheten står på spill. Politikere er ikke lenger en del av løsningen, men en del av problemet. Mulig konsekvens: Mangelen på tillit kan føre til en syklon av mistillit og fallende obligasjonspriser.

41 Kredittdifferansen mellom italienske og tyske papirer

42 Renten for å låne til den greske stat hat steget kraftig

43 Hvorfor kan dette skje? Når det er en positiv sannsynlighet for at en nasjon kan misligholde gjelden, så må denne nasjonen betale en risikopremie for å låne nye penger og rullere eksisterende gjeld. Desto høyere rente, desto tyngre blir gjeldsbyrden å bære. Syklonen tiltar i styrke når dette underminerer en nasjons solvens evne til å håndtere økonomiske forpliktelser. Dette reiser nye bekymringer og øker risikopremien videre.

44 Gjeldssituasjonen skaper usikkerhet Kilde: voxeu.org

45 Rentebilde i Norge

46 Rentebilde i Norge

47 Hva kan gjøres i eurosonen? Skattemessig tilstramning er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å ta kraften ut av slike sykloner. For det å bedre betalingsevnen via skattemessige innstramninger midt under en krise kan fort gjøre ting verre. Lavere forbruk og høyere skatter reduserer aktivitetsnivået og kan lede til en resesjon. Noe som redusere skatteinntektene. Dette er også en spiral.

48 Men. Frykten får også næring fra en giftig kombinasjon av europeiske banker som befinner seg i en dårlig tilstand samtidig som de er tungt eksponert i europeiske obligasjoner. Eurosonens problemer startet trolig i 2007 med problemer i banksektoren. Bankene måtte reddes med skattebetalernes penger, og situasjonen utviklet seg til et offentlig gjeldsproblem. Nå er det igjen i ferd med å bli et bankproblem i og med at bankene er kreditorer til nasjonene som redet dem.

49 Hvem skylder hvem?

50 Hvilken rolle spiller EFSF? European Financial Stability Facility (EFSF) ble dannet av medlemmene i euroområdet. EFSF er en økonomisk redningspakke og kan utstede garanterte obligasjoner for inntil 440 milliarder euro. Sånn sett er ikke EFSF i nærheten av å kunne håndtere beløpene involvert i den europeiske gjeldskrisen. Blir det allikevel forsøkt, så vil vi muligens få en tysk gjeldskrise.

51 Mulig løsning? Det må legges en nedre terskel for verdifastsettelsen av offentlig gjeld. Offentlig gjeld må deles i to bolker: Garanterte obligasjoner Obligasjoner som kan misligholdes To muligheter for å oppnå dette: ECB garanterer gjelden Utstedelse av euroobligasjoner når papirer skal fornyes. Det siste alternativet legger press på tyske skattebetaler, men det spørs om de har noe valg dersom de ønsker å unngå å bli dratt med i syklonen som kan eskalere videre.

52 Hva kan oppnås med disse alternativene? Dette vil roe markedene tilstrekkelig til at euroområdet kan organisere en restrukturering av gjelden der det er nødvendig. Hva det endelige resultatet blir for eurosamarbeidet og euroen, er for tidlig å si!

53 Hva med USA? Samvariasjonen i BNP-vekst de fremvoksende økonomiene imellom har økt kraftig. Kina viktigere for mange av dem enn USA. Når USA blir forkjølet, får andre land lungebetennelse, gjelder ikke lenger. Decoupling fra USA? USA er et land i verden. Har kommet ned på jorda. USAs unipolare moment varte bare i 16 år ( ). På tampen gjorde USA bort seg, som svenskene sier. Har tapt politisk prestisje (Afghanistan og Irak) Har tapt økonomisk prestisje (Finanskrisen) Har tapt økonomisk handlekraft (Statsgjeld) Wen Jiabao i Davos 2009: Tiden kommet for læremesteren til å lytte til eleven?

54

55

56

57

58

59

60

61

62 Aksjemarkedet

63

64

65 Oslo børs veien videre i et historisk perspektiv

66

67 Styringsrentens påvirkning